LOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Oppdatert: 01.01.08

Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen... 4 1.1 Eidsiva Energi og områdekonsesjon etter energiloven... 4 1.2 Lokal energiutredning og formålet med denne... 4 1.3 Forankring i Eidsiva... 4 1.4 Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning... 5 2 Aktører og roller... 5 2.1 Eidsiva Energi... 5 2.1.1 Eierskap... 5 2.1.2 Lokalisering... 6 2.1.3 Eidsiva Nett AS... 7 2.1.4 Eidsiva Bioenergi AS... 7 2.2 Lillehammer kommune... 8 3 Beskrivelse av dagens energisystem... 8 3.1 De mest vanlige energiløsningene... 9 3.2 Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk, generell beskrivelse... 10 3.2.1 Endring av holdninger... 10 3.2.2 Bruk av tekniske styringer/løsninger... 10 3.2.3 Bruk av alternativ energi... 10 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kommunen, med tilhørende statistikker... 11 3.3.1 Energibruk... 11 3.3.2 Energioverføring... 13 3.3.2.1 Elektrisitet... 13 3.3.2.2 Andre energikilder... 13 3.3.3 Energiproduksjon... 13 3.3.3.1 Elektrisitet... 13 3.3.3.2 Andre energikilder... 14 3.4 Befolkningsutvikling i kommunen... 14 3.5 Prognosert energiutvikling... 14 3.5.1 Energibruk... 14 3.5.1.1 Elektrisitet... 14 3.5.1.2 Andre energikilder... 15 3.5.2 Energioverføring... 15 3.5.2.1 Elektrisitet... 15 3.5.2.2 Andre energikilder... 15 3.5.3 Energiproduksjon... 16 3.5.3.1 Elektrisitet... 16 3.5.3.2 Andre energikilder... 16 4 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak... 16 4.1 Internasjonale og nasjonale energirammer... 16 4.1.1 De internasjonale energirammene... 16 4.1.2 De nasjonale energirammene... 16 4.2 Potensial for småkraftverk... 17 4.3 Oversikt over regulerte områder... 18 4.3.1 Den sentrale byggesonen... 19 4.3.2 Skogen... 19 4.3.3 Nordre Ål... 19 4.3.4 Fåberg... 19 4.3.5 Nordseter-området... 19 4.4 Arbeid gjort i kommunen... 20 4.5 Fremtidige utfordringer og tiltak... 20 5 Referanseliste... 22 6 Vedlegg... 23 6.1 Ulike energikilder... 23 6.1.1 Elektrisk energi - vann... 23 6.1.2 Bioenergi... 24 6.1.3 Varmepumpe... 25 6.1.4 Petroleumsprodukter... 26 6.1.5 Spillvarme... 26 2

6.1.6 Solenergi... 26 6.1.7 Naturgass... 27 6.1.8 Vindkraft... 27 6.2 Forklaring av statistikken... 28 6.3 Statistikk... 29 3

1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen 1.1 Eidsiva Energi og områdekonsesjon etter energiloven Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m., trådte i kraft 1. januar 1991, og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Loven gir rammene for organisering av kraftforsyningen i Norge. I følge energilovens 5 B 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskaper som har områdekonsesjon utpekt av departementet. Tradisjonelt sett er dette nettselskap. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Eidsiva Nett AS (EN) har områdekonsesjon for 14 kommuner i Hedmark fylke og 5 kommuner i Oppland fylke, deriblant Lillehammer kommune. Departementene har myndighet gjennom energilovens 7-6 å gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av loven og dens virkeområde. Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget forskrift om energiutredninger, og denne nye forskriften trådte i kraft 1.1.2003. 1.2 Lokal energiutredning og formålet med denne Forskriften omhandler to deler. En regional og en lokal del. Den regionale delen kalles kraftsystemutredning og den lokale kalles lokal energiutredning. Kraftsystemutredningen er en langsiktig, samfunnsøkonomisk plan som skal bidra til en rasjonell utvikling av regional- og sentralnettet. Regional- og sentralnettet omfatter overføringsanlegg over 22 kv (66-420 kv). Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomisk resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer dersom det viser seg at dette gir langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert, slik at det blir tatt riktige beslutningene til riktig tid. 1.3 Forankring i Eidsiva Det er opprettet en egen prosjektgruppe som skal ha ansvaret for gjennomføringen av lokal energiutredning i Eidsiva. Denne er ledet av planingeniør Kjell Storlykken. Med seg i gruppen har han planingeniør Tone Nysæter og Eiliv Sandberg som leder prosjektet Grønn Varme fra Hedmarkskogen hos Fylkesmannen i Hedmark. Prosjektgruppen rapporterer til Seksjonssjef Plan, Tom Knutsen, som ivaretar eierforholdet til prosessen. 4

1.4 Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning Eidsiva skal utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre lokal energiutredning for Lillehammer kommune. Første utgave ble utarbeidet og presentert i 2004. Frist for utførelse for årets utredning er 31.12.2007. Utredningen skal årlig sendes til Eidsiva Nett AS, som er ansvarlig for kraftsystemutredningen i fylkene Oppland og Hedmark. Eidsiva skal invitere til et offentlig møte i forbindelse med offentliggjøring av den årlige, oppdaterte energiutredningen. Hensikten med møtet er å få i gang dialog om videre utbygging av energiløsninger i Lillehammer kommune. Et referat fra møtet skal offentliggjøres. Som områdekonsesjonær i Lillehammer kommune, har Eidsiva ansvaret for at lokal energiutredning blir utført for kommunen. Vi har valgt å gjennomføre lokal energiutredning med egne ressurser. Pga. at Lillehammer kommune er det aktuelle planområdet for planing, er det Thomas Sire som utarbeider lokal energiutredning for kommunen i 2007. I januar 2004 ble det holdt informasjonsmøter med de 16 kommunene som da var med i Eidsivas forsyningsområde. På møtet ble det informert om lokal energiutredning, hva som er formålet med utredningen og hvordan vi i Eidsiva har valgt å løse oppgaven. Det ble i løpet av 2004 avholdt arbeidsmøter mellom Eidsiva og Lillehammer kommune som la grunnlag for den første lokale energiutredningen for kommunen. Kontakten ble videreført i 2005, 2006 og 2007, og oppdatert versjon av utredningen foreligger nå for 2007. Den lokale energiutredningen for Lillehammer kommune er lagt ut på hjemmesidene til Lillehammer kommune (www.lillehammer.kommune.no) og Eidsiva energi (www.eidsivaenergi.no). Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet opp i 2004, ble videreført i 2005, 2006 og fortsetter i 2007 og videre fremover. Dersom andre interesserte og aktuelle aktører har innspill til utredningen, kan følgende kontaktes: Tabell 1 Kontaktpersoner Thomas Sire Eidsiva Nett AS Tlf. 959 81 662 e-mail: thomas.sire@eidsivaenergi.no Arne Bøe Lillehammer Kommune Tlf. 994 49 485 e-mail: arne.boe@lillehammer.kommune.no 2 Aktører og roller 2.1 Eidsiva Energi Eidsiva er ansvarlig for gjennomføring av den lokale energiutredning i Lillehammer kommune. Eidsiva er den største aktøren innen produksjon, overføring og salg av kraft i Hedmark og Oppland. Konsernet er innlandets største industriselskap med en årlig omsetning på ca. 3,5 milliarder kroner. Videre har konsernet 150.000 kunder, 1000 ansatte, en vannkraftproduksjon på 3,2 TWh og 20.000 kilometer med linjer og kabler. Konsernsjef er Ola Mørkved Rinnan. 2.1.1 Eierskap De største eierne er Hedmark Fylkeskraft AS (22,07 %), Hamar Energi Holding AS (22,07 %), Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS (16,76), Ringsaker kommune (14,82 %) og Oppland fylkeskommune (9,39 %). 5

Opplandkommunene Gjøvik og Østre Toten eier henholdsvis 3,31 % og 1,80 %. De øvrige aksjene (7,84 %) eies av 11 kommuner i Hedmark fylke og 8 kommuner i Oppland fylke. Nøkkeltallene for Eidsiva og den prosentvise eierskapsfordeling er også vist i figuren nedenfor. Eidsiva Energi Pålitelig i hverdagen pådriver for morgendagen Hedmark Fylkeskraft AS 9,4 % 5,1 % 9,8 % 22,1 % Hamar Energi Holding AS Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS Ringsaker kommune 14,8 % 16,8 % 22,1 % Oppland fylkeskommune Gjøvik og Østre Toten kommuner Øvrige kommuner Årlig omsetning: ca 3,5 tre milliarder kroner Utbytte for 2006 ble 271 millioner kroner 3,2 TWh produksjon 20 heleide og 24 deleide kraftverk 20 000 km nett Totalt 150 000 kunder 81 prosent markedsandel i eget nettområde (personmarkedet) 1 000 ansatte Figur 1 Nøkkeltall og fordeling av eierskapet i Eidsiva Energi. 2.1.2 Lokalisering Eidsiva er bygd opp som en desentralisert virksomhet i sitt markedsområde i Hedmark og Oppland. Konsernets hovedkontor er i Hamar. Videre er Eidsiva oppdelt i divisjonene Eidsiva Vannkraft AS, Eidsiva Anlegg AS, Eidsiva Nett AS, Eidsiva Marked AS, Eidsiva Vekst AS og Eidsiva Bioenergi AS. Konsernets hovedkontor er Hamar. Ledelse og fellesfunksjoner for produksjonsvirksomheten og vekst er henholdsvis Lillehammer og Gjøvik. Konsernets kundesenter er lokalisert i Kongsvinger. Forrentningsområdene er vannkraftproduksjon, nettforvaltning, entreprenørvirksomhet, kraftsalg, elektroinstallasjon og VVS. 6

2.1.3 Eidsiva Nett AS Eidsiva Nett består av fire seksjoner: Forvaltning, Plan, Anskaffelser og Drift. Divisjonen ivaretar nettvirksomheten (monopolvirksomheten) i konsernet Eidsiva. Virksomheten omfatter forvaltning, driftskontroll, nettdokumentasjon, planlegging og bestilling, nettmarked og teknisk kundeservice. Morten Aalborg er direktør for Eidsiva Nett AS. Eidsiva har ca. 20.000 kilometer med linjer og kabler i Hedmark og Oppland. 5000 kilometer med linjer går gjennom skogsområder. Eidsiva eier regional- og distribusjonsnett i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Løten, Engerdal, Trysil, Stor-Elvdal, Åmot, Våler, Åsnes, Grue, Nord-Odal, Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog. I tillegg eier og driver Eidsiva regionalnett utenfor nevnte kommuner. Siden nettleverandørene har monopol, er virksomheten regulert av myndighetene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avgjør inntektsrammen til selskapet og derav samlet inntekt for nettleien. NVE stiller også krav om effektivisering av driften. Eidsiva Nett AS har ca. 65 ansatte. 2.1.4 Eidsiva Bioenergi AS I oktober 2007 ble Eidsiva Bioenergi AS (EB) etablert som eget virksomhetsområde i Eidsiva Energi. Selskapet har i dag 10 ansatte, og vil øke til 13 i løpet av vinteren 2008. 40 % av all skog som avvirkes i Norge kommer fra Oppland/Hedmark, og ved etablering av EB, eierskap i Moelven Industrier ASA og samarbeid med skogeierandelslagene, satser Eidsiva på å gjennomføre Norges største bioenergiprosjekt så langt. BioTerra er et prosjekt med målsetting å produsere 1 TWh bioenergi innen 2012, fordelt på 600 GWh biovarme og 400 GWh biokraft. En økning på 1 TWh bioenergi vil medføre en økning fra 19 % til 30 % av hele det stasjonære forbruket i Innlandet. Ved etablering av EB er alle bioenergi relaterte aktiviteter i Eidsiva, bl.a. Eidsiva Fjernvarme, nå samlet i et eget virksomhetsområde. EB har i dag 3 anlegg i drift, i Hamar, Trysil og Kongsvinger. Et anlegg på Lena er under bygging, og i tillegg er det på gang nye anlegg på Lillehammer, Gjøvik, Raufoss Næringspark, Brumunddal og på Trehørningen i Hamar. I Trysil planlegges utvidelse av fjellinja mot Trysilfjellet. I Kongsvinger forventes en videre utvikling av dagens anlegg. Av anlegg i Oppland/Hedmark som ikke hører til EB, kan vi nevne Våler (intern bruk), Brumunddal (intern bruk), Løten (intern bruk), Stor-Elvdal (intern bruk), Grue, Nord- Odal, Sør-Odal og Eidskog. Av planer for nye anlegg som ikke er i regi av EB, kan vi nevne Løten sentrum, Rena leir og i Koppang. Øvrige aktører: Figur 2 Arbeid i linjenettet Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunen eller andre aktører. Det har derfor vært Eidsivas ansvar å dra inn disse i en tidlig fase av utarbeidelsen. 7

2.2 Lillehammer kommune Lillehammer kommune ligger i Oppland fylke, og er en sammenslutning av den tidligere bykommunen Lillehammer og landkommunen Fåberg. Kommunen har en utstrekning på 477 km2. Per 1/1-2007 bor det 25 537 innbyggere i kommunen. Dette gir en befolkning pr km2 på 53,5, og dette er nesten 4 ganger høyere enn landsgjennomsnittet og over 7 ganger fylkesgjennomsnittet. 83 % bor i tettbygde strøk. Dette er noe over landsgjennomsnittet. Prognosene for befolkningsutviklingen er stigende. Figur 3 Bosetningsmønster i Lillehammer kommune Lillehammer er et regionalt senter i Oppland fylke. Her er de fleste offentlige og administrative tjenester for Oppland lokalisert. Nasjonalt og internasjonalt er Lillehammer kjent for å ha arrangert vinter-ol i 1994. Ellers er Lillehammer kjent som vinterbyen, med mye turterreng og nærhet til mange vintersportsaktiviteter. Nordseter er et område med mange hytter og overnattingssteder. Her bygges det stadig nye hytter, og tendensen er økende. Kommunens representant i arbeidet har vært Arne Bøe. 3 Beskrivelse av dagens energisystem Samfunnet er i dag, og vil også i fremtiden være fullstendig avhengig av energi for å fungere. Energi er en knapphetsfaktor, og bør forvaltes på en samfunnsmessig riktig måte. Det er derfor viktig å utnytte de muligheter som finnes for å drive optimal energiutnyttelse. 8

I dette kapittelet nevnes de mest vanlige og aktuelle energiløsningene som eksisterer i dag. Beskrivelse av disse løsningene er lagt ved i vedlegg 6.1. Å ha oversikt over alternative energiløsninger er en forutsetning når en skal klargjøre hvilke muligheter som bør vurderes når det utarbeides en rasjonell plan for utnyttelse av energi. Disse mulighetene er selve basisen for arbeidet med lokal energiutredning. Videre beskrives ulike muligheter for å effektivisere og redusere energibruken. Til sist beskrives dagens energisystem i kommunen med hensyn på forbruk, overføring og produksjon. 3.1 De mest vanlige energiløsningene Energi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det bygget ut en infrastruktur som kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger som fjernvarme er det i store deler av landet ikke bygget ut et slikt nett. De mest vanlige energiløsninger listes opp nedenfor. Som nevnt er disse detaljert beskrevet i vedlegg 6.1. I tillegg til selve beskrivelsen, nevnes fordeler og ulemper ved de ulike løsninger. Elektrisk energi - vann Det aller meste av elektrisk energi i Norge er energi fra vann omdannet gjennom vannkraftverk. Bioenergi Bioenergi produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Varmepumper En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. Petroleumsprodukter Energi produsert ved forbrenning av fyringsolje eller parafin. Spillvarme Energi som blir sluppet ut ved produksjon i industribedrifter, som spillvarme til luft eller vann. Blir ikke utnyttet til andre formål. Kan brukes til bl.a. oppvarming av bygninger. Solenergi Fornybar energikilde. Utfordring å bygge kostnadseffektiv omforming av solenergi til elektrisitet i stor skala. Naturgass Ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen. Gassen kan fordeles til forbruker, eller være kilde til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet. Vindkraft Energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. 9

3.2 Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk, generell beskrivelse Når energien er overført til en forbruker er det viktig for samfunnet at den forbrukes på en effektiv måte, samtidig som den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot forbruker for å: Redusere energiforbruket. Benytte alternativ energi til oppvarming. Ta vare på miljøet. 3.2.1 Endring av holdninger Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet, og dette kan til tider også gjelde i dag. I forhold til andre land har denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som en knapphetsfaktor. Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt representere en solid reduksjon av energiforbruk. Dette gjelder også ved oppføring av nye bygninger. Dette er tiltak som for eksempel: Reduksjon av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge om bygninger etter energieffektive løsninger. Reduksjon av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. Etc. Forskning viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig har liten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring å markedsføre energieffektive løsninger. 3.2.2 Bruk av tekniske styringer/løsninger. Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer som regulerer energiforbruket og andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk av strøm. Fordeler: Reduserer elektrisitetsforbruket. Ulemper: Generelt dyre løsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger. 3.2.3 Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene nevnt i kapittel 3.1 kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til oppvarmingsformål. Disse kan også representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, noe som er populært ellers i Europa. Enkeltpersoner eller byggherrer trenger faglige råd for å velge de beste løsningene. Det viser seg ofte at hvis en skal velge annerledes må det ikke bare være kostnadsbesparende, men det må også føles enkelt og praktisk. 10

3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kommunen, med tilhørende statistikker I dette kapitlet vises status for bruk, overføring og produksjon av ulike energiløsninger i kommunen. 3.3.1 Energibruk Lillehammer kommune er en innlandskommune med mange eneboliger. Dette gjenspeiles i forbruksstatistikken. Elektrisitet er den største energikilden, men ved til oppvarming er også utbredt, som det fremgår av tabell 3.1. Statistikktallene er hentet fra SSB og arkivet til Eidsiva. Kvaliteten på statistikken er noe variabel. Dette gjelder tall fra begge kilder. En grundigere forklaring av statistikken og hvordan denne er funnet finnes i kapittel 6.2. Tabell 2 Total energibruk i kommunen Sum 2000 2004 2005 [GWh] Elektrisitet 437,8 426,4 497,6 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut 66,2 69,9 73,0 Gass 8,4 8,1 10,1 Bensin, parafin 10,4 10,1 7,8 Diesel, gass- og lett fyringsolje, spesialdestilat 35,3 53,4 48,2 Tungolje, spillolje 2,9 3,6 3,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 Totalt 560,9 571,5 639,7 Dette er forbruket i distribusjonsnettet. I tillegg kommer Jernbaneverkets omformerstasjon med et forbruk i 2003 på 11,3 GWh. Forbruket kan fordeles på ulike sluttbrukergrupper. De største forbrukerne i Lillehammer kommune er Husholdninger, mens de andre gruppene er mer jevne. I tabell 3 og 4 vises forbruket for Husholdninger og Privat tjenesteyting, som er den største gruppen ved siden av Husholdninger. Tabell 3 Energiforbruk for Husholdninger Husholdninger 2000 2004 2005 [GWh] Elektrisitet 186,4 177,1 189,1 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut 66,0 69,8 72,7 Gass 0,2 0,5 0,5 Bensin, parafin 10,0 9,2 7,3 Diesel, gass- og lett fyringsolje, spesialdestilat 7,3 11,1 9,1 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 11

Tabell 4 Energiforbruk for Privat tjenesteyting Privat tjenesteyting 2000 2004 2005 [GWh] Elektrisitet 221,9 221,1 281,8 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut 0,1 0,1 0,3 Gass 7,6 6,4 8,7 Bensin, parafin 0,3 0,9 0,5 Diesel, gass- og lett fyringsolje, spesialdestilat 23,3 36,2 31,3 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 Forbruket for de resterende sluttbrukergruppene ligger noe lavere enn Privat tjenesteyting. Se kapittel 6.3 for oversikt over alle sluttbrukergruppene. Tabellen Feil! Fant ikke referansekilden. viser utviklingen i elektrisitetsforbruket i kommunen siden 2000. Dette er distribusjonsnettet. I tillegg kommer Jernbaneverkets omformerstasjon med et forbruk i 2003 på 11,3 GWh og 12,4 GWh i 2004. Tabell 5 Elektrisitetsforbruket i kommunen Elektrisitet 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Faktisk forbruk [GWh] 419,3 439,5 444,7 408,4 424,9 476,1 441,8 Temp.korr. forbruk [GWh] 437,6 423,1 441,0 408,0 426,1 494,7 464,1 Graddagstall 4 402 4 992 4 781 4 727 4 699 4 401 4 311 Som vist i tabellen Feil! Fant ikke referansekilden. er det variasjoner i elektrisitetsforbruket de siste årene. Det kan være mange grunner til dette. Både været, tilgangen på vann og fokus på prisene har hatt betydning for forbruket. Noe usikkerhet i innhentet statistikk må også tas med i denne sammenhengen. Energifolderen utgitt av NVE angir forbruksdata og annen statistikk fra året før. Forbruket i Norge i 2003 gikk ned 3,8 % sammenlignet med 2002 til tross for at 2003 temperaturmessig var omtrent som 2002. De siste 10 årene har det vært en gjennomsnittlig økning på 0,8 % p.a. 2002 var også lavere enn 2001, 2,6 % lavere. Men temperaturkorrigert ble forbruket 0,1 % lavere enn i 2001. 2002 var altså en del varmere enn 2001. En sammenstilling av tallene for bykommunene i Eidsiva finnes i tabellen Feil! Fant ikke referansekilden.. Her er ulike parametre satt opp for sammenligning. Tabell 6 Sammenligning mellom ulike kommuner i Eidsiva Kommune Folketall Areal Innbyggere pr areal Forbruk husholdninger 2004 [MWh] Lillehammer 25 537 477 53,5 180 803 7 142 Hamar 27 439 351 78,2 175 875 6 410 Kongsvinger 17 279 1 037 16,7 110 012 6 367 Forbruk husholdninger pr innbygger [kwh/innb] Tallene i tabellen viser at elektrisitetsforbruket ligger noe høyere i Lillehammer enn i de to andre byene. Dette kan skyldes flere faktorer. Det er gjennomsnittlig kaldere på Lillehammer, noe som kan være en delvis forklaring på tallene over. 12

En grundigere forklaring på fremskaffelsen av statistikkdataene finnes i kapittel 6.2. 3.3.2 Energioverføring I dette kapitlet beskrives infrastrukturen for energioverføring. 3.3.2.1 Elektrisitet Energiforbruket i Lillehammer kommune blir i dag i all vesentlighet dekket av elektrisitet. Regionalnettsstasjoner som forsyner Lillehammer er Hage, Sorgendal, Mesna og Fåberg transformatorstasjoner. Her skjer nedtransformeringen fra 66 kv til 22 kv og 11 kv høyspent distribusjonsnett. Forsyningen videre skjer delvis via kabel- og delvis via luftnett. Lavspenningsnettet er en kombinasjon av luft og kabel, og forsyner med både 230V, 400V og 1 kv. Figur 4 Prinsipiell skisse av elektrisitetsnettet 3.3.2.2 Andre energikilder Lillehammer kommune har i dag ingen infrastruktur for distribusjon av gass og varme. Planer for utbygging av fjernvarme er godt i gang og planlagt oppstart er i 2008. I de nye leilighetene i Bryggeriet er det installert gasspeiser. Det er også installert gasskjel i et leilighetskompleks i Sliperiveien. I større bygg er det vanlig med vannbårent varmesystem som er koblet til en kjel. De mest utbredte typene er elkjel, oljekjel og biokjel. Det finnes også noen anlegg som benytter jordvarme som kilde i vannbårent varmeanlegg. Det finnes pelletsanlegg i både offentlige og private bygg. 3.3.3 Energiproduksjon I dette kapitlet beskrives energiproduksjonen i kommunen. 3.3.3.1 Elektrisitet I Lillehammer kommune er det bygget ut kraftverk av forskjellig størrelse. Tabell 7 viser en oversikt over kraftverkene i Lillehammer kommune med historiske produksjonsverdier. Tabell 7 Kraftproduksjon i kommunen Kraftstasjon Maks Tilgj. effekt vintereff. 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 [MW] [MW] Mesna kr.verk 37,5 37,4 117,1 171,2 176,1 155,7 182,4 149,3 134,3 166,8 130,4 162,7 Hunderfossen 112,0 44,0 583,2 615,2 590,9 694,2 633,6 598,3 548,3 636,8 622,2 Roverudmyra 0,1 1,0 0,4 1,1 0,4 1,3 Sum 149,5 81,4 700,3 786,4 767,0 849,9 816,1 748,6 683,0 167,9 767,6 786,1 13

Ved Mjøsanlegget (Roverudmyra) behandles avfallet fra omkring 186 000 innbyggere i Mjøsregionen. Metangassen som utvikles brukes til å produsere elektrisitet til drift av anlegget. Overskuddsenergien selges til Eidsiva energi. Ved full drift vil strøsalget utgjøre omkring 5 GWh/år. 3.3.3.2 Andre energikilder Mange skogeiere produserer og selger ved fra egen skog. Det finnes også steder hvor det selges andre bioenergikilder som for eksempel pellets, men det er ingen produksjon av pellets i kommunen. 3.4 Befolkningsutvikling i kommunen Figur 5 viser befolkningsutviklingen i kommunen. Dette er tall hentet fra SSB og er funnet ut fra middels nasjonal vekst. Figur 5 Befolkningsutvikling i Lillehammer kommune Ut fra befolkningsfremskrivningen til SSB skulle det i 2005 være 25 075 innbyggere i Lillehammer kommune. Realiteten viser at det pr 1/1-07 bor 25 537 innbyggere i kommunen. Hvordan dette vil være i årene fremover, er vanskelig å forutsi. 3.5 Prognosert energiutvikling 3.5.1 Energibruk For prognosering tas det utgangspunkt i 2005-data i tabellene i kapittel 3.3. 3.5.1.1 Elektrisitet Generell utvikling for kommunen er vist i tabell 8, med utgangspunkt i befolkningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå. Denne angir utviklingen i energiforbruket pr innbygger. Forbruksstatistikken, gjengitt i Energifolderen fra NVE, viser en generell økning på 1,3 % p.a. i snitt de siste 10 årene. Men i de siste årene har veksten nærmet seg 0 % temperaturkorrigert. I kommunen er det stor aktivitet, så det er stor sannsynlighet for økning i totalt elektrisitetsforbruk i årene fremover. Det er også en forventet vekst i antall innbyggere i kommunen. Men som skrevet over er det vanskelig å forutsi dette flere år i forveien. Det er kanskje prognosert med en ganske høy befolkningsvekst, men det er dette som brukes som utgangspunkt for prognoseringen av elektrisk forbruk. Det er ikke prognosert inn økt forbruk i industri og annen virksomhet. 14

Tabell 8 Prognose for elektrisitet Forbruk 2005 498 GWh Innbyggere 2005 25269 innbyggere Forbruk pr innb 2005 19,69 MWh Prognose 1,3 % År Folketall - Middels nasjonal vekst Energiforbruk pr innbygger i MWh Forbruk i GWh 2006 25121 19,95 501,12 2007 25269 20,21 510,62 2008 25407 20,47 520,08 2009 25554 20,74 529,89 2010 25687 21,01 539,58 2011 25831 21,28 549,66 2012 25964 21,56 559,67 2013 26100 21,84 569,91 2014 26228 22,12 580,15 2015 26365 22,41 590,76 Forbruket varierer veldig fra år til år siden det er avhengig av flere faktorer. Det har vært mye fokus på strømprisen de siste årene, og dette vil ha en viss betydning for forbruket i større eller mindre grad. Forbruksøkningen ser ut til å ha sunket noe de senere årene, som beskrevet over, men det er fortsatt ventet en liten økning per innbygger. 3.5.1.2 Andre energikilder For de andre energikildene finnes det ikke god nok statistikk til å kunne sette opp en prognose. Etter at det er blitt et så sterkt fokus på strømprisen de senere årene, vil nok forbruket av ulike typer biobrensel fortsette å øke. 3.5.2 Energioverføring 3.5.2.1 Elektrisitet I forbindelse med den store aktiviteten på Nordseter, vil det være nødvendig å se på en mulig forsterking av overføringsnettet i forhold til dagens situasjon. Arbeide med en forbindelse til Sjusjøen området er godt i gang. Ellers er kapasiteten i nettet i kommunen bra. Det er ingen typiske flaskehalser. Det meste av det som må gjøres i nettet blir utløst av nybygg og rehabiliteringer, og dette må tas etter hvert som det kommer. 3.5.2.2 Andre energikilder I forbindelse med et nytt boligfelt på Skogen, ble det utredet muligheten for bruk av flere typer energikilder som oppvarmingskilde. Det er ikke gjort mye mer i den forbindelse, men gass kan være et alternativ til elektrisitet på dette feltet. Det foreligger planer for utbygging av fjernevarme i Lillehammer. Foreløpig oppstart er 2008. 15

3.5.3 Energiproduksjon 3.5.3.1 Elektrisitet Det er ingen planer om nye vannkraftverk i kommunen. Det samme gjelder planer om opprusting av eksisterende kraftverk i nær fremtid. 3.5.3.2 Andre energikilder Når det gjelder andre energikilder produseres det ved og annen biobrensel i kommunen. Etter at det er blitt rettet fokus på strømpriser og vannmangel i magasinene, er trenden økende i bruken av biobrensel. Derfor kommer nok produksjonen av slik brensel til å øke noe. I forbindelse med samarbeidet mellom Lillehammer, Gausdal og Øyer kommuner, er det opprettet et prosjekt kalt Ny GLØd Landbruk og utvikling i Lillehammer-regionen. Dette skal hjelpe til å stimulere til økt aktivitet innen bioenergi og bruken av alternativ energi i regionen. 4 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak 4.1 Internasjonale og nasjonale energirammer 4.1.1 De internasjonale energirammene Figuren Feil! Fant ikke referansekilden. viser energiforbruket for hele verden fordelt på ulike energikilder. Figur 6 Fordeling mellom ulike energikilder Ca. 80 % av verdens totale energibruk utgjøres av fossile energikilder, dvs. kull, olje og naturgass. Fornybar energi som vannkraft, tradisjonell biomasse, sol, vind, geotermisk og biogass utgjør 15 %, mens kjernekraft utgjør 5-6 %. IPCC hovedrapport 2001 (FNs klimapanel) konkluderer med at det er bevis for klimaendringer med en vesentlig årsak fra CO2 utslipp etter forbrenning av kull, olje og gass. Kyoto-forhandlingene allerede tilbake i 1997 ga hvert land kvoter for CO2 utslipp for med tiden å redusere de samlede utslipp på globalt nivå. Utfordringer på globalt nivå er således å hindre en fremtidig miljøkatastrofe, samt erstatte dagens energikilder som er begrenset i tid med nye energikilder. 4.1.2 De nasjonale energirammene Norges forpliktelse i Kyoto-avtalen er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke med mer enn 1 % i forhold til 1990-nivå i perioden 2008 til 2012. I 2001 var vi 8 % over denne forpliktelsen. 16

Figuren Feil! Fant ikke referansekilden. viser energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene. Figur 7 Energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene Vi ser at situasjonen i Norge er fullstendig atypisk i forhold til resten av verden. Elektrisitet som er tilnærmet lik vannkraft er dominerende med nesten 50 % av forbruket. Energiforbruket i Norge var 225 TWh i 2001. Av dette gikk ca. 50 TWh til oppvarming av bolig og næringsbygg. Det er ingen andre land som benytter elektrisitet til oppvarming i denne utstrekning. Andre land bruker mer energifleksible løsninger. Totalt forbruk pr. innbygger er imidlertid ikke høyere hos oss enn i de andre nordiske land som har lignende klimaforhold. I Norge er målsettingen, iflg. Olje- og energidepartementet, å få til en overgang fra elektrisitet, olje og gass til bruk av ny fornybar energi til oppvarmingsformål. Dette bl.a. ut fra den rike tilgangen vi har på ulike fornybare energikilder. Vi må også bli flinkere til å spare på energi, bl.a. ved hjelp av ny teknologi, og å ta i bruk fleksible energisystemer. Regjeringen har satt som mål at sparing og nye fornybare energikilder totalt skal bidra med 10 TWh innen 2010. Årlig skal det produseres 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare kilder. Andre stikkord: Modernisere og oppruste vannkraftanleggene Utnytte naturgassressursene på en fornuftig måte Unngå flaskehalser i kraftforsyningen i overføringsforbindelsene både innenlands og mot utlandet. 4.2 Potensial for småkraftverk NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og 10000 kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydroligisk materiale og digitale kostnader for anleggsdeler. Kraftverkene er delt opp i ulike kategorier; samlet plan 1000-9999 kw, 50-999 kw under 3 kr/kwh, 1000-9999 kw under 3 kr/kwh, 50-999 kw mellom 3 og 5 kr/kwh og 1000-9999 kw mellom 3 og 5 kr/kwh. Potensialet er funnet for hver kommune i hele landet. Tabellen Feil! Fant ikke referansekilden. viser potensialet for småkraftverk i Lillehammer kommune. Tabell 9 Potensialet for småkraftverk i Lillehammer kommune 50-999 kw mellom 3 og 5 kr/kwh 1000-9999 kw mellom 3 og 5 kr/kwh Samlet plan 50-999 kw under 3 kr/kwh 1000-9999 kw under 3 kr/kwh Sum Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh 17

0 0 0 3 1,4 5,8 0 0 0 8 2,2 9,1 0 0 0 11 3,7 14,9 En eventuell utnyttelse av potensialet vil bety et inngrep i naturen. Hvor stort dette inngrepet er, vil variere fra kraftverk til kraftverk. Det er ikke snakk om store utbygginger, men anleggene vil allikevel kunne ha en innvirkning på miljøet rundt. Hvilke nettmessige konsekvenser en eventuell utnyttelse av beregnet potensial vil gi er ikke klare. Enkelte steder vil en bygging av kraftverk kunne bety et behov for kapasitetsøkning i høyspent- eller lavspentnettet. I Eidsivas konsesjonsområde vil det muligens være mange avsidesliggende elver/bekker som har et utnyttbart kraftpotensial. Dette vil kunne bety store investeringer i nettet som vil gjøre hele prosjektet ulønnsomt. Dette er en skrivebordskartlegging, og en viss usikkerhet er helt klart til stede. Potensialet viser en mulighet for utbygging av småkraft i kommunen, men er grundigere analyse vil være nødvendig før en eventuell utbygging av kraftverk starter. 4.3 Oversikt over regulerte områder Tabellen Feil! Fant ikke referansekilden. viser en oversikt over de mest aktuelle utbyggingsområdene. Alle data er tatt fra kommuneplanen for 1999-2010 og senere reguleringsplaner. Tabell 10 Aktuelle utbyggingsområder Område Potensial Kommentar Boliger Sannheim 85 Utbygging i gang. Skjer trinnvis avhengig av utbygger. Fåberggata 152-154 125 Bygging ble startet opp i 2005. Skogen 275 Flugsrudskogen (kommunen) - 130 enheter. Galterudskogen (privat) - 200 enheter. Avhenger av utbygger. Infrastruktur bygges ut nå. Maks 40 enheter i året. Fagstadmyra 280 Første byggetrinn er i gangsatt, men fremdriften videre er avhenger av utbygger. Mønningen 60 8-10 tomter klare til utbygging. Fritidsboliger Bårdsengsetra 165 Høy standard på hyttene. Utbygger bestemmer fremdrift. Område mellom skitrekka 15 Høy standard på hyttene. Utbygger bestemmer fremdrift. Lillehammer seter 21 Høy standard på hyttene. Utbygging i gangsatt. Fortetting 10 Bygges ut flere enn antatt. Næringsområder Hovmoen 240 daa Deler er regulert og byggeklart. Avhenger av bedrifter. Deler er under regulering. For å se hvilke utfordringer som vil komme i fremtiden, er det nødvendig å vite hvor og når det bygges og hvor stor utbyggingene er. Dette kan by på visse utfordringer da det 18

er vanskelig å fastslå dette år i forveien. Som det står i tabell 10 er det avhengig av utbygger om det skjer noe eller ikke. Derfor settes det ikke opp en mer detaljert oversikt per år, men heller en liten beskrivelse av de mest aktuelle områdene og hvilke utfordringer dette vil gi for energibehovet. 4.3.1 Den sentrale byggesonen Her er det i første rekke Sannheim boligfelt og Fåberggata 152-154 som bygges ut. Det en av disse to prosjektene er i gang. På Sannheim kommer ikke alt i en gang, men vil bli fordelt over de nærmeste årene. Fåberggata 152-154 er et leilighetskompleks, og bygges fullt ut samtidig. Dette utløser en kapasitetsøkning på nettstasjonene i nærheten, men ikke på høyere nettnivå. Ellers i sentrum er det fortetting. Det er noen større leilighetsprosjekter, men disse vil ikke få stor betydning for energiforsyningen i første omgang. 4.3.2 Skogen Her er det et stort kommunalt og et stort privat boligfelt. På det kommunale feltet, Flugsrudskogen, er første del på 20 tomter lagt ut for salg. Planer om 20 nye tomter i 2008. Det private boligfeltet er også startet opp. Det er utredet oppvarming ved andre energikilder enn elektrisitet, men det er ikke gjort noe mer med dette etter at utredningen var gjort. Velges en annen hovedoppvarmingskilde enn elektrisitet, vil kanskje behovet for elektrisitet synke noe i dette området. I dette området kommer det nye boliger fremover, men det er usikkert hvor mange som kommer når. Det vil derfor ikke bety så mye for energiforsyningen på nåværende tidspunkt da det er god kapasitet i området. Reinvesteringene vil skje gradvis de nærmest årene. 4.3.3 Nordre Ål Kommunen setter i gang med et større VA-prosjekt i 2006 i dette området. I 2005 bygges det en ny barnehage i Fagstadlia. I området rundt barnehagen er det regulert boligområde hvor byggestart forventes innen få år. Antall boliger som settes opp vil nok fordele seg over flere år, men hvor mange som kommer når er ikke sikkert. Planleggingen har kommet godt i gang, og første byggetrinn er påbegynt. Utover kommuneplanen for 1999-2001 er det vist områder for ytterligere 450 boligenheter i forslaget til ny kommunedelplan for Nordre Ål. Men dette vil ha et mye lengre perspektiv enn denne utredningen strekker seg over i første omgang. Kommunedelplanen ligger hos departementet for avgjørelse. Det har kommet inn en del innsigelser mot utbygginger i dette området. 4.3.4 Fåberg I dette området er det ikke ventet større utbyggingsprosjekter. En ny barnehage i området, og det vil av den grunn kanskje bli mer attraktivt å bosette seg her. Det er 8-10 tomter klare på Mønningen langs Bakliveien. Dette kan utløse nye nettstasjoner, men vil ikke ha noe særlig betydning for overliggende nett. Ellers er det for det meste enkelthus som settes opp, og dette vil få liten betydning for elektrisitetsnettet i første omgang. 4.3.5 Nordseter-området Det er mange prosjekter i gang på Nordseter. Noen er i gang med utbyggingen, mens andre fortsatt er på planleggingsstadiet. Hvor mange som kommer er avhengig av om utbygger får solgt tomter. 19

Aktiviteten i området er stor, og det er satt opp mange flere hytter som fortetting hittil enn hva som var antatt i kommuneplanen. Det antas at trenden fortsetter. De nye hyttefeltene er såkalt av høy standard. Det vil si at de har strøm og vann og avløp. Dette gjør, som beskrevet i kapittel 3.5.2, at nødvendig forsterking av elektrisitetsnettet er godt i gang. 4.4 Arbeid gjort i kommunen I 1996 satte kommunen i gang et prosjekt hvor de satte fokus på energiforbruket i kommunale bygg. Dette resulterte i en femårig handlingsplan for ENØK. Her ble energiforbruket i et antall større bygg kartlagt for å finne sparepotensialet. Det ble satt et mål om å spare 1,8 GWh, og dette ble oppnådd. Dette ble videreført, og nå har alle større bygg ukentlig energioppfølging. Alle målere blir lest av hver mandag, og det er opp til vaktmesterne å følge med og finne årsak til eventuelle avvik. I forkant av OL i 1994 ble det gjort en utredning for å se på potensialet for fjernvarme. I den forbindelse ble alle større bygg med vannbårent varmesystem kartlagt. Det ble funnet at det ikke var lønnsomt med fjernvarme. Kartleggingen av disse byggene er gjort på nytt i senere tid. Kommunen har utarbeidet en klima- og energiplan med støtte fra Statens forurensningstilsyn. Denne var ferdig i 2001. Dette er en handlingsplan for å redusere luftforurensingen i kommunen. Det er satt opp konkrete tiltak for å redusere utslipp av klimagasser og lokal luftforurensning. For å nå de målene som er satt, er det nødvendig å se på hele energibruken, blant annet oljekjeler. Det er planlagt en ajourføring av denne planen i 2006. Mange av disse byggene ligger nå i planene til Eidsiva bioenergi AS sin planer for fjernvarme i Lillehammer kommune. 4.5 Fremtidige utfordringer og tiltak Hovedoppgaven til Eidsiva energi er å frembringe strøm til alle som ønsker det. Fremover vil derfor utfordringen være å unngå kapasitetskrise i nettet, og på den måten klare å dekke etterspørselen av elektrisk energi. For å klare dette er det mange tiltak som kan iverksettes. En viktig oppgave blir å klare å utnytte kunnskapen opparbeidet hos kommunens driftpersonell gjennom energioppfølging av egne anlegg. Utfordringen blir å finne på hvilken måte dette kan optimaliseres, og hvordan kunnskapen kan videreføres til andre aktører, for eksempel private forbrukere. I forbindelse med økte strømpriser og energidebatt i media kommer det frem at det er behov for økt kunnskap rundt energi. For å få til en generell kompetanseheving i samfunnet, gjelder det å finne den pedagogisk riktige måten å tilrettelegge stoffet på, slik at det hele blir forståelig for alle. Mye av problemet i dagens energidebatt er at veldig mye av det som blir sagt er for teknisk, og budskapet blir uforståelig for de fleste. De eneste som henger med, er de som allerede har de forutsetninger som trengs for å forstå hva det snakkes om. For å nå de ulike gruppene er det flere mulige kanaler dette kan gjøres gjennom. Hjemmesidene til kommunene og energiselskapet er et sted det går an å samle informasjon til de forskjellige gruppene. I forbindelse med skolen er det muligheter for å tilrettelegge stoffet og lage til et utdanningsopplegg rundt temaet energi. 20

Det blir mer og mer nødvendig for planleggere i e-verk å tenke på helhetlige løsninger, og ikke bare gjøre det man er vant med fra tidligere. Å tenke alternativt må etter hvert bli en del av arbeidet med de ulike prosjektene på grunn av de begrensede ressursene i vannkraftproduksjonen. I planleggingsfasen er det viktig at det tas hensyn til alle mulige løsninger. Det er mange elementer som må tas med i vurderingen. Rammebetingelsene ligger i grunn, og det er derfor nødvendig å optimalisere energisystemet for å utnytte investeringene best mulig. Ved økning i kapasitet kan det være andre energiløsninger som egner seg ved siden av å kun bytte til en større transformator eller øke tverrsnittet på linja. Ved nybygg og rehabiliteringer bør det ses på alternativer til helelektrisk oppvarming. Dette kan for eksempel være varmepumpe eller jordvarme som kilde i vannbårent oppvarmingssystem. Ettersom nye energikilder kommer inn i vurderingen, blir utfordringen å få samspillet mellom de ulike energikildene til å fungere optimalt. Etter hvert som nye teknologier tas i bruk, synker investeringskostnadene etter en tid. Dette kan gjøre at andre oppvarmingskilder kan komme i betraktning ved siden av helelektrisk oppvarming. Konsesjonsområdet til Eidsiva er av områdene i landet med mest tilgjengelige bioenergikilder på grunn av de store skogarealene, og potensialet for å øke aktiviteten på produksjonssiden må kartlegges. På forbrukssiden er det økning allerede i dag, delvis på grunn av den økte fokusen på strømpriser og vannmangel i kraftmagasinene den siste tiden. Det er satt i gang et prosjekt i forbindelse med toveiskommunikasjon i elektrisitetsnettet. Det vil si at det skal være mulig å sende informasjon begge veier. Dette vil gi muligheten til å for eksempel koble ut varmtvannsberedere eller kjeler direkte fra driftssentralen i tunglastperioder for å kunne unngå en kapsitetskrise dersom det skulle være nødvendig. Dette kan være med på å utsette investeringer i nettet grunnet kapasitetsproblemer, og dermed kunne utnytte eksisterende nett bedre. 21

5 Referanseliste Rapporter: Kommuneplan for Lillehammer kommune 1999-2010 Varmeplan Lillehammer kommune, Energiråd Øst, januar 2001 Handlingsplan for klima og energi, Lillehammer kommune, mars 2001 Beregning av potensial for små kraftverk i Norge, Rapport 19/2004, Torodd Jensen (red.), NVE, 2004 Internettsider: Norges vassdrags- og energidirektorat - www.nve.no NVE - Småkraftverk-kartlegging http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?ientityid=7952 Statistisk sentralbyrå - www.ssb.no REN www.ren.no Lillehammer kommune www.lillehammer.kommune.no GLØR - http://www.glor.no/mjosanlegget.pdf Ny GLØd www.nyglod.no Personlig kommunikasjon: Arne Bøe, Lillehammer kommune Leif Inge Galåen, Lillehammer kommune Øyvind Nyfløt, Lillehammer kommune Tord Kristian Rindal, Skogbruksrådgiver ved Landbrukskontoret i Lillehammerregionen 22

6 Vedlegg 6.1 Ulike energikilder Energi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det bygget ut en infrastruktur som kan utnyttes ved videre utbygginger, mens for andre løsninger, som fjernvarme, er det i store deler av landet ikke bygget ut et slikt nett. 6.1.1 Elektrisk energi - vann Elektrisk energi er omdannet energi fra kilder som vann, kjernekraft, varme og gass. I Norge er det i all hovedsak vann som anvendes gjennom vannkraftverk. Elektrisk kraft regnes som fornybar når den produseres i vannkraftanlegg, men ikke fornybar når den kommer fra termiske kraftverk. Det er i hovedsak slike kraftverk i sentraleuropa. Norge har hatt netto import av elektrisk kraft i fyringssesongen de senere årene. Bildet Feil! Fant ikke referansekilden. viser Hunderfossen kraftverk i Øyer kommune. Figur 8 Hunderfossen kraftverk Den elektriske energien må overføres til forbruker via et eget nett, som igjen gir små tap til omgivelsene. Bolig, næringsbygg og annen infrastruktur er fullstendig avhengig av elektrisk strøm til belysning og strømforsyning av apparater som støvsuger, komfyr, tv, video, pc etc. Oppvarming av boliger og næringsbygg bruker hovedsakelig også elektrisitet som energikilde. Dette er et særpreg i Norge i forhold til andre land i Europa. Mini- og mikrokraftverk er små vannkraftverk som har blitt mer og mer aktuelle de siste årene. Fordeler: Allerede etablert en infrastruktur. God erfaring. Kostnadseffektiv metode. 23

Med hensyn på utslipp av miljøfarlige gasser er dette en meget god løsning. Ulemper (gjelder ikke mini- og mikrokraftverk): Infrastrukturen krever arealmessig stor plass. Vann som kilde til elektrisitet er en knapphetsfaktor i Norge. Ved normal år med nedbør og med et rimelig høyt forbruk av strøm forbrukes mer elektrisk energi enn vi kan produsere, og det er per i dag ikke politisk stemning for å bygge ut nye, større vannkraftverk. 6.1.2 Bioenergi Denne energien er fornybar og produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Varmen kan distribueres gjennom luft eller et vannbårent anlegg via et sentralt eller lokalt distribusjonsanlegg. Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og mer energieffektiv enn tradisjonell ved. Se figuren Feil! Fant ikke referansekilden.. Figur 9 Pellets Eksempel på produksjon, distribusjon og bruk: Avfallsforbrenning blir brukt til oppvarming av vann som igjen distribueres til boliger og næringsbygg gjennom et eget nett. Jo lengre avstanden er, jo dyrere blir distribusjonen. En enkel pelletskamin produserer varme på stedet i en bolig, hvor varmedistribusjonen er luftbåren. En pellets fyrkjel, sentral anlegg, kan distribuere energien via et vannbårent anlegg i et bygg. Figur 10 Pelletskjel 24

Mulig økning utover dagens behov er 7-8 TWh. I dag ca. 15 TWh. Regjeringen sitt mål er 4 TWh vannbåren varme innen 2010. Det største potensialet med hensyn på vekst ser en innen avfallsforbrenning hvor det i 2001 ble produsert ca 800 GWh. Figur 11 Børstad Varmesentral i Hamar. Fordeler: Et miljømessig godt alternativ, basert på fornybare og lokale ressurser. Trevirke er CO2-nøytralt og trebasert bioenergi er i vekst. Et godt alternativ for å redusere olje- og elektrisitetsforbruket. Mange boliger har kaminer/peiser som kan utnytte bioenergi, og være et alternativ til elektrisitet i perioder hvor prisene er høye, og det er lite vann i magasinene. Forholdsvis rimelig. Ulemper: Større bioenergianlegg med overføringsnett er kostbart. Kan bli mer konkurransedyktig med økte priser, skatter og avgifter på elektrisitet og olje. Produksjon av foredlet bioenergi har ingen opparbeidet verdikjede, og har, i dag, ofte en for høy kostnad ved etablering av mindre produksjonsanlegg (inkludert boliger). Mangel på langsiktige avfallskontrakter til tilstrekkelig lønnsomme priser som sikrer tilfredsstillende grunnlast og en viktig del av sentralens inntektsgrunnlag. Problemer med god fysisk lokalisering av forbrenningsanlegget i forhold til anleggets varmekunder. 6.1.3 Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. Det er viktig at varmekilden har stabil og relativ høy temperatur (dess mer energi kan den gi fra seg), slik som sjøvann og berggrunn. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. Pumpen installeres som oftest hos forbruker, og kan også overføre varmen til vannbåren installasjon, gjerne gjennom et sentralt anlegg i en større installasjon eller små mindre lokale anlegg. Fordeler: Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket, og har blitt et populært alternativ de siste 10 årene. Lave driftskostnader. Miljømessig et godt alternativ. 25

Ulemper: Høye investeringskostnader i forhold til elektriske panelovner. Kan også være høye drift og vedlikeholdskostnader. 6.1.4 Petroleumsprodukter Olje er en ikke-fornybar energikilde. Denne energien produseres ved forbrenning av fyringsolje (lett/tung), parafin, og varmen kan distribueres gjennom luft eller et vannbårent anlegg via et sentralt eller lokalt distribusjonsanlegg. Olje er et fossilt brensel, og dette medfører netto tilskudd av CO2 til atmosfæren. Forbrenning av CO2 gir også forurensning til omgivelsene som NOx, SO2, partikler og støv. Fordeler: Lave driftskostnader. Ulemper: Lite miljøvennlig, fossilt, ikke-fornybart brensel. Gir økt CO2-utslipp og andre forurensninger. Gamle anlegg representerer en forurensning. 6.1.5 Spillvarme Under produksjonen til industribedrifter blir det ofte sluppet ut spillvarme til luft eller vann uten at det utnyttes til andre formål. Denne varmen kan utnyttes til oppvarming av bygninger eller optimalisering av industriprosessen. Fordeler: Utnytter allerede produsert energi. Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander og høy temperatur på spillvarmen. Ulemper: Brudd i produksjonen hos industrien kan gi brudd i varmeleveransen hvis ikke det ikke er bygget alternativ energiforsyning. Ved lange overføringsavstander er det svært ofte ikke lønnsomt. Studier angir at det realistiske nivå for utnytting av spillvarme er langt lavere enn potensielt tilgjengelig energimengde. Sannsynligvis vil bare 0,15 TWh kunne realiseres. 6.1.6 Solenergi Sola er en fornybar energikilde som gir tilstrekkelig varme til at menneskene kan leve på jorden. Men å bygge en kostnadseffektiv omforming av solenergi til spesielt elektrisitet i storskala har en ennå ikke lykkes med. Energiløsningen som typisk anvendes i dag: Elektrisitetsproduksjon. Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. Varmeproduksjon og overføring gjennom et varmefordelingssystem. 26