MIN FAMILIE I HISTORIEN



Like dokumenter
MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Jobbskygging ELEVARK 8. trinn. Jobbskygging

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Jobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 10. trinn

Min familie i historien Den norske historiske forenings prosjektkonkurranse i historie for ungdomsskolen og videregående 2011/2012.

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Lisa besøker pappa i fengsel

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Barn som pårørende fra lov til praksis

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

Enklest når det er nært

Elevenes egenvurdring,

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

Er du oppvokst i en familie der det ble lagt vekt på humor? Hvis ja beskriv

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Kjære unge dialektforskere,


MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

Nysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv

Med Barnespor i Hjertet

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3. PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7

Oppgaver knyttet til filmen

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Kapittel 11 Setninger

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

HIFO Den norske historiske forening. Juryen har bestått av: Berit Lundberg, Elisabeth Thue, Ketil Knutsen. Sekretær for juryen: Karsten Korbøl

Mann 21, Stian ukodet

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå?

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare år.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Hva er bærekraftig utvikling?

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Periodeevaluering 2014

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Jobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 9. trinn

Hvorfor ser vi lite i mørket?

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Kontaktlærers forberedelsesmateriell til bruk overfor elever som skal på Karrieredag 2015

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer

Norsk etnologisk gransking Oslo, mars 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post:

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Hvorfor er det slik?

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Om muntlig eksamen i historie

OPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE

Årets nysgjerrigper 2009

La din stemme høres!

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken?

EIGENGRAU av Penelope Skinner

Young Creatives 2012 Dixi ressurssenter for voldtatte

Eventyr og fabler Æsops fabler

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

[start kap] Innledning

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Rapport / Skolesekken v.2004 Maria Gradin

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

To forslag til Kreativ meditasjon

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.

OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran

Et lite svev av hjernens lek

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Transkribering av intervju med respondent S3:

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Brev til en psykopat

Transkript:

HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEARET 2014/2015

HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2014/2015 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen deres? Eller har du tenkt over hvordan det var å vokse opp i et samfunn der de materielle kårene var mye dårligere enn i dag? Kanskje har du foreldre eller besteforeldre som har opplevd krig eller store omveltninger i Norge eller i andre land? I denne historiekonkurransen er det slike forhold du skal studere. Du skal ikke bare beskrive noe som har skjedd, men også forsøke å forklare hvorfor. I tillegg bør du ta med dine egne reaksjoner og refleksjoner. Hvorfor valgte du å skrive om akkurat dette? Hva var utgangspunktet ditt, og fant du det du trodde du ville finne? Hvordan reagerte du på det du fant ut? Utgangspunktet er deg selv, din egen familie eller en annen person som står deg nær. Du har stor frihet til å velge hvordan du vil nærme deg emnet, men faget er historie det vil si at du må studere noe fra fortiden fjern eller nær.

DETTE KAN DU UNDERSØKE I denne konkurransen er det hverdagsmenneskene som er hovedpersonene. Nedenfor er det noen ideer til mulige temaer du kan skrive om. Ut fra et slikt tema, skal du lage en problemstilling. Demokrati Betydningen av ordet demokrati er folkestyre, og det handler om muligheten til å delta og ha innflytelse i en stat. Du kan skrive om slektninger som har engasjert seg i fagforeninger, politiske partier og andre organisasjoner. Det kan også dreie seg om retten til å stemme ved valg, til å uttrykke seg for å påvirke opinionen, eller det å leve i en rettsstat uten frykt for å bli fengslet uten lov og dom. Å leve med krig og konflikt Har du en eller flere slektninger som har levd i et konfliktområde? Hvordan har dette påvirket livet deres? Hvordan ser de på konflikten og personene som er innblandet i den? Kanskje har du slektninger som vokste opp da det var krig i Norge? Hva kan de fortelle om livet i Norge under krigen? Levekår før og nå Du kan sammenligne din egen oppvekst med oppveksten til dine foreldre eller besteforeldre. Hvilke forskjeller finner du for eksempel i materielle forhold, i verdispørsmål, i utdanningsmuligheter eller i fritidsaktiviteter? Hva sier forskjellene du finner om samfunnsutviklingen? Flytting i Norge eller til Norge Har dine forfedre flyttet internt i Norge eller fra Norge? Eller har du kanskje foreldre eller besteforeldre som har flyttet til Norge? Hvorfor flyttet du, dine foreldre eller besteforeldre? Hva dro de fra, og hva kom de til? På hvilke måter har flyttingen endret livene deres? Dette er eksempler på tema og problemstillinger du kan velge. Du står selvsagt fritt til å lage andre problemstillinger. Om du ikke ønsker å gå så tett inn på din egen familie, kan du velge andre personer du kjenner eller som er sentrale i lokalmiljøet ditt. Arbeidsliv I år blir det delt ut en tilleggspris for elever som velger å skrive om temaer knyttet til arbeidsliv. Denne prisen er på 5000 kroner og deles ut av Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark). Hvis du velger dette temaet, er du samtidig med å konkurrere om de øvrige prisene i konkurransen. Du kan lese mer om dette temaet på s. 7 i brosjyren.

SLIK GAR DU FRAM I dette prosjektet skal du gjennomføre en egen undersøkelse. Du skal altså selv velge emne og formulere en problemstilling knyttet til en eller flere personer i din egen slekt. I en god undersøkelse vil problemstillingen være den røde tråden gjennom hele besvarelsen. En god problemstilling vil være klart avgrenset slik at undersøkelsen blir grundig. I arbeidet med å formulere en problemstilling vil du kanskje trenge hjelp fra læreren. I innledningen til besvarelsen bør du begrunne valget av problemstilling, og ta opp hvilken framgangsmåte og hvilke kilder du har tenkt å bruke. Den lille og den store historien I historiebøkene kan du lese den store historie om samfunnsendringer. Din lille historie om personene du studerer, vil enten være i samsvar med de store samfunnsendringene, eller gå på tvers av disse. Dette kan være et utgangspunkt for dine egne reaksjoner og refleksjoner. Fant du ut det du trodde du ville finne? Hva er din reaksjon på de svarene som undersøkelsen har gitt? Det er fint om du får med dette i besvarelsen. Den lille historien kan med slike refleksjoner knyttes sammen med den store. Kilder og kildebruk I undersøkelsen bør du bruke ulike typer kilder. For eksempel kan du bruke kilder som: intervjuer bilder dagbøker brev statistikk Det bør gå fram hvordan du har brukt kildene. Er det noen kilder du stoler mer på enn andre, i så fall hvorfor? Slike refleksjoner bør helst komme i teksten der kilden er brukt. Når du siterer eller refererer fra kilder, må det alltid gå tydelig frem at du gjengir noe som ikke er ditt eget. Bruk gjerne fotnoter. Helt til slutt skal det være en liste over skriftlige og muntlige kilder.

PRAKTISKE OPPLYSNINGER Konkurransen arrangeres av Den norske historiske forening (HIFO) med støtte av Stiftelsen Fritt Ord og er åpen for deg som er elev i ungdomsskolen eller den videregående skolen. Veiledning og vurderingskriterier HIFO tilbyr veiledning til lærere og elever og kan kontaktes på denne adressen: karsten.korbol@fritt-ord.no. Konkurransens vurderingskriterier: En god besvarelse kjennetegnes ved: en klart formulert problemstilling som virker som en rød tråd gjennom besvarelsen og som forsøkes besvart i konklusjonen. Velg heller én enn mange innfallsvinkler. en problemstilling som er interessant og det framgår av undersøkelsen at den oppleves som relevant for eleven. korrekte, historiske opplysninger. refleksjoner som setter ens egen undersøkelse inn i en større sammenheng. bruk av primær- og sekundærkilder. Bruk og vurdering av kilder og framgangsmåte skal integreres i framstillinga. kildehenvisninger og liste over kilder som er brukt. et godt, presist språk. Produktet Produktet kan være en artikkel, gjerne illustrert, en DVD eller et nettsted. Det innsendte bidraget vil ikke bli returnert. Deltakerne må derfor sørge for å bevare en kopi selv. Bidraget skal være produsert skoleåret 2014/2015. Språket i besvarelsen skal være norsk, og et skriftlig produkt skal være på maks 15 sider med linjeavstand halvannen. Produktet kan godt være kortere. Elevens fødselsdato, telefonnummer og e-postadresse må oppgis på besvarelsen. Dersom eleven leverer et arbeid utført på skolen, skal også lærerens navn og e-postadresse oppgis. Jury En jury bestående av to historielærere og en fagdidaktiker kårer de beste bidragene. Premier De beste besvarelsene vil bli premiert. Det vil bli delt ut tre premier for de beste besvarelsene i to klasser: for ungdomsskolen og for den videregående skolen. I tillegg kan noen oppgaver få hederlig omtale. Det vil også bli gitt en deltakerpris som trekkes blant besvarelsene. 1. pris: kr 5000 2. pris kr 2000 3. pris kr 1000 Hederlig omtale: kr 500 Deltakerpris kr 1000 til tilfeldig deltaker!

Noen av prisvinnerne vil også få mulighet til å delta på ungdomsakademier i Europa sammen med prisvinner fra andre land sommeren og høsten 2015. Ungdomsakademiene har historie som en fellesnevner, og de arrangeres av EUSTORY History Network for Young Europeans. Alle som deltar, får diplom. Deltakelse Eleven kan melde seg på individuelt eller i grupper på maksimum fire deltakere. Frist for innsending av oppgaver er 23. mars 2015 Besvarelsen sendes: HIFO Historiekonkurransen Min familie i historien Stiftelsen Fritt Ord Uranienborgveien 2 0258 Oslo Mer informasjon? Gå inn på HIFOs webside: www.historiekonkurransen.no eller Fritt Ords webside: www.fritt-ord.no Tidligere deltakere sier om konkurransen: Alt i alt har jeg lært at om man tar seg tid til å sette seg ned og spørre, er det mye man kan lære om dem man trodde man visste alt om. Julen 2007 tror jeg familien min, og spesielt damene, vil huske som den julen Stine hadde historieprosjekt og kastet seg over de fleste i tur og orden. Stine Å jobbe med dette prosjektet har vært kjempegøy! Jeg ante ikke at jeg hadde en så spennende familie! Det har vært mye lettere å lære på denne måten, fordi interessen min steg med 110% da jeg fikk jobbe med en personlig vinkling! Stoffet fester seg mye lettere i hodet, og kommer til å bli sittende der. Helle Det slo meg ganske raskt at dette var en oppgave jeg hadde sett fram mot å kunne skrive. En oppgave om min bakgrunn, om hvor familien min kommer fra, om hvorfor og hvordan mine foreldre havnet i Norge. Aydin I historieboken kan en lese mye om hvordan samfunnet skulle bygges opp igjen etter 2. verdenskrig, om Marshallhjelpen og gjenreisningsideologien. Likevel får en ikke høre om enkeltmenneskers vanlige hverdag. Dagens levemåte, skoletilbud, hjem, arbeid og fritid er nokså forskjellig fra det som mine besteforeldre vokste opp med, for ca 50 år siden. Det har endret seg betraktelig de siste 50 årene. Disse tingene har mye å si for en persons hverdag, ja for hele opplevelsen av livet[ ] Så hvordan var en ungdoms hverdag på 1950-tallet? Hva drev de med på fritiden? Hvordan var det å gå på skole på den tiden? [ ] For å få mer klarhet rundt disse temaene, inviterte jeg alle fire besteforeldrene mine på kaffe og det ble en fin ettermiddag. De fortalte villig vekk fra sin barndom og oppvekst, og vi fikk i gang en god samtale. Det er utrolig hvordan tidene har forandret seg Kaja

Ekstrapris skolearet 2014/2015: Min familie og arbeidslivet Til historiekonkurransen for skoleåret 2014/2015 utlyser Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark) en egen pris på 5000 kroner til den beste besvarelsen innenfor temaet Min familie og arbeidslivet. Hvis du velger dette temaet, er du samtidig med å konkurrere om de øvrige prisene i konkurransen. Arbark tar vare på kilder og formidler arbeiderbevegelsens mangfoldige historie og kulturarv til nye generasjoner. Samlingene består av dokumenter etter organisasjoner og personer, bøker, fotografier, film, lydopptak og faner. FORSLAG TIL TEMA Et arbeidsliv i endring Arbeidslivet er i stadig endring. Bruk av ny teknologi har forandret arbeidshverdagen for mange. Har noen i din familie opplevd store endringer på arbeidsplassene sine? Har de skiftet arbeidsplass eller omskolert seg? Har de flyttet for å finne nytt arbeid? Hva har slike forandringer betydd for dem og for deres liv? Kvinner i arbeidslivet Har du en mor eller bestemor som kan fortelle om sin vei ut i arbeidslivet? Hvordan var kvinners og menns arbeidsoppgaver på deres arbeidsplass? Har de opplevd lønnsforskjeller mellom menn og kvinner? Hvilke utfordringer møtte de den gang omsorgspermisjoner og barnehagedekning ikke var like velutviklet som i dag? Å stå utenfor arbeidslivet En del opplever at det er vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet. Hvilke erfaringer har dine nærmeste? Kan noen av dem fortelle deg om hvordan det å stå utenfor arbeidslivet har forandret livene deres? Fagorganisering, streik og konflikt Er det noen i din familie som er fagorganisert eller som kanskje har vært tillitsvalgt på arbeidsplassen sin? Kjenner du noen som har deltatt i lønnsforhandlinger, streiker eller andre konflikter? Hva kan disse fortelle om betydningen av å være fagorganisert? HVA KAN ARBARK BIDRA MED? Hvis du velger å skrive om Min familie i arbeidslivet, kan Arbark gi deg råd og tips. Her finnes en rekke historiebøker om lokale fagforeninger, og kanskje er det også mulig å finne bilder som kan illustrere framstillingen din. Du finner oss på nettstedet www.arbark.no Ta gjerne kontakt! ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV OG BIBLIOTEK

ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV OG BIBLIOTEK