Magasinet Utgave 2 April 2012 02 Jobber natt med egen helse som innsats Stadig flere arbeidstakere jobber skift eller turnus. KLP Magasinet har fulgt noen av dem en natt på jobb og fått deres tanker om å jobbe mens andre sover. Side 6 13 Nordmenn flytter i alle retninger, men de fleste velger de sentrale strøk. Side 6 11 KS har fått sin første kvinnelige leder. Side 26-27 Koster lite å forbedre inneklima i kommunale bygg. Side 30-31
KLP-nytt Leder Handlingsregel på fire prosent? Etter sentralbanksjef Øystein Olsens årstale har vi fått en debatt om forbruket av vår felles oljeformue og om handlingsregelen. I følge nasjonalbudsjettet var verdien i Statens Pensjonsfond Utland på svimlende 3115 milliarder ved årsskiftet. Våre politikere besluttet at vi skal spare en god del av inntektene fra oljeformuen. Basert på markedenes historiske avkastning har de vedtatt at vi årlig kan forbruke fire prosent. I følge prognosene i Nasjonalbudsjettet for 2012 vil Pensjonsfondet nesten doble seg fram mot 2020, selv med et årlig uttak fra fondet som tilsvarer fire prosent. Fire prosent skulle være et konservativt anslag. Men sentralbanksjefen har nå åpenbart begynt å tvile på det. Livsforsikringsselskapene har noe av det samme dilemma. De skal også levere en garantert rente til sine kunder. Med de lave avkastningsnivåene vi nå ser så blir denne rentegarantien krevende. KLP har en rentegaranti på 3,1 prosent. Selv etter et vanskelig år i 2011, kan vi i tillegg til rentegarantien tilbakeføre 1,5 milliarder til våre kunder. Jeg mener ikke en handlingsregel på fire prosent nødvendigvis er gal, men jeg synes sentralbanksjefen gjør rett i å reise en debatt om hvor mye vi skal bruke av vår felles oljeformue nå. Over tid er det ikke bærekraftig med et forbruk som er større enn det vi tjener. kommunikasjonsdirektør 16 Antall 12 Sykepleierne 14 24 35 36 Ansvarlig redaktør: Ole Jacob Frich Redaksjon Helene Mack Ege mae@klp.no Peder Ullevold ped@klp.no Linda Nilsen Methi lme@klp.no Bente Bang Ødegård bba@klp.no Marianne Holt Holgersen mhh@klp.no ansatte med skift- og turnusarbeid øker. Vi har fulgt noen av dem på nattevakt. i 100 24. september fyller Norsk sykepleierforbund 100 år, og begivengeten skal markeres landet over. KLPs generalforsamling avholdes i mai KLPs øverste myndighet er generalforsamlingen. Her fattes de viktigste beslutningene for KLPs videre strategi. Hund som helsearbeider Norsk organisasjon for dyreassistert terapi (NO- DAT) har som formål å spre informasjon om og å legge til rette for dyreassistert terapi Ta ut tidligpensjon? Eller ikke? Pensjonsreformen gir mulighet til å velge når man vil ta ut alderspensjon mellom 62 og 75 år og å kombinere arbeid og pensjon. Spørsmålet er hva som lønner seg. Omsorgsteknologi gir nye muligheter Lyngbakken bo- og behandlingssenter i Skien tar i bruk et spesialutviklede elektronisk overvåknings- og sikkerhetssystemer. Ansvarlig utgiver: KLP Postboks 400 Sentrum, 0103 Oslo Telefon: 22 03 35 00 www.klp.no www.facebook.com/klp.no Grafisk utforming: www.formatb7.no Trykk: Merkur Trykk Opplag: 20 000 Foto: John Nordahl KLP Banken tåler sammenligning KLP Banken gir deg 3,40 prosent rente fra første krone på lønns- og sparekonto. Hos oss holder det med en konto. Tekst: Peder Ullevold Foto: Tine Poppe Med høy rente fra første krone slipper du å bruke tid på å overføre penger til sparekontoen. Dersom du likevel ønsker å opprette en sparekonto gjør du det enkelt selv, på din nettbank. Du kan velge om du ønsker KLP konto med eller uten VISA- kort. Dine fordeler med konto i KLP Banken: 3,4 prosent rente fra første krone Gebyrfri bruk av ditt KLP VISA-kort (valgfritt) Gebyrfri etablering og bruk av nettbank Ubegrenset antall innskudd og uttak. Ingen bindingstid på innskuddene Gå inn på www.klp.no - her kan du søke om konto. Når du har søkt om konto vil du bli bedt om å legitimere deg. Dette kan gjøres umiddelbart med din eksisterende BankID-brikke, eller ved rekommandert utsendelse som krever personlig oppmøte på posten. Har du ikke allerede en BankID-brikke vil du i løpet av noen få dager etter legitimering på posten motta en kodebrikke fra oss. Du kan ta i bruk din KLP Konto så snart du er legitimert. MERK! På grunn av hvitvaskningsregelverket er det kun norsk pass (eller nordisk pass forutsatt at du er fast bosatt og/eller gift i Norge), som er gyldig legitimasjon, når du henter din ID-sending på postkontoret. KLP Banken er medlem av Bankenes sikringsfond. KLP Banken kan følgelig tilby alle, de innskuddsgarantier som til en hver tid gjelder for norske banker. Les mer hos Bankenes sikringsfond. Det er enkelt å bytte bank. KLP på «Topp 10» På Finansportalen.no sitt rentebarometer for mars er KLP Bankens blant de ti beste bankene både for flytende og for fastrente. Finansportalens barometer omfatter i alt 53 banker. KLP topper barometeret på boligkreditt innenfor 70 prosent av boligens verdi med en effektiv rente på av 3,67 (pr 14 mars 2012). KLP Banken gir disse gode tilbudene til medlemmer som har sin pensjonsordning i KLP. Kundeside med totaloversikt KLPs nye Kundeside for offentlig/bedriftskunder er nå tilgjengelig ved pålogging. Nå får virksomheten totaloversikt over alle KLP-tjenester på én side. Målet med den nye tjenesten er å gi kundene en enklere hverdag og økt mulighet for selvbetjening. På Kundeside får brukerne: Én felles innlogging til alle tjenester Totaloversikt over hele engasjementet på én side Nøkkeltallsside for hvert produkt Inne på Kundeside vil kundene også kunne lese nyheter fra våre åpne websider, og mer eksklusiv informasjon som bare innloggede kunder får tilgang til. På sikt skal Nettpensjon, Autostart og Forsikring Arbeidsgiver fases ut, og all funksjonalitet blir å finne på Kundeside. Spar penger når du drar kortet Før sparte vi vekslepenger i sparebøsser. Nå kan du dra kortet i butikken, og samtidig spare noen kroner til fremtidig nytt og glede. Dette er tanken bak det nye produktet til KLP Banken, SmåSpar. Produktet er enkelt å opprette og administrere i nettbanken og man kan velge mellom forskjellige sparemetoder og beløp. 2 KLP Magasinet KLP Magasinet 3
Norge rundt 468 000 byttet forsikringsselskap 468 000 kunder, eller 13 prosent av kundene, skiftet skadeforsikringsselskap i 2011. Det er færre enn i 2010, men på samme nivå som i 2009. Tilsvarende andel i 2010 var 15,6 prosent. Dette fremgår av en undersøkelse som TNS-Gallup har gjennomført på oppdrag fra Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO). Konkurransen i skadeforsikring er sterk. Flere aktører i markedet bidrar til hard kamp om kundene, sier kommunikasjonsdirektør Leif Osland i FNO. Det var flest som byttet selskap i aldersgruppen 30-44 år med om lag 16 prosent. For personer over 60 år og 18-29 år var andelen som skiftet 11 prosent. Andelen hjemmehjelp halvert På et drøyt tiår er den praktiske hjemmehjelpen blitt drastisk redusert i forhold til de totale hjemmetjenestene. Det viser en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå, SSB. Fra 1997 til 2010 har andelen som bare mottar praktisk hjelp, sunket fra nesten halvparten til en firedel blant dem som mottar hjemmetjenester, skriver Kommunal Rapport. Kåret til beste sykehusarbeidsgiver Avdelingene for kontor i medisinsk og kirurgisk klinikk ved Sykehuset i Vestfold fikk nylig Fagforbundets pris som beste arbeidsgiver i sykehusområdet 2012. Det er den politiske ledelsen i Fagforbundet som har avgjort at det er de to kontoravdelingene ved medisinsk og kirurgisk klinikk ved SiV som får årets pris. Prisen gis for arbeidet som er gjort i forbindelse med kompetanseheving og autorisasjon av helsesekretærer, jobbglidning, tilføring av nye oppgaver og profesjonalisering av lederstøtte. Fagforbundets pris deles årlig ut til den beste arbeidsgiver blant norske sykehus, basert på følgende kriterier: Tilrettelegging av arbeid som forbedrer arbeidsmiljø, effektivitet og kvalitet på tjenestetilbudet gjennom medinnflytelse og medbestemmelse fra de ansatte. Rett bruk av ansattes kompetanse, vektlegging av flerfaglighet og tverrfaglighet som sikrer rett person på rett plass. Under sykehuskonferansen i Stavanger mottok de to avdelingslederne et bilde, samt kr 25 000,-. Beløpet deles mellom de to avdelingene, og skal benyttes til å fremme arbeidsmiljøet. Mer frukt og mindre kake Kostholdet i barnehagene har blitt bedre de siste seks årene. Nesten alle barnehager i landet serverer frukt og bær hver dag. Bare en tredel tilbyr barna ferske grønnsaker, men flere av barnehagene tilbyr mer grønnsaker enn før. Som en del av regjeringens arbeid med bedre kosthold har Universitetet i Oslo på oppdrag fra Helsedirektoratet undersøkt kostholdet i barnehagene. Som en del av satsingen på et sunnere kosthold har regjeringen utarbeidet nye «Retningslinjer for mat og måltid i barnehager», og det er utarbeidet pedagogisk materiell «Bra mat i barnehagen». Sammenlignet med forrige undersøkelse i 2005 var det en rekke forbedringer i barnehagene. I 2011 var det i større grad servering av grovt brød daglig, sunnere påleggstilbud daglig og sunnere mat- og drikketilbud ved markeringer/feiringer. I tillegg var det en større andel som serverte ekstra lettmelk, på bekostning av det daglige tilbudet av helmelk. Barnehagene er blitt flinkere til å servere mer grovt brød, mer frukt og grønt og sunnere pålegg. Vi vil rose barnehagene som har fulgt opp satsingen på kosthold. Det bidrar til en god start på livet og til gode kostholdsvaner som en tar med seg videre. sier helse- og omsorgsminister Anne- Grete Strøm-Erichsen og kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Færre kommuner Flertallet både i befolkningen og blant folkevalgte mener vi bør ha færre kommuner enn i dag. Men begge grupper er skeptiske til at Stortinget skal avgjøre sammenslåinger, viser en ny undersøkelse fra KS. En meningsmåling blant innbyggere og lokalt folkevalgte viser at nesten to av tre innbyggere, og nesten tre av fire folkevalgte, mener at vi bør få færre kommuner i Norge. Blant de folkevalgte er det også et flertall for at egen kommune bør slås sammen med én eller flere nabokommuner. Brannsikkerhet for risikogrupper I den ferske NOU 2012:4 «Trygg hjemme. Brannsikkerhet for utsatte grupper» konkluderer et Stortingsoppnevnt utvalg med at et forebyggende brannsikkerhetsarbeid i private hjem er en offentlig sak. I NOU en heter det at en styrking og prioritering av det forebyggende arbeidet for utsatte grupper er nødvendig dersom alvorlige skader eller dødsfall som følge av brann skal reduseres, og at kommunene må få et klarere ansvar for det forebyggende arbeidet. Denne NOU en er en forlengelse av Stortingsmelding 35 08/09, som handler om sikring av hjelpetrengende personer der kommunen utfører omsorg via hjemmehjelp. 80 000 færre røykere i 2011 Andelen dagligrøykere i alderen 16 74 år blir stadig mindre. I Norge var det 17 prosent som røykte daglig i 2011, mot 19 prosent i 2010, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Nedgangen på to prosentpoeng tilsvarer om lag 80 000 færre dagligrøykere. SSB gjennomfører hvert år undersøkelser om tobakksbruk. Undersøkelsen fra 2011 viser at 17 prosent av befolkningen i alderen 16 74 år røyker daglig. Det er liten forskjell på menn og kvinner. I tillegg røyker 11 prosent av og til. Samtidig som stadig færre røyker, er det flere som bruker snus. I befolkningen totalt økte andelen fra 7 til 8 prosent. Økningen fortsetter også blant unge, og nå aller mest blant unge kvinner. Det har på kort tid skjedd en dramatisk endring, nå er det klart flere som snuser daglig enn de som røyker daglig blant unge. I 2011 røykte 17 prosent daglig, mot 19 prosent i 2010. Fornøyde KLP-pensjonister I årets store kundeundersøkelse blant nye pensjonister, oppnår KLP en score på 80! KLP har som ambisjon å være den beste leverandør på pensjonsoppgjør. Vi spør et utvalg nye pensjonister hvert år om de er fornøyd med saksbehandlingen. Det er 6. året vi gjennomfører en slik undersøkelse, og denne gangen var pensjonistene mer fornøyd enn noen gang. I kundetilfredshetsundersøkelser anses vanligvis en score på over 75 som meget bra, og i år oppnådde vi en score på 80, sier leder for pensjonsservice i KLP, Anne Käte Grøholt. Alderspensjonistene er mest fornøyd, med score på 83 Uførepensjonistene ligger på 78 i score Undersøkelsen viser at pensjonistene synes det er lett å nå fram på telefon. Dette er stadig blitt bedre de senere årene, og scoren ligger nå på 81. Pensjonistene er også godt fornøyd med behandlingen de får av saksbehandler, som også oppnår en score på 81. For øvrig er det stadig flere som benytter seg av KLPs hjemmesider. I år svarer 54 prosent at de bruker weben mot 24 prosent i 2007. 4 KLP Magasinet
Tema tittel her Flyttetrender: Folk flytter i alle retninger, men nettoen går til det sentrale Østland og de andre store byene og deres omegn. Innvandrere trekker dit det finnes jobb, og det har reddet mang en kommune med vekt på primærnæring. Innvandringen har ført til at det er færre kommuner som mister folketall. Mens ungdommen som er født i kommunen flytter til byen for å få seg utdanning, kommer arbeidsinnvandrerne flyttende til. Stadig flere havner i gryta Selv med en kommunalminister fra Senterpartiet klarer man ikke å stanse flyttestrømmen fra de små kommunene og inn til de store bysentra. Tettstedsveksten bare fortsetter, men mange kommuner reddes av innvandringen. Tekst: Signy Svendsen Nær 80 prosent av Norges befolkning bodde i tettsteder per 1. januar 2011. Folketallet i tettsteder har økt med 3,2 prosent i perioden 2009-2011. Dette viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), og er nok ikke lystig lesning verken for sentrale politikere som ønsker å ha spredt bosetting, eller for ordførere i kommuner som merker fraflytting. Selv for kommuner som merker tilflytting, kan dette by på store utfordringer. I alle retninger Til tross for mye flytting øker ikke sentraliseringsgraden like raskt som før. Mange flytter riktignok fra utkant til sentrum, men det er også forholdsvis mange som flytter den andre veien. - Folk flytter i alle retninger, men nettoen går til det sentrale Østland og de andre store byene og deres omegn, slår seniorforsker i demografi, Helge Brunborg fast. Han har forsket på nordmenns flyttemønster i mange år, og ser at stadig flere bor i de mest sentrale kommunene i landet. Vekstkommunene opplever tilflytting, mens mange av de små kommunene tappes for mennesker og blir sittende igjen med en eldre befolkning. - Vi ser også at de store byene, særlig Oslo, har få tenåringer. Dette er fordi etablerte par med barn velger å flytte ut av bykjernen, og etablerer seg i nabokommunene. Her er boligene rimeligere, det er grønnere, bedre luft, mer plass og mindre trafikk. Når barna deres skal studere, flytter de tilbake til storbyen, og ringen er sluttet, forklarer Brunborg. Landsdelssentrene vokser Det går en nettostrøm fra utkantkommunene og inn til de største regionene som Oslo og omegn, Kristiansand, Stavanger, Trondheim, Tromsø og Bergen. Landsdelssentre defineres som område med mindre enn 60 minutters reisetid fra omegnskommunene. Med unntak av Oslo som har 75 minutter. - Det er her veksten skjer. De som taper, er særlig kommuner med lang vei inn til byene. I Nord-Norge er det kun 8-10 kommuner som opplever vekst. Også deler av Hedmark, Oppland og Telemark sliter, opplyser forskeren. 6 KLP Magasinet KLP Magasinet 7
Flyttetrender Handler om å gi muligheter Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete bedyrer at det er regjeringens mål å ha levende bygder, og trekker frem det positive ved den historiske økningen i folketall som bidrar til å sikre kommune-norge. - Jeg gleder meg over at vi i dag har et mye mer sammensatt bilde enn den svart/hvitt-tegningen som spørsmålet skisserer. Vi opplever nå en historisk økning av befolkningen, med vekst i alle fylkene og i rekordmange kommuner. Likevel opplever mange små kommuner fraflytting også i dag. Men; i de aller minst sentrale kommunene i Norge har det vært en samlet økning i folketallet i kun fire år i perioden 1966 2011. Første gang var i 1980. De tre neste er 2009, 2010 og 2011. En kan ikke si at dette er en negativ utvikling. På spørsmålet om hvilke grep som gjøres for å få folk til å fortsette å bo i mindre, fraflytingstruede kommuner, svarer Navarsete: - Distriktspolitikk handler ikke om «å få folk til å bo» noen plass som helst. Distriktspolitikk handler om å gi folk muligheter til å leve det livet de ønsker der de selv vil bo. Om folk skal få det, må vi motvirke de sentraliserende kreftene. Det gjør regjeringen gjennom betydelige bevilgninger til innovasjon, nyskaping og næringsutvikling i distriktene. Vi har løftet samferdslepolitikken i en fornuftig balanse mellom by og land. Vi støtter opp økonomisk om de minste nærbutikkene, og jobber sammen med kommunene for å utvikle attraktive lokalsamfunn. Nytt av året er et prosjekt for å øke bosetningen i distriktene. «Me har innført eit veksttilskot for kommunar med særleg stor folkeauke, og me gir eit småkommunetilskott til dei minste» Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete Innvandrere er redningen Rundt hver fjerde innvandrer kommer til Oslo, men ellers er de jevnt fordelt utover hele landet. - Innvandrere trekker dit det finnes jobb, og det har reddet mang en kommune med vekt på primærnæring - for eksempel kystkommuner med fiskemottak, sier Brunborg, og legger til: - Innvandringen har ført til at det er færre kommuner som mister folketall. Mens ungdommen som er født i kommunen flytter til byen for å få seg utdanning, kommer arbeidsinnvandrerne flyttende til. Det er flest innvandrere fra Polen og Baltikum som velger å bosette seg i distriktene. Til tross for arbeidsinnvandringen, opplevde 115 av 430 kommuner en reduksjon i folketallet i 2011. - Men hadde vi ikke hatt innvandringen, ville 233 kommuner opplevd lavere innbyggertall, opplyser forskeren. De gamle blir eldre Enkelte kommuner har opplevd en halvering av innbyggertallet som for eksempel Ibestad kommune, som har 2-4 prosent nedgang i mange år. Men i 2010 snudde det, da økte folketallet med 0,8 prosent og i 2011 sank det med bare 0,6 prosent. Om kommunen ikke hadde hatt migrasjon, ville den ha mistet 1,8 prosent eller 26 innbyggere i fjor. Takket være innvandringen, ble det kun ni færre i kommunen det året. Bjarkøy opplevde på sin side en nedgang på hele 4,4 prosent fra 2010 til 2011. - Dette er et dramatisk tall, innrømmer Helge Brunborg, og det ville vært enda verre uten innvandring - da ville folketallet sunket med 4,8 prosent. Men det er ikke bare antallet som bekymrer. Også alderen på de som blir boende, er urovekkende. - Ta for eksempel Bjarkøy. Der ble det født tre barn, mens det døde 13 personer samme år. Dette er trenden i hele landet; mange små kommuner har høy andel eldre, mens de store byene får tilflytting av de yngre, som flytter til randsonen når de selv får barn, presiserer han. «Innvandrere trekker dit det finnes jobb, og det har reddet mang en kommune.» Seniorforsker i demografi, Helge Brunborg Halvparten i Oslo med innvandrerbakgrunn I 2040 vil halvparten av Oslos befolkning ha innvandrer-bakgrunn, viser beregninger fra SSB. Oslo er den raskest voksende byen i Europa, noe som vekker bekymring hos politikerne i hovedstaden som nå ber om ekstrabevilgninger til boligbygging, skoler, barnehager og integrering. Vi må bygge et klasserom hver uke de neste ti årene bare for å gjøre plass til nye elever, sa byrådsleder Stian Berger Røsland i en kommentar da tallene ble lagt frem i mars i år. Han reagerer på at skattepenger fra Oslo overføres til fraflytningskommuner hvert år. I Norge er det lønnsomt å være en liten og fraflyttet kommune. Vi overfører hvert år cirka tre milliarder kroner av Oslos kommuneskatt til andre kommuner. Det er penger vi kunne hatt god nytte av, uttalte han til Aftenposten. fabrikk 8 KLP Magasinet KLP Magasinet 9
Flyttetrender Folketallet i tettsteder øker Størst vekst i antall bosatte i tettsteder i perioden 2009-2011 var det i fylkene Akershus, Oslo og Rogaland, med om lag 4 prosent. Tettstedsveksten i disse tre fylkene var i perioden på 55 000 personer, eller 45 prosent av den totale tettstedsveksten. Tettstedene Oslo, Bergen, Stavanger/Sandnes, Trondheim, Fredrikstad/Sarpsborg og Drammen har alle mer enn 100 000 bosatte. Antall bosatte i disse seks tettstedene økte med 57 000 personer fra 2009 til 2011. Dette utgjør 48 prosent av veksten i alle landets tettsteder totalt sett. De seks tettstedene hadde 44 prosent av den totale tettstedsbefolkningen ved starten av året. Drammen tettsted har passert et innbyggertall på 100 000 personer per 1. januar 2011. Minst vekst i tettstedsbefolkningen var det i fylkene Hedmark og Telemark med i underkant av 2 prosent. Til sammenligning økte det totale folketallet i Norge i perioden 2009-2011 med 2,5 prosent. Spredtbygde strøk hadde en svak nedgang i befolkningen i samme periode med 2 100 personer, eller 0,2 prosent, av befolkningen i slike områder. Per 1. januar 2011 bodde det i overkant av 1 000 000 personer i spredtbygde strøk i Norge. Norge skiller seg ut Nye internasjonale studier viser at Norge skiller seg fra de fleste andre vesteuropeiske land, hvor sentraliseringen avtok på 1990-tallet. Mange av de største europeiske byene har nå en betydelig utflytting og nedgang i folketallet. - Flyttestrømmene på kontinentet er preget av det vi kan kalle selvstendig vekst for ulike deler av landet, storbystrøkene spiller en mindre avgjørende rolle, sier Lars Østby i SSB. De internasjonale målingene viser at det er de mellomstore byene, ofte med 100 000 til 250 000 innbyggere som vokser. - Disse byene ligger ikke nødvendigvis tett opptil storbyene, de kan være i god avstand fra tradisjonelle pressområder. Vi ser for eksempel fenomenet veldig tydelig i England hvor London, Manchester, Liverpool og Birmingham har betydelig netto utflytting. I stedet vokser mellomstore byer som Bournemouth, Exeter, Oxford, Cambridge og Northampton. Også i mindre europeiske land som har storbyer med mer like innbyggertall som Norge, for eksempel Sveits, avtok urbaniseringen på 1990-tallet, forteller Østby. - I Norge foregår det derimot fortsatt en hovedstadsgenerert vekst. Dette betyr at mange kommuner på det sentrale Østlandet nyter godt av å ligge i nærheten av Oslo, og befolkningsveksten kan ofte tilskrives den geografiske beliggenheten. Dette gjelder ikke bare for de nærmeste kommunene i Akershus, men Oslos ringvirkninger merkes i hele Oslofjordområdet; i Østfoldbyene, Nedre Buskerud med Drammen og i hvert fall til Horten og Tønsberg i Vestfold. Effekten går også nordover til sørlige deler av Oppland slik som Lunner og Gran og til Hedmark med for eksempel Stange og Sør-Odal, forklarer demografen. Selv om de mellomstore byene vokser, viser de internasjonale studiene at flyttestrømmen fortsetter fra de rene utkantstrøkene. - Dette kan med andre ord bety dårlig nytt for bygder og småsteder som allerede sliter, for eksempel mange strøk på kysten av Nord-Norge, sier Østby. KJØPESENTER KJØPESENTER Gosia Kveberg, konsulent, Tynset kommune 1. Potensielle tilflyttere kan komme både innenfor Norge, men vi har også en del henvendelser fra utlandet. En del småbarnsfamilier som vil bort fra storbyen og/eller flytte tilbake til hjembyen. Når det gjelder utenlandske henvendelser så er det de fleste tyskere og polakker. I tillegg har det vært interesse fra hundekjørere og hestedrivere som er på jakt etter småbruk. 2. Boliger, helst til leie i første omgang, er en stor utfordring. De aller fleste småbarnsfamilier ønsker å leie hus i gåavstand til sentrum, men leiemarkedet er sprengt. Når det gjelder hundekjørere og hestefolket så er de ute etter småbruk eller tomt utenfor bebyggelsen. Her har kommunen også utfordringer. Kommunen har tilrettelagt for de som eventuelt ønsker å bygge. Det er heller ikke alltid lett å skaffe nok spennende arbeidsplasser. Ofte er det snakk om to stykker i familien som er på utkikk etter ledige stillinger. Fordelen på Tynset er at det er muligheten til å finne jobber i nabokommunene å pendle. De fleste henvendelser er fra folk som øn- Trond Wangen, kommuneplanlegger, Vestby kommune 1.Vi har ingen detaljert statistikk på hvor folk flytter til eller fra, men kommunen har en sterk tilvekst av barnefamilier. Vi ligger nå på litt i overkant av 1000 personer som totalt flytter inn til kommunen i året. Litt over 200 av disse gjennom innvandring. Utflyttingen i overkant av 800 hvorav litt under 100 personer utvandrer. I tillegg kommer fødselsoverskudd i kommunen på ca. 100 personer (2010). En stor del av innenlandsk innflytting skjer fra Oslo med omegn og noe fra nabokommuner og nabofylker. 2. Å gi gode tjenestetilbud til en raskt økende befolkning. Å ha nødvendig kapasitet på skoler, barnehager og sykehjem etc. Kontrollert boligbygging gjennom fortetting Tilrettelegge for utvikling av næringslivet i kommunen med god tilgang på lokale arbeidsplasser Medvirke til et tilfredstillende kollektivtilbud som også ivaretar pendlingsbehovet spørsmål Tema tittel & her svar sker å bli ansatt, så å si ingen grundere. Siden det er småbarnsfamiliene som ofte tenker på å flytte, er det snakk om å ha nok barnehageplasser til potensielle tilflyttere. En annen utfordring er å få tilflyttere til å trives og bli boende. Tilbakeflyttere har som regel et nettverk fra før. Det er verre med de som er nye. Småbarnsfamilier får etablert nettverk vanligvis gjennom skole/ barnehage, men enslige, innvandrere osv kan møte store utfordringer ift dette. Det må jobbes for å skaffe uformelle møteplasser og skape kultur som omfavner alle. 3. Fordeler med økt antall innbyggere er selvsagt økte skatteinntekter, inntekter til næringslivet for øvrig, flere skoleelever, mangfold, mer aktivitet. 4. Kommunen har egen tilflyttervert som tar seg av henvendelser på telefon, e-post og personlig oppmøte. Det er opprettet egen Facebook side for «Flytthit» som formidler informasjon ift ledige boliger, stillinger, aktiviteter, kontakt osv. Facebook siden skal gjøre det enklere å orientere seg og samler informasjonen på én plass. Det har vært arrangert tilflytterkvelder der lokale lag og organisasjoner, Frivilligsentralen, representanter av administrasjonen vært til stede. 1. Dere er en typisk tilflyttingskommune, hvem er det som kommer flyttende til og fra? 2. Hvilke utfordringer gir dette kommunen? 3. Og hvilke fordeler følger med det? 4. Hvordan møter dere utfordringene? Tilrettelegge for en sterkt øking i antall eldre og en variert befolkningsstruktur Skape en overgang fra en typisk landbrukskommune til et tettstedssamfunn som også ivaretar kommunens tradisjoner og kulturlandskap 3. En god befolkningsutvikling gir grunnlag for samfunnsutviklingen generelt og gir muligheten til å skape et lokalsamfunn med et bredt og godt tilbud til befolkningen Lettere å skape gode kollektivtilbud når befolkningsgrunnlaget er tilstede Muligheten til å skape trivelige sentrumsområder krever et tilstrekkelig befolkningsgrunnlag 4. Gjennom langsiktig planlegging Utnytte fordelene som kollektivknutepunkt med både E6 og jernbane og tilgjengelige arealer i tilknytning til sentrumsområder Næringsvennlig innstilling Samarbeid med regionen og regionale myndigheter om stedsutvikling. Vestbys vekst er en følge av regionens vekst. 10 KLP Magasinet KLP Magasinet 11
Jubileum Sykepleierpensjonsloven De fleste sykepleiere har rett og plikt til medlemskap i Pensjonsordningen for sykepleiere som administreres av KLP. Sykepleiere er i en særstilling som har en egen lov som regulerer deres pensjonsrettigheter. Loven er fra 1962 og kom etter massivt påtrykk fra NSF som i lang tid hadde forsøkt å få til en avtalefestet pensjonsordning med sykehuseierne. Staten erkjente at de daværende pensjonsforholdene for sykepleierne var utilfredsstillende. Av hensyn til rekruttering, mobilitet og fleksibilitet for sykepleierne ville man bedre på dette og fremmet derfor forslag til lov om pensjonsordning for sykepleiere. - Utfordringene er større enn jeg trodde Siden Eli Gunhild By ble valgt som leder for nær 100.000 sykepleiere i november i fjor, har hun fått en rekke utfordringer i fanget; menneskehandel, tøffe tarifforhandlinger og sist en mor som sendes mellom sykehus og sykehjem. Og midt i det hele skal hun stå i bresjen for 100-årsjubileet for Norsk sykepleierforbund. Tekst: Signy Svendsen Foto: John Nordahl Den fortsatt temmelig nyvalgte forbundslederen for Norsk sykepleierforbund virker frisk og opplagt, og for det meste fornøyd og smilende. Men smilet var ikke å spore da saken om tre filippinske sykepleiere som var blitt lurt til Norge, raste. Da var By provosert Eli Gunhild By skal lede landets sykepleiere gjennom et tøft lønnsoppgjør før hun i høst skal lede an i et storstilt jubileum. til det ytterste, og hun var ikke nådig i sine kommentarer knyttet til denne formen for menneskehandel. - Jeg har som mangeårig leder i NSF Oslo jobbet mye med denne type saker. Men denne saken er spesielt alvorlig fordi ledende og faglige personer på landets største kompetansebedrift innenfor helse, har gjort dette med åpne øyne. De har sittet rundt bordet og laget en avtale med en møbeltapetserer som skulle skaffe dem spesialsykepleiere. Det er utrolig og det sjokkerer meg virkelig. NSF-lederen viser med hele kroppen hvor sjokkert hun er, hun formelig hopper på stolen av sinne og frustrasjon, og fortsetter i samme åndedrag: - De forklarte det hele med at det å få fatt i operasjonssykepleiere er så vanskelig. Men en normal stillingsannonse som lokker med litt høyere lønn, nei det hadde de ikke forsøkt. Det er ikke til å tro. Egne erfaringer By har nylig kommet tilbake fra sin hjemby Trondheim der hun har hjulpet sin etter hvert eldre mor med å håndtere sykehusinnleggelse, sykehjemsopphold, hjemsendelse og hjemmesykepleie. - Jeg har i denne tiden møtt mine egne medlemmer i deres virkelighet, og er stolt over den kompetansen de besitter. Samtidig er jeg også sjokkert over hvor mye som ikke er på plass av rutiner og systemer. Jeg opplevde da at utfordringene i helsevesenet nok er større enn jeg hadde trodd fra Tollbugata 22. Det ligger mye læring i å ha gamle foreldre By lover sine medlemmer at hun i løpet av sin periode som forbundsleder skal jobbe for et helsevesen der rett kompetanse finnes på rett plass, «Vi må tåle uenighet så lenge vi vet hva vi er uenige om og samles om det viktigste.» at sykepleiefaget skal bli tydeligere og medlemmene enda mer stolte over faget. For ikke å glemme; grunnbeman- økt ning. - Dette vil sammen med et lønnskrav på fire prosent og deltidsproblematikken stå sentralt i det kommende tariffoppgjøret, lover hun. Feminist Mens tarifforhandlingene pågår for fullt, skal NSF starte oppkjøringen til sitt eget 100-årsjubileum. By gleder seg både til storstilt arrangement med fullstappet Opera og en sykepleierkongress som skal samle flere tusen sykepleiere til faglig påfyll og diskusjoner. - Jeg har nettopp signert forordet til vår jubileumsbok, og jeg må innrømme at jeg var veldig ydmyk. At jeg som nyvalgt leder skulle skrive under på det så mange kvinner, og noen menn, har jobbet frem i så mange år, det var en spesiell følelse. Forbundslederen blir rørt når hun snakker om de historiske sykepleierne som trosset sin datids normer og forventninger, og valgte å utdanne seg. - Dette var virkelige feminister som visste hva de ville og tok opp kampen. Det var kvinner med vilje. Og det liker jeg. Som da sykepleierne i 1972 ikke godtok tariffavtalen forbundet hadde takket ja til og gikk ut i «ulovlig» streik. Jeg har sans for sterke meninger og meningsbrytninger. - Selv om det skulle skje i 24. september i år fyller Norsk sykepleierforbund 100 år. Mange kvinner har gjennom historien kjempet hardt for sykepleiernes og pasientenes rettigheter. egne rekker i din tid som leder? - Absolutt! Vi må tåle uenighet så lenge vi vet hva vi er uenige om og samles om det viktigste. Og dette ønsket om å si i fra, håper hun at medlemmene vil ta på alvor. Til dem har hun følgende oppfordring: - Vi må synliggjøre kompetansen i det daglige arbeidet. Og det forventes da at alle sykepleiere må bli dyktigere til å si i fra ut i fra pasientens behov. Alltid ut i fra pasienten behov 12 KLP Magasinet KLP Magasinet 13