Vurdering av digitalt sammensatte tekster - i flerfaglig og organisatorisk perspektiv



Like dokumenter
Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier?

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse

Fagplan IKT Trinn. Emne Metode. Læremiddel. Begrep. Vurdering. Etter 2. klasse. Norsk

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft GLU trinn. Våren 2015

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole

Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Norsk

Faglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17. Lytting og muntlig kommunikasjon: 1.1 Kommunikasjon

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 6

Læreplan i fordypning i norsk

Å kunne bruke digitale verktøy eller digital kompetanse? Digital kompetanse i LK06 Eksempler på hvordan digitale verktøy kan støtte arbeidet med

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Årsplan i norsk 7. trinn

Grip teksten Lærerressurs

Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

Klasseledelse og vurdering i teknologirike miljø. Ingunn Kjøl Wiig, Sandvika vgs/dina

Innhold. Forord... 11

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.

DH og norsk. Å forstå og skape sammensatte tekster. Peter Mørk og Linn Maria Magerøy-Grande Skrivesenteret

Digitale ferdigheter

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

ÅrsplanNorsk Årstrinn: 9.årstrinn

Årsplan Norsk Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder

Kompetansemål i Kunnskapsløftet.

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Norsk

Kompetansemål i norskfaget (IKT-utdrag)

ÅRSPLAN NORSK 10. TRINN

FORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig)

Når. Kompetansemål Arbeidsform Vurdering. Øving i og test i. uregelrette verb. September a-c It s my life Utforsking av språk og tekst

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8

Praksiseksempel - Bruk av digitale presentasjonsverktøy ved skriving av bokomtale

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål:

Vurdering. Kompetansemål Arbeidsfor m. Når. Øving i og test i. uregelrette verb. September a-c It s my life Utforsking av språk og tekst

Innholdsfortegnelse. Forord... 3

Årsplan i norsk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd.

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

Faglærere: Tone Linnebo Trelsgård og Marthe Elise Hodne Trinn: 8. Skoleår: 2017/18. Læringsressurs er

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Digital opplæringspakke for alle elever ved VGS i BFK

Navn: Hovedområde: Norsk Emne: Sammensatte tekster

Muntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema/ innhold Grammatikk Arbeidsmåte Vurdering

Treårsplan i norsk Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR

Ny GIV. Skriving, respons og vurdering. V/ Iris Hansson Myran

Kompetansemål i Norsk etter 7.årstrinn, målmeny og vurderingsskjema, VØLK. Navn: Hovedområde: Norsk Emne: Sammensatte tekster

Digitale ferdigheter. Digitale ferdigheter som en grunnleggende ferdighet

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

NOLES februar Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

Periode Kompetansemål Tema/Innhold Læremiddel Vurdering Uke 34 Orientere seg i store tekstmengder Lese ulike

FYR-skolering oktober Norsk og DH del 2. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

Vurdering av sammensatte elevtekster 1

September Uke 36 Kapittel 1 Vurdering: se Ta kapitlet i bruk.

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE trinn. Utforsking av språk og tekst

Årsplan Norsk Årstrinn: 6. årstrinn

IKT-plan for Nesoddtangen skole

Læringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 9.trinn FAG: Norsk

ÅRSPLAN. Fag: Engelsk fordypning Lærer: Lise Maria Flåm/Ina Hernar. 10. trinn 2016/2017 Læreverk: On the Move 3

ÅRSPLAN I NORSK 8. TRINN 2017/2018

Årsplan norsk fordypning 2018/2019

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 9. trinn Lærere: Julie Strøm og Aksel Mygland

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Sandefjordskolen. Kjennetegn for måloppnåelse: sammenligne like tekster på engelsk og norsk og kunne identifisere forskjeller i betydning

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

Årsplan Norsk

Digitale kompetanse et begrep i endring

MEDIER OG KOMMUNIKASJON

Årsplan i norsk 9. trinn Lærere: Lena, Julie, Lasse

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Års- og vurderingsplan Norsk Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Årsplan i norsk 9. trinn

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole

Margareth Iuell-Heitmann. Når klassen er ferdig med å jobbe med reklame skal elevene i 1bat*:

NORSK Årsplan for 10. klasse


Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK

Fagplan for norsk 8. trinn

10 klasse mobilfotooppgave «male med lys»

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Fag: Engelsk fordypning 8. trinn. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering. Læringsressurser.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Årsplan norsk fordypning 2018/2019

Årsplan norsk fordypning 2015/2016

Å rsplan i valgfaget: Internasjonal samarbeid

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Transkript:

Vurdering av digitalt sammensatte tekster - i flerfaglig og organisatorisk perspektiv Konferansen Skolen i digital utvikling 2010 Hildegunn Otnes (PLU, NTNU)

I denne sesjonen spør vi: Betyr digital kompetanse det samme i alle fag? Fins det sammensatte tekster i alle fag? Hvordan undervise/veilede/vurdere sammensatte tekster? Hvordan kan skolen organisere den digitale opplæringa? Men først en sammensatt tekst fra en lærerstudent (NB! Klikk bar én gang så går montasjen av seg selv)

Du var vinden. Olav H. Hauge

Eg er ein båt utan vind.

Du var vinden.

Var det den leidi eg skulde?

Kven spør etter leidi når ein har slik vind!

Kven spør etter leidi når ein har slik vind!

Sammensatt (multimodal) tekst: Man skaper mening ved å kombinere ulike modaliteter, ulike modus, ulike tegnsystem (enheter som skaper mening på ulike måter) Mode= måte Multimodalitet ( sammensatthet ) (Løvland 2007) Eksempler på modaliteter: skrift, tale, fotografi, maleri, tegninger, dyrespor, fonter, farger, ikoner, tall, tabeller, figurer, bevegelse, stemme, latter +++

Betyr digital kompetanse det samme i alle fag?

Digital kompetanse Norskfaglig digital kompetanse Samfunnsfaglig digital kompetanse Matematikkfaglig digital kompetanse Naturfaglig digital kompetanse

Aktuelle spørsmål å stille i en analyse av den digitale dimensjonen i fagplanen: 1. Hvor mye av det som står om det digitale, er av generell art og kunne like gjerne stått i generell del eller i andre fagplaner? 2. Hva er spesifikt for ditt fag når det gjelder de digitale ferdighetene? 3. Er det snakk om verktøy for å nå et annet faglig mål? Eller er det digitale et faglig mål i seg selv? 4. Hvilke verb (eller handlinger) vektlegges i omtalen av det digitale?

Kompetansemål (flerfaglige og fagspesifikke) (Verbtaksonomier) Å kunne laste ned, lagre, søke, navigere, klassifisere, integrere, evaluere, kommunisere, samarbeide, skape/kreere (Ola Erstad 2005) hente, presentere, publisere, vurdere kilder kritisk (flere fag i LK06) Å være kreativ og kritisk (Program for digital kompetanse 2004-2008) utforske, måle, visualisere, levendegjøre, registrere (LK06, naturfag) beregne, informere, utøve kildekritikk, velge informasjon, utarbeide multimediale produkt (LK06, samfunnsfag) produsere, komponere, redigere, kritisk vurdere, mestre nye tekstformer (LK06, norsk)

Kompetansemål (flerfaglige og fagspesifikke) (Verbtaksonomier) Å kunne laste ned, lagre, søke, navigere, klassifisere, integrere, evaluere, kommunisere, samarbeide, skape/kreere (Ola Erstad 2005) hente, presentere, publisere, vurdere kilder kritisk (flere fag i LK06) Å være kreativ og kritisk (Program for digital kompetanse 2004-2008) utforske, måle, visualisere, levendegjøre, registrere (LK06, naturfag) beregne, informere, utøve kildekritikk, velge informasjon, utarbeide multimediale produkt (LK06, samfunnsfag) produsere, komponere, redigere, kritisk vurdere, mestre nye tekstformer (LK06, norsk)

Digitale verktøy (flerfaglige og fagspesifikke) Eksempler på flerfaglige verktøy: Diverse skriveverktøy (Word, blogg og andre nettredigeringsverktøy.. ) Diverse presentasjonsverktøy (PP, prezi, glogg..) Diverse samarbeidsverktøy (Etherpad, Google Doc, Wiki..) Diverse kommunikasjonsverktøy (Chat, diskusjonsforum, nettsamfunn, blogg, twitter..)

Eksempler på fagspesifikke verktøy:

Norsk Engelsk Fremmedspråk Samfunnsfag Historie Naturfag Matematikk RLE Kunst og håndverk Musikk Internett 7 0 0 5 2 2 1 1 1 0 Medier 10 7 2 3 1 3 0 3 4 0 Simulering 0 0 0 0 0 4 3 0 0 0 Kildekritikk, kildekritisk 1 1 1 2 3 1 2 1 1 1 Opphavsrett 2 1 1 1 0 0 0 0 1 2 Personvern 1 1 1 1 0 0 0 0 1 1 Søke informasjon 1 0 0 2 1 0 1 5 1 0 Tall for ord treff i fagplanene (LK06).

Fins det sammensatte tekster i alle fag?

Svar: Ja og nei. 1. Det står ikke nevnt eksplisitt i alle fag. 2. Det kalles sammensatte tekster kun i norsk. 3. Indirekte er det til stede i flere fagplaner. (ulike benevnelser; ulik grad av konkretisering) Naturfag Samfunnsfag Norsk Mediefag RLE Kunst og håndverk

Samfunnsfag (historie) Å bruke digitale kommunikasjons- og samarbeidsreiskapar inneber å utarbeide, presentere og publisere eigne og felles multimediale produkt (under Grunnleggende ferdigheter) presentere historiske emne ved hjelp av skrift, teikningar, bilete, film, modellar og digitale verktøy (4.kl.) lage visuelle framstillingar av to eller fleire tidlege elvekulturar ved hjelp av digitale verktøy (7.kl.) RLE beskrive moskeen og reflektere over dens betydning og bruk og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner (7.kl.)

Norsk lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy (7.kl.) bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster (10.kl.) kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner (Vg1) beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål (Vg1) Kunst og håndverk dokumentere eget arbeid i multimediepresentasjoner sette sammen og vurdere hvordan skrift og bilde kommuniserer og påvirker hverandre i ulike sammenhenger (7.kl.)

Eksempler på sammensatte tekster: Tegneserie, reklame, film, PowerPointpresentasjon + + + Blogg, glogg (spansk, gründercamp, engelsk) Digitale historier (DST) (Ch.lund: Cissi Klein) (PLU: Harry Potter) Cissi Klein: http://www.skole.trondheim.kommune.no/charlotu/prosjekter/ln/cissi%20klein%20-%20webversjon.mov

Hvordan undervise/veilede/vurdere sammensatte tekster?

Kriterier for undervisning/veiledning i og vurdering av sammensattetekter Kriterier kan formuleres gjøres på flere vis, men viktigst er at elevene får del i kriteriene på et tidlig tidspunkt og at det er de samme kriteriene som fokuseres i både undervisning, underveisvurdering og sluttvurdering. Baklengs planlegging (Fjørtoft 2009/ Wiggins& McTighe 2005)

Oppgavekrav eller vurderingskriterier? Eks. Lyrikkmontasje Lag en montasje ved hjelp av PowerPoint (5-8 bilder), der du tolker diktet. Teksten som helhet må inneholde flere tegnsystem (modaliteter) først og fremst ord og bilde, men gjerne også ulike farger, bokstavestetikk, bevegelse/rytme m.m. Noen av PP-bildene kan gjerne inneholde noen egendefinerte animasjoner, innganger og utganger

Den digitale, sammensatte teksten som mål i seg selv eller som redskap for å nå andre faglige kompetansemål? Lyrikkmontasjer et mål i seg selv, eller snarere en motiverende metode for å lokke elevene inn i lyrikkens verden..? (tolkning av bilder, metaforer) Glogg - et mål i seg selv, eller en motiverende metode for å arbeide med et tema? Digitale historier - et mål i seg, selv eller en metode for å trene på fortellingssjangeren generelt?

Digitale, multimodale kriterier eller andre faglige kriterier? Flere undersøkelser (Løvland 2007, Hjukse 2007) viser at det er svært vanlig å anse det faglige innholdet (temaet) og den skriftlige modaliteten som viktigst i vurderinga. Hva er da viktigst det eleven med verbalspråket formulerer om temaet, eller måten han uttrykker det på ved hjelp av digitale og sammensatte virkemidler? Det må elevene få vite i forkant, og dessuten må vurderingsskjemaet speile den samme forståelsen. Det optimale er imidlertid å få til en vurdering av helheten i en digitalt sammensatt tekst.

Rubrikker/vurderingsskjema/kriterier Grovmaska oppramsing av faglige aspekt? Finformulerte, konkretiserte delmål? Sjekkliste? Oppgavespesifikke kriterier? (se støtteark for eks. på rubrikker med kriterier for sammensatte tekster)

Elevens/studentens metaperspektiv på digitale tekster (egne eller medelevers); logg, refleksjonsskriv, egenvurdering, begrunnelse kan være svært aktuelt å ta med i helhetsvurderinga

Norsk versus andre fag Norsklæreren kan bruke noe av den faglige kompetansen han allerede har. Kunnskap om tekstlige virkemidler kan trekkes inn i arbeidet med sammensatte tekster. Men hva med samfunnsfaglæreren og andre ikke-tekstlærere? Skal det være andre krav til sammensatte tekster i andre fag enn i norsk? Skal det i det hele tatt være krav til selve tekstutformingen i andre fag enn norsk/k&h/mediefag?

Hvordan kan skolen organisere den digitale opplæringa?

Hvordan organisere det flerfaglige (både kunnskaper, kompetanser og verktøyferdigheter)? Hvem tar ansvaret for hva i den digitale, multimodale opplæringa? Ansvarsfordeling på tvers av fag og progresjon over klassetrinn?

Charlottenlunds forslag til en ansvarsfordeling mellom fagene (i arbeidet med DST)

Hvem organiserer progresjonen i elevenes digitale utvikling? Hvem organiserer ansvarsfordelinga mellom fagene på en skole?

Litteratur Erstad, Ola. 2005. Digital kompetanse i skolen en innføring. Oslo: Universitetsforlaget. Fjørtoft, Henning. 2009. Effektiv planlegging og vurdering. Rubrikker og andre verktøy for lærere. Bergen: Fagbokforlaget. Hestnes, Hæge. Engelsk skjønnlitteratur i møte med digitale fortellinger en ny litteraturdidaktikk? I Rapport fra konferansen FoU i praksis 2010 (kommer) Hjukse, Hjørdis. 2007. Hva genererer kvalitet i multimodalitet? Kan vi enes om noen kriterier? Vurdering av sammensatte elevtekster. Masteroppgave, Høgskolen Stord/Haugesund. Iversen, H. M. & H. Otnes. 2009a. Fra ikke-skolske tekstpraksiser til norskfaglig tekstkompetanse SMS og chat som del av norskfagets tekstkorpus. Fou i praksis, nr. 1. Iversen, H. M. & H. Otnes. 2010. Multimodale lyrikkmontasjer teknologibruk og tolkende tekstskaping. I Smidt, Folkvord & Aasen (red.): Rammer for skriving. Trondheim: Tapir. Liestøl, Gunnar. 2006. Sammensatte tekster sammensatt kompetanse. I: Digitale kompetanse, nr. 4, Universitetsforlaget/ITU

Løvland, Anne. 2007. På mange måtar. Samansette tekstar i skolen. Bergen: Fagbokforlaget. Normann, Anita. 2010. Første forsøk med glogg. (Blogginnlegg: http://my.opera.com/anitanormann/blog/show.dml/7709691) Otnes, Hildegunn (red.): Å være digital i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. Otnes, Hildegunn. 2009. Digital tekstskaping hva er målet? Kompetansemål, delmål, vurderingskriterier, kjennetegn I Haugaløkken, Hertzberg, Evensen og Otnes (red.): Tekstvurdering som didaktisk utfordring. Oslo: Universitetsforlaget. Sjøhelle, Dagrun Kibsgaard. 2009. Digital tekstforming på ungdomstrinnet. I Vatn, Folkvord og Smidt (red.): Skriving i kunnskapssamfunnet. Universitetsforlaget/Skrivesenteret. Throndsen, Hopfenbeck, Lie, Dahle. 2009. Bedre vurdering for læring. Rapport fra Evaluering av modeller for kjennetegn på måloppnåelse i fag. UiO, EKVA. Wiggins, Grant & Jay McTighe. 2005. Understanding by design. Alexandria, VA : Association for Supervision and Curriculum Development. Aasen, Arne Johannes. 2010. Digital forteljing I samfunnsfag. I Smidt, Folkvord & Aasen (red.): Rammer for skriving. Trondheim: Tapir.