Brukerveiledning og oppgaver Sjef i eget liv!

Brukerveiledning og oppgaver Sjef i eget liv! Med hjelp av midler fra Finansmarkedsfondet har Finans Norge, Husbanken og NAV utviklet et nettbasert verktøy som blant annet kan brukes til i undervisning i personlig økonomi. Sammen med Ungt Entreprenørskap har Finans Norge utarbeidet et pedagogisk program som kan brukes til undervisning i videregående skole. For videregående skole Programmet er tilpasset læreplan for samfunnsfag, Individ og samfunn (VG1): «Mål for opplæringen er at eleven skal kunne regne ut inntekter, planlegge pengeforbruk i en familie ved å bruke ulike verktøy og vurdere hvordan sparing og låneopptak påvirker personlig økonomi.» Den pedagogiske veilederen fås ved henvendelse til Ungt Entreprenørskap (www.ue.no). Sjef i eget liv! bygger programmet Økonomi og karrierevalg som brukes i ungdomsskolen. Denne brukerveiledning skal hjelp deg til å komme i gang med den digitale plattformen. Til slutt har vi samlet noen oppgaver for å illustrere hvordan plattformen virker. Forenklinger Den digitale plattformen illustrerer noen viktige sammenhenger i personlig økonomi, men den gir ikke et eksakt bilde av alle sammenhengene. Personlig økonomi består av flere deltema og mange elementer. For å lage et verktøy der man kan foreta endringer og simulere konsekvenser av disse har det vært nødvendig å ta noen forutsetninger og gjøre noen forenklinger. Sjef i eget liv! beregner økonomien frem til det tidspunktet man skaffer seg bolig, men modellen har i realiteten ingen tidsdimensjon, og tar derfor ikke hensyn til eventuelle endringer i lønn, prisnivå eller rente. Modellen tar utgangspunktet i det månedsbudsjettet du setter opp i dag. Vi vil derfor presisere at dette er et forenklet planleggings- og styringsverktøy, og at det derfor ikke er eksakte svar som fremkommer i beregningene. De kan derfor avvike fra beregninger fra finansinstitusjoner og offentlige etater. Lykke til med bruk av den digitale plattformen! Vi håper at den er nyttig når dere skal drive opplæring i personlig økonomi. Vi tar gjerne imot kommentarer og synspunkter, kontakt: hilde.e.johansen@fno.no Finans Norge august 2012/februar 2015 Side 1 av 15

Hvordan kan den digitale plattformen brukes? Du ser hvordan et økonomisk valg påvirker muligheten for å skaffe deg bolig. Du setter opp et månedsbudsjett og kan teste hvordan forskjellige økonomiske valg påvirker muligheten din til å kjøpe bolig. Endrer du en av postene i månedsbudsjettet, vil dette umiddelbart vises i modellen. Hvis du lar deg friste og for eksempel tar opp et forbrukslån, får det økonomiske konsekvenser. I modellen vil du da umiddelbart se hva som skjer. På sidene er det lagt inn lenker til andre nettsteder, og der kan du gå inn og hente nyttige opplysninger og mer informasjon. Det er lagt inn startverdier i noen av budsjettpostene, og ved hjelp av knapper eller slidere - som du drar horisontalt - kan du enkelt endre disse tallverdiene. Du kan bruke modellen til å finne ut hvor lang tid det tar før du kan skaffe deg drømmeboligen din. Hvis du for eksempel sparer litt mer hver måned, hvor mye nærmere i tid kommer boligen da? Hvordan blir økonomien din for eksempel påvirket av en økning i lånerenten? Hvilken livsstil har du råd til, og hvilke økonomiske prioriteringer vil du foreta? Åpningsbildet Åpningsbildet gir en oversikt over hva den digitale plattformen inneholder: Til venstre i bildet finner du månedsbudsjettet som består av inntekt og ulike utgifter. Det er lagt inn noen beløp under noen av budsjettpostene. Hver av budsjettpostene utgjør en egen fane som du kan trykke på og dermed kommer du inn i et redigeringsbilde der du kan endre på opplysningene. Ved å gå inn i de enkelte fanene kan du velge størrelsen på inntekten din og hvordan du vil fordele utgiftene dine, både til forbruk, til dagens bolig og til bil. Det er en egen fane for studielån, og du har mulighet til å legge inn et forbrukslån. Sparing har også fått en egen fane, og her legger du inn sparebeløp til bolig og evt. sparebeløp til annet pr. måned. Øverst til venstre i bildet finner du en tegning med et søylediagram. Denne tegningen er hjemknappen. Når du er inne i applikasjonen, kan du når som helst trykke på denne tegningen og komme tilbake til startbildet. Alternativt kan du trykke F5-tasten for å komme tilbake til startbildet. Vær oppmerksom på at alle opplysninger du har lagt inn forsvinner når du trykker på denne knappen. Til høyre i bildet vises en prosentsøyle. Den presenterer prosentverdiene av budsjettdisposisjonene. Når man endrer månedsbudsjettet, oppdateres prosentsøylen automatisk. Nederst til venstre finner du opplysninger om Framtidig bolig. Dette er opplysninger om den framtidige boligen du kan tenke deg. Det er lagt inn en kjøpesum lik 1,8 mill kroner for denne boligen. Summen kan du endre ved å dra slideren horisontalt. Det er også lagt inn en sum på totale driftsutgifter til framtidig bolig, til sammen 3.00 kroner. Dette beløpet kan også endres. Nederst i bildet ser du en horisontal strek med tegningen av en bolig helt til høyre. Under boligen står det aldri. Dersom det mer enn 20 år å skaffe seg egenkapital til boligen, vil ordet aldri fremkomme på denne linjen. Du vil se at når du legger inn beløp under sparing til bolig, så vil huset Side 2 av 15

flytte seg mot venstre etter hvert som du skaffer deg egenkapital, og boligen blir mer oppnåelig. Under bildet av boligen vil det da fremkomme hvor mange år og måneder det tar før du har oppnådd tilstrekkelig egenkapital til den boligen du har valgt 1. Du starter applikasjonen ved å trykke på start-knappen i midten av bildet. Da kommer du automatisk inn i applikasjonen og kan begynne å arbeide med dine egne tall. Hvordan komme i gang? Når du startet verktøyet vil du se at det allerede ligger inne startverdier på følgende faner: Inntekt Skatt Forbruk Boutgifter nå I tillegg er det lagt inn kjøpesum og driftsutgifter for Framtidig bolig. Budsjettpostene 1. Inntekt: I denne posten legger du inn brutto inntekt pr måned. 2. Skatt: Det er lagt inne en startverdi på skatteprosenten lik 25 prosent, og modellen viser hvor mye det årlige skattebeløpet utgjør. Skatteberegningen er forenklet ved å dele det årlige skattebeløpet på 12. Skatteprosenten kan du endre ved enten å dra på slideren eller ved å legge inn et årlig skattebeløp. Dersom du sparer til bolig, forutsetter modellen at du sparer i BSU-ordningen, og det blir da automatisk gitt et fradrag i BSU (se også under budsjettposten sparing) Det er lagt inn en lenke til Skatteetaten på denne siden, og på den måten kan man se hvordan skatten blir beregnet i virkeligheten. I en undervisningssammenheng om personlig økonomi kan det være ønskelig å legge inn skatt som et eget tema. 3. Forbruk: Fordi det erfaringsmessig ikke er så lett å ha oversikt over utgiftene til en husholdning hver måned er det i budsjettet lagt inn satser fra SIFOs referansebudsjett for forbruksutgifter. Det er også lagt inn en lenke til SIFO-budsjettet. Startverdiene som er lagt 1 Huset flytter seg avhengig av krav til egenkapital (verdi 15 %, kan endres)i boligfanen og sparebeløp til bolig i sparefanen. Huset flytter seg også ifht betjeningsevnen for lån som avhenger av disponibelt beløp til boliglån (utgiftsfaner + driftsutgifter i boligfanen), samt nedbetalingsbetingelser for boliglån i boliglånsfanen. Når huset flyttes, tas det først hensyn til når nødvendig egenkapital er oppspart. Deretter om boliglånet som kan betjenes er stort nok til å finansiere boligen ved siden av oppspart kapital. Er det ikke det, må sparingen fortsette til sparebeløpet er så høyt at gjenstående lånebehov kan betjenes. Side 3 av 15

inn gjelder månedsbeløp for en husholdning som består av en voksen person. Det er mulig å endre alle forbrukssatsene ved å dra slideren. 4. Boutgifter nå: Her ligger utgiftene du har til bolig pr i dag. Utgiftene omfatter: husleie, strøm og forsikring. Det ligger inne noen åpningsverdier for hhv. Husleie, strøm og forsikring. Disse kan lett endres ved å dra slideren. 5. Bilutgifter: Det er ikke lagt inn noen bilutgifter når man åpner modellen. Du må aktivt velge om du vil ha bil, og når du går inn i denne fanen må du først krysse du av for om du har bil eller ikke. Bilutgiftene er delt i faste utgifter, dvs. årsavgift, forsikring og service samt variable utgifter. De variable bilutgiftene avhenger av prisen for drivstoff pr liter, hvor mye drivstoff bilen bruker pr mil og antall km bilkjøring pr år. Vær oppmerksom på at en viktig kostnad ved å ha bil er det årlige verditapet. Det fremkommer ikke her, men det er likevel viktig å ta denne kostnaden med i et totalregnskap over hva det koster å ha bil. 6. Studielån: Det er ikke lagt inn noen beløp i budsjettet under studielån. Når du går inn på denne fanen, kan du velge antall studieår. Da beregnes automatisk studielånet. Du må selv legg inn den rentesatsen du skal betale på lånet, og hvor mange år du skal bruke på nedbetalingen. Følgende forutsetninger gjelder for beregning av studielån 2 : fullt studielån for student som er borteboer. Dermed blir 40 % av lånet automatisk omgjort til stipend ved fullført utdanning. Vær oppmerksom på at modellen ikke beregner skattefradrag for gjeldsrenter 3. Det gjelder både for studielån og for forbrukslån (se nedenfor) Dette er en forenkling i forhold til hvordan situasjonen er i virkeligheten. Dette skyldes i hovedsak at både studielån og forbrukslån (eller andre tilsvarende smålån) er generelt annuitetslån og blir beregnet som det i modellen. Dermed er gjeldskostnadene det kan regnes skattefradrag for synkende med hver termin, og viktigere, med hvert skatteår. Fradraget er derfor ikke konstant over hele tidsperioden budsjettet representerer (frem til boligkjøp). Siden modellen i realiteten 2 Forutsetningene for beregningen: Høyere utdanning i Norge (høyskole, universitet eller tilsvarende), Ugift, Borteboer (bor ikke i samme hus som foreldrene i studietiden), Ingen barn, 10 måneder skole (vanlig skoleår), 100% studiebelastning, Ikke ekstra lån til skolepenger, Inntekt sammen med studier mindre enn inntektstak for maksimalt stipend, Formue under grensen for å beholde maksimalt stipend, Normal studieprogresjon (gir maksimalt stipend, dvs 40% av lån omgjort til stipend), Ikke reisestipend (da dette varierer med avstand til hjemsted og uansett ikke påvirker lånets størrelse til slutt), Maksimalt 8 år med studiestøtte. Dette gir oss det som Lånekassen kaller basisstøtte. Basisstøtten utbetales som lån og blir deretter delvis omgjort til stipend ved bestått eksamen. 3 Hvis man skulle regnet korrekt på sammenhengen mellom renter og skatt, ville resultatene i beste fall være gyldige for det første året eller et gjennomsnittsår. Det ville kunne oppleves som forvirrende for brukeren. Det er mulig å ta et gjennomsnitt og bruke dette, og en slik tilnærming kan man gjøre gjennom Skatteetatens forenklede skattekalkulator. Du legger inn en forventet verdi på gjeldskostnader og får skattefradraget beregnet her. Side 4 av 15

ikke har en tidsdimensjon, kan den heller ikke presentere en gitt måned/termin/år med tilhørende gjeldskostnad og skattefradrag gjennom hele løpetiden til et lån. 7. Forbrukslån: Du legger inn følgende opplysninger om lånet: lånebeløp, rentesats, nedbetalingstid i antall måneder, etableringsgebyr og termingebyr. Modellen beregner hvor mye du må betale i effektiv rente og samlet beløp som du må betale tilbake. Modellen legger til grunn at det er 12 betalingsterminer pr år. Forbrukslån-fanen viser veldig godt hvor mye fristelsene koster deg, idet det månedlige beløpet automatisk vises i månedsbudsjettet på venstre side av skjermen. 8. Sparing: Det ligger ikke inne noen startverdier for sparebeløp. I modellen må man aktivt velge å spare. Det fine er at man da ser hvordan sparing virker inn på muligheten til å kjøpe seg bolig. I denne fanen kan du legge inn hvor mye du vil spare til bolig og til annet pr måned. Når du legger inn et beløp under sparing til bolig fylles kvoten for BSU-sparing automatisk opp, men det skjer selvsagt ikke dersom man bare sparer til annet. Det ligger inne en rentesats som er lik 3 prosent p.a., men den kan man endre ved å dra slideren. I sparefanen er det også en egen Sparekalkulator. I denne kan eleven enkelt legge inn sparebeløp, rentesats og antall måneder man ønsker å spare for å se hvor mye man har spart totalt. Dersom eleven har lagt inn et beløp under sparing til annet i sparefanen, så vil sparekalkulatoren hente disse opplysningene, men sparekalkulatoren er fristilt i forhold til resten av verktøyet i den forstand at de tallene man legger inn i kalkulatoren ikke får noen innvirkning på månedsbudsjettet eller de øvrige beregningene i simulatoren. For øvrig gjelder følgende forutsetninger for beregningen i Sparekalkulatoren: Du kan legge inn en spareperiode fra 1 måned til 20 år. Det antas at sparingen starter umiddelbart i måned 1 ved at man beslutter hvor mye man vil spare i forbindelse med at lønnen kommer inn på konto. Det beregnes rente månedlig etterskuddsvis, og ved nytt innskudd i måned 2 har spareren opptjent én måneds rente. Renten kapitaliseres etter 12 måneder, men hvis spareperioden for eksempel går over 6 måneder, forutsettes det at kontoen avsluttes og rentebeløpet påføres ved utløpet av spareperioden. Det samme gjelder ved for eksempel 13 måneders sparing. Renten kapitaliseres etter 12 måneder og påføres ytterligere 1 måneds rente ved avsluttet sparing. Vær oppmerksom på at Sparekalkulatoren ikke viser økningen i sparingens kjøpekraft, det vil si at modellen korrigerer ikke for inflasjon og skatt. I virkeligheten er dette viktige momenter å ha med når man skal vurdere sparingen og se hvordan sparekapitalen vokser. 9. Penger til overs: Hvis budsjettet går i pluss, i minus eller er i balanse kommer det opp en melding på skjermen. Dersom budsjettet går i pluss, er det et poeng å oppfordre til sparing Side 5 av 15

og øke bevisstheten knyttet til uforutsette utgifter og fristelser. Dersom budsjettet går i minus, er det nødvendig å fokusere på betydningen av å redusere utgifter og komme i balanse. Hvis budsjettet er i balanse, er det naturlig å fokusere på uforutsette utgifter og fristelser. Sannsynligvis har eleven først fått et budsjett som enten går i pluss og/eller i minus før budsjettet ender i 0, og det har derfor vært anledning til å reflektere over hva man bør gjøre for å få et budsjett som er i balanse. Derfor er det satt opp få spørsmål hvis budsjettet er i balanse. Til slutt er det satt opp et kontrollspørsmål på om eleven er fornøyd, og det kan være en god oppsummering. Følgende meldinger vises i de tre tilfellene: Budsjettet ditt går i pluss: 1) Er du fornøyd med budsjettet, eller er det noe du ønsker å endre? 2) Vil du spare (mer) til bolig eller noe annet du ønsker deg? Sjekk sparekalkulatoren under sparing. 3) Hvordan endrer tidspunktet for boligkjøp seg hvis du sparer mer? 4) Har du nok penger til overs til å dekke uforutsette utgifter og fristelser? 5) Hva skjer med penger til overs? Hva vil du bruke pengene til? Budsjettet ditt går i minus: Du har et betalingsproblem som du ikke kan leve med! 1) Du må får budsjettet i balanse. Hva vil du gjøre? Kan du redusere forbruket ditt eller andre utgifter? Kan du øke inntekten din? 2) Hvordan endrer tidspunktet for boligkjøp seg hvis du sparer mindre? 3) Hvordan vil du takle uforutsette utgifter og fristelser? Budsjettet ditt går i balanse: Utgiftene dine er nøyaktig like store som inntekten din. 1) Er du fornøyd med budsjettet, eller er det noe du ønsker å endre? 2) Hvordan vil du takle uforutsette utgifter og fristelser? I fanen Penger til overs er det også lagt inn en egen Forbrukskalkulator. Veldig mange har ikke oversikt over hvor mye penger de bruker til impulskjøp. Typisk er for eksempel ulike småkjøp i kiosken. Kalkulatoren beregner hvor mye daglige impulskjøp utgjør i løpet av en måned og et år. Beregningen er løsrevet fra månedsbudsjettet og påvirker således ikke disse beregningene. Hvis du trykker på kalkulatoren, får du opp et nytt bilde. Her kan du legge inn hvor mye du bruker til småkjøp hver dag, og kalkulatoren beregner hvor mye dette utgjør pr måned og pr år. 10. Framtidig bolig: Dette bildet er en oppsummering og skal vise hvor mye penger du har disponibelt til å betjene et boliglån. Oppsummeringen viser følgende poster: Side 6 av 15

Boutgifter nå: dette er dagens boutgifter som frigjøres når du skaffer deg ny bolig (se fanen for boutgifter nå) Avsluttet sparing til bolig: dette er det beløpet du sparer til bolig hver måned. ( se fanen for sparing) Beløpet frigjøres når du skaffer deg ny bolig Økt skatt pga avsluttet BSU: modellen forutsetter at oppspart beløp i BSU brukes til den nye boligen, dermed øker skatten, og man får tilsvarende mindre disponibelt hver måned. Regnestykket som fremkommer viser hvor mye man har disponibelt til nye boutgifter. Man må trekke fra driftsutgiftene til den nye boligen, og det som da fremkommer er disponibelt beløp til betjening av lån. Det er lagt inn en enkel beregning som ut i fra beløpet disponibelt til betjening av lån, rentesats på lånet og nedbetalingstid viser hvor stort lån man har mulighet til å betjene. Når lånet beregnes kan man legge inn en rentesats. Modellen er forenklet ved at det forutsettes at lånet har fast rente. Bankene må ta høyde for en renteøkning på 5 prosentpoeng når de skal foreta en kredittvurdering av kunden. Det er viktig å være klar over at dette derfor ikke er en eksakt bankkalkulator. Beregninger som foretas i bankene vil kunne avvike noe fra beregningene som fremkommer her. Hvor stort lån kan du betjene? Det er avhengig av inntekten din og utgiftene dine, dvs. den livsstilen du fører. Med den inntekten og det forbruket som er lagt inn som startverdier i modellen kan du egentlig betjene et lån på 1.738.528 kroner. Det er mulig å endre rentesatsen og nedbetalingstiden, og da viser modellen hvordan dette slår ut i evnen til å betjene lånet. Bildet viser også hvor mye egenkapital du må ha i forhold til den boligen du har valgt. Finanstilsynets krav til egenkapital er satt til 15 prosent av kjøpesummen. Kjøpesummen til din framtidige bolig er satt til 1,8 mill kroner som startverdi (se under Framtidig bolig), og 15 prosent av denne summen er 270.000 kroner. Eksempler og oppgaver Eksempel 1: Rebekka slutter på videregående og får jobb i butikk. Inntekt Hun får seg jobb i den lokale butikken. Der sitter hun i kassen. Rebekka får en årslønn på kr 240.000. Skatt Skatten beregnes automatisk. Hvor mye må hun betale i skatt pr måned og pr år? Forbruk Rebekka prøver å holde et nøkternt budsjett og prøver å holde seg til SIFO's referansebudsjett, men hun er glad i å shoppe og bruker mye av inntekten på klær, og hun mener det er nødvendig å øke Side 7 av 15

klesbudsjettet. Reiseutgiftene hennes går til et månedskort på buss eller bane. Hun tenker at SIFO's budsjett for fritidsutgifter kan holde til lommepenger når hun går ut i helgene. Boutgifter nå Hun leier en leilighet sammen med to venninner, og for den må hun betale månedlig husleie på kr 3.400, inkl. strøm, og kr 100 hver måned i forsikring. Bilutgifter: Rebekka har ikke bil. Studielån: Hun har heller ikke studielån. Forbrukslån: Rebekka har ikke forbrukslån. Sparing Rebekka har lyst til å skaffe seg sin egen bolig etter hvert. Hun vet at dersom hun sparer på BSUkonto (Boligsparing for ungdom), vil hun, i tillegg til å motta høy rente, også spare skatt. I banken får hun 5 prosent rente på BSU-sparingen. Penger til overs: Hvor mye penger har Rebekka igjen til sparing? Rebekka velger å spare kr 2.800 hver måned til bolig, og kr 300 hver måned til annet. Hun får 5 prosent rente i banken. Hva skjer med skatten hvis hun sparer på BSU-konto? Skatten reduseres fordi hun sparer maksimalt årlig beløp i BSU. I banken får hun vite at hun ikke vil kunne få mer enn 85 prosent av kjøpesummen til bolig som lån. Resten må hun spare. Hun tenker at har lyst til å kjøpe seg en bolig innen 5 år. Hvor mye kan Rebekka klare å spare på 5 år dersom hun ikke lar seg friste av dyre feriereiser og andre ting hun kan tenke seg å kjøpe underveis? Hvor mye gir det totalt i sparekapital etter 5 år? Framtidig bolig Rebekka ønsker seg en egen bolig og ser etter en rimelig liten leilighet. Hun finner en liten ett-roms leilighet på 35 kvm utenfor sentrum. Prisantydningen er på kr 900.000,-. Boligen har en fellesgjeld på kr 105.000,- som betales gjennom fellesutgiftene. Fellesutgiftene (husleien) utgjør kr 2.900,- pr. måned. Side 8 av 15

Hvor mye må hun ha i egenkapital? (kr 135.000 ) Hvor lang tid tar det før hun kan skaffe seg egenkapital? ( Se på huset nederst i bildet) Hvor stort lån kan hun betjene med sin inntekt og livsstil? Hvor lang tid tar det å skaffe seg egenkapital til boligen dersom renten på boliglånet stiger til 6 %? Hvor stort lån kan hun da betjene? Hvis hun reduserer klesbudsjettet sitt) og øker boligsparingen sin tilsvarende, hvor lang tid tar det å spare til egenkapital? (Sett boliglånsrenten tilbake til 4 prosent i fanen til framtidig bolig) Sjekk om hun kan betjene et høyere lån, fordi hun har lavere utgifter hver måned. Rebekka har flere valg dersom hun vil skaffe seg egen bolig tidligere: Hun kan fortsatt leie leilighet sammen med venninnene sine, evt. kanskje hun kan flytte hjem og spare hybelleien. Da kan hun spare mer. Hun kan redusere månedlige utgifter til klær og sko Hun kan ta seg en ekstrajobb Hun kan se om hun finner en bedre betalt jobb. Er du enig i de prioriteringene som Rebekka har gjort? Hva ville du ha gjort hvis du var henne? Sett opp et månedsbudsjett som viser at Rebekka klarer å dekke alle utgiftene sine. Eksempel 2: Jonas er lærer Jonas vil ha en variert jobb der han har mye kontakt med andre mennesker. Han har utdannet seg til lærer og får jobb i barneskolen. Etter 4 års på høyskolestudier får han seg jobb på en skole i Oslo. Inntekt Jonas får en startlønn som lærer på kr 360.000 pr. år. Det er ingen frynsegoder i skolen. Skatt Hvor mye blir skatten til Jonas? Forbruk Jonas bor hjemme hos foreldrene etter at han ble ferdig med studiene. Meningen er at han skal spare opp penger til å skaffe seg egen bolig. Han slipper å betale husleie, under forutsetning av at han setter av penger til boligsparing hver måned, og han må betale kr 2.000 pr måned til mat for å bo hjemme. Han bruker pengene sine på klær og å gå ut med venner, og han synes at utgiftene til klær og sko er satt litt lavt og vil øke delen til klær og sko. Han øker også annet forbruk, for han liker å bruke litt penger når han går ut i helgene. Hva blir samlet budsjett til Jonas? Side 9 av 15

Boutgifter nå Siden Jonas bor hjemme slipper han å betale husleie. Bilutgifter Jonas har ikke bil. Studielån Jonas har studert i 4 år og har tatt opp fullt studielån. Nedbetaling over 20 år, og han betaler 2,8 prosent i fast rente på lånet. Jonas vil gjerne bli ferdig med studielånet tidligere, og han tenker at han har råd til å gjøre dette. Han reduserer nedbetalingen til 15 år, og da øker den månedlige lånekostnaden til kr 1.514. Hvis han bare øker beløpet med kr 300 pr måned, så kutter han altså 5 år av nedbetalingen. Det synes han er OK, så han velger denne nedbetalingsplanen. Forbrukslån Jonas er glad i å reise og klarer ikke å motstå fristelsen til å dra til London i høstferien. Han regner med at han vil bruke kr 10.000,- i reise, opphold og til å handle for. Han ønsker seg også et nytt musikkanlegg til kr 30.000. Han må derfor ta opp et forbrukslån på kr 40.000. Han sjekker kostnadene ved å ta opp et slikt lån og finner ut at han kan få et forbrukslån til 16 prosent rente, med kr 800 i etableringsgebyr og 40 kroner i termingebyr. Han velger å ta opp et forbrukslån på kr 40.000 med nedbetaling over 1 år. Hvor mye må han betale pr. måned for forbrukslånet? Hvor mye må han betale totalt for forbrukslånet? Hvor mye penger har han til overs etter å ha betalt forbrukslånet? Sjekk Penger til overs Sparing Jonas har lyst til å skaffe seg sin egen bolig etter hvert. Han vet at dersom han sparer på BSU-konto (Boligsparing for ungdom), vil han i tillegg til å motta høy rente også spare skatt. Han bestemmer seg for å prøve å spare kr 6.000 pr. måned til bolig og setter av kr 600 hver måned til annet, slik at han kan spare opp litt penger hvis det senere dukker opp noen fristelser som han ikke klarer å motstå. (rentesats 4,5 prosent) Han fyller opp BSU-kontoen til maks sparebeløp. Dette skjer automatisk i modellen) og setter resten på sparekonto. Hva skjer med skatten hvis han sparer på BSU-konto? Etter disse disposisjonene, hvordan ser månedsbudsjettet hans ut? Framtidig bolig Jonas gleder seg til han kan kjøpe sin egen bolig. Han sjekker litt i markedet og finner at hvis han kjøper seg en ganske liten to-roms leilighet på 45 kvadratmeter vil denne koste ca kr 1.800.000,-. Fellesutgiftene (husleien) utgjør kr 3.000,- pr. måned. Han regner med at han vil trenge nye møbler Side 10 av 15

og utstyr til leiligheten for ca kr 100.000,-. I banken får han vite at han ikke vil kunne få mer enn 85 prosent av kjøpesummen for bolig som lån. Resten må han spare. Hva vil det koste Jonas å kjøpe denne boligen? Hvor stort lån kan han betjene? Hva er hans totale behov for egenkapital? Når vil han skaffe seg nok egenkapital? Se på huset nederst i bildet. Han tenker at har lyst til å kjøpe seg en bolig innen 5 år. Hvor mye kan Jonas klare å spare på 5 år dersom han ikke lar seg friste av dyre feriereiser og andre ting han kan kjøpe underveis? Han kutter ut forbrukslånet og sparer dette beløpet i tillegg til det beløpet han har satt av til boligsparing. Hvor lang tid tar det da før han klare å skaffe seg nok egenkapital til bolig? Se på huset nederst på siden. Jonas har flere valg Han kan fortsette å bo hjemme hos foreldrene og spare husleie. Han kan kutte ut småkjøp, redusere på utgifter til klær og dermed redusere forbruksbudsjettet enda mer. Han kan spare lenger. Han kan droppe London-turen og musikkanlegget dermed la være å ta opp forbrukslån. Han kan ta seg en ekstrajobb Han kan redusere nedbetalingstiden på studielånet ytterligere. Hva ville du ha gjort hvis du var Jonas? Lag et budsjett som viser at Jonas klarer å dekke alle utgiftene sine. Eksempel 3: Helge er snekker Han har valgt studieretningen byggfag på videregående skole og etter to år i lære er han utdannet snekker. Inntekt Helge får jobb i et lite snekkerfirma. Begynnerlønna er på kr 276.000 som er litt over minstelønn for en fagarbeider (kr 23.000 hver måned). I tillegg får han fri mobiltelefon. Skatt Sjekk hva skatten blir. Forbruk Side 11 av 15

Lærlinglønna har vært lav, men Helge har bodd hjemme og bare betalt kr 3.000,- i matpenger i måneden. Han planlegger å flytte for seg selv og tenker at han vil ha et nøkternt husholdningsbudsjett som tilsvarer SIFO's referansebudsjett. Siden han får fri mobiltelefon på jobben, sparer han penger på telefon og mediebruk, og han reduserer denne posten med 1.000 kroner pr måned. Han har en gammel bil (se nedenfor), og dermed kan han kutte beløpet som går til transport. Sjekk hva som skjer med økonomien til Helge når han reduserer posten for telefon og mediebruk og til transport. Hvor stort blir det nye forbruksbudsjettet til Helge? Boutgifter nå På tide å flytte hjemmefra. Helge finner en grei hybel til totalt kr 4.000 pr. måned. Leien inkluderer strøm, men han betaler i tillegg kr 100 i forsikring. ( totalt kr 4.100) Bilutgifter Helge har en bil. Han tar kontakt med forskjellige forsikringsselskaper, men siden bilen har stor motor, og han er ung, er forsikringen dyr. Han må betale kr 20.000,- pr. år i bilforsikring. Da kan han ikke kjøre mer enn 12.000 km pr. år. Bilen bruker 0,8 liter pr. mil. Sjekk hva bensinen koster pr. liter. Årsavgiften til Staten legges automatisk inn i modellen når du har bil. Han regner med at utgifter til oljeskift og EU-kontroll vil utgjøre kr 2.000,- pr. år og håper at det ikke blir dyre verkstedsutgifter i tillegg. Hva blir de samlede gjennomsnittlige bilutgiftene pr. måned? Hva er resultatet av budsjettet hans nå? Sjekk Penger til overs Studielån Helge har bodd hjemme og har ikke tatt opp studielån under utdannelsen. Forbrukslån Helge har ikke forbrukslån. Sparing Helge har lyst til å skaffe seg sin egen bolig etter hvert. Han vet at dersom han sparer på BSU-konto (Boligsparing for ungdom), vil han, i tillegg til å motta høy rente, spare skatt. Han beslutter å spare kr 4.000 til bolig hver måned. Maksimalt sparebeløp fylles automatisk opp i BSU-ordningen. Det overskytende setter Helge inn på en sparekonto. På finansportalen.no kan han finne ut hvilke bank som gir best rente. Han setter av kr 300 til annet hver måned. På sparingen sin får han 4,5 prosent i rente. Se hva som skjer med skatten når Helge sparer på BSU-konto. I banken får han vite at han ikke vil kunne få mer enn 85 prosent av kjøpesummen for bolig som lån. Resten må han spare. Han tenker at han vil kjøpe seg en bolig innen 5 år. Side 12 av 15

Hvor mye har Helge klart å spare på 5 år til 4,5 prosent rente? Framtidig bolig Helge tenker at han etter hvert kan kjøpe seg en bolig som er et oppussingsobjekt, som han selv kan sette i stand. Han finner en to-roms leilighet på 49 kvm med prisantydning på kr 1.400.000. Fellesutgiftene (husleien) utgjør kr 2.100 pr. måned. Hvor lang tid tar det før han har skaffet seg nok egenkapital? Se på huset. Hvor stor del av kjøpesummen må han låne? Hvor stort lån kan han betjene? Hva skjer med økonomien til Helge hvis renten på boliglånet stiger til 6 prosent? Se på huset. Helge har flere valg Han kan bo hjemme hos foreldrene og spare hybelleie. Han kan selge bilen, og evt. skaffe seg en som er billigere i drift Han kan spare lenger Han kan satse på at han ikke trenger å kjøpe noen nye klær. Han kan ta seg en ekstrajobb Hva ville du ha gjort hvis du var Helge? Lag et budsjett som viser at Helge klarer å dekke alle utgiftene sine. Eksempel 4 Helena jobber i finans Etter videregående skole går hun på BI og tar først en bachelorgrad, deretter en mastergrad i økonomi med fordypning i finans. Inntekt Når hun er ferdig med studiene er hun heldig og får jobb i en bank. Begynnerlønnen er på kr 420.000 (kr 35.000 pr mnd) Hun får vite at hvis hun jobber hardt og gjør en god jobb, vil hun kunne regne med å gå en del opp i lønn. Skatt Sjekk hva skatten blir. Forbruk Helena har vært vant til å ha ganske dårlig råd mens hun var student, og hun tror at hun har klart å venne seg til et forbruk som er omtrent som SIFO-satsene til mat, klær, husholdningsartikler m.m. Hun får imidlertid fri mobiltelefon gjennom jobben og kan stryke mobilutgiftene i SIFO-budsjettet. Side 13 av 15

Dessuten har hun bil (se nedenfor) så hun trenger ikke sette av penger hver måned til reiseutgifter, under transport. Disse pengene vil hun heller bruke på annet forbruk. Boutgifter Hun skaffer seg en leilighet og for den må hun betale kr 8.000, i leie pr. måned. Da er både strøm og forsikring inkludert. (7.400 i husleie, kr 400 i strøm og kr 200 i forsikring) Bilutgifter Helena overtar en bil etter foreldrene, en Mercedes-Benz SLK 200, 1998-modell, km-standen er 149.000, og prisen er på kr 120.000. Hun slipper å betale noe for bilen, men hun må dekke alle kostnadene selv. Hun tar kontakt med forskjellige forsikringsselskaper, men siden bilen har stor motor og hun er ung, er forsikringen dyr. Hun må betale kr 12.000,- i året i bilforsikring. Da kan hun ikke kjøre mer enn 12.000 km i året. Hun regner med at utgifter til oljeskift og EU-kontroll vil utgjøre kr 2.000,- pr. år. Bilen er i god stand, iflg. foreldrene, så Helena håper at hun ikke får ekstra verkstedsutgifter. Hun vil finne ut hvor mye hun kommer til å bruke på bensin hvis hun kjører 12.000 km pr. år. Foreldrene forteller at bilen bruker 0,8 liter bensin pr. mil. Hun sjekker hvor mye bensinen koster pr liter. Hva blir de samlede gjennomsnittlige bilutgiftene pr. måned? Studielån Helena har studert i 5 år og tatt opp fullt studielån. Hun betaler fast rente på lånet med en rentesats lik 2,8 prosent og med nedbetalingstid på 20 år. (Månedlige utgifter er på kr 1.513). Hvor mye har hun igjen av inntekten pr måned? Forbrukslån Helena har ikke forbrukslån. Framtidig bolig Helena har lyst til å kjøpe leilighet sentralt og helst med heis og garasje i kjelleren. Hun ser på en 2- roms leilighet på 50 kvadratmeter. En slik på 50 kvadratmeter er til salgs for kr 3.400.000 Fellesutgiftene/husleien er kr 1.500 pr. måned. Sparing Hun bestemmer seg for å spare kr 6.000 til bolig pr. måned og går inn på finansportalen.no for å se hvor hun kan få best rente. I tillegg setter hun av kr 2.000 hver måned til annet. Det kan være greit å spare opp en buffer i tilfelle hun får hun noen uventede utgifter, ikke minst på bilen som hun synes hun er blitt ganske avhengig av. Hun får 4,5 prosent rente på sparingen sin. Hun bestemmer seg for å benytte seg av Boligsparing for Ungdom (BSU) fordi hun - i tillegg til høy rente på en slik konto - får et skattefradrag som tilsvarer 20 prosent av det hun sparer. Side 14 av 15

Hun sparer maksimalt årlig beløp i BSU. Se hva som skjer med skatten når en del av sparebeløpet går inn på BSU-konto. Hun har lyst til å kjøpe seg sin egen bolig, og banken forteller at hun ikke får låne mer enn 85 prosent av kjøpesummen for boligen. Hun må selv spare opp 15 prosent av kjøpesummen + omkostningene ved kjøpet. Hvor stor del av kjøpesummen må hun låne? o Hva er kravet til egenkapital? o Hva er hennes totale behov for egenkapital? o Hvor stort lån kan hun betjene? Hvor lang tid tar det før hun skaffer seg tilstrekkelig egenkapital? Se på huset. Hva skjer med økonomien til Helena hvis renten på boliglånet stiger til 6 prosent? Hvor stort lånet kan hun da betjene? Hvor lang tid tar det før hun skaffer seg nok egenkapital? Se på huset nederst på siden. Er det budsjettet Helena har satt opp realistisk? Bør hun kanskje øke de postene som går til mat og til klær? Helena har flere valg Hun kan kjøpe en billigere bolig Hun kan spare mindre hver måned og dermed tar det lenger tid før hun kan skaffe seg egen bolig. Hun kan selge bilen Hun kan bo gratis hjemme hos foreldrene og bare dekke utgifter til mat. Hva ville du ha gjort hvis du var Helena? Lag et budsjett som viser at Helena klarer å dekke alle utgiftene sine. Side 15 av 15