Modul nr Kamskjell som miljøindikator

Like dokumenter
Modul nr Oseanografi

Modul nr Varmepumpe

Modul nr Solceller og solfangere

Modul nr Fra fjord til bord

Modul nr Solceller og solfangere

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Den moderne steinalder. Digital jakt på mineraler.

Modul nr Dyr og planter i fjæresonen.

Modul nr WeDo Milo utforsker vekt og friksjon (3. trinn)

Modul nr Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder kl

Modul nr Varmepumpe

Modul nr Roboter - i liv og lære! EV3

Modul nr Varmepumpe

Modul nr Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder kl

Modul nr Fisk=Mat

Modul nr Datalogging for naturfag VG1

Modul nr WeDo Newtons krefter ( trinn)

Modul nr WeDo Newtons krefter ( trinn)

Modul nr Fra youghurt til Will Smiths far? Bioteknologi og genteknologi i praksis

Modul nr Salmo salar

Modul nr Navigasjon - fra stjerner til satellitter! Bruk av GPS

Modul nr Salmo salar

Modul nr Roboter - i liv og lære!

Modul nr Nordlys - Himmelsk dans

Modul nr Salmo salar

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Gull og gråstein

Modul nr Ernæring og helse -fordøyelsen YF og SF

Modul nr Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder.

Modul nr Salmo salar

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Klar for havet

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Fra lupe og mikroskop til digital presentasjon - vg1

Modul nr Fart og akselerasjon

Modul nr WeDo - Oppfinner

Modul nr Elektriske kretser

Feltkurs. Innsjøen som økosystem, elevhefte. Navn:

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr WeDo - dyrehagen

Modul nr Space Challenge

Modul nr Fra lupe og mikroskop til digital presentasjon - vgs

Modul nr Vi løser likninger

Modul nr Klar for havet

Modul nr Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder.

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Energibruk før og nå

Modul nr Newton Engia Bodø

Modul nr Juleverksted på Newtonrommet for mellomtrinnet

Modul nr WeDo - dyrehagen

Modul nr Satellittene viser vei 1

Modul nr Roboter og matematikk - EV3

Modul nr Newton Engia

Modul nr Roboter - i liv og lære!

Modul nr Mekanisk leke

Modul nr Roboter og matematikk - EV3

Modul nr Roboter og matematikk - EV3

Modul nr Matematisk juleverksted

Modul nr Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse.

Modul nr WeDo - oppfinner

Modul nr Bergarter og mineraler - et steintøft opplegg

Modul nr Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse.

Modul nr Roboter - i liv og lære - Ungdomstrinn

Modul nr Fossilt brensel

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Modul nr Fisk=Mat

Modul nr Roboter og matematikk - EV3

Å R S P L A N. Fag: Naturfag Årstrinn: 9 Skoleår:

Modul nr Fra lupe og mikroskop til digital presentasjon 7.kl

Modul nr Roboter og omkrets

Modul nr Fart, akselerasjon og kraftoverføring

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Modul nr Frisk som en fisk

Modul nr Vann og vannkvalitet

Modul nr Newton Engia

Modul nr Brøkregning for mellomtrinnet

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Læreplan i naturfag trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Modul nr Fart, akselerasjon og kraftoverføring

Transkript:

Modul nr. 1864 Kamskjell som miljøindikator Tilknyttet rom: Newton Marinrom Frøya

1864 Newton håndbok - Kamskjell som miljøindikator Side 2 Kort om denne modulen Modulen er utviklet for VG1 og 10. trinn på ungdomstrinnet. Gjennom forarbeidet skal elevene få kjennskap til generell kamskjellbiologi, leveområder for stort kamskjell (Pecten maximus), kamskjellet som kommersiell fangstart, og sist, men ikke minst, kamskjellet som miljøindikator. Elevene gjøres kjent med de naturlige miljøene som norske kamskjell lever i, og de viktigste biotiske- og abiotiske faktorene som er rådende i disse økosystemene. Med dette utgangspunkt skal elevene bli fortrolige med artens livsstrategimønstre, hvordan skjellets kalkskall vokser, hvilke variabler som påvirker vekst og overlevelse, og hvordan disse kan dokumenteres ved analyser av de daglige vekstringene. kamskjell,dykking.docx Praktisk informasjon Newtonrommet er rigget som et laboratorium med det utstyret som elevene trenger for å gjennomføre modulen. Elevene skal på forhånd ha vært gjennom ei økt på 90 minutter som forberedelse til arbeidet på Newtonrommet. Gruppeinndelingen må være foretatt på forhånd, gruppestørrelse 3-4. Modulplan Forarbeid i skolen 90 minutter. PowerPoint-presentasjon som klasselærer bruker til teorigjennomgang. Gruppeinndeling før avreise til Newton-rom. I Newton-rommet 09.00 10.30: Gjennomgang av teori, faglig pp-presentasjon, filmklipp fra høsting av skjell, filmklipp med svømmende skjell på flukt fra rovdyr, og svar på eventuelle spørsmål fra elevene. 10.40 11.25: Demonstrasjon av åpning av skjell med kniv, disseksjon og påvisning av organer. Gonader og lukkemuskel blir tatt ut, muskelkontraksjoner blir observert, og rå lukkemuskel blir prøvesmakt. Gonader og muskel blir stekt og spist. Ett levende skjell deles ut til hver gruppe som de selv skal åpne, ta gonader og muskel fra, og steke og spise. Gruppa beholder skjellet for videre forsøk. 11.25 12.10: Lunch 12.10 13.45: Utdeling av skjellskall til hver gruppe, aldersbestemmelse, tegne av skjell med år-ringer for bruk i rapport, syre-test av skall (verneutstyr!). Saltsyre (ca. 10 %) påføres kamskjellskall med pipette, og biter av skjellet brekkes av med tang og overføres til et reagensrør med syre (observere, se og lytte). Påvisning av karbondioksidgass kan gjøres ved hjelp av gummitopp og slange, og overføring til kalkvann (blakking). 13.55-14.40: Årringer påvises og merkes av med tusj, og daglige vekstringer blir observert gjennom stereolupe. Antall vekstdager mellom tredje og fjerde årring telles opp. Observasjoner tegnes til bruk for rapporten/etterarbeidet. Etterarbeid i skolen

1864 Newton håndbok - Kamskjell som miljøindikator Side 3 90 minutter. Oppgaveløsning med utgangspunkt i læringsmålene. Samarbeid i grupper men individuelle skriftlige besvarelser.

1864 Newton håndbok - Kamskjell som miljøindikator Side 4 Didaktisk plan for for- og etterarbeid Forarbeid Kort beskrivelse Denne power-point-presentasjonen om newton_havet.pptx og Deg som Naturfaglærer er i utgangspunktet alt som kreves for å gjennomføre forarbeidet til Newton-modulen "Kamskjell som miljøindikator". At elevene har papir og skrivesaker er en selvfølge, og i tillegg er det en fordel om elevene har muligheter for å gjøre søk på nettet. Kompetansemål med læringsmål VG1: Naturfag - Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Fra Forskerspiren: Eleven skal kunne drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger basert på praktiske undersøkelser eller systematisert informasjon fra ulike kilder. - Elevene skal kunne beskrive kamskjellet som matressurs med dyrets anatomi som utgangspunkt - Elevene skal kunne demonstrere hvordan skjellene påvirkes av syre Naturfag: Forskerspiren - Etter 10. årstrinn: Elevene skal kunne Innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk. - Elevene skal kunne beskrive de biotiske og abiotiske faktorene i kamskjellets levested - Elevene skal kunne beskrive kamskjellets evne til å høstes og dyrkes i havbeite - Elevene skal kunne aldersbestemme skjell yngre enn åtte år i et tilfeldig høstet utvalg av individer - Elevene skal kunne innhente og bearbeide data om alderssammensetningen i en kamskjellpopulasjon, gjøre beregninger og framstille resultatene grafisk - Elevene skal kunne identifisere de daglige vekstringene under stereolupe Naturfag: Mangfold i naturen - Etter 10. årstrinn: Eleven skal kunne observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et naturområde, undersøke ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner. - Elevene skal kunne si noe om bærekraftig utnyttelse av marine ressurser - Elevene skal kunne beskrive noen miljøkonsekvenser ved bruk og inngrep i naturområder Gjennomføring og metodikk

1864 Newton håndbok - Kamskjell som miljøindikator Side 5 Med utgangspunkt i vedlagte power-point-presentasjon gjennomføres en introduksjon til kalkdannende organismer i havet. Denne skal være gjennomarbeidet med elevgruppa, med naturfaglærer, før arbeidsdagen på Newtonrommet. Økta skal være på 90 minutter og krever ingen forkunnskaper hos elevene. Presentasjonen inneholder enkel teori om skjell/muslinger spesielt, og organismer i havet generelt. Videre i pp-presentasjonen dreies fokus gradvis mot den spesifikke arten Stort Kamskjell (Pecten maximus), før den spisses mot de temaer som etter hvert skal være sentrale i modulen: - Generell kamskjellbiologi - Leveområder for kamskjell - Kamskjell som kommersiell fangstart - Kamskjell som miljøindikator Før forarbeidet avsluttes skal inndelingen av grupper foretas (3-4 elever) Vedlegg til aktivitet Presentasjonen som brukes som utgangspunkt i forarbeidet: newton_havet.pptx Etterarbeid Kort beskrivelse 1) For å kunne vurdere hva elevene har lært skal etterarbeidet startes med at elevene svarer på noen oppgaver som går direkte på læringsmålene. Dette bidrar også til overlæring og egenvurdering hos elevene. 2) Tegninger/omriss av to kamskjell skal gjøres ferdig, ett hvor årringene tegnes på, og ett hvor organene tegnes inn. Begge tegningene skal navnsettes. 3) Elevene skal skrive lab-rapport om syre-testen av kamskjellskall. Elevheftene som ble delt ut på Newton-rommet brukes som utgangspunkt for arbeidet. Kompetansemål med læringsmål

1864 Newton håndbok - Kamskjell som miljøindikator Side 6 VG1: Naturfag - Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Fra Forskerspiren: Eleven skal kunne drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger basert på praktiske undersøkelser eller systematisert informasjon fra ulike kilder. - Elevene skal kunne beskrive kamskjellet som matressurs med dyrets anatomi som utgangspunkt - Elevene skal kunne demonstrere hvordan skjellene påvirkes av syre Naturfag: Forskerspiren - Etter 10. årstrinn: Elevene skal kunne Innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk. - Elevene skal kunne beskrive de biotiske og abiotiske faktorene i kamskjellets levested - Elevene skal kunne beskrive kamskjellets evne til å høstes og dyrkes i havbeite - Elevene skal kunne aldersbestemme skjell yngre enn åtte år i et tilfeldig høstet utvalg av individer - Elevene skal kunne innhente og bearbeide data om alderssammensetningen i en kamskjellpopulasjon, gjøre beregninger og framstille resultatene grafisk - Elevene skal kunne identifisere de daglige vekstringene under stereolupe Naturfag: Mangfold i naturen - Etter 10. årstrinn: Eleven skal kunne observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et naturområde, undersøke ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner. - Elevene skal kunne si noe om bærekraftig utnyttelse av marine ressurser - Elevene skal kunne beskrive noen miljøkonsekvenser ved bruk og inngrep i naturområder Gjennomføring og metodikk Lærer skal hjelpe elevene i gang med etterarbeidet, der elevheftet skal være utgangspunktet. Elevene samarbeider fortsatt gruppevis, men alle elevene skal gjøre et individuelt skriftlig arbeid. Etterarbeidet bør kunne gjøres ferdig i ei dobbel-økt på 90 minutter, og består av tre deler: 1) Etterarbeidet startes med at elevene svarer på noen oppgaver som går direkte på læringsmålene. 2) Tegninger/omriss av to kamskjell skal gjøres ferdig, ett hvor år-ringene tegnes på, og ett hvor organene tegnes inn. Begge tegningene skal navnsettes. 3) Elevene skal skrive lab-rapport om syre-testen av kamskjellskall. Elevheftene som ble delt ut på Newton-rommet og notater brukes som utgangspunkt for arbeidet. Rapporten skal inneholde overskrift, hypotese, utstyr, metode, resultat, diskusjon og konklusjon, i nevnte rekkefølge. 1) Oppgaver: Hva betyr bærekraftig utnyttelse av marine ressurser? Kan du nevne noen negative miljøkonsekvenser ved feil bruk og inngrep i områder i sjøen? Kan du nevne noen av kamskjellets organer? Kan du beskrive hvordan du går fram når du skal observere/identifisere de daglige vekst-ringene hos kamskjell gjennom stereolupe? Kan du beskrive noen av de biotiske og abiotiske faktorene i levestedet hos kamskjell? Kan du beskrive hvordan kamskjell kan høstes, og hvordan kamskjell kan holdes i kultur/oppdrett?

1864 Newton håndbok - Kamskjell som miljøindikator Side 7 Hvordan bestemmer du alderen til et kamskjell? Hvordan påvirkes skallet hos kamskjellet av surt miljø? 2) Gjør ferdig tegninger/omriss av to kamskjell, ett hvor år-ringene er tegnet på (utside), og ett hvor organene er tegnet inn (innside). Begge tegningene skal navnsettes. 3) En lab-rapport om syre-test av kamskjellskall skal inngå i etterarbeidet. Rapporten skal inneholde overskrift, hypotese, utstyr, metode, resultat, diskusjon og konklusjon, i nevnte rekkefølge. Vedlegg til aktivitet Oppgaver: Hva betyr bærekraftig utnyttelse av marine ressurser? Kan du nevne noen negative miljøkonsekvenser ved feil bruk og inngrep i områder i sjøen? Kan du nevne noen av kamskjellets organer? Kan du beskrive hvordan du går fram når du skal observere/identifisere de daglige vekst-ringene hos kamskjell gjennom stereolupe? Kan du beskrive noen av de biotiske og abiotiske faktorene i levestedet hos kamskjell? Kan du beskrive hvordan kamskjell kan høstes, og hvordan kamskjell kan holdes i kultur/oppdrett? Hvordan bestemmer du alderen til et kamskjell? Hvordan påvirkes skallet hos kamskjellet av surt miljø?

1864 Newton håndbok - Kamskjell som miljøindikator Side 8 Forankring i læreplanene i Kunnskapsløftet (LK 06) VG1: Naturfag - Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Fra Forskerspiren: Eleven skal kunne drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger basert på praktiske undersøkelser eller systematisert informasjon fra ulike kilder. - Elevene skal kunne beskrive kamskjellet som matressurs med dyrets anatomi som utgangspunkt - Elevene skal kunne demonstrere hvordan skjellene påvirkes av syre Naturfag: Forskerspiren - Etter 10. årstrinn: Elevene skal kunne Innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk. - Elevene skal kunne beskrive de biotiske og abiotiske faktorene i kamskjellets levested - Elevene skal kunne beskrive kamskjellets evne til å høstes og dyrkes i havbeite - Elevene skal kunne aldersbestemme skjell yngre enn åtte år i et tilfeldig høstet utvalg av individer - Elevene skal kunne innhente og bearbeide data om alderssammensetningen i en kamskjellpopulasjon, gjøre beregninger og framstille resultatene grafisk - Elevene skal kunne identifisere de daglige vekstringene under stereolupe Naturfag: Mangfold i naturen - Etter 10. årstrinn: Eleven skal kunne observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et naturområde, undersøke ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner. - Elevene skal kunne si noe om bærekraftig utnyttelse av marine ressurser - Elevene skal kunne beskrive noen miljøkonsekvenser ved bruk og inngrep i naturområder