Samarbeid for bedre vassdragsforvaltning Torbjørn Forseth & Atle Harby
Norge i endring. Vannkraftens pionertid vi bygger landet Miljø var ikke et tema Den store vannkraftepoken vi bygger velferd Miljøbevegelsen vokser og mobiliserer Den store miljøepoken? vi bygger framtida Vassdragene får nye verdier Miljøforhold er styrende for vannkraft
Strategi i det nye landskapet Bredt faglig og organisatorisk samarbeid Oppbygging av kvantitativ og generisk kunnskap Scenariobasert leting etter gode løsninger
Historisk Ingeniørene tegnet kraftverk og planlagt driften Miljøinteressene argumenterte i etterkant
Nå Ingeniører og biologer samarbeider om å finne de gode løsningene
EnviDORR Increased power and salmon production with Environmentally Designed Operation of Regulated Rivers mer laks og mer kraft
Miljøvennlig vs miljødesignet Fakta: alle regulerte vassdrag har endrede betingelser for laks betingelsene kan være tøffe for laks også i uregulerte elver laksefiske er en stor og voksende industri også i regulerte vassdrag Konsekvens: opprinnelig er ikke et oppnåelig mål negative effekter kan dempes, positive forsterkes kjerneproduktet er laks, presset vil øke
Konsekvens Vi må designe vassdragsdriften slik at det legges til rette for en høy lakseproduksjon på kort sikt samtidig som lagsiktige prosesser i elv og bestand opprettholdes Vi kan optimalisere forholdet mellom kraft og laks i en vinn-vinn situasjon vha kunnskap Eller i noen situasjoner null-vinn eller minimumstap-vinn
Det er mulig å finne gode løsninger gjennom kunnskapsoppbygging og modellmessig utprøving av ulike scenarier Dagens kunnskapsnivå er betydelig bedre enn da de fleste anleggene ble bygd
Nå er mulighetenes tid! Revisjoner (minst 200 på vei) Opprustning og utvidelser Nye anlegg
Et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd, kraftbransjen, NVE og DN En betydelig satsing fra bransjen og det offentlige
Hovedmål Å skaffe det faglige grunnlaget for miljødesignet vassdragsdrift som optimaliserer forholdet mellom lakseog kraftproduksjon Å vise gjennom demoprosjekter at det er mulig å finne vinn-vinn situasjoner gjennom kunnskap og modeller
Organisatorisk strategi Samle regulanter, forvaltning og forskere i brukergruppe med felles mål Samle selskapenes produksjonsplanleggere og forskerne på planlegging Samle bredden i fagmiljøene
Faglig strategi Samle de beste fagmiljøene på laks, hydrologi og kraftproduksjon (NINA, SINTEF, LFI-Oslo, LFI-Bergen, LFI Trondheim, NTNU) og tilsvarende kompetanse i Sverige, USA og Canada Utnytte de mange dataseriene innsamlet i ulike undersøkelser, eksisterende modeller og bygge nye modeller Framskaffe resultater som skal være generelle og relevante for eksisterende anlegg som har dårlig restriksjoner, anlegg som får nye miljøkrav, opprustninger og utvidelser, og nye anlegg
Demovassdrag Mandalselva Nidelva i Agder Daleelva i Vaksdal Surna Bjoreio
Strategi Scenarieforskning eller Hva om vi forskning
Eksempel på hva om forskning Miljøvennlig bruk av vannressursene i et endret klima- og energiregime NTNU
Klimascenarier Vanntemperatur & vannføring 6 5 4 5 norske ørretbestander Fiskevekst Habitatforhold Laks Orkla Vekst 3 2 1 0 0 5 10 15 20 25 30 Temperatur ( C) 90 80 VF 1980-2009 VF 2020-2049 70 Vannføring 60 50 40 30 Total effekt Vinterenergetikk 20 0 40 80 120 160 200 240 Dag nr Utvandring NTNU
31.12 05.11 19.11 03.12 17.12 22.10 08.10 24.09 10.09 27.08 13.08 30.07 16.07 Simulert avrenning 8.00 7.00 6.00 5.00 4.00 3.00 2.00 1.00 0.00 NTNU 1980-2009 2020-2049 01.01 15.01 29.01 12.02 26.02 12.03 26.03 09.04 23.04 07.05 21.05 04.06 18.06 02.07
Kraftproduksjonsmodeller Flomtap Tilsig Forbislipp vann nivå Pris & strategi 6.00 5.00 4.00 3.00 [mm] Svorka regulated discharge 1980-2009 regulated discharge 2020-2049 2.00 1.00 0.00 day 01.jan 01.feb 01.mar 01.apr 01.mai 01.jun 01.jul 01.aug 01.sep 01.okt 01.nov 01.des Produksjonsvannføring Regulert vannføring NTNU
Kraftproduksjon Flomtap 9.5 % Produksjon [GWh] 1500 1000 500 0 1980-2009 2020-2049 Produksjon [GWh] 50 40 30 20 10 0 1980-2009 2020-2049 -23% Forbislipp Inntekt -0.4% Produksjon [GWh] 100 80 60 40 20 0 1980-2009 2020-2049 Inntekt [Mill kr] 300 250 200 150 100 50 0 1980-2009 2020-2049 9.9 % NTNU
Vanntemperatur Middeltemperaturer i overflatevannet i Granasjøen Overflatetemperatur 1980-2009 (rød kurve) og 2020-2049 (blå i Magasin kurve) 20 15 Temperatur ( C) 10 5 0 1980-2009 2020-2049 -5 0 30 60 90 120 150 180 210 240 270 300 330 360 Dagnr. NTNU
Fiskevekst 30 25 Median weight [g] 20 15 10 5 1+ 2+ 3+ 1980-2009 2020-2049 0 1 June Y0 1 June Y1 1 June Y2 1 June Y3 1 June Y4 1 June Y4 NTNU
Smoltproduksjon 50000 Number of smolts 40000 30000 20000 10000 5-year 4-year 3-year 2-year 0 1980-2009 2020-2049 NTNU
Vinteroverlevelse NTNU Mere vann bedre overlevelse Mindre is dårligere overlevelse
Konklusjoner framtidens Orkla Mer vann, mindre flomtap og økt kraftproduksjon Økt fiskeproduksjon NTNU
EnviDORR= Samme tilnærming for å vurdere effekt av Å flytte vann fra en periode til en annen? Å øke eller redusere vannføring i deler av vassdraget? Å endre vanntemperatur Å bygge ei fisketrapp? Å utvide anlegg? NTNU
...takk for oppmerksomheten!