M e d l e m s b l a d F o r S c a n d i n a v i a n We s t e r n S h o o t e r s

M e d l e m s b l a d F o r S c a n d i n a v i a n We s t e r n S h o o t e r s Nr. 1 - Desember 2006 The Wild Norsemen Årgang 9 Innehold: Revolvermennenes Yrker Kampene Ved Sabine River National Day Of The American Cowboy Chief Security Marshal Info Pages Noe For Små Cowboyer Mad Sam s Happy Corner Side Side Side Side Side Side 5 6 8-9 10 14 15

SCANDINAVIAN WESTERN SHOOTERS STYRE redaktørens hjørne President: Ole-Egil Reinfjord alias Charles Quantrill SWS# 162 Mob: 932 59 669 E-post: charles@quantrill.org Nord-Territoriet: Finnmark, Troms, Nordland Björn Tore Björnhaug alias J.J. Hardy SWS# 881 E-post: bjornbjornhaug@gmail.com Vise-President: Torodd Ranheim alias Samuel B. Carpenter SWS #730 Tlf. 69 26 17 95 Mob: 900 11 230 E-post: bandit@cascity.com Kasserer: Jan Olav Engebretsen alias Hangman Joe SWS #840 Tlf. 992 16 162 E-post: joengeb@broadpark.no Sekretær: Torbjørn Thune Rudlang alias Angelo Siringo SWS # 842 E-post: trudlang@broadpark.no Chief Security Marshal: Stig Lundsbakken alias Buckskin Frank Leslie SWS #168 Tlf. 922 37 661 E-post: buckskin@online.no Øvrige styremedlemmer: Ex-officio: Kjell Heilevang alias Marshal Halloway SWS# 1 E-post: jmarshal@cascity.com Midt-territoriet: Nord- og Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal Stein Are Karlsen alias Capt n Redneck SWS #163 E-post: singleaction45@hotmail.com Vest-territoriet: Sogn & Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder Ronny Kristiansen alias Heck Thomas SWS #544 E-post: heckthomas@broadpark.no Dal-Territoriet: Oppland, Hedmark Trond Are Svartbekk alias Hannibal Hayes SWS #242 E-post: hannibal_hayes@c2i.net Øst-territoriet: Akershus, Oslo, Østfold Erik Jahnsen alias James Hawkins SWS #520 E-post: erikdj@laiv.org Sør territoriet Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vestfold Wilhelm Tvedt-Gundersen alias Sam Colt SWS # 877 E-post: wilhelmt@broadpark.no Howdy Folks! Vi prøver atter en gang å få gitt ut The Norsemen Bulletin (TNB), dette blir det første nummeret i år og med undertegnede i redaktørstolen. Etter problemer med felles trykking og våre svenske venners forsøk på å bli godkjent som eget forbund har de av praktiske årsaker besluttet å utgi Gunslinger Gazette for sine medlemmer. Vår siste redaktør, Guncrazy Matt, er også redaktør i denne og for SWSf nye Web-sider. Jeg takker ham for jobben han har gjort i TNB og ønsker han og SWSf lykke til videre i arbeidet med å bli godkjent som eget forbund. Når det gjelder TNB så blir sideantallet kraftig redusert, 16 sider til å begynne med, og som tidligere redaktører har nevnt så trenger jeg absolutt medlemmenes hjelp for å få fylt opp neste (og senere) utgave(r) av TNB. Uten hjelp fra dere er jeg redd det ikke blir noe avis i det hele (Fortsetter på side ) The Norsemen Bulletin nr. 1/2006 Medlemsblad for Scandinavian Western Shooters Norway Ansvarlig redaktør: Svein Olav Hansen Layout: Svein Olav Hansen alias Capt. Samuel P. Wernberg, SWS # 772 Trykk: Bekkevolds Lyskopi ANS, Gjøvik Materiale sendes til: 8ulletin@online.no Filer kan sendes som: MS Word (doc, rtf), OpenOffice eller pdf-format. Bilder som JPG, min. 300 dpi oppløsning. Ettertrykk av The Norsemen Bulletin er ikke tillatt uten redaktørens tillatelse.

Redaktørens Hjørne - forts. tatt. Send inn hva som helst, stort og smått, så lenge det er relatert til SWS og westernskyting; referater fra stevner dere har vært på, historisk materiale (kjente personer/ hendelser), omtale av våpen (nyproduserte og gamle), omtale av filmer dere har sett/ bøker som er lest, hvordan du har bygd en guncart, cowboyvitser, bilder (ekte og manipulerte ikke støtende) fra skyting med morsomme/ gode kommentarer, matoppskrifter, gode ideer (til stager f.eks.) osv, osv... Teksten i artikler som sendes inn vil ikke bli redigert på noen måte, så kjør evt. stavekontroll før du sender det av gårde. Det er kun layout-messig det blir endret og hvis det ikke er plass i et nummer så kommer det senere. En ting som dessverre ikke blir tatt inn i TNB heretter, er utlysing av stevner, jeg henviser heller til å bruke stevnekalenderen og SWSsaloon. Dette pga. at utgivelsene kan bli så spredt at stevnet er avviklet før bladet går i trykken. Jeg vil avslutte med å si at jeg har heller liten erfaring med layout av dette formatet men jeg skal forsøke å gjøre mitt beste. For å sitere Guncrazy Matt: TNB er en avis av medlemmer, for medlemmer, om medlemmer. Så med fare for å gjenta meg selv: send inn avisstoff! Når dette leses er stevnesesongen over, så da er det bare å forberede seg til neste sesong. Ha en hyggelig og røykfylt høst og vinter Best regards, Capt. Samuel P. Wernberg Redaktør From the president s Office The Norsemen Bulletin har fått ny redaktør, Capt. Samuel P. Wernberg, og denne utgaven er hans første i forhåpentligvis en lang rekke utgivelser. Noe en redaktør trenger for å kunne utgi et bra produkt er hjelp fra alle når det gjelder stoff som skal i trykken. Jeg oppfordrer derfor alle til å sende inn artikler og bilder som redaktøren kan benytte i fremtidige utgivelser av TNB. Ønsker også redaktøren lykke til med arbeidet. Det har vært litt frem og tilbake når det gjelder godkjennelse av match nivåene i SWS. For å få en endelig avklaring sendte jeg en søknad til Politidirektoratet i mars, denne har jeg nå fått et foreløpig svar på. I sitt svar sier POD at de venter med endelig behandling av søknaden til de nye våpenforskriftene er godkjent. Howdy! Charles Quantrill SWS President Forskriftene ligger fremdeles i Justisdepartementet til behandling, og ventes ikke ferdig behandlet før til våren. Så vi kan derfor ikke gjøre annet enn å vente og håpe på at det vil bli gitt et positivt svar på søknaden. Nå kan det virke som lenge til neste sesong, men tiden kan brukes til våpenpleie og planlegging av sesongen 2007. Noen vil kanskje være så ivrige at det blir en del dryfire i løpet av vinteren. I arrangement komiteen for The Norsemen Trail vil det gjennom vinteren bli arbeidet for å kunne gjennomføre et TNT med forhåpentligvis stor deltagelse. De signalene som jeg har fått, blir det også deltagelse fra en del Europeiske land utenfor Skandinavia. Jeg ønsker herved alle en trivelig vinter, og håper at vi møtes igjen på stevner i 2007.

annonser i the norsemen bulletin Send til: 8ulletin@online.no Har du et kommersielt produkt eller en tjeneste som du vil tilby leserne av The Norsemen Bulletin? Send ferdig annonse i pdf-format (1/1 side = stående/ liggende A4 eller 1/2 side = liggende A5). Annonsen tilpasses sidemargene og kan da bli noe mindre enn orginalen. Du kan også sende tekst (angi evt. skrifttype) og bilder sammen med en forklaring på hvordan du vil ha det satt opp til redaksjonen. Ut fra det lages et forslag til ferdig annonse som sendes deg for godkjenning. Angi hvor mange ganger du vil ha med annonsen. Faktureres fra forbundet etter hver utgave. Annonsepriser: 1/2 side 500 kr pr utgave 1/1 side 750 kr pr utgave

REVOLVERMENNENES YRKER Hva arbeidet egentlig revolvermennene som? Det å skyte andre var jo ikke et yrke i seg selv, med mindre du var profesjonell leiemorder eller det som i denne listen betegnes som revolver til leie, som er noe mer omfattende begrep. I boken The Pimlico Encyclopedia of Western Gunfighters har og historikeren Bill O`Neal tatt for seg 255 revolversvingere fra det gamle vesten, hvor det er angitt hvor mange av de 255 som hadde de forskjellige yrkene. Lovmenn 110 Cowboy 75 Rancher 54 Farmer 46 Kvegtyv 45 Revolver til leie 35 Soldat 34 Banditt 26 Gambler 24 Vanlig arbeider 22 Salooneier 19 Kontoransatt 17 Tograner 14 Gruvearbeider 10 Gullgraver 10 Speider 9 Dilligenceraner 9 Bankraner 8 Buffalo-jeger 8 Skuespiller 6 Bartender 5 Slakter 4 Dusørjeger 3 Kaféeier 3 Snekker 3 Advokat 3 Politiker 3 Privatdetektiv 3 DE FARLIGSTE STATENE En interessant del av historikeren Bill O`Neal`s arbeide med å kartlegge 255 revolvermenns liv og død, er hva disse karene døde av. Ikke uventet er det skyteepisoder som topper listen over dødsårsaker DØDSÅRSAK Skyting Annen vold Henrettelse Naturlig død Ukjent MED STØVLENE PÅ! ANTALL REVOLVERMENN 145 5 14 61 30 Med utgangspunkt i 587 kjente skyteepisoder som involverte det vi her definerer som revolvermenn i perioden fra Borgerkrigens slutt og frem til cirka 1910, kan man lett se hvilken stat som var USA`s mest voldelige: TEXAS, selvfølgelig! TEXAS er suveren med hele 160 revolvermenn shoot-outs. KANSAS og NEW MEXICO kommer på en delt annenplass med 70 hver. Her må det nevnes at Lincoln County War bidrar sterkt til NEW MEXICO`s resultat, 20 av skyteepisodene kommer fra nettopp denne krigen i 1878. Videre på listen følger ARIZONA med 60, og OKLAHOMA med 52 skyteepisoder (de aller fleste fra 1880 og 1890- tallet). Jeg gjør oppmerksom på at indianertrefninger også her er holdt utenfor. Skrevet og fritt oversatt fra diverse tidsskrifter av Heck Thomas ARIZONA NEW MEXICO KANSAS OKLAHOMA TEXAS

Kampene ved Sabine River 1887 En historie fra Texas Rangers Det gryr av dag den 31. mars 1887. En avdeling Texas Rangers står skulder ved skulder i bunnen av den tørre ravinen, deres rifler og revolvere er skuddklare. Knappe tjue skritt foran dem krøker tre uklare og frosne skikkelser seg sammen i den tette krattskogen, mens en fjerde flankerer scenen fra sin snikskytterposisjon. Ikke et vindpust finnes langs Lick Branch; ikke en kvist eller et løv beveger seg. En av de sammenkrøkte skikkelsene reiser seg opp, hagla hans peker rett mot Rangerne. Bevegelsen tiltrekker seg oppmerksomheten til alle mennene som står ved elvebredden. Så bryter helvete løs. Den eksplosive konfrontasjonen på denne vårmorgenen er resultatet av en mer enn tre år lang konflikt i området rundt Sabine River. Connerklanen, ledet av Uncle Willis Conner og hans fem sønner Frederick Fed, Charley, Alfred Alfie, John og Bill hadde en gang vært fredsomme grisefarmere ved Bull Creek øst for Hemphill, men en krangel i 1883 som involverte disse uregjerlige unge mennene resulterte i at to naboer ble skutt og drept. En arrestordre ble utstedt på Fed og Charley Conner, og begge ble dømt for dobbeltmord og fengslet. I desember 1886 ble Fed fritatt fra fengslet i en aksjon organisert av Uncle Willis, og de lokale myndighetene tok opp jakten. Men å spore opp alle Connerkarene i det tette området rundt Sabine River i East Texas, var som å finne nåla i høystakken. De to brødrene og deres redningsmenn bare forsvant. Når de lokale myndigheter ikke klarte å fange Connerklanen, sendte generaladjutanten i Texas inn Ranger Captain William Scott og Company F for å få jobben gjort. Alfie Conner ble sporet opp i Calcasieu Parish i Louisiana og ble der arrestert av Captain Scott, men sent i mars 1887 var de andre fortsatt på frifot. Jeg ville heller vært et pakkesel vestover enn en millionær i dette krattet, uttalte Scott når han tok rangerleieren ved Hemphill i nærmere øyesyn. Vi har vært ute hver eneste dag, og hver mann har med seg utøy nok til klø seg og banne hele natten. Etter mange års erfaring på prærien i West Texas var alle mennene i Company F hjertens enig. Scotts styrke i Hemphill inkluderte Sergeant John Brooks and Private John H. Rogers som senere ble to av de berømte Four Captains rundt århundreskiftet og Privates Jim Carmichael, Jim Moore, Billy Treadwell, Bob Crowder, Ed Caldwell, Len Harvey og Bob Fenton. Scott rekrutterte lokal hjelp ved ankomsten til Sabine, inkludert Judge James Polly, Judge William W. Weatherred, Henry Harris, John Toole, Milton Anthony og Redden Alford. Disse mennene hadde gode kunnskaper om både situasjonen og den farlige Connerklanen. På morgenen den 25. mars satte Scott opp fordelingen av sine menn. Han sendte Crowder, Harvey, Fenton og Caldwell med de lokale mennene på patrulje mens han tok kommandoen over de resterende Rangerne. Begge patruljene red sørover ut fra Hemphill sammen. De krysset Housen Bayou og fortsatte mot sør til fylkeslinjen langs Big Sandy, der de søkte gjennom krattskogen for spor etter Connerklanens leir. Det begynte allerede å bli varmere i været, og det grundige søket strakte seg inn på den femte dagen med frustrasjon og lite suksess. Da de vendte tilbake mot Hemphill fikk de øye på en nesten usynlig sti som ikke kunne være mer enn en dag gammel. Anthony og Alford trodde den gikk ned mot Lick Branch og til Conners gjemmested. Scott delte de to patruljene under natten den 30. mars, han ledet sin egen ned i den tørre elvebunnen og sendte resten på en omgående manøver for å avskjære alle retrettmuligheter. Mens de lokale mennene og fire Rangere satte seg i bevegelse mot nord for å angripe bakfra, forflyttet de seks resterende av troppen stille og forsiktig langs den bratte elvebredden. Et forlatt hus kom til syne som ei skyggefull kasse til venstre for dem. Cirka hundre skritt etter kom de lite landstykke med flere graver. En bratt skråning i kanalen førte de seks Rangerne farlig nær plassen der de ettersøkte Connerkarene nå skjulte seg. Den minste lyd som Rangerkompaniet laget i den stille natten hadde alarmert flyktningene, og nå gikk de i stilling for å slåss. Klokken var bare litt over fem om morgenen. Dagslyset kom snikende langs toppen av krattskogen, men klarte ikke å trenge ned til elvebunnen. Bill Conner, følte mer enn han så Rangerne rett foran ham, skiftet posisjon der han satt på huk og reiste seg opp. Han førte hagla opp i

skulderhøyde i samme bevegelsen. Sergeant Brooks visste øyeblikkelig at bevegelsen, knappe femten skritt foran ham, ikke kom fra noen av de andre i kompaniet. Han skrek ut en advarsel som brøt den trykkende stillheten. Riflene til Captain Scott, Sergeant Brooks og John Rogers smalt i ett og munningsflammer lyste for et kort øyeblikk opp silhuettene. Bill Conner falt baklengs i bakken med ei kule i hjernen og to i brystet. En merkelig og plagende lyd blandet seg nå med skuddlarmen. Conners fire jakthunder kom løpende mot Rangerne og snerret samstemt. Jim Carmichael og Billy Treadwell så omrisset av de angripende hundene og tok sikte. Et annet skudd smalt i samme stund. Uncle Willis Conner fyrer løs inn i den voldsomme striden fra sin snikskytterposisjon, og kulen treffer Ranger Jim Moore i hjertet. Moore faller sammen, rifla blir kastet inn i krattet. Carmichael bøyer seg ned til ham, Moore smiler skjevt et øyeblikk og så er han død. Ildgivningen foregikk nå over hele Lick Branch. I de neste minuttene blir over hundre skudd avfyrt på det trange området i kløfta. John H. Rogers John H. Rogers hadde skutt flere ganger da han kjente noe som føltes som et knyttneveslag mot ribbeina på venstre side. Kula hadde på en mirakuløs måte truffet dagboka han bar i vestlomma, noe som reddet livet hans. Ei kule til treffer Rangeren øyeblikket etter, knuser flere bein i hans venstre håndledd og river opp sener og muskler der den fortsetter opp og ut gjennom albuen. Til slutt streifer den hans venstre hofte der den lager ei flenge som spruter blod. Rogers satte seg hardt ned på bakken, lent opp mot et tre, og fortsetter å fyre av rifla si mot angriperne. Han skjøt med ei hånd og klemte løpet mellom knærne. Captain Scott var den neste som ble truffet, ei kule gjennomboret ei lunge og fortsatte ut på ryggen. Han falt bakover og landet på ryggen og var ute av kampen, bare det å puste for å holde seg i live tok all hans styrke. Sergeant Brooks gikk fremdeles framover i mørket med ildsprutende gevær. Ved siden av ham fortsatte også Carmichael og Treadwell kampen mot Conners. På et øyeblikk lå alle hundene døde. Flyktningenes pakkhest var også blitt truffet flere ganger under den voldsomme ildgivningen som fylte den rå morgenluften. Akkurat da Brooks skritter over Bill Conners kropp og tar sikte på en person som kikker fram bak et tre ti skritt unna, finner den skjulte snikskytteren på nytt sitt mål. Kula slamrer inn i Brooks rifle, sklir langsmed løpet og spretter over grepet han har rundt framskjeftet. Der knuser den tre av fingrene på hans venstre hånd og fortsetter til den stopper i hans høyre håndflate! Da han ikke klarer å holde rifla lenger, trekker Brooks seg tilbake til plassen hvor hans kamerat Rogers sitter. Rogers klarer å legge på en bandasje som stopper blødningen i Brooks venstre hånd. Den siste strømmen med kuler 7 og skaden den gjorde etterlot bare Carmichael og Treadwell i den desperate kampen. Treadwells sikre sikte fant Fed Conner akkurat da flyktningen kom fram fra et tre, men Rangerens våpen kilte seg og Jim Carmichael var alene tilbake. J.A. Brooks Med en sønn død og en annen såret hadde Uncle Willis fått nok. Han regnet også med at forsterkninger sikkert var i nærheten og ga signal til de andre. John og den sårede Fed forsvant inn i de tette krattbuskene de kjente like godt som sine egne bukselommer. Like brått som striden hadde startet, var den over. Stillheten senker seg på nytt over Lick Branch der lyset varsler en ny dag i det mørke elvelandskapet. Snart kunne Rangerne, inklusive den andre patruljen som kom til slutt men alt for sent, få overblikk over skadene og pleie de sårede. Scotts skader så fryktelig stygge ut, men han kom til å overleve. Hele morgenen fortsatte han å gi ut ordrer, selv om han hadde grusomme smerter og hostet opp blod. Hadde avdelingen (den andre) kommet, rapporterte Scott senere hadde vi tatt hele Connergjengen. Ranger Bob Crowder og Judge Weatherred red så fort de kunne til Hemphill og San Augustine. Der fikk de tak på doktorene J.W. (Fortsetter på side )

(Kampene ved Sabine River - forts.) Smith og Franck Tucker, som ankom den blodige scenen og hjalp til med de sårede resten av dagen og under natten. Jim Moores kropp ble brakt inn til Hemphill, der han ble begravet. Hans slekt fra Kerrville ankom og fikk utlevert hans eiendeler. Bill Conner ble begravet på gravlunden ved den lille høyden som Rangerne fant under den pågående menneskejakten. De andre gravene hørte også til Connerklanen, inklusive to barn. John H. Brooks og John Rogers ble til slutt flyttet til Hemphill neste dag under en humpet kjøretur som nesten tok livet av dem. De to mennenes sår grodde og de gjenopptok sine berømte karrierer som lovens håndhevere. Captain Scott fortsatte også i tjenesten. Et år senere tok han imidlertid pensjon fra Rangerne, det gjorde også Carmichael og Treadwell. Texas Rangers jaktet på Connerkarene ut over hele sommeren. Fed ble til slutt drept i en skuddveksling den 25. oktober og gravlagt ved siden av sin bror Bill. Uncle Willis ble sporet opp og skutt 15. november. John Conner gikk i dekning og ble helt borte. Striden med Connerklanen langs Sabine River i 1887 var en av de blodigste trefninger Texas Ranger hadde. I kjølvannet av saken fikk de både lovord for sin tapperhet og krapp kritikk fra noen for den feilslåtte konfrontasjonen. Episoden etterlot seg uansett ei historie med blanding av fakta og rykter, drama på høyt nivå og udødelige legender, den fikk også en velfortjent plass i Texas Rangers ærerike historie. Oversatt etter beste evne av Captain Samuel P. Wernberg Velkommen til Rock River City Gunslinger Silver Jack og Killbilly Rock River City 8

National day of the American Cowboy på Captal N Ranch i Sverige En tropp fra Arizona Rangers Sierra Company ledet av Captain Harry Wheeler på vei igjennom Trail Creek Valley blir plutselig overfalt av banditter på vei til Rock River City. Etter to timer knallharde kamper, overgir bandittene seg, og de blir tatt hånd om av sheriffen i byen. Slitne finner de veien inn i saloonen og etter noen glass whisky, kommer kreftene tilbake. Snart er pokerspillet i gang, og her blir det ikke spart på dollarsedlene. Slik kunne det sikkert ha vært denne dagen, men det gikk mye roligere for seg hos Killbilly Norton på Capital N Ranch da vi feiret The national day of the American Cowboy. Dagen begynte med en 2 stagers skytematch med 8 skyttere, før vi trakk ned i byen for litt forfriskninger. Noen lagde seg mat og andre trakk til pokerbordet. Inne i saloonen, som ikke hadde aircondition, var det i hvert fall ingen som klaget på at de frøs. Klokken 16.00 ble vi offisielt ønsket velkommen til heisingen av det amerikanske flagget og nasjonalsangen. Så startet de andre konkurransene som bestod av salonggeværskyting, lassokasting, hesteskokasting og saling av hest. Vi måtte også igjennom et rebusløp, med en god del intrikate spørsmål Ca. klokken 20.00 var grillene varme og da kom pølser og t-bone stek frem. I baren ble det solgt kald drikke og servert peanøtter. Folk spiste og hadde det bra i varmen, mens countrymusikken rullet ut av høytalerne på scenen. Etter at de fleste hadde spist seg ferdig, var det tid for premieutdeling, og det var faktisk ikke noen av cowboyene som hevdet seg i de typiske cowboy konkurransene, men derimot vanlige mennesker. Her har vi tydeligvis noe å lære. All ære til Killbilly som dro i land denne fine, og som vi håper blir til årlige festen. Av Billy Clanton AZR # 12 SWS # 845 SASS 61558 En varm og deilig dag

GÅR DU I VINTERDVALE? Av Chief Security Marshal Buckskin Frank Leslie Mange av oss går mer eller mindre ubevisst inn i en CAS-dvale rundt disse tider. Men hvis man tenker tilbake på sommeren, så klager vi alle over at den er alt for kort. Vi rekker ikke en brøkdel av det vi skulle ha gjort, så kommer vinteren... Da klager vi over at det ikke skjer noe som helst! Hva kan vi da finne på mens snøen laver ned over kulisser & stål? Vi kan lade ammo, pusse våpen, tørrtrene, se westernfilmer, være på nettet, være sosiale med våre skytevenner osv. Hva mer? Årets Skytterhåndbok Vi kan sette oss godt ned i godstolen og nyte vår fabelaktive skytterhåndbok!! I lesende stund skal den være oppdatert og utlagt på swsnet.org. Men husk at de siste oppdateringer fra SASS er alltid gjeldene, og de finner du på sassnet.com. Årets utgave er radikalt forandret fra tidligere, og alle bør lese igjennom denne. For de som har fulgt med så har årets utgave et tillegg som i SASS kalles The Firearm Covenants. Det er et kapittel som tar for seg bl.a. hva slags modifiseringer som er tillatt. Les og lær! Oppbyggingen av skytterhåndboka (SHB) er også en del forandret. Blant forandringene er at vi følger SASS når det gjelder aldersbestemte klasser også. Den er oversatt av Fag og Opplæringskomiteen (FOK), bestående av James Hawkins og undertegnede, og godkjent av styret i SWS. Det som er helt fenomenalt med en Bulletin er at den når ut til alle våre medlemmer. De som ikke har tilgang på data kan lett falle litt utenfor i disse datatider. For de som ikke skulle ha muligheten til å hente ut vårt regelverk på nettet, ta kontakt med din klubb som vil printe dette ut for deg. Hvorfor lese SHB? Det er mange gode grunner for å sette seg ned og studere regelverket. Det er et like nyttig lesestoff om du er rykende fersk, midt på treet eller superveteran, ultragamer eller bare ute etter å ha det moro!! Nytten kan deles i to deler. En del er nytteverdien man kan ha av å kunne regler for egen skyting, andre delen er nytten av kunne regler for å utføre sine jobber på en sikker måte. Vi skal alle ha gått igjennom et sikkerhetskurs når vi startet opp. Men, mens tiden går, så blir vel detaljer vannet ut. Alle skyttere trenger å vite basisreglene for å kunne delta på en trygg måte. Hvis man er kommet et steg videre, og har lyst på å konkurrere, så finner man fort ut at det er umulig å skyte raskt uten å være trygg på reglene! 10 Det finnes mange eksempler på toppskyttere som liker og gå med timeren. Grunnene kan være mange, men det er uansett en lur måte å se og lære av andre på. Skal man spare sekunder på en stage, nytter det ikke å klø seg mellom stortærne mens timeren går.. Hvis man går igjennom en stage i hodet før skyting, så bør alle sikkerhets og regel-aspekter være klare FØR pipen! Kan jeg trekke revolveren sånn? Hvis jeg bommer kan jeg lade om? Hvis jeg får klikk der, hva da? Osv.. Vinteren er i flott tid for å oppdatere seg på regelverket, så kan man heller bruke sommeren til å sette det ut i praksis. Like viktig er det å lese regler for å kunne utføre jobbene på en stage! Alle jobber bør i utgangspunktet kunne utføres av alle! Men for å være timeroperatør settes noen ekstra krav. Når man leser SHB og evnt. ROI materialet, så er det viktig at man prøver å forstå hva det betyr i

praksis. Selv meget drevne folk kan tolke enkelte regler vidt forskjellig! Noen ting er enklere enn andre, men fordrer fortsatt oppmerksomhet og FOKUS! Mer enn en gang i sommer har det kommet folk til ladebord med tomhylser i våpen. Det skal ikke forekomme. Selvfølgelig har assistenten på forrige tømmebord gjort en elendig jobb! Men til syvende og sist kan skyttere kun skylde seg selv, og ta den straff som måtte komme. Det er ingen tung jobb å stå på lade/tømmebord men det krever full fokus! Man skal sjekke at det er ladet med riktig antall skudd, og at det reservepatroner er med. På tømmebord skal alle våpen sjekkes! Hvis man ikke følger med godt nok som spotter, ja da er det bare et tidsspørsmål før man gjør en feil. Og husk at spottere skal ikke bare telle treff, men også bistå Timeroperatør mht. prosedyrer og sikkerhetsbrudd. En smart måte å gjøre det på er å se flest mulig blinker, telle skuddene og å skyte stagen sammen med skytteren. Stol på deg selv! Den andre måten er å sitte i en stol, slå litt mygg, prate litt med andre samtidig, kanskje filme litt, og når du blir i tvil putt like mange fingere i været som naboen Det er flere fordeler ved å lære seg mange jobber. Du slipper å gjøre samme jobben bestandig, du kan avlaste andre, man kan rullere. En person som utfører en og samme jobb for lenge, kan fort bli ukonsentrert! Et annet problem er at vi er for få til å ta timeren. Den jobben setter enda større krav til årvåkenhet da man er skytterens førsteskanse. Men hvorfor er det så få som lærer seg denne jobben? Er de redde de ikke kan reglene godt nok? Er de redde de ikke passer til jobben? Ingen kan reglene ut og inn, vi må alle slå opp innimellom for å finne ut av ting. Det viktigste er ikke hvor godt man kan reglene, men hva slags holdning man utviser! Så sant det er mulig må matchdirektorer bestrebe å fordele de med erfaring på possene. Da vil man kunne dele på timerjobben. Har du lyst til å prøve, så start med treninger og mindre stevner. Bruk timeren med folk du kjenner i starten, til du blir trygg. Tell skuddene til hvert våpen, skyt stagen med skytteren slik at du raskere kan reagere hvis det er behov. * MARSHAL CHIEF SECURITY Info Pages... Chief Security Marshal Stig Lundsbakken alias Buckskin Frank Leslie SWS #168 Tlf. 62 58 05 85 Mobil: 922 37661 E-post: buckskin@online.no Web Adresser Scandinavian Western Shooters http://www.swsnet.org The Single Action Shooting Society http://www.sassnet.com Ikke vær overivrig ved å stå i veien, coache på en forstyrrende måte, men vær i nærheten hele tiden, se på våpenet, haner, patronheiser. Da vil du også se hvor våpenet beveger seg, og du vil kunne holde følge med rekkefølgen selv om du ikke alltid ser blinken. Hvis skytteren er i villrede kan du raskt coache videre med enkle, tydelige kommandoer som høyre, rifle, legg ned osv. Vær nøye med å se timeren på siste skuddet. Se på skytter til denne har tatt med våpnene til tømmebord. Ikke rop stage clear før den faktisk er det! Ikke vær redd for å gjøre feil. Hvis du på noen måte har forstyrret skytteren, så har den krav på omskytingen. Det har jeg måtte gitt mer enn en gang.. * 11 (Fortsetter på side 12)

(Går du i vinterdvale - forts.) I bunn og grunn, gå inn på sassnet.com og les RO materialet som i detalj forklarer hvordan alle jobber skal utføres. Tolking av regler Det er aldri et åpent stevne uten at det blir minst en livlig diskusjon om regler. Det kan i seg selv være meget lærerikt, i hvert fall hvis alle er enig i konklusjonen. Det er ikke sånn att absolutt alle situasjoner er beskrevet i regelverket. Det er bare å gå inn på SASS Wire`n en hvilken som helst dag, så vil du finne en situasjon beskrevet som er vanskelig å hjemle i regelverket. Skulle vi ha regler som dekker alt 100 %, da havner vi fort med ei blekke på størrelsen med en telefonkatalog. Da ville enda færre lese dem, og ikke minst kunne dem. Så lenge reglene våre ikke dekker alt regelverket. Man er ikke snill mot en skytter hvis man lar vedkommende bryte sikkerhetsregler uten å bli korrigert. Snarere tvert imot. Hvis en skytter har en tendens til å for eksempel bryte 170 gradern, så må det taes opp før en farlig situasjon oppstår! Det å ikke straffe en skytter korrekt kan også slå uheldig ut for andre skyttere. De kan jo bli straffet for samme hendelse av en annen RO. Forskjellsbehandling er ikke roten til et godt miljø. For å unngå forskjellsbehandling og farlige situasjoner er det derfor meget viktig at vi følger reglene. Alt annet vil bli tilfeldig. Holdninger Som sagt vil det ofte oppstå situasjoner man ikke nødvendigvis finner konkret beskrevet i reglene. Hva gjør man da? Det å ha Det skaper kun en dårlig atmosfære på possen. Vi kjører ikke land og strand rundt for å oppleve det, men for å ha det MORO! Er noen usikre på visse jobber, så spør om du kan hjelpe til. Kanskje du kan lære bort litt? Dette er heldigvis ikke noe stort problem hos oss. Men husk at noen er litt mer såre enn andre, noen litt nyere og mer usikre. Alt går så mye lettere og bedre på en posse med godt humør!! Sett aldri ditt konkurranseinstinkt eller egen fortreffelighet foran evnen til å omgåes og tolerere andre. Les, lær og forstå Spirit of the game, og vi vil alle få en fortreffelig sommer!! FOK Vi i FOK er heller ingen orakler, men har jobbet lenge med regler og fortolkinger. Som hjelpemiddel har vi bl.a. tilgang til SASS TG Wire, hvor alle Territoriale Guvernører i SASS har tilgang. Der sitter også de som har vært med å lage de forskjellige regelverkene. Er vi i tvil så henvender vi oss der. Saloonen i swsnet.org er en fin plass å diskutere, da kan flest mulig delta og lære. Eller send gjerne en mail til meg på buckskin@online.no, for de uten data så prøv telefon 922 37 661 eller 62 58 05 85. Skulle klubben din ha behov for et RO kurs, så er kanskje den beste anledningen foran et åpent stevne? Ta gjerne kontakt tidlig siden sommeren har sine tidsbegrensninger, også for FOK. 100 %, blir det enda viktigere og forstå reglene, og ikke bare pugge dem. Husk at tvilen skal komme skytteren til gode. Vi er ikke på stevne for å lete etter måter å straffe hverandre på. Finn aldri på regler underveis! Er man i tvil om en avgjørelse, så finn alltid dekning i forståelsen og å skjønne hensikten av reglene blir da viktig. Sunn fornuft kan være grei ballast, og ikke minst høflighet. Det finnes ingen grunn til å være uhøflig ovenfor andre skyttere! Vi kan alle gjøre feil, vi kan alle bli slitne, vi kan alle gå lei unnasluntrere! Fremdeles finnes det ingen grunn til å opptre uhøflig. 12 Have fun being safe! Buckskin Frank Leslie

KLISTREMERKER Nkr. 50,- pr. strips Leveres i strips med tre merker. Merkene har en diameter på 9,2 cm. NB! Porto kommer i tillegg. For bestilling, kontakt din klubbkontakt! Klubbkontakter i Norge sender inn felles bestilling for sin klubb til: sws@swsnet.org BOKOMTALE Krigen mot siouxene *Spartacus Forlag Sensommeren 1862 angrep siouxindianerne norske innvandrere i Minnesota. Utover høsten utviklet det seg til en blodig krig, der norske innvandrere ikke bare var ofre, men også deltok aktivt som soldater. Boka forteller denne historien, full av sterke personligheter både blant indianere og nordmenn Til våpen for det nye land Cappelen Forlag - utgått Forfatteren forteller historien om de norskfødte offiserene og soldatene som deltok i den amerikanske borgerkrigen. Han har studert brev og dagboksopptegnelser, og presenterer nordmennenes innsats sett i sammenheng med resten av borgerkrigen. 13 For den som har interesse av norsk innvandring i USA i tiden rett før og under borgerkrigen så er disse to bøkene verdt å lese. Forfatteren, Karl Jakob Skarstein, har forsket i arkiver og gamle brev og annet materiale fra tiden. Til våpen for det nye land er et solid dokument om norske innvandrere i den amerikanske borgerkrigen og skildrer en krig vi stort sett kjenner fra amerikanske bøker, film og fjernsynsserier. Krigen mot Siouxene forteller en glemt, men svært spennende og oppsiktsvekkende historie full av personligheter både blant indianere og nordmenn, for første gang på norsk.

Noe for de minste å fordrive tiden med - sett dine egne farger på bisonen. Amerikansk bison, eller bøffel, levde en gang i enorme antall på de nordamerikanske sletter. Enkeltflokker kunne inneholde millioner av dyr helt frem til jernbanens inntog. Den moderne masseslaktingen holdt på å utrydde dyret i 1870-årene. I 1890 fantes det bare 750 dyr igjen. Etter fredning har man nå en stamme på omtrent 350 000 dyr, mens man regner med at antallet var 60-100 millioner da Columbus ankom den nye verden. 14

Uheldig En cowboy kommer inn i saloon i sørstatene rett etter borgerkrigen er over. Han går bort til bardisken og bestiller et glass whisky. Han ser raskt på sidemannen, en stor og kraftig kar. Han merker seg trebeinet, håndkroken og øyelappen hans og spør ham: - Hvordan fikk du egentlig den metallkroken til hånd? Mannen svarer: - Jeg var i Sørstatshæren og under et angrep fra Nordstatenes kavaleri var det en jævel som hogg hånda av meg med sabelen sin. - Skjønner, sier cowboyen. - Men trebeinet da, hvordan fikk du det? - Vel, jeg kunne fremdeles tjenestegjøre når sårene hadde grodd. Så et par måneder senere under beskytning fra artilleri eksploderte ei kanonkule like ved siden av meg og rev av meg beinet. - Sterkt, sa cowboyen. - Men lappen over øyet da, hvordan fikk du den? - Det var ei jævla du som dreit rett i øyet på meg! - Mistet du øyet på grunn av dueskit? - Du skjønner, jeg hadde ikke helt vent meg til metallkroken enda Howdy! Mitt navn er Mad Sam. Hvis du har noen god cowboyvitser eller morsomme tegninger fra den gamle vesten du vil dele med leserne, så send en sånn moderne e-post til redaksjonen. Det som ikke får plass i neste utgave kommer med senere! Hardkokt justis En farlig bankraner hadde flyktet fra fengselet i ville vesten. Mannen var blitt fotografert fra tre vinkler - forfra og fra begge sider - da han ble buret inne, og nå ble etterlysningsplakater med alle bildene slått opp over hele landet. Detektivbyrået Pinkerton ble også satt på saken. Noen uker senere mottok fengselet telegram fra Pinkerton. - Rømlingene pågrepet, alle tre ble skutt da de motsatte seg arrestasjon. Mad Sam s Happy Corner Barbering og skopuss En cowboy kommer inn i en barbersalong og setter seg i en ledig stol og sier: - Barbering og skopuss, takk. Barbereren såper inn ansiktet hans og begynner å slipe barberkniven mens ei vakker brystfager ung jente kneler foran stolen og begynner å pusse støvlene. Cowboyen stirrer på henne og sier: - Frøken, kunne du tenke deg å tilbringe aftenen på mitt hotellrom. Den unge damen svarer rødmende: - Nei det kan jeg ikke, min far ville bli rasende hvis han fant det ut. Men cowboyen gir seg ikke så lett og sier: - Fortell ham at du skal jobbe overtid, så skal jeg betale deg for tiden. Jenta kikker blygt opp på ham og sier lavt: Jeg fikk ideen fra ei hagle... 15 - Det er kanskje best du sier det selv, det er han som barberer deg.

Adressefelt: Returadresse: SWS v/ Jan Olav Engebretsen, Galgebergveien 8, 2318 Hamar God JUL Og Godt Nytt År!