Miljø- og ressursøkonomi - et anvendt eksempel

Like dokumenter
På ville veier Om avgifter, insentiver og finansiering av veier

Innst. 278 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:74 S ( )

Vil elbilpolitikken påvirke bensinbilisters

Velferd og økonomisk politikk: Gjennomgang av obligatorisk oppgave

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 8. november Skattepolitikk

Seminaroppgavesett 3

Velferd og økonomisk politikk Miljøpolitikk: Hjelpestoff

Jakten på effektive og akseptable virkemidler: Nudging og øremerking

Fra inntektskilde til miljøløsning

Eksternaliteter. Effektivitetstap ved eksternaliteter. Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger

Bilavgifter. Studiebesøk fra det danske Folketings skatteutvalg. Oslo, SAU Alm.del Bilag 115 Offentligt. Norwegian Ministry of Finance

Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave

Velferd og økonomisk politikk: Styringssvikt

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver.

Revidert nasjonalbudsjett Finansminister Sigbjørn Johnsen

Eksternaliteter. Effektivitetstap ved eksternaliteter. Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger

Grønn skattekommisjon hvilken grønn skattekommisjon?

ØKONOMISKE VIRKEMIDLER RELEVANT FOR OMBRUK OG MATERIALGJENVINNING AV BYGGAVFALL?

Forelesning 4: Analyse og virkemidler for auka velferd

Faktaark om grønn økonomi - Framtiden i våre hender Adresse: Fredensborgvn. 24 G, 0177 Oslo Telefon: e-post: fivh@fivh.

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Dokument nr. 8:78 ( )

Løsningsforslag Obligatorisk

Fordelingsvirkninger av å finansiere vegutbygging over skatteseddelen. Frokostseminar Urbanet Analyse 22.mai 2019

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Kvotepliktig sektor: Hvordan påvirker EUs kvotesystem norske utslipp og hvordan spiller det inn på andre klimatiltak?

Klimapolitikk: fordeling og effektivitet

Deres ref Vår ref Dato 19/

Project manager of the MSG6-model (Leading computable general equilibrium model of the Norwegian economy).

Billig er bra i miljøpolitikken!

SNORRe - Statistics Norway s Open Research Repository

Produksjon og tilbud. 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015

Vindkraft i Norge. Dyr og meningsløs energiproduksjon. Professor Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU

Litteratur Makro. Mer vekst siste 250 år enn de foregående år? ECON 1500 Innføring i samfunnsøkonomi for realister. Makro-økonomi ECON1500

Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

MARINE PROTECTED AREAS AS A FISHEREIS MANAGEMENT TOOL -A BIOECONOMIC ANALYSIS WITH EMPHASIS ON MANAGEMENT COSTS AND UNCERTAINTY

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon

Eksterne virkninger. Hvorfor markedet ikke ordner klimaproblemene

Samfunnsøkonomisk analyse av pilot «Fisk fra vei til sjø»

Econ1220 Høsten 2006 Innledning

NOU 2015: 15. SETT PRIS PÅ MILJØET Rapport fra grønn skattekommisjon. Lars Erik Borge 9. desember 2015

Marginale kostnader ved transportvirksomhet

ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Obligatorisk fellesinnlevering Inntektsskatt - innslagspunkt for toppskatten

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

Oppsummering av forelesningen

Oversikt over effekter av køprising med fokus på lang sikt

c) Forklar hva vi mener med «effektivitetstap ved beskatning» - eller «kostnad ved beskatning».

Department of Economics University of Oslo

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon

Bærekraftige bilavgifter 2025 høringssvar

Velkommen nye studenter på bachelor og årsstudium i samfunnsøkonomi

Virker miljøavgifter bedre enn miljøavtaler?

KVU E6 Mørsvikbotn - Ballangen. Samfunnsøkonomiske beregninger

Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter

Eksamensoppgave i SØK1000 Innføring i samfunnsøkonomi

Utbygging av sentralnett i Hardanger sett i lys av Stern s klimarapport

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 04

Perspektivmeldingen februar 2013 Statsminister Jens Stoltenberg

Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

ECON2200: Oppgaver til for plenumsregninger

Econ november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter

En vurdering av særavgiftene

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON oktober 2015

Tor Mikkel Wara, partner og seniorrådgiver

Effektivitet og fordeling

Bilavgiftene. NBFs syn. Rapport fra en arbeidsgruppe bestående av: Kai Robert Solheim Nils E. Nesdam Stig Morten Nilsen

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

KVU E10 Evenes-Sortland. Samfunnsøkonomiske beregninger

I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg til å studere beslutninger om arbeidstid.

Effektive økonomiske virkemidler for bedre miljø og bærekraftig utvikling. Michael Hoel, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo

Innspill til helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene

Optimale insentiver. - Balanse mellom ansvar. og økonomisk risiko. Kristine Wika Haraldsen and Bård Norheim Urbanet Analyse 2018

Kollektive goder. 1) og 2) gir markedssvikt. Mulige problemer:

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

Statsbudsjettet et ansvarlig budsjett for et grønnere, mer moderne og tryggere Norge

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt?

Til Grønn Skattekommisjon Vedlegg 2

Tradisjonelle og moderne perspektiver på optimale fartsgrenser i byer og tettsteder

Tillatelse til gruvedrift etter forurensningsloven. Kari Kjønigsen

Kollektive goder. Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved:

Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1. (4), og c2 x2

Hva vet vi egentlig om vindkraftens klimavirkninger?

Samfunnsøkonomi: Allokering av knappe goder

Effektivitet og fordeling

Modeller for satellittbasert veiprising

Høringsuttalelse. Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO. Att: Mathieu Groussard

TippNett. Et logistikksystem for samhandling med masser. Per Erik Svendsrud. Styreleder TippNett AS

studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar forenklet beskrivelse av virkeligheten. teorier testes mot data, og kvantifiseres

Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute?

Rapport Virkemidler for introduksjon av elog hybridbiler

Produksjon og etterspørsel

innhold Del I Markeder, likevekt og effektivitet

Frogn kommune Opprydding i avløp i spredt bebyggelse. Erfaring hittil Veien fremover

Eksamensoppgave i SØK1101 Miljø- og ressursøkonomi /

En nybilpark som slipper ut 85 g/km i 2020

Forbrenningsavgiften: KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet

Husk at minustegn foran et tall eller en variabel er å tenke på som tallet multiplisert med det som kommer etter:

Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd

Transkript:

1 Miljø- og ressursøkonomi - et anvendt eksempel Anne Borge Johannesen Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU 16. august 2012 Anne Borge Johannesen 1

2 Innhold 1. Om miljø- og ressursøkonomi 2. Fungerer markedet perfekt? 3. En anvendelse bilbruk 4. Anne Borge Johannesen 2

3 Om miljø- og ressursøkonomi Analyserer samspillet mellom økonomisk aktivitet og naturmiljøet. Et rammeverk for å forstå hvilke faktorer som bidrar til degradering av naturmiljøet. Viktig for å utforme tiltak som kan redusere forurensning og hindre overhøsting av naturressurser. Anne Borge Johannesen 3

4 Fungerer markedet perfekt? Misforståelse: Økonomer mener markedet bidrar til den beste ressursallokeringen. Kun riktig dersom markedet fungerer perfekt, noe det sjeldent gjør: Har forurensende industri insentiver til å ta hensyn til at utslipp medfører helseskader eller tap av biodiversitet? Har landeieren insentiver til å ta hensyn til at rydding av land bidrar til redusert biodiversitet? Har den enkelte fisker insentiver til å ta hensyn til at egen fangst påvirker andre fiskere negativt? Anne Borge Johannesen 4

5 Fungerer markedet perfekt? Økonomiske aktører påvirker hverandre uten at det tas hensyn til i markedet Privat nytte/kostnad avspeiler ikke samfunnets nytte/kostnad Eks: forurensende bedrift Private kostnader = bedriftøkonomiske kostnader ved produksjon Sosiale kostnader = de bedriftsøkonomiske + de kostnadene utslipp påfører samfunnet Dersom utslippskostnadene ikke tas hensyn til, vil produksjon/utslippsnivå være for høyt Anne Borge Johannesen 5

6En enkel anvendelse Bilbruk Negative effekter som private aktører ikke tar hensyn til: Utslipp Støy Kø eksterne kostnader Ulykker Veislitasje Positiv effekt av bilbruk: Nytte av å forflytte seg fra et sted til et annet Optimal mengde bilkjøring i økonomisk forstand: bensinprisen = innkjøpspris + lagringskostnader o.l. + + eksterne kostnader per liter bensin. Anne Borge Johannesen 6

7 Kristin skrur opp bensinavgiften. Lar seg ikke skremme av folkeaksjon Dagbladet 05.2008 Frp-Siv til angrep på bensinavgiften VG 12.2010 Ingen endringer i bensinavgiften, Sigbjørn Johnsen Aftenposten 02.2011 Ny prisrekord for bensin; Sjekk bensinprisen! NRK, 02.2012 Når det gjelder drivstoffavgifter er vi helt i europatoppen, understreker Melby Nøstvik, NAF. VG 06.2011. Anne Borge Johannesen 7

8 Eksterne marginale kostnader, privatbilisme (NOK/liter bensin) Lokale utslipp tli Støy Kø Ulykker Vedlikehold Sum By 0,62 2,98 10,85 2,02 0,01 16,48 Andre tettbygde strøk Spredt- bygde strøk 0,39 2,98 0,00 2,02 0,01 5,40 0,25 0,00 0,00 3,22 0,02 3,49 Lands- gjennomsnitt 0,29 0,95 1,09 2,47 0,02 4,82 Kilde: Econ (2003) og Finansdepartementet (2007) Anne Borge Johannesen 8

9 Bensinavgiften (veibruksavgiften) er 4,62 NOK/liter (2011) Gjennomsnittlig ekstern kostnad privatbiler er 4,82 NOK/liter Vi betaler også en CO2-avgift lik 0,88 NOK/liter (2011) Anne Borge Johannesen 9

10 Bensinavgiften i USA er blant de laveste sammenlignet med andre industriland: Bensinavgiften er 41 cent/gallon Gjennomsnittlig ekstern kostnad privatbiler er estimert til $2,10/gallon Kilde: Tietenberg og Lewis (2009) side 455 (8. utgave); Bento, Goulder, Jacobsen, og von Haefen (2008): Distributional and Efficiency Impacts of Increased U.S. Gasoline Taxes. Anne Borge Johannesen 10

11 Fordelingseffekter Kritikere hevder ofte at en bensinavgift er regressiv, og hevder derfor at bensinavgiften ift har uheldige hldi fordelingseffekter. ff En skatt er progressiv dersom skattebyrden øker med økt inntekt En skatt er regressiv dersom skattebyrden avtar med økt inntekt Anne Borge Johannesen 11

12 Utgifter til drift- og vedlikehold av transportmidler som andel av totale konsumutgifter sortert etter husholdningens inntekt (1000 kroner) Anne Borge Johannesen 12

13 Fordelingseffekter av bensinavgift i USA West (2004) studerte fordelingseffekten av bensinavgift i USA og fant at bensinavgiften er progressiv i nedre halvdel av inntektsfordelingen, men regressiv i øvre halvdel Lavinntektshusholdene eier ikke bil En prisøkning medfører at fattige husholdninger reduserer kjørelengden mer enn rikere husholdninger Kilde: West (2004): Distributional effects of alternative vehicle pollution control policies, Journal of Public Economics Anne Borge Johannesen 13