Eksamensoppgave i PED 3543 Sosioemosjonelle vansker

Like dokumenter
Eksamensoppgave i PED3544 Matematikkproblemer

Eksamensoppgave i PED3041 Grunnleggende spesialpedagogiske problemstillinger

Eksamensoppgave i PED3514 Pedagogisk grunnlagstenkning

Eksamensoppgave i PED3009 Fordypning i forskningsmetode

Svara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla.

Eksamensoppgave i PED3582 Mediedanning og mediepedagogikk

Eksamensoppgave i SOS1016 Sosiologi og samfunn

Eksamensoppgave i PED 3521 Utdanningsledelse

Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi

Eksamensoppgave i PED3542 Lese- og skrivevansker

Eksamensoppgave i PED3009 Fordypning i forskningsmetode

Eksamensoppgave i PED3542 Lese- og skrivevansker

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.


Elevundersøkinga 2016

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Pedagogisk institutt

Elevundersøkelsen ( )

Svar på én av disse to oppgavene (enten oppgave 1 eller oppgave 2):

Resultat trivselsundersøkinga våren 2019

I Barneombudets fagrapport «Uten mål og mening» fra 2017 uttaler ombudet noen bekymringer:

Skriftlig eksamen SPED4300, vår Oppgaver Bokmål. Svar på én av disse to oppgavene (enten oppgave 1 eller oppgave 2):

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger

TRIVSELSREGLAR FOR ROMMETVEIT SKULE.

Elevundersøkelsen ( )

Svar på én av disse to oppgavene (enten oppgave 1 eller oppgave 2):

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Hafslo barne- og ungdomsskule (Høst 2015) Trivst du på skolen? 4,3

ORDINÆR EKSAMEN FOR 1R BOKMÅL Sensur faller innen

Oppgave 1. Oppgave 2. Bokmål Hjelpemidler: Ingen Besvar en av to følgende oppgaver (oppgave 1 eller oppgave 2)

Svar på én av disse to oppgavene (enten oppgave 1 eller oppgave 2):

Heilt einig. Litt einig

Resultat frå lokal trivselsundersøking våren 2017

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen DRA2009 Drama og samfunn. Programområde: Drama. Nynorsk/Bokmål

Organisering av opplæringen i fleksible og varierte skoleanlegg. Knut Berge Trond Skutlaberg Beate Aske Løtveit

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( )

MATEMATIKK 1 for 1R, 4MX130SR09-E

Oppsummering trivselsundersøking våren 2016

IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10

Elevundersøkelsen ( )

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi

TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen. 28.november APO3002 Kommunikasjon og samhandling. Programområde: Apoteknikk.

INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Universitetet i Oslo

«Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling»

Eksamensoppgaver 2. juni SPED4600 utviklingshemning. Hjelpemidler: Ingen. Besvar en (1) av to (2) oppgaver

Spesialundervisning-haldningar, rammer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

Svar på én av disse to oppgavene (enten oppgave 1 eller oppgave 2):

Utvalg År Prikket Sist oppdatert 44,4% 46,3% 5,6% 1,3% 2,5% 55,1% 44,9% 0% 0% 0% 44,6% 41,6% 7,9% 3% 3% 33,9% 51,8% 8,9% - -

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, vår 2019

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Spørsmål frå Elevundersøkinga Ungdomstrinnet og vidaregåande opplæring

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser

Kafédialog Ungdommens kommunestyre

"FORTELL MEG OG JEG GLEMMER, VIS MEG OG JEG HUSKER, LA MEG GJØRE DET OG JEG LÆRER" Kine Spigseth, Spesialpedagog Hanne Fiskaa, Vernepleier

Sosiogram. Utarbeiding Analyse Oppfølging

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser

Eksamensoppgave i SØK2103 Økonomiske perspektiver på politiske beslutninger

UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Svar på én av disse to oppgavene (enten oppgave 1 eller oppgave 2):

Elevundersøkelsen ( ) Obligatoriske spørsmål 2011

Eksamensoppgave i POL1000 Innføring i statsvitenskap: Internasjonal politikk og komparativ politikk

DANNELSESTRAPP. en rød tråd fra barnehage til ungdomsskole. Lindesnes kommune. Utarbeidet juni 2009

Elevundersøkelsen ( )

Eksamensoppgave i AVS2235 Tekstanalyse og tekstutvikling

Oslo kommune Utdanningsetaten. Apalløkka skole Apalløkka skole. Eksamensperioden for 10.trinn våren 2016

Eksamen. 1. juni BUA2002 Kommunikasjon og samhandling. Programområde: Barne- og ungdomsarbeiderfaget. Fylkeskommunenes landssamarbeid

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret

Eksamensoppgave i LVUT8091 Matematikk 1 (1-7) emne 1 KFK

Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget.

Spørjeskjema for elevar klasse, vår 2017

Praksis 4. semester i Lektorprogrammet og 8- ukers praksis PPU. Ketil Mathiassen ILS

UTVIKLINGSPLAN Bø skule

Veljer vi spesialskule, eller veljer spesialskulen oss?

Svar på én av disse to oppgavene (enten oppgave 1 eller oppgave 2):

Arbeidsplan. Veke: 35 Klasse: 8a Orden: Sondre og Magnus

DROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Universitetet i Oslo

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( )

Lærarsvar A 1. Kva meiner du var den viktigaste årsaka (årsakene) til at vi gjorde dette?

Eksamen. Eksamensdato: 1. juni Fagkode: HEA2002 Fagnavn: Kommunikasjon og samhandling. Programområde: Helsearbeiderfag Vg2.

Skoleåret 2012/2013

Vedtatt i Skulemiljøutvalet

INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Universitetet i Oslo

Spørsmål fra Elevundersøkelsen for ungdomstrinn og videregående opplæring

Dersom reglane blir broten, kan det få konsekvensar for den det gjeld.

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Transkript:

Pedagogisk institutt Eksamensoppgave i PED 3543 Sosioemosjonelle vansker Faglig kontakt under eksamen: Anne Sofie Samuelsen Tlf.: 932 05 513 Eksamensdato: 23.5.2013 Eksamenstid (fra-til): 09:00-15:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Ingen Annen informasjon: Målform/språk: Bokmål Antall sider: 1 Antall sider vedlegg: 0 «Problematferd reduserer muligheten for faglig og sosial læring på elevnivå og virker også begrensende på lærerens mulighet til å få gjennomført undervisningen» (Mld.St.nr.18 2010-2011). Som nytilsatt spesialpedagog kommer du til en skole som opplever akkurat disse utfordringene. Fordi du har kompetanse på dette området stilles det forventninger til deg. Du blir av rektor oppfordret til å holde et innlegg for lærerne. I dette innlegget velger du først kort å redegjøre for ulike perspektiver på problematferd, deretter beskriver og drøfter du ulike forebyggende tiltak. Du velger selv hva du vil fokusere på i innlegget. Skriv innlegget. Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Pedagogisk institutt EKSAMEN I: PED 3543 SOSIOEMOSJONELLE VANSKER BOKMÅL/NYNORSK/ENGLISH FAGLIG KONTAKT UNDER EKSAMEN: Anne Sofie Samuelsen (932 05513) DATO: Onsdag 23.5. 2012 1 dag av 1 Ant. timer: 6 timer Studiepoeng : 15 Tillatte hjelpemidler : Ingen Sidetall bokmål : 1/2 Sidetall nynorsk : 1/2 Sidetall engelsk : 1/2 Antall vedlegg : 0 Sensurdato: 13.6.2012 Bokmål: Begge oppgaver besvares 1. Gjør rede for sentrale aspekter ved proaktiv klasseledelse 2. Drøft fordeler og ulemper ved at spesialpedagogisk virksomhet i skolen rettes inn mot forebygging av problematferd Nynorsk: Begge oppgåvene må svarast på 1. Gjer greie for sentrale aspekt ved proaktiv klasseleiing. 2. Drøft fordelar og ulempar ved at spesialpedagogisk verksemd i skulen blir retta inn mot førebyggjing av problematferd.

Engelsk: Both assignments must be answered 1. Give an account of the key aspects of proactive classroom management. 2. Argue the advantages and disadvantages (pros and cons) of special pedagogic involvement in schools aimed at the prevention of problem behavior. MERK: Eksamensresultatet vil bli tilgjengelig på studentweb. Instituttet og Eksamenskontoret svarer ikke på slike telefoner.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Pedagogisk institutt EKSAMEN I: PED3543 ATFERDSPROBLEMER / SOSIOEMOSJONELLE VANSKER FAGLIG KONTAKT UNDER EKSAMEN: Torill Moen (91948) DATO: TORSDAG 08.12.2011 1 dag av 1 Ant. timer: 6 Studiepoeng : 15 Tillatte hjelpemidler : Ingen Sidetall bokmål : 1 Sidetall nynorsk : 0 Sidetall engelsk : 0 Antall vedlegg : 0 Sensurdato: 06.01.2012 BOKMÅL I Mld.St.18 (2010-2011) Læring og fellesskap heter det «I Norge rapporterer mange lærere at omfanget av bråk, uro og utagerende atferd er økende, samtidig som de ikke føler at de har tilstrekkelig med kompetanse til å møte utfordringene.» Videre heter det «Omfattende problematferd reduserer mulighetene for faglig og sosial læring, og kan virke sterkt begrensende på lærernes mulighet til å gjennomføre undervisningen.» (s.20). Oppgaven er todelt. Begge deler skal besvares, begge deler teller 50 % 1.Gjør rede for sentrale teorier som kan være relevante med tanke på forebygging av problematferd i skolen. 2.Drøft fordeler og ulemper ved at spesialpedagogisk virksomhet i skolen rettes inn mot forebygging av problematferd? MERK: Eksamensresultatet vil bli tilgjengelig på studentweb. Instituttet og Eksamenskontoret svarer ikke på slike telefoner.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Pedagogisk institutt BOKMÅL/NYNORSK EKSAMEN I: PED 3543 ATFERDSPROBLEMER FAGLIG KONTAKT UNDER EKSAMEN: Torill Moen, telefon (735) 91948 DATO: FREDAG 27. MAI 2011 1 dag av 1 Ant. timer: 6 Studiepoeng : 15 Tillatte hjelpemidler : Ingen Sidetall bokmål : 1 ½ Sidetall nynorsk : 1 ½ Sidetall engelsk : 0 Antall vedlegg : 0 Sensurdato: Fredag 17. juni 2011 Bokmål: Som nyutdannet spesialpedagog har du fått jobb i en 1-7 skole. Skolen har ca 50 elever på hvert trinn. Den ble bygget på 90-tallet og har en åpen planløsning. Det er to andre spesialpedagoger i skolen. Du har spesielt ansvar for 1.-4. trinn. På et møte uttrykker Siv, en kontaktlærer i 3., bekymring for Lukas. Årsaken er vedvarende urolig atferd. Guttens foreldre deler bekymringen, og har gitt sitt samtykke til at Siv tar opp og diskuterer problemene med deg. Lukas har vært urolig siden han begynte i første. I den siste tiden har Siv fått henvendelser fra foreldre som forteller at ungene deres er redde for å gå på skolen om morgenen, fordi Lukas dytter dem og snakker stygt til dem. Noen ganger har han havnet i krangel med andre gutter. Lukas er blitt rasende, og har slått, sparket og klort. I klassen har han problemer med å sitte i ro i klasseringen, og når han skal sitte ved pulten sin og jobbe individuelt. Han avbryter ofte klassesamtaler og tiltrekker seg mye oppmerksomhet ved å lage rare lyder eller le umotivert. Han mister ofte konsentrasjonen under individuelt arbeid, og det hender at han river i stykker arbeidet sitt når det er halvferdig. Han går mye rundt i arealet. Læreren sier hun oppfatter Lukas som en våken gutt som plutselig og overraskende kan stille spørsmål om all verdens ting helst når de snakker om noe helt annet. Hun vet at den sikreste måten å få han til å være rolig er høytlesning fra spennende bøker. Da sitter han som et lys og følger med. I friminuttene bryter han ofte regler for spill og leker, og skaper derfor mye uro i aktiviteter som kunne vært lystbetont og morsomme. Siv er imidlertid sikker på at han kan reglene, for han sier høyt og tydelig fra dersom han mener noen jukser. Da kan hele leken utvikle seg til en krangel om prosedyrer. Lukas er sunn og robust og har god kroppsbeherskelse. Han klatrer mye, kaster godt og balanserer på alle høye kanter. I friminuttene deltar han gjerne i fotball. Han har gode fysiske forutsetninger for spillet, men bryter ofte reglene også her. Han er en dårlig taper, og det hender at han må tas av banen fordi han går løs på en medspiller.

På 3. trinn er det 36 elever fordelt på to grupper/klasser. I Sivs klasse er det 10 jenter og 8 gutter. Det er like mange elever i parallellklassen. Fordi trinnet er lite, og fordi det så langt ikke har vært noen barn med store og omfattende spesielle behov der, er det ingen ekstra ressurser ut over de to lærerne. Visuelt er klassene skjermet fra hverandre ved at Siv og hennes kollega har delt arealet med halv-vegger og elevhyller. Barna har sine faste plasser i grupper. Det er to grupper med 4 elever og to med 5. Lukas sitter i en 5-gruppe. Det er relativt høyt lydnivå i arealet. Barna prater mye. Dette gjelder særlig når de sitter på sin faste plass i gruppen og skal jobbe individuelt med arbeidsplanen. Siv prøver å dempe dem samtidig som hun går rundt og hjelper de som trenger det. Under denne aktiviteten er det også mye vandring i arealet. Barna går til hyllene sine og henter det de trenger, eller de går bort til andre barn eller til læreren for å snakke med henne eller spørre henne om noe. Lukas er dermed ikke den eneste eleven som vandrer i arealet. Arbeidsøktene med individuelt arbeid kan bli litt lange, og Siv tror det er godt for barna at de kan røre seg litt. Klasseringen er en sentral setting i mange norske klasserom og læringsareal. Slik er det også i Sivs klasse. Hver undervisningsøkt starter og avsluttes i klasseringen. Her blir det gitt informasjon, og her er det samtaler mellom lærer og elever, undervisning og høytlesning på slutten av dagen. Siv uttrykker at det kan være utfordrende for flere av barna å holde konsentrasjonen i denne settingen. Barna har faste plasser i klasseringen. Oppgaven er tredelt og du skal svare på alle delene: 1. Beskriv hvordan du som nyutdannet spesialpedagog vil gå inn i denne situasjonen med et tradisjonelt individperspektiv. Begrunn valgene. 2. Beskriv hvordan du vil gå inn i situasjonen med et systemisk perspektiv. Begrunn valgene. 3. Drøft fordeler og ulemper ved perspektivene Nynorsk: Som nyutdanna spesialpedagog har du fått jobb i ein 1-7 skule. Skulen har ca 50 elevar på kvart steg. Han var bygd på 90-talet og har ei open planløysing. Det er to andre spesialpedagogar i skulen. Du har spesielt ansvar for 1.-4. steget. På eit møte uttrykkjer Siv, ein kontaktlærar i 3., uro for Lukas. Grunnen er vedvarande uroleg åtferd. Foreldra til guten deler uroa og har samtykka til at Siv tek opp og diskuterer problema med deg. Lukas har vore uroleg sidan han byrja i første. I den siste tida har Siv fått førespurnader frå foreldre som fortel at barna deira er redde for å gå på skulen om morgonen fordi Lukas dyttar dei og talar stygt til dei. Nokon gonger har han hamna i krangel med andre gutar. Lukas er blitt rasande og har slått, sparka og klort. I klassen har han problem med å sitje i ro i klasseringen og når han skal sitje ved pulten sin og jobbe individuelt. Han avbryt ofte klassesamtalar og tiltrekkjer seg mykje merksemd ved å lage rare lydar eller le umotivert. Han misser ofte konsentrasjonen under individuelt arbeid, og det skjer at han riv sund arbeidet sitt når det er halvferdig. Han går mykje rundt i arealet. Læraren seier ho oppfattar Lukas som ein vaken gut som brått og overraskande kan stille spørsmål om alle moglege ting helst når dei talar om noko heilt anna. Ho veit at den tryggaste måten å få han til å vere roleg på er høgtlesing frå spanande bøker. Då sit han som eit lys og følgjer med. I friminutta bryt han ofte reglar for spel og leikar og skaper difor mykje uro i aktivitetar som kunne vore lystprega og morosame. Siv er likevel sikker på at han kan reglane, for han seier høgt og tydleg frå dersom han meiner nokon juksar. Då kan heile leiken utvikle seg til ein krangel om prosedyrar.

Lukas er sunn og robust og har god kroppskontroll. Han klatrar mykje, kastar godt, og balanserer på alle høge kantar. I friminutta deltek han gjerne i fotball. Han har gode fysiske føresetnader for spelet, men bryt ofte reglane også her. Han er ein dårleg tapar, og det hender at han må bli teken av bana fordi han går laus på ein medspelar. På 3. steget er det 36 elevar fordelt på to grupper/klassar. I Sivs klasse er det 10 jenter og 8 gutar. Det er like mange elevar i parallellklassen. Fordi steget er lite og fordi det er så langt ikkje har vore nokon barn med store og omfattande spesielle behov der, er det ingen ekstra ressursar ut over dei to lærarane. Visuelt er klassane skjerma frå kvarandre ved at Siv og kollegaen hennar har delt arealet med halv-veggar og elevhyller. Barna har sine faste plassar i grupper. Det er to grupper med 4 elevar og to med 5. Lukas sit i ei 5-gruppe. Det er relativt høgt lydnivå i arealet. Barna pratar mykje. Dette gjeld særleg når dei sit på sin faste plass i gruppa og skal jobbe individuelt med arbeidsplanen. Siv prøver å dempe dei samtidig som ho går rundt og hjelper dei som treng det. Under denne aktiviteten er det også mykje vandring i arealet. Barna går til hyllene sine og hentar de dei treng, eller dei går bort til andre barn eller til læraren for å tale med henne eller spørje henne om noko. Lukas er dermed ikkje den einaste eleven som vandrar i arealet. Arbeidsøktene med individuelt arbeid kan bli litt lange, og Siv trur det er godt for barna at dei kan røre seg slitt. Klasseringen er ein sentral setting i mange norske klasserom og læringsareal. Slik er det også i Sivs klasse. Kvar undervisningsøkt startar og blir avslutta i klasseringen. Her blir det gjeve informasjon, og her er det samtalar mellom lærar og elevar, undervisning og høgtlesing på slutten av dagen. Siv uttrykkjer at det kan vere utfordrande for fleire av barna å halde konsentrasjonen i denne settingen. Barna har faste plassar i klasseringen. Oppgåva er tredelt, og du skal svare på alle delane: 1. Skildre korleis du som nyutdanna spesialpedagog vil gå inn i denne situasjonen med eit tradisjonelt individperspektiv. Begrunn valga. 2. Skildre korleis du vil gå inn i situasjonen med eit systemisk perspektiv. Begrunn valga. 3. Drøft fordelar og ulemper ved perspektiva. MERK: Eksamensresultatet vil bli tilgjengelig på studentweb. Instituttet og Eksamenskontoret svarer ikke på slike telefoner.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Pedagogisk institutt EKSAMEN I: PED 3543 ATFERDSPROBLEMER BOKMÅL/NYNORSK FAGLIG KONTAKT UNDER EKSAMEN: Torill Moen tlf. 91948 DATO: FREDAG 28. MAI 2010 1 dag av 1 Ant. timer: 6 Studiepoeng : 15 Tillatte hjelpemidler : Ingen Sidetall bokmål : 1 1/2 Sidetall nynorsk : 1 1/2 Sidetall engelsk : 0 Antall vedlegg : 0 Sensurdato: Fredag 18. juni 2010 Bokmål: Du er nyutdannet og nytilsatt spesialpedagog i en 1-7 skole hvor det går 370 elever. Skolen ligger i et tettsted i nærheten av en by. Hvert trinn har sitt eget areal samt to små grupperom. Dere er tre spesialpedagoger på skolen. Den ene spesialpedagogen har ansvar for 1.-3.trinn. Den andre har ansvar for 4.-5. trinn, og du skal ha ansvar for 6.-7.trinn. Rektor ønsket at du skulle få disse trinnene fordi flere av lærerne her klager over urolige og ukonsentrerte elever, og fordi du i din utdanning som spesialpedagog har fordypning i atferdsvansker. Det er særlig 6.trinn som er utfordrende. Det er 44 elever på trinnet. Tre lærere og en assistent er knyttet til det. Lærerne er kontaktlærere for hver sin gruppe elever. Da det ikke er nok ressurser til å dele trinnet i tre undervisningsgrupper, velger de for det meste å dele den i to. De velger også å være faglærere, noe som betyr at én av lærerne underviser begge gruppene i norsk og krl (kristendoms-, religions- og livssynskunnskap), den andre læreren i engelsk, musikk og samfunnsfag, og den tredje læreren i matematikk, kunst og håndverk og kroppsøving. Arealet er delt i to ved hjelp av hyller og skillevegger. Elevene sitter i grupper, parvis eller alene. De har selv fått velge hvordan de vil sitte. Lærerne startet med elevene da de begynte i 5., og de har hele tiden vært frustrert over det de opplever som generell uro og mangelfull konsentrasjon. De ber deg om hjelp til å finne ut hva de skal gjøre med tanke på å bedre situasjonen. I observasjoner av gruppene ser du at det er særlig mye uro i arbeidstimene hvor målet er at elevene skal jobbe med ukeprogrammet. Selv om det er differensierte arbeidsoppgaver på programmet, observerer du at flere av elevene er ufokuserte og holder på med andre ting enn skolearbeidet. Mange bruker tiden til å prate med hverandre og gå rundt i arealet. Lærerne prøver å dempe uroen ved å henvende seg til gruppen generelt og til enkeltelever. Samtidig prøver de å hjelpe enkeltelever som ber om det. I den ene gruppen er det en gutt med AD/HD. Du observerer at også han går mye rundt i arealet, og at det er vanskelig for lærerne å få han til å sitte ved pulten sin. I den andre gruppen er det en elev med Asperger syndrom. I arbeidstimene går han ut på grupperommet sammen med assistenten.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Oppgaven er todelt. Begge delene skal besvares, men du skal ha hovedvekt på del 2: 1. Presenter ulike teoretiske perspektiver på problematferd i skolen. Drøft styrker og svakheter ved perspektivene (ca ¼ av besvarelsen). 2. Med utgangspunkt i kasusbeskrivelsen over skal du velge ut en av utfordringene du står overfor som ny spesialpedagog på 6.trinn. Gjør rede for hva utfordringen er, og skisser hvordan du vil gå frem med tanke på å forbedre situasjonen. Begrunn valgene dine. Nynorsk: Du er nyutdanna og nytilsatt spesialpedagog i ein 1-7 skole der det gjeng 370 elevar. Skolen ligg i ein tettstad i nærleiken av ein by. Kvart trinn har sitt eige areal og to små grupperom. Dykk er tre spesialpedagogar på skolen. Den eine spesialpedagogen har ansvaret for 1.-3. trinn. Den andre har ansvaret for 4.-5. trinn, og du skal ha ansvar for 6.-7.trinn. Rektor ynskja at du skulle få desse trinna då fleire av lærarane her klaga over urolege og ukonsentrerte elevar, og då du i utdanninga di som spesialpedagog har fordjuping i åtferdsvanskar. Det er særleg 6.trinn som er utfordrande. Det er 44 elevar på trinnet. Tre lærarar og ein assistent er knytte til det. Lærarane er kontaktlærarar for kvar si gruppe elevar. Då det ikkje er nok ressursar til å dele trinnet i tre undervisningsgruppe, vel dei for det meste å dele trinnet i to. Dei vel også å vere faglærarar, noko som betyr at ein av lærarane underviser begge gruppene i norsk og krl (kristendoms-, religions- og livssynskunnskap), den andre i engelsk, musikk og samfunnsfag, og den tredje i matematikk, kunst og handverk og kroppsøving. Arealet er delt i to ved hjelp av hylle og skiljevegger. Elevane sit i gruppe, parvis eller aleine. Dei har sjølve fått velje korleis dei vil sitje. Lærarane starta med elevane då dei byrja i 5., og dei har heile tida vore frustrert over det dei oppleve som generell uro og manglande konsentrasjon. Dei ber deg om hjelp til å finne ut kva dei skal gjere med tanke på å betre situasjonen. I observasjonar av gruppene ser du at det er særleg mykje uro i arbeidstimane kor målet er at elevane skal jobbe med vekeprogrammet. Sjølv om det er differensierte arbeidsoppgåver på programmet, observera du at fleire av elevane er ufokuserte og held på med andre ting enn skulearbeid. Mange bruker tida til å prate med kvarandre og gå rundt i arealet. Lærarane prøver å dempe uroa ved å henvende seg til gruppa generelt og til enkeltelevar. Samstundes prøver dei å hjelpe enkeltelevar som ber om det. I den eine gruppa er det ein gut med AD/HD. Du observerer at også han går mykje rundt i arealet, og at det er vanskeleg for lærarane å få han til å sitte ved pulten sin. I den andre gruppa er det ein elev med Asperger syndrom. I arbeidstimane gjeng han ut på grupperomet saman med assistenten. --------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Oppgåva er todelt. Begge delene skal svarast på, men du skal ha hovudvekta på del 2: 1. Presenter ulike teoretiske perspektiv på åtferdsvanskar i skolen. Grei ut om styrker og svakheiter ved perspektiva (ca ¼ av bevaringa). 2. Med utgangspunkt i kasusbeskrivelsen over skal du velje ut ei av utfordringane du står overfor som ny spesialpedagog på 6.trinn. Grei ut om kva utfordringa er, og skisser korleis du vil gå fram med tanke på å betre situasjonen. Begrunn vala dine.

MERK: Eksamensresultatet vil bli tilgjengelig på studentweb. Instituttet og Eksamenskontoret svarer ikke på slike telefoner

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Pedagogisk institutt EKSAMEN I: PED 3543 ATFERDSPROBLEMER BOKMÅL FAGLIG KONTAKT UNDER EKSAMEN: Arne Tveit tlf. 92 66 79 68 DATO: ONSDAG 20. MAI 2009 1 dag av 1 Ant. timer: 6 Studiepoeng : 15 Tillatte hjelpemidler : Ingen Sidetall bokmål : 1 1/2 Sidetall nynorsk : 0 Sidetall engelsk : 0 Antall vedlegg : 0 Sensurdato: Onsdag 10. juni 2009 Du er spesialpedagog på Lerkehaugen skole. Skolen ligger i et etablert boligområde i utkanten av en mellomstor by. Den har rundt 400 elever fordelt på 1.-7.trinn. Jobben din er knyttet til mellomtrinnet, og i særlig grad til 6.trinn hvor du, i samarbeid med lærerne, har ansvar for to elever med spesielle behov. Det er 50 elever på dette trinnet, 27 jenter og 23 gutter. Trinnet er for det meste organisert i to grupper som har hvert sitt klasserom. I tillegg disponerer trinnet et grupperom. Det sosiale miljøet på trinnet og i gruppene er godt. Elevene virker generelt sett glade og fornøyde, og det ser ut som de trives på skolen. Faglig sett er noen av dem sterke, mens andre er faglig svakere. I Gruppe A har en av elevene lærevansker på grunn av en lettere psykisk utviklingshemming, to elever har lese- og skrivevansker, tre elever har norsk som andrespråk. Det er 24 elever i gruppa. I Gruppe B er det også to elever med lese- og skrivevansker. En elev, Petter, har diagnosen Tourette syndrom, og en annen gutt, Jonas, har diagnosen AD/HD. I denne gruppa er det 26 elever. Jobben din er særlig knyttet til Petter og Jonas. I tillegg inngår det i jobben din at du skal bistå lærerne i forhold til andre utfordringer som måtte oppstå. Kari, som nettopp er ferdig med lærerutdanningen, er en av de tre lærerne på trinnet. Kollegene hennes har jobbet med elevene siden de gikk i 1. klasse. Det har også en assistent som har spesielt ansvar for eleven med psykisk utviklingshemming. I 6.klasse har lærerne valgt å være faglærere. Kari underviser begge gruppene i norsk og engelsk. Kari ble tidlig informert om trivelige, aktive og stort sett, lærelystne barn. Samtidig ble hun også informert om at det kunne være utfordrende å undervise disse elevene. Hun ble forespeilet at elevene kom til å tøye grensene i forhold til henne som ny lærer. Kari er opptatt av tilpasset opplæring og av elevaktive arbeidsformer, og hun forbereder undervisningen med tanke på dette. Hun erfarer imidlertid at det er utfordrende. Spesielt problematisk er det i Gruppe B. Mange av elevene er urolige og ukonsentrerte, men Jonas er den største utfordringen. Når du jobber med Petter og Jonas er du inne i Karis timer. Du ser at hun strever, og du antar at det er ytterligere utfordrende når hun har gruppa alene. Fra studiet i spesialpedagogikk sitter du inne med mye teoretisk kompetanse om både klasseledelse og AD/HD, og du vurderer om du skal

ta en prat med henne. Kari kommer deg i forkjøpet. Hun sier hun er sliten og at hun trenger hjelp. Dere avtaler å møtes allerede om to dager. Kasusbeskrivelsen er begrenset, og implisitt i den er det mange ubesvarte spørsmål. Dersom du vil, kan du bruke fantasien og legge inn nødvendige tilleggsopplysninger. Oppgave Oppgaven er tredelt. Alle delene skal besvares. I møtet med Kari skal du a) Redegjøre for din forståelse/analyse av situasjonen. b) Med begrunnelse i teori og forskningsbasert kunnskap skal du deretter skissere mulige tiltak som kan bidra til å forbedre situasjonen. c) Drøft hvilke forutsetninger som må være til stede for at forslagene dine skal ha positiv effekt. MERK: Eksamensresultatet vil bli tilgjengelig på studentweb. Instituttet og Eksamenskontoret svarer ikke på slike telefoner

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Pedagogisk institutt EKSAMEN I: PED 3543 ATFERDSPROBLEMER BOKMÅL FAGLIG KONTAKT UNDER EKSAMEN: Toril Moen tlf. 91948 DATO: MANDAG 26. MAI 2008 1 dag av 1 Ant. timer: 6 Studiepoeng : 15 Tillatte hjelpemidler : Ingen Sidetall bokmål : 2 Sidetall nynorsk : 0 Sidetall engelsk : 0 Antall vedlegg : 0 Sensurdato: Mandag 16. juni 2008 Kasus Du har nettopp fått et vikariat som spesialpedagog i en pp-tjeneste. Tjenesten er organisert i fagteam, og du er knyttet til fagteamet som skal bistå barnehager og skoler i forhold til atferdsproblematikk. Etter noen uker i jobben får du henvendelse fra en rektor. Hun ønsker at du skal komme inn på skolens sjette trinn for å hjelpe lærerne med en utfordrende arbeidssituasjon. Rektors henvendelse er i samråd med trinnets lærere og barnas foreldre. Trinnet som består av 48 elever, tre lærere og en assistent, er delt i tre i fagene heimkunnskap og kunst og håndverk. Ellers er elevene delt i to grupper som holder til på hvert sitt klasserom. Lærerne har valgt å være faglærere. Dette betyr at én lærer har begge gruppene i norsk og samfunnsfag. Den andre læreren har begge gruppene i naturfag og matematikk, og den tredje læreren har begge gruppene i engelsk, KRL og musikk. Det er mye bråk og uro i begge gruppene, og lærerne opplever at det er utfordrende å skape gode undervisnings- og læringssituasjoner for elevene. De synes de bruker mye tid og krefter på å roe elevene, og å ta opp og håndtere konflikter som oppstår mellom enkeltelever. Begge elevgruppene er heterogene. I gruppe A er noen elever faglig sterke, mens andre er svakere. To av elevene har lese- og skrivevansker, og en gutt har diagnosen Tourette syndrom. Trinnets assistent er knyttet til denne gutten. I gruppe B er det også faglig sterke og svake elever, og her går Petter. Det er mye uro rundt Petter. I timene er han uoppmerksom og ukonsentrert. Når lærerne prøver å rettlede han, fører det ofte til konflikt. Han kommer også lett i klammeri med medelever. Lærerne hevder at Petter ikke har faglige problemer. Til tross for svak arbeidsinnsats på skolen, henger han med, faglig sett. Matematikk er et fag han synes å like. Lærerne vet at Petter lever i en vanskelig hjemmesituasjon.

Selv om lærerne er oppgitte over bråk og uro på begge gruppene, synes det som de opplever gruppe B som den største utfordringen. Du blir enig med lærene på trinnet om at din oppmerksomhet skal rettes mot denne gruppa, og at du i første omgang skal komme inn og observere undervisningen. Du starter med å følge læren som underviser i norsk og samfunnsfag. Under observasjonen registrerer du at læreren gir beskjeder til elevene før alle er på plass og har roet seg. Etter en kort innledning hvor læreren presenterer fokus for arbeidet, skriver hun på tavla hvilke oppgaver elevene skal jobbe med resten av timen. Selv om mange elever gjør det læreren sier, observerer du at flere av dem jobber lite, og at de er opptatt med andre ting enn norsk. Noen prater med hverandre, mens andre roper eller ler høyt. Petter vandrer rundt i klasserommet. Han prater litt med noen gutter, går bort til vasken og vasker hendene, tar svampen og klemmer på den. Ved flere anledninger ser du at læreren går bort til Petter. Du hører ikke hva hun sier til han, men du antar at hun prøver å overtale han til å gå til pulten sin for å jobbe. Petter fortsetter imidlertid sin vandring. Læreren går rundt i klasserommet. Hun ser på det elevene gjør, hjelper dem som ber om det, og gir ekstraoppgaver til de som er ferdige. Flere ganger henvender hun seg til enkeltelever og ber dem om å roe seg, men uroen fortsetter. Når timen er over stormer alle elevene ut av klasserommet. Når du de kommende dagene observerer gruppa i andre fag og med de to andre lærerne, ser du tilsvarendre situasjoner som den som er beskrevet ovenfor. Kasusbeskrivelsen er begrenset, og implisitt i den er det mange ubesvarte spørsmål. Dersom du vil, kan du bruke fantasien og legge inn nødvendige tilleggsopplysninger. Oppgave: Oppgaven er todelt. Begge delene skal besvares, men du skal legge hovedvekt på del 2. 1. Kasuset beskriver en kompleks virkelighet. Som spesialpedagog i pp-tjenesten kan du på den ene siden velge å rette din oppmerksomhet mot Petter. På den andre siden kan du velge å fokusere på lærerne og deres håndtering av gruppen. Tilnærmingene representerer to ulike perspektiver på atferdsproblemer. Gjør kort rede for dem. 2. Etter observasjonene skal du ha et møte med lærerne. I møtet skal du: 1) Redegjøre for din forståelse/analyse av situasjonen. 2) Med begrunnelse i teori og forskningsbasert kunnskap, skal du deretter skissere mulige tiltak som kan bidra til å forbedre situasjonen. 3) Til slutt skal du peke på forutsetninger som må være til stede for at tiltakene skal lede til positiv utvikling. MERK: Eksamensresultatet vil bli tilgjengelig på studentweb. Instituttet og Eksamenskontoret svarer ikke på slike telefoner