Rapport Kontroll av private VA-anlegg i nedbørsfeltet til
INNHOLD 1 INNLEDNING... 4 1.1 BAKGRUNN... 4 1.2 PROBLEMBESKRIVELSE... 4 2 METODE... 5 2.1 GRUNNLAG... 5 2.2 BEFARINGER... 5 2.2.1 Kontakt med grunneiere... 5 2.2.2 Oppmøte til befaring... 6 2.2.3 Registrering... 6 2.2.4 Befaring innvendig... 8 2.3 REGISTRERING... 8 2.3.1 Innlagt vann... 8 2.3.2 Avløp... 9 2.3.3 Utvendig kran... 9 2.3.4 Vannforsyning... 9 2.3.5 Fotodokumentasjon og koordinater... 10 2.3.6 Andre forhold... 10 2.4 ETTERARBEID OG RAPPORTERING... 10 3 RESULTATER...11 3.1 INNLAGT VANN... 11 3.2 TOALETT... 12 3.3 UTVENDIG KRAN... 12 3.4 VANNFORSYNING... 13 3.5 ANDRE FORHOLD SOM BLE VURDERT... 14 4 OPPSUMMERING...16 P:\251\579311\08 Rapporter\Rapporter\sluttrapport\rapport579311-01.doc side 2
Vedleggsliste Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Vedlegg 5 Vedlegg 6 Vedlegg 7 Vedlegg 8 Kart over eiendommer i nedslagsfeltet til Utfylte registreringsskjema for hytteeiendommer. Eiendommer med innlagt vann Eiendommer vurdert å være bebodd Eiendommer vurdert å stå til nedfalls Brev fra Trondheim Kommune til grunneierne Avløpsløsning for eiendommer med vannklosett Minnepinne med alle data (kun originalrapporten) Figurliste Figur 2-1 Kontakt oppnådd med grunneier... 5 Figur 2-2 Grunneier tilstede ved befaring... 6 Figur 2-3 Kontrollskjema... 7 Figur 2-4 Bygninger befart innvendig... 8 Figur 3-1 Innlagt vann...11 Figur 3-2 Toalettløsning fordelt på typer...12 Figur 3-3 Utvendig kran...12 Figur 3-4 Vannforsyning...13 Figur 3-5 Vannforsyning for eiendommer med innlagt vann...13 Figur 3-6 Vannforsyning for eiendommer uten innlagt vann...14 Figur 3-7 Eiendommer vurdert til bebodd eller nedfalls...15 P:\251\579311\08 Rapporter\Rapporter\sluttrapport\rapport579311-01.doc side 3
1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Benna vannverk, som eies av Melhus kommune, er hovedvannverk for denne kommunen og forsyner ca. 9 500 personer. Innsjøen Benna er drikkevannkilden. Trondheim vannverk, som eies av Trondheim kommune, er hovedvannverk for Trondheim kommune og forsyner ca. 170 000 personer. I tillegg leveres ferdig behandlet vann til Malvik kommune som distribuerer til ca. 10 000 personer. Jonsvatnet beliggende i Trondheim kommune er hoveddrikkevannkilden. Vannverkseier er, gjennom drikkevannforskriften, pålagt å ha en godkjent reservedrikkevannkilde. Benna vannverk har ingen reservekilde. Trondheim vannverk har Leirsjøen i Trondheim kommune som reservekilde. Leirsjøen har imidlertid dårlig vannkvalitet, og mangler nødvendig godkjenning av Mattilsynet. For å oppfølge pålegget i drikkevannsforskriften har kommunene Melhus og Trondheim vedtatt å samarbeide om å etablere en godkjent reservekilde. Benna vil bli reservedrikkevannskilde for Trondheim kommune og Malvik kommune, og Jonsvatnet vil bli reservedrikkvannskilde for Melhus kommune. Benna vil i tillegg fungere som permanent drikkevannskilde for Trondheim, ved siden av Jonsvatnet. Når det gjelder Trondheim vannverk, så er vannverket (Jonsvatnet) formelt godkjent. For Benna vannverk (Benna), så gjenstår noe arbeid, før vannverket kan godkjennes. I drikkevannsforskriften 14 (Sosial- og Helsedepartementet, 2001) stilles det krav om minst to hygieniske barrierer i et godkjenningspliktig drikkevannssystem. Det vises for øvrig til Sanitærreglement for Trondheim kommune (Trondheim kommune, 2007). 1.2 Problembeskrivelse Nedbørsfeltet og vanninntaket utgjør den ene hygieniske barrieren for. Utslipp fra bebyggelsen i nedbørsfeltet utgjør en risiko for drikkevannet. For å forhindre mangler ved den hygieniske barrieren er det derfor nødvendig å kartlegge vann- og avløpssituasjonen i nedbørsfeltet til. Melhus kommune foretok en spørreundersøkelse i 2007 for å avklare hvilke utslipp som kom fra bebyggelsen (helårsboliger og hytter) i nedbørsfeltet. Det er i tillegg nødvendig å gjennomføre en befaring for å kontrollere private avløpsanlegg til all bebyggelse innen nedbørsfeltet til. P:\251\579311\08 Rapporter\Rapporter\sluttrapport\rapport579311-01.doc side 4
2 METODE 2.1 Grunnlag SWECO mottok en liste med kontaktinfo til grunneiere og eiendommer fra Melhus kommune, samt kart som viste plasseringen til alle hytter med gnr/bnr. Grunnlaget ble justert underveis på bakgrunn av funn under befaringer og samtaler med kommunen og hytteeiere. Noen eiendommer ble tatt ut av grunnlaget av ulike årsaker, mens andre ble lagt til. Til sammen var det 113 ulike bebygde enheter. Flere eiendommer har flere eiere, typisk søskenflokker eller ektepar. Det er også noen eiendommer som har flere bebygde enheter, for eksempel gård og hytte på samme gnr/bnr. 2.2 Befaringer 2.2.1 Kontakt med grunneiere Trondheim kommune sendte i oktober 2010 brev til alle grunneiere med varsel om befaring, og at Sweco ville ta kontakt per telefon. For hver eiendom ble eierne deretter forsøkt kontaktet telefonisk, opp til tre ganger. Eierne ble forsøkt nådd minst en gang på kveldstid. I samtalene med hytteeiere ble det henvist til brev fra kommunen (vedlegg 6) og eier ble invitert til å delta på befaring. En del grunneiere (se Figur 2-1) ble ikke nådd. Det kan være fordi eier ikke var tilgjengelig i perioden oppringningene skjedde eller at kontaktinfo på eiere var utdatert eller feilaktig. I noen tilfeller er registrert eier død. Figur 2-1 Kontakt oppnådd med grunneier P:\251\579311\08 Rapporter\Rapporter\sluttrapport\rapport579311-01.doc side 5
2.2.2 Oppmøte til befaring Det ble i etterkant gjort besøk til hver enkelt eiendom. Av grunneiere som ble kontaktet var det flere som ikke ønsket å møte til befaring, og bygningene ble da som oftest ikke befart innvendig (se Figur 2-4). De vanligst oppgitte grunnene var at eier var bosatt annetsteds i landet, eller ikke var i stand til å møte pga helsemessige årsaker. Det var også tilfeller der eier mente det ikke hadde hensikt å møte til befaring, eller nektet å møte av andre årsaker. I de aller fleste tilfellene lot det seg likevel påvise om bygningene hadde innlagt vann eller ikke uavhengig av eiers oppmøte. Figur 2-2 Grunneier tilstede ved befaring 2.2.3 Registrering Hus og evt. uthus ble inspisert innvendig og grunneier ble intervjuet. All informasjon ble registrert på et kontrollskjema (Figur 2-3). I tillegg ble det tatt bilder og posisjonen til hytta ble merket med GPS, samt tegnet inn på medbrakt kart. I etterkant ble opplysningene kontrollert mot GISLINE, kommunens kartsystem på internett, for å sikre at informasjonen ble tillagt riktig gnr/bnr og bygningsnummer. Der det var relevant ble vann- og avløpssystemet skissert og lagt ved skjemaet. P:\251\579311\08 Rapporter\Rapporter\sluttrapport\rapport579311-01.doc side 6
Plass for bilder Figur 2-3 Kontrollskjema P:\251\579311\08 Rapporter\Rapporter\sluttrapport\rapport579311-01.doc side 7
2.2.4 Befaring innvendig En del bygninger lot seg ikke befare innvendig (Figur 2-4), da eier ikke var til stede. I de fleste bygg lot det seg likevel gjøre å bestemme status ut i fra observasjoner gjennom vinduer og under huset. Der dette ikke lot seg gjøre pga av slåer eller gardiner foran vinduer, eller fordi huset sto på helstøpt mur, ble status satt til ukjent. Figur 2-4 Bygninger befart innvendig 2.3 Registrering For hver eiendom er det brukt et kontrollskjema med fotodokumentasjon (Figur 2-3). Skjemaene for samtlige eiendommer finnes i vedlegg 2. Utdypende bildemateriale finnes på vedlegg 8. Følgende informasjon ble registrert: - Innlagt vann - Toalettløsning - Utvendig kran - Vannforsyning - Evt. bebodd/nedfalls 2.3.1 Innlagt vann Innlagt vann er i samråd med Kommunalteknikk definert som rennende vann fra kran innomhus. Vanlige løsninger er pumping, med elektrisk pumpe eller dieselaggregat. Kilder kan være brønner på overflaten eller boret, bekk eller hentet fra Benna eller Grøtvatnet. Pumping av vann fra tanker innomhus som blir fylt ved å bære vannet inn, er også inkludert i definisjonen av innlagt vann. Innlagt vann har følgende klassifisering i skjemaet: - Ja - Nei - Ukjent Innlagt vann ble registrert som fjernet hvis rør var kappet av og forseglet, som minstekrav. P:\251\579311\08 Rapporter\Rapporter\sluttrapport\rapport579311-01.doc side 8
2.3.2 Avløp Det ble registrert type avløpsløsning, med fokus på hvor avløpet endte opp. Avløp har følgende klassifisering i skjemaet: - Ingen - Vannklosett til egen avløpsløsning - Utedo (Hull i bakken) - Biologisk do (Avfallet komposteres til jord) - Elektrisk do (forbrenning av avfallet til aske) - Bøttedo (Avfallet graves ned eller tas med hjem) - Ukjent Blant eiendommene som hadde vannklosett til egen avløpsløsning var det svært forskjellige løsninger. Det henvises derfor til den enkelte hyttes rapportskjema i vedlegg 2, samt ytterligere detaljer i vedlegg 7. 2.3.3 Utvendig kran Det ble registrert om eiendommen hadde utvendig kran. Parameteret er mest interessant på bygninger der vann er lagt fram til husveggen på denne måten. Utvendig kran har følgende klassifisering i skjemaet: - Ja - Nei 2.3.4 Vannforsyning Posten forklarer hvorfra grunneieren forsyner seg med vann. I de tilfellene der vann til drikke og andre formål hentes fra forskjellige steder er det drikkevannskilden som er vist i skjemaet. Det er seks alternative drikkevannskilder i skjemaet: - Overflatebrønn (inkluderer også regnvann) - Bekk - Innsjø (Benna eller Grøtvatnet) - Boret brønn/grunnvannsbrønn - Medbrakt - Ukjent Der det ikke var mulig å ta seg inn i bygningene ble det søkt etter brønnhus eller slanger i nærheten. Langs innsjøene ble stranden befart langs hver eiendom for å se etter utlagte slanger. P:\251\579311\08 Rapporter\Rapporter\sluttrapport\rapport579311-01.doc side 9
2.3.5 Fotodokumentasjon og koordinater Alle bygninger på hver tomt ble fotografert. Installasjoner i forbindelse med vann og avløp ble også tatt bilde av, inkludert utslagsvasker, dusjer, toaletter, pumper, inntaksslanger, brønner og kraner. De mest relevante bildene ble lagt inn i skjemaet for eiendommen. Komplett bildemateriale samt skisser i full størrelse kan ses i full oppløsning på vedlegg 8. GPS-koordinater ble tatt ut ved de fleste bygg og brukt til kvalitetssikring. GPS-data er ikke vedlagt, da GISLINE vurderes å være enklere i bruk, og koordinatene uansett ikke er fullstendig. 2.3.6 Andre forhold Ved befaringene er det gjort en vurdering av om bygningene på eiendommen står til nedfalls eller om de er bebodd. Kriteriet for beboelse: Samtale med eier (i ett tilfelle med naboer) der det ble bekreftet at eiendommen var bebodd på helårsbasis, og helhetsvurdering av eiendommen. Kriteriene for å vurdere bygninger på en eiendom som nedfalls var som følger: - Eiers aksept, der det var tilgjengelig - Helt eller delvis sammenrast. En knust rute er ikke tilstrekkelig, men hvis taket hadde begynt å ramle inn ble bygningen vurdert til nedfalls. Det ble i tillegg sett etter andre potensielle forurensingskilder, som bilvrak, ulovlige søppelfyllinger, osv. Ingenting ble funnet. Det ble notert en del båter med bensinmotor i tilknytning til enkelte eiendommer. Dette er å finne på den enkelte eiendoms rapportskjema. 2.4 Etterarbeid og rapportering I ettertid ble papirskjema digitalisert i et pdf-skjema utviklet i Adobe Lifecycle Designer. Data ble eksportert til Excel. Status for eiendommer ble markert på kart (vedlegg 1). P:\251\579311\08 Rapporter\Rapporter\sluttrapport\rapport579311-01.doc side 10
3 RESULTATER Her presenteres resultatene fra befaringene. Totalt ble 113 eiendommer befart. 3.1 Innlagt vann 41 eiendommer har innlagt vann, mens det for 8 eiendommer ikke har vært mulig å avgjøre om de har innlagt vann eller ikke, se figur 3.1. Figur 3-1 Innlagt vann Av de 8 eiendommene (se figur 3.1) der det ikke lot seg gjøre å påvise om det var innlagt vann eller ikke (som oftest pga av tette skodder og helstøpt grunnmur) var det seks der det ikke lot seg gjøre å kontakte eier. To av eierne lot seg kontakte, men var ikke villige til å bli med ut innen prosjektets tidsramme for å gjennomføre befaringer, eller ikke i stand til å la bygningene bli kontrollert i det hele tatt. Da det heller ikke var mulig å påvise status for innlagt vann gjennom utvendig befaring, ble disse to også satt til status ukjent. P:\251\579311\08 Rapporter\Rapporter\sluttrapport\rapport579311-01.doc side 11
3.2 Toalett Figur 3-2 Toalettløsning fordelt på typer Eiendommer som står til nedfalls mangler for det meste toalettløsning. Alle de tjue bebodde eiendommene hadde vannklosett. I tillegg hadde en hytte vannklosset. Biovac minirenseanlegg eller lignende: 5 Trekamret slamavskiller med spredegrøfter inn i nedslagsfeltet: 9 Trekamret slamavskiller med spredegrøfter ut av nedslagsfeltet: 3 Firekamret slamavskiller med spredegrøfter ut av nedslagsfeltet: 2 Enkamret slamavskiller med spredegrøfter inn i nedslagsfeltet: 1 Ukjent: 1 Se vedlegg 7 for detaljer. 3.3 Utvendig kran 32 eiendommer har installert utvendig kran. Det gjelder eiendommer både med og uten innlagt vann. Figur 3-3 Utvendig kran P:\251\579311\08 Rapporter\Rapporter\sluttrapport\rapport579311-01.doc side 12
3.4 Vannforsyning Figur 3.4 viser fordeling for hvordan grunneierne skaffer vann til eiendommen. Figur 3-4 Vannforsyning Figur 3.5 viser fordeling mellom kilder for de 41 eiendommene med innlagt vann. Figur 3-5 Vannforsyning for eiendommer med innlagt vann P:\251\579311\08 Rapporter\Rapporter\sluttrapport\rapport579311-01.doc side 13
Figur 3.6 viser fordeling mellom kilder for eiendommer uten innlagt vann. Figur 3-6 Vannforsyning for eiendommer uten innlagt vann Det kom ingen bemerkninger om dårlig vannkvalitet. De som valgte å bruke medbragt vann gjorde det som oftest fordi eiendommen lå langt fra en vannkilde, og bruken var beskjeden. En hytte hentet vann på naboeiendommen i kanner og fylte en tank i kjelleren. Det ble definert som innlagt vann. Det er 33 eiendommer hvor det ikke har latt seg påvise om det er innlagt vann eller ikke (se figur 3.4), selv om vannkilde i noen tilfeller er påvist (for eksempel er låst brønn observert på tomta, men det er ikke mulig å bekrefte om vannet er lagt inn til hus). 3.5 Andre forhold som ble vurdert I løpet av befaringene ble det vurdert at 20 eiendommer hadde fastboende. Eiendommene som ble vurdert å være bebodd er registrert i vedlegg 4. Det er mulig at flere eiendommer enn de 20 registrert har fastboende, uten at det har latt seg påvise med tilstrekkelig sikkerhet. 4 eiendommer ble også vurdert til å stå til nedfalls. De er listet opp i vedlegg 5. Det er sterkt sannsynlig at noen flere eiendommer enn det som er registrert er forlatt av sine eiere (I noen tilfeller kan eierne være avgått ved døden), men det kan ta flere år før bygningens tilstand tilsier dette. Som vist i figur 3.7 er 18 % av registrerte eiendommer vurdert å være bebodd. P:\251\579311\08 Rapporter\Rapporter\sluttrapport\rapport579311-01.doc side 14
Figur 3-7 Eiendommer vurdert til bebodd eller nedfalls I løpet av befaringsperioden ble det i tillegg sett etter andre potensiale forurensningskilder i nedbørsfeltet. Det ble funnet svært lite. Det ble observert en del båter med bensinmotor, et bilbatteri i vannkanten, samt noen brygger i trykkimpregnert materiale. P:\251\579311\08 Rapporter\Rapporter\sluttrapport\rapport579311-01.doc side 15
4 OPPSUMMERING Høsten 2010 og våren 2011 ble 113 eiendommer i nedslagsfeltet til befart for å fastslå status på VA-anlegg. Det er 20 fastboende med innlagt vann og kloakk i nedslagsfeltet. Sikkerheten i kloakkløsningene er varierende, fra trekamrede slamavskillere i betong med spredegrøfter i retning vatnet, til tette Biovac minirenseanlegg som pumper det rensede restproduktet ut av nedbørsfeltet. Av de 93 eiendommer uten fastboende har 1 innlagt vann og kloakk, mens 20 har kun innlagt vann. Av de 113 eiendommene som ble befart vurderes 20 å være bebodd og 4 å stå til nedfalls. 3 eiendommer; 68/5, 73/14-1 og 139/38 lå på holmer og ble ikke befart grunnet mangel på båt. P:\251\579311\08 Rapporter\Rapporter\sluttrapport\rapport579311-01.doc side 16
REFERANSER Helsedepartementet 2002 Veileder til drikkevannsforskriften, 2. mai 2002 Lynum, K. A. og Kvitsand, H. M. L. 2001 Registrering av spredte avløpsanlegg i avløpssonene 1.11 Eklesbakken, 2.04 Charlottenlund, 2.05 Ranheim, 3.04 Jonsvatnet og 3.3 Bratsberg. Studentprosjekt 2001 for Trondheim Bydrift, Vann og avløp Statkraft Grøner AS 2003 Tiltak for å sikre vannkvaliteten i Jonsvatnet. Rapport SG560081. Sosial- og Helsedepartementet 2001 Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften). Trondheim kommune 1994 Kommunedelplan for Jonsvannsområdet. Byplankontoret, mars 1994, vedtatt i Bystyret 26.05.94. Sweco Grøner AS Sweco Grøner AS 2005a Kvalitetssikring av beregnet produksjonskapasitet for Jonsvatnet, SWECO Grøner AS Rapport R564512, foreløpig utgave 11.01.2005. 2005b Kontroll av separate avløpsanlegg i Jonsvatnets nedslagsfelt., SWECO Grøner AS Rapport R563831, 31.05.2005. Trondheim kommune 2008 Vannovervåkning i Trondheim 2007 Resultater og vurderinger. Miljøavdelingen, 23.05.2008. Sweco Norge AS 2009 Kontroll av innlagt vann i hytter ved Jonsvatnet. Rapport SG574481. Trondheim kommune 2007 T-17 Sanitærreglement for Trondheim kommune P:\251\579311\08 Rapporter\Rapporter\sluttrapport\rapport579311-01.doc side 17