Dokumentnummer Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2012-2019 Planprogram - Utkast per 23. mai 2012 Fusa kommune
INNHALDSLISTE Side 1. INNLEIING 3 1.1. Kvifor utarbeidar vi eit planprogram 3 1.2 Kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2005 2008 3 1.3 Lovgrunnlag 3 1.4 Føremålet med planen 3 2. OVERORDNA FØRINGAR I PLANARBEIDET 4 2.1 Statleg idretts- og friluftspolitikk 4 2.2 Regionale føringar 5 2.3 Kommunale føringar og strategiar 5 3. STATUS FRÅ FØRRE PLAN 6 3.1 Mål i førre plan 6 3.2 Kor langt er ein komen 7 3.2.1 Prioriterte utbyggingsoppgåver idrettsanlegg 2005-2008 7 3.2.2 Prioriterte utbyggingsoppgåver friluftsliv 2005-2008 8 3.2.3 Tiltaksplan 2005-2008 8 4. UTFORDRINGAR I HØVE SITUASJONEN I DAG 9 4.1 Tilrettelegging for fysisk aktivitet 9 4.2 Bygging av idrettsanlegg 10 4.3 Samspelet mellom kommunen og frivillig sektor 10 5.0 OMFANGET TIL PLANEN 10 5.1 Universell utforming og folkehelsearbeid 10 5.2 Regionalisering 11 5.3 Tema i planen 11 5.3.1 Rollar og ansvar i høve frivillige organisasjonar 11 5.3.2 Idrett og idrettsanlegg 12 5.3.3 Tilrettelegging for fysisk aktivitet og rekreasjonsområde i strandsona og utmark 12 5.4 Trong for utgreiing 13 5.4.1 Rollar og ansvar i høve frivillige organisasjonar 13 5.4.2 Kapasitet og retningsliner for utleige av idrettsanlegg 13 6. PLANPROSESS OG MEDVERKNAD 13 6.1 Organisering av arbeidet 13 6.2 Medverknad 14 6.2.1 Folkemøte 14 6.2.2 Temamøte 15 6.2.3 Aktuelle samarbeidspartar 15 6.3 Høyringar 15 6.4 Framdriftsplan 16 VEDLEGG 1: KLARGJERING AV OMGREP 17 VEDLEGG 2: SKISSE TIL ARBEIDSPROSESS 20
1. Innleiing 1.1. Kvifor utarbeidar vi eit planprogram? I samband med iverksettinga av ny plan og bygningslov 1. juli 2009 blei det stadfesta som krav at det skal utarbeidast planprogram for alle kommunedelplanar. Planprogrammet skal i korte trekk gjere greie for føremålet med planarbeidet, planprosessen og opplegget for medverknad. Ein skal og vurdere verknadane for miljø og samfunn, og synleggjere alternativa i planarbeidet. Forslag til planprogram skal sendast på høyring og leggjast ut til offentleg ettersyn i minimum seks veker. 1.2. Kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2005 2008 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2012 2019 er ei revidering av Kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2005 2008. Dette er det tredje plandokumentet innan planområdet. Eit av dei viktigaste føremåla med planen er å få eit grunnlag for å kunne søke spelemidlar til friluftsføremål, idrettsanlegg osv. Planlegginga på dette feltet er noko på etterskot i høve behova. Det er difor viktig at kommunen får eit oppdatert planverktøy som speglar dagens situasjon og ønskje for framtida, i høve føringane frå statlege, regionale og kommunale mynde. 1.3. Lovgrunnlag Planen er tematisk og har status som kommunedelplan innanfor samfunnsplanlegginga etter plan- og utbyggingslova, men utan heimel til arealdisponeringar. I den grad det er naudsynt vil ein i dette planarbeidet kunne gje tilrådingar om arealdisponeringar til kommuneplanens sin arealdel. Staten krev at kommunane har utarbeida ein eigen plan for å få rett til statlege spelemidlar. Styresmaktene har i denne samanheng også innført minstekrav til innhald i planen (V-0798B). 1.4. Føremålet med planen Kommunedelplanen skal vere eit overordna politisk styringsdokument der samfunnsmessige behov vert avdekka, og kvar ein set mål og vedtek løysingar for området på kort og lang sikt. Kommunedelplanen er òg eit utgangspunkt for rådmannen sitt administrative arbeid og forvaltinga av oppgåver innan områda idrett og fysisk aktivitet. Såleis vil planen vera styrande i høve samarbeidet mellom kommune og dei frivillige organisasjonane. Planen skal m.a. sikre: Sterk kommunal styring av anleggsutbygginga Klar politisk prioritering innan planfeltet Riktige mål og vegval
Tydelege rolle- og ansvarsliner i høve idrettslaga, Fusa idrettsråd, Bergen og omland friluftsråd og andre organisasjonar 2. Overordna føringar for planarbeidet 2.1. Statleg idretts- og friluftslivspolitikk Grunngjevinga for ein statleg medverknad og støtteordningar til idrettsføremål er knytt til eigen- og nytteverdien av idrett og fysisk aktivitet, der nytteverdien særskild er knytt til førebyggande helsearbeid. Dei viktigaste retningsgjevande meldingane og planane er: Stortingsmelding nr. 14 (1999-2000), Idrettslivet i endring. I meldinga vert idrett og fysisk aktivitet for alle utheva som den overordna visjonen for statleg idrettspolitikk. Departementet signaliserar at ikkje berre organisert idrett har rett til offentleg støtte, men at alle skal få høve til å driva idrett og fysisk aktivitet tilpassa den lokale aktivitetsprofilen. Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009, Sammen for fysisk aktivitet. Handlingsplanen frå Helse- og omsorgsdepartementet har ein visjon om betre folkehelse gjennom auka fysisk aktivitet. Auka fysisk aktivitet skal bli nådd gjennom ein samla strategi som omfattar tiltak på fleire samfunnsområde og arenaer - i barnehage, skule, arbeidsplass, transport, nærmiljø og fritid. Stortingsmelding nr. 39 (2000-2001), Friluftsliv ein veg til høgare livskvalitet Gjeldande friluftslivspolitikk legg til grunn at friluftsliv er eit velferdsgode som skal sikrast og fordelast jamt i befolkninga som eit bidrag til god livskvalitet, auka trivsel, betre folkehelse og ei berekraftig utvikling. Allemannsretten, sikring av naturområde, utvikling av samanhengande grøntområde og aktivitetstilbod til barn og unge er dei viktigaste nasjonale måla i planen. Lov om folkehelsearbeid (2011) Målet med denne lova er å bidra til ei samfunnsutvikling som fremjar folkehelse, og jamnar ut sosiale helseforskjellar. Folkehelsearbeidet skal fremja folk si helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å førebyggja psykisk og somatisk sjukdom, skade eller liding. Lova skal sikra at kommunar, fylkeskommunar og statlege helsestyresmakter set i verk tiltak og samordnar sin verksemd i folkehelsearbeidet på ein forsvarlig måte. Lova skal leggja til rette for eit langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Lov om forbod mot diskriminering på grunn av nedsett funksjonsevne Føremålet er å fremje likestilling og likeverd, sikra at det er mogeleg for alle å ta del i samfunnet, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsett
funksjonsevne. Plikta til universell utforming av offentlege bygg og anlegg er heimla i 9 Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming). 2.2. Regionale føringar Hordaland fylkeskommune har ei sentral rolle som regional utviklar og har det regionalpolitiske ansvaret for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Hordaland fylkeskommune har fått delegert mynde frå Kulturdepartementet til å godkjenna kommunale delplanar for idrett og friluftsliv. Kommunedelplan for Idrett og fysisk aktivitet 2012-2019 skal difor sendast fylkeskommunen for endeleg godkjenning. Fylkesdelplan 2008-2012, Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, Aktiv kvar dag Gjeldande fylkesdelplan er retningsgjevande for arbeidet med fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv fram mot 2013. Hovudmålet er at flest mogleg skal kunne vere aktiv kvar dag nært der dei bur. Prioriterte satsingsområde i perioden er: Partnarskap for folkehelse Tilrettelegging for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Anlegg for idrett og friluftsliv Kommunedelplanen for Idrett og fysisk aktivitet 2011-2018 bør stå i samanheng med aktivitets- og anleggspolitikken som vert skissert i fylkesdelplanen. Fylkesdelplan 2006 2009, Deltaking for alle - universell utforming Den overordna målsetnaden er at alle skal kunne delta i samfunnet på like vilkår. Planen skisserar fleire strategiar for å nå dette, m.a. ved at: Alle nye offentlege bygg, anlegg og opparbeidde uteområde i Hordaland skal frå og med 2009 skal ha universell utforming. Eksisterande offentlege bygg, anlegg og opparbeidde uteområde i Hordaland skal ha universell utforming frå og med 2019 All infrastruktur for samferdsel i Hordaland skal ha universell utforming Det skal vere universelt utforma turløyper i kvar region/destinasjon 2.3. Kommunale føringar og strategiar Kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet må samsvara med eksisterande
plandokument og politiske vedtak i Fusa kommune. Overordna føringar ligg i Samfunnsdelen til kommunen: Samfunnsdelen til kommuneplan 2011-2023, Fusa midt i blinken Samfunnsdelen til kommuneplanen er det viktigaste styringsdokumentet i kommunen og legg rammene for planlegging, aktivitet og arealbruk. Under satsingsområde 1 Berekraftige lokalsamfunn og temaet Bukommunen Fusa- Trivsel for alle er det formulert mål om eit variert kulturtilbod og høve for alle til å driva friluftsliv med tilhøyrande strategiar. I satsingsområde 3 i planen Samhandling og samarbeid lagspel gjev gode resultat er det eit uttrykt mål å styrkja samarbeidet med frivillig sektor. Det er også lagt stor vekt på å utvikla samarbeidet med næringslivet, andre kommunar, andre offentlege instansar og interkommunale organ. Kommuneplanen sin arealdel 2006-2016 Kommuneplanen er kommunen sitt fremste arealpolitiske styringsverktøy og legg rammene for den langsiktige utviklinga av kommunen. Dette set overordna rammer for den fysiske og framtidige lokaliseringa av m.a. anlegg, løypetrasear og friluftsområde. Arbeidet med å rullera arealdelen starta opp våren 2012. Klima- og energiplan 2011-2020 Planen viser at kommunane har eit styringsansvar for utviklinga av transportsystem, arealplanlegging og byggesakshandsaming som påverkar klima og energibruken i lokalsamfunnet. Velferdsplan 2010-2020 Gode kår i alle år Sentrale strategiar i planen er ei styrking av folkehelsearbeidet og helseførebygginga blant vaksne og eldre, deltaking i regionale folkehelseprosjekt, samt auka fokuset på rehabilitering og habilitering. Oppvekstplan 2010-2020 Fusa for framtida trygg stolt og sterk I oppvekstplanen er det innanfor tema Helse og førebygging lagt avgjerande vekt på å samordna ressursar, tverrfagleg samarbeid og at det skal fremjast årlege resultatmål utifrå dei overordna mål og delmål som går fram av Oppvekstplanen. Eit slikt overordna mål er å Fremja fysisk aktivitet, stimulera til kulturell kreativitet og mangfald. Med tilhøyrande delmål: Alle einingar legg vekt på å førebyggja sjukdom og skade. Alle einingar fremjar fysisk og psykisk helse. 3. Status frå førre plan 3.1. Mål i førre plan Kommunedelplan Idrett og friluftsliv 2005-2014 hadde eit stort fokus på idrettsanlegg og nærmiljøanlegg. Visjonen for førre plan var henta frå førre kommuneplan: I Fusa vil einarbeida for at innbyggjarane i kommunen får ein god livskvalitet, i
bærekraftige lokalsamfunn. To mål vart definert med tilhøyrande strategiar og handlingsprogram: Mål 1: Innbyggjarane skal motiverast for fysisk aktivitet og friluftsliv Mål 2: Det skal leggjast til rette slik at alle vera aktive utifrå sine føresetnader og behov Sentrale strategiar for å nå desse måla er: Rehabilitera gamle anlegg. Utvikla eksisterande anlegg for å auka aktivitet/bruksfrekvens, fleirbruk og fremja nye aktivitetar. Byggja ut anlegg i nærmiljøa særleg retta mot barn og ungdom. Halda fram satsinga på opprusting og utvikling av ute- og nærområda til skular og barnehagar. Leggja til rette anlegg for funksjonshemma. Ha auka fokus på fysisk aktivitet i barnehage og skule. Å arbeida for fleire gang- og sykkelvegar ved fylkes- og riksvegar i Fusa 3.2. Kor langt ein er komen Måla i den førre planen var overordna. Det som vart formulert som strategiar kan også sjåast på som delmål. Ser ein stort på det så har Fusa kommune langt på veg nådd desse delmåla. Store delar av handlingsprogrammet i førre plan er gjennomført. Det har vore stor aktivitet og god gjennomføringsevne. Det har vore eit godt samarbeid mellom frivillig sektor, kommune og privat næringsliv. Når det gjeld det langsiktige oversikten over mogelege utbyggingsoppgåver i tida 2005-2014 er det sjølvsagt planar og idear som det ikkje har blitt noko av, men ein ser at det også er bygd anlegg i perioden som ein ikkje hadde planar om i 2005. Noko av grunnen til dette er at hovudrulleringa av planen er utsett. 3.2.1. Prioriterte utbyggingsoppgåver idrettsanlegg 2005-2008 Anlegg Status Rehabilitera Holdhus grusbane Ferdig Byrja planarbeid for idrettshall Påbyrja Leggja om banedekke Fusa idrettsplass frå Ferdig
grus til kunstgras Rehabilitering av Strandvik skytebane Byggja ut nytt skianlegg på Bygdastølen Byggja ut rulleskibane på Holdhus Byggja ut nærmiljøanlegg Ferdig Ferdig Ferdig Ferdig Nye nærmiljøanlegg har kome inn ved årleg rullering av handlingsprogram. Sidan 1996 er det bygd 7 ballbingar, og det er stadig ønske om å bygga fleire. Innanfor same ordninga er det rusta opp badeplassar, bygd sandvolleybanar og turvegar. 3.2.2 Prioriterte utbyggingsoppgåver friluftsliv 2005-2008 Anlegg Oppgradering av turstiar Turveg Fusa-Opsalmarka Oppgradering av prioriterte friluftsområde Kart Status Ikkje gjennomført Ferdig Påbyrja men ikkje gjennomført Gjennomført Innan friluftsliv er det mykje ugjort i tilrettelegging av turstiar og turvegar. Her er ein i ein god prosess som det er naturleg å føra vidare inn i ein ny planperiode 2012-2019. 3.2.3 Tiltaksplan 2005-2008 Status 1 Tilskot til bygging av private Kr 150.000 per år i idrettsanlegg planperioden 2 Tilskot til drift av private Kr 145.000 per år i idrettsanlegg planperioden 3 Tilskot til drift av Fusa idrettsråd Kr 5.000 i planperioden 4 Markering av frilufstlivets år 2005 5 Utgreiing av mogleg idrettshall i Er jobba med i Fusa planperioden 6 Det skal lagast ein plan for Ikkje gjennomført gjennomføringa av symjeundervisninga 7 Utvikling av eit større regionalt Har skjedd ting i idretts- og kulturarrangement perioden med Ottanosi Duathlon 8 Uteskule skal vidareutviklast som pedagogisk verkemiddel og fysisk fostring og Strandvik Open Er jobba med i planperioden Kommentar Auka til 300.000 per år frå 2011 Auka til Same i dag Framleis på planstadiet Ikkje prioritert Har kanskje ikkje forløyst potensialet heilt? Vanskeleg målbart om målet er nådd 9 Det skal oppmodast om og leggjast Er jobba med i Vanskeleg målbart
til rette for at elevane går og syklar til skulen 10 Det skal startast opp eit tverrfagleg prosjekt for å leggja betre til rette for friluftsliv i Fusa. Det gjeld opprussting av stiar, betra parkeringstilhøve, utarbeida kart mm planperioden Arbeidet med turkart vart gjennomført om målet er nådd Andre deler av prosjekt har vorte utsett pga manglande kapasitet. 4. Utfordringar i høve dagens situasjon Folketalet og busetnadsmønsteret i Fusa er stabilt. Geografiske avstandar og lite utbygd offentleg transport er ei utfordring i ein landkommune som Fusa. Ambisjonen er å leggje til rette for at alle, uansett alder, skal kunne vere fysisk aktive om dei ønskjer det. Inaktivitet er definert av Helsedirektoratet som ein av dei største truslane mot folkehelsa. Nordmenn lev lengre, men svekka helse kombinert med høgare levealder vil føre til ei stor auke i helsekostnadene. Det er også ei utfordring å klara å jobba målretta mot dei som treng det aller mest. Her kan den nye folkehelsesatsinga hjelpa oss til å få kunnskap om helsetilstand og grupper med særlege behov for oppfølging og tiltak. 4.1 Tilrettelegging for fysisk aktivitet Folkehelsearbeidet er eit satsingsområde nasjonalt, regionalt og lokalt. Arbeidet er sektorovergripande og omfattar tema frå kosthald, fysisk aktivitet, røyk og rus til trivsel og velvere. Samhandling og samordning på tvers av ulike fagområde er utfordrande, men naudsynt. Folkehelsearbeidet har heile befolkninga som målgruppe, både barn og unge, vaksne og eldre. Det er viktig å leggje til rette for at barn og unge kan etablere gode aktivitetsvanar, men det er også viktig å leggje til rette for at vaksne og eldre kan få høve til å oppretthalde eller auke sin fysiske aktivitet. Ved tilrettelegging for fysisk aktivitet bør ein derfor ha fokus på alle aldersgrupper, og satse særleg på aldersnøytrale tiltak og lågterskeltilbod. Ei utfordring er å skape godt tilrettelagte anlegg og område, som inspirerar til aktivitetsutfalding for alle, uavhengig av alder og funksjonsnivå. Samstundes må vi vera opne for å jobba målretta mot grupper med særlege behov. Tilgjengelege turstiar kan betraktast som eit av dei viktigaste lågterskeltilboda som fremjar fysisk aktivitet, og Fusa kommune har eit godt utgangspunkt i arbeidet som er lagt ned i turkartet for Fusa. Erfaringa visar at turstiane er svært mykje brukt av innbyggjarane, men ein har også ei rekkje utfordringar i høve tilrettelegging og infrastruktur knytt til rekreasjonsområda, m.a. parkeringshøva.
4.2 Bygging av idrettsanlegg Fusa kommune har vedteke at ein ønskjer å byggja ein fleirbrukshall på Leiro i Eikelandsosen som ei kulturell storstove for heile kommunen. Dette er også eit uttalt behov og ønskje frå idretten sine eigne organ. Brutto er det tale om ei investering på 60 millionar kroner. Om denne investeringa skal skje i kommunal regi vil det bli krevjande å realisere andre anleggsprosjekt innanfor idrettssektoren dei første åra. Fokuset dei neste åra må derfor vere på rehabilitering og betre vedlikehald av eksisterande anlegg, heller enn å byggje nye. 4.3. Samspelet mellom kommunen og frivillig sektor Frivillig arbeid og dugnadsand i norsk organisasjonsliv er i endring og tilbakegang. Dette er ein nasjonal trend, og det er ingen grunn til å tru det er annleis i Fusa kommune. Ein konsekvens er at stadig færre ønskjer å delta i dugnadsarbeid eller verv i organisasjonane. Dette gir frivillige lag og organisasjonar store utfordringar knytt til m.a. vedlikehald av anlegg. Vidare har uklare ansvarsforhold mellom kommunen og idrettslag knytt til eigarskap, drift og vedlikehald av anlegga vist seg å vere ei utfording ved fleire høve. Ut i frå desse perspektiva er det naudsynt å sjå nærare på kommunen sitt framtidige tilhøve til frivillige organisasjonar når det gjeld rolle-, oppgåve- og ansvarsdeling. 5. Omfanget til planen Ved planlegging av idrett og fysisk aktivitet er det føremålstenleg å ha perspektiv langt fram i tid, og kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2012-2019 vil strekkje seg over to valperiodar. Det er likevel naudsynt og ønskjeleg å leggje føringar for andre idrettsanlegg, nærmiljøanlegg, turstiar og badeplassar, sjølv om realiseringa ligg langt fram i tid. 5.1. Universell utforming og folkehelsearbeid Både nasjonale, regionale og kommunale føringar legg grunnlag for ei endring av namn på kommunedelplanen, frå Idrett og friluftsliv til Idrett og fysisk aktivitet. Planen vil såleis famne om folkehelsearbeidet og gje eit utvida innhald til omgrepet tilrettelegging for fysisk aktivitet. Det handlar ikkje berre om anleggsutvikling og organisert idrett. Gjennom tilrettelegging for spontan og/eller eigenorganisert aktivitet (turstiar, badeplassar osv) vil ein gjere aktive val enkle. Vidare skal omsynet til universell utforming vere ein
faktor i all tilrettelegging for fysisk aktivitet. Omsynet til folkehelsearbeidet og universell utforming skal ikkje fortrengja fokuset på barn og unge, lag- og organisasjonsidrett og friluftsliv, men skal derimot vere retningsgjevande for dette arbeidet. Det vert difor lagt opp til eit eige kapittel om universell utforming og folkehelsearbeid, men ikkje ein eigen tiltaksdel på desse områda. 5.2. Regionalisering Planen tek også sikte på å løfte opp regionalisering som perspektiv i tilrettelegginga av idrett og fysisk aktivitet. Mange kryssar kommunegrensene for å ta del i idrettsaktivitetar og friluftsliv. For store kostnadskrevjande anlegg bør ein vurdera interkommunale løysingar t.d. for motorsport. 5.3 Tema i planen Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2012-2019 vil omhandle tre tema, kvart med eigen tiltaksdel: 1. Roller og ansvarsdeling i høve frivillige organisasjonar 2. Idrett og idrettsanlegg 3. Tilrettelegging for fysisk aktivitet i strandsona og utmark Ved fleire høve vil tema i planen ligge nært opp til andre planar og fagområde, t.d. kultur, helse, trafikktryggleik og fysisk aktivitet i skulen. Det er i slike høve viktig å gjere avgrensingar, særleg med omsyn til tiltaksdelen i planen, samstundes som ein visar korleis ulike temaplanar og fagområde er knytt saman. 5.3.1 Rollar og ansvar i høve frivillige organisasjonar Som nemnt er oppgåve- og ansvarsdelinga mellom kommunen og tredje sektor ofte uklar. I visse tilfeller er det slik at kommunen eig heile eller delar av eit anlegg, eit idrettslag har ansvar for drifta, medan det er uklart kven som har ansvaret for å vedlikehalde og rehabilitering av anlegget. Per i dag har kommunen eigne avtaler med lag/organisasjonar knytt til kvart enkelt idrettsanlegg. Ein samordna revisjon av dei ulike avtalane knytt til idrettsanlegg vil vere føremålstenleg.
Denne planen tek sikte på å leggje fram ein modell for oppgåve og ansvarsdeling mellom kommunen og lag/organisasjonar som kan nyttast i høve anlegg for idrett og fysisk aktivitet. 5.3.2. Idrett og idrettsanlegg Det skal byggjast fleirbrukshall i Eikelandsosen og dette bind opp store ressursar dei fyrste åra i planperioden. Trong for nye anlegg, vedlikehald, rehabilitering og tilbygg må setjast i eit langsiktig perspektiv der rehabilitering og betre vedlikehald vert prioritert framføre nye anlegg. I planen skal det bli utarbeida ei prioriteringsliste for utbygging og rehabilitering av anlegg. Det er mykje som tydar på at arbeidsdeling og retningsliner for utleige av idrettsanlegga kan gjerast meir effektivt enn i dag. Ei styrking av Fusa idrettsråd sin rolle og ansvar kan vere ein føremålstenleg strategi for å få dette til. I eit folkehelseperspektiv kan dei offentlege idrettsanlegga bli sett på som helsetilbod. Eigenbetaling eller ikkje er ein viktig diskusjon. Skulane er i dag gratis for alle lag og organisasjonar. Kan ein halda på dette med ein framtidig fleirbrukshall? Barn og unge bør halde fram som ei prioritert gruppe. 5.3.3. Tilrettelegging for fysisk aktivitet og rekreasjonsområde i strandsona og utmark Friluftsliv og naturbaserte fritidsaktivitetar har ein godt dokumentert effekt på fysisk og psykisk helse, og har innverknad på stressreduksjon, livslengde og livskvalitet. I eit folkehelseperspektiv bør det difor bli oppmuntra til å få fleire ut i naturen. Auka aktivitet blant dei som allereie deltar vil ha gunstig effekt, men den største samfunnsmessige helsegevinsten ligg i å få fleire ut i naturen. God tilrettelegging for fotturar og sykkelturar kan vere spesielt gunstig, fordi dette er lågterskelaktivitetar som nærast alle, uavhengig av økonomi, alder og fysisk form, kan gjennomføre. Fusa kommune har flotte naturområde som gjev høve til eit mangfald av aktivitetar, men ikkje alle områda er like lett tilgjengelege. Ulike tilretteleggingstiltak kan auke tilgjenge for fleire. Merking og skilting av turområde er naudsynt. Å etablera parkeringsplassar nær utfartsområde vil gjere det enklare å nytte seg av tilboda og unngå parkering på privat grunn i nærområdet. Vidare vil utbetring av sanitærforhold og rullestolrampar, t.d. ved badeplassar, auke tilgjenge for mange. Planen tek sikte på å tilrå areal for turstiar som bør bli innarbeida i arealplan ved rullering.
Den varierte og spanande naturen, med sin sentrale lokalisering i Bergensregionen, er ein fantastisk arena både for friluftsliv i fjellet og ved sjøen. Det ligg eit stort potensiale i å utvikla friluftslivet i Hålandsdalsfjella til alle årstider. Fusa har også mykje å by på for padlarane og fritidsfiskarane både på fjord og i vassdrag. Tilrettelegging for naturbaserte aktivitetar og opplevingar er område der Fusa kommune har eit stort utviklingspotensiale. Ein bør vurdera å gå i gang med fyrtårnssatsingar som kan setja Fusa kommune på kartet som arena for aktive naturopplevingar. 5.4. Trong for utgreiing Som del av utarbeidinga av planen vil det vere naudsynt å framskaffe data, statistikk og kunnskap kring dei ulike tema. I samarbeid med Fusa idrettsråd og Bergen og Omland Friluftsråd vil ein gjere ei behovskartlegging knytt til både idrettsanlegg og friluftsliv. 5.4.1. Rollar og ansvarsdeling i høve frivillige organisasjonar Det må gjerast ei utgreiing knytt til framlegging av modellar for rollar og ansvarsdeling mellom Fusa kommune og dei frivillige organisasjonane i høve eigarskap, utvikling, drift og vedlikehald av anlegg for idrett og fysisk aktivitet. I utgreiinga bør ein ta omsyn til sentrale føringar, t.d. for spelemidlar, MVA-reglar, sjå til praksis i andre kommunar og drøfte kva som er føremålstenleg for Fusa kommune og dei lokale frivillige organisasjonane. Utgreiinga må også ta høgde for dei utfordringane dei frivillige organisasjonane møter, t.d. knytt til endring i dugnadskulturen. Sjølv om det kan vere føremålstenleg for Fusa kommune å sjå på relasjonane til heile spekteret av frivillige lag og organisasjonar i kommunen, vil denne utgreiinga verta avgrensa til lag og organisasjonar knytt til idrett og idrettsanlegg. Ein må framskaffa eit oversyn over alle idrettsanlegga og eigarskap knytt til desse, kva idrettslag som er involvert og kommunen si rolle. 5.4.2. Kapasitet og retningsliner for utleiga av idrettsanlegg Det bør gjerast ei mindre utgreiing av korleis dei frivillige organisasjonane nyttar idrettsanlegga. Vidare bør ein sjå på arbeidsdelinga og retningslinene for utleige av anlegga, m.a. med omsyn til behov, gratisprinsippet og Fusa idrettsråd si rolle og ansvar. 6. Planprosess og medverknad 6.1. Organisering av arbeidet Planen høyrer til under kulturkontoret. Kulturleiar får ansvar for sekretariat, prosjektleiing og det faglege arbeidet i planen.
I planprosessen vert det lagt opp til brei fagleg deltaking. Det er føremålstenleg å organisere temamøte der interesserte og sentrale fagmiljø vert inviterte til å presentera tema. Avhengig av tema for møtet, vil relevante regionale og lokale representantar bli inviterte. Det er tradisjon med brei deltaking og opne prosessar innan temaplanlegginga i Fusa kommune. Det er viktig å få ein god planprosess med brei involvering. Samstundes er det viktig å få ei effektiv organisering. Ein vil foreslå at Utval for plan og miljø er styringsgruppe for planen og at einingsleiarane i leiarmøte er referansegruppe. Styrken med denne ordninga er at ein nyttar det politiske og administrative systemet og dei strukturar ein alt har etablert i handsaminga. I tillegg er det naturleg å ha dialogmøte med eksterne samarbeidspartnarar jfr pkt 6.2.3. Det vert etablert ei arbeidsgruppe som har den daglege dialogen med prosjektleiar som er slik samansett: 1 representant for kultur/ prosjektleiar 1 representant for helse/ folkehelse 1 representant for teknisk drift 1 representant for landbruk Naudsynt fagkompetanse vert henta inn etter behov ved utgreiing av ulike tema og problemstillingar i planen. 6.2. Medverknad Gjennom heile arbeidsprosessen med ny kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2012-2019 er medverknad frå idrettslag, interessegrupper, næringsliv, frivillig sektor, nabokommunar, regionale og statlege styresmakter viktig. Planprogrammet legg opp til ei brei deltaking under heile utarbeidingsfasen slik at planutkastet som vert sendt på høyring er godt forankra hjå innbyggjarane, så vel som hjå dei som skal nytte planen i arbeidet for tilrettelegging av idrett og fysisk aktivitet i Fusa kommune. 6.2.1 Folkemøte Det vert lagt opp til at styringsgruppa inviterer til to folkemøte i planprosessen. Det første folkemøtet vert arrangert ved oppstart av planprosessen. Dette vil i hovudsak vere eit informasjonsmøte der styringsgruppa presenterar seg og spisskompetanse vert invitert inn til å belyse viktige tema og utfordringar på området idrett og fysisk aktivitet. Dette vil gje alle aktørane i planprosessen så likt utgangspunkt som mogleg
for refleksjon og innspel til planen. Når planutkastet ligg føre er det lagt opp til eit nytt folkemøte der mål, strategiar og tiltak vert drøfta. Det vil også vere aktuelt å drøfta gjennomføringa av planarbeidet. Folkemøta vil bli kunngjort i presse og på internett. I tillegg vil dei mest sentrale aktørane bli invitert med særskild innkalling. 6.2.2 Temamøte For at planen skal byggja på eit bredt kunnskapsgrunnlag vert det lagt opp til temamøte med sentrale interne og eksterne aktørar, samt styringsgruppa eller arbeidsgruppa (avhengig av kva alternativ til organisering ein vel). På temamøte vert aktuelle tema og utfordringar presentert av fagpersonar. Temamøta skal sikre god kunnskap og aktiv medverknad frå alle grupper, og særskilt grupper som krev spesiell tilrettelegging, m.a. barn og unge. 6.2.3. Aktuelle samarbeidspartar (ikkje utfyllande) Fusa idrettsråd Bergen og omland friluftsråd Fusa utviklingsselskap Senior- og funksjonsrådet Ungdomsrådet Hålandsdal leirskole Hordaland fylkeskommune Samnanger kommune Os kommune Kvam herad Kvinnherad kommune Lokale skyttarlag 6.3. Høyringar Det skal gjennomførast to høyringar i samband med arbeidet med ny kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2012-2019. Første dokument som skal på høyring og offentleg ettersyn er planprogrammet. Forslag til planprogram vert sendt på høyring samstundes med varsling av planoppstart. Plan- og bygningsloven set krav om minimum seks veker høringsperiode. Det er viktig at statlege og regionale myndigheiter, og eventuelt andre, gjev klare innspel, samt beskjed om planen kan kome i konflikt med viktige nasjonale eller regionale omsyn. Det kan påverke retten til å fremje fråsegn seinare i prosessen. Høyringa vil bli kunngjort i presse og på internett i tillegg til at dei mest sentrale aktørane (høyringsinstansar) vil få eigne høyringsbrev. Når endeleg utkast til kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2012-2019 med mål, strategiar og tiltak ligg føre, skal dette sendast på høyring i 12 veker. Høyringa vil bli kunngjort i presse og på internett, i tillegg til at dei mest sentrale aktørane
(høyringsinstansar) vil få eigne høyringsbrev. 6.4. Framdriftsplan Plan- og bygningsloven set krav til planprosess og medverknad. Det er føremålstenleg å dele arbeidet fram mot den ferdige planen opp i tre fasar. I alle fasar vil høyringar eller folkemøte nyttast for å sikra brei medverknad. Arbeidet vil bli delt inn i følgjande tre fasar: Fase Aktivitetar Tidspunkt 2012-2013 Oppstartfase Utarbeiding av Veke 9-40 planprogram Politisk handsaming Høyring (12 veker) Utarbeidingsfase Konstituering av Veke 41-10 styringsgruppe Folkemøte Temamøter Oppsummeringsmøte/ folkemøte Utarbeiding av planutkast Vedtaksfase Politisk godkjenning Veke 11-40 av planutkast Høyring (12 veker) Vedtak av endeleg kommunedelplan Vedlagt ligg detaljert aktivitetskalender. Tidsskjema for utarbeidingsfasen er stramt, men med god planlegging med omsyn til dato, tema og deltakarar vil det gje ein tett og solid prosess fram mot eit godt planutkast.
Vedlegg 1: Klargjering av omgrep Idrett: aktivitet i form av trening, eller konkurranse i den organiserte idretten. Fysisk aktivitet: eigenorganisert trenings- og mosjonsaktivitetar, inkludert friluftsliv og aktivitetar prega av leik. Friluftsliv: opphald og fysisk aktivitet i friluft, i fritida, med sikte på miljøforandring og naturopplevingar. Kan også inkluderast i omgrepet fysisk aktivitet. Idrettsanlegg: i høve spelemiddelfordelinga vert følgjande klassifisering av idrettsanlegg nytta: Nærmiljøanlegg: anlegg eller område tilrettelagt for eigenorganisert fysisk aktivitet, hovudsakleg lagt i tilknyting til bustad- og/eller andre opphaldsrområde. Nærmiljøanlegg/område skal vere fritt ålment tilgjengeleg. Anlegga kan eksempelvis vere lokalisert i tilknyting til skuleanlegg og/eller idrettsanlegg. Ordinære anlegg: er i hovudsak knytt til konkurranse- og treningsverksemd for den organiserte idretten. Anlegga er stønadsretta til tilskot etter forskrift om spelemidlar til anlegg for idrett og friluftsliv. Friluftsområde og friområde: felles omgrep på område som er tilgjengeleg for ålmenta si frie ferdsel. Friluftsområde er store, ofte uregulerte, område som i hovudsak er eigd av private, og som vert omfatta av allemannsretten. Vanlege aktivitetar i områda er turliv, jakt, fiske, fysisk aktivitet og trening. I kommuneplanen sin arealdel er friluftsområda som oftast vist som LNF-område. I reguleringsplanar kan friluftsområde setjast av til spesialområde for friluftsliv. Friområde er avgrensa område med spesiell tilrettelegging og opparbeiding for ålmenta si uhindra rekreasjon og opphald. Områda er ofte erverva, opparbeida og halden vedlike av kommunen, og kan t.d. vere parkanlegg, turvegar, lysløyper, leikeplassar, nærmiljøanlegg og badeplassar. Sikra friluftsområde: område eigd av Bergen og Omland Friluftsråd. Utmark: er udyrka mark, og omfattar det meste av vatn, strand, myr, skog og fjell i Noreg. Udyrka, mindre areal i dyrka mark reknast ikkje som utmark.
Universell utforming: utforming av produkt, byggverk og uteområde som er i alminneleg bruk på ein slik måte at alle menneske skal kunne nytte dei på ein likestilt måte, så langt som råd er, utan spesielle tilpassingar eller hjelpemiddel. Folkehelse: folkehelsa vert skildra gjennom å studere helsetilstanden i ein befolkning og i befolkningsgrupper. Det inneber at ein i folkehelsestudium først og fremst interesserar seg for helsa til heile befolkninga eller spesifikke grupper. Folkehelsearbeid: er samfunnet sin totale innsats for å oppretthalde, betre og fremje folkehelsa. Viktige faktorar knytt til denne definisjonen er omgrep som ansvar, medverknad, solidaritet, meistring og kontroll over eige liv og eigen situasjon.
Vedlegg 2: Skisse til arbeidsopplegg Skisse til arbeidsopplegg Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2012-2019 2012 2013 Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mar April Mai Juni Aug Sept Okt Oppstartfase Administrativ oppstart V 10 Skisse til planprogram utarbeida V 10-14 Møte med SLG V 16-17 Godkjenning av utkast og skisse til V 21 planprosess i leiarmøte Planutval gjer vedtak om utlegging av 7. 6. planprogram til offentleg ettersyn Kunngjering og høyring av planprogram V 24-29 Godkjenning av planprogram i planutval 20.9 Godkjenning av planprogram i k-styret 3. 10 Utarbeidingsfase Administrativt fellesmøte før første møte V 41 i styringsgruppa/ referansesgruppa Oppstartsmøte i 16.10 styringsgruppe/referansesgruppe: konstituering, innleiande presentasjon Folkemøte - oppstart 23.10 Temamøte V 44-48 Oppsummeringsmøte: Mål, strategi, V 50 tiltak, konklusjon med samandrag av prosessen så langt Folkemøte - Diskusjon av planarbeidet og 8. 1.13 mål, strategi og tiltak etter tema Skriveprosess: Ferdigstilling av plandok V 3-10 Vedtaksfase Godkjenning av plandok i styrings- eller V 12 referansesgruppe førstegangs handsam Godkjenning av plandokument i planutval V 17 - førstegangs handsaming Kunngjering av offentleg høyring av V 18-25 plandokumentet i seks veker Møte i styrings-/ referansegruppa: 28.8 Etterarbeid høyring klargjering av plandokument for slutthandsaming Godkjenning av plandokument i planutval V 38 Godkjenning av plandokument i V 40 kommunestyre -slutthandsaming