Kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse Planprogram. Vedteke av kommuneplannemnda sak 06/

Transkript

1 Kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse Planprogram Vedteke av kommuneplannemnda sak 06/

2 Innhald Innhald Innleiing Overordna føringar og rammer for planarbeidet Nasjonale føringar Regionale føringar Kommunale planar Gjeldande plan Handlingsprogram for anlegg og område Omfang av planarbeidet viktige problemstillingar Behov for utgreiingar Organisering og medverknad Organisering Medverknad Økonomi Framdriftsplan og planprosess

3 1 Innleiing Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet , vedteken , skal rullerast. Sjølve handlingsdelen varte frå 2005 til 2009, og det er no behov for ein ny planperiode. Spesielt for rulleringa er at folkehelse no vert ein viktig del av kommunedelplanen. Planarbeidet er ei oppfølging av vedteken kommunal planstrategi(kps), der kommunedelplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse var ein av dei prioriterte planane. Planprogram skal etter plan- og bygningslova 4-1 utarbeidast som grunnlag for planarbeidet for alle regionale planar og kommuneplanar, samt kommunedelplanar. Planprogrammet skal gjere greie for føremål med planarbeidet, planprosessen og opplegg for medverknad. Planprogrammet skal vidare fastsette rammene for planarbeidet og sikra ein politisk forankring, samstundes som at det gjev moglegheit for innspel før det konkrete planarbeidet vert sett i gang. Planen vil vera tematisk, med status som kommunedelplan, for å formelt knyte planen mot kommuneplanen sin samfunnsdel, arealdel og handlingsdel med økonomiplan samt andre kommunedelplanar. Planen vil ikkje gje heimel for arealdisponering, men skal kunne gje tilrådingar til kommuneplanen sin arealdel. Kommunedelplanen vil ha fleire viktige funksjonar. Ein av dei vil vera å gje grunnlag for å søke om spelemidlar til idrettsanlegg, nærmiljøanlegg, og anlegg til friluftsføremål. Ut i frå eit helsemessig synspunkt skal ulike tiltak i planen sjåast i samanheng med folkehelsearbeid, knytt til folkehelselova og samhandlingsreforma. Det er difor viktig at kommunen no får eit oppdatert planverktøy, som speglar dagens situasjon og behov i framtida, i høve statlege, regionale og kommunale føringar. Planen skal vera eit overordna politisk styringsdokument, samt eit utgangspunkt for rådmannen sitt administrative arbeid innan områda idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og folkehelse. Såleis vil planen vera styrande i høve samarbeid mellom kommunen og dei frivillige organisasjonane. Planen skal utgreie og sikre: - Klare målsettingar for kommunen si satsing på idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og folkehelse. - Tydelege innsatsområde og tiltak for folkehelsearbeidet. - Mål for anleggsutbygging og sikring av areal til idrett og friluftsliv. - God kommunal styring av anleggsutbygginga. - Klare politiske prioriteringar innan planfeltet. - At riktige mål og vegval vert teke. - At ein vel gode strategiar for å nå måla. - Tydelege rolle- og ansvarsliner i høve organisasjonar og lokallag. 2 Overordna føringar og rammer for planarbeidet Etter plan- og bygningslova skal nasjonale og regionale rammer og retningslinjer leggjast til grunn ved kommunal planlegging. Kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse skal utarbeidast i samsvar med desse. Anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv som det skal søkast om spelemidlar til, må vere innarbeidd i ein kommunal plan. Eit av måla med planen er å få ein politisk vedteken og oppdatert langsiktig plan for utvikling av idrettsanlegg i kommunen. 3

4 2.1 Nasjonale føringar Grunngjevinga for ein statleg medverknad og støtteordning til idrettsføremål er knytt til eigenog nytteverdien av fysisk aktivitet der nytteverdien særskild er knytt til førebyggjande helsearbeid. Viktige planar og meldingar er: o St.meld. 14 ( ), idrettslivet i endring o St.meld. 39 ( ), Friluftsliv - ein veg til høgare livskvalitet o St.meld. 16 ( ), resept for et sunnare Noreg o St.meld. 39 ( ), frivillighet for alle o St.meld. 26 ( ), om rikets miljøtilstand o Handlingsplan for fysisk aktivitet , Saman for fysisk aktivitet o St. meld. 47 ( ), samhandlingsreforma o Ny Idrettsmelding frå Kulturdepartementet 2011 o Friluftslova- St.meld nr 39( ) og Prop. 88 L ( ) o Folkehelselova- Helse og omsorgstjenesteloven 2011 Folkehelselova gjev dei viktigaste formelle rammene for folkehelsearbeidet, der kommunen vert pålagt det heilskaplege ansvaret. 2.2 Regionale føringar Sogn og Fjordane fylkeskommune har fleire regionale planar som legg føringar for arbeidet. o Fylkesplan o Regional planstrategi o Fylkesdelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, 2.3 Kommunale planar o Kommuneplan for Aurland, samfunnsdel av 2007, arealdel av o Handlingsdel med økonomiplan o Kommunal planstrategi o Kommunedelplan for veg og trafikktrygging o Kommunedelplan for helse og omsorg (under rullering) 3 Gjeldande plan Gjeldande plan vart utarbeidd for perioden Planen er ikkje revidert eller endra. Overordna mål Det overordna målet er at innbyggjarane i Aurland kommune får gode tilhøve for idrett og fysisk aktivitet, slik at dei kan få høve til å halde seg i aktivitet ut frå eigne interesser og føresetnader. Dette skal vere mogleg på allment tilgjengelege område og i anlegg som er lagt til rette i rimeleg geografisk nærleik til der dei bur og elles i naturen. 4

5 Delmål Med bakgrunn i dette ønskjer Aurland kommune å leggja tilhøva til rette slik at alle sosiale grupper skal kunne driva idrett ut frå eigne føresetnader. å arbeida for eit tilbod som og omfattar personar som i dag er inaktive, med hovudvekt på barn og unge. å stimulera til ei breiare deltaking - Friluftsliv for alle. at areal avsett til friområde/grøntområde, ikkje skal vera mindre enn det dei er i dag. at det ved utarbeiding av kommune- og reguleringsplanar vert innarbeidd areal og anlegg for leik, idretts- og friluftslivsaktivitetar som ein del av bumiljøet. å leggja til rette for både konkurranseidrett og mosjonsidrett. at det bør vera høve til å kunna konkurrere innanfor dei største idrettane i Noreg generelt, og i dei idrettane som det eventuelt vil vera stor interesse for i Aurland spesielt. at det vert lagt vekt på å sikra område, byggja og vedlikehalda fleirbruksanlegg som dekker trongen til fleire idrettsgreiner, aktivitetar og brukargrupper. at rørslehemma skal ha tilgang til idrettsanlegg og gjevast gode og varierte tilhøve for friluftsliv. at organisasjonane skal leggja til rette for å utvikla kvinnelege utøvarar og leiarar. at det ved bygging av anlegg og tilrettelegging av område for idrett og fysisk aktivitet, vert teke omsyn til landskapsvern, miljømessige og estetiske tilhøve. å stimulera lokalbefolkninga til å bruka det som vert opparbeidd, samt å bruka naturen slik han er 3.1 Handlingsprogram for anlegg og område Dette er prosjekta som kommunen satsa på i førre planperiode. Nærmiljøanlegg, rehabilitering og friluftsliv er prioriterte område frå statleg og fylkeskommunalt hald. Pri Anlegg Totalkostnad Søknadssum Type anlegg Status 1 Fleirbrukshall ved AIS Ordinært anl. Etablert 2 Skytebane på Låvi, rehabilitering Rehab. Etablert 3 Ball-løkke i Undredal Nærmiljøanl. Ikkje etablert i kommunalregi 4 Tilrettelegging av nærmiljøanlegg på ABU 5 Rehabilitering av symjehallen/ badeland Nærmiljøanl. Etablert Ordinært anl. Vidareførast 6 Fase 2 ved Flåm skule Nærmiljøanl.? 7 Fase 3 ved Flåm skule Nærmiljøanl.? 8 Miniatyrskytebane Ordinært anl. Aurlandshallen 9 Klatrevegg Ordinært anl. Aurlandshallen 10 Leirduebane/ jegertrap som del av sentralt skyteanlegg på Låvi Ordinært anl.? 11 Nærmiljøkart Vangen/ Vassbygdi Nærmiljøanl. Vidareførast 5

6 Pri Anlegg Totalkostnad Søknadssum Type anlegg Status 12 Nærmiljøkart Flåm Nærmiljøanl. Vidareførast 13 Nærmiljøkart Undredal Nærmiljøanl. Vidareførast 14 Nærmiljøkart Gudvangen Nærmiljøanl. Vidareførast 4 Omfang av planarbeidet viktige problemstillingar Kulturdepartementet har følgjande krav til innhald som skal innarbeidast i kommunedelplanen: Målsetting for kommunen si satsing på idrett og fysisk aktivitet, friluftsliv og folkehelse. Målsetting for anleggsutbygging og sikring av areal for idrett og friluftsliv Resultatvurdering av førre plan, med status -oversikt. Analyse av langsiktige og kortsiktige behov for både anlegg og aktivitet. Det skal gjerast greie for samanhengen med andre planar i kommunen. Prioritert handlingsprogram for utbygging av idretts- og friluftsanlegg. Økonomiplan knytt til drift og vedlikehald av eksisterande og planlagde anlegg. Uprioritert liste over langsiktige behov for anlegg. Lokaliseringa av eksisterande og planlagde anlegg, område for friluftsliv og arealbehov for planlagde anlegg og friluftslivsområde bør framgå av relevante kart. Viktige problemstillingar i planarbeidet: - Utforming av mål, strategiar og tiltak - skal underbygge statlege og fylkeskommunale føringar og vere grunnlag for langsiktig politikk i kommunen - Idrett i Aurland status og utfordringar - Friluftsliv i Aurland status og utfordringar - Uorganisert aktivitet - status og utfordringar - Fysisk aktivitet for utvalde grupper val av fokusgrupper status og utfordringar - Folkehelsa i Aurland - kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkninga og positive og negative faktorar som kan verke inn på den. Kommunen skal fastsette overordna mål og strategiar for folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeidet bør vere kunnskapsbasert. - Universell utforming av anlegg ute og inne status og utfordringar - Korleis motivere til frivillig innsats for fysisk aktivitet og folkehelse i Aurland 5 Behov for utgreiingar Registrering av aktivitet - Organisert idrett - Eigen organisert fysisk aktivitet o Kven driv med tilrettelegging for fysisk aktivitet o Kven kan sette i verk nye prosjekt 6

7 Registrering av anlegg - Hovudanlegg status behov - Nærmiljøanlegg status behov - Grøntanlegg - Registrering av turstiar/vegar Vurdering av aktivitetsbehov: - Kva grupper har kommunen eit spesielt ansvar for - Kva for enkle tiltak ønskjer dei ulike gruppene 6 Organisering og medverknad 6.1 Organisering Planen er knytt til fleire einingar i kommunen. Støttefunksjonar ved kultur og folkehelsekoordinator, kommunal driftseining ved plan og drift av kommunale bygg og eigedomar, barnehage, skule og helse og førebygging. Styringsgruppe Kommuneplannemnda er styringsgruppe Referansegruppe/Fokusgruppe Aurland eldreråd og råd for menneske med nedsett funksjonsevne. Aurland idrettslag, Aurland skyttarlag, Aurland turlag og Nærøyfjorden verdsarvpark, m.fl. Ressursgruppe frå administrasjonen Kultur, KDE, folkehelsekoordinator, barnehage/skule, ungdomsklubb og kommunehelseteneste. Planen vert ført i pennen av plan- og byggesak ved Kommunal Driftseining (KDE). 6.2 Medverknad Dialogmøte/temamøte - med aktuelle grupper innanfor idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse. Fokus: barn og unge friluftsliv universell utforming idrett 6.3 Økonomi Planarbeidet er forankra i kommunal planstrategi samt økonomiplanen og handlingsprogrammet til kommunen. Arbeidet med planen skal løysast innanfor ordinær drift. 7

8 7 Framdriftsplan og planprosess Kva Når Melding om oppstart og høyring av forslag til planprogram (6 veker) Nov 2013 Møte i referansegruppa Des 2013 Innarbeiding av innspel til planprogram Des2013/jan2014 Politisk vedtak av planprogram Mars 2014 Dialogmøte Mars/april/mai 2014 Utgreiingsarbeid/kartleggingar Mars/april/mai 2014 Medverknad dialog med aktørar/brukarar April/mai/juni 2014 Utarbeiding av planforslag Juni/juli/august 2014 Drøfting Politisk vedtak om utlegging av planframlegg til offentleg ettersyn Sept Offentleg ettersyn (6 veker) Sept/okt Innarbeiding innspel og justering av framlegg til plan Okt/nov Vedtak av planframlegg Desember