Bærekraftig reiseliv, bærekraftig hyttepolitikk eller berre kraftig hyttebygging?



Like dokumenter
Reiseliv som del av løsningen for å skape en bærekraftig utvikling

Hva kjennetegner bærekraftig reiseliv?

Reiselivs- og lokalsamfunnsutvikling i dag:

Reiselivs- og lokalsamfunnsutvikling i dag: bærekraftig eller berre kraftig?

Miljøbelastninger fra norsk fritidsforbruk. Presentasjon under Landskonferanse Friluftsliv i Kristiansand 1. juni 2007 Carlo Aall ( caa@vestforsk.

Bærekraftig friluftslivet: En del av løsningen og av problemet! Nettpresentasjon på Fjellsportkonferansen 2018 Voss, 3 november 2018

Hvilket fotavtrykk setter friluftslivet? Presentasjon på DNT-konferansen «Grønnere utsikter» Oslo,

En behagelig løsning? Ulike perspektiver på norsk klimapolitikk

Hva kjennetegner bærekraftig reiseliv?

Klimaendring og klimapolitikk. Foredrag under Forskernatt i Fjærland 28. september 2007 Carlo Aall

Klimagassutslepp frå produksjon og forbruk

Hvordan fortelle turister om klima uten at det blir «grønnvasking»?

Framtidas avfallspolitikk: fra resirkulering til forbruksendring?

«Naturarven som verdiskaper» Bente Rønning September 2012

En forbruksinnretning av klimapolitikken og drøfting av virkemiddelet klimamerking av varer og tjenester

Bærekraftig reiseliv Pilot for bærekraftige opplevelsesbedrifter

Grønn klimaturisme Nettbasert innledning under konferanse om sykkelturisme i Tromsø Arrangert av Statens vegvesen i Region nord 20 mai 2019

Bærekraftig transport:

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning?

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Berekraftig eller berre kraftig mobilitet?

INDIKATORUTVIKLING. - av Frida Ekström, Marte Lange Vik og Carlo Aall, Vestlandsforsking

Mer miljøtilpassede fritidsboliger nasjonal politikk og konkret oppfølging

Fritidsbebyggelse - utviklingstrekk, dilemmaer og hovedutfordringer

Grønt Flagg. Miljøvennlig og rettferdig forbruk

Lokal mobilisering og forankring en viktig del av geoturismen

Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-06/0048 Kommunestyret KS-06/0056

30 år med nyttig miljøforsking!

Bærekraftig reiseliv. Train the trainers, Innovasjon Norge, Gardermoen 15. juni av Marte Lange Vik, Vestlandsforsking.

Kommunedelplan energi og klima Klimaarbeid i Trondheim kommune

Kelly Nesheim Iversen. Miljøkoordinator. Statens vegvesen, Region vest

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning oktober

Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 25. oktober 2006

Workshop om erfaringer og mulige strategier for å bringe miljøvern nærmere folket Arrangert av Miljøverndepartementet, Oslo

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Miljøvennlig byutvikling - nasjonal politikk med vann som ett av flere elementer

Grønne planer nasjonale føringer

Carlo Aall Vestlandsforsking

Areal + transport = sant

Miljø, forbruk og klima

Friluftsliv og bærekraftig utvikling: En del av problemet, eller en del av løsningen?

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene?

Klima, miljø og livsstil

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Klodens tilstand utfordringer og muligheter for reiselivet

Miljøløsninger i praksis

Bærekraftig Transport - bedre teknologi, mer tog eller mindre reiser?

Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver

Dato: 18. februar 2011

Håndbok Bærekraftig reiseliv

Fremtidens byer. Ingrid Bjerke Kolderup Teamleder MSA 12. januar 2012

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR GRANEISTØLEN OG BAKKOTJEDNET I ETNEDAL KOMMUNE

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Området omfatter tilnærmet sammenhengende barskog på middels og dårligere bonitet.

Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet

Mer vannkraft og bedre miljø?

Fjellandsbyer i Norge

Klimaendringenes utfordringer og konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Hvordan prioritere riktige tiltak?

Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske styrer

Carlo Aall Senterleder ved Vestlandsforsking (Sogndal) Torunn Hønsi

Hva er en regional plan?

Hyttebygging og friluftslivet er vi i ferd med å ødelegge norsk natur?

I forbindelse med denne høringsplanen har vi rådført oss, med våre medlemmer innen varehandel, reiseliv og bygg og anleggsbransjen.

Lokale energiutredninger i samfunnsplanlegging

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

Hvordan kan reiselivet tilpasse seg et endret klima? Ida Marie Gildestad Sogndal

Presentasjon på fagsesjon 2: Villere og våtere vær under

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt sak 21/10) Tiltaksområde

Klima og cruiseturisme - hvor store er utslippene og hvilke tiltak kan gjennomføres for å redusere utslippene?

Forelesning i miljørett

ALLEMANNSRETT OG NATURBASER REISELIV - handlingsrom og begrensninger Håvard Steinsholt, NMBU,

Skaun kommune - innsigelser til kommuneplanens arealdel

Hvordan kan unge bli agenter for endring i den bærekraftige utviklingen?

Noen viktige perspektiver på debatten om klimatilpasning refleksjoner med bakgrunn i NOU klimatilpasning og NORADAPT

Internasjonale mål for biologisk mangfold

Lokal energiplanlegging eksempel Bergen

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arnt Rugseth, BYGGA Arkiv: GBNR 26/36 Arkivsaksnr.: 04/

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ &30 Morten Eken

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Mer eller mindre marked?

Er folk som vann? Hvorfor oppfører folk seg slik de gjør?

Nationen 2011 Nationen 2011

Kan skinnegående transportmidler redde miljøet? Er høyhastighetsbane miljøvennlig?

uoversiktlig infrastruktur

Bodø kommune - Reguleringsendring og bebyggelsesplan for Saltstraumen sjøhus og båthavn

Konsekvenser av klimaendringer, tilpasning og sårbarhet i Norge

Vegbygging eit klimatiltak? - betydninga av vegstandard for drivstofforbruk og klimautslepp -

Virkemiddel for utsleppsreduksjoner i plan- og bygningslova

Bærekraftig hytteplanlegging

Plansystemet etter ny planlov

Strandsonen. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Nasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging

Håndbok Berekraftig reiseliv

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi Vedtatt 30. august 2012

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK

Transkript:

Bærekraftig reiseliv, bærekraftig hyttepolitikk eller berre kraftig hyttebygging? Presentasjon på Kommuneplankonferansen 2012 Kommuneplanlegging som ekstremsport Kommuneplanlegging som ekstremsport Voss kulturhus, 6. februar 2012 Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking

Først en tilståelse.. Jeg har nettopp (for 6 måned siden) blitt en lykkelig hytteeier, men den er:.ei gammel tømmerhytte. rimelig (600.000000 kr).uten strøm.uten innlagt vann.i et (svært) spredt hyttefelt.som er regulert til å være nettopp dette: spredt, uten strøm og innlagt vann og med rimelige hytter og der det er fullt mulig å komme til med buss (og litt drosje) et g g ( g j ) tilbud vi alt har benyttet oss av mange ganger

og så kilden til presentasjonen: To artikler i hver sin bok utgitt på Tapir Forlag Aall, C. (2011): Hyttebruk og miljø: en arena for nøysomhet eller overforbruk? I Gansmo, H.J., Berker, T., Jørgensen, F.A. (2011): Norske hytter i endring. Om bærekraft og behag. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag Aall, C. og Vik, M. (2012). Reiseliv og miljø ein introduksjon. I Forbord, M., Kvam, G.-T. og Rønningen, M. (red.). Smak, kultur og opplevelser nye ideer om reiseliv i Noreg. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag

Men nå til det jeg egentlig har tenkt å snakke om: Hva er bærekraftig reiseliv? Hvor bærekraftig er norske hytter? Hva er bærekraftige hyttepolitikk til forskjell fra berre kraftig hyttebygging?

Bærekraftig utvikling er noe ikke alt! Bærekraftig utvikling Miljømessige forhold Økonomiske forhold Økologisk bærekraft: Sikre essensielle økosystemene Sosial bærekraft: Sikre dekking av grunnleggende behov

Bærekraftpyramiden Sikre de essensielle økosystemene Sikre de grunnleggende behovene Vern av biologisk mangfold Redusere klimagass- utslipp i rike land Redusere energi- forbruket i rike land Rettferdig fordeling innen dagens generasjon Rettferdig fordeling mellom generasjoner

Hytter og bærekraftig utvikling Del av problemet Energi Biomangfold Forbruk Del av løsningen Friluftsliv Naturkunnskap Sakte tid

Energibruk utløst av nordmenns fritidsforbruk i 2005 Kilde: Vestlandsforsking

Fordeling av energiforbruk hytter Bygging (14%) Bestanden av hytter i Norge har økt med 130% fra 1970 til i dag Vedlikehold (27%) Bestanden av hytter er i dag ca 440 000 Drift (38%) Del av hytter med innlagt el, innlagt vann, WC, bad og oppvaskmaskin har økt fra 113% i perioden 1970-89 til 43 % etter 1990 Reiser til og fra hytter (22 %) Bilandel har økt fra 85 % i 2001 til 92 % i 2010

Energiforbruk i boliger og fritidshus (1990 = 100) 180 160 140 100) Relative ta all (1990 = 120 100 80 60 40 20 - Boliger: samlet årlig energibruk Hytter: samlet årlig energibruk Boliger: energibruk/m2 Hytter: energibruk/m2 Kilde: Vestlandsforsking 2012

Årlig tilvekst av antall og størrelse for hytter 100,00 90,0000 Årlig tilvekst (antall x 100) 88,0 80,00 70,00 60,00 Gjennomsnittlig areal, m2 62,7 68,3 50,00 46,99 40,0000 30,00 20,00 25,16 29,68 10,00-1983-90 90 1991-2000 2001-2010 2010 Kild: SSBs byggearealstatistikk

Fra hytter til second homes (1) Kild: SSBs byggearealstatistikk

Fra hytter til second homes (2) 60 % 50 % Hytte (n=3 305 stk) Hus (n=13 070 stk) 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1-800 000 kr 801 000-1 500 000 kr 1 500 001-3 000 000 kr 3 000 001 kr -> Priskategori Kilde: www.finn.no (04.02.2012)

Drivere bak utviklingen En endring i forestillingen om det enkle hyttelivet Fra primitivt til behagelig En endring i forestillingen om hva hyttelivet skal representere av nytt I forhold til hverdagslivet Fra endring av materielle forhold til endring av sted Lavt miljøfokus i hyttepolitikk i praksis? Eks ingen krav om transportreduserende arealplanlegging, sjelden kildesortering for hytterenovasjon, lite tilbud om nye lavstandard hytter Lavt miljøfokus når vi er på hytta? Tar vi fri fra våre miljøholdninger når vi er på hytta?

Hytteliv også som del av bærekraftløsningen? Direkte: Erstatning for mer miljøbelastende fritidsaktivitet? Hytteliv til erstatning for verstingen i fritidssammenheng; lange feriereiser med fly Utfordring: Hvordan sikre at hytteliv faktisk erstatter verstinger? Indirekte: Arena for læring av miljøvennlig adferd? Sakte tid Lavere innetemperatur Kjøp av lokal og økologisk mat Utfordring: Hvordan oppdage dette og hvordan ta det med seg tilbake til hverdagen?

Energiintensiteten i 2005 Ene ergitap Kr Energi ivinst Kr Kilde: Vestlandsforsking

Bærekraftutfordringene i dagens hyttepraksis Ikke de lokale miljøproblemene (men de kan være viktige i en annen og lokal kontekst!) Støy, tekniske inngrep som endrer landskapsbildet, utslipp av kloakk, motorferdsel i utmark utenom sårbare områder. Ikke i seg selv at det bygges mange hyttepalass (men det kan være en økonomisk sårbar utbyggingsstrategi) Bærekraftproblemet er snarere at nordmenn har blitt så rike at mange har råd til å kjøpe slike hytter Det som derimot er en bærekraftutfordring er følgende: 1. At hyttelivet er i ferd med å endre seg fra en arena for nøysomhet til en arena for overflod. Dermed reduseres muligheten for at hyttelivet kan bidra både direkte og indirekte til å endre folks forbruk i en mer bærekraftig retning 2. At Norge mangler en tydelig nasjonal hyttepolitikk

Dagens hyttepolitikk Omtalt i Mål 2005: Veilederen Planlegging l av fritidsbebyggelse, b Miljøverndepartementet, t t T-1450 2006: Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, St.meld. nr. 26 (2006-2007), kapittel 5.3.7 En nasjonal hyttepolitikk som sikrer miljø og omgivelser 1. Innskjerpe kravet om bedre og mer miljøbasert planlegging og utbygging av fritidsbebyggelse overfor kommuner og regioner 2. Forbedre kompetansen i kommuner og planleggingsmiljøer om god og miljøriktig fritidsbebyggelse 3. Redusere økningen av energiforbruk i fritidsboliger gjennom innføring av energikrav til hytter og nye hjemler for energistyring i kommunale arealplaner Status 1. Noe innskjerping av krav men er praksis endret? 2. Liten effekt av å tilføre kompetanse hvis problemet er mangel på adm. kapasitet? 3. Energibruken øker, både totalt og per m2, selv om kravene er innskjerpet!

Strenge energikrav knyttet til hyttebruk? Stasjonær energibruk Regjeringen har innført energikrav for fritidsboliger over 150 m 2 tilsvarende boliger. For fritidsboliger mellom 50 og 150 m 2 er det innført minstekrav til isolasjon og tetthet (St.meld. nr. 26 (2006-2007)) Kravet for hytter over 150 m 2 omfatter 6 % av hyttene som lå ute på www.finn.no no den 06.02.2012! 02 2012! Mobil energibruk I k ll fl k j k i f itid t t i d Ingen krav eller refleksjoner omkring fritidstransport i dagens nasjonale transport- og miljøpolitikk

Et mulig innhold i en ny bærekraftig hyttepolitikk Lokale og regionale myndigheter Skifte fokus fra bygging av nye til drift av eksisterende hytter Føre en restriktiv politikk når det gjelder å koble flere hytter til offentlig vann og nettstrøm t Integrere hytterenovasjon i ordinære ordninger for kildesortering Nasjonale myndigheter Gjøre prinsippet om transportreduserende arealplanlegging gjeldende også for fritidsbebyggelse Stramme inn krav til energibruk for fritidsbebyggelse (bolig = hytte)

Takk for oppmerksomheten! Carlo Aall 991 27 222 caa@vestforsk.no Vestlandsforsking Boks163 6851 Sogndal www.vestforsk.no