Elgtrekk over den norskrussiske

Like dokumenter
TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer

Elgtrekk over den norskrussiske

Elgtrekk over den norskrussiske

fra fjoråret på vei til vårbeite. Side 2

ELG REGISTRERING AV TREKKELG PÅ PASVIKELVA STEINAR WIKAN

ELG TREKKELGEN I PASVIK 2002/2003 Resultater av undersøkelse NILS ERLANDSEN OG TOR-ARNE BJØRN

påbegynt i russiske og norske samme måte som

BISAM REGISTRERING I PASVIK NATURRESERVAT 2002 STEINAR WIKAN

BISAMROTTE REGISTRERING I PASVIK NATURRESERVAT 2001 STEINAR WIKAN

ELGEN I PASVIK OPPSUMMERING AV SYSTEMATISKE REGISTRERINGER I PERIODEN av Morten Günther, Steinar Wikan og Tor-Arne Bjørn

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)

BISAM REGISTRERING I PASVIK NATURRESERVAT STEINAR WIKAN

BISAM REGISTRERING I PASVIK NATURRESERVAT 2003 STEINAR WIKAN

Møkkinventering TRÅ 2011.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge

Dispensasjon - Pasvik naturreservat - Felling av ulv - Reinbeitedistrikt 5 A/C

Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum

ELGREGIONEN TRÅ ÅRSMELDING 2005

BJØRN VÅRREGISTRERING I SØR-VARANGER 2002 STEINAR WIKAN

Bestandsplan for hjort. Lesja elgutvalg

Møkkinventering Elgregionen TRÅ Åmot Utmarksråd

Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander

STRATEGI FOR SØR- VARANGER KOMMUNE ANGÅENDE MILJØVIRKEMIDLER INNEN JORDBRUKET

1. Øvre Romerike Elgregion ØRE

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)

Forord. ViaNova Plan og Trafikk AS Mai Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2004/2005 Side 1

Nytt løypenr. Gammelt løypenr.

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/273-6 Klageadgang: Ja

BISAMROTTE REGISTRERING I PASVIK NATURRESERVAT STEINAR WIKAN

Region Østmarka. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen

Årsrapport fra NINA s Elgmerkingsprosjekt i grenseområdet Akershus, Hedmark og Østfold i 2003

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)

Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 2006

Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA

Bestandsplan for hjortevilt i Iveland godkjent

Styringsverktøy. 2. Hele tildelingen kan skje som valgfrie dyr. Tildelingen skjer da etter en godkjent bestandsplan og i henhold til 14.

Ferdsel i Reisa nasjonalpark og Ra isdouttarha lti landskapsvernomra de 2013

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007

Moskus. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August En undersøkelse utført av

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2000/2001

Levanger kommune Landbruk RAPPORT ELG - SKOG I LEVANGER, NORD-TRØNDELAG. OVERVÅKINGSTAKST, 2003.

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

1. Region Follo. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2003

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2010

Ferskvannsbiologen VETLEFJORDELVA. Registrering av anadrom fisk høsten Balestrand kommune, Sogn og Fjordane

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

SETT-ELG RAPPORT Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter.

Skogressurser og karbonkretsløp

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

SØRHJORT. Kort resultatoppsummering etter første sesongen i SørHjort

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2002/2003

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

KOMMUNALE MÅLSETTINGER FOR FORVALTNING AV HJORTEVILT

RESULTATER FRA ÅRETS REGISTRERINGER I SØR-VARANGER OG NORDVEST-RUSSLAND

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

Dato: Antall sider (inkl. denne): 7. Resultater fra innsamling av ekskrementer og hår fra bjørn til DNAanalyse,

Rapport Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN

RESTAURERING AV VILLREINTREKK OG BEITE I RONDANE NORD

SETESDAL AUSTHEI VILLREINOMRÅDE

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2011

Revsnes Hotell Bygland, v/magnus Stenbrenden

Strand Hotell Fevik, v/magnus Stenbrenden

VILLREINUTVALGET FOR RONDANE NORD

på Varangerhalvøya Av Hans Hoogenrud om elgstammen I Rnnmark

Forord. ViaNova Plan og Trafikk AS Juni Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2005/2006 Side 1

AVSKYTINGSPLAN SETESDAL AUSTHEI 2015

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag sommeren 2012

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2001/2002

Rovviltnemnden kan til enhver til endre eget vedtak om kvote for lisensfelling dersom nye opplsyninger tilsier det.

RONDANE SØR VILLREINOMRÅDE

Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser. Christer Moe Rolandsen

Sammendrag fangster i Tanavassdraget i 2017

Populasjonsovervåkning av brunbjørn (Ursus Arctos)

BJØRNEN I SØR-VARANGER

VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/508-1 Klageadgang: Ja

A Overvåking av kongeørn i intensivområder

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2011

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Dokka-Etna (Nordre Land)

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Ja

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 2010 og 2011

ALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I SNÅSA Tor Kvam, Stig Tronstad, Arve Karlsen og Håvard Okkenhaug

Årsmelding 2014 Klargjøring for vinterlagring av båter Orvatnet

Villreinbestandene på Hardangervidda og Nordfjella: hvordan kan vi hinder spredning og eventuelt

Påføring av tjære som tapsforebyggende tiltak i reindrifta

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008

Transkript:

Bioforsk Rapport Vol. 5 nr 163 2010 Elgtrekk over den norskrussiske grense Resultater av feltregistreringer i Pasvik vinteren 2009-2010 Paul Eric Aspholm, Leif Eivind Ollila, Nils Edvin Erlandsen og Tor Arne Bjørn Bioforsk Jord og miljø Svanhovd

Forsidefoto: En elgokse på slutten av vinteren. Foto: Bioforsk/P.E. Aspholm Aspholm et al. Bioforsk rapport vol. 5 163 2010 Side 2

Forord Denne rapporten er utarbeidet av Bioforsk Svanhovd med tilskudd fra Finnmark Fylkeskommune, og viser resultatene fra den pågående undersøkelsen av elgtrekket i Sør- Varanger. Den viktigste delen av undersøkelsen er å kartlegge antallet elg samt aldersfordelingen i vandringen fra Russland til Norge i den snødekte perioden av året. Tellingene foregår fra snøen legger seg i oktober-november til trekket sørover gjennom Pasvikdalen er over i februar. Undersøkelsene har vært gjennomført systematisk hvert år siden høsten 1981. I 1996-97 ble det imidlertid bare foretatt en begrenset telling. Feltarbeidet i 2009-2010 er gjennomført av Nils Erlandsen, Tor-Arne Bjørn og Paul E. Aspholm i nedre Pasvik og Leif Ollila i øvre Pasvik. Materialet er bearbeidet av Paul E. Aspholm. Informasjonene om trekket er viktig bakgrunnsdokumentasjon for å forstå elgens atferd og forståelsen av elgbestandens størrelse i Sør-Varanger. Bioforsk Svanhovd, oktober 2010 Side 3 Aspholm et al. Bioforsk rapport vol. 5 163 2010

Innhold 1. Sammendrag... 5 2. Innledning... 6 3. Metoder... 7 3.1 Undersøkelsesområdet... 7 3.1.1 Geografisk inndeling av undersøkelsesområdet... 7 3.2 Registreringsmetodikk... 8 4. Resultater og diskusjon... 9 5. Konklusjoner... 12 6. Referanser... 13 Aspholm et al. Bioforsk rapport vol. 5 163 2010 Side 4

1. Sammendrag Registreringen viser oppgang i antall grensekryssende elg over den norsk russiske grense i trekket i vintersessongen 2009-2010 i forhold til foregående vintersesong. Totalt ble det observert 173 elg som krysset elva i registreringsperioden oktober 2009 februar 2010, mot 83 i forrige vintersesong. Nettoinnvandringen til Norge siste vinter var 133 dyr i forhold til 49 året før. Det var få unge dyr (kalv og ungdyr) i registreringene. Kalveandelen var lavere enn foregående år. En andel av dyr kunne ikke bedømmes med sikkerhet til voksne eller ungdyr utifra sporene.

2. Innledning På slutten av 1970-tallet ble det klart at det i løpet av senhøsten og vinteren kom en hel del elg trekkende over grensen fra Russland til Norge. Dyrene trakk sørover i Pasvik hvor grensegjerdene mot Finland og Russland dannet en kile. Foryngelsesskogen i hogstfeltene utgjorde den viktigste beitebiotopen, hvor dyrene spiste både bar av furu og etter hvert furubark. Barkskavingen er stadig blitt mer omfattende, og foryngelsesskogen i de viktigste beiteområdene er nå til dels sterkt nedbeitet. Om våren trekker dyrene nordover før de sprer seg utover et stort areal. En del av bestanden trekker over på russisk side der det finnes gode sommerbeiter mellom grensen og sperregjerdet som mange steder går et godt stykke inne på russisk territorium. Tidlig på vinteren starter trekket sørover igjen. Systematiske registreringer av elgtrekket i Pasvik ble første gang utført høsten 1981 og er stort sett gjennomført årlig siden den gang. Et unntak er sesongen 1996-97 da det kun ble gjennomført en begrenset undersøkelse. Denne sesongen ble trekket stipulert på bakgrunn av de data som framkom av den begrensede undersøkelsen. Også vinteren 2000-01 ble det kun gjennomført en begrenset undersøkelse fordi finansieringen stoppet opp, og Svanhovd miljøsenter gjennomførte registrering i Nedre Pasvik i egen regi. Fra Øvre Pasvik ble det innhentet opplysninger fra Håkon Johnsen som på eget initiativ hadde gjennomført enkelte private registreringer. Resultatene for Øvre Pasvik for 2000-01 er derfor usikre. Opprinnelig var registreringene av de grensekryssende elgene et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen i Finnmark, Aust-Finnmark skogforvaltning (senere Statsskog) og Sør-Varanger kommune. Siden 1994 har Sør-Varanger kommune overtatt ansvaret for prosjektet, men registreringene har stort sett vært gjennomført på samme måte som tidligere. Finansieringen for arbeidet har kommet via viltfondsmidler fra Fylkesmannen i Finnmark, egne midler fra Sør- Varanger kommune og egeninnsats fra Bioforsk Svanhovd. Det er utarbeidet årlige rapporter for registreringene. I 2001 ble det laget en utvidet rapport: Elgen i Sør-Varanger Oppsummering av systematiske registreringer 1981-2000 (Günther, M., Wikan, S. og Bjørn, T.A. 2001). I tillegg til data om trekkelg, tar denne rapporten også for seg blant annet jaktstatistikk og grense- og reingjerdenes betydning for elgtrekket. Det er av interesse å forsøke å kartlegge hvordan trekket foregår både med hensyn på antall dyr, alsergrupper og vandringsmønster. I tidligere rapporter, bla, Günther, M., Wikan, S. og Bjørn, T.A. 2001, Wikan 2002, beskrives det som kalles sløyfetrekket, hvor elg i nordlige delene av Pasvikdalen vandrer fra Russland inn i Norge og sørover og når de kommer til midtre del av Pasvikdalen, vandrer inn igjen i Russland og tilslutt kommer over til norsk side i sørlig del av Pasvikdalen og vandrer opp mot områdene mot Øvre Pasvik nasjonalpark. Vintertrekket består også av elg som kommer fra nordvestligere områder og som trekker over Neiden- Munkelv. Figur 1. Trekkmønster av elg om senhøsten basert på sporobsevasjoner (Günther, et al. 2001). Aspholm et al. Bioforsk rapport vol. 5 163 2010 Side 6

3. Metoder 3.1 Undersøkelsesområdet 3.1.1 Geografisk inndeling av undersøkelsesområdet Pasvikdalen er delt inn i seks soner i forbindelse med registreringsarbeidet. I tidligere rapporter er det er ikke gitt noen beskrivelse av eksakte grenser mellom disse sonene. I årets registreringsarbeid er grensene mellom sonene delt slik: Sone I: Fra riksgrensen nord i Pasvikdalen der denne går til land på vestsiden av Pasvikelva ved Boris Gleb og sørover til grensemerke 168 ved Holmfossnakken. Sone II: Fra grm 168 til grm 150 på Utnes, Svanvik. Sone III: Fra grm 150 til Skogfoss kraftstasjon (grm 120). Sone IV: Fra Skogfoss kraftstasjon (grm 120) til grm 80 ved Vaggetemstryket. Sone V: Fra grm 80 til Nyrud (grm 47). Sone VI: Fra Nyrud (grm 47) til grm 9 ved Grensefoss (skjeldent registrert). Betegnelsene Nedre og Øvre Pasvik referere til henholdsvis sone I-III og IV VI. Figur 2. Registreringssonene for undersøkelser av grensekryssende elg langs Pasvikelva. Side 7 Aspholm et al. Bioforsk rapport vol. 5 163 2010

3.2 Registreringsmetodikk Registreringen har i hovedsak foregått fra snøscooter, men i første del av registreringsperioden også med bilpatrulje og til fots, spesielt i sone II, IV og V. Hver sone ble kontrollert 1-3 ganger i uka, spesielt i perioder med mye vind og snøfall ble det hyppigere kontrollert for å sikre at all vandring ble registrert. Under tellinger i sesongen 2009-2010 har sonene II, IV og V vært gjenstand for oftest registrering. Det ble gjort 22 registreringsturer til sone I - II og 10 registreringsturer til sonene III V. Registreringsarbeidet startet i oktober 2009 og ble avsluttet ved utgangen av februar 2010. Aspholm et al. Bioforsk rapport vol. 5 163 2010 Side 8

4. Resultater og diskusjon Totalt ble det observert 173 elg som hadde krysset elva i registreringsperioden, hvorav 153 ble registrert å ha krysset grensen og gått inn i Norge, mens 20 individer ble registrert å ha krysset grensen over til Russland (tabell 1). Tabell 1. Registrering av elgtrekket over Pasvikelva vinteren sesongen 2009 2010. Registrering av elgtrekket Sone Lokalitet Til Til GRM = Grensemerke Dato Norge Russland Merknad I GRM 188 13.01.2010 1 1 ubestemt I I I GRM 189 GRM 181 GRM 181 13.01.2010 13.01.2010 09.02.2010 3 4 3 3 ubestemte 4 ubestemte 3 voksne 11 0 II GRM 162 21.10.2009 2 1 voksen med 1 kalv II GRM 163 21.10.2009 2 1 voksen med 1 kalv II GRM 163 30.10.2009 5 4 voksne med 1 kalv II GRM 162 30.10.2009 4 3 voksne med 1 kalv II GRM 162 31.10.2009 1 1 voksen II GRM 162 31.10.2009 1 1 voksen II GRM 162 05.11.2009 3 2 voksne med 1 kalv II GRM 163 05.11.2009 2 2 voksne II GRM 162 12.11.2009 3 3 voksne II GRM 163 16.11.2009 3 2 voksne med 1 kalv II GRM 162 22.11.2009 1 1 voksen II GRM 163 26.11.2009 1 1 voksen II GRM 157 03.12.2009 1 1 voksen II GRM 163 08.12.2009 2 1 voksen med 1 kalv II GRM 162 21.12.2009 4 3 voksne med 1 kalv II GRM 162 21.12.2009 6 6 ubestemte II GRM 161 22.12.2009 2 2 ubestemte II GRM 163 23.12.2009 4 2 voksne 2 kalver II GRM 162 28.12.2009 15 8 voksne 7 kalver II GRM 162 31.12.2009 3 3 voksne II GRM 161 01.01.2010 2 2 voksne II GRM 163 08.01.2010 2 2 voksne II GRM 161 15.01.2010 2 2 voksne II GRM 164 15.01.2010 1 1 voksen II GRM 163 19.01.2010 2 1 voksen med 1 kalv 71 1 III GRM 126 12.01.2010 2 2 voksne 2 IV GRM 116 12.01.2010 2 2 voksne IV GRM 93 26.12.2009 1 1 voksen IV GRM 87 26.12.2009 1 1 voksen IV GRM 91 26.12.2009 1 1 voksen IV GRM 92 26.12.2009 1 1 voksen IV GRM 96 26.12.2009 1 1 voksen IV GRM 101 12.01.2010 1 1 voksen IV GRM 96 12.01.2010 2 2 voksne IV GRM 83 12.01.2010 1 1 voksen IV GRM 85 12.01.2010 4 4 voksne IV GRM 86 21.01.2010 1 1 voksen IV GRM 83 11.02.2010 2 2 voksne Side 9 Aspholm et al. Bioforsk rapport vol. 5 163 2010

IV GRM 94 11.02.2010 3 3 voksne 14 7 V GRM 78 21.12.2009 1 2 2 voksne V GRM 76 21.12.2009 3 3 voksne V GRM 75 21.12.2009 3 3 voksne V GRM 73 26.12.2009 8 8 voksne V GRM 73 26.12.2009 1 1 voksen V GRM71 26.12.2009 9 6 voksne 3 ubestemte V GRM 68-69 26.12.2009 5 5 voksne V GRM71 26.12.2009 1 3 voksen V GRM 76 26.12.2009 3 3 voksne V GRM 71 12.01.2010 6 5 voksne 1 kalv V GRM 67 12.01.2010 2 2 voksne V GRM 65 12.01.2010 4 4 voksne V GRM 62 12.01.2010 4 4 voksne V GRM 68 12.01.2010 2 2 voksne V GRM 69 12.01.2010 2 2 voksne V GRM 74 12.01.2010 1 1 voksen V GRM 74 21.01.2010 2 2 voksne V GRM 68 21.01.2010 4 4 voksne V GRM 68 11.02.2010 1 1 voksen V GRM 66 11.02.2010 2 2 voksne V GRM 71 24.02.2010 1 1 voksen 55 12 Sum 153 20 Det første trekket av elg som kom over grensen i Pasvik ble registrert den 21. oktober ved grensemerke 162 (sone II). Siste kryssing til Norge ble observert 24. februar i nedre del (sone IV). I sone II varte trekket til 19. januar mot 22. januar i 2009. Det var kun registert en elg som trakk fra Norge til Russland i denne sonen. Bare en gang krysset elg grensen i sone III og den gikk fra Russland til Norge, det var to elg som gikk i følge den 12 januar 2010. I sone IV startet elgene å krysse grensen i januar. I sone V var det først bare registrert dyr som vandret over grensen i perioden 21. desember til 24. februar. I alt var det 65 grupper med elg som krysset Pasvikelva gjennom de 32 registreringsturene som ble gjennomført fra 21 oktober 2009 til 24. februar 2010. Som i de foregårnde årene ble det observert ble det observert elg som holdt seg på norsk side gjennom mesteparten av telleperioden i sone II, IV og V. Det ble observert en del rein langs elva i sone IV i begynnelsen av registreringsperioden. Tabell 2. Overskudd (nettoinnvandring) av grensekryssende elg til Norge gjennom vintersesongen 2009-2010. Ungdyr (1,5 år) er tellet inn i kategori voksne i denne tabellen. Sone Til Norge Til Russland Overskudd til Norge I 3 voksne 8 ubestemte 0 3 voksne 8 ubestemte II 8 ubestemte, 45 voksne 18 kalver 1 voksen 8 ubestemte, 44 voksne 18 kalver III 2 voksne 0 2 voksne IV 14 voksne 7 voksne 7 voksne V 3 ubestemte, 51 voksne 1 kalver 12 voksne 3 ubestemte, 39 voksne 1 kalv Sum 11 ubestemte, 115 voksne 19 kalver 20 voksne 11 ubestemte, 95 voksne 19 kalver Aspholm et al. Bioforsk rapport vol. 5 163 2010 Side 10

Figur 3. Variasjon i antall trekkelg (overskudd til Norge) i vinterperiodene fra 1981-82 til 2009-2010. I sesongen 2003-2004 ble det bare gjennomført registreringer i sone II (nedre Pasvik). Det totale overskuddet til Norge var på totalt 133 dyr i vintertrekk i sesongen 2009-2010, mot 49 dyr i sesongen 2008-2009 (figur 3). Hoveddelen av vintertrekket i øvre Pasvik startet i desember 2009 noe tidligere enn i foregående sesongen. De klimatiske forholdene med mild senhøst og forvinter, samt lite snø (gjennomsnittlig snødybde var 25 cm i registreringsperioden) kan ha påvirket trangen til å legge ut på trekket, og forklare at elgene står mer spredt i dalen uten å trekke opp i Øvre Pasvik. Nettoinnvandringen til Norge har vist en svakt avtagende trend de foregående ti år. I 2007/2008 ble det registrert et relativt storttrekk med 80 individer, nesten dobling i forhold til sesongen før og årets. Det er også interessante at det i nedre Pasvik ikke ble observert at noen elg hadde dratt fra Norge til Russland. Og det er også intressant at i Øvre Pasvik var det ingen elg som ble registrert i å krysse grensen inn mot Russland før i februar. Vi legger også merke til at det ikke er registrert noen ku med kalv som har gått fra Norge til Russland. Både i nedre og øvre Pasvik er det registrert en senkning i antall av kalver i forhold til siste år. Av 173 elg ble det bare registrert 19 kalver, dvs omlag 11 %. På slutten av 1990-tallet, og spesielt sesongen 1997-98 var kalvandelen under 15 %, og kalvandelen har vært lav også i flere andre sesonger. Gjennomsnittlig andel kalver gjennom årene har vært litt i overkant av 20 %. 15 av elgene ble bestemt til ungdyr. Det kan alltids knyttes en liten usikkerhet til tallet siden sporene ikke alltid er helt ferske, og dermed noe vanskelig å tyde. Men det er klart at også sesongen 2009 2010 viser lave tall. Side 11 Aspholm et al. Bioforsk rapport vol. 5 163 2010

5. Konklusjoner Totalt ble det observert 153 elg som krysset elva i registreringsperioden. I likhet til tidligere var det få dyr som vandret over til russisk side. Det kan virke som at det har stått mange igjen på norsk side i midtre del av Pasvik. Det antas at en del dyr har gått til Russland for så å komme til Norge igjen i øvre Pasvik. Dette er det kjente sløyfetrekket som er beskrevet i tidligere rapporter, se bl.a. Günther, Wikan & Bjørn 2001. Men i årets sesongen og fjordårets ser det ut til at dette har vært mindre. Ved å kalkulere med at en del av dyrene krysser Pasvikelva flere ganger på sin vandring mot vinterbeitene, synes overskuddet av elgtrekket til Norge (nettoinnvandringen) å bli 133 dyr. Området ved Trangsundet (nord for Svanvik) er det området som vanligvis har høyest trekkfrekvens i undersøkelsesområdet langs den norsk russiske grensen. I seseongen 2007-2008 var største trekket i sone V, og også i år var det registrert 31 elg i denne sonen, men med oppveieng for hvor mange som gikk frem og tilbake så var det bare en netto innvandring til Norge på 17 dyr. I sone II var det bare innvandring til Norge og det ble registrert 21 dyr. Tidligere er det beskrevet også et betydelig trekk av elg fra nord mot øvre Pasvik, bla langs den norsk-finske grense. Antall elg som vandret denne veien sist vinter er antatt å være 40-60 dyr. Aspholm et al. Bioforsk rapport vol. 5 163 2010 Side 12

6. Referanser Günther, M., Wikan, S. og Bjørn, T.A. 2001. Elgen i Pasvik Oppsummering av systematiske registreringer i perioden 1981 2000. Rapport Svanhovd miljøsenter, 30 s. Wikan, S. 1999. Elg Trekkelgen i Pasvik 1998-99. Resultater av undersøkelse. Rapport Svanhovd miljøsenter, 21 s. Wikan, S. 2002. Elg Registrering av trekkelg på Pasvikelva 2001 2002. Rapport Svanhovd miljøsenter, 8 s. Side 13 Aspholm et al. Bioforsk rapport vol. 5 163 2010