ELGEN I PASVIK OPPSUMMERING AV SYSTEMATISKE REGISTRERINGER I PERIODEN av Morten Günther, Steinar Wikan og Tor-Arne Bjørn

Transkript

1 ELGEN I PASVIK OPPSUMMERING AV SYSTEMATISKE REGISTRERINGER I PERIODEN av Morten Günther, Steinar Wikan og Tor-Arne Bjørn

2 Illustrasjonen på forsiden er laget av Göran Dalhov. Kilde: S. Mathiasson & G. Dalhov "Viltet i Europa - Atferd-utbredelse-jakt". Steensballe. 2

3 FORORD Denne rapporten er utarbeidet av Svanhovd miljøsenter på oppdrag for Fylkesmannen i Finnmark. Rapporten gir en oversikt over registreringene av grensekryssende elg i Sør-Varanger og fellingsstatistikk for perioden Et betydelig arbeid er nedlagt i å kartlegge vandringene fra Russland til Norge i den snødekte delen av året. Tellingene foregår fra snøen legger seg i oktober-november til elgtrekket sørover gjennom Pasvikdalen er over i februar-mars. Systematiske undersøkelser har vært utført hvert år siden høsten 1981, dog med unntak av sesongene 1996/97 og 2000/01 da det bare ble foretatt begrensede tellinger. De første årene ble arbeidet utført som et samarbeidsprosjekt mellom Aust-Finnmark Skogforvaltning (nå Statskog), Fylkesmannens miljøvernavdeling og Sør-Varanger kommune. Siden høsten 1994 har ansvaret for prosjektet ligget hos kommunen alene. Foruten resultater fra tellingene omhandler rapporten blant annet forekomst av kalver, vårtrekket, rein- og sperregjerdenes betydning, dødelighet og predasjon. Rapporten bygger på flere tidligere rapporter til Fylkesmannen i Finnmark og Sør-Varanger kommune. Konklusjonen av undersøkelsene viser at elgtrekket var økende eller stabilt fram til Etter den tid har det gått raskt nedover med bunnår i sesongen 1995/96. Deretter har det vært en viss økning, men de siste sesongene har det igjen vært en markert tilbakegang i elgtrekket fra Russland til Norge i Nedre Pasvik. Svanhovd miljøsenter Desember

4 4

5 INNHOLD FORORD... 3 INNHOLD... 5 ELGENS FOREKOMST FØR OG NÅ... 6 ELGTREKKET OVER GRENSEN MELLOM NORGE OG RUSSLAND... 7 Bakgrunn... 7 Metode... 7 Geografisk inndeling av undersøkelsesområdet... 8 Beskrivelse av de enkelte sonene... 9 Elgens trekkruter i Sør-Varanger... 9 Rein- og grensegjerdenes betydning for elgtrekket Snøforhold Tellingene 1999/00 og 2000/ Totaltrekket Trekktidspunktet Synsobservasjoner i Øvre Pasvik Kalveprosenten Nyfødte kalver Dødelighet og predasjon Konklusjon FORVALTNING AV ELGBESTANDEN Rettet avskyting ELGBESTANDEN I SØR-VARANGER Fly- og helikoptertellinger Sett elg skjema Innleverte kjever Beitetakseringer Reinpolitiets observasjoner Fellingsstatistikk Vinterjakt (trekkelgjakt)...26 Alders- og kjønnsfordeling ELGENS FRAMTID I PASVIK

6 ELGENS FOREKOMST FØR OG NÅ Elgen er i dag utbredt over store deler av det subarktiske området; både i Europa, Asia og Nord- Amerika. Seks underarter er beskrevet. I Europa forekommer kun nominatformen (Alces a. alces). I tidligere tider fantes elgen langt nedover i Sentral-Europa, men i dag er det europeiske utbredelsesområdet begrenset til Fennoskandia, Russland og Baltikum. Dessuten finnes det en liten elgstamme i Polen etter at arten ble gjeninnført der i Elgen var svært vanlig over det meste av Skandinavia fram til 1700-tallet, men Gustav III jaktlov av 1789 ga grunneierne større jaktmuligheter. Dette fikk dramatiske konsekvenser for elgbestanden som allerede var i sterk tilbakegang, og ved århundreskiftet hadde elgen forsvunnet de fleste steder på den skandinaviske halvøy. De siste hundre årene har imidlertid elgbestanden vist en imponerende evne til å ta seg opp. Fra 1947 til 1982 økte for eksempel den svenske vinterbestanden fra ca dyr til drøyt dyr. I Norge økte antall felte dyr fra ca i 1971 til drøyt i I førhistorisk tid har det utvilsomt vært elg både i Finnmark og på Kolahalvøya. Dette er dokumentert både gjennom flere tusen år gamle helleristninger og funn av arkeologisk materiale. I historisk tid forsvant imidlertid elgen fra de nordligste områdene. Mot slutten av 1800-tallet hadde Kolahalvøya kun streifdyr fra Karelen og ingen egen elgstamme. Den nordligste elgstammen i Norge holdt til i Vefsn i Nordland. Lenger nord ble det kun registrert streifdyr. Som en kuriositet nevner skovdirektøren for Norge i sin beretning for at det vinteren 1878 var observert en elg i Skjervøy sogn og i 1900 satte en elgokse skrekk i reinflokkene i Porsanger. Den første elgen som ble felt i Troms falt i Målselv i Omkring 1890 begynte elgen å vandre nordover på Kolahalvøya, og i 1910 fantes det en fast stamme ved Imandrasjøen. På 1940-tallet ble det observert elg ved Kolafjorden om sommeren. Dessuten ble det gjort enkelte observasjoner ute på tundraen og ved Tetrino på Kvitsjøkysten. På og 70-tallet talte elgbestanden på Kolahalvøya i følge flytellinger omlag dyr. På begynnelsen av 1900-tallet kom det også en del streifdyr til Finnmarksvidda, noe som skal ha skapt stor oppstand i reinflokkene. I Pasvikdalen oppholdt det seg en elg vinteren , og dette ble behørig omtalt i avisene. Den eneste faste elgbestanden som fantes i vår nærhet holdt til ved Suenjel i Russland, ca. fem mil sørøst for Øvre Pasvik. Det er mulig det fantes en liten elgbestand i Pasvik allerede tidlig på 1900-tallet, men denne har neppe vært så stor at elgen har hatt noen betydning som jakt eller faunaelement. Den første kjente elgen ble skutt i Sør-Varanger i Den ble skutt ulovlig, og slik felling kan selvfølgelig være gjort også tidligere uten at det er rapportert eller oppdaget av øvrigheten. Fra 1961 ble det åpnet for jakt på elg i Sør-Varanger. Fra 1930-årene begynte elgbestanden å vokse i Pasvikdalen, og det etablerte seg en liten helårsbestand i den sørlige del av dalen. Før dette hadde elgen oppholdt seg i Pasvik kun om sommeren, mens den om vinteren trakk sørover til russisk og finsk side. Under andre verdenskrig og i etterkrigsårene vokste bestanden betraktelig, og det ble vanlig å se elg også lengre nord i Pasvikdalen om sommeren. Dette mønsteret flyttet seg stadig lengre nord til Neiden, Jarfjord og Grense Jakobselv, til Nesseby og Tana, og til sist til Vadsø og Vardø. Det har nå etablert seg en vinterbestand av elg i Nesseby som har samme mønster. På sommeren trekker disse dyrene langt ut på Varangerhalvøya for å beite på vier og urter. 6

7 ELGTREKKET OVER GRENSEN MELLOM NORGE OG RUSSLAND Bakgrunn På slutten av 1970-tallet ble det klart at det i løpet av senhøsten og vinteren kom en hel del elg trekkende over grensen fra Russland til Norge. Dyrene trakk sørover i Pasvik hvor grensegjerdene mot Finland og Russland dannet en kile. Foryngelsesskogen i hogstfeltene utgjorde den viktigste beitebiotopen, hvor dyrene spiste både furubar og furubark. Barkskavingen er stadig blitt mer omfattende og foryngelsesskogen i de viktigste beiteområdene er nå til dels sterkt nedbeitet. Om våren trakk dyrene nordover før de spredte seg utover et stort areal. En del av bestanden trakk over på russisk side der det fantes gode sommerbeiter mellom grensen og sperregjerdet som mange steder gikk et godt stykke inne på russisk territorium. Tidlig på vinteren startet trekket sørover igjen. Systematiske registreringer av elgtrekket i Pasvik ble første gang utført høsten 1981 og er stort sett gjennomført årlig siden den gang. Et unntak er sesongen 1996/97 da det kun ble gjennomført en begrenset undersøkelse. Denne sesongen ble trekket stipulert på bakgrunn av de data som framkom av den begrensede undersøkelsen. Også vinteren 2000/01 ble det kun gjennomført en begrenset undersøkelse. Sør-Varanger kommune besluttet å ikke finansiere registreringen, og Svanhovd miljøsenter gjennomførte registrering i Nedre Pasvik i egen regi. Fra Øvre Pasvik er det innhentet opplysninger fra Håkon Johnsen som på eget initiativ har gjennomført enkelte private registreringer. Resultatene for Øvre Pasvik for 2000/01 er derfor usikre. Opprinnelig var elgregistreringene et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen i Finnmark, Aust- Finnmark skogforvaltning (nå Statskog) og Sør-Varanger kommune. Siden 1994 har Sør-Varanger kommune overtatt ansvaret for prosjektet, men registreringene har stort sett vært gjennomført på samme måte som tidligere. Metode Registreringene ble utført som patruljeringer langs norsk side av Pasvikelva. Registreringene begynte ved den første sporsnøen om høsten, og fortsatte til trekket opphørte på nyåret. Erfaringene har vist at de viktigste passeringsstedene er Trangsundet i Nedre Pasvik og Vaggetem/Kjerringneset i Øvre Pasvik. I de senere år har det derfor vært naturlig å konsentrere undersøkelsene til disse lokalitetene. Andre elvestrekninger blir kontrollert mer sporadisk, med noe forsterket fokus enkelte år. Spesielt er en oppmerksom på Kobbfossområdet der det enkelte år foregår et sløyfetrekk fra Norge til Russland. Disse elgene kommer gjerne tilbake til Norge igjen ved Vaggetem. Enkelte år har registreringene vært supplert med undersøkelser langs den norsk russiske grense i Jarfjord og langs den norsk finske grense i Pasvik. Det er også foretatt registreringer i Sandnesdalen og langs en transekt på tvers av Pasvikdalen for å få opplysninger om trekket fra Neiden til Pasvik og om trekket gjennom dalen fra nord til sør. Dette arbeidet er svært kostnadskrevende, og det har derfor vært lagt vekt på å innhente slike opplysninger fra reinpolitiet som likevel patruljerer disse områdene. Opplysningene er viktige for å kunne gi et totalbilde av elgens bevegelser i den snødekte perioden av året. Gjennom årene har en rekke mennesker vært involvert i registreringene. Særlig har det vært en del skifting av mannskapet i Øvre Pasvik, mens undersøkelsen i Nedre Pasvik nesten hele tiden har vært utført av Steinar Wikan. Resultatene fra trekkområdet ved Trangsundet i Nedre Pasvik er derfor mest sammenlignbare fra sesong til sesong gjennom hele perioden. 7

8 Geografisk inndeling av undersøkelsesområdet Hovedområdene Nedre og Øvre Pasvik er splittet opp i følgende registreringssoner: Nedre Pasvik Øvre Pasvik I. Langvasseid-Holmfoss IV. Skogfoss-Strykene II. Trangsund-Svanvik V. Vaggetem (Kjerringnes) III. Svanvik-Skogfoss VI. Nyrud-Grensefoss Figur 1. Registreringssonene langs Pasvikelva. 8

9 Beskrivelse av de enkelte sonene I. Langvasseid-Holmfoss Sonen ble tidligere stort sett bare kontrollert langs bilvei og ikke på elva. Det trekket som observeres over veien, består hovedsakelig av stasjonære dyr som om sommeren står på norsk side ved Harefoss, Bodidalen, Ørnevannet, Langvasseid og Holmfossneset. Det er ingenting som tyder på at det går et markert trekk fra Norge til Russland i denne sonen. Vinteren 1988/89 ble strekningen nord for Trangsundet kontrollert systematisk med snøscooter uten at en kunne finne antydning til trekk over elva. Bare et skadet dyr kom fra Russland til Holmfossneset. Russiske grensevakter hevdet i 1992 at det foregår en bevegelse i denne sonen tidlig på høsten, og under trekkelgregistreringen sesongen 1993/94 fant man at dette trolig var tilfelle. Til sammen 11 dyr ble registrert eller antatt å være kommet fra Russland. Sesongen 1994/95 ble dette området derfor undersøkt langt grundigere, men bare et dyr ble registrert fra Russland til Norge. Også sesongene 1997/98 og 1998/99 ble det kjørt patruljer på denne strekningen, men det ble ikke registrert at elg hadde krysset grensen. II. Trangsundet-Svanvik Det viktigste trekkområdet i Nedre Pasvik er strekningen Trangsundet-Svanvik. Normalt kommer alle dyrene over Trangsundet, men dersom trekket er tidlig og isen dårlig, kommer mange av dyrene over ved Svanvik (Utnes). Elg fra Boris Gleb-området (nord for sperregjerdet) kommer over til Norge her. Det gjør også elg fra Jarfjord og Grense Jakobselv som trekker over russisk territorium på vei til vinterbeitene i Øvre Pasvik. Denne sonen har blitt grundig undersøkt hvert år. III. Svanvik-Skogfoss Vanligvis er det bare et ubetydelig trekk i denne sonen, men når isen er sterk går en del stasjonære dyr begge veier ved Stenbakk. At resultatene enkelte av de første årene viser høye tall for dette området, skyldes at deler av trekket ved Svanvik og ved Skogfoss (Langvannet) ble tatt med i denne sonen. Soneinndelingen har dessverre ikke vært helt lik for hele perioden. IV. Skogfoss-Strykene I denne sonen foregår det enkelte år (når det er god is) et markert elgtrekk fra Norge til Russland. Dette er et sløyfetrekk for dyrene som er på vei sørover Pasvikdalen. Elgene som går til Russland ved Hærgabakte sør for Kobbfoss, kommer inn i Norge igjen ved Vaggatem. V. Vaggatem Det andre viktige trekkområdet er Vaggatem og Kjerringneset. Her trekker elgene som har sommerbeite mellom grensen og sperregjerdet på russisk side i områdene Kalkuoaivve og Mennika, over til Norge. Også dyr som går over til Russland ved Kobbfoss (sone IV) kommer nødvendigvis tilbake ved Vaggatem. Dette området blir grundig undersøkt hvert år. VI. Nyrud-Grensefoss Sør for Nyrud er det ikke registrert noe markert trekk. Det russiske sperregjerdet står tett ved elva og det er svært liten plass mellom gjerdet og grensen. Elgens trekkruter i Sør-Varanger Fra den faste vinterbestanden i barskogene i Øvre Pasvik trekker elgen om våren nordover, før den sprer seg utover et stort areal der det finnes løvskog og urter. Om sommeren står elgen spredt over hele Sør-Varanger. Vandringen til sommerbeitene begynner ikke før det er vårløsning, og snøen er i full smelting. Dette skjer som regel i første del av mai. Kalvene fødes på sommerbeitene, og først når vinterstormene setter inn, eller det blir for mye snø, starter trekket tilbake til barskogene der det normalt er lunere og mindre snø. Hovedtrekkveiene og vinterbeiteområdet er inntegnet på figur 2. Det meste av elgbestanden havner normalt før eller siden i det markerte vinterbeiteområdet. Utenfor dette området var det tidligere bare et fåtall dyr som ble hele vinteren. I de senere år har man likevel sett en tendens til større spredning 9

10 om vinteren. Oppholdet i det faste vinterområdet er blitt noe kortere, og flere dyr kan bli stående lenger nord. I sesongen 1998/99 oppholdt således elgen seg spredt i Pasvik i første del av vinteren, men i mars havnet omtrent alle dyrene i det tradisjonelle vinterbeiteområdet. Også vintrene 1999/00 og 2000/01 kom dyrene seint til de faste vinterbeiteområdene. I 2000/01 sto elgen mer spredt i Øvre Pasvik enn noen gang tidligere i undersøkelsesperioden. Den konsentrerte samlingen i gamle hogstfelt uteble. Innerst i Pasvik gikk det hvert år en del elg over til Finland. De siste årene er imidlertid grensegjerdet reparert og kraftig forbedret, noe som har redusert trekket. Likevel registreres det hver vinter at enkelte elg har klart å hoppe over eller bryte seg gjennom gjerdet. Figur 2. Hovedtrekkrutene fra sommer- til vinterbeiter for elg i Sør-Varanger. Rein- og grensegjerdenes betydning for elgtrekket Pasvik ligger som en kile inn mellom nabolandene Finland og Russland. På norsk side går det et reingjerde langs hele finskegrensen. Gjerdet følger stort sett grenselinja, men avviker noe ved innsjøer og fjelltopper. Mot Russland går det et reingjerde fra Treriksrøysa og Grensefoss i sør til Bjørnholmen (nord for Hestefoss) og fra Lyngbukta lenger nord ved Vaggetem til Skogfoss. I den øverste (sørligste) del går gjerdet langs Pasvikelva, mens det i nedre (nordlige) del går vest for riksveien, ofte langt fra elva. Videre går det et gjerde langs elva fra Skrukkebukt i Nedre Pasvik til Boris Gleb og langs grensen fra Boris Gleb til Grense Jakobselv, hvor elva følges til munningen. 10

11 Noen av de nevnte gjerdene er i dårlig forfatning og til lite hinder for voksen elg. Kalver kan imidlertid ha problemer med å komme gjennom. Gjerdet mot Finland i Øvre Pasvik og mot Russland i Jarfjord er de senere år blitt fornyet og forsterket. Dette har tydelig hindret eller hemmet elgtrekket. Store dyr klarer å hoppe over eller presse seg gjennom. Gjerdene blir da ofte skadet eller tråkket ned slik at mindre dyr også kommer gjennom. Selv om gjerdene ikke stopper elgens bevegelser helt, har de gjennom tidene påvirket elgens bevegelser og vandringsmønster. Dette er en av årsakene til at Pasvik har en langt tettere elgbestand enn de tilgrensende områdene på finsk og russisk side. Tvers over Pasvik går det et reingjerde fra Hauge (Spurvbekken) til finskegrensen sør for Haglklumpen (Surnuoaivvi). Dette gjerdet, som er lavere enn grensegjerdene, skal hindre reinene fra å bruke vinterbeitene i sør om sommeren. Viltporter er etablert for å slippe elgen gjennom i trekktiden, men det vites ikke om portene fortsatt fungerer. Det hevdes i alle fall at gjerdet ikke er til hinder for trekket, og at dyrene alltids finner en vei over. Av og til blir dyr hengende fast i gjerdet og omkommer. Eksempler på elgens forhold til dette gjerdet ble observert av feltpersonalet under vårregistrering av bjørn i mai En del av elgtrekket nordover Pasvik går helt inne ved finskegrensen. Der danner reinsperregjerdet en kile mot grensegjerdet, og det var mye tråkk på stedet. Mange dyr kom seg ikke gjennom og ble gående og trykke mot gjerdet, slik at det var hardtråkkede veier etter elgene. Under en av registreringsturene oppdaget Tor-Arne Bjørn og Steinar Wikan at en elgkalv (ettåring) sprang fram og tilbake langs sørsiden av gjerdet. Den kom seg ikke etter moren som hadde hoppet over og dratt nordover. Etter en stund kom elgkolla tilbake, hoppet elegant over gjerdet og forsatte sørover med ettåringen. På neste registrering kunne sporene fortelle at dyrene hadde kommet tilbake, men fortsatt hadde ettåringen hatt problemer med å komme over. Den hadde sprunget fram og tilbake langs gjerdet mange ganger før den endelig hadde funnet et sted der den klarte å passere. Inne på russisk side går det en annen type gjerde av tett piggtråd og sensorer som varsler dersom folk eller dyr prøver å ta seg gjennom. Dette er et militært overvåkingssystem med stor bemanning. Tidligere har en trodd at dett gjerdet var en total sperre for elgens bevegelse. Opplysninger som er gjengitt i naturårbøkene for Pasvik zapovednik (naturreservat) forteller at da gjerdet ble fullført (på 1960-tallet) kanaliserte det elgens bevegelser. Mange dyr omkom i forsøk på å ta seg gjennom. Senere elg-generasjoner har sett på gjerdet som naturlig hindring og dermed fulgt langs gjerdet under vandringen mellom sommer- og vinterbeitene. Nyere opplysninger tyder på at elgen langt oftere krysser det russiske sperregjerdet enn det man tidligere har visst, forteller Olga Makarova ved Pasvik zapovednik. De russiske grensesoldatene registrerte at elgen til sammen i 1995 og 1996 hadde hatt 525 kontakter med gjerdet på strekningen Boris Gleb til Jäniskoski (sør for Grensefoss). I ca. en tredel av tilfellene hadde elgen ødelagt eller skadet gjerdet, men det er ikke opplyst hvor mange ganger dyrene har kommet seg gjennom, hvor det har skjedd og hvilken type elg som tar seg gjennom det russiske gjerdet. Konklusjonen fra personalet i det russiske reservatet er i alle fall at det sannsynligvis er en langt større bevegelse gjennom dette gjerdet enn det en tidligere har trodd. 11

12 RESULTATER FRA ELGTREKKREGISTRERINGENE Det er tidligere skrevet egne rapporter for hvert år siden undersøkelsene begynte høsten Sesongen 1996/97 ble det imidlertid kun gjennomført en begrenset undersøkelse og disse resultatene ble derfor tatt med i rapporten for etterfølgende sesong (1997/98). Den siste rapporten ble skrevet i 1999 og resultatene fra de to siste vintrene, 1999/00 og 2000/01, er således ikke publisert tidligere. Snøforhold De siste årene har det vært relativt gode forhold for registrering av trekkelg i Pasvik. Det har vært lite snø til langt utpå vinteren. Større snømengder har ikke kommet før i februar-mars. Tabell 1 viser snødybden på Svanhovd miljøsenter på bestemte datoer i sesongene fra 1994/95 til og med 2000/01. Tabell 1. Snødybde (cm) for aktuelle datoer de fem siste i sesongene målt på Svanhovd miljøsenter. Sesong 1. nov 15. nov 1. des 15. des 1. jan 15. jan 1994/ / / / / / / Vinteren 2000/01 var det uvanlig mildt vær og lite snø. Før jul var det nesten ikke sporsnø. Isen la seg seint og mildvær i januar skapte blankis. Hvor mange dyr som svømte over elva før isen la seg vites ikke. Tellingene 1999/00 og 2000/01 Vinteren 1999/00 ble elgtrekkregistreringene stort sett gjennomført etter mønster fra tidligere år. Arbeidet i Nedre Pasvik ble hovedsaklig utført av Tore Tollaksen. Per Emanuelsen telte rundt Skogfoss og Håkon Johnsen registrerte elg langs veiene i Øvre Pasvik. Steinar Wikan supplerte materialet med registreringer på Pasvikelva. Totalt ga dette årets registreringer et overskudd på 65 elg fra Russland til Norge (tabell 2). Dette er omtrent samme resultat som året før. På grunn av manglende bevilgning ble det vinteren 2000/01 kun gjennomført en begrenset registrering i Nedre Pasvik. Svanhovd miljøsenter påtok seg å kontrollere elvestrekningen ved Trangsundet omlag en gang pr. uke. Registreringene ble utført av Steinar Wikan. 20 dyr kom til Norge i Trangsundet, men det ble ikke registrert elg som gikk til Russland. I Øvre Pasvik gjennomførte Håkon Johnsen private tellinger av trekkelg. I løpet av vinteren registrerte han 27 elg som kom trekkende fra Russland. Dessuten rapporterte Per Koi om to elg som krysset elva ved Melkefoss i slutten av mars. Total gir dette årets registreringer et overskudd på 49 dyr fra Russland til Norge. Dette må imidlertid oppfattes som et minimumstall. 12

13 Tabell 2. Elgtrekket vinteren 1999/00 til Norge (overskudd) fordelt på de enkelte sonene. Sone Sted Til Norge Til Russland Overskudd/ Underskudd II Trangsund-Svanvik III Svanvik-Skogfoss IV Skogfoss-Strykene V Vaggetem Sum Tabell 3. Elgtrekket vinteren 2000/01 til Norge (overskudd) fordelt på de enkelte sonene. Sone Sted Til Norge Til Russland Overskudd/ Underskudd II Trangsund-Svanvik III Svanvik-Skogfoss 2-2 IV Skogfoss-Strykene??? V Vaggetem Sum Totaltrekket Elgtrekket fra Russland til Norge har vært registrert siden sesongen 1981/82. Materialet gir et bilde på variasjonen gjennom hele perioden. I de første årene var det en økning i antall dyr som krysset fra Russland til Norge (overskudd), se fig. 4. Toppen ble nådd i sesongen 1987/88 da trekket stabiliserte seg på omkring dyr. Fra sesongen 1990/91 begynte en rask nedgang og siden har det vært en jevn tilbakegang for hvert år til sesongen 1995/96 da overskuddet til Norge bare var 52 dyr. De to påfølgende sesongene var det en viss økning, men totalt antall trekkdyr gikk ytterligere tilbake i de tre siste sesongene. 49 dyr vinteren 2000/01 er det laveste tallet siden registreringen begynte, men en må ta i betraktning at det bare ble gjennomført begrensede tellinger dette året. Tilbakegangen begynte først i Øvre Pasvik, men fra sesongen 1993/94 kunne man også se endringer i Svanvikområdet. Fram til sesongen 1995/96 var reduksjonen like stor i Øvre Pasvik som i Nedre Pasvik. Årsaken til reduksjon i registrerte kryssinger kan neppe være skifte av mannskap eller endring av metode, slik enkelte har hevdet. Trekket er i alle år mest grundig sjekket i Svanvikområdet hvor det nesten hele tiden er brukt samme person og metode. I mange år lå antall trekkelg i dette området stabilt på omkring 90 dyr, men i løpet av fire sesonger ble det redusert med 75 prosent. For sesongene 1996/97 og 1997/98 kunne man se en svak økning, men fra sesongen 1998/99 er det igjen en reduksjon. Tilbakegangen i 1998/99 er størst i Nedre Pasvik (fig. 3), mens trekket på Vaggetem har en svak økning fra forrige sesong. I hele perioden har det vært et netto overskudd av elg til Norge. I sone III og spesielt IV forekommer det et underskudd, men totalt har det alltid vært et overskudd alle sonene sett under ett. Tabell 4 viser fordelingen på de ulike sonene. Tabell 4. Nettotrekk fra Russland til Norge fordelt på de ulike sonene (I-V). År I ? II III IV ? V Sum

14 Av tabell 4 framgår det at de viktigste trekksonene er sone II og V. Figur 3 viser utviklingen over tid for disse sonene. Selv om resultatet varierer en del fra år til år, er det generelle bildet likevel at det er en markant nedgang i begge soner. Figur 4 viser at trenden er den samme når man ser alle sonene under ett /00 97/98 95/96 93/94 91/92 89/90 87/88 85/86 83/84 81/82 Sone II Sone V Figur 3. Overskudd av trekkende elg til Norge i sone II og V fra 1981/82 til 2000/ /01 99/00 98/99 97/98 96/97 95/96 94/95 93/94 92/93 91/92 90/91 89/90 88/89 87/88 86/87 85/86 84/85 83/84 82/83 81/82 Trekk Figur 4. Overskudd av trekkende elg fra Russland til Norge fra 1981/82 til 2000/01 (alle soner). 14

15 Trekktidspunktet Tidspunktet for trekket varierer med klimatiske forhold. Dersom høsten og førjulsvinteren er mild og uten mye snø, kommer trekket seint. Når vinteren kommer tidlig, er også trekket tidlig. På grunn av lite snø kom elgtrekket i 1999/00 og 2000/01 uvanlig sent. Så sent som i februar-mars 2001 ble det rapportert om mye elgspor i Neiden og Munkefjord. Dyrene var tydelig på vandring mot Pasvik. Fram til og med sesongen 1993/94 ble det gjennomført vinterjakt i Pasvik for å beskatte elgtrekket fra Russland. Jakttidsrammen var fra 15. november til 15. januar. Det var i den sammenheng interessant å se hvor stor prosentdel av trekkelgen fra Russland som var kommet til Norge på noen aktuelle datoer i jaktsesongen. Selv om vinterjakten (trekkelgjakten) ikke drives lenger, kan det være aktuelt å fortsette sammenligningen (tabell 5). Den prosentvise andel av trekket på de forskjellige datoer gir et bilde av når trekket skjer. Tabell 5. Prosentandeler av elgtrekket til ulike tidspunkt fordelt på Nedre og Øvre Pasvik. Sesong Totalt antall (begge veier) 15. nov % 1. des % 15. des % 1. jan % 15. jan % Nedre Pasvik 1984/ ,8 21,5 30,9 33,3 65,4 1985/ ,7 70,5 82,0 93,4 98,4 1986/ ,0 71,8 75,3 1987/ ,8 66,7 92,5 97,8 1988/ ,3 79,3 95, / ,8 12,5 57,7 96, / ,9 25,7 66,3 85,5 98,0 1991/ ,8 16,1 57,0 93,5 99,0 1992/ ,8 44,2 54,5 68,8 1993/ ,0 40,0 98,5 1994/ ,5 41,7 75,0 85, / ,9 95,7 95, /97 30* / ,9 97, / ,6 34,8 60,9 95, / ,7 53,3 73,3 2000/ ,0 10,0 10,0 35,0 75,0 Øvre Pasvik 1984/ ,9 40,7 58,1 59,3 66,3 1985/ ,6 50,7 62,1 90,7 1986/ ,1 50,0 58,5 1987/ ,8 18,6 38,9 49,6 1988/ ,9 51,7 64,4 74,7 83,9 1989/ ,5 61,5 95,6 1990/ ,4 55,2 76,1 94,0 1991/ ,4 29,1 65,5 87,3 1992/ ,0 22,0 52,0 74,0 78,0 1993/ ,0 35,0 1994/ ,3 42,8 61,4 97,1 1995/ ,4 94,3 97, /97 37* / ,9 78,6 83,3 90,5 1998/ ,9 27,8 29,3 73,2 1999/ ,3 4,3 21,3 2000/01 27* * Tallet er beregnet, fordeling er ikke kjent 15

16 Av tabell 5 ser man at for sesongen 1998/99 var det meste av trekket (mer enn 90 %) over ved årsskiftet i Nedre Pasvik, mens det på samme tidspunkt var kommet under en tredel av trekkelgen i Øvre Pasvik. Så sent som 15. januar var det fortsatt en firedel av trekkelgen i Øvre Pasvik som ikke var kommet. De to siste årene har mer enn halvparten av trekket i Nedre Pasvik foregått etter nyttår. I Øvre Pasvik har trekket gått enda senere. I 1999/00 ankom mer enn 70% av elgene her etter 15. januar. Tabellen viser også at trekket de siste årene ikke har vært påbegynt i Øvre Pasvik den 15. november. Denne datoen var starttidspunktet for den tidligere trekkelgjakta. Videre ser man at tidspunktet for trekket varierer mye fra år til år. For sesongen 1999/00 var bare halvparten av trekkelgen i Nedre Pasvik kommet ved årsskiftet, mens trekket i Øvre Pasvik knapt hadde begynt på dette tidspunktet. I 2000/01 kom trekket enda seinere, både i Nedre- og Øvre Pasvik. Man har imidlertid bare tallmateriale fra Nedre Pasvik. Synsobservasjoner i Øvre Pasvik Vinteren 1997/98 foretok Håkon Johnsen en spesialstudie av elg som oppholdt seg nær riksveien og Pasvikelva på strekningen fra Nordvestbukta til bygda Vaggetem. Totalt observerte Johnsen 31 elg som brukte dette området som beite i perioden fra slutten av januar til begynnelsen av mars. Bestanden bestod av 16 okser, 11 kyr og 4 kalver. To av oksene var meget store, og en av dem hadde fortsatt gevir i slutten av januar. Fire kalvkyr hadde en kalv hver. Ingen tvillingkalver ble observert. Sju kyr var uten kalv. Kalveprosenten for denne delen av bestanden var 12,9, altså litt mindre enn for trekkbestanden i Øvre Pasvik det året. Dyrene beitet vier og krattskog nær Pasvikelva og omkring gårder og hytter. De første dagene av mars begynte dyrene å trekke innover mot de tradisjonelle vinterbeiteområdene i på hogstflatene i barskogen. Den 7. mars hadde alle elgene forsvunnet, og senere ble det bare observert et og annet streifdyr. En lignende studie ble gjort vinteren 1998/99, men det ble ikke foretatt en så nitidig observasjon av kjønn og alder som året før. Ca dyr beitet langs Pasvikelva, og dyrene beitet vierkratt og små busker på holmer, lave banker og nes ute i Pasvikelva. Lite snø og gode isforhold gjorde at dyrene kunne utnytte en beiteressurs som eller ikke har vært tilgjengelig. Det stadige tråkket fram og tilbake over hovedveien vanskeligjorde tellingen. I slutten av februar begynte dyrene å forlate Pasvikelva, og etter noen dager var det bare streifdyr å se nær hovedveien i Øvre Pasvik. Slike studier ble ikke foretatt i sesongene 1999/00 og 2000/01. Observasjoner viser imidlertid at det i disse to sesongene ikke oppholdt seg så mange dyr langs Pasvikelva tidlig på vinteren som de tidligere årene. Det viktigste beiteområdet i desember-januar var området ved Elgbekken (fra Nordvestbukta til Bjørkåsen fellesbeite). I begynnelsen av februar dro dyrene lenger inn i furuskogen. 16

17 Kalveprosenten Andelen av kalver i det totale antall trekkelg beregnes utfra skjønnsmessig vurdering av sporstørrelsen på de dyr som registreres. Dette er normalt greit under gode sporingsforhold, men metoden gir muligheter for feiltolkninger. Det er ikke alltid helt lett å skille sporene etter kalv og halvannetåringer. I tabell 6 er kalveprosenten angitt for noen av de siste sesongene. (For enkelte av sesongene foreligger det imidlertid ikke tall som kan brukes.) Tabell 6. Kalveprosenter for Nedre og Øvre Pasvik i perioden 1994/95 til 2000/01. Prosenten gjelder antall kalver av totalt antall aldersbestemte trekkende dyr. Sesong Nedre Pasvik Øvre Pasvik 1994/95 38,3 28,9 1995/96 21,7 29,6 1996/ /98 13,5 14,3 1998/99 16,7 16,0 1999/ /01 37,5 - Tabellen viser at det var meget høy kalveprosent i Nedre Pasvik i sesongene 1994/95 og 2000/01 på respektive 38,3 % og 37,5 %. Normal kalveprosent er ca %. Forholdene for sporstudier var meget gode begge sesongene, og det er vanskelig å tro at feilregistreringen skulle være spesielt stor. En tror det store avviket i kalveprosenten avspeiler forhold omkring den kraftige reduksjonen i trekket på denne tiden. Restbestanden i 1994/95 bestod vesentlig av kyr med kalver. Året etter var kalveprosenten igjen nær det normale i Nedre Pasvik. Det samme var trolig tilfellet i 2000/01. De gjenværende dyrene var hovedsaklig kyr med kalver. I Øvre Pasvik lå kalveprosenten over normalen både i 1994/95 og i 1995/96. For sesongene 1996/97 og 1997/98 var kalveprosenten meget lav både i Nedre Pasvik og i Øvre Pasvik, og dette er også bekreftet av synsobservasjoner. I figur 5 er kalveprosenten vist for hele undersøkelsesperioden fra 1981 til De meget høye verdiene i 1983/84 er trolig reelle og neppe resultat av feiltolkninger. Elgbestanden var da under oppbygging etter to foregående meget dårlige vintrer med stor dødelighet. I 1993 hadde bestanden kommet seg, og det var usedvanlig mange tvillingkalver å se. Fram til og med sesongen 1988/89 ble registreringen utført av det samme feltpersonalet år etter år både i Nedre- og i Øvre Pasvik, og en ser at kurvene for de to områdene er nokså parallelle. Samme metode og intensitet ble brukt i begge områdene. Etter 1988 har personalet i Øvre Pasvik skiftet mye, og en antar at det kan ha virket på resultatene enkelte år. Alle rapportørene har ikke i samme grad klart å aldersbestemme elg på bakgrunn av spor. Dette gjør at kurven for kalveprosent i Øvre Pasvik sannsynligvis ligger for lavt i perioden Den ekstremt lave verdien for sesongen 1992/93 er utvilsomt et resultat av dårlig instruks til telleren dette året. 17

18 Kalveprosent 45 Nedre Pasvik Øvre Pasvik Kalv (%) / / / / / / / / / / / / / / / / / / / /01 Sesonger Figur 5. Prosentandeler kalv i elgtrekket fra Russland til Norge i Nedre Pasvik (romber) og Øvre Pasvik (kvadrater) (verdiene for sesongen 1996/97 er stipulert). Dyr som helt klart har gått flere ganger fram og tilbake over grensen er ikke tatt med i materialet. Nyfødte kalver Observasjoner av nyfødte kalver gjøres vanligvis i overgangen mai-juni. I 1999 ble de første nyfødte kalvene sett den 6.juni. Da kom en ku med to kalver til jordet ved Grøtbekken på Vaggetem (rapportert av politiet på Nyrud). Både disse og andre nyfødte kalver ble sett av en rekke personer i de påfølgende dager, men etter ca. en uke trakk dyrene bort fra bebyggelsen. Under vannfuglregistreringen 30.mai 2000 ble det observert ei elgku med nyfødt kalv på Tjernholmen i Fjærvannet. Holmen var nesten totalt oversvømmet og det var derfor lite tørt land til dyrene. Den 31.mai 2001 ble to helt nyfødte elgkalver observert på neset sør for Gjeddebukta ved Lyngmo. Ytterligere observasjoner av nyfødte kalver ble rapportert fra Skrøytnes, Svanvik, Strand og Holmfoss. Dødelighet og predasjon Hvert år gjøres det funn av død elg i Pasvik. De fleste dyrene er utmagrede kalver eller dyr i meget dårlig kondisjon. Fra tid til annen blir elg også påkjørt og drept i trafikken. Bjørnen er en ganske betydelig predator på elg i Pasvik. Under vårregistreringen blir det hvert år funnet tre-fire drepte elger, og utover sommeren blir gjerne ytterligere kadavre funnet. Sannsynligvis drepes minst ti elg av bjørn hvert år. Erfaringsmessig vet en at de fleste elgene som er drept enten er svake kalver eller drektige kyr. Okser drepes sjeldnere. 18

19 Konklusjon Registreringer gjennom to tiår viser at det er et markert elgtrekk fra Russland til Norge i den snødekte perioden om høsten og tidlig på vinteren. De viktigste passeringsstedene er Trangsundet og Bjørnsundet ved Svanvik i Nedre Pasvik og Vaggetem og Kjerringnes i Øvre Pasvik. Trekket som tidligere var meget stabilt, har i de senere år gått kraftig tilbake. Den markerte nedgangen begynte i Øvre Pasvik i 1990 og i Nedre Pasvik i 1992, og den nådde bunnen i sesongen 1995/96. Trekket utgjorde da bare en firedel av det som var normalt på slutten av 1980-tallet. I sesongene 1996/97 og 1997/98 var det en svak økning i totaltrekket. I sesongen 1998/99 forsatte økningen i Øvre Pasvik, mens den i Nedre Pasvik nok en gang gikk sterkt tilbake. Reproduksjonen i den trekkende del av bestanden synes å være noe bedre i sesongen 1998/99 enn foregående sesong. I 1999/00 gikk trekket ytterligere tilbake i Øvre Pasvik, mens det holdt seg på samme nivå som foregående sesong i Nedre Pasvik. For sesongen 2000/01 ble sammenlignende registreringer bare utført i Nedre Pasvik. Kun 20 trekkelg ble registrert, og det er det laveste tallet siden undersøkelsene begynte. Private tellinger i Øvre Pasvik tyder på at antall trekkelg også gikk ned i Øvre Pasvik i 2000/01. Figur 6. Elg i vinterbeiteområdet i Øvre Pasvik. Foto: Tor-Arne Bjørn. 19

20 FORVALTNING AV ELGBESTANDEN Som nevnt innledningsvis har elgbestanden i Norge variert kraftig gjennom mange hundre år. Dette har fått følger for elgjakten og det har vært nødvendig å innføre restriksjoner på jakt og fangst. I perioder har elgen til og med vært totalfredet i Norge. Det gjaldt blant annet på siste halvdel av tallet, men også i perioder på og 1900-tallet. Den nåværende jaktordningen ble innført i Prinsippet er at beskatningen skal reguleres i forhold til bestandens størrelse og produksjon. Forvaltningen tar sikte på å sikre en optimal, langsiktig avkasting, samt å opprettholde en sunn elgstamme og et godt beitegrunnlag. Dessuten skal man ta hensyn til den skade elgen gjør på veitrafikk, innmark og skogproduksjon. For å kunne felle en elg må man disponere et visst minste skogsareal, men størrelsen på arealet varierer fra område til område. For Sør-Varanger kommune har Fylkesmannen i Finnmark fastsatt minstearealet til dekar. Også jakttiden varierer, men de fleste steder jaktes det elg i en periode på ca. 27 dager mellom 10. september og 14. november. I Sør-Varanger pågår elgjakta fra 25. september til 17. oktober. Rettet avskyting Siden 1971 har det i Norge vært praktisert såkalt rettet avskyting ved fastsetting av kvoter. Dette betyr at jegerne skal skyte et bestemt antall dyr fra hver alders- og kjønnsgruppe. Rettet avskytning tar sikte på å høste overskuddet på en mer effektiv måte, slik at årsklassene som har størst naturlig dødelighet blir beskattet hardest. I tillegg til antall fellinger vurderes fordelingen av kjønns- og aldersgrupper i avskytning. Istedenfor å høste kun voksne hanndyr, blir det en "tversigjennom beskatning" av begge kjønn og alle aldersgrupper. Rettet avskytning i Skandinavia erstatter ideelt sett dødeligheten påført av naturlige årsaker, til jegernes nytte. I denne forstand er det jegerne som erstatter rovdyrene i bestandsreguleringen. Når man "retter" avskytningen betyr det at man fokuserer jakten på bestemte kjønns- og aldersgrupper for å oppnå forvaltningsmålet. I denne sammenheng anses jegeren som en økologisk faktor som kan regulere viltbestanden gjennom jaktuttaket. Med begrepet "rettet avskytning" mener man at jaktuttaket reguleres med hensyn til den biologiske tilstand hos en viltbestand. I tilfeller der man for eksempel ønsker å øke antall individer i en bestand til et bestemt nivå, må de årlige uttak være mindre enn bestandens reproduksjon. I andre tilfeller der en viltart innen et område må reduseres med hensyn til bæreevne o.l., bør avskytning ta sikte på å ta flere individer enn det som produseres. Rettet avskytning er i den forstand et viktig middel til å oppnå målsetningene. I praksis innebærer rettet avskyting at en forholdsvis større andel av ungdyr og hanndyr skal tas ut i forhold til produktive kyr. Fordelingen i Sør-Varanger er bestemt som følger: % kalv/ungdyr, % frie dyr og % okser. 20

21 ELGBESTANDEN I SØR-VARANGER Flere ulike metoder har vært benyttet for å fremskaffe opplysninger om elgbestanden i Sør-Varanger. Størst innsats har vært gjort for å kartlegge elgtrekket fra barmarksbeitene på russisk side til vinterbeitene i Øvre Pasvik. Dessuten baserer forvaltningen seg på data fra fly- og helikoptertellinger, sett elg -skjemaer, innleverte kjever, fellingsresultater og reinpolitiets observasjoner. Samlet utgjør dette grunnlaget for fastsettelse av årlige fellingskvoter for elg i kommunen. Fly- og helikoptertellinger Sør-Varanger kommune har hvert år i perioden gjennomført elgtellinger fra fly og helikopter. Tellingene ble gjennomført i mars/april, og har derfor kun gitt et bilde av vinterbestanden i Øvre Pasvik. Tellingene baserte seg på observasjoner av spor og dyr. I 1998 og 1999 ble tellingen gjennomført tidlig på høsten, før jakten og før trekket startet fra andre områder. Det er skrevet sammendrag fra disse tellingene, men materialet har dessverre vært vanskelig tilgjengelig. Sett elg skjema Hvert jaktlag er pålagt å fylle ut et skjema med daglige rapporter om elg som jegerne har sett i løpet av dagen. Kjønn og alder på observerte dyr skal spesifiseres, og skjemaet gir derfor god informasjon om bestanden i det aktuelle tidsrommet. Dette materialet er til en viss grad blitt bearbeidet av Fylkesmannens miljøvernavdeling og Sør-Varanger kommune. Tabell 7. Observerte elger i Sør-Varanger fra 1994 til 2001 (fordelt på kjønn og alder) Okse Ku Ku 1 kalv Ku 2 kalv Kalv Ukjent SUM Tabell 7 og figur 7 viser en tydelig nedgang i antall observerte dyr i perioden. Fra toppåret i 1995 til bunnåret 2001 er det en reduksjon på hele 360 dyr som tilsvarer 57 %. Tilsvarende reduksjon i Pasvik vises i tabell 8, og er henholdsvis 324 dyr og 67 %. Tabell 8. Observerte elger i Pasvik fra 1994 til 2001 (fordelt på kjønn og alder) Okse Ku Ku 1 kalv Ku 2 kalv Kalv Ukjent SUM

22 Resten av Sør-Varanger Pasvik Figur 7. Observerte elger i Pasvik og Sør-Varanger som helhet (Fra Sett elg -skjema). Innleverte kjever Elgbestandens sammensetning og reproduksjonsforhold ble første gang undersøkt i samband med jakten i På frivillig basis ble jegerne bedt om å samle inn bl.a. underkjever for aldersbestemmelse. Aldersbestemmelsen ble utført ved å snitte fjerde kinntann. Resultatene er bearbeidet og publisert i tidligere rapporter. Beitetakseringer Det er gjennomført beitetakseringer i Pasvik i 1980, 1986 og i Takseringene er gjennomført ved bruk av prøveflater som er lagt ut med 200 meters mellomrom i et kvadrat på 1 x 1 kilometer. Resultatene fra takseringene har dessverre ikke vært tilgjengelige for analyse i denne sammenheng. Reinpolitiets observasjoner De siste årene har Reinpolitiet hjulpet kommunen med registrering av elgobservasjoner. Patruljen i Sør-Varanger, under ledelse av Are Hallonen, kjører regelmessige kontroller med snøscooter langs grensegjerdet mellom Norge og Finland, og etter behov foretar de kontroller og oppsyn også andre steder. Are Hallonen har gjennom mange år vært en flittig rapportør av rovviltspor, og siden januar 1999 har patruljen i tillegg notert ned og rapportert alle observasjoner av elg i grenseområdet. Disse gir et verdifullt supplement til andre elgtellinger. I denne sammenheng er materialet i det vesentligste brukt til å analysere elgtrekket fra vestre del av Sør-Varanger til Pasvik. Det gir også supplerende kunnskap om kjønnsfordeling og andel kalver i bestanden. Materialet fra sesongene 1998/99, 1999/00 og 2000/01 (tabell 9) inneholder til sammen 291 oppføringer med synsobservasjoner av henholdsvis 254, 231 og 341 elg. Registreringene er gjort i periodene 1. januar til 25. mars 1999, 15. november 1999 til 1. mars 2000 og 28. oktober 2000 til 17. mars I tillegg til synsobservasjonene foreligger notater om spesielt stor aktivitet basert på sporobservasjoner. 22

23 Tabell 9. Reinpolitiets synsobservasjoner av elg fordelt på områder og måneder. Måned Grense Gallok Neiden Munkelv Pasvik Totalt Jakobselv Januar Februar Mars Totalt for sesongen November Desember Januar Februar Mars Totalt for sesongen Oktober November Desember Januar Februar Mars Totalt for sesongen TOTALT Tabell 9 viser at det under reinpolitiets patruljer observeres få dyr i Gallokområdet. Vinteren 1999/00 ble det sett åtte dyr i november-desember og vinteren 2000/01 ble det sett ni dyr i januar. Senere på vinteren er det ikke registrert elg i Gallok, og det tyder på at alle er trukket bort. Det samme bildet tegner seg for Neiden i sesongene 1998/99 og 1999/00. Tidlig på vinteren ble det sett mange dyr i dette området, mens det omtrent ikke var dyr der i mars. Vinteren 2000/01 var avvikende. Noen få dyr ble sett gjennom det meste av vinteren. Observasjonene i Munkelvdalen gir en god indikasjon på elgtrekket fra vestre del av Sør-Varanger til vinterbeitene i Pasvik. De fleste observasjonene blir gjort i perioden desember-februar. I rapportene er det ofte nevnt at dyrene er observert på Rajapää, dvs. i fjellområdet mellom Munkelvdalen og Pasvik. Disse dyrene er på vandring mot vinterbeitet. Noen dyr blir imidlertid stående igjen i Munkelvdalen hele vinteren. Det er tydelig at flere dyr står igjen i Neiden og Munkelvdalen i milde og snøfattige vintrer enn i strenge vintrer med mye snø. I rapportene for mars 2001 skriver reinpolitiet at det var spor etter minst 30 elg på vestsiden av Munkelva og anslagsvis på østsiden. I tillegg var det spor etter dyr i Øvre Neiden. I Grense Jakobselv er det bare gjort sporadiske undersøkelser, men enkelte år kan det stå dyr også her om vinteren. Det ble bl.a. registrert tre dyr i februar Vinteren 1998/99 observerte reinpolitiet mye elgtråkk langs norsk side av det norsk-finske grensegjerdet i Pasvik. Det ble imidlertid ikke observert at elgen hadde passert gjerdet. I januar 2000 ble det registrert ni elg som hadde gått fra Norge til Finland på strekningen Hareryggen-Treriksrøysa. Slik grensekryssing ble ikke registrert vinteren 2000/01. Fordelingen på kjønn og alder framgår av tabell 10. De fleste observasjonene av okser er gjort tidlig på sesongen, det vil si før fellingen av gevir. Senere på vinteren er det vanskeligere å se forskjell på okser og kyr, og patruljen gjorde ingen ekstra anstrengelser for å bestemme kjønn. Elgene ble ikke forstyrret 23

24 mer enn strengt tatt nødvendig ved tilfeldige møter. Av tabell 10 går det fram at henholdsvis 17,3%, 18,6% og 21,1% av de observerte elgene var kalver. Dette må betraktes som minimumstall da det trolig er en del kalver i den store gruppen med ukjente dyr. Dersom man kun ser på de aldersbestemte dyrene var kalveprosenten i dette materialet henholdsvis 52,4%, 43,0% og 49,6% for de tre sesongene. Dette er svært høyt og skyldes trolig at kalvene er langt lettere å aldersbestemme. Tabell 10. Reinpolitiets synsobservasjoner av elg fordelt på alder og kjønn. Måned Okse Ku Kalv Ukjent Totalt Januar ,8% 14 15,1% 23 24,7% 45 48,4% 93 Februar ,9% 9 8,4% 15 14,0% 82 76,6% 107 Mars ,3% 6 11,1% 43 79,6% 54 Totalt for sesongen 12 4,7% 28 11,0% 44 17,3% ,9% 254 November ,2% 7 26,9% 9 34,6% 5 19,2% 26 Desember ,5% 18 21,7% 16 19,3% 37 44,6% 83 Januar ,5% 9 13,8% 11 16,9% 44 67,7% 65 Februar ,4% 7 13,2% 41 77,4% 53 Mars % 4 Totalt for sesongen 18 7,8% 39 16,9% 43 18,6% ,7% 231 Oktober ,6% 2 28,6% 1 14,3% 2 28,6% 7 November ,4% 9 25,0% 9 25,0% 11 30,6% 36 Desember ,8% 6 14,6% 11 26,8% 20 48,8% 41 Januar ,6% 15 13,2% 19 16,7% 69 60,5% 114 Februar ,0% 16 15,2% 20 19,0% 68 64,8% 105 Mars ,6% 26 68,4% 38 Totalt for sesongen 25 7,3% 48 14,1% 72 21,1% ,5% 341 Reinpolitiets observasjoner påviser at det er et betydelig antall dyr også fra Neiden/Munkefjord som trekker mot vinterbeiteområder i Pasvikdalen. Fellingsstatistikk I Sør-Varanger drives det i dag elgjakt i fire vald. De tre statsvaldene utgjør et samlet areal på omlag dekar under skoggrensa (Pasvik: da, Neiden/Munkefjord: da og Jarfjord/Grense Jakobselv: da). I tillegg kommer Storslåtten, et privat elgvald på da i Jarfjordbotn, der omlag halvparten av arealet leies fra Statskog gjennom en skriftlig avtale. Tabell 11 gir en oversikt over antall felte elger i Sør-Varanger i perioden Fra elgjakta i Sør-Varanger startet i 1961 økte antall felte dyr nesten hvert år fram til en topp på 117 dyr i Etter en kollaps i 1981 bygde bestanden seg raskt opp til en ny topp i Siden midten av tallet har imidlertid tallet sunket betraktelig og antall felte dyr i 2001 var det laveste siden slutten av 1960-tallet. Økningen i antall felte dyr i perioden gjenspeiler utvilsomt en vekst i bestanden, selv om jegerne i enkelte år har opplevd det motsatte. Variasjonene i fellingstallene beror således dels på lokale variasjoner i bestandstettheten, dels på vekslende forhold under jakten. Som tidligere nevnt ble det i og i perioden 1984 til 1992 gjennomført vinterjakt i Pasvik for å beskatte elgtrekket fra Russland. Jakttidsrammen var fra 15. november til 15. januar. De to første årene ble kvoten under trekkelgjakta gitt av den totale kvoten. Senere (fra 1984) ble det gitt en kvote for ordinær jakt og en for trekkelgjakt. 24

25 Tabell 11. Fellingsstatistikk for elg i Sør-Varanger kommune Ordinær høstjakt Vinterjakt (trekkelgjakt) Totalt År Kvote Felt Felt % Kvote Felt Felt % Kvote Felt Felt% % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % 125* 87 70% % % 125* % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % * Kvoten for trekkelgjakta ble i 1979 og 1980 gitt som en del av den totale kvoten. 25