Elgtrekk over den norskrussiske
|
|
- Andreas Bakke
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bioforsk Rapport Vol. 5 nr Elgtrekk over den norskrussiske grense Resultater av feltregistreringer i Pasvik vinteren Paul Eric Aspholm, Leif Eivind Ollila, Nils Edvin Erlandsen og Tor Arne Bjørn Bioforsk Jord og miljø Svanhovd
2
3
4 Forsidefoto: En elgokse på slutten av vinteren. Foto: Bioforsk/P.E. Aspholm Aspholm et al. Bioforsk rapport vol Side 2
5 Forord Denne rapporten er utarbeidet av Bioforsk Svanhovd med tilskudd fra Finnmark Fylkeskommune, og viser resultatene fra den pågående undersøkelsen av elgtrekket i Sør- Varanger. Den viktigste delen av undersøkelsen er å kartlegge antallet elg samt aldersfordelingen i vandringen fra Russland til Norge i den snødekte perioden av året. Tellingene foregår fra snøen legger seg i oktober-november til trekket sørover gjennom Pasvikdalen er over i februar. Undersøkelsene har vært gjennomført systematisk hvert år siden høsten I ble det imidlertid bare foretatt en begrenset telling. Feltarbeidet i er gjennomført av Nils Erlandsen, Tor-Arne Bjørn og Paul E. Aspholm i nedre Pasvik og Leif Ollila i øvre Pasvik. Materialet er bearbeidet av Paul E. Aspholm. Informasjonene om trekket er viktig bakgrunnsdokumentasjon for å forstå elgens atferd og forståelsen av elgbestandens størrelse i Sør-Varanger. Bioforsk Svanhovd, oktober 2010 Side 3 Aspholm et al. Bioforsk rapport vol
6 Innhold 1. Sammendrag Innledning Metoder Undersøkelsesområdet Geografisk inndeling av undersøkelsesområdet Registreringsmetodikk Resultater og diskusjon Konklusjoner Referanser Aspholm et al. Bioforsk rapport vol Side 4
7 1. Sammendrag Registreringen viser oppgang i antall grensekryssende elg over den norsk russiske grense i trekket i vintersessongen i forhold til foregående vintersesong. Totalt ble det observert 173 elg som krysset elva i registreringsperioden oktober 2009 februar 2010, mot 83 i forrige vintersesong. Nettoinnvandringen til Norge siste vinter var 133 dyr i forhold til 49 året før. Det var få unge dyr (kalv og ungdyr) i registreringene. Kalveandelen var lavere enn foregående år. En andel av dyr kunne ikke bedømmes med sikkerhet til voksne eller ungdyr utifra sporene.
8 2. Innledning På slutten av 1970-tallet ble det klart at det i løpet av senhøsten og vinteren kom en hel del elg trekkende over grensen fra Russland til Norge. Dyrene trakk sørover i Pasvik hvor grensegjerdene mot Finland og Russland dannet en kile. Foryngelsesskogen i hogstfeltene utgjorde den viktigste beitebiotopen, hvor dyrene spiste både bar av furu og etter hvert furubark. Barkskavingen er stadig blitt mer omfattende, og foryngelsesskogen i de viktigste beiteområdene er nå til dels sterkt nedbeitet. Om våren trekker dyrene nordover før de sprer seg utover et stort areal. En del av bestanden trekker over på russisk side der det finnes gode sommerbeiter mellom grensen og sperregjerdet som mange steder går et godt stykke inne på russisk territorium. Tidlig på vinteren starter trekket sørover igjen. Systematiske registreringer av elgtrekket i Pasvik ble første gang utført høsten 1981 og er stort sett gjennomført årlig siden den gang. Et unntak er sesongen da det kun ble gjennomført en begrenset undersøkelse. Denne sesongen ble trekket stipulert på bakgrunn av de data som framkom av den begrensede undersøkelsen. Også vinteren ble det kun gjennomført en begrenset undersøkelse fordi finansieringen stoppet opp, og Svanhovd miljøsenter gjennomførte registrering i Nedre Pasvik i egen regi. Fra Øvre Pasvik ble det innhentet opplysninger fra Håkon Johnsen som på eget initiativ hadde gjennomført enkelte private registreringer. Resultatene for Øvre Pasvik for er derfor usikre. Opprinnelig var registreringene av de grensekryssende elgene et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen i Finnmark, Aust-Finnmark skogforvaltning (senere Statsskog) og Sør-Varanger kommune. Siden 1994 har Sør-Varanger kommune overtatt ansvaret for prosjektet, men registreringene har stort sett vært gjennomført på samme måte som tidligere. Finansieringen for arbeidet har kommet via viltfondsmidler fra Fylkesmannen i Finnmark, egne midler fra Sør- Varanger kommune og egeninnsats fra Bioforsk Svanhovd. Det er utarbeidet årlige rapporter for registreringene. I 2001 ble det laget en utvidet rapport: Elgen i Sør-Varanger Oppsummering av systematiske registreringer (Günther, M., Wikan, S. og Bjørn, T.A. 2001). I tillegg til data om trekkelg, tar denne rapporten også for seg blant annet jaktstatistikk og grense- og reingjerdenes betydning for elgtrekket. Det er av interesse å forsøke å kartlegge hvordan trekket foregår både med hensyn på antall dyr, alsergrupper og vandringsmønster. I tidligere rapporter, bla, Günther, M., Wikan, S. og Bjørn, T.A. 2001, Wikan 2002, beskrives det som kalles sløyfetrekket, hvor elg i nordlige delene av Pasvikdalen vandrer fra Russland inn i Norge og sørover og når de kommer til midtre del av Pasvikdalen, vandrer inn igjen i Russland og tilslutt kommer over til norsk side i sørlig del av Pasvikdalen og vandrer opp mot områdene mot Øvre Pasvik nasjonalpark. Vintertrekket består også av elg som kommer fra nordvestligere områder og som trekker over Neiden- Munkelv. Figur 1. Trekkmønster av elg om senhøsten basert på sporobsevasjoner (Günther, et al. 2001). Aspholm et al. Bioforsk rapport vol Side 6
9 3. Metoder 3.1 Undersøkelsesområdet Geografisk inndeling av undersøkelsesområdet Pasvikdalen er delt inn i seks soner i forbindelse med registreringsarbeidet. I tidligere rapporter er det er ikke gitt noen beskrivelse av eksakte grenser mellom disse sonene. I årets registreringsarbeid er grensene mellom sonene delt slik: Sone I: Fra riksgrensen nord i Pasvikdalen der denne går til land på vestsiden av Pasvikelva ved Boris Gleb og sørover til grensemerke 168 ved Holmfossnakken. Sone II: Fra grm 168 til grm 150 på Utnes, Svanvik. Sone III: Fra grm 150 til Skogfoss kraftstasjon (grm 120). Sone IV: Fra Skogfoss kraftstasjon (grm 120) til grm 80 ved Vaggetemstryket. Sone V: Fra grm 80 til Nyrud (grm 47). Sone VI: Fra Nyrud (grm 47) til grm 9 ved Grensefoss (skjeldent registrert). Betegnelsene Nedre og Øvre Pasvik referere til henholdsvis sone I-III og IV VI. Figur 2. Registreringssonene for undersøkelser av grensekryssende elg langs Pasvikelva. Side 7 Aspholm et al. Bioforsk rapport vol
10 3.2 Registreringsmetodikk Registreringen har i hovedsak foregått fra snøscooter, men i første del av registreringsperioden også med bilpatrulje og til fots, spesielt i sone II, IV og V. Hver sone ble kontrollert 1-3 ganger i uka, spesielt i perioder med mye vind og snøfall ble det hyppigere kontrollert for å sikre at all vandring ble registrert. Under tellinger i sesongen har sonene II, IV og V vært gjenstand for oftest registrering. Det ble gjort 22 registreringsturer til sone I - II og 10 registreringsturer til sonene III V. Registreringsarbeidet startet i oktober 2009 og ble avsluttet ved utgangen av februar Aspholm et al. Bioforsk rapport vol Side 8
11 4. Resultater og diskusjon Totalt ble det observert 173 elg som hadde krysset elva i registreringsperioden, hvorav 153 ble registrert å ha krysset grensen og gått inn i Norge, mens 20 individer ble registrert å ha krysset grensen over til Russland (tabell 1). Tabell 1. Registrering av elgtrekket over Pasvikelva vinteren sesongen Registrering av elgtrekket Sone Lokalitet Til Til GRM = Grensemerke Dato Norge Russland Merknad I GRM ubestemt I I I GRM 189 GRM 181 GRM ubestemte 4 ubestemte 3 voksne 11 0 II GRM voksen med 1 kalv II GRM voksen med 1 kalv II GRM voksne med 1 kalv II GRM voksne med 1 kalv II GRM voksen II GRM voksen II GRM voksne med 1 kalv II GRM voksne II GRM voksne II GRM voksne med 1 kalv II GRM voksen II GRM voksen II GRM voksen II GRM voksen med 1 kalv II GRM voksne med 1 kalv II GRM ubestemte II GRM ubestemte II GRM voksne 2 kalver II GRM voksne 7 kalver II GRM voksne II GRM voksne II GRM voksne II GRM voksne II GRM voksen II GRM voksen med 1 kalv 71 1 III GRM voksne 2 IV GRM voksne IV GRM voksen IV GRM voksen IV GRM voksen IV GRM voksen IV GRM voksen IV GRM voksen IV GRM voksne IV GRM voksen IV GRM voksne IV GRM voksen IV GRM voksne Side 9 Aspholm et al. Bioforsk rapport vol
12 IV GRM voksne 14 7 V GRM voksne V GRM voksne V GRM voksne V GRM voksne V GRM voksen V GRM voksne 3 ubestemte V GRM voksne V GRM voksen V GRM voksne V GRM voksne 1 kalv V GRM voksne V GRM voksne V GRM voksne V GRM voksne V GRM voksne V GRM voksen V GRM voksne V GRM voksne V GRM voksen V GRM voksne V GRM voksen Sum Det første trekket av elg som kom over grensen i Pasvik ble registrert den 21. oktober ved grensemerke 162 (sone II). Siste kryssing til Norge ble observert 24. februar i nedre del (sone IV). I sone II varte trekket til 19. januar mot 22. januar i Det var kun registert en elg som trakk fra Norge til Russland i denne sonen. Bare en gang krysset elg grensen i sone III og den gikk fra Russland til Norge, det var to elg som gikk i følge den 12 januar I sone IV startet elgene å krysse grensen i januar. I sone V var det først bare registrert dyr som vandret over grensen i perioden 21. desember til 24. februar. I alt var det 65 grupper med elg som krysset Pasvikelva gjennom de 32 registreringsturene som ble gjennomført fra 21 oktober 2009 til 24. februar Som i de foregårnde årene ble det observert ble det observert elg som holdt seg på norsk side gjennom mesteparten av telleperioden i sone II, IV og V. Det ble observert en del rein langs elva i sone IV i begynnelsen av registreringsperioden. Tabell 2. Overskudd (nettoinnvandring) av grensekryssende elg til Norge gjennom vintersesongen Ungdyr (1,5 år) er tellet inn i kategori voksne i denne tabellen. Sone Til Norge Til Russland Overskudd til Norge I 3 voksne 8 ubestemte 0 3 voksne 8 ubestemte II 8 ubestemte, 45 voksne 18 kalver 1 voksen 8 ubestemte, 44 voksne 18 kalver III 2 voksne 0 2 voksne IV 14 voksne 7 voksne 7 voksne V 3 ubestemte, 51 voksne 1 kalver 12 voksne 3 ubestemte, 39 voksne 1 kalv Sum 11 ubestemte, 115 voksne 19 kalver 20 voksne 11 ubestemte, 95 voksne 19 kalver Aspholm et al. Bioforsk rapport vol Side 10
13 Figur 3. Variasjon i antall trekkelg (overskudd til Norge) i vinterperiodene fra til I sesongen ble det bare gjennomført registreringer i sone II (nedre Pasvik). Det totale overskuddet til Norge var på totalt 133 dyr i vintertrekk i sesongen , mot 49 dyr i sesongen (figur 3). Hoveddelen av vintertrekket i øvre Pasvik startet i desember 2009 noe tidligere enn i foregående sesongen. De klimatiske forholdene med mild senhøst og forvinter, samt lite snø (gjennomsnittlig snødybde var 25 cm i registreringsperioden) kan ha påvirket trangen til å legge ut på trekket, og forklare at elgene står mer spredt i dalen uten å trekke opp i Øvre Pasvik. Nettoinnvandringen til Norge har vist en svakt avtagende trend de foregående ti år. I 2007/2008 ble det registrert et relativt storttrekk med 80 individer, nesten dobling i forhold til sesongen før og årets. Det er også interessante at det i nedre Pasvik ikke ble observert at noen elg hadde dratt fra Norge til Russland. Og det er også intressant at i Øvre Pasvik var det ingen elg som ble registrert i å krysse grensen inn mot Russland før i februar. Vi legger også merke til at det ikke er registrert noen ku med kalv som har gått fra Norge til Russland. Både i nedre og øvre Pasvik er det registrert en senkning i antall av kalver i forhold til siste år. Av 173 elg ble det bare registrert 19 kalver, dvs omlag 11 %. På slutten av 1990-tallet, og spesielt sesongen var kalvandelen under 15 %, og kalvandelen har vært lav også i flere andre sesonger. Gjennomsnittlig andel kalver gjennom årene har vært litt i overkant av 20 %. 15 av elgene ble bestemt til ungdyr. Det kan alltids knyttes en liten usikkerhet til tallet siden sporene ikke alltid er helt ferske, og dermed noe vanskelig å tyde. Men det er klart at også sesongen viser lave tall. Side 11 Aspholm et al. Bioforsk rapport vol
14 5. Konklusjoner Totalt ble det observert 153 elg som krysset elva i registreringsperioden. I likhet til tidligere var det få dyr som vandret over til russisk side. Det kan virke som at det har stått mange igjen på norsk side i midtre del av Pasvik. Det antas at en del dyr har gått til Russland for så å komme til Norge igjen i øvre Pasvik. Dette er det kjente sløyfetrekket som er beskrevet i tidligere rapporter, se bl.a. Günther, Wikan & Bjørn Men i årets sesongen og fjordårets ser det ut til at dette har vært mindre. Ved å kalkulere med at en del av dyrene krysser Pasvikelva flere ganger på sin vandring mot vinterbeitene, synes overskuddet av elgtrekket til Norge (nettoinnvandringen) å bli 133 dyr. Området ved Trangsundet (nord for Svanvik) er det området som vanligvis har høyest trekkfrekvens i undersøkelsesområdet langs den norsk russiske grensen. I seseongen var største trekket i sone V, og også i år var det registrert 31 elg i denne sonen, men med oppveieng for hvor mange som gikk frem og tilbake så var det bare en netto innvandring til Norge på 17 dyr. I sone II var det bare innvandring til Norge og det ble registrert 21 dyr. Tidligere er det beskrevet også et betydelig trekk av elg fra nord mot øvre Pasvik, bla langs den norsk-finske grense. Antall elg som vandret denne veien sist vinter er antatt å være dyr. Aspholm et al. Bioforsk rapport vol Side 12
15 6. Referanser Günther, M., Wikan, S. og Bjørn, T.A Elgen i Pasvik Oppsummering av systematiske registreringer i perioden Rapport Svanhovd miljøsenter, 30 s. Wikan, S Elg Trekkelgen i Pasvik Resultater av undersøkelse. Rapport Svanhovd miljøsenter, 21 s. Wikan, S Elg Registrering av trekkelg på Pasvikelva Rapport Svanhovd miljøsenter, 8 s. Side 13 Aspholm et al. Bioforsk rapport vol
TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer
ELG TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer LEIF EIVIND OLLILA, NILS EDVIN ERLANDSEN OG PAUL ERIC ASPHOLM 2005 Rapport: Trekket
DetaljerElgtrekk over den norskrussiske
Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 134 2007 Elgtrekk over den norskrussiske grense Resultater av feltregistreringer i Pasvik vinteren 2006-2007 Paul Eric Aspholm et al. Bioforsk Jord og miljø Svanhovd Forsidefoto:
DetaljerElgtrekk over den norskrussiske
Elgtrekk over den norskrussiske grense!"# $%# &'("% )%!* "+,-./,0,1 )2/,0,1 3 4 %! "# +6%7 +%%.! &' ("% 00(./5,1101 )2/5,1101 "%3 4 -,!!!! "#$% & '! 8 )!!&*'! ('9# # 11 011 +!,! $9 #&+- & '.& &- ++* :
Detaljerfra fjoråret på vei til vårbeite. Side 2
Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 131 28 Elgtrekk over den norsk- russiske grense Resultater av feltregistreringer i Pasvik vinteren 27-28 Paul Eric Aspholm, Leif Eivind Ollila, Nils Edvin Erlandsen, Erling
DetaljerELG REGISTRERING AV TREKKELG PÅ PASVIKELVA STEINAR WIKAN
ELG REGISTRERING AV TREKKELG PÅ PASVIKELVA 2001-2002 STEINAR WIKAN 1 Registrering av trekkelg over Pasvikelva vinteren 2001/2002 er utført på oppdrag fra Sør-Varanger kommune. Dette rapporten viser resultatene
DetaljerELG TREKKELGEN I PASVIK 2002/2003 Resultater av undersøkelse NILS ERLANDSEN OG TOR-ARNE BJØRN
ELG TREKKELGEN I PASVIK 2002/2003 Resultater av undersøkelse NILS ERLANDSEN OG TOR-ARNE BJØRN Rapport: Trekkelgen i Pasvik 2002/2003 Resultater av undersøkelse Undersøkelsen er utført på oppdrag for Sør-Varanger
Detaljerpåbegynt i 1994. russiske og norske samme måte som
Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 147 Bisambestanden i Pasvi ik naturreservat Resultater fra feltregistrering i 2007 Paul E Aspholm & Steinar Wikan Bioforsk Jord og miljø, Svanhovd Forord Rapporten presenterer
DetaljerBISAM REGISTRERING I PASVIK NATURRESERVAT 2002 STEINAR WIKAN
BISAM REGISTRERING I PASVIK NATURRESERVAT 2002 STEINAR WIKAN 2 Rapporten presenterer resultater fra registrering av bisam i 2002. Dette er en oppfølging av systematiske undersøkelser av bisam i Pasvik
DetaljerBISAMROTTE REGISTRERING I PASVIK NATURRESERVAT 2001 STEINAR WIKAN
BISAMROTTE REGISTRERING I PASVIK NATURRESERVAT 2001 STEINAR WIKAN 2 REGISTRERING AV BISAM 2001 SYSTEMATISKE UNDERSØKELSER I PASVIK NATURRESERVAT OG MELDINGER FRA ANDRE OMRÅDER Bisamrotta eller bisam er
DetaljerELGEN I PASVIK OPPSUMMERING AV SYSTEMATISKE REGISTRERINGER I PERIODEN av Morten Günther, Steinar Wikan og Tor-Arne Bjørn
ELGEN I PASVIK OPPSUMMERING AV SYSTEMATISKE REGISTRERINGER I PERIODEN 1981-2000 av Morten Günther, Steinar Wikan og Tor-Arne Bjørn Illustrasjonen på forsiden er laget av Göran Dalhov. Kilde: S. Mathiasson
DetaljerSMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)
SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERING SVANVIK 005 STEINAR WIKAN Den gang det var stor fangst Foto: S. Wikan RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERING SVANVIK 005 Av Steinar
DetaljerBISAM REGISTRERING I PASVIK NATURRESERVAT STEINAR WIKAN
BISAM REGISTRERING I PASVIK NATURRESERVAT 2004-2005 STEINAR WIKAN Bisam med mat på iskanten Pasvik naturreservat 2004 Foto: S. Wikan 2 Rapporten presenterer resultater fra registrering av bisam i 2004-2005.
DetaljerBISAM REGISTRERING I PASVIK NATURRESERVAT 2003 STEINAR WIKAN
BISAM REGISTRERING I PASVIK NATURRESERVAT 2003 STEINAR WIKAN Bisam med mat på iskanten Foto: S. Wikan 2 Rapporten presenterer resultater fra registrering av bisam i 2003. Dette er en oppfølging av systematiske
DetaljerMøkkinventering TRÅ 2011.
Møkkinventering TRÅ 2011. Innledning Styret i Elgregionen TRÅ har valgt å benytte møkktaksering som et verktøy i bestandsforvaltningen, i tillegg til Sett elg data og trekktellinger. Elgregionen er inne
DetaljerSØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.
SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Utvalg for miljø og næring Møtedato: 24.03.2015 Møtested:
DetaljerWWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge
auror WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge BAKGRUNN Brunbjørnen i Norge - historikk I Norge fantes det tidligere brunbjørn (Ursus arctos) så og si over hele landet. På midten
DetaljerDispensasjon - Pasvik naturreservat - Felling av ulv - Reinbeitedistrikt 5 A/C
Vår dato: Vår ref: 09.01.2019 2019/380 Deres dato: Deres ref: Reinbeitedistrikt 5 A/C v/egil Kalliainen kalliain@online.no Saksbehandler, innvalgstelefon Tor Asbjørn Aslaksen Simonsen, 78 95 03 14 Dispensasjon
DetaljerRegion Vest Nordmarka, Asker og Bærum
Antall felte elg Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum 1.1 Områdebeskrivelse Området omfatter vestre del av Nittedal kommune, Oslo kommune nord for E6 samt hele Asker og Bærum. Region Vest er relativt
DetaljerELGREGIONEN TRÅ ÅRSMELDING 2005
ELGREGIONEN TRÅ ÅRSMELDING 2005 ORGANISERING OG ADMINISTRASJON Medlemmer. Elgregionen TRÅ har følgende medlemmer: Trysil: Trysilfjellet Viltstellområde, Tenaasen Viltstellområde og Nordre Trysil Utmarksområde.
DetaljerBJØRN VÅRREGISTRERING I SØR-VARANGER 2002 STEINAR WIKAN
BJØRN VÅRREGISTRERING I SØR-VARANGER 2002 STEINAR WIKAN 1 Rapport Vårregistrering av bjørn i Sør-Varanger 2002 Steinar Wikan På oppdrag for Fylkesmannen i Finnmark er det også i 2002 foretatt vårregistrering
DetaljerBestandsplan for hjort. Lesja elgutvalg
Bestandsplan for hjort Lesja elgutvalg 2017-2021 Forord Bestandsplanen for 2017-2021 er en oppfølging av forrige bestandsplan. Målet for det meste av viltforvaltningen er å ha bestander som er stabile.
DetaljerMøkkinventering Elgregionen TRÅ Åmot Utmarksråd
Møkkinventering Elgregionen TRÅ 2013. Åmot Utmarksråd Innledning Styret i Elgregionen TRÅ har valgt å benytte møkkinventering (takst) som et verktøy i bestandsforvaltningen, i tillegg til Sett elg data
DetaljerElgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010
Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010 Elgokse 2410, merket november 2007 Christer Moe Rolandsen NTNU / Naturdata Sluttrapport, juni 2010 Bevegelsesmønster Trekkelg / stasjonær Utvandring
DetaljerVariasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander
Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Dagens bestandstetthet - hvor mye elg har vi? Litt generell teori Geografisk variasjon i bestandskondisjon vekter, reproduksjonsrater, naturlig dødelighet
DetaljerSTRATEGI FOR SØR- VARANGER KOMMUNE ANGÅENDE MILJØVIRKEMIDLER INNEN JORDBRUKET
STRATEGI FOR SØR- VARANGER KOMMUNE ANGÅENDE MILJØVIRKEMIDLER INNEN JORDBRUKET 2005-2008 Utarbeidet i henhold til Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, 8: Kommunen skal fastsette
Detaljer1. Øvre Romerike Elgregion ØRE
1. Øvre Romerike Elgregion ØRE 1.1 Områdebeskrivelse Området er avgrenset av E6 i øst og Rv4 i vest, og inkludere de deler av Gran og Lunner kommuner i Oppland som er organisert i Øvre Romerike Elgregion
DetaljerSMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)
SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2000 STEINAR WIKAN Lappspissmus (Sorex caecutiens) 2 RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2000 Innledning
DetaljerForord. ViaNova Plan og Trafikk AS Mai Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2004/2005 Side 1
Forord Undersøkelsen om bruk av piggdekk på lette kjøretøy i vintersesongen 2004/2005 er utført på oppdrag fra Statens vegvesen Region øst med Marita Birkeland, Lars Erik Hauer og Sondre Meland som prosjektledere.
DetaljerNytt løypenr. Gammelt løypenr.
Nytt løypenr. Gammelt løypenr. Gammel forskrift (2010) Neidenområdet 1 16 Fra Tyttebærsletta vestover, nord for Gressholmvannet, herfra sørvestover sør for høyde 198 moh., videre nordvestover via vann
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/273-6 Klageadgang: Ja
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/273-6 Klageadgang: Ja Tildeling elg 2018 Administrasjonssjefens innstilling: Følgende dyr tildeles for jakt etter
DetaljerBISAMROTTE REGISTRERING I PASVIK NATURRESERVAT 1994-2000 STEINAR WIKAN
BISAMROTTE REGISTRERING I PASVIK NATURRESERVAT 1994-2000 STEINAR WIKAN 2 Rapporten presenterer utviklingen av bisamrottebestanden i Pasvik naturreservat i perioden 1994-2000. Undersøkelsen er gjort på
DetaljerRegion Østmarka. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen
Antall felte elg Region Østmarka 1.1 Områdebeskrivelse Østmarka omfatter Østmarka Elgregion, som er hele Rælingen, Lørenskog, og Enebakk kommuner, samt deler av Oslo og Ski kommune. Tillegg omhandles valdene
DetaljerÅrsrapport fra NINA s Elgmerkingsprosjekt i grenseområdet Akershus, Hedmark og Østfold i 2003
Årsrapport fra NINA s Elgmerkingsprosjekt i grenseområdet Akershus, Hedmark og Østfold i 2003 Erling Johan Solberg Morten Heim & Bernt-Erik Sæther NINA Minirapport 33 NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding
DetaljerSMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)
SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2002 STEINAR WIKAN og GENNADY KATAEV Vanlig spissmus Foto: J. van der Kooij 2 RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER
DetaljerVideoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 2006
Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 26 Laksesmolt med tydelige svarte tegninger på finnene Trondheim 9.3.27 Anders Lamberg Håvard Wibe og Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS 1 Bakgrunn
DetaljerElg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA
Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer Erling J. Solberg NINA Viktige faktorer i elgens bestandsdynamikk: Predasjon: Tidligere svært viktig Nå, hovedsakelig lokal effekt Ulykker, sykdomer,
DetaljerBestandsplan for hjortevilt i Iveland godkjent
Bestandsplan for hjortevilt i Iveland 219-221-godkjent Iveland viltlag Innhold Bestandsplanområdet Iveland viltlag... 2 Elg... 2 Bestandstall elg i Iveland... 2 Fellingstall for Iveland... 2 Kjønns- og
DetaljerStyringsverktøy. 2. Hele tildelingen kan skje som valgfrie dyr. Tildelingen skjer da etter en godkjent bestandsplan og i henhold til 14.
Styringsverktøy. Hva styrer vi elgforvaltningen etter? Forskerne er ikke alltid like enige, og elgjegerne har mange meninger. Særlig elgjegere med hunder har en tendens til å ønske seg mange elg slik at
DetaljerFerdsel i Reisa nasjonalpark og Ra isdouttarha lti landskapsvernomra de 2013
Ferdsel i Reisa nasjonalpark og Ra isdouttarha lti landskapsvernomra de 2013 Innledning Å ha god oversikt på hvordan nasjonalparken brukes og hvor mange som ferdes i området- er av stor betydning for forvaltningen.
DetaljerGytefiskregistrering i Skjoma i 2007
Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2007 Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg Bioconsult Anders Lamberg Sverre Øksenberg Ranheimsveien
DetaljerMoskus. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6
Moskus Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/moskus/ Side 1 / 6 Moskus Publisert 03.04.2017 av Miljødirektoratet Moskus er en fremmed art, men truer verken økosystemer
DetaljerRovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av
Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor
DetaljerPiggdekkbruk i Oslo/Akershus 2000/2001
Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2000/2001 Forord Undersøkelsen om bruk av piggdekk på lette kjøretøy i vintersesongen 2000/2001 er utført på oppdrag fra Statens vegvesen Akershus med Jostein Myre som prosjektleder.
DetaljerLevanger kommune Landbruk RAPPORT ELG - SKOG I LEVANGER, NORD-TRØNDELAG. OVERVÅKINGSTAKST, 2003.
Levanger kommune Landbruk RAPPORT ELG - SKOG I LEVANGER, NORD-TRØNDELAG. OVERVÅKINGSTAKST, 2003. Levanger kommune Rapport 2003 Tittel: Elg Skog i Levanger, overvåkingstakst 2003. Dato: 08.01.04 Forfattere
DetaljerRegistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012
KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen
Detaljer1. Region Follo. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen
Antall felte elg 1. Region Follo 1.1 Områdebeskrivelse Follo Omfatter bestandsplanområdet Follo Elgregion, som er valdene Ski Viltstell og Kråkstad Grunneierlag i Ski kommune, samt hele Vestby, Ås, Frogn,
DetaljerYngleregistreringer av jerv i Norge i 2003
Yngleregistreringer av jerv i Norge i 3 Henrik Brøseth Roy Andersen Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport 1 På landsbasis har det i år blitt dokumentert eller antatt 7 ynglinger
DetaljerRegistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2010
KLV-notat nr. 4 2011 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2010 Namsos, januar 2010 Magdalene Langset og Anders Lamberg Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 2 2. Metode... 3
DetaljerFerskvannsbiologen VETLEFJORDELVA. Registrering av anadrom fisk høsten Balestrand kommune, Sogn og Fjordane
VETLEFJORDELVA Balestrand kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom fisk høsten 1989 Avgitt Vetlefjorden Grunneigarlag 12. mai 2010 VETLEFJORDELVA Balestrand kommune, Sogn og Fjordane Registrering
DetaljerAvskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet
Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte
DetaljerSETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no
SETT-ELG RAPPORT 2013 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter www.hjorteviltregisteret.no Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Resultater og vurderinger... 4 2.1 Jaktinnsats... 4
DetaljerSkogressurser og karbonkretsløp
På Vestlandet er det naturlig lauv- og furuskog. Tilplanting med gran gjør at det nå er like mye barskog som lauvskog. Fusa, Hordaland. Foto: John Y. Larsson, Til tross for store regionale forskjeller
DetaljerBioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg
Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Norges forskningsråd, Marked og Samfunn Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for naturforvaltning Hilde Karine Wam Ole Hofstad med hjelp
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja Tildeling elg 2019 Administrasjonssjefens innstilling: Følgende dyr tildeles for jakt etter
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 ENDRING AV MINSTEAREAL FOR ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar,
DetaljerSØRHJORT. Kort resultatoppsummering etter første sesongen i SørHjort
SØRHJORT Notat, 27.01.2016 Erling L. Meisingset Kort resultatoppsummering etter første sesongen i SørHjort Dette notatet gir en kort oppsummering etter første sesong (2015) med merking av hjort og innsamling
DetaljerRegistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012
KLV-notat nr. 1 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Innhold Sammendrag... 3 Metode... 4 Diskusjon... 9 Referanser... 10 2 Sammendrag Et
DetaljerPiggdekkbruk i Oslo/Akershus 2002/2003
Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2002/2003 Forord Undersøkelsen om bruk av piggdekk på lette kjøretøy i vintersesongen 2002/2003 er utført på oppdrag fra Statens vegvesen Region øst med Jostein Myre som prosjektleder.
Detaljer2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 MINSTEAREAL ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar. Ny forskrift
DetaljerRAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009
RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009 INNLEDNING Steinkjer kommune har alle historiske tall inn i tabeller på regneark. Dette gir grunnlag for diagrammer der en kan kombinere forskjellige
DetaljerFORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2012-2014 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...
DetaljerKOMMUNALE MÅLSETTINGER FOR FORVALTNING AV HJORTEVILT
DØNNA KOMMUNE Utvalg: UTMARKSNEMNDA Møtested: Dønnamann Møtedato: 25.02.2016 Tid: 08:30 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00 Varamedlemmer møter etter
DetaljerRESULTATER FRA ÅRETS REGISTRERINGER I SØR-VARANGER OG NORDVEST-RUSSLAND
DVERGMÅKE 2003 RESULTATER FRA ÅRETS REGISTRERINGER I SØR-VARANGER OG NORDVEST-RUSSLAND av Morten Günther Dvergmåke (Larus minutus) på hekkeplass, Pagust, Terskij 2003 Foto Morten Günther. INNHOLD 1. INNLEDNING...3
DetaljerI N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014
I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord
DetaljerFORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2012-2014 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...
DetaljerDato: Antall sider (inkl. denne): 7. Resultater fra innsamling av ekskrementer og hår fra bjørn til DNAanalyse,
Notat Til: Fra: Den som måtte ha interesse av det Statens naturoppsyn i Troms Dato: 05.09.2016 Antall sider (inkl. denne): 7 Resultater fra innsamling av ekskrementer og hår fra bjørn til DNAanalyse, Troms
DetaljerRapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011
. Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering
DetaljerNY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN
FELTBEFARINGER FOR VARANGER KRAFT / NORCONSULT AS NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN Våren 2005 Morten Günther og Paul Eric Aspholm Paul Eric Aspholm under befaring ved Langfjorden 7. april 2005 Del
DetaljerRESTAURERING AV VILLREINTREKK OG BEITE I RONDANE NORD
VILLREINNEMNDA FOR RONDANE OG SØLNKLETTEN 11.10.11 RESTAURERING AV VILLREINTREKK OG BEITE I RONDANE NORD Høvringen Peer Gynt Spranget Rondvassbu Forord Villreinnemnda har gjort vedtak i 2010 om å gjennomføre
DetaljerSETESDAL AUSTHEI VILLREINOMRÅDE
SETESDAL AUSTHEI VILLREINOMRÅDE BESTANDSPLAN 2014 2018 Foto: Svein Ekre Godkjent av villreinnemnda 16.04.15 FORORD Dette er den sjette bestandsplanen som utarbeides for Setesdal Austhei villreinområde.
DetaljerRegistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2011
KLV-notat nr 1 2012 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2011 Namsos, januar 2012 Karina Moe Innhold Sammendrag. 2 Metode..3 Resultat.4 Diskusjon..8 Referanser 9 1 Sammendrag
DetaljerRevsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden
Revsnes Hotell Bygland, 5.3.215 v/magnus Stenbrenden Presentasjon av årets rapport -siste års fellingstall og statistikk -konklusjoner og vurderinger Kort presentasjon av: Nina Rapport 143, «Sett elg-
DetaljerStrand Hotell Fevik, 03.04.2013. v/magnus Stenbrenden
Strand Hotell Fevik, 03.04.2013 v/magnus Stenbrenden Gjennomføring Elg -Fellingstall - «Sett elg» data og bestandskondisjon Hjort -Fellingstall - «Sett hjort» data og bestandskondisjon Påkjørsler, «flått
DetaljerVILLREINUTVALGET FOR RONDANE NORD
VILLREINUTVALGET FOR RONDANE NORD Sak 4/2019 HØRING - UTKAST TIL RETNINGSLINJER FOR ORGANISERT FERDSEL I DELER AV RONDANE NASJONALPARK SAKSOPPLYSNINGER I gjeldende forvaltningsplan for verneområdene i
Detaljerpå Varangerhalvøya Av Hans Hoogenrud om elgstammen I Rnnmark
Om elg og elgiakl på Varangerhalvøya Vadsø kommune ligger ute på Varangerhalvøya, et subarktisk område hvor ingen For 50-60 år siden ville g;ettet på at elgen kunne leve. Men nå lever den godt der, og
DetaljerForord. ViaNova Plan og Trafikk AS Juni Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2005/2006 Side 1
Forord Undersøkelsen om bruk av piggdekk på lette kjøretøy i vintersesongen 2005/2006 er utført på oppdrag fra Statens vegvesen Region øst med Marita Birkeland og Hilde Roa Hagen som prosjektledere. Opplegget
DetaljerAVSKYTINGSPLAN SETESDAL AUSTHEI 2015
AVSKYTINGSPLAN SETESDAL AUSTHEI 2015 Foto: Svein Ekre AVSKYTINGSPLAN SETESDAL AUSTHEI 2015 Innledning Årets avskytingsplan har framkommet som et resultat av diskusjonene om bestandsstatus, mål og virkemidler.
DetaljerKartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag sommeren 2012
Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag sommeren 2012 Foto: Andreas Wæhre Tittel: Forfatter: Oppdragsgiver: Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i
DetaljerPiggdekkbruk i Oslo/Akershus 2001/2002
Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2001/2002 Forord Undersøkelsen om bruk av piggdekk på lette kjøretøy i vintersesongen 2001/2002 er utført på oppdrag fra Statens vegvesen Akershus med Jostein Myre som prosjektleder.
DetaljerRovviltnemnden kan til enhver til endre eget vedtak om kvote for lisensfelling dersom nye opplsyninger tilsier det.
NOTAT Til: Rovviltnemnda i region 3 Fra: Sekretariatet Dato: 15.08.2013 Forslag til kvote og områder for lisensfelling av ulv i Oppland/region 3 i 2013/2014 Rovviltnemnda skal på det kommende møtet 21.
DetaljerRONDANE SØR VILLREINOMRÅDE
Minimumstelling Rondane Sør 2011 Forord Fjelloppsynet registrerer fortløpende reinens arealbruk i vinterbeiteområdene i Ringebu, Sollia, Øyer og til dels Sør Fron, og har derfor god kontroll på flokkene
DetaljerElgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser. Christer Moe Rolandsen
Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser Christer Moe Rolandsen Ulike definisjoner på bæreevne? Elgens arealbruk eksempler fra Nord- Trøndelag Elgen i Nordland vs Norge
DetaljerSammendrag fangster i Tanavassdraget i 2017
Sammendrag fangster i Tanavassdraget i 2017 Det er beregnet at det ble fanget 60 962 kg laks i Tanavassdraget i 2017, hvorav 349 kg (0,6 %) av fangsten ble gjenutsatt. Fangstfordelingen mellom norsk og
DetaljerPopulasjonsovervåkning av brunbjørn (Ursus Arctos)
Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 74 2007 Populasjonsovervåkning av brunbjørn (Ursus Arctos) 2005-2008 DNA-test for rødrev (Vulpes vulpes) utført på brunbjørn-negative ekskrementprøver fra 2006 Siv Grete Bjervamoen
DetaljerBJØRNEN I SØR-VARANGER
BJØRNEN I SØR-VARANGER Meldinger og registreringer 1992-2001 STATUSRAPPORT av Steinar Wikan og Morten Günther Forsidebilde: Bjørnebinne med unger på vei i Pasvik. Foto: Steinar Wikan. 2 BJØRNEN I SØR-VARANGER
DetaljerVANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT
VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT 2002 MORTEN GÜNTHER Tranefamilie i Pasvikdalen Foto: M. Günther Vannfugltellinger i Pasvik naturreservat 2002 av Morten Günther Innledning Vårtellingene av vannfugl
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/508-1 Klageadgang: Ja
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/508-1 Klageadgang: Ja TILDELING ELG 2016 Administrasjonssjefens innstilling: Følgende dyr tildeles for jakt etter
DetaljerA Overvåking av kongeørn i intensivområder
A Overvåking av kongeørn i intensivområder Versjon 25.03.2013 Prioriterte registreringsperioder i intensivområdene Februar-April Status i territorier/reir 20. juni 31. juli Reirkontroll 1. august 15. september
DetaljerRegistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2011
KLV-notat nr 2 2012 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2011 Namsos, januar 2012 Karina Moe Innhold Sammendrag.2 Metode...3 Resultat.4 Diskusjon.8 Referanser.10 1 Sammendrag
DetaljerElgens beitegrunnlag i Norge:
Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen
DetaljerDokka-Etna (Nordre Land)
Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Ja
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 17/1361-1 Klageadgang: Ja Tildeling elg 2017 Administrasjonssjefens innstilling: Følgende dyr tildeles for jakt
DetaljerRegistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 2010 og 2011
KLV-notat nr 3, 212 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 21 og 211 Foto: Svein Williksen Namsos, mars 212 Karina Moe Registrering av laks og sjøørret i Nedre Fiskumfoss i
DetaljerALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I SNÅSA Tor Kvam, Stig Tronstad, Arve Karlsen og Håvard Okkenhaug
ALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I SNÅSA 2010 Tor Kvam, Stig Tronstad, Arve Karlsen og Håvard Okkenhaug MATERIALE Snåsa 2010 1. Det er i alt mottatt og behandlet materiale fra 331 elg og 13
DetaljerÅrsmelding 2014 Klargjøring for vinterlagring av båter Orvatnet 23.10.2014
Årsmelding 2014 Klargjøring for vinterlagring av båter Orvatnet 23.10.2014 Årsmelding 2014 Røyrvik fjellstyre Røyrvik fjellstyre har i år 2014 hatt følgende sammensetning: Medlemmer Tore Tødås/Magnar Namsvatn
DetaljerVillreinbestandene på Hardangervidda og Nordfjella: hvordan kan vi hinder spredning og eventuelt
Villreinbestandene på Hardangervidda og Nordfjella: hvordan kan vi hinder spredning og eventuelt utrydde CWD? Olav Strand NINA 23 villreinområder, CWD er så langt påvist i sone 1 I Nordfjella Samla har
DetaljerPåføring av tjære som tapsforebyggende tiltak i reindrifta
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 8 2011 Påføring av tjære som tapsforebyggende tiltak i reindrifta Liv Jorunn Hind, Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls
DetaljerGytefiskregistrering i Skjoma i 2008
Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2008 Sverre Øksenberg med hunnlaks fra stamfiske i oktober. Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg
Detaljer