Sirdal kommune Sirdal kommune Vannregion Agder Vest-Agder fylkeskommune Melding om vedtak K-sak 14/92 (sendt per e-post til postmottak@vaf.no) DERES REF: VÅR REF: SAKSBEHANDLER: ARKIVKODE: DATO: 14973/2014-2010/741 Marit Auset S10 18.11.2014 SÆRUTSKRIFT - HØYRINGSUTTALE - FORSLAG TIL REGIONAL PLAN FOR VASSFORVALTNING I VASSREGION AGDER 2016 2021, MED TILTAKSPROGRAM Vedlagt følger særutskrift av saken som ble behandlet i kommunestyremøte 13.11.2014 K- sak 14/93. Med hilsen Sven Sandvik Plan- og miljøkonsulent
Sirdal kommune Høyringsuttale - forslag til regional plan for vassforvaltning i vassregion Agder 2016 2021, med tiltaksprogram LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 13936/2014-2010/741 Sven Sandvik 30.10.2014 UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: 14/118 Utvalg for teknikk, landbruk og miljø 11.11.2014 14/136 Formannskapet 13.11.2014 14/93 Kommunestyret 13.11.2014 Bakgrunn Fylkesutvala i Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark og Rogaland har lagt ut på høyring forslag til regional plan for vassforvaltning i vassregion Agder 2016 2021, med tiltaksprogram. Det er lagt opp til to høyringsrundar: 1. høyring: 1.7 til 18.11.2014 (20 veker) 2. høyring: 23.1 til 6.3.2015 (6 veker) Handlingsprogrammet vert lagt ut til offentlig ettersyn ved 2. gangs høyring. Planen skal vedtakast i fylkestinga til dei fire aktuelle fylka og vert deretter sendt vidare til godkjenning ved kongelig resolusjon. Det tilhøyrande tiltaksprogrammet skal berre behandlast av fylkestinga og ikkje godkjennast ved kongelig resolusjon. Høyringsdokumenta er tilgjengelige på www.vannportalen.no/agder Hovudutfordringar Det vert i planen foreslått at dei prioriterte hovudutfordringane i vassregion Agder for planperioden 2016-2021 skal være: krypsiv, forsuring, vasskraftregulering, forureina sediment og framande artar. Kost/nytte Vassforskrifta legg opp til at det skal gjerast prioriteringar av tiltak ut frå kost/nytte vurderingar. Ein stor del av tiltaka i denne perioden dreier seg om problemkartlegging. Det er få av tiltaka som har kostnadsoverslag og dei kostnadsoverslaga ein har er svært usikre. Vassregion Agder har på bakgrunn av dette valt å ikkje gjere prioriteringar i forhold til kostnader. Nasjonale føringar I sluttfasen av arbeidet med tiltaksanalysane for vassområda kom Noregs vassdrags- og energidirektorat og Miljødirektoratet med rapporten «Kartlegging av konsesjoner som kan tas opp til revisjon innen 2022».
Det er 20 konsesjonar i vassregion Agder som er vurdert i rapporten; av desse er 4 plassert i kategori 1.1 (høg prioritet), 6 plassert i kategori 1.2 (lågare prioritet), medan dei resterande 10 ikkje er prioriterte. Sira-Kvina utbygginga er delvis gitt høg prioritet (Åna Sira) og delvis gitt lågare prioritet (Tonstadoverføringa og Kvina). Finsåvassdraget er ikkje prioritert. Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet sendte deretter, 24.01.2014, eit felles brev til vassregionane med nasjonale føringar for korleis vassdirektivet skal følgjast opp i vassdrag med vasskraftproduksjon. Dei to departementa gav i brevet signal om at det er mest aktuelt å vurdere slepp av vatn og magasinrestriksjonar i vassdraga som er gitt høgast prioritet. Desse føringane vart gitt etter at tiltaksanalysane var ferdige og leverte. Vassregion Agder har valt å legge dei lokale tiltaksanalysane frå vassområda til grunn for sine prioriteringar sjølv om desse til ein viss grad ikkje er i tråd med dei nye nasjonale føringane. Det vert presisert at vassregion Agder legg til grunn at NVE tek alle reviderbare konsesjonar opp til behandling når kommunar eller andre ber om revisjon, dette uavhengig av prioriteringsliste. Kommunal behandling av tiltaksanalysane Sirdal kommune handsama tiltaka som var spelte inn frå tiltaksanalysegruppene for Øvre del av Sira og for nedre del av Sira inkludert Finså-vassdraget i kommunestyremøte 6. februar 2014. Sak 14/7. Eit samrøysta kommunestyre gjorde følgjande vedtak: «Sirdal kommunestyre sluttar seg til tiltaka som tiltaksanalysegruppene har foreslått for Sira- og Finså-vassdraga i Sira-Kvina vannområde med tilleggspunktene fremmet i møtet. For Valevatn/Gravatn bør det vurderes nye restriksjoner for kjøremønsteret. Det bør vurderes minstevassføring i Finså- og Hemsevassdraget samt rullerende plan for rydding av elvelaupene. Det bør vurderes minstevassføring i Siravassdraget.» Prioriterte tiltak Det er innanfor kvar hovudutfordring prioritert nasjonale og regionale tiltak. Innanfor hovudutfordring vasskraftregulering, er det gjort følgjande prioriteringar: Nasjonale tiltak: Legge til rette lovverket slik at «standard naturforvaltningsvilkår» kan innførast for alle vasskraftverk. Ta i bruk 28 og 66 i vassressurslova, som gjev heimel til å kalle inn kraftverk til konsesjonsbehandling, når det lokalt og regionalt vert føreslege tiltak som er i konflikt med gjeldande konsesjon. Ta opp reviderbare konsesjonar til behandling når dei vert meldt inn, ikkje einast etter prioritert liste. Regionale tiltak: Utredning av miljøtiltak, inkludert miljøbasert vassføring, i regulerte vassdrag som er viktige for laks, sjø-aure og ål ut i frå ein heilskapleg vurdering av vassdrag. Innkalling til konsesjonsbehandling etter 66 av kraftverk utan konsesjon. Fysisk tilrettelegging, tilkomst og friluftsliv. Til det første kulepunktet under regionale tiltak er det i planen satt opp ein tabell med oversikt over vassdrag som vassregion Agder prioriterer. I desse vassdraga meiner ein at miljøkrav må vurderast. Eit relevant utdrag av tabellen er synt nedanfor.
Utdrag frå tabell, s.57 i planen: Liste over vassdrag der miljøkrav må vurderast. Som vedlegg til det regionale tiltaksprogrammet er det også lagt ut ein lengre regional tiltakstabell med tiltak henta ut frå dei lokale tiltaksanalysane. Desse er sortert etter vassområde og vassførekomst ID. I denne lista finn ein mellom anna biotopforbetrande tiltak, planar for rydding av elvelaup og sedimentfjerning, etablering av fiskeplassar i Sira, utgraving og elveformingstiltak på flatelvspartia i nedre Hemså og endring av tersklar i Øvre Løyntjødn. Vurdering Det sentrale temaet for Sirdal kommune er vasskraftreguleringar. Ein støttar tiltaka som er prioritert på nasjonalt og regionalt nivå, men stiller spørsmål ved om det ikkje burde gjerast ei eller anna form for regional prioritering av tiltaka som tiltaksanalysegruppene har spelt inn? Mangel på prioritering kan føre til at planen får lite gjennomslagskraft. Dersom signalet frå vassregion Agder vert at alt er like viktig, så er det nærliggjande å tru at NVE i større grad vil leggje til grunn sine eigne prioriteringar, jf. rapporten «Kartlegging av konsesjoner som kan tas opp til revisjon innen 2022». Kvina- og store deler av Siravassdraget er, som nemnt tidligare, plassert i kategori 1.2 (lågare prioritet). Med bakgrunn i dei nasjonale føringane som er gitt frå Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet i brev til vassregionane 24.01.2014, er det ikkje gitt at NVE vil vurdere minstevassføring eller magasinrestriksjonar som aktuelle tiltak i Siravassdraget. Vi siterer frå brevet: «Skillet mellom 1.1 og 1.2 representerer en overordnet nasjonal kost-nytte vurdering for planperioden. Dersom vannregionmyndighetene likevel mener at vassdrag i kategori 1.2 eller andre vassdrag bør prioriteres for vannslipp, skal dette begrunnes i forvaltningsplanen.» Det er for Sirdal kommune viktig at Siravassdraget (med sidevassdrag) vert løfta opp og prioritert for minstevassføring og magasinrestriksjonar regionalt, då dette synest vera nedprioritert nasjonalt. Av dei store vassdraga i Noreg, er Siravassdraget eit av dei sterkast utbygde. Det er i gjeldande konsesjon ingen krav til minstevassføring. Føreliggjande kunnskap tydar på at det er mulig å få til miljø- og landskapsforbetringar med vesentlig mindre krafttap enn det som er lagt til grunn i den nasjonale prioriteringa. Ein ser det som
rimelig at minstevassføring og magasinrestriksjonar også må kunne vurderast som del av ein samla tiltakspakke for vassdraget. Minstevassføring Sløsing med kraftvatn er ikkje i Sirdal kommune si interesse. Målet må være å finne fram til dei strekningane der slepp av vatn gjev størst mogleg utbytte for miljø og landskap og minst mogleg tap av kraftproduksjon. Ved utstrakt bruk av miljødesign kan ein skreddarsy smarte, kunnskapsbaserte regimer for vasslepp, der ein får mest mogleg att for det vatnet ein slepp. Terrateknikk AS har gjort faglige vurderingar av mange aktuelle minstevassføringsstrekningar i Sirdal. Desse tydar på at det fleire stader burde være mogleg å oppnå miljø- og landskapsforbetringar ved eit avgrensa slepp av vatn. Desse rapportane inngår ikkje i kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for dei nasjonale prioriteringane i rapporten «Kartlegging av konsesjoner som kan tas opp til revisjon innen 2022». For to av dei vurderte strekningane Smogåna og Stølsdalsbekken tydar rapportane (Terrateknikk utredning nr. 4b 2013 og 7b 2012) på at ein ved slepp av vatn vil få att lite i form av miljøgevinst eller betring i landskapsbilete. Minstevassføring vart for desse to strekningane ikkje prioritert i den lokale tiltaksanalysen. I rapporten for Skjervassåne (Terrateknikk utredning nr. 5 2013), vart det konkludert med at ein må sleppe urimelig mykje vatn for å oppnå gevinst for miljø og landskap - denne strekninga vart heller ikkje prioritert. I rapporten for Hemsåna (Terrateknikk betenkning nr. 22 2013) var det foreslått to alternative løysingar. Tiltaksanalysegruppa valde å leggje til grunn det alternativet som ikkje innebar slepp av minstevassføring. Sirdal kommune meiner likevel at det andre alternativet som inneber slepp av minstevassføring bør vurderast nærare før ein konkluderer. Sirdal kommune ber vassregion Agder leggje inn minstevassføring for Hemsåna i regional tiltakstabell og lista over vassdrag der miljøkrav må vurderast. For Josdalsåna og Ousdalsåna er det enda ikkje gjennomført faglige vurderingar. Desse er blant dei prioriterte minstevassføringsstrekningane i den lokale tiltaksanalysen, men grunnlaget for å prioritere desse kan falle bort i framtida dersom fagutgreiingar skulle tilseie at det er lite å hente ved slepp av vatn. I høve rapportane for Finsåna (Terrateknikk utredning nr. 14 2013) og Lilandsåna (Terrateknikk utredning nr. 2b 2013) kan skadeverknadane reduserast noko ved eit avgrensa slepp av vatn kombinert med andre tiltak. Desse to strekningane er prioriterte i den lokale tiltaksanalysen. Minstevassføring i Skreåna kan etablerast utan tap av konsesjonsvatn dersom ein byggjer ein ny dam og nyttar Ytre Skredåvatn som vasspool. Dette tiltaket stilte ei samla tiltaksanalysegruppe seg bak. For bekken mellom Indre og Ytre Rostølstjødn er tilrådinga i rapporten (Terrateknikk utredning nr. 22b 2012) at ein avgrensar slepp av vatn til det som trengs for å etablere førekomstar av friskt, ståande vatn i bekkeløpet. Minstevassføring i denne bekken vart prioritert i den lokale tiltaksanalysen, men det kan sjå ut til at den er utegløymt i den regionale tiltakstabellen. Sirdal kommune ber vassregion Agder leggje inn minstevassføring for bekken mellom Indre og Ytre Rostølstjødn i regional tiltakstabell og lista over vassdrag der miljøkrav må vurderast.
Det bør for hovudlaupet til Sira gjerast ei heilskapleg vurdering av behovet for minstevassføring der dette vert sett i samanheng med sidevassdraga. Oppdelinga av vassdraget i mindre strekningar slik det er presentert i tabellar i plan og tiltaksprogram gjer at det vert noko uklart om heile hovudlaupet er teke med eller ikkje. Sirdal kommune ber vassregion Agder syte for at heile hovudløpet til Sira er prioritert. Magasinrestriksjonar Sirdal kommune meiner at det for Gravvatn/Valevatn magasinet bør vurderast nye restriksjonar for kjøremønsteret. Dette er også i tråd med dei faglige tilrådingane frå Terrateknikk. Vi siterer frå Terrateknikk si tilråding (Terrateknikk utredning nr. 32a 2012): «Etter Terrateknikk sin vurdering gir stor reguleringsbruk av magasinet så store konflikter mellom både landskapsverdiene sommerstid og friluftsbruken vinterstid, at det er nødvendig å konkretisere hvorvidt et endret regime for samkjøring av Gravvatn/Valevatn magasinet mot Svartevannsmagasinet kan avbøte virkninger for den ene eller annen av disse viktigste bruksperiodene for allmenhetens bruk av Gravvatn/Valevatn magasinet uten for store virkninger for kraftsystemet. Det som konkret ønskes klarlagt er med hvilke energisikkerhetsog kostnadsmessige tap de to magasinene kan kjøres for å oppnå prioritert fylling av Gravvatn/Valevatn magasinet på bekostning av Svartevannsmagasinet under vårflommen for å nå HRV på Gravvatn/Valevatn magasinet i løpet av snøsmeltingen, og skifte til prioritert kjøring/tapping av Gravvatn/Valevatn magasinet på høsten for hurtigst fylling av Svartevannsmagasinet i denne perioden. Nedkjøring av Gravvatn/Valevatn magasinet ønskes/forutsettes terminert ved at magasinet så langt mulig låses til egnet nivå (produksjonsbehovavhengig) gjennom vinteren til fordel av forutsigbare isforhold og et areal mellom isnivå og HRV for enkel ferdsel i reguleringssonen. Formålet med slik skjevdeling av fylling/tapping gjennom året, vil være å oppnå HRV for Gravvatn/Valevatn magasinet sommerstid på bekostning av senere fylling av Svartevannsmagasinet, med skifte gjennom høsten for prioritert fylling av Svartevannsmagasinet. En utredning av disse forholdene vil avhjelpe beslutningstagningen videre. Slik styring av fyllingen vil bare være akseptabel dersom Svartevannsmagasinets verdi som supermagasin ikke vesentlig reduseres, noe som gjør at konsesjonsbestemmelser med skjevdeling av fylling vil måtte kunne avvikes når begrenset tilsig tilsier dette.» Forslag til vedtak Sirdal kommune meiner at minstevassføring og magasinrestriksjonar også må kunne vurderast som del av ein samla tiltakspakke for Siravassdraget (med sidevassdrag). Ein ber om at Siravassdraget (med sidevassdrag) vert løfta opp og prioritert for minstevassføring og magasinrestriksjonar regionalt, då dette synest vera nedprioritert nasjonalt. Siravassdraget (med sidevassdrag) bør prioriterast fordi dette er eit av av dei sterkast utbygde store vassdraga i Noreg. Føreliggjande kunnskap tydar på at det er mulig å oppnå miljø- og landskapsforbetringar med vesentlig mindre krafttap enn det som er lagt til grunn i den nasjonale prioriteringa. Saksprotokoll i Utvalg for teknikk, landbruk og miljø - 11.11.2014 PS sak 14/118. Behandling Utvalgsleder meldte seg inhabil i saken og fratrådte. Nestleder Venke Tjørhom ledet møte under behandlingen av saken. Votering
Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig tilrådt. Tilråding fra utvalg teknikk, landbruk og miljø. Sirdal kommune meiner at minstevassføring og magasinrestriksjonar også må kunne vurderast som del av ein samla tiltakspakke for Siravassdraget (med sidevassdrag). Ein ber om at Siravassdraget (med sidevassdrag) vert løfta opp og prioritert for minstevassføring og magasinrestriksjonar regionalt, då dette synest vera nedprioritert nasjonalt. Siravassdraget (med sidevassdrag) bør prioriterast fordi dette er eit av av dei sterkast utbygde store vassdraga i Noreg. Føreliggjande kunnskap tydar på at det er mulig å oppnå miljø- og landskapsforbetringar med vesentlig mindre krafttap enn det som er lagt til grunn i den nasjonale prioriteringa. Saksprotokoll i Formannskapet - 13.11.2014 PS 14/136 Behandling Utvalg for teknikk, landbruk og miljøs innstilling ble enstemmig tilrådt. Formannskapets tilråding Sirdal kommune meiner at minstevassføring og magasinrestriksjonar også må kunne vurderast som del av ein samla tiltakspakke for Siravassdraget (med sidevassdrag). Ein ber om at Siravassdraget (med sidevassdrag) vert løfta opp og prioritert for minstevassføring og magasinrestriksjonar regionalt, då dette synest vera nedprioritert nasjonalt. Siravassdraget (med sidevassdrag) bør prioriterast fordi dette er eit av av dei sterkast utbygde store vassdraga i Noreg. Føreliggjande kunnskap tydar på at det er mulig å oppnå miljø- og landskapsforbetringar med vesentlig mindre krafttap enn det som er lagt til grunn i den nasjonale prioriteringa. Saksprotokoll i Kommunestyret - 13.11.2014 PS 14/93 Behandling Rolv Guddal AP var inhabil og fratrådte. Kjetel Lindeland AP møtte som vararepresentant i saken. Votering Formannskapets tilråding ble enstemmig vedtatt. Vedtak Sirdal kommune meiner at minstevassføring og magasinrestriksjonar også må kunne vurderast som del av ein samla tiltakspakke for Siravassdraget (med sidevassdrag). Ein ber om at Siravassdraget (med sidevassdrag) vert løfta opp og prioritert for minstevassføring og magasinrestriksjonar regionalt, då dette synest vera nedprioritert nasjonalt. Siravassdraget (med sidevassdrag) bør prioriterast fordi dette er eit av dei sterkast utbygde store vassdraga i Noreg. Føreliggjande kunnskap tydar på at det er mulig å oppnå miljø- og
landskapsforbetringar med vesentlig mindre krafttap enn det som er lagt til grunn i den nasjonale prioriteringa. Inge Hedenstad Stangeland Rådmann Sven Sandvik Plan- og miljøkonsulent