Frivilligmelding for Hedmark med fylkeskommunalt perspektiv 1. Bakgrunn, mål og forankring for meldinga Fylkesrådet i Hedmark fylkeskommune har bedt om at det blir utarbeidet en frivilligmelding for Hedmark med fylkeskommunalt perspektiv. Det ble fremmet et verbalforslag i Fylkestinget fra H, KrF, Frp, Pp og V om utarbeidelse av en slik melding i forbindelse med behandlingen av årsbudsjettet for 2012, og forslaget ble enstemmig vedtatt. Meldinga skal ha et fokus på hvordan en kan bedre samarbeidet mellom Hedmark fylkeskommune og de frivillige kreftene i Hedmark. Målet med meldingen er å bidra til - økt kunnskap og fokus på frivillighet i Hedmark fylkeskommune - gjennomgang av Hedmark fylkeskommunes samarbeidsformer med frivillig sektor - avklaring av Hedmark fylkeskommunes rolle, ansvar og oppgaver i forhold til frivillig sektor - utforming av samarbeidsformer og strategier for Hedmark fylkeskommunes forhold frivillig sektor i framtida Underveis i arbeidet ble det avholdt en verkstedsamling 30. august 2012 med representanter fra det frivillige organisasjonslivet, kommuner og Hedmark fylkeskommune for å drøfte utfordringer og mulige tiltak. Prosjektmedarbeideren har også kunnet drøfte problemstillinger med en redaksjonsgruppe på tre medlemmer fra frivillig sektor og Hedmark fylkeskommune. 1.1 Regional planstrategi 2012-2015 Den overordnede referansen for Regional planstrategi 2012-2015 er verdiskaping gjennom bærekraftig utvikling. I planstrategien deles verdiskapingsbegrepet opp i fire ulike aspekter: økonomisk, miljømessig, kulturell og sosial verdiskaping. Frivillig sektor bidrar til betydelig verdiskaping innen alle de fire aspektene av begrepet. Visjonen for planstrategien er: Framtidstro og optimisme skal prege hele Hedmark 220 000 i 2020. Attraktivitet er pekt ut som et av hovedutviklingsområdene. Attraksjonskraft handler i følge planstrategien om kommuners og regioners evne til å tiltrekke seg og beholde innbyggere. Frivillig sektor er en nøkkelfaktor i forhold til et samfunns sosiale kapital. Med sosial kapital menes summen av normer, tillit og nettverk mellom mennesker, og begrepet brukes som et samlende begrep for blant annet sosiale bånd, tillit, trygghet, deltakelse og det sivile samfunn. Med andre ord er dette grunnleggende faktorer i forhold hvordan innbyggere vil oppleve sitt nærmiljø.
1.2 Strategisk kulturplan for Hedmark 2011 2014 Visjonen og målsettinger i strategisk kulturplan er: Hedmark skal ha et mangfoldig kunst- og kulturliv som utfordrer, begeistrer og foredler Kulturlivet i Hedmark skal: - Stimulere til samarbeid og dannelse av kreative allianser for et rikere kunst- og kulturliv i Hedmark. - Tilpasses fylkets bosettingsmønstre, og gi gode tilbud for alle uavhengig av bosted - Ha høy kvalitet og være variert og mangfoldig slik at det er attraktivt og interessant for alle innbyggere i Hedmark, samt besøkende og aktuelle tilflyttere - Gi folk i Hedmark muligheter til sosiale møter, kulturelle opplevelser og personlig deltakelse og utvikling - Stimulere til et inkluderende kulturliv som gjenspeiler det flerkulturelle Hedmark - Kjennetegnes av høy kompetanse i sitt kunst- og formidlingsarbeid - Kjennetegnes av en aktiv og mangfoldig frivillig sektor - Stimulere til arbeid med et godt kulturvern, forskning og gi befolkningen tilgang til gode opplevelser av kulturminnene - Være en viktig faktor i den regionale utviklingen og samhandlingen i alle fylkets regioner - Fremme tverrsektorielle prosjekter som kan utvikle de kulturbaserte næringene I kapitlet om det frivillige Hedmark er det listet opp følgende strategier: - Legge til rette for kompetanseheving innenfor det frivillige feltet gjerne i samspill mellom profesjonelle og amatører - Det er viktig å stimulere frivillig tilbud til ungdom både for utvikling av ungdomskulturen, tilhørighet til nærmiljøet og som helseforebygging og motvekt til rus og ungdomskriminalitet - Stille fylkeskommunale bygg/lokaler rimelig til disposisjon for kulturutøvere under 19 år - Tilrettelegging av kulturtilbud for eldre er viktig for folkehelse og trivsel - Gjennomgang av tilskuddsordningen slik at den møter dagens behov innenfor sektoren - Ha en tydelig oppgave- og ansvarsfordeling mellom fylkeskommune og kommunene når det gjelder lokal og regional kulturvirksomhet 1.3 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Denne planen gjelder til og med 2012, og både utarbeidelsen av planen og gjennomføringa av den skjer i nært samarbeid med frivillige organisasjoner som Hedmark Idrettskrets, Forum for Natur og Friluftsliv Hedmark og skyttersamlagene i Hedmark. Planen skal oppdateres og innarbeides i en ny plan for folkehelse og fysisk aktivitet i løpet av 2013. 2. Frivillig sektor hva og hvem Frivillig innsats omfatter alle bidrag gitt av fri vilje og som kommer individer eller grupper utenfor egen husholdning til gode. Begrepet frivillig innsats dekker både medlemskap i frivillige organisasjoner, ubetalt frivillig arbeid og frivillige bidrag i form av pengegaver, naturalytelser o.l.
En frivillig organisasjon er normalt ei gruppe med frivillig tilslutta medlemmer, et navn og et uttrykt formål. 2.1 Noen nøkkeltall - I Norge eksisterte det nesten 97 000 lokallag av frivillige organisasjoner i 2009. - Om lag 44 500 av disse organisasjonene arbeider innen kultur og fritid. (Sivesind 2012) - Det er anslagsvis 10 millioner medlemskap i frivillige organisasjoner i Norge. - Om lag 80 % av befolkningen er medlem av minst en organisasjon. - Nesten 50 % av befolkningen over 16 år definerer seg som aktive medlemmer. - Den frivillige arbeidsinnsatsen i de frivillige organisasjonene i Norge tilsvarer 115 000 årsverk. (FrivillighetNorge) - Ideelle og frivillige organisasjoners verdiskaping, inkludert frivillig arbeid, var 98 milliarder kr i 2009. Det er 4,6 milliarder kroner mer enn året før. (SSB) - Skandinavia er unike i verdenssammenheng når det gjelder størrelsen på frivillig sektor og frivillig arbeid. Vi snakker altså om en betydelig sektor, både kulturelt, sosialt, miljømessig og økonomisk. 2.2 FrivillighetNorge FrivillighetNorge er et samarbeidsforum for frivillig sektor, og har mer enn 275 medlemsorganisasjoner som til sammen representerer over 60.000 lag og foreninger over hele landet. Drøyt 10 prosent av medlemmene er minoritetsorganisasjoner. Frivillighet Norge arbeider for å fremme frivillighetens og de frivillige organisasjonenes interesser i samfunnet. De ønsker å være en viktig dialogpartner for myndighetene i frivilligpolitiske spørsmål, styrke og spre kunnskap om frivillig sektor og fremme dialogen mellom frivillig, offentlig og privat sektor. Dessuten arbeider de for å videreutvikle bredden i det frivillige arbeidet i Norge. 2.3 Frivilligsentralene Frivilligsentralene oppsto i Norge tidlig på 1990-tallet som en forsøksordning og har senere økt kraftig i antall. De er forskjellige i oppbygging og eierskap, fra delvis offentlig eide, via uavhengige stiftelse, til sentraler eid av frivillige organisasjoner. De opererer ofte i et grenseland mellom tradisjonelle organisasjoner og offentlig virksomhet og finansieres av statsmidler og lokale tilskudd. Frivilligsentralene driver i hovedsak innen et sosialpolitisk virkefelt, men mange har også aktiviteter innen kultur- og fritidsområdet. Håkon Lorentzen beskriver i forskningsrapporten «Frivilligsentralen
mellom stat, kommune og sivilsamfunn» fra 2010 hvordan sentralene befinner seg i et skjæringspunkt mellom lokal, sivil organisering på den ene siden, og statlige og kommunale forventninger på den andre. Staten ønsker at frivilligsentralene skal vært koordinerende nærmiljøsentraler. Det er imidlertid ikke gitt hva som ligger i dette begrepet. Frivilligsentralene driver en virksomhet som i liten grad kommer i direkte kontakt med fylkeskommunen. 2.4 Endringer i organisasjonslivet og ny frivillighet De humanitære og religiøse organisasjonene var dominerende på 1950-tallet, i dag er det kultur- og fritidsorganisasjonene som dominerer. Utviklinga de siste 20-30 årene kan i følge Wollebæk, Selle og Lorentzen i «Frivillig innsats. Sosial integrasjon, demokrati og økonomi» kjennetegnes ved: - Spesialisering: Utvikling fra idébaserte organisasjoner til aktivitetsorienterte organisasjoner. Det enkelte medlems tilknytning til organisasjonen kan bli svakere. - Profesjonalisering: Flere lønnede medarbeidere som letter presset på ildsjelene og kontakten med det offentlige. - Sentralisering: De administrative grensene endres som følge av bedre kommunikasjon og informasjonsteknologi. En annen klar tendens er at flere foretrekker å bidra med frivillig arbeid i tidsavgrensa prosjekter framfor mer langsiktige forpliktelser. Det skjer også en økende grad av frivillighet knyttet til nettverksorganisering og på siden av de hierarkiske strukturene, for eksempel via internett. Slik oppstår nye former for mobilisering og koordinering av frivillig innsats. Noen av de store frivillige organisasjonene har vært dyktige til å gi deler av virksomheten nye former som skaper rom for tidsavgrensa frivillig innsats. Men det er et paradoks at det ofte krever både god organisering og ikke minst kontinuitet å tilrettelegge for ad-hoc-frivilligheten. 3 Rammer og føringer 3.1 Stortingsmelding nr 39 (2006-2007) Stortingsmelding nr. 39 (2006-2007), Frivillighet for alle gir nasjonale føringer for en frivilligpolitikk. Meldinga fastslår at frivilligheten - bidrar til økt livskvalitet - bidrar til utvikling av den sosiale kapitalen - Er en aktiv pådriver i samfunnsutviklinga
- Er et supplement til kommunale tjenester og skal ikke erstatte disse tjenestene Det overordnede målet for statens frivillighetspolitikk er å støtte aktivt opp under utviklinga av et levende lokalsamfunn. Regjeringa ser frivillig sektor som en grunnpilar i demokrati og velferdssamfunn. Det er videre et hovedmål for regjeringas frivilligpolitikk å stimulere til økt aktivitet og engasjement fra grupper som i dag faller utenfor det frivillige organisasjonslivet. Regjeringens frivillighetspolitikk er basert på følgende hovedstrategier: - bedre rammebetingelser for frivillig sektor generelt - økte ressurser til lokal aktivitet og særlig «lavterskelaktivitet» - styrket inkludering og integrering - styrket kunnskap og forskning på det frivillige feltet Meldinga slo for øvrig fast at det er mangel på en samlet frivilligpolitikk i kommunene, og også manglende forståelse for hvilken rolle frivillige virksomheter kan og bør spille i kommunene. Det ble slått fast at den enkelte kommune burde utarbeide en lokal frivilligpolitikk. 3.2 Plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor 2011 2013 Kommunenes Sentralforbund og Frivillighet Norge har sammen laget en Plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor 2011 2013. Plattformen bygger på følgende overordna prinsipper: 1. Frivillig sektor er en uavhengig og selvstendig samfunnssektor som plasserer seg mellom næringslivet og offentlig sektor. Frivillig sektor anerkjennes på lik linje med de andre sektorene i samfunnet. Samarbeid og samhandling mellom offentlig og frivillig sektor skal baseres på likeverdig partnerskap, og gjensidig respekt for hverandres roller. 2. Frivillig sektor bidrar med store verdier til samfunnet, er samfunnsbyggende og spiller en viktig rolle i den nordiske demokratiske modellen. 3. Frivillige organisasjoner er viktige for demokratiet ved å være pådrivere og gjennom å være kanaler inn i demokratiet for interessegrupper og engasjerte borgere. 4. Frivillighet øker samfunnets sosiale kapital ved at tillit, identitet og samhold skapes i møter mellom mennesker. 5. Mangfoldet i frivillig sektor er en verdi i seg selv og en viktig årsak til høy deltakelse. Mangfoldigheten må ivaretas gjennom ulike typer virkemidler for ulike deler av frivilligheten. 6. Offentlig og frivillig sektor har ulike, men komplementære roller i samfunnet. Samarbeidet mellom sektorene må bygge på et prinsipp om at frivillig sektor skal supplere og ikke erstatte offentlige tjenester.
7. Det offentlige skal tilrettelegge for en helhetlig frivillighetspolitikk på alle nivåer, som gir grobunn for en aktiv og voksende frivillig sektor. Forutsigbare rammevilkår for de frivillige organisasjonene er et hovedpoeng i plattformen. 3.3 Andre statlige tiltak som endrer rammene for frivillig sektor Det er grunn til å nevne Samhandlingsreformen som gradvis innføres fra 1. januar 2012. Reformen dreier seg om helsetjenester og i reformen er det fokus på forebygging og helsefremmende arbeid og økt samarbeid mellom spesielt kommunene og frivillig sektor i denne forbindelse. Det ble i 2010 etablert en tilskuddsordning over statsbudsjettet som skal gi kompensasjon for merverdiavgift til frivillige organisasjoner. Formålet med ordningen er å kompensere for kostnader som frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester. Det er for øvrig ventet en stortingsmelding om den norske idrettsmodellen som også kommer til å inneholde føringer for en viktig del av frivillig sektor. 4. Frivillig sektor i Hedmark Det foreligger ikke forskning eller undersøkelser over hvor mange frivillige organisasjoner det eksisterer i Hedmark. Men dersom en forutsetter at Hedmark ligger på landsgjennomsnittet i organisasjonstetthet i forhold til antall innbyggere, kan en anta at det kan finnes omlag 3800 lokallag og foreninger i fylket. Når det gjelder deltakelse i frivillige organisasjoner, er det ut i fra SSBs statistikker for 2011 (SSB tabell nr. 09131) grunn til å tro at Hedmark ligger noe over landsgjennomsnittet i aktiv deltakelse i frivillige organisasjoner. Tall fra SSB viser også at hele 12 % av Hedmarks befolkning gikk på kurs i regi av studieforbundene i 2011. I Frivillighetsregistret i Brønnøysund er det registrert 1 491 organisasjoner i Hedmark, og 1 175 av disse er innen feltet kultur og rekreasjon. Det er åpenbart at registret langt fra gir en fullstendig oversikt. I denne meldinga har vi i de kommende beskrivelsene ikke lagt vekt på å ta for oss politiske partier og yrkes, bransje- og fagforeninger. 4.1 Paraplyorganisasjoner I Hedmark er det fire paraplyorganisasjoner, Hedmark Idrettskrets, Forum for natur og friluftsliv Hedmark og Voksenopplæringsforbundet Hedmark. Hedmark og Oppland Musikkråd er også en paraplyorganisasjon, men representerer ikke Norges Musikkorpsforbund og Norsk Korforbund. Det er inngått en samarbeidsavtale mellom Hedmark og Oppland musikkråd og de to organisasjonene. 4.2 Fylkesorganisasjoner De fleste større og landsomfattende organisasjoner har fylkeslag, slik som for eksempel Hedmark Røde Kors. Noen organisasjoner har lang tradisjon for en egen regional organisering, som for
eksempel skytterlagene og Noregs Ungdomslag. Østerdal Ungdomslag dekker lokallag fra Trysil og nordover til og med Røros, mens Fylkeslaget Varden dekker ungdomslagene fra Elverum, Hedmarken og sørover til Eidskog. Flere og flere organisasjoner har felles fylkeslag for Hedmark og Oppland, for eksempel Norske Trekkspilleres landsforbund Hedmark og Oppland krets. Andre igjen dekker større deler av Østlandet, som Indre Østland Fotballkrets. Det er en tendens til større variasjoner i organiseringen av fylkesorganisasjonene og til at flere organisasjoner slår sammen fylkeslag. 4.3 Forskning på organisasjoner på fylkesnivå I Hordaland er det gjort undersøkelser av frivillig sektor i 1980, 1999 og 2009. Dette gir en unik mulighet til å se endringer og noen av disse resultatene bør være relevante i Hedmark også. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har utgitt rapporten om organisasjonene i Hordaland 1999 2009 (Christensen, Strømnes, Wollebæk 2011), og noen av resultatene er: - Lokale foreninger er sjeldnere enn før knyttet til nasjonale formål og organisasjoner - Organisering på tvers av kommunegrensene øker - Når det stiftes fem nye foreninger, legges det ned syv - De religiøse lokallagene taper terreng - Organisasjoner som jobber med nærmiljøområder er i sterk vekst - Etniske minoriteter er underrepresentert i de frivillige organisasjonene - Kvinner er fortsatt underrepresentert på ledernivå - Organisasjonene er blitt mer formelle i måten de organiserer arbeidet på Det er spesielt verdt å merke seg at den tradisjonelle hierarkiske oppbyggingen med nasjonal organisasjon, fylkesorganisasjon og lokallag er i ferd med svekkes og at mange av de nye organisasjonene som opprettes er interkommunale lokallag med regional aktivitet, men uten fylkeslag. 4.4 Ti utfordringer som frivilligheten i Hedmark opplever Som en del av arbeidet med frivillighetsmeldingen ble det avholdt en verkstedsamling med representanter for frivillig sektor og kommuner. På samlingen kom det fram en rekke utfordringer som frivillig sektor står overfor, og dette materialet er supplert med innspill i ettertid. Utfordringene kan i hovedsak beskrives under ti overskrifter, og her har vi lagt vekt på å videreformidle synspunktene som kom fram uten å vurdere eller prioritere dem. 4.4.1 Lokaler Det er mangel på egna lokaler å drive aktiviteter i, og utgiftene til lokaler er en tyngende kostnad. Idretten har vært dyktige til å dokumentere behovet for spesialanlegg, og her har øvrig frivillighet mye å lære. Det er mange typer aktiviteter som krever spesialanlegg. Større tilskudd, og kortere tid mellom første-års søknad og innvilget tilskudd til kulturbygg, hadde gjort det enklere å planlegge.
Noen aktiviteter krever ikke bare anlegg til aktivitet, men også lagerplass, for eksempel festivaler og korps. 4.4.2 Økonomi Økonomien er krevende for mange organisasjoner, og noe av det vanskeligste er manglende forutsigbarhet når det gjelder inntektene, både tilskudd fra det offentlige, fra private bidragsytere og egeninntekter. Manglende midler til ordinær drift er en utfordring. Det skaper problemer når offentlige kulturmidler i større grad blir spisset mot nye prosjekter og oppstartstøtte. Den ordinære drifta, utgjør grunnmuren i virksomheten, men grunnmuren vil vakle dersom brorparten av offentlig og privat støtte fokuserer på stadig nye prosjekt. 4.4.3 Samarbeid Organisasjonene ser et potensiale i å få til et større og bedre samarbeid på tvers av organisasjonene i frivillig sektor og mellom frivillig sektor og det offentlige. Samarbeid er viktig for å unngå å at kampen om ressursene fører til at tiltak settes opp mot hverandre. Det ligger et stort potensiale i at organisasjonene anerkjenner hverandres arbeid, samarbeider der det tjener brukerne og drar nytte av hverandres arbeid og kompetanse. Et godt eksempel er felles basistrening for barn i idrettslagenes regi i Våler. Et annet godt eksempel er grendeutvalgslagene i Eidskog lokale overbygninger for alle lag og foreninger i et lokalmiljø. Internasjonalt samarbeid har også et stort potensiale. 4.4.4 Rekruttering Rekruttering er generelt en stor utfordring, og spesielt å engasjere ungdom og få folk til å ta styreverv. Tidlig spesialisering gjør at mange unge hopper av aktiviteter i 12-13-årsalderen. Deler av frivillig sektor er avhengig av noen få ildsjeler, noe som gjør aktiviteten sårbar. Organisasjonene er også avhengige av å ha ledere med høy kompetanse for å holde høy kvalitet på aktiviteten og slik at de holder på ungdommene og rekrutterer nye. Ungdom må lære og erfare at det å gå inn i styreverv kan være givende og lærerikt og dessuten kan føres på CV-en. Det er en utfordring å få til lavterskeltilbud med lavt dugnadskrav og lav kontingent. 4.4.5 Kompetanse Tilføring av kompetanse og erfaringsoverføring er helt sentralt. Tillitsvalgte skifter raskt fordi de må jobbe mye med rammebetingelsene. Dermed får de lite tid til selve aktiviteten, det som i utgangspunktet fikk dem med i organisasjonslivet. I idretten sitter for eksempel styremedlemmer i 1,7 år i snitt. Utfordringen blir da å videreføre organisasjonens kollektive hukommelse. Det er behov for mer kompetanse og kapasitet i kommunene til hjelp for organisasjonenes styremedlemmer for å manøvrere i søknadsjungelen. Det er også en utfordring for organisasjonene å møte kravet om stadig mer kompetente ledere for organisasjonenes kjernevirksomhet, selve aktiviteten. 4.4.6 Synliggjøring Det er en utfordring for frivillig sektor å bli synlige i media. Synlighet i media oppfattes som en aksept av det store arbeidet som utføres, og er en viktig kanal for å formidle et budskap både til politikere og befolkning. Synlighet bidrar til å bygge motivasjon. Frivilligheten ønsker å bli flinkere til å
kommunisere verdien av det som gjøres og folkehelseaspektet. Organisasjonene peker også på bruk av nye sosiale medier og det å få til samarbeid om aktivitetskalendere. 4.4.7 For mye byråkrati utenfor og inni Til flere stønadsordninger er det kompliserte søknadsprosedyrer, og noen organisasjoner sier «vi rapporterer oss i hjel». Dermed kan det organisatoriske overskygge selve aktiviteten, mens det er aktiviteten som er drivkraften i frivilligheten. Det foregår en økende profesjonalisering og delvis omorganiseringer fra foreninger til stiftelser og AS. Problemet er at det kan svekke medbestemmelse og føre til lavere motivasjon for frivillighet. 4.4.8 Private tilskuddsgivere Private gavegivere oppfattes ikke bare som uproblematiske. Noen gir midler med klausuler som ekskluderer, andre har opplevd at søknader er knyttet mer til enkeltpersoner enn organisasjoner og dermed ikke er godt nok lokalt forankret. Det oppleves at noen kommersielle krefter tar for stort fokus på de arenaene/aktivitetene de støtter. 4.4.9 Inkludering/mangfold Det er en stor utfordring å rekruttere, inkludere og sørge for at frivillig sektor er tilgjengelig for alle. Det gjelder fysisk tilgjengelighet, kulturforskjeller, språkproblemer og annen tilrettelegging. 4.4.10 Endringer i samfunnet tvinger fram endringer i frivillig sektor - Sentralisering fører til endringer i organisering «det er vanskelig å ha skolekorps uten skole». - Det foregår en profesjonalisering innen deler av organisasjonslivet - en vridning fra amatører til profesjonelle på flere plan, større makt til de profesjonelle innen organisasjonene. - Det er et større behov for individuelle løsninger og større fleksibilitet i organisasjonenes aktiviteter. Det er for eksempel en tendens til at folk heller vil gå på treningssenter når de selv vil enn å delta på felles treninger på faste tidspunkt i idrettslagets regi. - Flere kjøper seg ut av medlemspliktene, for eksempel dugnader. Man mister dermed ikke bare arbeidsinnsats, men også en møteplass og et sosialt miljø. - Det er lettere å rekruttere folk til jobbing på tidsavgrensa prosjekter og ad-hoc virksomhet enn tradisjonelt organisasjonsarbeid. 5 Hedmark fylkeskommunes samarbeid med frivillig sektor Ansvaret for Hedmark fylkeskommunens forhold til frivillig sektor er lagt til Enhet for kultur, bibliotek og kompetanse. Men flere enheter i fylkeskommunen samarbeider direkte eller indirekte med frivillige på ulike måter. Hedmark fylkeskommunes engasjement i Ungdoms-OL er også knyttet til denne enheten. Her er et bredt spekter av frivillighet involvert.
Enhet for kultur, bibliotek og kompetanse arbeider med flere tilskuddordninger som retter seg mot frivillig sektor og forvalter også statlige tilskuddsordninger som i hovedsak er retta mot frivillig sektor. Det gis fylkeskommunalt tilskudd til paraplyorganisasjonene og til fylkesorganisasjoner innen idrett, voksenopplæring og barn- og ungdom. For å være støtteberettiget må fylkesorganisasjonene ha minst tre lokallag og minst 100 medlemmer, samt en del andre kriterier. Støtten til fylkesorganisasjonene er delt i grunnstøtte og aktivitetsstøtte hvorav grunnstøtten er et fast kronebeløp. Hedmark idrettskrets er delegert fordelingen av Hedmark fylkeskommunes midler til idrettens særkretser, mens Voksenopplæringsforbundet i Hedmark fordeler voksenopplæringsmidler til studieforbundene på grunnlag av VOX-godkjent kursaktivitet (registrert foregående kalenderår). Fylkessjef for kultur, bibliotek og kompetanse er delegert fordelingen av midler til barne- og ungdomsorganisasjoner. Enheten forvalter også statlige tilskudd til friluftstiltak, til innvandrerorganisasjoner og flerkulturelle tiltak, til fylkeslag av funksjonshemmedes organisasjoner og pensjonistforeninger. Utover dette gis det midler til generelle kulturtiltak. Flere av disse tiltakene er i frivillig regi eller har mange frivillige knyttet til seg, for eksempel festivalene. For denne støtteordningen ble det foretatt en revisjon av retningslinjene i 2011. Organisasjoner og ordninger med fast plass på budsjettet har også stort innslag av frivillighet eller kommer frivilligheten til gode, for eksempel Ringsakeroperaen, Idrettens kompetansesenter, Hedemarken symfoniorkester, Teater i Glåmdal og Teater i Fjellregionen, samt scenekunstordningen for Hamarregionen. Spillemidlene til idrettsanlegg og kulturbygg er svært viktige for frivillig sektor. Dette er midler som fylkeskommunen forvalter på vegne av staten. For 2012 er det i Hedmark tildelt kr 30,5 mill. kr til idrettsanlegg og kr 4,9 mill. kr til kulturbygg. Idrettens organisasjoner melder at etterslepet på behandlinga av søknader er et problem. Det betyr at det oppstår en periode på 4-5 år hvor det er behov for mellomfinansiering av hvert enkelt anlegg. Fordi maksimalsatsene for tildeling av tilskudd ikke har fulgt kostnadsutviklinga, utgjør tilskuddet fra spillemidlene for de dyreste anleggene ned i 20% av kostnadene. I forbindelse med den bebudede stortingsmeldinga om idretten og forslaget til statsbudsjett for 2013 er det lagt føringer for at idrettens andel av spillemidlene skal økes til 65 % i 2015, noe som vil gi grunnlag for høyere maksimalsatser for tilskudd og langt på vei løse problemene med etterslep. Når det gjelder kulturbygg er situasjonen uholdbar. Potten skal dekke allmenne organisasjonslokaler/flerbrukslokaler som samfunnshus, grendehus og alle typer spesialbygg for kultur utenom idrett, for eksempel øvingsrom for større musikkensembler, konsertsaler, alle bibliotekbygg, museumsbygg, formidlingslokaler til billedkunst og scener. Fra 1. januar 2010 skal også tilskudd til regionale kulturbygg dekkes gjennom denne ordningen. Maksimalsatsen for tildeling av støtte i Hedmark er 1 mill. kr, også for regionale kulturbygg som kan koste opp til 5-600 mill. kr. Etterslepet er på 5-6 år. Det er startet et arbeid i Hedmark fylkeskommune med en revidering av retningslinjene inkludert en vurdering av maksimalsatsen for tilskudd til kulturbygg. En nødvendig
økning av maksimalsatsen vil imidlertid føre til et større etterslep dersom ikke totalrammen økes betraktelig. Flere andre enheter hos Hedmark fylkeskommune har jevnlig kontakt med frivillige organisasjoner, direkte eller indirekte. Strategisk stab forvalter statlige midler til folkehelsetiltak. Enhet for samferdsel, miljø og plan vil for eksempel forvalte statlige midler til registering av kulturminner i forbindelse med utarbeidelse av lokale kulturminneplaner, ei registrering som i all hovedsak skjer ved hjelp av lokale frivillige. Det er også en fylkeskommunal støtteordning for mindre tiltak knyttet til vann- og vassdrag, for eksempel stier og fiskeplasser. Det er opprettet rådgivende organ for Hedmark fylkeskommune innen tre felt, det er Hedmark fylkeskommune - råd for likestilling av funksjonshemmede, Hedmark fylkes eldreråd og Hedmark fylkes flerkulturelle råd. Disse organene har en blanding av organisasjonsrepresentasjon og politisk representasjon og de to første er lovpålagte. 5.1 Fylkeskommunale tilskudd til frivillighet Tilskudd direkte til frivillige organisasjoner fra Hedmark fylkeskommune i 2012: Hedmark Idrettskrets 785 000 Tilskudd til særkretser (fylkeslag -idrett) 1 397 700 Mesterskapsstøtte (idrett) 174 000 Voksenopplæring/studieforbund 705 000 Barne- og ungdomsorganisasjoner 755 000 Hedmark musikkråd 248 000 Sum 4 064 700 Tilskudd som delvis kommer frivillige organisasjoner til gode, direkte eller indirekte: Scenekunst, Hamarregionen 250 000 Teater i Glåmdal, Teater i Fjellregionen 2 546 000 Ringsakeroperaen 762 000 Hedmarken symfoniorkester 204 000 Idrettens kompetansesenter 500 000
Plan for fysisk aktivitet 216 500 Andre kunsttiltak mv 346 300 Flerkulturelt samkvem 927 400 Andre kulturtiltak 805 000 Prosjekt og nyskaping 404 000 Andre tiltak barn og unge 853 000 Sum 7 514 200 6 Strategier og samarbeidsformer for Hedmark fylkeskommune og frivillig sektor i framtida 6.1 Andre fylkeskommuners forhold til frivillig sektor Akershus fylkeskommune laget i 2010 et grundig dokument om frivillig sektor i Akershus. Arbeidet inkluderte blant annet en undersøkelse om frivillig sektor i fylket, men gir få konkrete holdepunkter i forhold til videre arbeid. Møre- og Romsdal fylkeskommune laget i 2010 en frivilligplan. Dokumentet gir en del tiltak retta mot frivillig sektor, blant annet støtte til kompetanseheving av organisasjonskunnskap i organisasjonene, et tiltak som har vært svært vellykket. Planen ble fulgt opp av en betydelig økonomisk satsing, og Møre- og Romsdals ambisjon er å bli landets beste fylkeskommune på samarbeid med det frivillige. I Vestfold fylkeskommunene har de valgt å konsentrere støtten til de frivillige organisasjonene om ni paraplyorganisasjoner. Disse ni organisasjonene får 4-års avtaler om økonomi med fylkeskommunen mot at de lager langsiktige strategiplaner og deltar i fylkeskommunens kompetansenettverk. Heller ikke i Vestfold har alle sektorer paraplyorganisasjoner, så i realiteten er det både paraplyorganisasjoner og fylkesorganisasjoner blant de ni. 6.2 Hedmark Fylkeskommunes rolle i forhold til frivillig sektor Når Hedmark fylkeskommune skal utforme sin frivilligpolitikk er det en utfordring at: - Den store andelen av aktivitet i frivillig sektor skjer i lokallagenes regi i kommunene, mens fylkeskommunen i hovedsak forholder seg til region- og fylkesledd av organisasjonene, samt paraplyorganisasjoner. - Frivillig sektor svært ulikt organisert på fylkesnivå i Hedmark, bare noen få felt innen frivilligheten er for eksempel organisert med paraplyorganisasjoner. Tendensen går i retning av at organisasjonsstrukturene blir mer ulike, ikke mer like. - Hedmark fylkeskommune har begrensa ressurser til rådighet, også i forhold til frivillig sektor.
Det ligger et stort potensiale i konkret samarbeid mellom frivillig sektor og det offentlig, men det er først og fremst i kommunene og lokalmiljøene de konkrete oppgavene ligger. En forutsetning for å finne fram til fruktbare samarbeid, er imidlertid at man har jevnlig dialog og kontakt. I dag finnes det ikke en fast møteplass for fylkeskommunen og fylkesorganisasjonene. Den ulike organiseringa gjør at det ikke er mulig å strømlinjeforme et system for hvordan Hedmark fylkeskommune skal forholde seg til frivillige organisasjoner uten å gripe inn og kreve endringer i frivillig sektor. Selve grunnsteinen i frivillig sektoren er nettopp frivillighet, og en bør derfor være svært forsiktig i slik henseende. Det offentliges rolle overfor frivillige organisasjoner blir i stor grad å tilrettelegge for frivillig aktivitet. Paraplyorganisasjonene målbærer synspunkter for hele sin sektor og er dermed viktige dialogpartnere og samarbeidspartnere for fylkeskommunen. Fylkeskommunen bør fortsatt støtte disse organisasjonene. Den regelstyrte søknadsbehandlinga knyttet til formelle kriterier fungerer greit for støtteordningene til fylkesorganisasjoner inne barne- og ungdomsfeltet, idrettens særkretser og voksenopplæring. Organisasjonene prioriterer selv hvilke tiltak de mener er viktigst å få støtte til i disse ordningene. Det offentlige har en forpliktelse til å se til at de midlene de bevilger blir brukt på en god måte til formål som tjener de målene som er nedfelt i offentlig planverk. Dagens støtteordninger til fylkesorganisasjonene er så lite byråkratisk man kan få det når man samtidig skal ivareta dette hensynet. Det er imidlertid rom for å legge større vekt på forutsigbarheten slik organisasjonene har uttrykt ønske om. Det kan gjøres på en enkel måte ved å øke grunnstøtta til drift. Det blir stadig flere interkommunale organisasjoner med regional aktivitet og nye former for mobilisering og organisering oppstår. Det er dermed behov for at fylkeskommunen kan vurdere søknader fra organisasjoner ut fra hva som er kulturpolitisk interessant og av regional interesse, slik at man fanger opp interessante initiativ og tiltak. Det krever en viss fleksibilitet i fylkeskommunens regler og system, og dagens støtteordning til generelle kulturtiltak ivaretar dette aspektet. Fylkeskommunen sitter på en stor bygningsmasse, spesielt de videregående skolene. En svært effektiv, virkningsfull og konkret måte å tilrettelegge for frivillig aktivitet på, er å stille lokaler rimelig til disposisjon for frivillig sektor. Voksenopplæring har en lovfestet rettighet, og fylkeskommunen vedtok retningslinjer som gir barne- og ungdomsorganisasjoner tilgang på lokaler i 2011. Det bør være mulig å utvide denne ordningen også til voksenaktiviteter som ikke er opplæring, så langt det er praktisk mulig. 6.3 Mål Hedmark fylkeskommune vil stimulere til størst mulig mangfold og bredde i frivillig sektor i Hedmark Et godt bomiljø og spennende kulturliv er avhengig av tilbud til befolkningen som dekker både topp kvalitet og bredde. Frivillig sektor sitter på en enestående ressurs i forhold til å skape et mangfold og en bredde i lokalsamfunnet som det offentlige på ingen måte har mulighet til. Frivillig sektor har et potensiale for å skape en plass for alle, nesten uansett interesse. Det er derfor viktig at
fylkeskommunen legger vekt på å opprettholde og videreutvikle denne bredden i sitt samspill med frivillig sektor. 6.4 Strategier for Hedmark fylkeskommunes frivilligmelding - Tiltak som inkluderer, involverer og innvirker på så mange frivillige organisasjoner som mulig (både på fylkesnivå og lokalplan.) - Tiltak som fremmer kontakt og samarbeid, både - mellom organisasjonene - mellom det offentlige og organisasjonene I denne omgang har en valgt å prioritere tiltak som er konkrete og gjennomførbare i et tre års perspektiv. 6.5 Forslag til tiltak Frivilligforum på fylkesnivå (for å møte utfordringer beskrevet under 4.4.3, 4.4.5 og 4.4.6) - Møteplass/dialogforum mellom Hedmark fylkeskommune og organisasjonene og organisasjonene seg i mellom - Høringsforum for fylkeskommunale planer mm - Informasjon om tilskuddsordninger, satsinger - Sette fokus på spesielle temaer, for eksempel inkludering - «Slik gjør de det der» - Utdeling av pris og stipend - Tre års forsøk, deretter vurderes nytten - Målgruppe: Fylkesorganisasjoner, Hedmark fylkeskommune, KS Prosjekt for å dele organisasjonskunnskap (for å møte utfordringer beskrevet under 4.4.3, 4.4.4 og 4.4.5) - For tillitsvalgte på alle nivå med spesielt fokus på å rekruttere og lære opp ungdom til tillitsverv - To -tre store organisasjoner samler sin kunnskap og deler med de øvrige interesserte organisasjonene - Utvikle kurs-maler, lære opp kursledere i fylkesorganisasjonene
Søknads-/tilskuddskurs (for å møte utfordringer beskrevet under 4.4.2, 4.4.3 og 4.4.4) - Både for organisasjoner og kommuner - Fokus på «søknadologiens mysterier»; hvordan tenke, hvordan se mulighetene, hvordan samarbeide for å utnytte mulighetene - Trene hedmarkinger i å tenke større, kreve mer - Oppfølging gjennom ny samling, helst også praktisk veiledning for å motvirke døgnfluekunnskap Videreføre den fylkeskommunale støtteordningen til paraplyorganisasjoner og fylkesorganisasjoner med vekt på forutsigbarhet (for å møte utfordringer beskrevet under 4.4.2) - Videreføre de fylkeskommunale støtteordningene til organisasjoner og generelle kulturtiltak - Heve grunnstøtten til fylkesorganisasjoner innen barne- og ungdom, idrett og voksenopplæring Offentliggjøre alle fylkeskommunale bevilgninger til frivillige organisasjoner på fylkeskommunens hjemmesider (for å møte utfordringer beskrevet under 4.4.2, 4.4.6) - Sikre gjennomsiktighet i søknadsbehandlinga Politisk fokus på behov for økte statlige bevilgninger til kulturbygg (for å møte utfordringer beskrevet under 4.4.1) - Vise behovet for statlige bevilgningene til kulturbygg - Fronte kravet om en nødvendig økning i rammene Utvide ordningen med rimelige lokaler i fylkeskommunale skoler for barne- og ungdomsorganisasjoner til å gjelde alle frivillige organisasjoner (for å møte utfordringer beskrevet under 4.4.1)
- Voksenopplæring har lovpålagte rettigheter - Utvidelsen bør gjelde alle frivillige organisasjoner - Barn- og ungdomsorganisasjoner og voksenopplæring prioriteres ved for liten kapasitet Opprette en frivilligpris/ildsjelpris for Hedmark (for å møte utfordringer beskrevet under 4.4.6) - For lang og bemerkelsesverdig innsats - Finnes en frivilligpris på lansdsbasis og en ildsjelpris innen idretten - En frivilligpris/ildsjelpris for Hedmark kan gjennomføres ved at kommunene nominerer en kandidat fra sin kommune (noen kommuner har en slik pris allerede) Opprette Brettopperma-stipendet (for å møte utfordringer beskrevet under 4.4.4 og 4.4.6) - Stimulere til å rekruttere og engasjere ungdom i frivillig arbeid - Tiltaket skal være nytenkende og originalt, gjerne utprøvende - Tildeles en organisasjon/gruppe - Utlyses og må søkes på Politisk gladsak-fokus på frivillig aktivitet (for å møte utfordringer beskrevet under 4.4.6) - Sette søkelys på gode eksempler fra frivillig sektor - Politikerne oppsøker arenaer hvor forbilledlig aktivitet foregår