Skogen og mennesket. Fra istid til nåtid. Mikael Ohlson

Like dokumenter
Skogen og menneskets bruk av skogen fra istid til nåtid eksempel fra Siljan. Mikael Ohlson Institutt for naturforvaltning UMB

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater

Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap

Hvordan påvirker skogbruk naturmangfoldet i skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

Gammelskog - myldrende liv!

Our Trees. Our Roots. Our Future.

Skatteliste alle eiendommer

Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon. Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap

Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima

Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden?

Naturindeks - kunnskap og politikk

Our Trees. Our Roots. Our Future.

Hvordan informere skovforvaltningen ved hjælp af eksperimentelle studier

Granbarkbillen Fra vondt til verre?

Skogbruk og skogvern i Norge. - felles ansvar for felles naturarv. Arnodd Håpnes, WWF

Jordsmonnskart nyttig verktøy for kommunal landbruksforvaltning? Siri Svendgård-Stokke, Kompetansesamling Vestfold, Tønsberg,

Prosjekt Skjult mangfold. Endofyttisk sopp i mose There s more to the picture than meets the eye. Mikael Ohlson

Skogforvaltning i Norge

Stranda kommune Fritak

Økologisk funksjon og robuste økosystemer i skog: Kunnskap og utfordringer

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir.

Time 3. Biodiversitet og innvandring

Hjorteviltet hva er fremtiden for rogn, osp og selje?

Holosen variasjon i sedimentasjonsrater, i to innsjøer, beliggende under marin grense.

Bærekraftig skogplanteforedling

Hvordan fordeler miljøkvalitetene seg i skoglandskapet? Magne Sætersdal, Skog og Tre, 27. mai 2014.

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

Takk for oppmerksomheten!

Alder og utviklingstrinn

Grotteavsetninger forteller klima-og faunahistorie

Skogskader av hjortevilt - skogmyndighetenes ansvar

Om økosystemer og økosystemtjenester

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Konferansier: Anne Breistein, assisterende generalsekretær Sabima

Hva skjer med gammelskog som overholdes 50 til 200 år over hogstmodenhetsalder? Harald H Kvaalen Norsk inst. for Skog og landskap

Offentlig journal. Underskrevet leieavtale. Regionkontor - Midt-Norge 2008/ / Sluttrapportering av JOP

Klima og skog de store linjene

Regjeringens internasjonale klima- og skoginitiativ: REDD+ og biologisk mangfold. Andreas Tveteraas nestleder

Arve Kjersheim Riksantikvaren. Kulturminneveileder. Nasjonalparkkonferansen 2013 Trondheim, 5. november Ragnhild Hoel, Riksantikvaren

Genetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Elektronisk kvittering på mottatt leveranse - "GIO Land" channel: Verification finished by Geir-Harald Strand (stage reference: _h8fmg) Dok.

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder,

Ressurser og nettverk nøkkelfaktorer for bedrifter innen naturbasert reiseliv

Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart.

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler

Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene. Erik Framstad

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog

Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning

Årsmøte i Allskog april 2012 Helge Evju

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Bygdatunet arena for læring

Bærekraftig skogbruk muligheter for framtiden. Morten Haugerud Markedssjef Norge 1

Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel

Naturverdier i den kompakte byen

MYRRESTAURERING I SALTSTUTLIA NATURRESERVAT

Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA

Risikovurdering av Ips amitinus i Norge - norsk kortversjon

Hva slags forvaltning trengs for å sikre økologisk robust norsk skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson

Vær og klima fram mot Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Flåttådalselva Namsskogan kommune

Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap

Skogplanting- eit godt klimatiltak i Noreg? Heidi I. Saure NLA Høgskolen, Bergen

BEFARING AV PLANLAGT FJELLTAK PÅ EIENDOM 22/1 og 22/2 I NORD-AURDAL.

Multiforest skogpleie for framtidas markeder eller Optimalisering av flerbruksskogen en forskningsprofil

Hva sier den nye rødlista?

EGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING

FAKTA. Arealet for vern av barskog bør økes vesentlig Bør være minst 5 prosent av produktivt barskogareal

Hvordan få til en optimal ungskog med høy tømmerverdi? Pleiing etter planting, ulike marktyper og boniteter. Harald H Kvaalen

Angrep mot de utenlandske treslagene hva gjør Skognæringa Kyst SA. Bernt-Håvard Øyen PhD, Spesialrådgiver

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

Hva kjennetegner en god søknad?

Naturens goder og bærekraftig utvikling. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

God agronomi er godt klimatiltak

Fortidens klima: Naturlige endringer i Golfstrømmen de siste årene

Biomasseproduksjon i sitkagran i Norge

Standard for markberedning. Skog og Tre 2013 Trygve Øvergård, Skogbrukets Kursinstitutt

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Grantørke - foreløpige resultater Isabella Børja Landbruksfaglig samling for kommunene, Grimstad

Blågrønn byutvikling og Breeam Communities

Erfaringer å hente fra vellykkede restaureringsprosjekter. v/jonathan E. Colman, m.fl.

Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, FRIFO, SRN og SABIMA. Vann som økosystem. Jonathan E. Colman

Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon:

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

Ecological and Environmental Change Research Group

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Marsh Loss and Tidal Habitat Degradation

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

MILJØREGISTRERING I SKOG

Last ned Nordmarka og Hakadalen - Sverre Grimstad. Last ned

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Skogbruk og miljø. Naturmangfoldloven UN og PA, utenlandske treslag. Landbruks- og matmeldinga skog og miljø

Transkript:

Skogen og mennesket Fra istid til nåtid Mikael Ohlson

Disposisjon Istider Graninnvandring Skogbrann Menneskets bruk av skog Biologiske effekter av skogbruk

20 000 år tilbake i tid

Mange nedisninger i kvartær tid Lav biodiversitet i dagens Nordeuropa

Masseutryddelse i Europa

Moen (1998 data fra Hafsten 1992)

Åreskutan, 1360 møh, lokalitet for 11 800 år gammelt granfossil Kullman (2000)

Megafossil av gran Makrofossil 5000 år gamle grankongler Kullman (2000)

Analyse av pollen og trekull + 14 C datering Torv og råhumus fra skog biologiske arkiver for lange tidsperspektiv

Pollen en fascinerende del av det biologiske mangfoldet

Økosystemrevolusjon når grana invaderer Oppkuven Nordmarka Her var det ikke granskog for 1 600 år siden!

Romlig plassering av 426 feller for å kvantifisere produksjon og deponering av trekull

This fire produced 235 kg charcoal ha -1 and deposited 45 charcoal particles >0.5 mm dm -2 Ohlson & Tryterud (2000) The Holocene Presence of macroscopic charcoal = firm evidence of local fire impact Photo: Elling Tryterud

Firm evidence of local fire impact Photo: Richard Bradshaw

Lundsneset 0 Om graninvasjon og skogbrann Depth below soil surface (cm) Establishment of spruce 1610 yr. BP Fire 3080 yr. BP 88 0 10 20 30 40 50 60 Macroscopic charcoal (per cm3 soil) Peat initiation 7545 yr. BP

Østmarka 0 Depth below soil surface (cm) Spruce establishment 1700 yr. BP Fire 2290 yr. BP 66 Peat initiation 6285 yr. BP 0 50 100 150 200 Macroscopic charcoal (per cm3 soil)

Er det et generelt mønster at brannaktiviteten minsker når grana kommer? 24 skoglandskap Mange studieområder (skogbestand) i noen landskap: Landskap Antall områder A 2 J 15 O 14 P 2 Q 2 R 5 S 13 U 2 V 3 X 2 Totalt 75 studieområder

Alle resultater er fra skog ikke fra åpen myr Photo: Anne Bjune

Ohlson et al. (2011) Journal of Ecology

Ohlson et al. (2011) Journal of Ecology

Ohlson et al. (2011) Journal of Ecology

Ohlson et al. (2011) Journal of Ecology

Deposition Rate (a) Spatially interpolated pre-spruce charcoal concentration map (particles cm -3 ). a Concentration 0-0.1 0.1-0.5 0.5-1 1-5 5-10 (b) Post-spruce charcoal concentration map. b 10-50 (c) Annual deposition of macroscopic charcoal particles dm -2 30 20 10 0 c Pre-spruce Post-spruce Ohlson et al. (2009) Nature Geoscience

15 studieområder i Gutulia

Et skoglandskap og et regionalt klima Ohlson et al. (2011) Journal of Ecology

Om skogbrukets historie og omfang

Kapteinstjern

3 meter sediment fra Kapteinstjern et suverent biologisk arkiv fra Siljan

9000 år skoghistorie ved Kapteinstjern, Siljan kommune Fires important Most dense forest High fire frequency Low fire frequency Open conditions 7000 BC 5000 BC 2000 BC 1500 BC 600 BC 450 AD 675 AD 1600 AD 1900 AD 2005 AD Baseline conditions First cultural influence Picea dominance Molinari et al. 2005 Biological Conservation Gammelskog i dag kulturlandskap i går

Storskala skogbruk har en unik lang historie i Norden Bergskaug dampsag 1896 Gammelt bilde av oppgangssaga i Sagbekken (fra Nordøsterdalsmuseet)

Den første oppgangssaga kom i sving i Siljan år 1528 (Bakken, A. 1969 Siljan)

Den fine skogen i Slemdal var kjent av mange Flere bud fra Kongen i København I 1606 skulle det f eks leveres ekstra stort tømmer til Fredriksborg slott (Bakken, A. 1969 Siljan)

The great fire of London 1666 13 200 hus og 87 kirker gikk med i brannen

De største var de første til å gå

Jernverksepoken enorme mengder trekull som energikilde Fritzøe 1640-1868 Fossum 1625-1867 Moholt 1731-1867

Kapteinstjern Fossum Årum Moholt Fritzøe

Ruinen av kullkjelleren ved Moholt

Eksempel på kontrakt mellom bønder og Fritzøe jernverk om leveranse av trekull (fra arkivet i Kongsberg) Historiske dokumenter generelt undervurderte kilder til skoghistorisk kunnskap Foto: Ole Risbøl

(Barth 1916)

Artikkelen gir opphav til landskogstakseringen med start i 1919

10-11 13-15 17-19 21-23 25-27 29-31 33-35 37-39 41-43 45-47 49-51 1850 1870 1890 1910 1930 1950 1970 1990 2004 No. of trees Volume/ha 1000000 300 Lie (2009) PhD-thesis UMB 250 800000 600000 400000 200000 200 150 100 a1 a2 a3 a4 k1 k2 k3 k4 50 0 0 Dbh (cm) Linjetaksasjon 1913 Year Volumutvikling 1850-2004 Eksempel fra Siljan kommune, Telemark

Bestandsskogbruksepoken fra midten av 1900-tallet

Konsekvenser av et storskala skogbruk over lang tid Skog som er biologisk ung Ca 2% av skogen > 160 år gammel Ca 50 % av skogen < 70 år gammel

465 år gammel gran Ærefrykt og ydmykhet Foto: Marit Lie

Konsekvenser av et storskala skogbruk over lang tid Skog som er biologisk ung Ca 2% av skogen > 160 år gammel Ca 50 % av skogen < 70 år gammel Akutt mangel på habitat som er assosiert med store gamle tre og død ved i grove dimensjoner 48 % av 3785 arter som er på rødlista i Norge lever i skog Lav naturindeks for dagens skog

Fundamental skogtransformering Naturskog - gammelskog Skogen i dag

Det som en gang var

Bærekraftig skogbruk

Det som en gang var

Ikke bærekraftig skogbruk

OPPSUMMERING 1. I prinsipp all skog i Norge er påvirket av Naturskog skogbruk 2. Ikke minske det lille som er igjen av gammelskog 3. Aktivt gjenskape biologisk verdifulle strukturer og habitat Skogen i dag 4. Mangfold 5. Framtida forandringer 6. Muligheter og tilpassningsevne 7. ROBUSTHET

Nå er det slutt, takk for oppmerksomheten