Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1
Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel FHL fiskefôr FHL havbruk FHL industri og eksport
Fiskeri- og havbruksnæringens andel av norsk eksport 2002 Jern og stål 1,4 % Andre produkter 24,5 % Papir 1,8 % Sjømatprodukte 5,7 % Metall unntatt jern o stål 5,4 % EFF, Datakilde=SSB Olje og gass 61,2 %
Norsk eksport av sjømat 1988-2002 35 000 30 000 Millioner kroner (deflatert 2002=100) 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 4 795 5 103 6 775 10 317 9 809 10 399 6 538 6 533 6 737 12 616 12 759 13 629 8 195 8 287 15 165 15 387 8 628 17 504 9 368 18 593 10 781 13 046 13 946 11 404 20 474 19 334 19 127 20 046 10 886 17 804 0 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Fangst Oppdrett EFF, Datakilde=SSB
Eksport av laks og ørret 14 000 000 12 000 000 Ørret Laks Eksportverdi FOB Norge (1.000 NOK) 10 000 000 8 000 000 6 000 000 4 000 000 2 000 000-1998 1999 2000 2001 2002 2003
Verdikjeden
Havbruk i Nord-Norge Nordland er fylket i Norge med størst produksjon av laks Troms og Finnmark har samlet like stor produksjon som Nordland Nordland, Troms og Finnmark har størst ledig kapasitet for vekst
Havbruk = fremtid Konkurransedyktige rammebetingelser skatter og avgifter lover og forskrifter Forutsigbare rammebetingelser langsiktighet Infrastruktur Tilgang til markedene Areal
FHLs visjon for arbeidet med miljøspørsmål Norsk sjømat skal være trygg å spise og skal foretrekkes av forbrukerne Fiskeri- og havbruksnæringen skal være en miljøvennlig næring som har minimal miljøvirkning på omgivelsene
Miljø - havbruk Arealtilgang - bruk og vern Tilgang på gode lokaliteter gir miljøgevinster Effektive tiltak mot rømming og lus Nye løsninger for begroing Fokus på næringssalter og legemidler
Antibiotikaforbruk kraftig redusert Mengde/tonn 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Kg aktiv substans pr tonn fisk Slaktet laks og ørret Antibiotika pr.kg fish
Antall lus redusert Eksempel på lakselusutvikling (Namdal) Gj. snitt hunnlus pr. fisk 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 1996 1997 1998 1999 2000 2001 90000 85000 80000 75000 70000 65000 60000 55000 50000 Slaktevolum ( tonn) Gj.snitt antall kjønnsmodne hunnlus pr. fisk Slaktevolum for Trøndelag
www.fiskeoppdrett.no/lusedata Kjønnsmoden hunnlus (snitt per lokalitet) 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Kjønnsmoden hunnlus -2003 Kjønnsmoden hunnlus -2002 Behandlinger 2003 Behandlinger 2002 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Andel lokaliteter gjennomført behandlinger januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember Måned
Tiltak rømming Næringen har hovedansvaret for å få kontroll med rømmingen Redusere rømming ved: Tvungen opplæring Forbedrede driftsrutiner (internkontroll) Krav om propellbeskyttelse Uhellskommisjon Tekniske krav til oppdrettsanlegg Skjerpede straffer ved uaktsomhet og hvis rømming ikke meldes
Egen FoU-avgift sikrer kunnskap Fra 2001: ~100 mill årlig i ekstra forskningskroner til bruk i fiskeri og havbruksnæringa. Aktuelle prosjekter: 13 mill: effektive tiltak mot lus 15 mill: forebygging av rømming 10 mill: virusforskning
Rent hav - trygg mat! FHL jobber for å: Stanse radioaktive utslipp fra Sellafield Hindre transport av radioaktivt avfall i våre havområder Kontroll med ballastvann Styrket beredskap langs kysten Redusere utslipp av miljøskadelige stoffer Utvidelse av olje- og gassaktiviteten må skje i samråd med sjømatnæringene Redusere utslipp fra eksisterende petroleumsaktivitet God informasjon til markedet ved ulykker
Exxon Valdez
Akuttutslipp Akuttutslipp av olje kan føre til negative konsekvenser for miljøet Akuttutslipp i nærheten av oppdrettsanlegg kan føre til fiskedød eller skader på fisk og innretninger som medfører økonomiske tap I tillegg kan omdømmet til fisk fra området bli redusert i tiden etter et akuttutslipp som følge av redusert mattrygghet hos konsumentene
Akuttutslipp, forts Korrekt informasjon ut til forbruker er meget viktig Informasjonen må være oppdatert og lett tilgjengelig Havbruksnæringen har egen beredskapsgruppe ved krisesituasjoner koordineres av EFF repr. fra næringsorg., forvaltning og fagmiljøer håndtert f.eks Kursk, miljøgifter etc.
Beredskap - viktige tiltak Varslingsrutiner må fungere Økt beredskap for å minimalisere skader ved eventuelle akutte utslipp Havbruksnæringens behov må vurderes ved lokalisering av beredskapsutstyr Dagens beredskapsutstyr er lite effektiv, særlig i nordområdene
Beredskap - viktige tiltak, forts Beredskapsteknologien må derfor videreutvikles for å kunne takle utfordringer med mye vind, høye bølger, lave temperaturer og mørketid Skeptisk til bruk av dispergeringsmidler - kun som siste utvei Bedre radardekning, merking av hurtigbåtleder, skjerpede krav til tekniske krav til skip og drift
Oppsummering/utgangspunkt Fisk skal være en sunn og god eksportartikkel som gir meget verdifull inntekt til landet og mange arbeidsplasser langs kysten!