Drammen kommune Boligsosial handlingsplan

Drammen kommune Boligsosial handlingsplan Delrapport vedr tildelings- og prioriteringskriterier Mai 2010 95_delrapport_boligplan_ver.1.00 30.05.10

Innhold: 1. Mandat for arbeidet... 1 1.1. Bakgrunnsinformasjon... 1 1.2. Bestillingen til arbeidsgruppen... 1 1.3. Gjennomføring av arbeidet... 2 1.4. Arbeidsgruppens konklusjoner... 2 2. Kommunale utleieboliger og bruken av dem... 4 2.1. Beliggenhet og eierforhold... 4 2.2. Størrelse og standard... 4 2.3. Boliger etter funksjon (øremerking)... 6 2.4. Husleienivå... 6 2.5. Disponering av boligene... 6 2.6. Udekkede boligbehov - boligkø... 7 3. Dagens organisering... 9 3.1. Ansvarsforhold... 9 3.1.1. Kommunale virksomheter... 9 3.1.2. Kontor for tjenestetildeling... 9 3.1.3. Drammen Eiendom KF... 9 3.1.4. NAV... 9 4. Framtidig boligpolitikk... 10 4.1. Overordnede føringer... 10 4.1.1. Generelle lovbestemmelser... 10 4.1.2. Andre overordnede bestemmelser og føringer... 10 4.2. Kommunale føringer... 11 4.2.1. Samordnet helse- og sosialplan... 11 4.3. Behov for endringer i disponering av boligmassen og mulige virkemidler... 11 5. Tildelings- og prioriteringskriterier... 12 5.1. Kriterier for tilsagn om kommunal bolig... 12 5.2. Tildelingskriterier... 12 5.3. Kriterier for tildeling av omsorgsboliger... 12 5.4. Boliger til flyktninger... 12 5.5. Kriterier i andre kommune... 13 5.5.1. Tildelingskriterier eksempler... 13 5.5.2. Prioriteringskriterier eksempler... 13 5.6. Forslag til tildelingskriterier for Drammen kommune... 13 5.6.1. Generelle kriterier... 13 5.6.2. Spesifikke kriterier - øremerking... 14 5.7. Prioriteringskriterier... 15 5.8. Andre forslag... 15 95_delrapport_boligplan_ver.1.00 30.05.10

1. Mandat for arbeidet 1.1. Bakgrunnsinformasjon Prosjekt boligsosial handlingsplan ble satt i gang i 2009. Prosjektet er inndelt i to faser. Fase 1 hadde som målsetting på kort sikt å utarbeide en plan for å utløse ekstraordinært boligtilskudd fra Husbanken knyttet til etablering av totalt 60 boliger til vanskeligstilte i løpet av 2009. For Fase 2 var målsettingen på noe lenger sikt å utarbeide en boligsosial handlingsplan for fireårsperioden 2010-2013. Fase 1 av prosjektet ble gjennomført i 2009. Resultatene av arbeidet er nedfelt i rapport datert 15.10.2010. Etter invitasjon fra Husbanken region Sør besluttet Drammen kommune i februar 2010 å delta i et boligsosialt utviklingsprogram i samarbeid med Husbanken. I en innledende fase av utviklingsprogrammet legges det opp til gjennomføring av følgende to prosjekter: 1. Utarbeidelse av en ny boligsosial handlingsplan for Drammen kommune. 2. Boligskole for aldersgruppen 17-23 år. Fase 2, utarbeidelse av boligsosial handlingsplan, vil dermed inngå som et prosjekt i utviklingsprogrammet og starter opp høsten 2010. Kommunen er i ferd med å ta i bruk Husbankens system Bokart 1 som vil gi bedre grunnlag for planlegging av boligsosiale tiltak. 1.2. Bestillingen til arbeidsgruppen I påvente av det videre arbeid i boligsosialt utviklingsprogram bad rådmannen i mail 26.3.10 arbeidsgruppen om å: 1. Foreta en gjennomgang og vurdering av kommunens nåværende kriterier for tildeling av kommunale boliger, samt lage forslag til nye tildelingskriterier. 2. Foreta en vurdering og gjennomgang av kommunens nåværende kriterier for prioritering mellom de som har fått tilsagn, men ennå venter på å få kommunale bolig, samt lage forslag til nye prioriteringskriterier. Arbeidsgruppen ser bestillingen i sammenheng med føringene som tidligere er gitt i mandatet for utarbeidelse av boligsosial handlingsplan fase 2: Det er en overordnet målsetning at den enkelte skal gjøres i stand til selv å anskaffe seg egen bolig. Tildeling av kommunal bolig bør med andre ord være en midlertidig løsning for en kortere periode. Dette gjelder ikke for boliger med stedlig bemanning. 1 Bokart er et enkelt elektronisk system som gir kunnskap om hvem som er vanskeligstilte på boligmarkedet i en kommune, og hvilke tiltak som er gjennomført for å bedre bosituasjonen. 95_delrapport_boligplan_ver.1.00 30.05.10 Side 1

Kommunale boliger skal først og fremst forbeholdes personer som har behov for individuelt tilrettelagte helse- og sosialtjenester, jf. Helse- og sosialplan for Drammen kommune. Kommunale boliger skal lokaliseres i et bredt utvalg av bydelene, jf. Helse- og sosialplan for Drammen kommune. Universell utforming skal legges til grunn. Leiesummen for den enkelte beboer må ligge på et akseptabelt prisnivå. 1.3. Gjennomføring av arbeidet Arbeidsgruppen har bestått av: John Dutton (leder), Senter for rusforebygging Anne Tina Tellefsen, Kontor for tjenestetildeling Anne Kristin Rosfjord Wik, Byplan Anu Kubar, Introduksjonssenteret Bente Holta, Kontoret for tjenesteutvikling Cathrine Nedberg, Husbanken Hege Fåsen, Drammen Eiendom KF Lena K. Hjelle, Sosialtjenesten NAV Drammen Liv Havnerås, Omsorgstiltakene Drammen Nina Terese Riis, Helsetjenesten Siri Kolseth, Senter for rusforebygging Torhild Frøiland, Senter for oppvekst Torild Forslund Andersen, Helsetjenesten/ergoterapitjenesten Roy Andreassen, Omsorgstiltakene Kurt Birkeland, Kube Rådgivning AS har bistått arbeidsgruppen med utarbeidelse av rapport samt innhenting og bearbeiding av informasjon og data. Datagrunnlaget vedr boligmassen er velvillig framskaffet av Ole-Bjarne Mosland, DEKF og av Bente Holta, Kontor for tjenesteutvikling, når det gjelder leietakere og boligsøkere. Arbeidsgruppen startet arbeidet den 8.4.10. Som grunnlag for vurderingene er det innhentet og gjennomgått informasjon om boligpolitikk, tildelings- og prioriteringskriterier fra en rekke andre kommuner samt gjeldende politikk og praksis i Drammen. Videre har vi innhentet informasjon om kommunens utleieboliger og disponeringen av disse fra Drammen Eiendom KF og kontoret for tjenestetildeling. 1.4. Arbeidsgruppens konklusjoner Kriterier for tildeling av bolig og prioritering mellom boligsøkere er viktige redskaper for å styre disponeringen av de boliger kommunen stiller til disposisjon for vanskeligstilte på boligmarkedet. Etter arbeidsgruppens vurdering vil imidlertid den faktiske bruk av boligene være påvirket av flere andre faktorer, slik det er pekt på i 95_delrapport_boligplan_ver.1.00 30.05.10 Side 2

kapitel 4.3. Endringer i tildelings- og prioriteringskriterier bør ideelt sett også bygge på grundigere analyser av dagens praksis for tildeling, boligmasse samt boligbehov enn det arbeidsgruppen har kunnet få til i den korte tiden vi har hatt til disposisjon for arbeidet. Arbeidsgruppen har derfor i denne omgang begrenset seg til å foreslå ett nytt tildelingskriterium (kap 5.6.1) med sikte på å motivere og støtte søkere til å skaffe egen bolig der det kan være realistisk, samt et sett av nye prioriteringskriterier (kap 5.7). Det er også pekt på behovet for å legge til rette for styrking av arbeidet med boligtildeling. Når det gjelder tildelingskriterier mener arbeidsgruppen at boligsøkere med fast inntekt i større grad må motiveres til å anskaffe egen bolig. Arbeidsgruppen foreslår derfor at det for alle søkere med fast inntekt stilles krav til dokumentasjon på at man har gjort forsøk på dette. Utover dette har arbeidsgruppen undersøkt og beskrevet eksempler på kriterier i andre kommuner. Spesielt har vi drøftet å øke kravet til botid i kommunen men det er noe usikkerhet rundt konsekvensene av dette. I påvente av det videre arbeid i boligsosialt handlingsprogram, kommet fram til at man på dette tidspunkt ikke vil fremme flere konkrete forslag til endringer enn det som er nevnt ovenfor. 95_delrapport_boligplan_ver.1.00 30.05.10 Side 3

2. Kommunale utleieboliger og bruken av dem 2.1. Beliggenhet og eierforhold 2 Gjennom Drammen eiendom KF (DEKF) disponerer kommunen 1.107 3 boliger inklusiv hybler. Boligene fordeler seg på 118 ulike anlegg og 30 ulike postnr. Fordeling av boligene etter bydel er: Figur 1: Boliger fordelt på bydeler Boliger etter bydel Bragernes Danvik/Fjell Konnerud Strømsø Åssiden Åssiden 24 % Bragernes 25 % Strømsø 31 % Konnerud 5 % Danvik/Fjell 15 % Ca halvparten av boligene er andelsleiligheter i borettslag tilknyttet Nedre Buskerud Boligbyggelag (NBBO), mens 39% eies av Drammen kommune. Eierforholdene går ellers fram av tabellen nedenfor: Tabell 1: Eierform til boliger U tle ie r Anta ll % Drammen kommune 437 39 % Andeler i borettslag tiknyttet NBBO 556 50 % Andeler i frittstående borettslag 29 3 % Innleid fra privat eier 82 7 % Eierseksjoner i sameier 3 0 % T ota lt 1107 100 % 2 Bygger på data fra DEKF 6.5.10 med senere suppleringer 3 Et mindre antall leiligheter som disponeres som personalbaser, fellesrom og lignende er da holdt utenom 95_delrapport_boligplan_ver.1.00 30.05.10 Side 4

2.2. Størrelse og standard Boligene varierer i størrelse fra små hybler til leiligheter med 5 rom. Det er desidert flest 2- roms boliger: Figur 2: Boligmasse etter antall rom samlet DEKF kategoriserer boligene etter standard som følger: Klasse 1 brukes bare på ufullstendige boliger som hybler Klasse 2 brukes ikke lenger (gjaldt bl a boliger uten toalett) Klasse 3 på godt brukte boliger og enkelt utstyrte boliger Klasse 4 på velholdte boliger uansett alder Klasse 5 på nye boliger (under 15 år) og moderniserte, nyoppussede boliger. Bare 4 % av boligene har standard 3 eller lavere. Samlet sett fordeler boligene seg på de ulke standardklassene slik: 95_delrapport_boligplan_ver.1.00 30.05.10 Side 5

Figur 3: Boligmasse etter standard - samlet Det er kun hybler som gis standardklasse 1. Ellers er de aller fleste boliger i standardklasse 4 eller 5, og det er bare et fåtall boliger med standardklasse 3. 2.3. Boliger etter funksjon (øremerking) Kommunen praktiserer i liten grad øremerking av boliger til bestemte målgrupper. Dette innebærer at flertallet av boliger (ca 80 %) i prinsippet kan tildeles alle boligsøkere boligen er egnet for. Tabell 2: Boliger etter funksjon/øremerking Funksjon Anta ll Omsorgsboliger (iht Husbankens definisjon) 91 Serviceboliger 65 Spesialboliger (PU, Psykitatri, rus m.m) 83 Andre boliger 868 T ota lt 1107 Serviceboliger og spesialboliger er fast bemannede boliger med høyt tjenestenivå 2.4. Husleienivå Husleienivå varierer etter boligstørrelse (antall rom) og teknisk standard. Nivået er som følger: Tabell 3: Gjennomsnittlig husleie Gje nnomsnittlig husle ie (Kr/mnd) Anta ll rom Byde l H YBEL 1 2 3 4 5 T ota lt Bragernes 3 578 5 014 5 770 6 405 7 285 4 765 Danvik/Fjell 3 000 3 448 4 397 5 500 6 092 4 365 Konnerud 3 000 3 622 5 467 6 263 7 271 7 000 5 250 Strømsø 3 000 3 582 5 011 5 774 6 852 4 840 Åssiden 3 000 3 825 4 483 6 024 7 500 7 241 4 434 T ota lt 3 000 3 606 4 793 5 829 6 637 7 202 4 676 95_delrapport_boligplan_ver.1.00 30.05.10 Side 6

2.5. Disponering av boligene I følge liste fra boligtjenesten er det pr mai 2010 leid ut bolig til 1032 leietakere. Av disse har 693 fått tildelt kontrakt første gang de siste 3 årene (dvs 1. juni 2007 eller senere). Plansjen nedenfor viser hvilket år beboerne første gang fikk tildelt kontrakt: Figur 4: Årstall for kontraktstildeling 4 350 300 250 200 Årstall for 1. kontraktstildeling dagens beboere 150 303 100 50 0 109 17 20 35 23 28 38 57 71 190 151 2.6. Udekkede boligbehov - boligkø Pr 21. mai 10 er det 80 boligsøkere som har fått tilsagn om bolig, men som ikke er tildelt bolig. Av disse er 53 nye søkere: Tabell 4: Boligkø mai 2010 Virksomhet bytte bolig ny søker Totalt Boligtjenesten 6 4 10 Kontoret for tjenestetildeling 4 10 14 Omsorgstiltakene 4 8 12 Senter for oppvekst 1 1 2 Senter for rusforebygging 6 16 22 Sosialsenteret/Nav 6 14 20 Totalt 27 53 80 Husstandene som søker bolig utgjør totalt 136 personer hvorav 43 er under 18 år: 4 10 personer er under boligbytte og er derfor midlertidig registrert med to boliger og 2 tildelingsdatoer. Det er noe usikkerhet rundt tallene som må avklares nærmere i det videre arbeid. 95_delrapport_boligplan_ver.1.00 30.05.10 Side 7

Tabell 5: Boligkø mai 2010 personer i husstandene Ny/bytte Virksomhet Antall søkere Sum under 18 Sum husstandsmedlemmer ny søker Boligtjenesten 4 1 6 Kontoret for tjenestetildeling 10 0 10 Omsorgstiltakene 8 0 8 Senter for oppvekst 1 6 8 Senter for rusforebygging 16 1 19 Sosialsenteret/Nav 14 19 39 Totalt ny søker 53 27 90 bytte bolig Boligtjenesten 6 5 12 Kontoret for tjenestetildeling 4 0 4 Omsorgstiltakene 4 0 4 Senter for oppvekst 1 2 4 Senter for rusforebygging 6 0 7 Sosialsenteret/Nav 6 9 15 Totalt bytte bolig 27 16 46 Totalt 80 43 136 6 av hustandene består av 5 eller flere personer. 4 av disse er nye søkere. En ny gruppe blant søkere er kvinner uten gyldig oppholdstillatelse som er eller har vært samboende med norske menn. 95_delrapport_boligplan_ver.1.00 30.05.10 Side 8

3. Dagens organisering 5 3.1. Ansvarsforhold 3.1.1. Kommunale virksomheter De kommunale virksomhetene er ansvarlig for å kartlegge sine brukeres behov for bolig, og kan bistå med søknad om kommunal bolig. Virksomhetene har videre ansvar for oppfølging av beboerne i boligen, i samarbeid med andre relevante aktører internt og eksternt. 3.1.2. Kontor for tjenestetildeling Kontor for tjenestetildeling behandler søknader om kommunal bolig og fatter vedtak om tildeling av bolig. Kontor for tjenestetildeling leder videre det tverretatlige tildelingsteamet som foretar prioritering av søknadene. Følgende virksomheter er representert i tildelingsteamet: Senter for rusforebygging NAV Omsorgstiltakene (utviklingshemmede og psyksik helse) Senter for oppvekst Introduksjonssenteret (flyktinger) Omsorgstjenesten 3.1.3. Drammen Eiendom KF 3.1.4. NAV Drammen Eiendom KF er kommunens eiendomsforetak, og eier, drifter, bygger og utvikler kommunens eiendommer, herunder de kommunale boligene. Drammen Eiendom KF har i denne forbindelse blant annet ansvar for å inngå husleiekontrakter og følge opp disse overfor beboerne. NAV er ansvarlig for forvaltning av Husbankens økonomiske virkemidler, herunder startlån. NAV har videre ansvar for å behandle søknader om statlig bostøtte. 5 Bygger på prosjektbeskrivelse i Påmeldingsskjema boligsosialt utviklingsprogram 95_delrapport_boligplan_ver.1.00 30.05.10 Side 9

4. Framtidig boligpolitikk 4.1. Overordnede føringer 4.1.1. Generelle lovbestemmelser Kommunens ansvar for vanskeligstilte på boligmarkedet er regulert i Lov om sosiale tjenester m.v. og Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. I Lov om sosiale tjenester heter det: 3-4: Boliger til vanskeligstilte Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker.. I Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen finner vi følgende bestemmelser: 15. Boliger til vanskeligstilte - Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet 27. Midlertidig botilbud - Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. iht. Lov om sosiale tjenester m.v. har kommunen også plikt til å iverksette særlige tiltak overfor rusmiddelmisbrukere: 6-1; Gjennom råd, veiledning og hjelpetiltak, jf. 4-1 og 4-2, skal sosialtjenesten hjelpe den enkelte til å komme bort fra misbruk av alkohol og andre rusmidler..når det er behov for det og klienten ønsker det, skal sosialtjenesten bistå med å etablere et behandlingsopplegg. Dette vil ofte kunne omfatte et boligtilbud. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) kan også være relevant (1): Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes. 4.1.2. Andre overordnede bestemmelser og føringer Flyktninger Etter anmodning fra IMDI og vedtak i bystyret mottar Drammen kommune et visst antall flyktinger som man forplikter seg til å skaffe midlertidig bolig til Etter avtale mellom NAV og Drammen fengsel er kommunen forpliktet til å skaffe bolig til løslatte etter fengselsopphold med bopel i Drammen. 95_delrapport_boligplan_ver.1.00 30.05.10 Side 10

4.2. Kommunale føringer 4.2.1. Samordnet helse- og sosialplan I Samordnet helse- og sosialplan 2008-2012 er det pekt på blant annet at: Drammen har flere kommunalt disponerte boliger per 1 000 innbyggere enn snittet for Buskerud, for landet, og for de 10 største kommunene i landet Drammen skiller seg ut fra øvrige kommuner ved at de fleste som fikk tildelt kommunal bolig i Drammen i 2006 fikk dette av økonomiske årsaker. Det er en stor utfordring å utfordring å skaffe egnede boliger for personer med behov for sammensatte tjenester (rusmisbruk, psykiatriske lidelser, Behovet for boligbehovet for unge voksne med utviklingshemming, psykiske eller fysiske funksjonshemminger Behovet for boliger til unge voksne med utviklingshemming, psykiske eller fysiske funksjonshemminger og unge voksne med bakgrunn fra barnevernet, ikke er tilfredsstillende dekket. I planen er det videre formulert følgende strategier for området: Kommunale boliger forbeholdes først og fremst personer som har behov for individuelt tilrettelagte helse- og sosialtjenester Styrke veiledning og bistand til boligsøkende for at flest mulig skal kunne beholde egen bolig, eller skaffe seg bolig i det ordinære boligmarkedet Styrke kommunens tilbud til innbyggere som trenger hjelp og oppfølging til det å bo 4.3. Behov for endringer i disponering av boligmassen og mulige virkemidler Ut fra ovenstående og erfaringer mener arbeidsgruppen det er behov for å endre disponeringen av de kommunale boliger med sikte på: 1. Å frigjøre boliger til nye prioriterte brukere 2. I større grad disponere boligene til de prioriterte brukergruppene 3. Å få en riktigst mulig prioritering mellom brukergruppene Ved siden av å endre tildelingskriterier mulige kan virkemidler i forhold til dette være: 1. Motivere og hjelpe brukere til å i større grad å skaffe sin egen bolig, bl a gjennom mer aktiv bruk av Husbankens støtteordninger. 2. Strengere håndheving av botidsbestemmelser (i kombinasjon med pkt 1) 3. Øke antallet tilrettelagte og øremerkede boliger til prioriterte grupper 4. Økt innsats vedr boveiledning 5. Vurdere husleienivå og modell for fastsettelse av husleie 6. Se på tildelingsprosedyrene 95_delrapport_boligplan_ver.1.00 30.05.10 Side 11

5. Tildelings- og prioriteringskriterier Dagens kriterier for tildeling av boliger er nedfelt i internt notat 25.1.2006: 5.1. Kriterier for tilsagn om kommunal bolig Drammen kommunes holdning er at det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe egnet bolig, men kommunen kan i en del tilfeller tilby kommunal utleiebolig til prioriterte grupper. Søkere må være folkeregistrert i Drammen kommune det siste året. Unntak er nyankomne flyktninger. 5.2. Tildelingskriterier Drammen kommune utleieboliger tildeles til: Søkere der bolig er et virkemiddel som del av et helhetlig tjenestetilbud. Drammen kommune kan stille vilkår om oppfølging i boligen. Søkere som vurderes til ikke å være i stand til å skaffe seg egnet bolig selv. Ved tildeling blir sosiale forhold, helse, økonomi og dagens bosituasjon vektlagt. Leieforholdets varighet blir vurdert i hvert enkelt tilfelle. 5.3. Kriterier for tildeling av omsorgsboliger Søkere må fylle ett eller flere kriterier: Ha et pleie- og omsorgsbehov Ha et tilsyns- og trygghetsbehov Ha en funksjonshemming Målet er at boligen skal bidra til at søker skal bli mest mulig selvhjulpen og derigjennom få et best mulig verdig liv. 5.4. Boliger til flyktninger Drammen kommune skal være behjelpelig med å skaffe boliger for en midlertidig periode (2 år og 3 måneder som tilsvarer introduksjonsprogrammets varighet) Dersom introduksjonsprogrammet blir forlenget til 3 år, skal husleiekontrakten ikke overstige 2 år og 3 måneder). Etter denne perioden forutsettes det at flyktningene selv vil være i stand til å etablere seg på det private boligmarked. Dersom husstanden flytter ut av den boligen de er tilvist, vil Drammen kommune ikke gi husstanden et nytt botilbud. Tilbud om midlertidig bolig gjelder inntil 2 år og 3 måneder fra ankomst til Drammen Inngått leiekontrakt kan sies opp dersom: a) flyktningene avslutter introduksjonsprogrammet før tiden (2 år og 3 måneder) c) det oppstår husleierestanse som ikke blir dekket 95_delrapport_boligplan_ver.1.00 30.05.10 Side 12

Det gis kun ett tilbud om bolig fra Drammen kommune. Dog kan det gjøres unntak dersom følgende behov er tilstede: a) der man av helsemessige årsaker bør foreta bytte av bolig b) dersom det er særlige tilfeller som gjør at flyktning har vanskeligheter med å skaffe seg bolig på det private leiemarked 5.5. Kriterier i andre kommune 5.5.1. Tildelingskriterier eksempler Arbeidsgruppen har undersøkt hvilke kriterier som for tildeling av bolig i en del andre sammenlignbare kommuner. Kriterier som går igjen er: Krav til botid i kommunen (varierer fra 0 til 5 år) Krav til alder (18 år) Er uten selvstendig bolig Midlertidig leiekontrakt uten rett til fornyelse som utløper innen 6 mndr Krav til alders- eller uførepensjon for å få omsorgsbolig Tilpasset bolig: Mulighet for tilpassing av nåværende bolig må være vurdert Bor lite hensiktsmessig i forhold til service- og omsorgsbehov Det er få av kriteriene som er helt absolutte. Vanligvis er det åpnet for å gi unntak ut fra skjønnsmessige vurderinger. 5.5.2. Prioriteringskriterier eksempler Når det gjelder prioritering mellom boligsøkere som fyller tildelingskriteriene er det mest vanlige at bostedsløse og barnefamilier gis prioritet. Det skjer imidlertid også en indirekte prioritering mellom grupper ved at det stilles spesielle krav til visse typer boliger. Dermed prioriteres brukergrupper som tilfredsstiller disse kravene framfor de som ikke gjør det. Dette gjelder f eks Asker kommune der det i tillegg til generelle krav er stilt spesifikke krav for tildeling av 5 ulike kategorier av boliger. 5.6. Forslag til tildelingskriterier for Drammen kommune 5.6.1. Generelle kriterier Dagens disponering av boligmassen, slik det er redegjort for i kap 2, er et resultat av tilgjengelige boliger samt dagens kriterier for tildeling og prioritering. Det høye antallet kommunalt tildelte boliger i Drammen er en indikasjon på at incitamentene til å skaffe seg egen bolig er for svake og/eller at terskelen for å få tildelt kommunal bolig generelt er for lav. Arbeidsgruppen har i hovedsak drøftet følgende generelle kriterier for å endre på dette: 95_delrapport_boligplan_ver.1.00 30.05.10 Side 13

Kriterium Gjeldende bestemmelse Mulig ny bestemmelse Gjelder for: Begrunnelse Botid 1 år 2-5 år? Alle unntatt: - Flyktninger etter avtale IMDI - Andre etter individuell vurdering Hindre tilflytting av boligtrengende. Andre kommuner (bl a nabokommuner) krever inntil 5 års botid Ikke i stand til å skaffe egen bolig Ingen Må redegjøre for/dokumentere årsaken til dette og at hvilke forsøk man har gjort, f. eks vha Husbankens støtteordninger - Alle med fast inntekt Motivere til anskaffelse av egen bolig for de som har mulighet for det Når det gjelder krav til botid er det delte meninger i arbeidsgruppen. På den ene siden anses som sannsynlig at krav til lang botid kunne hindre tilflytting av bostedsløse, men samtidig vil kommunen ut fra individuelle hensyn i siste instans likevel kunne være forpliktet til å tildele bolig uansett botid. Arbeidsgruppen finner derfor på det nåværende tidspunkt ikke å ville fremme forslag om økt krav til botid. For å øke motivasjonen til å anskaffe egen bolig foreslår Arbeidsgruppen at det innføres krav til dokumentasjon av hvilke forsøk man har gjort for dette for alle med fast inntekt. For å få flere boligsøkere over i egen bolig mener arbeidsgruppen også at det vil være viktig å gi hjelpeapparatet bedre kapasitet til å støtte brukeren i å anskaffe egen bolig. Dette vil ikke minst være viktig for å hjelpe eksisterende yngre leietakere over i egen bolig og dermed frigjøre flere boliger til nye prioriterte søkere. 5.6.2. Spesifikke kriterier - øremerking Ved å kategorisere og boligene i ulike kategorier og sette opp tilleggskriterier for hver kategori, vil en del av boligmassen i større grad kunne reserveres spesielle grupper. For grupper som ikke tilfredsstiller tilleggskriteriene (f eks de som søker bolig av økonomiske årsaker) vil det da bli vanskeligere å få kommunal bolig. Arbeidsgruppen anser det imidlertid ikke hensiktsmessig med ytterligere øremerking utover det man har i dag, da dette vil kunne gi mindre fleksibilitet i disponeringen av boligmassen. Dog vil i praksis de største boligene være øremerket barnefamilier. 95_delrapport_boligplan_ver.1.00 30.05.10 Side 14

5.7. Prioriteringskriterier Som grunnlag for å foreslå nye prioriteringskriterier bør det bl a foreligge en grundigere analyse og gjennomgang boligmasse, boligtildeling og kartlegging av boligbehov enn det arbeidsgruppen har kunne gjøre den drøye måneden vi så langt har hatt til disposisjon for arbeidet. Framtidiige prioriteringskriterier bør også ses i sammenheng med bruken av øvrige virkemidler nevnt i kap 4.3. Med dette som forbehold foreslår arbeidsgruppen at følgende prioriteringskriterier inntil videre legges til grunn for innbyrdes prioritering mellom de 1. Bostedsløse a. Barnefamilier og ungdommer b. Flyktninger c. Løslatte fra fengsel og utskrevne fra behandlingsinstitusjon 2. Barnefamilier 3. Behov for andre tilbud (Rehabilitering) 4. Økonomisk, helsemessig og sosial situasjon 5. Økonomi 5.8. Andre forslag Skal det ha noen hensikt å fastsette kriterier må det også være gode rutiner for å sikre at den enkelte søkers situasjon blir objektivt vurdert i forhold til kriteriene. Tildelingsteamet opplever dette pr i dag er mangelfullt og foreslår at det avsettes mer tid/ressurser for å behandle saker vedr tildeling og prioritering og vurderer rutinene i forbindelse med dette. 95_delrapport_boligplan_ver.1.00 30.05.10 Side 15