Høringsuttalelse til sentrumsplanen for Stavanger Fra arbeidsgruppen for ny veteranbåthavn Fremtidig veteranbåthavn ved Bekhuskaien 1
Veteranbåthavn og kulturkai Veteranbåtmiljøet og Rygja kystlag setter stor pris på at det i sentrumsplanen er avsatt arealer til bruk for veteranbåthavn. Videre er det svært gledelig at våre innspill om behov for gode havneforhold for mangfoldet av båtene er hensyntatt, og at en har flyttet det avsatte området fra den værutsatte Vågen til den langt mer beskyttede Bekhuskaien. Det foreslåtte grepet med «Kulturkai» virker spennende og vil kunne legge til rette for et svært interessant samspill mellom kultur på både land og vann. Et samspill hvor partene utfyller hverandre og skaper større verdier enn hva man klarer hver for seg, ser vi som svært interessant. I kombinasjon med park, hvor det i dag er asfalt og biloppstilling, vil dette bli en attraktiv oase for rekreasjon, tankeflukt og kulturelle aktiviteter. Et flytende «gamle Stavanger» Stavanger og omegn har en spesiell og stor samling av fartøyer av kulturhistorisk verdi vi har registrert 30 hittil. Disse trenger en felles havn for å ivareta og formidle historie og mangfold. Seks av fartøyene hadde fast tilholdssted i distriktet, og gikk i rutetrafikk herfra. De er nå tilbake som restaurerte, flytende kulturminner. Sammen kan veteranbåtene gjenskape litt av det bylivet vi hadde tidligere da kaiene var byens møteplasser. Det er unikt i norsk sammenheng at et større område dedikeres til veteranbåter, og båter som har en historie å fortelle tilknyttet byen og regionen. Her kan Stavanger ligge i forkant og vise vei! Å sikre de flytende kulturminnene gode havneforhold, nærhet til brukerne, kontakt med historiske bygningsmiljøer og omgivelser med mange besøkende, åpner for et vell av muligheter for vern gjennom aktiv bruk. Det er gjennom bruk at deler slites, håndverkskunnskapen må utøves, vedlikeholdes og deles, og den materielle og den immaterielle kulturarven ivaretas. Kunnskap om trebruk, ervervet gjennom trebåtbygging, ble blant annet etterspurt og brukt da Ledaal skulle restaureres. Og dette er bare ett eksempel på hvordan det å støtte opp om og vedlikeholde bredden av kulturarven, vil skape vinn-vinn situasjoner i andre deler av båt-, kjøretøy- og bygningsvernet. Å skape gode rammevilkår for aktiv bruk bidrar til å sikre de eldre fartøyene som kulturbærere med lang tidshorisont. Det bidrar til at dugnadsinnsatsen kan konsentreres om tiltak som fremmer aktiviteter knyttet til veteranbåtflåten. Å samle deler av flåten vil styrke evnen til å ta på seg oppdrag, skreddersy pakketurer i samarbeid med reiselivsbransjen, delta på lokale og regionale arrangement og bygge opp unike håndverksferdigheter. Det er avgjørende at den fremtidige veteranbåthavna ikke blir liggende som en ensom øy i utkanten av sentrum, men at sentrum med parkstruktur blir bygd ut til og med Bekhuskaien. Det må legges inn rekkefølgekrav som sikrer den fysiske tilrettelegging tidsmessig, slik at havna bidrar til å aktivere den østlige delen av dagens sentrum så snart den etableres. På land må det bygges bygg med aktive fasader i første etasje. Eksisterende biloppstillingsplasser for fergene må transformeres til park i sin helhet. Å flytte Vassøyferja til Fiskepirens østlige kai vil være i konflikt med dette og bør derfor ikke videreføres i endelig plan. 2
Det må sikres gjennom bestemmelser og rekkefølgekrav at Fiskepiren beholder en aktiv fasade i hele førsteetasjen av bygget uavhengig av om en bygger nytt eller ei. Et eventuelt nybygg bør, i likhet med nybygg på Bekhuskaien, spille på nærheten til en unik samling med fartøy. Fjorden og kaiene som ny aktivitetsarena Stavanger er tuftet på sjøfart, fiskeri og sjøvertstrafikk, allikevel har sentrumsplanen kun ett bilde av en båt og det er et cruiseskip. Alle skisser og illustrasjoner mangler båter. Fjorden er illustrert som en helt død flate på tross av at den utgjør et stort og levende areal, som kan aktiveres enda mer i tilknytning til sentrum. Planen bør få illustrasjoner og bilder som gjenspeiler intensjonen om aktiv bruk av land og vann. Det vil også få frem hvor mye plass ulike båter krever, og skape en bedre forståelse for potensialet for ulike typer bruk og brukergrupper. Det bør vurderes om en kan ha noen flytekaier/lavere kaier, som kan gi tilgang til og nærhet til vannet for gående og til land for tilreisende med ro-båt, kajakk og småbåt. Videre er det ønskelig med en utsettingsrampe for robåter og kajakker. Da vil Vågen og fjorden bli lett tilgjengelig som friluftsarena for innbyggerne og turister. Ny bygningsmasse må plasseres og utformes med respekt for det som skaper byens historiske identitet. Fargegata er en suksess, mens «skyggesiden» er en død gate. En bør vurdere nøye hvor en har råd til at nye bygg og cruisebåter kaster skygge over arealer i sentrum. Sol skaper liv, skygge gjør det ikke. Samspill mellom kulturminner på land og sjø Bekhuskaien må transformeres fra dagens industribruk til kulturformål, både på land og til vanns, slik forslaget til ny sentrumsplan legger opp til. Teateret ville vært en ypperlig nabo som, i likhet med fartøymiljøet, kan skape liv og røre store deler av døgnet året rundt. I tillegg er det store muligheter for samhandling mellom disse to kulturaktørene, slik at en skaper en større verdi sammen enn det en klarer hver for seg. Historisk har Stavanger hatt mye kaiplass tilpasset handel, persontransport og fiske. Disse aktivitetene kan gjenopptas/videreutvikles og skape nytt liv i byen og havnene. Det å fjerne innhukk og lage lange heltrukne kaier reduserer opplevelseskvaliteten og trivselen for gående og syklende. Lange terrorgjerder reduserer kontakten med fjorden. Cruiseskip er i seg selv ikke noe trekkplaster for byen og regionens befolkning. Økt avstand mellom bebyggelse og sjø, samt oppføring av moderne bygg i eldre bebyggelse, kan medføre en gradvis forringelse av kvaliteter som ikke lar seg gjenskape. Det er også viktig å tenke på hvordan byen oppleves fra bakkeplan når en ser over Vågene fra sjøsiden, og fra småbåter som seiler inn fjorden. Å se den eldre bebyggelsen er en avgjørende kvalitet når en er på rundtur med en veteranbåt i sentrum! Stavanger har en lang historie knyttet til fiske, sjøfart, handel og transport sjøveien. Det er denne historien den eldre bebyggelsen vitner og forteller om. Det er den som gjør byen unik, skaper identitet og stolthet, og gjør den attraktiv å besøke. Ved å gå gjennom den eldre bebyggelsen er man med på en tidsreise av levd liv, strev, suksess og fiasko, utvikling i byggeteknikker, materialvalg og arkitektur. Stavanger bør bygge opp under sine historiske røtter når byen skal utvikles og vokse, og nye arbeidsplasser skal skapes. Folk må kunne lese og forstå noe av byens historie ved å gå gjennom byen, se på bygningene, hvordan de er plassert i forhold til hverandre, gater, torg og kaier, og hvilke veg- og 3
stedsnavn som er brukt. Vi må ta vare på elementer som binder bebyggelsen til stedet og dets historie, og sammen som helhet. Det innebærer at bebyggelse som er knyttet til bruk av kaiene, må beholde en tydelig tilknytning til dem. Først da vil en veteranbåt ved kaien oppleves som en del av et historisk havnemiljø, og skape en link mellom fortid og nåtid. Riksantikvar Jørn Holme har ved flere anledninger uttalt seg om byutvikling i norske byer. Han har blant annet uttalt at: «Mister en by sitt historiske særpreg, mister den også mye av sin severdighet. Ulikheten mellom byene er nettopp det som gjør det spennende å reise». Konkret om Stavanger og Bergen uttaler Jørn Holme: «Disse byene trenger fremtidsrettede løsninger for fortetting og god byutvikling, der utvikling og bevaring av kulturminner spiller sammen.» For Stavanger utgjør båtene, fartøyene, de brutte kailinjene og den gamle bebyggelsen mye av særpreget det unike. Det er viktig å legge til rette for samspill og gode vilkår for fortsatt bevaring. Bevaring og foredling av slikt særpreg må sikres gjennom reguleringsbestemmelsene for de bevaringsverdige områdene. Infill av havner kan føre til at gateløpene i byen «snur ryggen til sjøen» og at det skapes større avstand mellom sjøhus og kaifront, samt mellom verneverdige fartøy og gateløp. Fasiliteter for frivillig aktivitet I planforslagets drøftelse av området på Bekhuskaien, fremkommer det at et eventuelt teaterbygg ikke vil beslaglegge hele arealet. Den resterende bebyggelse vil kunne supplere området med annen næringsaktivitet og evt. programmer, som vil kunne dra veksler på en samlokalisering. Det pekes videre på at et samspill mellom veteranbåthavn, parkrom, teater og øvrige funksjoner vil kunne bidra til å skape en aktiv «Kulturkai» på Bekhuskaien. Det er viktig at nybygg på kaien får utsikt mot havna, at utforming tar hensyn til det historiske fartøymiljøet det er nabo til og bidrar til å skape liv rundt bygningen/e på kaien også på kvelder og i helger. Fartøyvern er i stor grad tuftet på frivillig arbeid og fasiliteter for å utøve dette arbeidet er mangelvare. Terminalbygget på Fiskepiren har vært og er en viktig institusjon for passasjertransport, og vil fremdeles ha en funksjon som ventehall for passasjerer for Vassøyferga og hurtigbåtene. Det eksisterende bygget kan med fordel gis et formål knyttet til frivilligheten, med muligheter for innendørs markeder, felles arrangement etc. Byen mangler i dag en slik markedsplass, og et hus for frivilligheten. Det vil skape aktiviteter på tvers av lag og foreninger, gjennom store deler av døgnet, alle dager i uka. Her vises det for eksempel til at det var Fortidsminneforeningen og Rygja kystlag som fikk bygget opp Engøyholmen Kystkultursenter. Oppbyggingen av Natvigs Minde er en videreføring av dette arbeidet. Nasjonale mål og strategier for fartøyvern Stortingsmeldingen «Leve med Kulturminner» (St.mld. 16. 2004-2005) gir klare føringer for at vernede fartøy skal bringes inn i komplette miljø. Det påpekes at fartøyene skal gis havneplass og mulighet til å arbeide med restaurering, skape aktivitet og drive kulturformidling. Dette fremheves enda sterkere i «Nasjonal verneplan for fartøy 2010-2017», noe som viser hvordan landets høyeste myndighet 4
engasjerer seg stadig mer i denne delen av kulturminnevernet og pålegger kommuner og fylker et ansvar for tilretteleggingen. «Nasjonal verneplan for fartøy» ble på nytt forankret i den siste kulturminnemeldingen (St.mld. 35 2012-2013). Våre innspill er i tråd med Nasjonal verneplan for fartøy 2010-2017. Vi viser for øvrig til uttalelsen fra Norsk Forening for Fartøyvern og Forbundet KYSTEN, til sentrumsplanen. For utfyllende informasjon om veteranbåthavnplanene viser vi til vår uttale til forrige høring av sentrumsplanen. Vi støtter fult og helt opp om uttalelsene fra Fortidsminneforeningen og Engøyholmen Kystkultursenter, til denne høringen av sentrumsplanen. Stavanger 30.09.2016 På vegne av arbeidsgruppen: Knut Børre Vatsvåg Rygja kystlag Robijne Verstegen Rygja kystlag/styremedlem Forbundet KYSTEN Jan Welde Båtskolen Poseidon Cato Jensen Jøsenfjord Rutelag AL 5