Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon?
"Kommunikasjon er overføring av et budskap fra et individ til et annet. Dette vide synet på kommunikasjon innebærer at alt som et individ gjør, ubevisst eller bevisst kan kommunisere noe bare det finnes en mottaker som bevisst eller ubevisst oppfanger budskapet og tolker det". (Granlund og Olsson, 1988)
Kommunikasjon handler om å forstå og bli forstått.. Det kan sammenlignes med en dans hvor ikke alle trinn er kjente..
Alternativ kommunikasjon vil si at personen har en annen måte å kommunisere på ansikt til ansikt enn tale. Alternativ kommunikasjon består av manuelle, grafiske og materielle tegn Tegnsystemer
Grafiske symboler i et kommunikasjonssystem Tegnsystemer Manuelle tegn Materielle tegn Grafiske tegn Nasjonale tegnspråk Manuelle tegnsystem Taktile tegn Premack ordbrikker Fotografi Pictogram PCS Rebus Bliss Ortografisk skrift
Supplerende kommunikasjon betyr støtte- eller hjelpekommunikasjon. At kommunikasjonen er supplerende, understreker at opplæring i alternative kommunikasjonsformer har en dobbelt målsetting: å fremme og støtte personens tale, og å sikre en alternativ kommunikasjonsform hvis personen ikke utvikler evnen til å snakke. (Tetzchner, 2002)
Mennesker med behov for ASK Skiller mellom de som har behov for et Uttrykksmiddel Støttespråk Alternativt språk
Uttrykksmiddelgruppen Forstår langt mer av det andre sier enn det de selv er i stand til å uttrykke Manglende kontroll over taleorganet er årsak til at tale ikke kan være deres hovedkommunikasjonsform Vil ha behov for en varig alternativ kommunikasjonsform som erstatter talen livet ut Noen mennesker har motoriske vansker, dette kan gjøre bruk av grafiske tegn aktuelt Gruppen omfatter mennesker med og uten lærehemning Forståelse av tale og behov for opplæring i bruk av ASK varierer Eksempler: Mennesker med CP, uten lærehemning, mennesker med Downs syndrom, lærehemning i varierende grad
Støttespråkgruppen For gruppen er det et mål å framskynde utviklingen av bruk og forståelse av tale. Utviklingsgruppen Har behov for opplæring som rettes mot å utvikle og forstå tale. Har generelt mindre alvorlige vansker enn mennesker med behov for et alternativt språk, og de trenger ikke et varig alternativ til tale Det er mest vanlig å bruke en alternativ kommunikasjonsform overfor barn som forventes å snakke, men som har forsinket språkutvikling. Forståelsen av tale kan variere sterkt, og behovet for å forståelsestrening vil derfor også variere. Situasjonsgruppen Har lært å snakke, men har artikulasjonsvansker som gjør det vanskelig å forstå deres tale. Har likhetstrekk med uttrykksmiddelgruppen, men bruker den alternative kommunikasjonsformen som supplement til eksisterende tale. Å lære opp forståelse for når det er nødvendig å supplere egen tale vil være et viktig mål i opplæringen.
Språkalternativgruppen Har behov for et alternativt språk som skal vare livet ut. Vil bruke den alternative kommunikasjonsformen som sitt morsmål. For mange vil også det alternative språket være det språket andre kommuniserer med personer som har slike behov. I tilretteleggingen av kommunikasjon vil både trening i forståelse og bruk av alternative kommunikasjonsformer være viktig. Mennesker med alvorlig lærehemning og autisme vil typisk har behov for slik tilrettelegging.
Hjulpet og ikke-hjulpet kommunikasjon. Hjulpet kommunikasjon omfatter alle kommunikasjonsformer der det språklige uttrykket foreligger i en fysisk form utenfor brukeren. Peketavler, snakkemaskiner, datamaskiner.. Ikke-hjulpet kommunikasjon er kommunikasjonsformer der den som kommuniserer, må lage språkuttrykkene selv. Tegnene blir produsert.
Ikke hjulpet kommunikasjon Hjulpet kommunikasjon Manuelle tegn x Materielle tegn x Grafiske tegn x
Avhengig kommunikasjon vil si at den som kommuniserer, er avhengig av en annen person til å sette sammen eller tolke det som blir kommunisert.
Uavhengig kommunikasjon vil si at det som blir kommunisert, blir helt ut formulert av personen selv. For mennesker som bruker grafisk kommunikasjon, kan det skje med tekniske hjelpemidler der det som blir kommunisert, blir skrevet på papir eller på en skjerm, eller med talemaskiner som sier hele setninger. (Tetzchner, 2002)
Noen eksempler på hjelpemidler for kommunikasjon
Hva bør du tenke på når du møter en elev med store kommunikasjons problemer?
Forhold som påvirker kommunikasjon Forståelse av tale, tid, rom/sted, rekkefølge, sammenhenger Syn Hukommelse Motorikk Berøring Sosialisering
Metoder for utredning Samtaler Tester Observasjon Skriftlig bakgrunnsmateriale Utprøving
Utredning av ASK bruker Kommunikativ kompetanse Språkforståelse Håndtegn Kommunikative uttrykk Felles oppmerksomhet Turtaking/dialog kompetanse og imitasjon Sansemessig fungering Synsutredning Operasjonell kompetanse Forutsetninger for håndtegn Forutsetninger for å anvise bilde / grafiske tegn
Utredning av ASK bruker Motorisk fungering Interesser Hvordan nærpersonene kommuniserer med eleven?
Kompetanseområder som er viktig for brukere av ASK Lingvistisk kompetanse evne til å forstå og utrykke seg hjemme og i sosiale sammenhenger. Ha forståelsen av lingvistisk kode i ASK hjelpemiddelet. Operasjonelle kompetanse teknisk håndtering av ASK og fysisk betjening av ASK Sosial kompetanse - følge sosiale regler som gjelder for samhandling med andre. Starte og opprettholde og avslutte en samtale Strategisk kompetanse tekniker for å overkomme lingvistisk, opperasjonell eller/ og sosial hindringer.
ASK http://www.isaac.no/lenker/index.htm