Hva har dere lyst til å jobbe med som voksne? En kvalitativ studie om hva som påvirker yrkesvalget til unge gutter i byen og på bygda. Masteroppgave i fag- og yrkesdidaktikk Grete Bauck Bårdstu
Hva kan man utdanne seg som i Norge? Påstand: Her er det helt fritt du kan bli det du vil! Hva velger unge gutter i by og bygd - hva er med og påvirker dem til valget sitt?
Informanter og metode 26 gutter i 10. klasse som nå skal velge videregående skole 3 fokusgruppeintervjuer i Trondheim 3 fokusgruppeintervjuer i to fjellbygder Guttene skal snakke sammen om hva de tenker og ønsker om sitt kommende ønske.
Analyse Pierre Bourdieu - hvordan omgivelsene påvirker individet. Hvordan kulturelle, sosiale og økonomiske maktforhold oppstår. Begreper: felt, habitus, kulturell og sosial kapital Narrativ analyse - historier: Hver enkelt del opp mot helheten skulle gi forståelse av dataene mine (Polkinghorne).
Hvilke yrker blir sett på som bra i bygda? Yrkesfaglig kompetanse er verdifullt. Guttene har mye slik kompetanse, de er små håndverkere med en del erfaring allerede. De ønsker gjerne høyskole etter at fagbrevet er i boks. De har fritidsinteresser som bygda byr på, og de trives der.
Guttene på bygda om sitt yrkesvalg «Med en far som er snekker, så får du som liten snekkere mye, det fikk i hvert fall jeg. Jeg har snekra hus til katta og ganske mye forskjellig». «Det har vært mekanikere i familien min på begge sider, alle har vært glad i å skru, pirke og slike småting». «Ettersom pappa er snekker da, så har jeg jo fått det inn med morsmjølka, det å være praktisk anlagt, så jeg kan bruke hammer og spiker, ja».
Hva blir sett på som bra yrke i byen? Jobb som krever studiespesialisering og høyskole, gjerne med realfag - status. Påvirkning fra flere miljøer med større tilgang på rollemodeller (nevner også tv og internett), ingen praktisk erfaring fra yrkene. Maler og snekrer på hytta far sin fritidsaktivitet.
Guttene i byen om yrkesvalg «Ønsket er å bli noe stort og tjene mye penger, så noe innen økonomi.» «Hvis du søker på entreprenørskap, så har du, ja hvis du tar fordypning i realfag, så har du ALLE muligheta åpne da.» «Både skuespiller, lærer og jobb med barn og alt det der høres jo interessant ut, og det har jeg veldig lyst til, men så slår det inn det med penger da. Veit jo ikke hvor godt de yrkene er betalt.»
Informantene valgte forskjellig 9 av 11 valgte yrkesfag på bygda. 14 av 15 i byen valgte studiespesialisering, flere med fordypning i realfag.
Bygutt om yrkesfag: «Grunnen til at så mange ikke har lyst til å jobbe med yrkesfag, er at de ikke har hørt så mye bra om det, eller at dem ikke har hørt så mye om det i det hele tatt. At lønna er lav og at det er.. Det er ikke noe populært på en måte, at dem heller har lyst til å bli noe annet.»
Bygdegutt om studiespesialiserende Om å bli byggingeniør: «Det er mange som går studiespess, også har dem nesten ikke tatt i en hammer eller noe slik når dem skal gå mer spesifikt innen det dem har lyst til å bli.»
Hva fant jeg påvirket dem til disse valgene? Fedre Søsken Besteforeldre Nærmiljøet At de blir reprodusert inn i yrker som de kjenner igjennom familien, men også fra venner sine valg stemmer godt med Pierre Bourdieu sin teori.
Helt kort om mine funn Guttene velger kanskje ikke helt fritt likevel? De er nok påvirket av sine miljø som har forskjellige oppfatninger til hvilke rollemodeller det sees opp til. Guttene reproduseres inn i sine respektive miljø.
Er dette et problem? Guttene på bygda må flytte på hybel for å ta vgs. De må derfor tenke økonomi allerede ved valg av vgs. «Alle de som bor på hybel i byen savner å komme hjem til bygda.» Guttene i byen trenger ikke flytte for å ta vgs, noen kan bo hjemme deler av utdanning på høyere utdanning også. De trenger ikke ta opp studielån fra Vg1.
Ulike grupper i samfunnet påvirker til ulikt utdanningsvalg. Den Norske Stat forsterker dette gjennom utdanningspolitikken ved at gutter fra by og bygd starter med ulikt utgangspunkt når de skal utdanne seg møter forskjellige utfordringer
Må det være slik? Takk for meg!