FORVALTNINGSREVISJON AV PSYKISK HELSEARBEID SOKNDAL KOMMUNE SEPTEMBER 2010
Forsidefoto: FreeDigitalPhotosNet
INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Rapporten er et offentlig dokument og skal være tilgjengelig også for media og andre interesserte. Behovene varierer, men her er en leserveiledning med to nivåer for hvor dypt rapporten kan behandles: 1. Innholdsfortegnelsen, sammendraget og rådmannens kommentarer 2. Hovedrapporten med innledning, fakta og vurderinger, samt vedlegg Sammendrag... 4 Rådmannens kommentar... 6 Rapporten... 9 1.1 Innledning... 10 1.1.1 Formål og problemstillinger... 10 1.1.2 Revisjonskriterier og metode... 10 1.2 Psykisk helsearbeid i Sokndal kommune... 11 1.2.1 Status oppfølging av planer... 11 1.2.2 Nasjonale føringer for innhold i tjenestene... 13 1.2.3 Omfang brukere... 15 1.2.4 Sammenligninger med andre kommuner... 16 1.2.5 Aktørbildet rundt brukeren og samordningen... 20 1.2.6 Hvordan fanges brukerne opp?... 22 1.2.7 Brukerrettet samarbeid bruk av individuell plan og ansvarsgrupper... 25 1.2.8 Overordnet samarbeid... 28 1.3 Vurderinger og anbefalinger... 32 1.3.1 Handlingsplan... 32 1.3.2 Prioritering... 32 1.3.3 Organisering... 32 1.3.4 Oversikt over behov... 32 1.3.5 Individuell plan og ansvarsgrupper... 33 1.3.6 Samhandlingsutfordringer... 34 1.3.7 Kriterier... 36 Vedlegg... 37 Psykisk helsearbeid - 3 - Sokndal kommune
SAMMENDRAG Prosjektet har belyst i hvilken grad Sokndal kommune oppnår hovedmålene for det psykiske helsearbeidet i kommunen. Rapporten går gjennom dagens tilbud og behov, og hvordan kommunen arbeider system- og individrettet innen dette feltet. Handlingsplan. De aller fleste av de 43 tiltakene i kommunens plan for psykisk helsearbeid er gjennomførte. For mer om dette, se faktadel. Kommunen er også kommet godt i gang med oppfølgingen av rusmiddelpolitisk handlingsplan. Et prioritert område. Gjennomgangen viser at psykisk helsearbeid i kommunen har vært et prioritert område de siste årene. De statlige øremerkede midlene økte fra 600 000,- til 2,8 millioner kroner fra 2000 til 2008, og antall årsverk økte fra 1,3 til 4,8. Statsfinansieringen ble fra 2009 bakt inn i rammetilskuddet. I 2010 utgjør kommunens ressursbruk 8,7 årsverk. I dette tallet inngår også Sokndal kommunes ressursbruk i forbindelse med Interkommunalt bofellesskap i Eigersund. Innsats primært rettet mot voksne. Gjennomgangen vår tyder på at størstedelen av ressursinnsatsen er rettet mot voksne med kroniske lidelser. I Sokndal var 11 % av ressursene i 2009 rettet mot psykiske helsetjenester til barn og unge. Dette er en god del lavere enn i andre kommuner (25 % på landsbasis). Kommunens tilbud til barn og unge med psykiske vansker synes å ha blitt svekket de siste årene. Vi ønsker imidlertid å understreke at ressursandelen har variert en del over tid, og at små endringer i tallene gir betydelige utslag i en kommune av Sokndals størrelse (se faktadel). Samtidig ser vi at tilbudet står og faller på få personer i kommunen, noe som gjør det svært sårbart for personellmessige endringer. Dette er noe kommunen bør være oppmerksom på fremover for å sikre et mer balansert tilbud. Ordningen med Individuell plan og ansvarsgrupper har så langt fungert dårlig, men det er bedring i sikte. Flere aktører i kommunen har motsatt seg å ta ansvar som IPkoordinator, og stillingen som IP-ansvarlig i kommunen har stått ubesatt noen år. Dette har i perioder ført til at enkelte brukere med IP ikke har hatt koordinator. I andre perioder har det ført til at helsestasjonen er blitt sittende med koordinatoransvaret for de fleste planene. Fra Dalane DPS hevdes det at IP-en er et viktig redskap for å unngå svingdørpasienter, dvs. at brukerne ikke blir kasteballer mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Men som nevnt er det bedring i sikte. Ansvarsdelingen er nå tydeliggjort og kommunen har nylig tilsatt en IP-ansvarlig for å sørge for at ansvarsdelingen følges opp. Psykisk helsearbeid - 4 - Sokndal kommune
Kommunens fastleger deltar sjelden i ansvarsgruppene. Dette samsvarer til en viss grad med funn i andre kommuner, selv om vi andre steder har sett at det er betydelige forskjeller mellom legene. Samhandlingsutfordringer. Gjennomgangen vår tyder på at kommunen står overfør følgende samhandlingsutfordringer: Samarbeidet mellom barnevern og psykisk helsetjeneste. Begge parter er enige om at samarbeidet er for dårlig, at dette går ut over oppfølgingen av brukerne, og at samarbeidet bør bli bedre. Men ellers er virkelighetsforståelsen veldig forskjellige. Dette synes blant annet å bunne i faglige uenigheter og ulike forventninger til hverandre. Respons på bekymringsmeldinger til barnevernet. Barnevernets kommunale samarbeidspartnere peker på at de får for lite informasjon om hva som skjer med meldingene de har sendt til barnevernet. Barnevernet stiller seg noe uforstående til disse påstandene. Herfra pekes det på at de har innført fast praksis med å gi tilbakemelding til de som melder. Det vises også til taushetsplikten. Barn som ikke får en god nok oppfølging. o Gjelder: En gruppe barn med skilte foreldre/foreldre med store samlivsproblemer, og der konfliktnivået er høyt. o Helsestasjon: Vi har ikke ressurser eller hjemmel til å gi barna god nok oppfølging i vanskelige samlivssaker. Vi henviser videre til barnevern. o Barnevern: Vi har som regel heller ikke hjemmel til å gripe inn i denne type saker Overordnet samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Dalane DPS mener kommunen involverer seg for lite i det overordnede eller systemrettede samarbeidet. En hovedinnvending er at det er for lite engasjement rundt samarbeidet på toppnivå i Sokndal. I de andre kommunene er det som regel etatssjef (helseog sosialsjef) som deltar, mens fra Sokndal er det leder for psykisk helsetjeneste. Anbefalinger: o Se nærmere på ressursfordelingen mellom barn og unge og voksne o Ta tak i interne samhandlingsutfordringer slik at man kan tilby en best mulig tjeneste for brukerne o Se nærmere på hva man kan gjøre for å sikre en bedre informasjonsdeling mellom barnevern og relevante samarbeidspartnere uten å gå utover den lovpålagte taushetsplikten. o Sikre en sterkere involvering i samarbeidet med Dalane DPS. o Sørge for at nye retningslinjer for IP og ansvarsgrupper følges. o Vurdere hva man kan gjøre for å integrere fastlegene bedre i arbeidet rundt Individuell Plan. o Skaffe til veie jevnlige oversikter over antall barn og unge som mottar psykiske helsetjenester, og informasjon om behovet. Psykisk helsearbeid - 5 - Sokndal kommune
RÅDMANNENS KOMMENTAR Kommentarer til forvaltningsrevisjon av psykisk helsearbeid: Plan for psykisk helse Revisjonen bemerker innledningsvis at de fleste av de 43 tiltakene i kommunens plan for psykisk helsearbeid er gjennomførte. Dette fremstår for de aller fleste som noe positivt. Rapporten velger likevel å fokusere på de tiltakene som kommunen ikke har gjennomført eller bare delvis har gjennomført (s.9-10). Dette gir rapporten en noe negativ vinkling som blir misvisende i forhold til de målområder som kommunen har oppnådd. I den forbindelse bør det nevnes at psykisk helsetjeneste i planperioden har vært aktiv i både opprettelse og deltakelse i en rekke gruppetilbud/kurs/samarbeidsfora med fokus på barn og unge; bl.a.: Fortsatt foreldre-kurs i regi av Modum bad Godt samliv kurs Gruppe for barn med 2 adresser ( skilsmissegruppe ) Foreldreforedrag med fokus på samliv Konsultasjonsteam mot vold og seksuelle overgrep Tverrkommunalt veiledningsmøte med BUPA Egersund Intekommunalt samarbeid om nettsiden HUBA.NO Videre har Sokndal kommune bl.a. opprettet en 100% prosjektstilling som ruskonsulent, gjennomført rusundersøkelse i 2010, inngått forpliktende samarbeidsavtale om plass for bruker i interkommunalt bofellesskap, gitt brukere av Gosen aktivitetssenter et utvidet repertoar av tilbud, lagt til rette for økt brukerstyring og medvirkning, samt at kompetanseoppbygging i psykisk helsetjeneste har vært kontinuerlig i fokus; alt jamfør tiltak i plan for psykisk helsearbeid 2007-2010. Barn og unge Det kommenteres også at tilbud til barn og unge med psykiske vansker har blitt svekket de siste årene. Dette kan skyldes flere forhold. Primært må det bemerkes at leder av psykiatritjenesten har redusert sin årsverksinnsats ifht barn og unge som følge av administrative oppgaver knyttet til lederfunksjon i tjenesten; samt at han også har oppfølging av voksne brukere som følge av økt klientpågang. Enn videre må det påpekes at kommunen for noen år siden hadde en SLT-koordinator stilling som forsvant, samt at kulturkonsulentstillingen i kommunen pr. dags dato er vakant. Disse to stillingene fylte tidvis funksjonen som nyttige samarbeidspartnere for psykisk helsetjeneste. Hva oppfølging av barn og unge med psykiske vansker angår videre; kan det legges til at psykisk helsetjeneste nå har fordelt saker med unge brukere til flere ansatte enn hva tilfellet var før. Dermed er ikke tilbudet så personavhengig og derav så sårbart som tidligere. I tillegg vil ruskonsulentstillingen fremover ha mer fokus på rusforebyggende arbeid. Dette vil kunne fange opp en del unge som er gjenstand for dobbeldiagnostikk. Psykisk helsearbeid - 6 - Sokndal kommune
I ny plan for psykisk helsearbeid i Sokndal kommune vil psykisk helsetjeneste legge mer vekt på forebyggende arbeid og tidlig intervensjon i forhold til barn og unge. Dette vil gi denne målgruppen et bedre tilbud enn hva forholdet kan antas å være i dag. Resultatene fra rusundersøkelsen som ble gjennomført i 2010, samt senere rusundersøkelser, vil også kunne gi oss en pekepinn på behovet for oppfølging. Når det gjelder kommunens tilbud til barn og unge; mener vi at det er verdt å merke seg at små endringer i tallene kan gi store utslag på prosentene. Dette kommer til uttrykk på s.17 hvor det kommenteres at om man ikke tar med årsverksinnsatsen i forbindelse med IBO, utgjør den nåværende årsverksinnsatsen for barn og unge 20%. I et slikt lys har Sokndal kommune et større samlet årsverk rettet mot barn og unge enn eksempelvis Eigersund, Sola og Sandnes med sine respektive 18%, 17% og 10%. Fastleger Rapporten kommenterer at kommunens leger sjelden møter i ansvarsgruppemøter (s.25). Til dette kan det føyes til at en høy andel av brukerne av psykiske helsetjenester har fastleger i andre kommuner; både Eigersund, Flekkefjord, Sandnes, Stavanger med mer. Dessuten er det ikke til å komme utenom at engasjement i oppfølging av psykisk helsearbeid beror på at man er interessert i denne type problematikk og av den grunn ønsker å prioritere å ha fokus på det. Kompetanse Pr. i dag har ingen av de 5 ansatte i psykisk helsetjeneste 2-årig videreutdanning i psykisk helsearbeid (60 studiepoeng). Dette oppleves ikke fra tjenestens ståsted som noe faglig diskvalifiserende. Leder for tjenesten har bl.a. videreutdanning i psykososialt arbeid med barn, ungdom og deres familier. I tillegg har andre ansatte ulik helsefaglig etter- og/eller videreutdanning. Ettersom arbeidet innebærer både faglig og personlig krevende arbeidsoppgaver, har det vært spesielt viktig for de ansatte i tjenesten å være kompetente og oppdaterte på nytt fagstoff og metodebruk. Derfor har kontinuerlig kompetanseoppbygging vært et særlig fokusområde i tjenesten. Dette legger avdelingen også opp til i det fremtidige arbeidet. Samhandlingsutfordringer Ikke uten grunn tilkjennegir rapporten at det foreligger utfordringer i samarbeidet mellom psykisk helsetjeneste og barnevernstjenesten. Vi mener at mye av det omtalte er opplevelser som ligger noe tilbake i tid. Det finnes ikke grunnlag for at et slikt samhandlingsklima skal vedvare. Psykisk helsetjeneste er innstilte på å skape mer rom for bedre samarbeid; bl.a. gjennom økt bruk av drøftingsmøter i forhold til generelle problemstillinger og spesifikke saker. Når det gjelder at psykisk helsetjeneste melder få saker til barnevernstjenesten, finner vi grunn til å presisere at tjenesten er kjent med hva som utløser meldingsplikten, men at det i langt de fleste sakene ikke har vært grunnlag for å melde. Psykisk helsearbeid - 7 - Sokndal kommune
Organisering Rapporten omtaler det som et paradoks at psykisk helsetjeneste er organisert under kultur- og oppvekstetaten. Til inntekt for dette synet tar de også uttalelser fra Møyfrid Løvbrekke ved Dalane DPS som hevder at Sokndal kommune [etatsjef, toppnivå ] involverer seg for lite i det overordnede eller systemrettede samarbeidet. De ansatte i psykisk helsetjeneste deler ikke dette synet, men er derimot fornøyde med både organisering og oppfølging fra etatsjef. Den nåværende organiseringen under kultur- og oppvekstetaten gir heller ikke noe praktisk faglig forringelse av tjenestetilbudet. Psykisk helsearbeid er et relativt spesialisert fagfelt, og den primære kompetansen ligger således hos de ansatte i tjenesten. Det er dermed naturlig at leder for tjenesten representerer kommunen i ulike samarbeidsfora hvor en helsefaglig forståelse er påkrevd. Det kan videre opplyses at psykisk helsetjeneste i praktisk forstand har fått delegert myndighet til å utøve arbeidet på et selvstendig grunnlag, men med en faglig forankring koplet opp mot eksterne samarbeidspartnere. Følgende ressurser er blant dem som brukes aktivt: Dalane DPS Blå Kors Psykiatrisk ungdomsteam Sandnes/Stavanger A-senteret i Stavanger Familievernkontoret Brukernes fastleger BUPA Egersund Vi kan ikke se at en alternativ organisering vil kunne være mer formålstjenlig utifra et praktisk og faglig hensyn. Ansatte i tjenesten opplever at graden av autonomi i tjenesten gjør arbeidet effektivt ettersom det er kortere vei mellom brukere og beslutningstaker. Det må videre nevnes at tjenestens innhold og utøvelse reguleres i form av jevnlig kontakt med etatsjef. Avslutningsvis vil psykisk helsetjeneste nevne at vi i hovedsak er fornøyde med den kontakten vi har hatt med Rogaland Revisjon og den rapporten de har utarbeidet. Vi vil i vårt videre arbeid med psykisk helse i Sokndal kommune være åpne for å se på de endringsforslag rapporten peker på. Sokndal 30.09.2010 Bjørn Erik Paulsen Tom S. Nybø Rådmann - Leder for psykisk helsetjeneste - Psykisk helsearbeid - 8 - Sokndal kommune
RAPPORTEN Psykisk helsearbeid - 9 - Sokndal kommune
1.1 INNLEDNING 1.1.1 FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER Prosjektets formål er å belyse hvordan gjeldende plan for psykisk helsearbeid overfor utsatte grupper barn og voksne (inklusive rusavhengige) er blitt fulgt opp av administrasjonen. Med bakgrunn i formålet skal prosjektet besvare følgende problemstillinger Hvordan har gjeldende plan for psykisk helsearbeid blitt fulgt opp av kommunen? Hvilke tiltak i planene er gjennomført? Hvilke effekter har tiltakene hatt for måloppnåelse? Hvilke tiltak er ikke gjennomført og hvorfor? 1.1.2 REVISJONSKRITERIER OG METODE Revisjonskriteriene er elementer som inneholder krav eller forventninger, og vil bli brukt til å vurdere funnene i de undersøkelser som gjennomføres. Kriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritative kilder innenfor det reviderte området. De er særlig nasjonale føringer for psykisk helsearbeid i kommunen, og Sokndal kommunes plan for psykisk helsearbeid 2007-2010 som er aktuelle kilder for revisjonskriterier. Vi ser også kort på status for rusmiddelpolitisk handlingsplan for perioden 2010-2012, jf. mandat. Det bør bemerkes at denne er av nyere dato (vedtatt desember 2009). Avgrensning: I prosjektet har vi fulgt malen fra tilsvarende forvaltningsrevisjoner i andre kommuner. I dette ligger det at vi først går gjennom hvilke tiltak i plan for psykisk helse som er gjennomført/ikke gjennomført. Deretter ser vi nærmere på omfang av brukere og kommunens tilbud til brukerne. Vi trekker også inn sammenligninger med andre kommuner for å se nærmere på ressursinnsats, prioritering og kompetansesammensetning. Til slutt ser vi på samhandlingen mellom de ulike aktørene. Psykisk helse er et felt som involverer mange aktører, og i den forbindelse ønsker vi å se nærmere på hvordan samarbeidet fungerer. Dette gjelder både med hensyn til hvordan ulike instanser fanger opp brukerne, hvordan Individuell plan brukes som samordningsverktøy, og hvordan samarbeidet fungerer mellom aktører i kommunen, og mellom kommunale aktører og spesialisthelsetjenesten. En nærmere omtale av kriterier, metode, avgrensninger og kildehenvisninger ligger i rapportens vedlegg. Vår samlete vurdering er at metodebruk og kildetilfang har gitt et tilstrekkelig grunnlag til å besvare prosjektets formål og de problemstillinger kontrollutvalget vedtok. Psykisk helsearbeid - 10 - Sokndal kommune
1.2 PSYKISK HELSEARBEID I SOKNDAL KOMMUNE 1.2.1 STATUS OPPFØLGING AV PLANER 1.2.1.1 PLAN FOR PSYKISK HELSE Sokndal kommunes plan for psykisk helse (2007-2010) har totalt 43 tiltak fordelt på en rekke områder (se vedlegg). Disse er: Samarbeid Forebygging Bolig Aktiv hverdag Kvalitet Hvert område er delt inn i tiltak rettet mot barn og unge og tiltak rettet mot voksne. Enkelte av disse er tiltakene er felles for begge grupper. De fleste av kommunens tiltak er gjennomførte. Følgende tiltak er ikke gjennomførte eller delvis gjennomførte: Samarbeid o Tiltak 2, opprette et kommunalt ressursteam mot voksne. Ikke gjennomført. o Det er ikke opprettet et kommunalt ressursteam rettet mot voksne. Vi får opplyst at det nesten utelukkende er psykisk helsetjeneste som tar seg av dette feltet mht. voksne brukere. Kommunen har imidlertid et kommunalt ressursteam rettet mot barn og unge, kalt Forza Haua. Dette er en ad hoc arbeidsgruppe, som blant annet legger til rette for fritidsaktiviteter for barn og unge, og som tilbyr kurs (Fortsatt foreldre). o Tiltak 4, månedlige brukerforum med ulike tema. Delvis gjennomført. o Frem til 2009 hadde man et eget brukerforum på Gosen aktivitetssenter med månedlige møter. Vi får opplyst at få kom, og at dette ikke fungerte så bra. Det hører med til historien at ingen av de sentrale brukerorganisasjonene innen psykisk helse har lokallag i Sokndal. o I 2009 endret man litt på opplegget. Det ble opprettet et brukerråd på aktivitetssenteret. Rådet har en lavere møtefrekvens, og beboerne kan melde saker til personalet i forkant av møtene. Som regel meldes det få saker. Vi får opplyst at antall brukere som pleier å møte varierer fra 3-9. o Tilbakemeldingene fra de to brukerne vi intervjuet tyder på at de opplever å bli lyttet til og at dette tas opp. Forebygging Psykisk helsearbeid - 11 - Sokndal kommune
o o Tiltak 1mot barn og unge, drive samt videreutvikle jente-/guttegrupper for ungdommer på ungdomsskoletrinnet. Delvis gjennomført. o Dette tilbudet ble påbegynt for mange år siden, men de siste årene har kommunen redusert tilbudet til kun å gjelde jentegrupper. Vi får opplyst at dette har vært en prioritering ut fra hvor behovet har vært størst, og ut fra tilgjengelige ressurser. Jentegruppene er et samarbeid mellom Psykisk helsetjeneste og helsestasjon. Vi får opplyst at man også ønsker å tilby noe lignende til guttene, men at det ikke er tid til å gjøre begge deler. Tiltak 5 mot barn og unge, starte opp et prosjekt hvor det etableres en gruppe for ungdom med psykisk syke foreldre. Ikke gjennomført. o Vi får opplyst at kommunen har hatt en egen arbeidsgruppe som har arbeidet med å finne ut hvordan man skal nå denne målgruppen og hvilket tilbud man skal gi. Dette har imidlertid strandet fordi man ikke har funnet brukere til tilbudet. Et av hovedproblemene beskrives å være at man ikke får oversikt over foreldre med rusproblemer og/eller psykiske lidelser fra fastlegene og Distriktspsykiatrisk senter (DPS). Selv om både helsestasjon og psykisk helsetjeneste har en viss oversikt, har de ikke oversikt over alle i målgruppen. Dette svekker muligheten for å kunne gi disse barna et skikkelig tilbud, hevdes det. o Tiltak 8, utekontakt. Ikke gjennomført. Vi får opplyst at dette tiltaket ikke er gjennomført av økonomiske årsaker. Det pekes samtidig på at kommunen har natteravner. Aktiv hverdag o Tiltak 2 mot voksne, arbeidspraksisplasser. Delvis gjennomført. o Vi får opplyst fra psykisk helsetjeneste at man ikke har fått det til i den utstrekning man hadde ønsket. Man hadde håpet å kunne benytte noen lokale firma der brukerne kunne jobbe, mot en kompensasjon fra kommunen. Dette er imidlertid ikke gjort. Det krever mye oppfølging fra kommunen, og brukerne har også vegret seg mot dette (ønsker ikke at andre skal vite at de er psykisk syke). Kommunen finansierer imidlertid noen plasser på Uninor som brukerne kan benytte. o Tiltak 5 mot voksne, ansette en arbeidsleder. Ikke gjennomført. Økonomiske årsaker. o Tiltak 8 mot voksne, Fritidsleder/idrettskontakt. Delvis gjennomført. Det vil si at en ergoterapeut er ansatt i stedet. Hun har fokus på aktivitets-, trim-, og friluftstilbud. Kvalitet Tiltak 3 mot barn og 5 mot voksne, bidra til at det blir laget en oversikt over kompetansen i kommunen. Ikke gjennomført. Psykisk helsearbeid - 12 - Sokndal kommune
1.2.1.2 RUSPLAN Rusmiddelpolitisk handlingsplan for perioden 2010-2012 er av nyere dato (vedtatt desember 2009). Vi går kort inn på status pr. juli 2010. Punkt 1-6 er gjennomført. Disse er: Natteravnordningen Jente- og guttegrupper Det er mitt valg. Undervisningsopplegg som barneskolen bruker med fokus på å takle drikkepress. Nettkafeen. Tilbud for ungdom i 8 klasse og oppover.2 ganger i måneden. Foreldremøter i 7. klasse. Tema: Grensesetting, rus og tenåringsproblemer. Kast masken. Undervisningsopplegg på ungdomsskolen, rusforebyggende arbeid. Vi får opplyst at disse tiltakene var videreført fra forrige plan ut fra behov i kommunen. Det pekes på at det er vanskelig å si noe om måloppnåelse så langt. En vet at Natteravnordningen har fungert godt, og at Nettkafe har vært ett vellykka tilbud. Oppvekstutvalget har arrangert kurs/ fordrag for lærere/ foreldre og andre ang Stille mobbing med god oppslutning. ( ) Oppvekstutvalget har skrevet brev til politikerne ang å få mer synlig politi i bygda på kvelder og helger (Rusansvarlig Psykisk helsetjeneste). Vi får også opplyst at kommunen har fått materiell fra Helsedirektoratet i forbindelse med punkt 7 F, ansvarlig vertskap (Kurs for ansatte og eiere av skjenkesteder). Hovedinntrykket er at kommunen et halvt år ut i perioden har kommet godt i gang med oppfølgingen av egen rusmiddelpolitisk handlingsplan. Vi får opplyst at man planlegger å foreta en evaluering av gjennomførte tiltak og status handlingsplan i oppvekstutvalget i løpet av året. 1.2.2 NASJONALE FØRINGER FOR INNHOLD I TJENESTENE Kommunehelsetjenesteloven: Landets kommuner skal sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen ( 1-1). Lovens 1-2 slår fast at kommunen ved sin helsetjeneste skal fremme folkehelse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Det finnes få konkrete krav til innholdet i det kommunale psykiske helsearbeidet, men den nasjonale opptrappingsplanen og de statlige veilederne gir enkelte føringer. Psykisk helsearbeid - 13 - Sokndal kommune
Veiledere 1 : Kommunen skal bygge opp tjenester som skal forebygge psykiske lidelser, og gi tilbud til mennesker som har utviklet slike lidelser. Ifølge veileder for voksne omfatter kommunenes psykiske helsearbeid forebygging, utredning og behandling, rehabilitering, oppfølging, psykososial støtte og veiledning 2. Psykisk helsearbeid inkluderer også tiltak for å fremme psykisk helse i befolkningen og forebygge psykiske vansker, og vil dermed utgjøre et viktig ledd i kommunenes folkehelsearbeid. Forebygging er et sentralt tema i de nasjonale styringsdokumentene. I den nasjonale opptrappingsplanen er at av tiltakene at en skal styrke tilbudet i kommunene med vekt på forebygging og tidlig hjelp. I den nasjonale veilederen for psykisk helsearbeid for barn og unge står det at kommunen bør ha en særlig oppmerksomhet mot barn og unge som lever med risiko eller er i ferd med å utvikle psykiske vansker eller lidelser. Behov bør avdekkes og hjelp bør tilbys så tidlig som mulig for at problemene ikke utvikler seg. Kommunene må arbeide systematisk og tiltaksrettet med tidlig intervensjon, og tilbud om behandling og oppfølging til barn og unge med psykiske lidelser. Det gis også ut et eget årlig rundskriv fra helse- og omsorgsdepartementet om Nasjonale mål og prioriteringer. I rundskrivet for 2010 står at for å møte de store folkehelseutfordringene vil styrking av psykisk helsearbeid i kommunene, herunder lavterskeltiltak, forebygging, tidlig avdekking av sykdom og tidlig behandling, være sentralt. Fra 2003 til 2008 var det en nasjonal målsetting at minimum 20 % av de øremerkede midlene skulle rettes mot barn og unge. Ansvar: Både kommunen og andrelinjetjenesten driver utredning og behandlingstiltak. Barn og unge: BUP-ene 3 har ansvar for utredning og behandling av barn i alderen 0-17 år som har psykiske vansker av slik art eller grad at det er behov for spesialiserte tjenester. Dette kan for eksempel være ADHD/ADD, depresjon, angst, traumer, gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, spiseforstyrrelser og psykose. Voksne: DPS-ene 4 har ansvar for spesialisert utredning og behandling, og akutt og krisetjenester. 1 Veileder for barn og unge: Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene (2007), og Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene (2005). Sosial og helsedirektoratet. 2 Psykisk helsearbeid inkluderer også tiltak for å fremme psykisk helse i befolkningen og forebygge psykiske vansker, og vil dermed utgjøre et viktig ledd i kommunenes folkehelsearbeid 3 Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. 4 Distriktspsykiatrisk senter. Psykisk helsearbeid - 14 - Sokndal kommune
I veilederen for voksne pekes det på at det er en særlig utfordring er knyttet til å vurdere om bruker kan hjelpes gjennom et utrednings-, behandlings-, oppfølgingstiltak i kommunal regi, eller om det er behov for utredning og eventuell behandling av spesialisthelsetjenesten. 1.2.3 OMFANG BRUKERE Nedenfor presenterer vi nøkkeltall på antall brukere med psykiske vansker fra en del sentrale instanser i kommunen. 5 Tabell 1 - Antall brukere med psykiske vansker som mottar tjenester fra kommunen Enhet Antall brukere Psykisk helse Voksne 36 Barn og unge 6 Barnevern Barn og unge 7 Barn som har foreldre med en psykisk vansker 11 Helsestasjon Spesifikke vansker (kan ha diagnoser) 10 Generelle tilbud med spesifikk adresse 28 Generelle gutte- og jentegrupper 43 Her går vi litt bak tallene og sier noe om hvilket tilbud disse brukerne mottar. Psykisk helsetjenestes tilbud består av: Individuell oppfølging. De fleste brukerne får individuell oppfølging. Psykisk helse: Voksne: Dette kan være støttesamtaler på kontor eller hjemme, sosial ferdighetstrening, angstmestring og trening, oppfølging av pårørende og nettverk, hvordan mestre hverdagen, medikamenthåndtering. Barn og unge mottar individuelle samtaler og terapeutisk oppfølging. Noen ganger er også foresatte med. Barn og unge registreres ikke i systemet før de har vært til jevnlige samtaler en måned eller mer. Dette innebærer at det er noen flere brukere enn det som er oppgitt i tabellen over. Den som arbeider med barn og unge har også oppfølging av enkelte unge voksne (20-30 år). o Rus (voksne): Rusvern er organisert under enhet for psykisk helse. Vi får opplyst at enheten har 12 brukere innenfor denne gruppen. Noen av disse har også psykiske lidelser. Tjenester til rusmisbrukerne: utlevering av medisiner, rusgrupper og individuell oppfølging. 5 Vi klarte ikke å fremskaffe en tallmessig oversikt over brukere fra PP-tjenesten i forbindelse med et tilsvarende prosjekt i Eigersund i vår. Vi tar derfor ikke med tall fra PP-tjenesten i dette prosjektet heller. Det bør også presiseres at dette ikke er en samlet oversikt over yngre brukere. Tallene vi har presentert over gir et visst bilde av hvor mange yngre brukere som mottar hjelp fra kommunen. Det finnes imidlertid ingen samlet tallmessig oversikt over denne målgruppen i kommunen. Man vet ikke hvor mange barn og unge med psykiske vansker som totalt sett mottar tjenester fra kommunen, eller hvor mange tjenester de mottar. Psykisk helsearbeid - 15 - Sokndal kommune
Gosen aktivitetssenter - 10-15 deltakere. Aktivitetssenteret er åpent to dager i uken. Dette er et lavterskeltilbud for voksne brukere og åpent for alle. Det er kafé der, det selges mat og drikke, og det er et møtested for innbyggere med psykiske vansker. Aktiviteter: Maling, håndarbeid, trearbeid, lage smykker. I tillegg drar man en del på tur. Det arrangeres også gruppeaktiviteter på senteret (sosial trening, friluftsgruppe, trimgruppe). Dette kommer i tillegg til de faste åpningstidene. Vi får opplyst at hoveddelen av brukerne er damer, og at det er få unge brukere, mellom 18-30. Dette samsvarer med tilbakemeldinger vi har fått fra kontaktsentre i andre kommuner. Vi får opplyst at man i kommunen forsøker å få til et gruppetilbud for unge voksne (16-30) med psykiske lidelser. Pr. juli 2010 var det påmeldt 4-5 stykker, noe som er nok til at tilbudet settes i gang i høst. Støttekontakt. 3 brukere (barn og voksne) har støttekontakt pr. juli 2010. Vi får opplyst at kommunen ønsker å redusere bruken av støttekontakt. Man ønsker i stedet å gjøre større bruk av gruppeaktiviteter fremover 6. Helsestasjonens brukergrupper kan deles inn i følgende kategorier, fra tilbud til de med mer spesifikke vansker til mer generelle tilbud: Spesifikke vansker kan være personer med diagnose, men trenger ikke å være det. Det kan ha med utviklingsforstyrrelser eller angst å gjøre, uten at vedkommende har en diagnose. Generelle tilbud med spesifikke adresser dette er gruppekurs, som Fortsatt foreldre, Barn med to adresser og godt samliv. Generelle gutte- og jentegrupper er generelle kurs som vedrører psykisk helse for hele trinn på ungdomsskolen Gruppetilbudene er et samarbeid mellom helsestasjon og psykisk helsetjeneste. Barnevern: Det er totalt 22 barn med barneverntiltak i Sokndal, hvorav fem har omsorgstiltak. Man har tatt utgangspunkt i de brukerne man vet har en psykisk vanske. Dette kan være personer med diagnoser eller personer som går til samtale og/eller går på medisiner som følge av vansken. Et lite mindretall har både psykiske lidelser og rusproblemer. 1.2.4 SAMMENLIGNINGER MED ANDRE KOMMUNER I denne delen har vi samlet noen utvalgte nøkkeltall fra feltet psykisk helse. Disse sier noe om ressursinnsats, prioriteringer og kompetanse. Vi sammenligner Sokndal, Eiger- 6 Andre oppgaver for Psykisk helsetjeneste. Noen eksempler: Veiledning til støttekontakter og arbeidsgivere, veiledning til ansatte i omsorgstjenesten og annet personell, veiledning og støtte til pårørende til mennesker med psykiske lidelser. Psykisk helsearbeid - 16 - Sokndal kommune
sund med Sandnes og Sola. Grunnen til dette er at vi nylig har gjennomført forvaltningsrevisjoner innenfor psykisk helsearbeid i disse kommunene. Vi trekker også inn noen tall fra en Sintef-rapport om kommunale tiltak i det psykiske helsearbeidet. Disse tallene er fra 2007, men kan likevel fungere som en pekepinn på hvordan Sokndal prioriterer i forhold til landsgjennomsnittet. 1.2.4.1 HOVEDBILDET Frem til 2008 mottok kommunene øremerkede statlige midler i forbindelse med Opptrappingsplanen for psykisk helse. I 2009 gikk disse over i kommunenes rammetilskudd. I tabellen under viser vi hvor mye kommunene fikk i øremerkede midler i 2008 sammenlignet med 2000. Vi ser at det har vært en kraftig vekst de siste årene. Tabell 2 Øremerkede midler frå 2000-2008 (Fylkesmannsrapporter 2000 og 2008) (1000 kr) Eigersund Sola Sandnes Sokndal 2000 1 900 2 476 6 828 596 2008 9 704 13 268 39 233 2 803 Økning 7 804 10 792 32 405 2 207 Total økning i % 411 % 436 % 475 % 370 % Gjsnittlig årlig vekst i % 51 % 54 % 59 % 46 % Vi ser at det er en del forskjeller mellom kommunene i hvor mye tilskuddet har økt i denne perioden. Vi får opplyst fra Sintef at tildelingen har skjedd etter utvikling i antall innbyggere, alder og sosiale kriterier. I tabellen under ser vi også at det har vært en betydelig vekst i antall årsverk til psykisk helsearbeid i kommunene. Tabell 3 Økning i antall årsverk finansiert av øremerkede midler (Fylkesmannsrapporter 2000 og 2008) Eigersund Sola Sandnes Sokndal 2000 5 6,5 18,7 1,3 2008 19,8 22,8 74 4,8 Total økning 14,8 16,3 55,3 3,5 Total økning i % 296 % 251 % 296 % 269 % Gjsnittlig årlig vekst i % 37 % 31 % 37 % 34 % I tabellen vises utviklingen i antall årsverk finansiert av statlige øremerkede midler. Vi har beregnet omfanget av det for 2008. I Sokndal var 100 % årsverkene finansiert av øremerkede midler. Tilsvarende i Eigersund, Sola og Sandnes var hhv. 52, 60 og 41 %. Psykisk helsearbeid - 17 - Sokndal kommune
1.2.4.2 NÆRMERE OM ÅRSVERK Tabell 4 - Årsverkinnsats i tjenester for voksne, barn og unge psykisk helse (Fylkesmannsrapporter 2009) Tiltak for voksne Eigersund Sola Sandnes Sokndal Personell tilknyttet boliger for voksne med psyk lidelser 29,9 11,5 114,5 3,6 Hjemmetjenester (for hjboende personer over 18 6 9,4 29,8 0 Beh, oppfølging og rehab, miljøarb, koord/faglig ledelse 3,6 7 21,5 2,3 Aktivitetssenter og/eller dagsenter 1,5 2 5,4 1,2 Andre aktiviteter, kultur og fritidstilbud 0,5 1 1,2 0,5 Kommunalt tilrettelagte arbeidstiltak 1 1 3,3 0,1 Sum årsverk voksne 42,5 31,9 175,7 7,7 Tiltak for barn og unge Helsestasjons- og skolehelsetjeneste 2,5 0,8 13,1 0,9 Beh, oppfølging, rehabilitering, miljøarbeid 4 4,6 5,5 0,1 Aktiviteteter, kultur og fritidstiltak 2,7 1,2 1,3 0 Sum årsverk barn og unge 9,2 6,6 19,9 1 Sum årsverk totalt 51,7 38,5 195,6 8,7 Tabell 5 - Årsverkinnsats tjenester for voksne, barn og unge psykisk helse i % (Fylkesmannsrapport 2009) Tiltak for voksne Eigersund Sola Sandnes Sokndal Personell tilknyttet boliger for voksne med psyk lidelser 58 % 30 % 59 % 41 % Hjemmetjenester (for hjboende personer over 18 12 % 24 % 15 % 0 % Beh, oppfølging og rehab, miljøarb, koord/faglig ledelse 7 % 18 % 11 % 26 % Aktivitetssenter og/eller dagsenter 3 % 5 % 3 % 14 % Andre aktiviteter, kultur og fritidstilbud 1 % 3 % 1 % 6 % Kommunalt tilrettelagte arbeidstiltak 2 % 3 % 2 % 1 % Sum årsverk voksne 82 % 83 % 90 % 88 % Tiltak for barn og unge Helsestasjons- og skolehelsetjeneste 5 % 2 % 7 % 10 % Behandlign, oppfølging, rehabilitering, miljøarbeid 8 % 12 % 3 % 1 % Aktiviteteter, kultur og fritidstiltak 5 % 3 % 1 % 0 % Sum årsverk barn og unge 18 % 17 % 10 % 11 % Kommentarer: Sokndal har én bruker tilknyttet det interkommunale bofellesskapet (IBO) i Eigersund (nytt i 2009). IBO er et fellesskap for seks veldig ressurskrevende brukere. Tre av disse er fra Eigersund, og tre fra de andre Dalanekommunene. Vi har fått opplyst i Eigersund at totalt 36 årsverk går med her. For Sokndal sin del utgjør dette 3,6 årsverk. 7 7 Det er ikke fattet endelig vedtak om dette, men det er det tallet man har beregnet ressurstilfang ut i fra. I den opprinnelige Fylkesmannsrapporteringen stod 0 årsverk oppført på Personell tilknyttet boliger for voksne med psykiske lidelser. Dette er feil. Vi har vært i kontakt med en representant for Fylkesmannen, og vi får opplyst at årsverkene som går med i IBO skulle vært med. Psykisk helsearbeid - 18 - Sokndal kommune
Med unntak av IBO har kommunen ingen bemannede boliger for mennesker med psykiske lidelser. Vi får opplyst at det ikke er udekkede boligbehov pr. i dag. Vi ser at bare 11 % går med til tiltak for barn og unge i Sokndal. En rapport fra Sintef 8 viser at 25 % av årsverkene på landsbasis går til tjenester for barn og unge (tall fra 2007), men at det er betydelige fylkesvise variasjoner. Kommunene i Sogn og Fjordane og Vestfold brukte hhv. 16 og 36 % av årsverkene til barn og unge. Sokndal er en liten kommune slik at små endringer i tallene gir store utslag på prosentene. Et eksempel: Hvis vi ikke tar med årsverksinnsatsen i forbindelse med IBO, utgjør den nåværende årsverksinnsatsen overfor barn og unge 20 %. Et annet eksempel: Tidligere hadde psykisk helsetjeneste ett årsverk rettet mot barn og unge. Personen som hadde denne stillingen ble leder for enheten. Dette innebærer at 40 % av arbeidstiden går med til barn og unge, mens 60 % går med til voksne (behandling, oppfølging, rehabilitering og faglig ledelse) 9. Dette har fått betydelige utslag på hvor stor andel årsverksinnsats som er rettet mot barn og unge. Tidligere ble 18 % av årsverkene rettet mot barn og unge, mens nå er 11 % av årsverkene rettet mot barn og unge 10. Både BUP og leder for Psykisk helse mener denne reduksjonen i årsverksinnsats har vært med på å svekke tilbudet i kommunen til barn og unge. BUP om leder av Psykiske helse som også arbeider mot barn og unge: Han får ikke tid til en del tiltak av forebyggende art som han kunne ønsket seg, og som i Sokndal hadde vært svært nyttig, spesielt blant ungdommene der. Oppfølgingskapasitet i psykisk helse b/u er også begrenset av samme grunn. Hoveddelen av psykisk helsetjenestes brukere beskrives som tunge kronikere. Det er denne brukergruppen som legger beslag på størstedelen av ressursene. Dette er omtrent identisk med tilbakemeldingene i Eigersund. Kort oppsummering: Innsatsen i kommunen er primært rettet mot voksne kronikere. Sokndal bruker mindre ressurser rettet mot barn og unge enn andre kommuner. 1.2.4.3 KOMPETANSE Så vidt vi har oversikt over, foreligger det ikke noen nasjonale kompetansekrav til de som arbeider med psykisk helse i kommunene. Kompetanseheving har imidlertid vært et av satsingsområdene. En evaluering foretatt av Sintef viser at kommunene har rekruttert færre psykologer enn det måltallet var i den nasjonale opptrappingsplanen 8 Kommunale tilta i psykiske helsearbeid 2007 (2009). 9 Til Fylkesmannen er denne årsverksinnsatsen rapportert under helsestasjons- og skolehelsetjeneste. 10 Gitt at vi legger til grunn den nåværende årsverksinnsatsen på de andre indikatorene. Psykisk helsearbeid - 19 - Sokndal kommune
(121 mot 184). Regjeringen har som mål fremover å gjøre psykisk helsehjelp i kommunen mer tilgjengelig gjennom blant annet å øke antall psykologer i kommunene 11. Vi har ikke sammenlignbare tall på hvordan kompetansesammensetningen har utviklet seg over tid. Derfor ser vi i avsnittet under på kompetansesammensetningen slik den ser ut i dag. Tabell 6 Personell fordelt etter utdanning voksne årsverk (Fylkesmannsrapport 2009) 12 Utdanning Eigersund Sola Sandnes Sokndal Helse/sosialfaglig utd fra vgs m/videreutd i psyk helsearb 16 % 5 % 11 % 0 % Helse/sosialfaglig utd fra vgs u/videreutd i psyk helsearb 14 % 13 % 26 % 20 % Helse/sosialfag fra høyskole m/videreutd i psyk helsearb 21 % 22 % 23 % 0 % Helse/sosialfag fra høyskole u/videreutd i psyk helsearb 19 % 16 % 33 % 80 % Psykologer 0 % 0 % 0 % 0 % Andre m/høgskole/universitetsutd m/videreutd i psyk helsearb 6 % 3 % 0 % 0 % Andre m/høgskole/universitetsutd u/videreutd i psyk helsearb 0 % 31 % 1 % 0 % Andre 24 % 11 % 6 % 0 % Kommentar: De fleste tiltakene utføres av personer med helse- og sosialfaglig utdanning, enten fra videregående eller fra universitet/høyskole. Vi ser at ingen av de ansatte har tatt videreutdanning innen psykisk helsearbeid i Sokndal. Vi får imidlertid opplyst at to ansatte er i gang (sommeren 2010) med relevant videreutdanning ved Universitetet i Agder. Totalt utgjør dette 60 studiepoeng, og 30 studiepoeng for hver av de ansatte. Dette tilsvarer to halvårsstudier. De ansatte ved psykisk helsetjeneste drar også på en del kurs som ikke er studiepoenggivende. 1.2.5 AKTØRBILDET RUNDT BRUKEREN OG SAMORDNINGEN Statlige føringer. Kommunen skal sikre at alle brukere med langvarige og sammensatte tjenester får et helhetlig og koordinert tjenestetilbud, uavhengig av om de ønsker en individuell plan eller ikke 13. Det er ønskelig at disse brukerne får tilbud om én ansvarlig tjenesteyter/koordinator å forholde seg til som skal ha et særlig ansvar for å sikre samarbeid og ivaretakelse av brukerens interesser. Et koordinert psykisk helsearbeid for barn, unge og voksne, samt deres familier, innebærer en helhetlig tenkning og et bredt spekter av tiltak i kommunen, på tvers av de tradisjonelle sektorgrensene. 11 www.regjeringen.no. 12 Vi setter ikke opp tilsvarende sammenligning omkring barn og unge, fordi Sola har ikke rapportert inn tall her. 13 Rapport IS 1315: Brukermedvirkning psykisk helsefeltet. Mål, anbefalinger og tiltak i Opptrappingsplan for psykisk helse, Sosial- og helsedirektoratet, 04/2006. Rapport IS 1405: Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene. Psykisk helsearbeid - 20 - Sokndal kommune
Aktørbildet. Der er en rekke aktører som kan være involvert i arbeidet, særlig overfor barn og unge. Dette vises i figuren, og er en illustrasjon på hvor viktig det er med samordning og koordinering. Figur 1 - Aktørbildet rundt barn og unge med psykiske vansker Sokndal kommune Ikke alle brukere vil ha kontakt med alle instanser, men aktørbildet kan for en bruker tenkes å framstå som uoversiktlig, særlig ettersom brukeren gjerne må forholde seg til to forvaltningsnivåer, og private og frivillige aktører i tillegg. Følgelig er det av interesse hvordan kommunen har organisert sitt tilbud. I Sokndal er det Psykiatritjenesten som ivaretar alle brukerne. Enheten utgjør 4,6 årsverk, og finansierer også et halvt årsverk på helsestasjonen. Det som er litt spesielt med Sokndal sammenlignet med de andre kommunene, er at psykisk helse er organisert under oppvekst- og kulturetaten. I andre kommuner ligger vanligvis enheten under levekår eller helse- og omsorgsetaten Målgruppen for psykisk helsetjeneste er personer som er bosatt i kommunen, og som ønsker informasjon eller trenger hjelp i forbindelse med psykiske plager, eller opplever kriser og problemer av ulike slag. Enheten skal være et lavterskeltilbud som omfatter forebyggende og støttende/hjelpende virksomhet. Psykisk helsearbeid - 21 - Sokndal kommune
1.2.6 HVORDAN FANGES BRUKERNE OPP? Basert på gjennomgangen over skulle en tro at det var så enkelt som at: Dersom barn, unge eller voksne har behov for psykiske helsetjenester, tar en kontakt med psykisk helsetjeneste. Men vi får opplyst at mange brukere ikke ønsker å ta kontakt med psykisk helsetjeneste først, men heller henvender seg heller til fastlegen, som gjerne er i en nabokommune. Det er små forhold i Sokndal kommune og korte avstander mellom tjenesteområdene, Ved direkte henvendelse til kommunen dreier det derfor seg like mye om hvem brukerne kjenner, og hvilke preferanser de har, som hvilken enhet vedkommende arbeider i. Det samme gjelder når henvendelsene kommer fra andre kommunale enheter, for eksempel skoler. Men mange brukere ikke kontakt selv. De blir fanget opp av, eller henvist fra, andre instanser. Kommunen har ansvar for å fange opp behov og avdekke sykdom på et tidlig tidspunkt. Nedenfor går vi inn på hvordan et utvalg sentrale aktører i kommunen fanger opp, følger opp, og viderehenviser brukerne. 1.2.6.1 SAKSGANG NOEN EKSEMPLER Vi går ikke inn på alle relasjoner, rutiner og all saksgang som følger av figuren ovenfor. Det vil være for omstendelig og ta for lang tid. Det vi i stedet gjør er å trekke frem noen eksempler på hvordan saksforløpene foregår hos noen av nøkkelaktørene. PSYKISK HELSETJENESTE. Rolle: Primært behandling og oppfølging, men også å fange opp og viderehenvise brukere. Rutiner og saksgang Vi går ikke nærmere inn på enhetens oppgaver, ettersom det er omtalt over. Barn og unge: Henvisningene kommer som regel fra skole eller helsestasjon. Når ikke samtalene strekker til, og det er behov for spesialiserte tjenester, henviser man brukeren videre til BUP, enten gjennom fastlege eller barnevern 14. Av og til meldes det også saker til barnevernet. Psykisk helsetjeneste får også henvist en del barn og unge fra BUP, etter at de har vært utredet der. I tilfeller med veldig tung problematikk, er det en fast rutine å henvise til fastlege, slik at også fastlege ansvarliggjøres. 14 Det er standard for alle at henvisningene til BUP går gjennom enten fastlege eller barnevern. Psykisk helsearbeid - 22 - Sokndal kommune
Voksne: Henvisningene kommer som regel fra fastlege, DPS, helsesøster eller hjemmesykepleie. Standard prosedyre for å få tildelt en psykisk helsetjeneste for voksne er at det skal søkes om dette, og deretter fattes det et vedtak. Et unntak her er aktivitetssenteret Gosen som er et åpent tilbud. Vi får opplyst at det ikke finnes noen faste tildelingskriterier, men at søknadene vurderes i et felles møte en gang i uken, og at det faglige skjønnet her blir avgjørende. Alle brukere får et førstegangsmøte der psykisk helsetjeneste kartlegger behovet. Vi får opplyst at enheten tar kontakt med bruker en til to dager etter at søknad (fra for eksempel fastlege) er kommet inn. Ofte går en i gang med samtaler innen tre dager, før vedtak er fattet. Vedtak fattes som regel innen en uke eller to. HELSESTASJON. Rolle. Oppdager-, henviser- og veileder-/behandlerrolle. Rutiner og saksganger. Vi får opplyst at alle nybakte mødrene kommer til helsestasjonen, og helsestasjon/skolehelsetjeneste når en rekke brukere med sine mange ordinære konsultasjoner. Dersom problemer avdekkes kan helsesøstrene avholde støttesamtaler opp til et visst nivå. Ved behov for grundigere oppfølging og kartlegging overtar Psykiske helsetjeneste oppfølgingen. Ved mer omfattende problemer kobles barnevern (mistanke om omsorgssvikt) eller BUP inn. Henvisningen til BUP må formelt gå gjennom fastlegen eller barnevernsleder, dersom det er en barnevernssak. BUP har fast veiledning av helsestasjonen en gang i måneden (åpen konsultasjon). Vi får opplyst at elever fra ungdomsskolen ofte selv kommer innom helsestasjonen for å be om en samtale. Dette mener man har sammenheng med at ungdom har lav terskel for å be om hjelp, og at helsestasjonen ligger i nærheten av skolen. Helsestasjonen har akkurat fått et eget kontor på den nye skolen (sammenslåingen av barne- og ungdomsskolen). BARNEHAGE Rolle. Primært oppdager og henviserrolle, men også ansvar for å tilrettelegge det pedagogiske opplegget. Rutiner og saksganger. Ved mistanke om psykiske problemer tar barnehagene som regel kontakt med PPT eller psykisk helsetjeneste. Begge parter kan være behjelpelige med råd, PPT kan dessuten foreta sakkyndige utredninger dersom det er nødvendig. Enhet for psykisk helse kan foreta observasjoner, møte med foreldre og gi tips til hvordan en kan håndtere utfordringen. SKOLE Rolle: Primært oppdager- og henviserrolle, til dels behandlerrolle, men også ansvar for å tilrettelegge undervisning for elever med særskilte behov. Psykisk helsearbeid - 23 - Sokndal kommune
Rutiner og saksgang: Kontaktlærer har det primære ansvar for å oppdage. Ved mistanke om psykiske problemer (for eksempel når elev endrer adferd), kontaktes skolens sosiallærer 15. På barnetrinnet har sosiallærer en behandlerrolle. Dette gjelder i første rekke for de barna som allerede utredes av barnevern eller PPT. Fra skolene hevdes det at det kan være en ekstra trygghet for barn å snakke med en person de kjenner. Tilbudet kan være samtaler med elever (der også foreldre kan være involvert), men det kan også dreie seg om å gjøre noe sammen med eleven. Det blir pekt på at elever på barnetrinnet ikke har samme behovet for å snakke som de på ungdomstrinnet. Pr. september 2010 er det 10 elever på barnetrinnet som får oppfølging av sosiallærer. Elevene får som regel oppfølging en gang i uken eller hver fjortende dag. På ungdomstrinnet er det vanlig at sosiallærer samarbeider tett med psykisk helsetjeneste og helsestasjon. Elev får tilbud om hun/han vil ha oppfølgingssamtaler med helsestasjon eller psykisk helsetjeneste. Vi jobber ganske lenge med dem på skolenivå før vi sender dem videre. Noen er allerede diagnostisert. ( ). Sosiallærer og kontaktlærere har møter med elev og foresatte på skolen. I de fleste tilfeller kommer vi videre med det. Det blir videre pekt på at det er én avdelingsleder på ungdomstrinnet som har god kompetanse på håndtering av ungdom. Han tar seg av ganske mange som trenger noen å snakke med. I alt er det 16 elever på 9 trinn, 11 på tiende og 1 på åttende (i begynnelsen av september) som får oppfølging fra denne avdelingslederen. Dette gjelder elever som har lærevansker, psykiske vansker, eller begge deler. Hvis det er behov for videre oppfølging kontaktes psykisk helsetjeneste, barnevern, PPT eller BUP, alt etter hva saken dreier seg om. Det er faste prosedyrer for dette. Dersom det er behov for utredning/behandling fra BUP, ber skolen foreldrene først ta kontakt med fastlege, som har henvisningsmyndighet til BUP. Gjennom hele prosessen har man kontakt med elev og foresatte. BARNEVERN Rolle: Ifølge barnevernloven skal barnevernet følge nøye de forhold barn lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og adferdsproblemer. Tjenesten har et spesielt ansvar for å avdekke omsorgssvikt så tidlig som mulig, og hindre skjev utvikling. Psykiske vansker er ofte en del av problemstillingen i barnevernssaker. Prosess: Barnevernet er i første rekke en instans det henvises til gjennom bekymringsmeldinger. Nedenfor ser vi hvem barneverntjenesten får flest bekymringsmeldinger fra (i rangert rekkefølge): 15 Det er en sosiallærer for barnetrinnet og en for ungdomstrinnet. Psykisk helsearbeid - 24 - Sokndal kommune
1. Skolen 2. Helsestasjonen 3. Politiet 4. BUP. Barne og ungdomspsykiatrien i Egersund 5. Barnehagene 6. SUS. Stavanger 7. Private meldere 8. Psykisk helsetjeneste i kommunen Dersom saken undersøkes, og man konkluderer med barneverntiltak, kan aktuelle tiltak være foreldreveiledning, avlastning eller støttekontakt. Barnevernet viderehenviser også saker til BUP. OPPSUMMERING Gjennomgangen vår tyder på at kommunen har en rekke virkemidler for å fange opp barn med psykiske vansker. Utfordringen synes å være å gi dem en god nok oppfølging når de først er fanget opp. Spesielt synes dette å gjelde barn som har vært utredet og behandlet av BUP, og kommer tilbake igjen til kommunen. Dette ble det også pekt på i en tilsvarende gjennomgang Rogaland Revisjon nylig har gjort i Eigersund. En av de intervjuede i Sokndal sa det slik Vi ser dem overalt, og lokalsamfunnet er lite og gjennomsiktig. Problemet er å finne ut hva i all verden du gjør med dem. Det blir hevdet at man har for lite ressurser til å følge dem opp på en skikkelig måte. I den forbindelse kan det nevnes at vi er informert om at BUP Dalane starter en ADHD-foreldregruppe i høst (2010). Dette er et veiledningstilbud rettet mot foreldre til barn med ADHD og lignende diagnoser. 1.2.7 BRUKERRETTET SAMARBEID BRUK AV INDIVIDUELL PLAN OG ANSVARSGRUPPER Føringer: I veileder for psykisk helsearbeid beskrives individuell plan og ansvarsgrupper som viktige instrumenter for å sikre samordning mellom brukere, pårørende og tjenesteapparat 16. Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan. Planen skal utformes i samarbeid med brukeren. Den individuelle planleggingen skal sikre at det foretas nødvendige kartlegginger og at det etableres et samarbeid på tvers av sektorer, etater og nivåer for at tjenestemottakeren skal få et helhetlig tilbud. Individuell utviklingsplan i barnehager (IUP), indivi- 16 Retten til å få utarbeidet en individuell plan er hjemlet i sosialtjenesteloven 4-3a og pasientrettighetsloven 2-5. Plikten til å utarbeide individuell plan er hjemlet i sosialtjenesteloven 4-3a, kommunehelsetjenesteloven 6-2a, lov om spesialisthelsetjenesten 2-5, psykisk helsevernloven 4-1, og barnevernloven 3-2a. Psykisk helsearbeid - 25 - Sokndal kommune