Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013
Kunnskapstriangelet Utdanning - kompetanse Forskning Innovasjon praksis
Mål for FoU i høgskolesektoren Forbedre undervisningen og utdanningen generelt Styrke praksisfeltet for profesjonsutdanningene Bidra til utvikling og innovasjon i næringsliv og offentlig forvaltning i regionen
En mer strategisk, langsiktig finansiering - Sentre og Store programmer SFF/SFI/FME Mill. kr. Store programmer Fri prosjektstøtte Innovasjonsprogrammer Vitenskapelig utstyr Handlingsrettede programmer Grunnforskningssatsinger 2011 2001 0 500 1 000
Mål - Samfunnsutfordringene setter agendaen Globale utfordringer Velferd og forskningsbasert profesjonsutøvelse Næringsrelevant forskning på strategiske områder Bedre helse og helsetjenester Kunnskapsbasert næringsliv i hele landet Et velfungerende forskningssystem Høy kvalitet i forskningen Internasjonalisering av forskningen Effektiv utnyttelse av resultater og ressurser
10000 Hvordan skjer veksten i FoU-systemet? + 76 % 8000 + 52 % 6000 4000 + 50 % + 126 % 2000 UoH, FoU grunnbevilgning 0 2005 2010 Helseforetak, FoU grunnbevilgning 2005 2010 EU og kontingenter 2005 2010 Forskningsrådet 2005 2010
Forskningsfinansiering i UoH-sektoren 14,4 milliarder kroner
Forskningsfinansiering i UoH-sektoren Høyskolene Andre Universitetene 14,4 milliarder kroner Er dette en «riktig» fordeling?
UoH-sektoren Menneskelige ressurser (2010) 120000 100000 80000 Studenter 6000 5000 4000 Faglig personale 3000 2500 2000 Professor/ 1. aman. Stipendiater 4500 4000 3500 3000 2500 60000 40000 20000 3000 2000 1000 1500 1000 500 2000 1500 1000 500 0 U H 0 U H 0 U H 0 U H
Forskningsrådets finansiering til UoH-sektoren Høyskolene Universitetene 2,2 milliarder kroner
Antall søknader fra UoH-sektor 2008-2011: Bevilget /Avslått Universiteter Statlige høyskoler 27 % 23 % Vitenskapelige høyskoler 27 % Andre høyskoler 27 % 0 2000 4000 6000
Alle søknader fra UH-sektoren 2008 2011: Bevilget beløp / Søkt beløp. mrd kroner Universiteter 12 % Statlige høyskoler 10 % Vitenskapelige høyskoler 12 % Andre høyskoler 12 % 0 10 20 30 40 50
Antall søknader per professor/1.aman. 2008-2011 Bevilget/avslått Universiteter Statlige høyskoler 0 0,5 1 1,5
Vurderinger Innvilgelsesprosenten er nesten den samme som for søknader fra universitetene Men er det for få søknader fra høgskolene eller speiler det Forskningsrådetstilbud til høgskolene?
Hva har høgskolene søkt om i 2008-2011? UTDANNING 2020 PRAKUT VAM HELSEOMSORG SHP P-SAMISK VERDIKT mill. kr. 0 100 200 300 400
Statlige høgskoler: Bevilget beløp 2008-2011 PRAKUT HELSEOMSORG SHP UTDANNING2020 MAROFF-2 VERDIKT CLIMIT mill. kr. 0 20 40 60
Rgionale forskningsfond: 172 mill kr bevilget i 2010 Universitet Div Instituttsektor Høgskoler Bedrifter Helseforetak Kommune
Faglig profil FoU-finansieringen fra Forskningsrådet til høgskolene Teknologi Samfunnsvitenskap Medisinske fag 50 40 30 20 10 0 2008 2009 2010 2011 2008 2009 2010 2011 2008 2009 2010 2011 Mat.nat. Humaniora Annet 50 40 30 20 10 0 2008 2009 2010 2011 2008 2009 2010 2011 2008 2009 2010 2011
Høgskolene bidrar på nye kunnskapsfelter PhD-utdanninger på mange områder Nye nasjonale forskerskoler også ved høgskolene Vi ser hvordan Forskningsrådet virkemidler har hatt betydning for nye doktorgradsprogrammer SHP Profesjonsrettede programmer Nasjonale forskerskoler
Perspektiver framover Institusjoner i endring nye universiteter oppstår, mindre skarpe skiller mellom U og H Kunnskapsutfordringer i et samfunn som også er i endring Høgskolene har en viktig rolle i utdanning og kvalifisering av store yrkesgrupper Den regionale rollen vil bli enda viktigere Forskningen bør styrke relasjonen til praksis til innovasjon i næringsliv og offentlig sektor
Samfunnsutfordringene setter agendaen Globale utfordringer Velferd og forskningsbasert profesjonsutøvelse Næringsrelevant forskning på strategiske områder Bedre helse og helsetjenester Kunnskapsbasert næringsliv i hele landet
Flere aktive og sunne år En hovedprioritering i Forskningsrådet 1. Stort program Gode og effektive tjenester Forskning Tjenesteinnovasjon Praksisrettet profesjonsforskning 2. Flere handlingsrettede programmer Sykdommer som særlig rammer de eldre, forebygging, rehabilitering, arbeidsmarkedsforskning, sykefraværsforskning 3. Velferdsteknologi 4. Internasjonale programmer
Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor Styrket innsats i bredden av Forskningsrådets aktiviteter Innovasjon i helse, omsorg og velferd: Mer effektive samhandlingsformer Utvikling av velferdsteknologi og universelle løsninger Utvikling av tjenestene i samspill med nye teknologiske muligheter Ny, bedre og mer effektiv diagnostisering og behandling
Regionale virkemidler - for et styrket samspill mellom forskning/utdanning og næringsliv Brobygging mellom akademia og næringslivet Den tredje oppgaven VRI Virkemidler for regional FoU og innovasjon Høgskolene en av hovedaktørene god finansiell uttelling RFF - Regionale forskningsfond Betydelig interesse fra høgskolene Skattefunn Antallet involverte høgskoler er jevnt økende 2011: 73 prosjekter har samarbeid med høgskoler - stor variasjon mellom høgskoler mht. medvirkning
Aktuelle virkemidler for å styrke samspill mellom akademia og næringsliv Strategiske forskningsprosjekter VRI Samhandlingsaktiviteter mellom bedrifter og FoU-institusjoner Offentlig sektor Regionale forskningsfond Bedriftsstyrte innovasjonsprosjekter VRI fokuserer på samhandling og læring om innovasjon. mobiliserer til forskning og innovasjon RFF og nasjonale program finansierer innovasjonsprosjektene
Ny policy for FoU i høgskolene Inviterer til innspill ønsker dialog! Hva er høgskolenes rolle i kunnskaps- og innovasjonssystemet? Hva tilsier «SAK» for høgskolene i et FoUperspektiv? Forskningsrådets rolle Kompetansesituasjonen i høgskolene behov for særskilte løft? Virkemiddelprofilen - tverrfaglig forskning en utfordring Arbeidsdelingen mellom høgskolene
Getting the balance right! Utdanning - kompetanse Forskning Innovasjon praksis