IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014



Like dokumenter
ephortesak: 2010/1793 Saksansvarlig: ressursdirektør John B. Møst

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi

Digitalisering former samfunnet

Strategi 2024 Høringsutkast

Digitaliseringsstrategi

Fremtidens digitale universitet. Strategi for digital transformasjon

Vedlegg 1. Vurdering av risiko ihht. sannsynlighet og konsekvens Strategi 2020

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET

DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan

Digitalisering og moderne kommunikasjonsteknologi endrer verktøyene og påvirker metodene.

Fremtidens digitale universitet Strategi for digital transformasjon

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem)

Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Digitaliseringsstrategi for UiT Norges arktiske universitet

Strategi for universitetets IT-virksomhet

Strategier StrategieR

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Trenger vi en digitaliseringsklar lovgivning? og hvordan kan vi eventuelt komme dit

Universitetskommunen Trondheim 3.0

STRATEGIPLAN UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I TROMSØ

Strategi for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Digitaliseringsstrategi

Universitetsbibliotekets strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Ny langsiktig strategi for Altinn

Mandat informasjonssikkerhet. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Sammen om verdiskaping

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

IKT-STRATEGI

Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata

Visjon. Regionalt forankret og internasjonalt konkurransedyktig

STRATEGI Revidert

Strategi for utvikling av biblioteket KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Ny styringsmodell for informasjonssikkerhet og personvern

Søknad. Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni.

1 Kunnskapsdepartementet

SAMARBEID OM FORSKERUTDANNING INNEN TEKNOLOGI Sørnorsk forskerskole innen Teknologi

ecampus program ( )

Programmandat. Versjon Program for administrativ forbedring og digitalisering

Sentre for fremragende utdanning Utlysning 2019

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan hil.no

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode

FOSEN REGIONRÅD. Nærhet gjennom digital samhandling. ekom munestrategi for Fosen HANDLINGSPLAN

Effektiv ressursbruk i staten. Strategi Direktoratet for økonomistyring. dfo.no

Velkommen v/tina Lingjærde

Utkast til UBs strategi

Digitalisering i en endringstid for Trøndelag

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Strategi for Pasientreiser HF

Statlig IKT-politikk en oversikt. Endre Grøtnes Difi, avdeling for digital strategi og samordning

Etter gjennomgang og diskusjon av høringsdokumentet ble det formulert et høringssvar (se vedlegg).

Strategi for Pasientreiser HF

Mål og målgrupper for ny UiO-web

Struktur og arkitektur

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi

STRATEGI VISJON. Smartere, sikrere og renere transport

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

Strategisk plan. Perioden

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

I takt mot samme mål. Samordning av arkitekturpraksis i spesialisthelsetjenesten. Hege Rob Moi, Nasjonal IKT HF KlinIKT,

Digital infrastruktur. Føringer fra Samferdselsdepartementet gitt i tilsagn om statsstøtte Foreningens vedtekter

Digitaliseringsstrategi Birkenes kommune Vedtatt av RLG Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan

Fremtidens digitale universitet. Strategi for digital transformasjon

FS skal være det ledende studieadministrative systemet i Norge, og langt framme internasjonalt.

Organiseringsprosjektet. Representantskapsmøte UHR 16.november 2016

Forslag til IT-strategi for NTNU

Høringsinnspill fra SIU til NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT

Fra sikkerhetsledelse til handling ambisjoner og forventninger

Utviklingavområdetgodkjenningavutenlandskutdanning. Langtidsplan

Vedlegg 2: Handlingsdel

Student-mobilitet Tine Widerøe Rektor Norges Kreative Fagskole

Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor

STRATEGISK PLAN

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT

Digitaliseringsstrategi. - trygghet og tillit til teknologi

Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - noen refleksjoner tidlig i arbeidet. Torbjørn Hægeland Direktørmøte i UHR 5.

Hvorfor er det viktig at vi samarbeider om identitet, data og integrasjoner i UH-sektoren og hva blir tjenesteorganets rolle?

PROSJEKT: INNOVATIV UTDANNING IT Sammenheng, bakgrunn, formål, plan, organisering

Når en statisk forvaltningskultur møter en dynamisk teknologiutvikling. Arild Haraldsen Partnerforum

Transkript:

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1

Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell støtte til universitetets virksomhet Dokumentet tar utgangspunkt i UiS sin langsiktige strategi, og utdyper og presiserer ITrelasjonen til de enkelte delemner i strategien. IT-strategien er derfor bygd opp etter samme mal som den overordnede strategien. Universitet i Stavanger sin IT strategi skal: Definere det IT faglige innholdet i Universitet i Stavanger sine strategiske mål Fungere som en veiviser med henblikk på hvilke valg som UiS skal gjøre innenfor IT området innenfor den perioden strategien gjelder. Med bakgrunn i at IT faget utvikler seg raskere enn de fleste andre samfunnsområder er dette strategidokumentet utarbeidet med en horisont på 4 år. IT strategien vil derfor ikke reflektere en fullstendig måloppnåelse av Universitetets 2020 visjon men starte på veien dit. UiS Strategi Føringer Teknologisk utvikling IT Samarbeid UiS IT Strategi Forventninger 2

Nasjonale føringer, ut over UiS egne: Etterleve og understøtte direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) sin ambisjon om: å gjere offentleg tenesteproduksjon meir heilskapleg, brukarretta og effektiv, må vi få til meir og betre elektronisk samhandling mellom offentlege verksemder. Difi skal bidra til at IKT-utviklinga blir meir standardisert og koordinert, og basert på gjenbruk og fellesløysingar. Innsatsområde: Styring og samordning gjennom felles IKT-arkitektur og standardisering av IKT-utvikling i offentleg elektronisk forvaltning. Ta inn over oss og ta konsekvens av antatt utvikling av sektoren slik de er beskrevet av Kunnskapsdepartementet i blant annet Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009: Universiteter og høyskoler som kunnskapssamfunn innebærer at institusjonene ikke lenger blir sett på som noe som leverer kunnskap, mens studentene og brukerne av forskningen er de som mottar denne. Kunnskapsutvikling er ikke lineær, men et komplekst samspill av en rekke aktører både innenfor og utenfor den institusjonelle rammen. I tillegg innebærer universiteter og høyskoler som kunnskapssamfunn at de er vel så mye digitale som fysiske institusjoner.. Teknologi* er en av de viktigste faktorene som vil påvirke den høyere utdanningen på sikt. Ikke bare vil teknologiutviklingen prege den tematiske innretningen i selve utdanningstilbudene, men den vil vel så mye påvirke måten vi underviser på, og hvordan vi organiserer høyere utdanning i fremtiden. (Kap 7) *NB: Rapporten påpeker at teknologi er mer enn IT Lover og forskrifter som regulerer vår forvaltning av informasjon. IT samarbeid: UNINETT er den primære arenaen for å utvikle og bruke felles løsninger i Universitets- og høyskolesektoren. Gjennom diverse fora for samarbeid mellom universiteter og høyskoler på generell basis, samt videreutvikling av samarbeid med universitetets valgte nære samarbeidspartnere. Teknologisk utvikling: IT verktøy og muligheter har høy endringstakt og endrer premissene for våre valg som universitet 3

Forventninger: Det er stort sprik i forutsetninger og forventninger til anvendelse av IT. IT-strategien må møte dette gjennom å bygge på kunnskap om de forskjellige brukergruppers behov og kompetanse. Omgivelser, samarbeidspartnere og studentenes fremtidige arbeidsgiveres forventninger til kompetanse og bruk av IT IT strategi 2010-2014 I tråd med Universitetet i Stavangers strategi for perioden 2009-2020 er vår IT strategi delt i fokusområdene under og vi forstår fokusområdene til å ha dette IT innholdet: Utdanning og læringsmiljø IT infrastruktur slik at deler av enhver utdanning som leveres på universitetet også kan leveres i en virtuell setting Nye læringsmetoder og pedagogikk som utnytter IT muligheter (høy kompetanse, riktig anvendelse, interaktiv opplæring) Ansatte fremstår som eksempler for studenter og eksterne på smart bruk av IT Studenter med relevant IT kompetanse som møter studienes og fremtidige arbeidstageres behov Forskning og nyskaping IT infrastruktur slik at forskning og nyskaping kan foregå uavhengig av vegger, organisasjonskart og fysiske lokasjoner Effektiv og smart bruk av dataressurser til forskning og analyse Gode arbeidsmetoder og verktøy for forskning og nyskapning med åpenhet for utprøving av og bruk av nye IT verktøy eller IT baserte arbeidsmetoder Formidling og kommunikasjon Ha en moderne og åpen plattform for toveiskommunikasjon med samfunn, studenter, ansatte, offentlig og privat næringsliv og interessenter som stimulerer til dialog, nyskapning og interesse for universitetets virksomhet. Organisasjon og ressurser Profesjonelle og effektive støttetjenester som ved god bruk av IT frigjør ressurser og tid til primæraktivitet Identifisere og bruke nye muligheter i teknologi når det gagner universitetet. Strategiske allianser og internasjonalisering IT infrastruktur som tilrettelegger for samarbeid på tvers av institusjonsgrenser Identifisere og vurdere muligheter for samarbeid om IT-løsninger 4

Mål for virksomhetsområdene Utdanning og læringsmiljø Andel utstyrte undervisningsrom 95% Andel fornøyde brukere (studenter, inkludert nylig avgangsstudenter, og forelesere) av nettbaserte løsninger for læring, samhandling og kommunikasjon 80% Forskning og nyskaping Andel forskningsprosjekter med mer enn 1 deltager som bruker samhandlingsverktøy Andel forskningsprosjekter ledet ved UiS som får hele sitt IT behov koordinert av universitet 100% 100% Formidling og kommunikasjon At studenter og ansatte som er involvert i formidling og kommunikasjon ved universitetet er tilfreds med den tilgjengelige plattform 80% Organisasjon og ressurser IT tjenestene er relevante 95% IT kostnaden pr ansatt og student er konkurransedyktige Ja/nei IT innhold i prosesser er kjent og evaluert 100% Endringer av prosesser og lignende blir vurdert med relevant IT strategisk kompetanse 100% Strategiske allianser og internasjonalisering Oppfylle DIFI krav for IT arkitektur 100% Delta aktivt i å utforske og utnytte IT faglig samarbeid og allianser nasjonalt og internasjonalt Ja/Nei At endringer av prosesser og lignende blir vurdert gjort i samarbeid med 100% 5

partnere eller ved bruk av deres løsninger Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) krav til IT arkitektur er satt for å understøtte deling og samhandling innen offentlig forvaltning. Oppfølging og revideringer IT Strategi for UiS 2010-2014 konkretiseres og følges opp i gjennom handlingsplaner med maksimalt 18 måneders horisont. Ansvaret for dette påligger universitetets IT sjef. Strategidokumentet skal gjennomgås hvert år (og hver gang universitets overordnede strategidokument endres) med tanke på eventuelle revideringer og for revisjon av handlingsplanene. Endringer i strategien skal styrebehandles. 6