Analyse av energibruk i forretningsbygg. Formålsdeling Trender og drivere

Analyse av energibruk i forretningsbygg Formålsdeling Trender og drivere 1 2014 R A P P O R T

Analyse av energibruk i forretningsbygg Formålsdeling. Trender og drivere. Norges vassdrags- og energidirektorat 2014

Rapport nr 1/2014 Analyse av energibruk i forretningsbygg Utgitt av: Forfatter: Norges vassdrags- og energidirektorat Multiconsult AS, Analyse & Strategi og Entro AS Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: Kun digitalt Forsidefoto: Rune Stubrud ISBN: 978-82-410-0947-1 ISSN: 1501-2832 Sammendrag: Rapporten presenterer formålsdelt energibruk for byggtypene kjøpesenter, matvarebutikker og andre enkeltstående butikker. I tillegg diskuteres drivere for energibruk i forretningsbygg. Her har man delt inn i drivere som påvirker arealutviklingen for forretningsbygg og drivere som påvirker spesifikk energibruk (kwh/m 2 pr år) i forretningsbygg. Emneord: Energibruk forretningsbygg, formålsdeling, trender, drivere Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Januar 2014

Forord Norges vassdrags- og energidirektorat har ansvaret for å holde oversikt over utvikling i den stasjonære energibruken i Norge. Dette innbærer at vi skal kunne beskrive endringer i forbruket innenfor de ulike sektorene, inkludert yrkesbygg. For å kunne gjøre dette trengs det mer kunnskap om hvordan energi brukes i yrkesbygg i dag og hvordan den vil brukes fremover. Dette innebærer både at det må bygges opp bedre statistikk og at kunnskapen om hvilke faktorer som påvirker energibruken må økes. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra et prosjekt Multiconsult AS, Analyse & Strategi og Entro AS har gjennomført på oppdrag fra NVE for å øke denne kunnskapen, med fokus på forretningsbygg. Multiconsult AS, Analyse & Strategi og Entro AS er ansvarlig for innholdet i rapporten. NVE ønsker å takke Multiconsult AS, Analyse & Strategi og Entro AS for et godt samarbeid gjennom prosjektet. Oslo, januar 2014 Anne Vera Skrivarhaug avdelingsdirektør Birger Bergesen seksjonssjef

Analyse av energibruk i forretningsbygg Formålsdeling. Trender og drivere. På oppdrag for NVE 2013 1

Forord Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult AS med underkonsulenter Analyse & Strategi og Entro AS på oppdrag for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Følgende fagpersoner har deltatt: Multiconsult: Analyse & Strategi: Entro: Trond Ivar Bøhn (prosjektleder), Lars-Henrik Søreng Eline Holljen, Fredrik Dehlin Catherine Grini Arbeidet og denne rapporten er gjort i perioden juni til desember 2013. Oslo, 16.desember 2013 Multiconsult AS Trond Ivar Bøhn 2

Innholdsfortegnelse Forord... 2 Sammendrag... 4 1. Innledning... 11 1.1 Bakgrunn og formål... 11 1.2 Definisjon av forretningsbygg... 11 1.3 Prioritering av typer forretningsbygg... 12 2. Metode... 13 2.1 Gjennomgang av normative referanser... 13 2.2 Litteratursøk og dokumentstudie... 13 3. Areal i forretningsbygg... 15 3.1 Arealdefinisjoner... 15 3.2 Tallfesting areal... 15 3.3 Antall bygg... 16 3.4 Utvikling i areal... 17 4. Spesifikk energibruk i forretningsbygg... 20 4.1 Spesifikk energibruk i ulike kategorier av forretningsbygg... 20 4.2 Byggeår og målt energibruk... 23 4.3 Bruksareal og målt energibruk... 25 4.4 Beregnet og målt energibruk i energiattest... 27 5. Formålsdelt energibruk per forretningsbyggkategori... 30 5.1 Normative referanser... 30 5.2 Beregnet formålsdelt energibruk basert på byggteknisk forskrift... 32 5.3 Valg av forretningsbygg med målt formålsdelt energibruk... 33 5.4 Målt formålsdelt energibruk i kjøpesentre... 35 5.5 Målt formålsdelt energibruk i matvarebutikk... 39 5.6 Målt formålsdelt energibruk i annen enkeltstående butikk... 41 5.7 Sammenligning formålsdelt energibruk i ulike typer forretningsbygg... 45 6. Samlet energibruk i forretningsbygg... 46 7. Trender og drivere for energibruk i forretningsbygg... 47 7.1 Trender og drivere som påvirker arealutviklingen... 47 7.2 Trender og drivere som påvirker spesifikk energibruk... 58 7.3 Intervjuer... 63 7.4 Oppsummering... 67 Litteraturliste... 69 Vedlegg A - Kategorisering av bygningstyper... 70 Vedlegg B Metodikk dokumentstudie... 73 Vedlegg C Arealdefinisjoner... 75 Vedlegg D Eksisterende nasjonale databaser brukt i kartleggingen av spesifikt energibruk i forretningsbygg... 77 Vedlegg E Utfyllende fremstilling av resultater... 81 Vedlegg F - Om den statistiske analysen... 83 Vedlegg G - Intervjuguide... 85 3

Sammendrag Bakgrunn NVE har ansvaret for å holde oversikt over utviklingen i den stasjonære energibruken i Norge. Dette innebærer at NVE skal kunne beskrive endringer i forbruket innenfor de ulike sektorene, inkludert yrkesbygg. For å kunne gjøre dette har NVE behov for mer kunnskap om hvordan yrkesbygg bruker energi i dag og hvordan de vil bruke energi fremover. Dette innebærer at NVE både må bygge opp bedre statistikk og kjenne hvilke faktorer som påvirker energibruken. Dette prosjektet fokuserer på energibruk i forretningsbygg. Forretningsbygg er en sammensatt og heterogen gruppe bygg, som blant annet inkluderer matbutikker (som ofte har stort kjølebehov), klesbutikker (som ofte har stort behov for belysning), store kjøpesentre og små bensinstasjoner. Hensikten med prosjektet er å øke kunnskapen om hva energien brukes til (formålsdelt energibruk) og hva som påvirker energibruken (drivere) i forretningsbygg. Kategorier av forretningsbygg, samt areal og energibruk Forretningsbygg grupperes på forskjellige måter. Kartverkets Matrikkelen har bygningsgrupper. Handelsstanden har næringskoder. NVEs energimerkesystem har egen inndeling. I litteratur omkring energibruk og i forskjellige datakilder for areal i bygg brukes ulike definisjoner på areal, og det er viktig å være klar over forskjellen mellom bruksareal, oppvarmet areal, salgsareal og andre arealbegreper. Dette gjør det komplisert å presentere og sammenligne areal og energiforbruk fra de ulike kildene. Samlet areal (BRA) for forretningsbygg er ca 32 millioner m². Statistikk over salgsareal fordelt på næringskoder viser at kategoriene butikkhandel med bredt vareutvalg (bl.a. dagligvarebutikker), andre husholdningsvarer i spesialforretninger (bl.a. møbel-, jernvare- og elektronikkbutikker) og annen butikkhandel i spesialforretninger (bl.a. butikker som selger klær, sko og kosmetikk) er de største. Forretningsbygg som går inn under disse kategoriene er typisk butikker som holder til i kjøpesentre, dagligvarebutikker og møbelforretninger. Fordi denne type forretningsbygg utgjør 85 prosent av det totale salgsarealet, har vi valgt å fokusere på følgende forretningsbygg i denne studien: Kjøpesenter Matvarebutikk Annen enkeltstående butikk Samlet energiforbruk i forretningsbygg i Norge er nær 11 TWh/år, som tilsvarer hele 30 % av samlet energibruk i yrkesbygg. 4

Spesifikk energibruk Spesifikk energibruk er benevnelsen som brukes oftest når energieffektivitet til et bygg omtales. Prosjektet har kartlagt tilgjengelig informasjon fra de nasjonale databasene fra SSB, NVEs energimerkesystem, Enovas byggstatistikk og Entro, oppsummert i figuren nedenfor. Representativt spesifikk energiforbruk for de kategoriene vi fokuserer på i dette prosjektet: Kjøpesenter: Utvalget viser at gjennomsnittlig spesifikt energibruk for kjøpesentre ligger i underkant av 300 kwh/m² år. Matvarebutikk: Det er kun utvalget fra NVEs database hvor matvarebutikker er sortert. I de andre statistikkenes "butikkbygning" gjemmer det seg alle mulige typer butikker. Gjennomsnittlig spesifikk energibruk for matvarebutikker er ut fra dette ca 460 kwh/m² år. Det må tas i mente at det er et relativt lite utvalg. Annen enkeltstående butikk: Det er vanskelig å konkludere om et tall som gjenspeiler spesifikk energibruk i norske enkeltstående butikker. Vi tror at den ligger mellom 200 og 220 kwh/m² år i bygg uten kjøl og frys, ut fra statistikk fra SSB, Enova og Entro. Formålsdelt energibruk Et av hovedmålene med prosjektet har vært å finne formålsdelt energibruk på de utvalgte typene av forretningsbygg. Dette er gjort ved å analysere faktiske målte energibruksdata for minst 5 bygg av hver type. Entro og Multiconsult fikk tillatelse fra flere aktører for å bruke deres forbruksdata i oppdraget. Detaljeringsnivået ønsket av NVE samsvarer ikke med detaljeringsnivået som er tilgjengelig i de best instrumenterte forretningsbyggene. For alle bygg der detaljeringsnivået i målerstrukturen var grovere enn ønsket, har målerdata blitt supplert med kartlegging av installert effekt og driftstider, i tillegg til dialog med driftere av byggene. Denne kartleggingen, koblet mot analyse av lastprofiler/timeverdier, tillater en begrunnet formålsdeling av målerdata. Energibruk for minst 3 år (2010 2012) er presentert for samtlige bygg. Varmeforbruk har blitt steds- og temperaturkorrigert. Resultatet er oppsummert i figuren nedenfor. 5

Kartleggingen har avdekket følgende: Rom- og ventilasjonsvarme varierer betydelig, størst i kjøpesenter og minst i matvarebutikk. Varmtvannsforbruket er relativt lavt i alle typene forretningsbygg. Forbruk ventilasjonsaggregater har relativt små forskjeller. Pumpeenergien er betydelig i matvarebutikker, mens relativt beskjedent i øvrige. Belysning er meget store poster i kjøpesentre og matvarebutikker, noe mindre i enkeltstående butikker. Teknisk utstyr representerer svært stort forbruk i matvarebutikker (kjøl/frys), mens relativt beskjedent i øvrige. Klimakjøling er nokså beskjedent i alle typene, men størst i kjøpesentre. Spesielt for kjøpesentre: Strøm til leietakere er meget høyt i kjøpesentre. Dette er hovedsakelig belysning i butikkene, evt. kjøkken, kjøleskap osv. hvis kjøpesenteret har restauranter. Der ligger trolig et stort energisparepotensial. Butikkene har mye fokus på utstillingsbelysning. Det brukes ikke energisparende utstyr til dette formålet. Energi til oppvarming er det nest største energiposten. Kartleggingen viser at den kan variere svært mye, med en faktor 30 fra 5 kwh/m² år til 153 kwh/m² år i de analyserte sentrene. Energi til ventilasjon er den tredje største energiposten og opptar 11 % av den totale energibruken. Denne andelen er lavere enn alle teoretiske inndelingene viser, uavhengig av forskriftsnivå. I de fleste yrkesbygg følger driftstiden til ventilasjonsaggregatene brukstiden til bygget. Det er det første energieffektiviserende tiltak som blir iverksatt når et bygg etablerer energioppfølgingsrutiner. Energi til kjøling er den fjerde og den siste av de store energipostene. Den står for ca. 8 % av den totale energibruken. Energi til kjøling varierer med en faktor 3 blant kjøpesentre kartlagt i prosjektet. 6

Spesielt for matvarebutikker: Den desidert største energiposten er kjøl/frys sentralanlegg. Sammen med kjøl/frys plug-in utgjør kjøl/frys samlet sett nær halvparten (48 %) av totalt forbruk. Det er dels store variasjoner matbutikkene imellom på hvor store disse energipostene er. Det er noe forskjell på fordelingen mellom sentralanlegget og plug-in, noen har vesentlig flere / større tetthet av frittstående kjøl/frys plug-in i forhold til andre butikker. Alle matbutikkene har glassdører på kjølereolene, men ikke alle har overtrekk på kjøl/frys-diskene natterstid. Belysning er nest største energipost. Installert lyseffekt som grunnbelysning i butikklokalet er ca 30 W/m². I tillegg kommer effektbelysning på enkelte reoler etc. Det er viktig at varene er godt belyst. Og med butikkens lange åpningstid blir energiforbruket høyt. Dernest kommer energibruk til pumper og teknisk utstyr. Pumpeenergien er naturlig nok betydelig på grunn av det sentrale kjøl/frys-anlegget. Rom- og ventilasjonsvarme, varmtvann og ventilasjonskjøling er til sammenligning beskjedne energiposter. Lokalene tilføres forvarmet og temperert ventilasjonsluft, og for øvrig er det store internlaster med kjøl/frys plug-in og belysning som avgir varme i butikklokalet. Spesielt for annen enkeltstående butikk: De 3 største energipostene utgjøres av belysning, energibruk til utstyr (kassakontorer, logistisk, utstyr for varemottak, informasjonsskjermer osv) og rom- og ventilasjonsoppvarming. I eldre bygg som ikke er rehabilitert er energibruk til oppvarmingen den aller største energipost. Bruk av roterende varmegjenvinnere og bergvarmepumpe er energieffektive tiltak som påvirker energibruken til oppvarming i stor grad. Energibruk til ventilasjon er moderat (12 % av totalt forbruk). I butikker med fokus på energieffektivisering vil alltid ventilasjonsaggregatene slås av utenfor ansattes tilstedeværelse. Energibruk til belysning er betydelig, selv ved energieffektiv belysning som grunnbelysning. Som regel inneholder store butikker flere nivåer belysning: nødlys, vaskelys (grunnbelysning) og utstillingslys (spoter). Det er viktig at varene er godt belyst. For belysning er det tatt mer hensyn til markedssjefen sine behov enn til driftssjefens ønsker. Energibruk til kjøling utgjør bare 2 % av levert energi. Trender og drivere for energibruk i forretningsbygg Det andre hovedmålet med prosjektet har vært å kartlegge hvilke trender og drivere som påvirker energibruken i forretningsbygg. I kartleggingen har vi gjennomført en dokumentstudie, samt at vi har gjennomført intervjuer med noen av eiendomsaktørene som har deltatt med bygg til formålsdelingen. Dokumentstudien er brukt for å skissere hypoteser for trender og drivere som har påvirket energibruken i forretningsbygg historisk sett, samt hvordan vi kan forvente den fremtidige utviklingen å være. Formålet med intervjuene var å få bekreftet eller avkreftet de hypotesene som har kommet til syne gjennom dokumentstudien. I dokumentstudien er det tatt utgangspunkt i modell for todelt inndeling av drivere, henholdsvis etter påvirkning på arealutviklingen for forretningsbygg og etter påvirkning på spesifikk energibruk i forretningsbygg, da det er disse to indikatorene som sammen gir utviklingen for samlet energibruk i forretningsbygg. Generelle drivere for energibruk som befolknings- og økonomisk vekst gjelder også for forretningsbygg. Det samme gjelder temperaturutvikling og økte energipriser. Likevel så ble det i dokumentstudien identifisert noen spesifikke drivere for forretningsbygg. Dette gjelder spesielt forlengede åpningstider. Lengre åpningstider har en direkte påvirkning på energibruken fordi ventilasjon, belysning osv. får en lengre driftstid. Statistikk viser at åpningstidene har endret seg 7

betraktelig de senere årene. I gjennomsnitt holdt butikkene åpnet 5 timer lenger i 2011 på hverdager enn i 1986, mens på lørdager har gjennomsnittlig åpningstid økt med 7 timer. Tidligere var det ikke mulighet til å holde åpnet på søndager. Solberg-regjeringen åpner for at alle butikker kan holde åpent på søndager. I tillegg er det en trend at flere og flere dagligvarebutikker har åpent til kl. 23. Dette kan bety at gjennomsnittlig åpningstider fortsetter å øke, noe som gir en økning i energibruken. Størrelsen og antallet på butikker har endret seg de senere årene. Butikkene har blitt færre, mens størrelsen på en gjennomsnittlig dagligvarehandel har på den andre siden blitt større. Endringen i butikkstrukturen vil følgelig ha en påvirkning på arealutviklingen. Det har likevel vært vanskelig å identifisere hvordan den vil påvirke arealutviklingen siden større butikker fører til en arealøkning, mens færre butikker fører til en arealreduksjon. De siste årene har netthandelen hatt en høyere omsetningsutvikling enn den tradisjonelle butikkhandelen. I 2010 økte netthandelen med 5,6 %, mens vekst i butikkhandelen var på 2,4 % samme år. Veksten i netthandelen sammenlignet med butikkhandelen ser ut til å fortsette. Netthandel vil kunne gi en økning i arealer for lagerbygg. Lagerbygg hører til en annen bygningsgruppe og har oftest en vesentlig lavere spesifikk energibruk enn forretningsbygg, blant annet grunnet mindre strenge inneklimakrav. Likevel er det svært usikkert om netthandel faktisk vil påvirke forretningsarealet og eventuelt hvordan. Det er ingen tall i dag som indikerer at dagens netthandel har hørt til nedleggelse av butikker. I dag er det mange som tilbyr begge deler, både netthandel og utsalgssted eller showroom. I løpet av november 2013 ble 4 eiendomsaktører (en dagligvarekjede, en møbelkjede og to eiendomsaktører som har kjøpesenter i sin portefølje) og en bransjeorganisasjon intervjuet. Utvikling i areal Driver Historisk utvikling Forventet utvikling Forventet effekt på arealutvikling Viktighet Befolkningsutvikling Vekst Vekst Økning Høy Økonomisk vekst Vekst Vekst Økning Høy Arealkostnader Usikkert Usikkert Usikkert Liten Kjøpesenterbestemmelse Vekst Utflating Usikkert Noe Sentralisering Færre butikker Færre butikker Reduksjon Middels Endret butikkstruktur Større butikker Større butikker Økning Middels Netthandel Vekst Vekst Reduksjon/usikkert Høy Tabellen over viser en sammenfatting av driverne som har påvirket arealutviklingen historisk sett, forventet utvikling og på hvilken måte driverne vil påvirke arealutviklingen. Driverne har blitt avdekket gjennom dokumentstudien og intervjuene. De viktigste driverne for utvikling i areal er befolkningsutvikling og økonomisk vekst. Møbelforretningene spesielt ser at energiforbuket øker med økt kundemasse. Det blir høyere bruk av varmtvann og om sommeren så må det mer kjøling til for å holde innetemperaturen nede. Både økt befolkningsvekst og økt kjøpekraft fører til at flere besøker butikkene. Økt netthandel kan også vise seg å bli en viktig driver for arealutviklingen. Arealkostnader er av mindre viktig betydning. Det samme gjelder kjøpesenterbestemmelsen. 8

Utvikling i spesifikk energibruk Tema/energipost Historisk utvikling Historisk driver Forventet utvikling Fremtidig driver Viktighet Rom- og ventilasjonsvarme Redusert forbruk Byggeforskrifter, ENØK Redusert forbruk Byggeforskrifter, ENØK Middels Varmtvann Ingen/liten endring - Ingen/liten endring - Liten Ventilasjonsaggregater Økt forbruk Strengere krav til inneklima og komfort Redusert forbruk Byggeforskrifter, ENØK Liten/middels Pumper Ingen/liten endring - Redusert forbruk ENØK Liten Belysning Usikkert Mer belysning, samtidig mer effektiv belysning Redusert forbruk Byggeforskrifter, mer effektiv belysning, ENØK Høy Teknisk utstyr Økt forbruk Mer utstyr Redusert forbruk Mer energieffektivt utstyr, ENØK Middels Klimakjøling Økt forbruk Strengere krav til inneklima og komfort Usikkert - Liten Energimerkeordningen, BREEAM Begrenset reduksjon Økt miljøbevissthet Redusert forbruk Økt miljøbevissthet Høy Drift Redusert forbruk Økt energi- og driftsfokus Redusert forbruk Økt energi- og driftsfokus Meget høy Større butikker Ingen/liten endring - Begrenset reduksjon Endring butikkstruktur Liten Energipriser Begrenset reduksjon Noe økning i energipris bedrer lønnsomheten i ENØK Usikkert - Høy Åpningstider Økt forbruk Lengre driftstid tekniske anlegg Usikkert - Høy Temperaturutvikling Usikkert - Usikkert - Liten Endret matvareutvalg Økt forbruk Økt salg av ferskvare, varme og kalde ferdigretter Økt forbruk Økt salg av ferskvare, varme og kalde ferdigretter Høy Tabellen over viser en sammenfatting av ulike drivere som påvirker og vil påvirke den spesifikke energibruken i forretningsbygg, enten direkte eller mer som en ytre driver. 9

I intervjuene ble det avdekker at energibruken har endret seg i negativ forstand de siste årene fordi butikkene har blitt større, i tillegg til at vareutvalget har endret seg. Andelen ferdigvarer som krever kjøl og frys har vokst betraktelig de siste årene, i tillegg til at etterspørselen etter ferskvare og varme ferdigretter har økt. Dette krever kjøl og frys, i tillegg til pizzaovner og andre griller og ovner. Strengere energikrav til nybygg har ført til redusert energibruk. Det samme gjelder rehabilitering hvor ulike energieffektiviseringstiltak blant eiendomsaktørene har blitt vurdert innført, i tillegg til at flere energieffektive installasjoner har blitt innført som standard i alle nybygg og rehabiliterte bygg. I de siste årene er komfortkravene økt. For dagligvareforretninger har kravene til kalde mat- og drikkevarer økt, noe som påvirker energibruken. Krav til innetemperatur om sommeren og krav til varebelysning har også vært drivere som har ført til økt energibruk. I alle intervjuene ble det avdekket at det er økt driftsfokuset som har vært den viktigste årsaken til redusert energibruk de seneste årene. Det gjelder spesielt innføring av SD-anlegg, energioppfølgingssystem og behovsstyring. For dagligvareforretninger har innføring av dører og lokk på alt av kjøl og frys hatt stor effekt. Generelt sett avdekket intervjuene at eiendomsaktørene tror at spesifikk forbruk vil gå ned i årene som kommer, til tross for at flere bransjer kan få flere drivere for energibruk enn i dag. Det er spesielt dagligvareforretninger som tror de vil få enda høyere etterspørsel etter ferdigvarer, ferskvare og ferdige varmretter. Dagligvareforretninger ser også en tendens til at butikkene blir mer voluminøse som trekker med energi. Belysningen anses som svært viktig for mange av butikkene. Flere er i gang med å innføre LED-lys, men det vil ta tid før hele sortimentet er skiftet ut. LED-lys fører også til at en del oppvarming forsvinner, som igjen kan føre til økt energibruk. Respondentene er usikre på hvordan dette vil slå ut. Når det gjelder drivere for redusert energibruk så var det enighet blant intervjuobjektene om at fokuset på driftsoptimalisering også vil fortsette i årene som kommer. Økte energikostnader vil bidra til at fokuset økes ytterligere eller holdes oppe. Flere tror at det er begrenset hva myndighetene kan innføre av strengere forskriftskrav, da kravene i dag allerede er såpass «strenge». Likevel har myndighetene som mål å innføre passivhusnivå i fremtiden med mål om å redusere energibruken. Utskiftning at nye tekniske installasjoner ved rehabilitering og nybygg gjør at flere tror at energibruken vil fortsette å minske. I tillegg tror respondentene at det vil fortsette å komme flere energieffektive løsninger som vil gjøre at flere energiposter reduseres. Dette gjelder spesielt innenfor ventilasjon og pumper. 10

1. Innledning 1.1 Bakgrunn og formål NVE har ansvaret for å holde oversikt over utviklingen i den stasjonære energibruken i Norge. Dette innebærer at NVE skal kunne beskrive endringer i forbruket innenfor de ulike sektorene, inkludert yrkesbygg. For å kunne gjøre dette har NVE behov for mer kunnskap om hvordan yrkesbygg bruker energi i dag og hvordan de vil bruke energi fremover. Dette innebærer at NVE både må bygge opp bedre statistikk og kjenne hvilke faktorer som påvirker energibruken. Samlet energibruk i yrkesbygg er på ca. 35 TWh/år og står for ca. 15 % av innenlands energibruk. Dette prosjektet fokuserer på energibruk i forretningsbygg. Forretningsbygg er en sammensatt og heterogen gruppe bygg, som blant annet inkluderer matbutikker (som ofte har stort kjølebehov), klesbutikker (som ofte har stort behov for belysning), store kjøpesentre og små bensinstasjoner. Hensikten med prosjektet er å øke kunnskapen om hva energien brukes til (formålsdelt energibruk) og hva som påvirker energibruken (drivere) i forretningsbygg. Prosjektet søker svar på følgende spørsmål: Hvor stort areal opptas av forretningsbygg i Norge? Hvordan er dette arealet fordelt på ulike kategorier av forretningsbygg? Hva er spesifikk energibruk i ulike typer forretningsbygg? Hvordan fordeler energibruken seg i 3 utvalgte typer forretningsbygg? Hva er drivere for energibruk i forretningsbygg? Hvilke drivere er de viktigste? 1.2 Definisjon av forretningsbygg Kartverkets Matrikkelen er landets offisielle eiendomsregister. Den inneholder en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger. Matrikkelen deler byggene opp i ulike bygningsgrupper [1]. Forretningsbygg tilhører bygningsgruppe 3 Kontor- og forretningsbygg. 1 Forretningsbygg gjelder bygninger som inneholder diverse former for forretningsvirksomhet og omfatter kjøpesentre og varehus, enkeltbutikker og bensinstasjon. Nærmere bestemt defineres forretningsbygg i følgende bygningsgrupper: 321 Kjøpesenter, varehus 2 322 Butikkbygning 323 Bensinstasjon 329 Annen forretningsbygning, eller bygning som har nær tilknytning til/tjener slik(e) bygning(er) 330 Messe- og kongressbygning 3 Det ligger i oppgavebeskrivelsen at vi skal se bort fra gruppe 330 Messe- og kongressbygning i denne sammenhengen. 1 For mer informasjon om Matrikkelen, se [1] samt Vedlegg A - Kategorisering av bygningstyper 2 Kjøpesenter, varehus er en bygning som inneholder flere forskjellige butikker. [1] 3 Dette gjelder bygninger for messer, utstillinger, kongresser og konferanser. [1] 11

1.3 Prioritering av typer forretningsbygg Det gjennomføres med 5 års intervaller statistikk for salgsareal for detaljhandel, unntatt med motorvogner (næringskode 47). 4 Første fullstendige oversikt kom i 2009. Statistikken gir oversikt over salgsareal basert på næringskoder. Statistikken gir ikke totaloversikt over alle typer virksomheter som kan knyttes til typer forretningsbygg, men gir en indikasjon på type virksomhet som har høyest salgsareal innen forretningsbygg. 47.1 Butikkhandel med bredt vareutvalg 0 % 1 % 47.2 Butikkhandel med næringsog nytelsesmidler i spesialforretninger 47.3 Detaljhandel med drivstoff til motorvogner 27 % 34 % 47.4 Butikkhandel med IKT-utstyr i spesialforretninger 47.5 Butikkhandel med andre husholdningsvarer i spesialforretninger 47.6 Butikkhandel med bøker, musikkartikler og andre fritidsartikler i spesialforretninger 47.7 Annen butikkhandel i spesialforretninger 8 % 26 % 1 % 2 % 1 % Figur 1.1: Salgsareal for detaljhandel unntatt motorvogner (næringskode 47). Kilde: Statistisk sentralbyrå Figuren over viser at kategoriene butikkhandel med bredt vareutvalg, andre husholdningsvarer i spesialforretninger og annen butikkhandel i spesialforretninger er de største. I kategori 47.1 butikkhandel med bredt vareutvalg inngår alle dagligvarebutikker, mens møbel-, jernvare- og elektronikkbutikker går under butikkhandel med andre husholdningsvarer i spesialforretninger. Butikker som selger klær, sko og kosmetikk går innunder 47.7 annen butikkhandel i spesialforretninger. Disse butikkene er lokalisert typisk i kjøpesenter eller som enkeltstående butikker. Forretningsbygg som går inn under disse kategoriene er typisk butikker som holder til i kjøpesentre, dagligvarebutikker og møbelforretninger. Fordi denne type forretningsbygg utgjør 85 prosent av det totale salgsarealet, har vi valgt å fokusere på følgende forretningsbygg i denne studien: Kjøpesenter Matvarebutikk Annen enkeltstående butikk 4 For mer informasjon om næringskoder, se Vedlegg A - Kategorisering av bygningstyper. Statistikken vises i Statistikkbanken. 12

2. Metode Prosjektet er basert på teoretisk gjennomgang av normative referanser og data fra offentlige rapporter, bransjeanalyser, intervjuer og studie av i utgangspunktet 15 bygg fordelt på 3 typer forretningsbygg med tilhørende tilgjengelig måledata og informasjon. I tillegg har Multiconsults, Strategi & Analyses, Entros og NVEs erfaring med arbeid innen energioppfølging, energieffektivisering og kunnskap fra offentlige utredningsoppdrag vært viktig, sammen med spesifikk bransjekunnskap fra Institutt for bransjeanalyser. 2.1 Gjennomgang av normative referanser Som grunnlag for begrepsbruk, samt historikk knyttet til endringer i begreper har vi gjort rede for de viktigste relevante forskrifter og veiledere for temaene i prosjektet. Temaene er formålsdelt energibruk, samt areal av bygninger, bygningskategorier og næringskoder som er relevant for forretningsbygg. For avklaringer har vi gjennomført telefonsamtaler med relevante personer tilknyttet Statens kartverk (Matrikkelen), måleavdelingen for bygg i Oslo Kommune, Statistisk Sentralbyrå (SSB), Standard Norge og Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). 2.2 Litteratursøk og dokumentstudie I dokumentstudien har vi tatt utgangspunkt i modell for todelt inndeling av drivere, henholdsvis etter påvirkning på arealutviklingen for forretningsbygg og etter påvirkning på spesifikk energibruk i forretningsbygg, da det er disse to indikatorene som sammen gir utviklingen for samlet energibruk i forretningsbygg. Dette er illustrert med Figur 2.1, hvor produktet av spesifikt forbruk [kwh/m²] og arealet [m²] gir samlet energiforbruk [kwh] representert ved arealet under kurven (opptegnet areal). Noen trender og drivere vil virke på arealutviklingen for forretningsbygg. Hvis arealet øker vil dette føre til at den samlede energibruken øker, gitt at alt annet er likt. I figuren er dette illustrert ved areal A. Arealet kan eksempelvis bli påvirket av befolkningsutvikling og økonomisk utvikling. Vi definerer videre at drivere som gjennom arealet påvirker energibruken er indirekte drivere. Andre trender og drivere er direkte drivere av den spesifikke energibruken i forretningsbygg. Dette er i vår figur representert med areal B. For eksempel vil teknologiske fremskritt og mer energieffektivt utstyr redusere den spesifikke energibruken, mens krav om mer belysning i salgslokalene virker motsatt vei. Figur 2.1 Tankemodell utvikling energibruk, utarbeidet av Multiconsult 13

Samtidig har vi også sett etter data knyttet direkte til samlet levert energibruk [kwh, TWh] og formålsdelt energibruk [kwh/m² år]. Vi omtaler disse 4 indikatorene som hovedindikatorer for undersøkelsen. Tabellen under viser en oversikt over de fire hovedindikatorene og kilder som vi har benyttet i dokumentstudien. Bokstavene i parentes henviser til Figur 2.1. Tabell 2.1: Hovedindikatorer og kilder Hovedindikator Samlet energibruk (A*B) Areal (A) Spesifikt forbruk (B) Formålsdelt energibruk Kilder Offentlige rapporter Bransjespesifikke rapporter Statistisk sentralbyrå Intervjuer I dokumentstudien har vi spesielt gått igjennom bransjeanalyser kjøpt gjennom Institutt for bransjeanalyser (IBA) og rapporter fra Virke. I tillegg har vi benyttet data og dokumentasjon fra rapportene "Energibruk i kontorbygg trender og drivere" [2] og "Potensial og barrierestudie" [3] har blitt gjennomgått innledningsvis. 5 5 For mer informasjon om metoden knyttet til dokumentstudien, se Vedlegg B Metodikk dokumentstudie. 14

3. Areal i forretningsbygg Arealutviklingen i forretningsbygg vil være avhengig av flere faktorer, som befolkningsveksten, økonomisk utvikling, endringer i næringsstruktur og arealkostnader. Den langsiktige utviklingen går i retning av stadig flere sysselsatte i service- og handelsyrker, samt at butikkene blir større. Det er utfordrende å finne eksakte anslag på arealutviklingen for forretningsbygg. Det finnes lite informasjon om hvor mye av arealet som rives og rehabiliteres per år. Utviklingen i antall kvadratmeter er en viktig faktor for prognoser for utviklingen i energibruken i forretningsbygg. Alt annet likt vil økt areal medføre økt energibruk. I dette kapitlet presenterer vi et anslag på samlet areal i forretningsbygg og bygningsmasse basert på offentlig tilgjengelig informasjon. Videre analyserer vi mulige drivere for utviklingen i samlet areal i forretningsbygg, samt utviklingen med hensyn til rivning. 3.1 Arealdefinisjoner I litteratur omkring energibruk og i forskjellige datakilder for areal i bygg brukes det ulike definisjoner på areal. Det er viktig å være klar over forskjellen mellom bruksareal, oppvarmet areal, salgsareal og andre arealbegreper. Det henvises til Vedlegg C Arealdefinisjoner. 3.2 Tallfesting areal Datagrunnlaget for samlet areal i forretningsbygg er per i dag er mangelfullt. Statistisk Sentralbyrå har oversikt over arealutvikling (bruksareal), men ingen data på det samlede arealet i forretningsbygg. Vi har derfor innhentet statistikk fra tilgjengelige kilder. I Potensial- og barrierestudie [3] tas det utgangspunkt i tallene fra rapporten Innspill til faktakapittel i Stortingsmelding om Bygningspolitikk. Det presenteres følgende oversikt over arealer forretningsbygg i 2010. Basert på rapporten Potensial- og barrierestudie anslås det samlede arealet på forretningsbygg på i overkant av 30 millioner m 2 i 2010. Tabell 3.1: Estimert samlet bruksareal (BRA) i forretningsbygg [m²], 2010. Kilde: Potensial- og barrierestudie Norske næringsbygg Årsklasser Aktuell TEK Forretningsbygning (m 2 i 2010) 2007-2010 TEK 07 917 221 1997-2006 TEK 97 2 845 696 1987-1996 TEK 87 3 530 526 1969-1986 TEK 69 12 613 542 1949-1968 TEK 49 8 121 547-1949 Eldre 2 350 025 SUM 30 378 558 Det er ikke i dataene skilt på alle bygningsgrupper. Tallene ovenfor kan være noe høyt da messe- og kongressbygninger (bygningsgruppe 330) trolig er med, mens i vår studie har vi som sagt sett bort i fra denne bygningsgruppen. 15

Potensial- og barrierestudie [3] viser ikke til de ulike byggkategoriene innen forretningsbygg, men gir etter vår faglige vurdering det beste bildet på det samlede arealet i forretningsbygg per i dag. Til sammenligning viser Enovas byggstatistikk fra 2011 [7] at det var 30 204 191 m² knyttet til varehandel i 2011. Det er imidlertid ikke mulig å lese av rapporten om kategorien varehandel er den samme som de bygningsgruppene og -undergruppene som vi definerer innunder vår oppgave. Dette kan være med på å forklare at det samlede arealet i varehandel er mindre enn det samlede arealet i potensial- og barrierestudien vist over. 3.3 Antall bygg Vi har innhentet tall på antall bygninger i de fire aktuelle bygningsgruppene vi ser på i dette prosjektet. Tallene er basert på data fra Statistisk sentralbyrå.. Antall bygninger 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 Kjøpesenter, varehus Butikkbygning Bensinstasjon Annen forretningsbygning Antall bygg 2008 Antall bygg 2013 Figur 3.1: Antall bygninger i 2008 og 2013 fordelt på kategoriene kjøpesenter, butikkbygning, bensinstasjon og annen forretningsbygning. Kilde: SSB. Figur 3.1 viser utviklingen i de forskjellige bygningsgruppene mellom 2008 og 2013. Det har vært marginal vekst i antallet kjøpesentre og varehus (bygningsundergruppe 321). Det har vært en økning på nesten 1.000 andre forretningsbygninger (bygningsundergruppe 322) i den samme perioden. Antallet bensinstasjoner har gått svakt ned mellom 2008 og 2013. Den sterkeste veksten finner vi i antall andre forretningsbygg (bygningsundergruppe 329). Her har økningen mellom 2008 og 2013 vært på omtrent 2.000 bygninger. Det store økningen i antall andre forretningsbygninger kan skyldes at det har skjedd en endring i hvordan bygningene registreres i GAB-registeret. 16

3.4 Utvikling i areal 3.4.1 Arealutvikling fra SSB-statistikken SSB publiserer statistikk for igangsatt og ferdigstilt areal knyttet til forretningsbygg for årene 2000-2012 [13]. Arealene er fordelt på bygningsundergruppene 321, 322, 323 og 329. I Figur 3.2 er dataene fra SSB presentert. Aareal i 1000 m 2 400 300 200 100 0 Areal i 1000 m 2 400 300 200 100 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Kjøpesenter, varehus - Fullført Butikkbygning - Fullført Kjøpesenter, varehus - Igangsatt Butikkbygning - Igangsatt 10 200 Areal i 1000 m 2 8 6 4 2 Areal i 1000 m 2 150 100 50 0 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Bensinstasjon - Fullført Annen forretningsbygning - Fullført Bensinstasjon - Igangsatt Annen forretningsbygning - Igangsatt Figur 3.2: Igangsatt og ferdigstilt areal [1000 m²], fordelt på kategoriene kjøpesenter, butikkbygning, bensinstasjon og annen forretningsbygning. Kilde: Statistisk sentralbyrå Dataene viser at det er til dels store variasjoner fra år til år for hvor mye areal som fullføres og igangsettes innen de fire bygningsgruppene. Når det gjelder kjøpesentre (bygningsgruppe 321) ble det i gjennomsnitt fullført 208 000 m² per år, mens det ble startet bygging av 224 000 m². Årsaken til at igangsatt areal er høyere (også når vi ser på gjennomsnittet) er at mange av byggene som er igangsatt (i de nærmeste årene før 2012) ikke har kommet inn igjen i statistikken som fullførte bygg som følge av at byggingen går over flere år. Når det gjelder butikkbygninger (bygningsgruppe 322) er gjennomsnittlig fullført areal og gjennomsnittlig igangsatt areal på henholdsvis 197 000 m² og 215 000 m². Det gjennomsnittlige fullførte arealet i bensinstasjoner (bygningsgruppe 323) var mellom 2000 og 2012 på 5 500 m² per år. Det er en klart nedadgående trend i antall igangsatte m² i bensinstasjoner fra en topp på omtrent 8 000 m² i 2005 til noe over 2 000 m² i 2012. I gjennomsnitt ble det igangsatt 6 000 m² bensinstasjoner i perioden. Annen forretningsbygning (bygningsgruppe 329) er en restkategori for bygninger som ikke faller innunder kjøpesenter, butikkbygning eller bensinstasjon, men det viser seg 17

også at det er mange feilregistreringer i den forstand at bygget burde ligget under en av de andre bygningsundergruppene. I denne gruppen kan det eksempelvis være bakeri, byggevarehandel, elektrobutikk, møbelbutikk, bank, post etc. Her er det gjennomsnittlig fullført 106 000 m² i perioden 2000-2012, mens det er igangsatt i gjennomsnitt 114 000 m² i samme periode. Dataene ovenfor er interessante i to sammenhenger. For det første vil arealet på de byggene som er fullført kunne adderes med et anslag på det totale arealet (se kap. 3.2) for å komme frem til utviklingen i nybyggtakten i forretningsbygg. For det andre vil informasjon om igangsatt areal gi en indikasjon på hvordan beslutningene om å bygge forretningsbygg tas. Vår hypotese er at fullført areal er mindre interessant enn igangsatt areal når man skal vurdere hvordan drivere påvirker arealet. Årsaken til dette er at driverne vil påvirke beslutningen om å bygge eller ikke, og ikke om å stoppe et prosjekt som allerede er igangsatt. Dette er basert på at når arealet er igangsatt er kostnadene for beslutningstagerne ugjenkallelige. En annen årsak til vår hypotese at det fullførte arealet kommer inn i statistikken med en forsinkelse lik byggetiden, og at arealet i byggeperioden ikke vil påvirkes av driverne. 3.4.2 Summen av fullført areal i forretningsbygg Hvis vi summerer det fullførte arealet fra SSBs statistikk med anslaget for totalt areal fra potensial- og barrierestudien kan vi komme frem til et anslag på totalt areal i forretningsbygg mellom 2010 og 2013. For å gjøre dette antar vi at det samlede arealet fra potensial- og barrierestudien gjelder fra 1.1.2010, mens det i statistikken fra SSB er slik at man ser på hele kalenderåret. Dette vil innebære at fullført areal i 2010 er alt areal som er fullført innen 31.12 i det året man ser på. Tabell 3.2 viser samlet fullført areal for bygningsgruppene som hører under forretningsbygning. Tabell 3.2: Samlet fullført areal 2010-2012 [m²]. Kilde: SSB Bygningsgruppe År 2010 2011 2012 321 Kjøpesenter, varehus 251 196 215 055 263 452 322 Butikkbygning 239 477 295 306 234 297 323 Bensinstasjon 1 663 6 461 4 533 329 Annen forretningsbygning 63 538 69 132 138 151 Fullført areal [m²] 555 874 585 954 640 433 Dersom vi legger til grunn at det var 30 378 558 m² forretningsbygg 1.1.2010 og summerer dette med tallene ovenfor får vi følgende anslag på totalt areal i forretningsbygg. Dette er vist i Figur 3.3. Tallene er justert ned med en riverate på 0,5 prosent per år. 18

Millioner m 2 32,0 31,5 31,0 30,5 30,0 29,5 31,7 31,2 30,8 30,4 2010 2011 2012 2013 Samlet areal forretningsbygg Figur 3.3: Estimert samlet areal forretningsbygg 2010-2013 basert på samlet areal fra 2010 og fullført areal 2010-2013 Figur 3.3 viser et anslag på det samlede arealet i forretningsbygg på omtrent 31,7 millioner m 2 i 2013. Dette gir en vekst på 4,3 prosent mellom 2010 og 2013 (1.1.2013). 3.4.3 Potensial- og barrierestudien I Potensial- og barrierestudie [3] er det satt opp flere scenario for utviklingen av byggareal. I rapporten benyttes en riverate på 0,5 prosent per år, mens nybyggtakten antas å være på 1,5 prosent. Dette vil gi en netto tilvekst på 1 prosent i året. Dersom vi benytter denne netto tilveksten av bygg til å fremskrive mengden forretningsbygg basert på dataene fra Potensial- og barrierestudien, får vi et anslag for totalt areal i 2013 på 32,25 millioner m². Millioner m 2 32,5 32,0 31,5 31,0 30,5 30,0 29,5 29,0 32,2 31,3 30,4 30,7 2010 2011 2012 2013 Samlet areal i forretningsbygg Figur 3.4: Samlet areal [millioner m²] basert på potensial- og barrierestudien Norske næringsbygg Når vi sammenligner det samlede arealet vi kommer frem til ved å bruke statistikken fra SSB og det vi kommer frem til når vi legger til grunn en netto tilvekst på 1 prosent årlig finner vi relativt like anslag. Når vi bruker 1 prosent tilvekst gir dette en økning i samlet areal på 6,2 prosent, altså 1,9 prosentpoeng mindre enn når vi bruker SSBs statistikk. Det ville vært ideelt å koble den samlede arealutviklingen opp mot drivere som påvirker arealutviklingen for å se hvilke drivere som påvirker arealutviklingen mest, men i og med at statistikken er såpass mangelfull har dette ikke vært mulig. 19

4. Spesifikk energibruk i forretningsbygg Analysen er delt inn i forskjellige typer forretningsbygg: Kjøpesenter Matvarebutikk Annen enkeltstående butikk Dette er satt som minimum inndeling av NVE. Det hadde vært interessant med en finere inndeling og analyse av enda flere typer forretningsbygg, men det var ikke rom for dette innenfor prosjektets økonomiske ramme. Inndelingen fra NVE varierer noe i forhold til de ulike inndelingene som matrikkelen, SSB og de forskjellige handelsorganisasjoner opererer med. I det følgende er det forsøkt å bruke inndelingen til NVE. Avhengig av datakilden vil likevel inndelingen variere noe. Spesifikk energibruk er benevnelsen som brukes oftest når energieffektivitet til et bygg omtales. Det brukes i NS 3031, i byggteknisk forskrift, i energimerking og ved prosjektering av nye bygg. Selv om informasjon om total spesifikk energibruk ligger litt utenfor oppdragets bestilling, var det naturlig å kartlegge tilgjengelig informasjon fra nasjonale databaser. Dette for å gi leseren muligheten til å orientere seg i forhold til kjente størrelsesordre. Videre i dette kapitlet er spesifikk energibruk fra SSB, NVEs database fra energimerkesystemet, Enovas byggstatistikk og Entros database presentert og kommentert. Orientering om databasenes innhold og representativitet er gitt i Vedlegg D. 4.1 Spesifikk energibruk i ulike kategorier av forretningsbygg Arealvektet gjennomsnittlig spesifikk energibruk for ulike forretningsbyggkategorier vises i Tabell 4.1 og Figur 4.1. Tallene er hverken steds- eller temperaturkorrigert. Dette skyldes at de forskjellige kildene har forskjellig detaljeringsnivå for tallmaterialet som er tilgjengelig. Omregnede tall ville ikke nødvendigvis vært sammenlignbare. Forbrukstall hentet fra både NVEs statistikk og Entros database viser gjennomsnittlig forbruk over en periode på 3 år. For SSBs og Enovas database er forbrukstallene trolig basert på kun ett årsforbruk. Steds- og temperaturkorreksjon utført av Enova viser imidlertid marginale forskjeller mellom det målte og det korrigerte forbruket. Kfr.Tabell D.3. For alle forretningsbyggskategorier er gjennomsnittlig areal fra Enova og Entro større enn gjennomsnittlig areal fra NVEs database. Dette kommer fra definisjon av bygningskategori i de forskjellige databasene. Enova og Entro følger føringsinstruks fra matrikkelen [1] der bygget føres under kun en bygningskategori i henhold til hovedanvendelsen. Ved energimerking blir bygninger oppstykket i flere bygningskategorier hvis arealene er tiltenkt forskjellige bruksområder [8], noe som fører til mindre rapporterte arealer. 20

Tabell 4.1: Arealvektet gjennomsnittlig spesifikk energibruk for ulike forretningsbyggskategorier. Forretningsbyggskategori Antall bygg Gjennomsnittlig areal Spesifikk energibruk SSB, 2011 [antall] [m²] [kwh/m² år] Forretningsbygning 489 * 226 Kjøpesenter, varehus 103 * 228 Butikkbygning 237 * 227 Bensinstasjon 15 * 426 Annen forretningsbygning 134 * 214 NVE, database fra energimerkesystemet Kjøpesenter 355 8 209 274 Matvarebutikk 156 1 158 458 Enkeltstående butikk 582 1 151 284 Bensinstasjon 33 313 835 Enovas byggstatistikk Forretningsbygning 198 13 386 239 Kjøpesenter, varehus 127 18 125 239 Butikkbygning 30 5 179 262 Annen forretningsbygning 41 4 712 216 Entros database Kjøpesenter 32 13 036 285 Enkeltstående butikk 268 2 970 213 Møbelbutikk 6 32 498 167 VVS-grossist 29 2 997 167 Byggevarer 40 1513 269 Dagligvarer (tørrvarer uten kjøl og frys) 120 1409 172 Dagligvarer (grossist med kjøl og frys) 7 2601 363 Bilforhandler 17 4 810 212 Annen virksomhet 49 3763 258 Klesbutikk (kun strøm til leietaker) 59 1891 118 Kiosk 62 136 1 521 Bensinstasjon 14 99 3 087 *SSBs statistikk på nettsidetjenesten gir ikke informasjon om gjennomsnittlig areal. 21

Spesifikk energibruk [kwh/m² år] Arealvektet gjennomsnittlig spesifikk forbruk i forretningsbygg rapportert i forskjellige databaser 300 280 260 240 220 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Kjøpesenter Butikkbygning Enkeltstående butikk / Annen forretningsbygg Forretningsbyggskategori SSB NVE Enova Entro Figur 4.1: Arealvektet gjennomsnittlig spesifikk energibruk i forretningsbygg rapportert i forskjellige databaser [kwh/m² år] Kilde: SSB, NVE, Enova, Entro. Tabell 4.1 og Figur 4.1 inneholder følgende informasjon for forretningsbyggene definert av NVE: Kjøpesentre Utvalget av kjøpesentre viser at gjennomsnittlig spesifikt energibruk går fra 228 til 285 kwh/m² år. Forbrukstallet fra SSB og Enovas byggstatistikk er lavest, mens tallet fra Entros database er høyest. Tallene fra Entros database og NVEs database er ganske nære, med en forskjell på kun 11 kwh/m² år. Gjennomsnittlig spesifikk energibruk i norske kjøpesentre antas å ligge i underkant av 300 kwh/m² år. Matvarebutikk Det er kun utvalget fra NVEs database hvor matvarebutikker er sortert. I de andre statistikkenes "butikkbygning" gjemmer det seg alle mulige typer butikker. Gjennomsnittlig spesifikk energibruk for matvarebutikker er ut fra dette ca 460 kwh/m² år. Det må tas i mente at det er et relativt lite utvalg. Annen enkeltstående butikk SSBs og Enovas snitt for annen forretningsbygg ligger på hhv. 214 og 216 kwh/m² år. Det arealveide gjennomsnittet for alle enkeltstående butikkene i Entros database er 213 kwh/m² år, dvs. nesten lik SSBs og Enovas tall. Rapportert forbruk fra Entros database spenner fra 167 til 363 kwh/m² år, avhengig av virksomheten som drifter butikken. Grossist av dagligvarer med kjøl- og frys har den høyeste energibruken, og burde muligens ikke inngå i utvalget (når denne kategorien trekkes ut av utvalget blir Entros snitt 208 kwh/m² år). Møbelbutikker, VVS-grossist samt utsalg av tørrvarer uten kjøl- og frys ligger på ca. samme forbruk rundt 170 kwh/m² år. Butikkene i denne bygningsgruppe er svært forskjellige, både i forhold til innehaver og åpningstider, men også i forhold til areal (svært små/veldig store), beliggenhet og bygningskropp (butikk i 1.etg. i en bygård i bysentrum/eget bygg langs en fartsåre), samt kvalitet i utstillingsarealer (finere butikker med svært godt belyst utstillinger / vareutsalg med lagerpreg). 22

NVEs snitt for enkeltstående butikk viser et gjennomsnittlig spesifikt forbruk på 284 kwh/m² år, et tall som ligger nesten 25 % over SSBs, Enovas og Entros snitt. Gjennomsnittlig areal i NVEs database er ca. 1.150m², mens utvalget fra Enova og Entro har et snitt på hhv. 4.700m² og 3.000m². Selv om grensen på 2.500m² som er brukt for å skille enkeltstående butikk fra kjøpesenter økes til 3.000 eller 4.000m² forblir tallene fra NVE ganske like. Det kan tyde på at noen matvarebutikker inngår i utvalget til NVE og at personalet som energimerker ikke nødvendigvis er oppmerksom på de ulike underkategoriene NVE operer med. Det er vanskelig å konkludere om et tall som gjenspeiler spesifikk energibruk i norske enkeltstående butikker. Vi tror at den ligger mellom 200 og 220 kwh/m² år i bygg uten kjøl og frys. Bensinstasjoner og kiosker Disse to kategorier behandles utenom «annen enkeltstående butikk» og viser svært høy spesifikk energibruk. For bensinstasjoner er tallet fra SSB 426 kwh/m² år, NVEs database viser 835 kwh/m² år, mens databasen til Entro viser 3.087 kwh/m² år. I Entros database er gjennomsnittlig energibruk for 62 kiosker lik 1.521 kwh/m² år. Både bensinstasjoner og kiosker har lange åpningstider, ofte døgnåpne butikker året rundt. Bensinstasjoner kan dessuten ha vaskehaller som er svært energikrevende. Kiosker har små arealer (snitt på 136m² for utvalget på 62 kiosker), mange kjøleskap/kjøledisk, varmeplater/grill/varmtbad, mye belysning, samt varmluftsgardiner for å hindre trekk fra inngangsdøren som åpnes svært ofte. 4.2 Byggeår og målt energibruk I det følgende presenteres målt energibruk etter byggeår. Tabell 4.2 og Figur 4.2 er basert på SSBs tall for bygningsgruppen forretningsbygg og NVEs energimerkedatabase hvor vi har sortert byggene etter inndelingen definert av NVE. Byggeår skal fremstå på energiattest og er følgelig en del av bakgrunnsinformasjon som må oppgis ved energimerking av bygg. Inndelingen i byggeårsperioder er basert på den inndelingen som SSB operer med. Tallene i Tabell 4.3 er hentet fra Enovas byggstatistikk for 2011 [7] og følger Enovas inndeling av byggeår. Entros database inneholder ikke systematisk informasjon om byggeår og kunne dermed ikke brukes her. I nyere kjøpesentre er spesifikk energibruk lavere enn i sentrene bygget mellom 1990 og 1999. Det er likevel vanskelig å se en sammenheng mellom energibruk i kjøpesentrene og byggeår ut fra dette tallmaterialet. Kjøpesentre fra perioden 1970-1989 viser lavest forbruk, mens de med høyest forbruk ble bygget i perioden 1950-1969. For matvarebutikker tyder tallene fra NVEs energimerkedatabase på at det er vesentlig høyere spesifikk forbruk i de eldste butikkene. Det er imidlertid er svært lite utvalg bygg, så usikkerheten må sies å være stor. Det nest høyeste forbruket er i de nest nyeste butikkene. Tabell 4.3 viser en lignende utvikling. For enkeltstående butikker er spesifikk energibruk lavest i de nyeste butikkene, etterfulgt av de eldste butikkene. Det høyeste energiforbruk er registrert i butikkene med byggeår mellom 1950-1969. Etter 1970 går energibruken nedover. Tabell 4.3 viser en lignende utvikling fra 1955 til i dag. SSBs statistikk for forretningsbygg som helhet viser at de nyeste byggene har lavest forbruk. 23

Tabell 4.2: Arealvektet gjennomsnittlig spesifikk energibruk for forskjellige byggeperioder [kwh/m² år]. Kilde: SSB, NVEs energimerkedatabase. Byggeår NVE: Kjøpesentre NVE: Matvarebutikker Antall bygg Samlet areal Spesifikk energibruk Antall bygg Samlet areal Spesifikk energibruk [antall] [m²] [kwh/m² år] [antall] [m²] [kwh/m² år] før 1950 19 133 654 258 6 1 965 704 1950-69 36 257 942 305 13 13 578 446 1970-89 92 764 608 255 47 55 483 424 1990-99 63 642 058 293 25 29 455 513 2000 og senere 145 1 115 862 270 65 80 120 459 Sum 355 2 914 124 274 156 180 601 458 Byggeår NVE: Enkeltstående butikker SSB: Forretningsbygg Antall bygg Samlet real Spesifikk energibruk Antall bygg Samlet areal Spesifikk energibruk [antall] [m²] [kwh/m² år] [antall] [m²] [kwh/m² år] før 1950 114 83 267 277 n.a. n.a. 224 1950-69 80 77 795 311 n.a. n.a. 254 1970-89 153 150 153 300 n.a. n.a. 203 1990-99 60 89 839 295 n.a. n.a. 242 2000 og senere 175 268 678 266 n.a. n.a. 220 Sum 582 669 732 284 489 n.a. 226 Spesifikk energibruk [kwh/m² år] 700 600 500 400 300 200 100 - MÅLT ENERGIBRUK I FORRETNINGSBYGG ULIKE BYGGEÅR NVE: Enkeltstående butikk før 1950 1950-69 1970-89 1990-99 2000 og senere NVE: Kjøpesentre NVE: Matvarebutikk SSB: Forretningsbygg Figur 4.2: Arealvektet gjennomsnittlig spesifikk energibruk for forskjellige byggeperioder. Kilde: SSB, NVEs energimerkedatabase. 24

Tabell 4.3; Gjennomsnittlig temperatur- og stedskorrigert spesifikk energibruk i 2011 etter byggeår for forretningsbygg [kwh/m² år]. Kilde: ENOVAs byggstatistikk. Byggeår Forretningsbygg Areal [m²] Spesifikk energibruk [kwh/m² år] før 1931 31.000 404 1931-54 22.000 257 1955-70 260.000 272 1971-87 1.002.000 238 1988-97 717.000 236 1998-07 534.000 242 2007 og senere 61.000 228 Total 2.627.000 239 4.3 Bruksareal og målt energibruk Tabell 4.4 og Figur 4.3 viser at spesifikk energibruk i enkeltstående butikker (alle bygg i tabellen bortsett fra kjøpesentre) minsker når bruksarealet øker. Formfaktor til bygget (forhold mellom bygningsskallets areal og bruksareal) blir som regel mindre når bruksarealet blir større. Med andre ord blir det spesifikke arealet som fører til varmetap mindre når byggene blir større, noe som gjenspeiler seg i energibruken. Påstanden gjelder imidlertid ikke for kjøpesentre der varmebehov ikke er den dominerende energiposten. Tabell 4.4: Arealvektet gjennomsnittlig spesifikk energibruk som funksjon av bruksareal [kwh/m² år]. Enkeltstående butikker og kjøpesentre. Bruksareal NVE Entro Antall bygg Areal Spesifikk energibruk Antall bygg Areal Spesifikk energibruk Enkeltstående butikker [antall] [m²] [kwh/m² år] [antall] [m²] [kwh/m² år] 0-500m² 163 45 129 317 4 1 635 248 500-1000m² 155 116 444 343 38 31 017 229 1000-2000m² 205 299 195 294 135 180 536 205 > 2000m² 59 208 964 230 91 566 383 202 Kjøpesentre (over 2500m²) 355 2 914 124 274 32 417 157 285 25

Spesifikk energibruk [kwh/m² år] 350 300 250 200 150 100 50 - Målt forbruk i enkeltstående butikker og kjøpesentre NVE Entro 0-500m² 500-1000m² 1000-2000m² > 2000m² Kjøpesentre (over 2500m²) Bruksareal Figur 4.3: Arealvektet gjennomsnittlig spesifikk energibruk som funksjon av bruksareal [kwh/m² år]. Enkeltstående butikker og kjøpesentre. Kilde: NVEs energimerkedatabase, Entros database. Tabell 4.5 og tilhørende Figur 4.4 viser at spesifikk energibruk i matvarebutikker minsker når bruksarealet øker. Formfaktoren spiller her en mindre rolle, da matbutikker har svært lite oppvarmingsbehov. Forklaringen ligger snarere i at varesortimentet gjerne er det samme uavhengig av størrelse, dvs. at typisk antall/omfang av kjøl/fryseinstallasjoner ikke øker proporsjonalt med butikkenes areal (også påpekt av representanten i intervjuene, som omtales senere). Det er likevel en klar forbruksøkning ettersom arealet øker, da eksempelvis omfanget av ventilasjon og belysning i større grad henger direkte sammen med arealet. Tabell 4.5: Arealvektet gjennomsnittlig spesifikk energibruk for forskjellige bruksarealer. Matvarebutikker. Bruksareal NVE Antall bygg Areal Spesifikk energibruk Energibruk, snitt [antall] [m²] [kwh/m² år] [kwh/m² år] 0-500m² 15 5105 610 207606 500-1000m² 47 36099 555 426575 1000-1500m² 57 71478 464 581959 1500-2000m² 27 44946 421 700187 > 2000m² 10 22973 329 756061 26

Målt forbruk matvarebutikker Spesifikk energibruk [kwh/m² år] 700 600 500 400 300 200 100 - Spesifikk energiforbruk Energiforbruk 0-500m² 500-1000m² 1000-1500m² 1500-2000m² > 2000m² 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0 Energiforbruk [kwh/år] Bruksareal Figur 4.4: Arealvektet gjennomsnittlig spesifikk energibruk og total årlig energibruk for forskjellige bruksarealer. Matvarebutikker. Kilde: NVEs energimerkedatabase. 4.4 Beregnet og målt energibruk i energiattest Beregnet levert energi som danner grunnlag for energiattest i NVEs energimerkeordning er basert på normaliserte inputdata for blant annet varmtvann, belysning, teknisk utstyr, driftstider, settpunkttemperaturer og klima. Under reell drift vil driftsparametere nødvendigvis variere fra de normerte parametere fastsatt i beregningen. Tallene for beregnet og målt energibruk er ikke sammenlignbare. Fremstilling av målt og beregnet energibruk i forhold til byggeår vises i figur Figur 4.5, sammen med snittarealet for hver forretningsbyggkategori og byggeårsperiode. Det beregnede forbruket blir mindre jo nyere bygget er. Dette gjelder alle byggkategoriene. Utviklingen er som forventet med tanke på at byggeforskriftene har blitt strengere med årene. Det er likevel overraskende at kjøpesentre bygget mellom 1970-89 (evt. 1990-99) har det laveste gjennomsnittlige energiforbruket. Årsaken til dette er uklar. Det kan skyldes at inndelingen av byggeår ikke samsvarer med årstall for innføring av nye byggeforskriften, eller at det er et for lite antall bygg i utvalget. Inndelingen vi har brukt for byggeår er den sammen som SSB benytter. Den rapporterte målte energibruken er i de fleste tilfeller høyere enn det beregnede forbruket. For de eldste byggene viser fremstillingen det motsatte, der er det målte forbruket lavere enn det beregnede. Årsak til forskjellen mellom målt og beregnede forbruk er ikke mulig å forklare godt uten å analysere hvert enkelt bygg. Men generelt kan man si om eldre bygg at mange sannsynligvis har lavere reelle luftmengder enn det som er minste tillatte luftmengder i energimerkeberegningen, noe som da trekker beregnet energibruk kunstig opp. For matvarebutikker er det spesielt stor forskjell mellom målt og beregnet forbruk. Hovedårsaken er at det i beregningene benyttes en lav/moderat standardisert verdi for internlast teknisk utstyr, mens det jo i virkeligheten jo er et meget stort forbruk på kjøl/frys installasjoner. 27

Spesifikk energibruk [kwh/m² år] 350 300 250 200 150 100 50 - KJØPESENTRE Målt energiforbruk vs beregnet energibruk i energiattest Målt Beregnet Snittareal før 1950 1950-69 1970-89 1990-99 2000 og senere Byggeår Areal [m² ] 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 Spesifikk energibruk [kwh/m² år] 800 700 600 500 400 300 200 100 0 MATVAREBUTIKK Målt energiforbruk vs beregnet energibruk i energiattest Målt Beregnet Snittareal før 1950 1950-69 1970-89 1990-99 2000 og senere Byggeår Areal [m² ] 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Spesifikk energibruk [kwh/m² år] 350 300 250 200 150 100 50 - ENKELTSTÅENDE BUTIKK Målt energiforbruk vs beregnet energibruk i energiattest Målt Beregnet Snittareal før 1950 1950-69 1970-89 1990-99 2000 og senere Byggeår Areal [m²] 2000 1500 1000 500 0 Figur 4.5: Målt og beregnet energibruk i forhold til byggeår, sammen med snittarealet for hver forretningsbyggkategori og byggeårsperiode. Data fra NVEs energimerkeordning. 28

Videre er antall bygg i det totale utvalget forholdsvis lite, og enda mindre i gruppene for byggeperioder. «Trendene» som vises i Figur 4.5 er ikke nødvendigvis reelle. Geografisk spredning er heller ikke analysert. Langt fra alle byggene i utvalget ligger i Oslo, som er det klimaet som er forutsatt ved beregning av energiattestene. 200 av de 582 enkeltstående butikker ligger i Oslo, dvs. ca. en tredjedel. Blant kjøpesentre ligger 51 av 355 i Oslo, ca. en sjuende del, mens for matvarebutikker er 18 av 156 lokalisert i Oslo, som er en åttendedel. Vi vet heller ikke om geografisk spredning er den samme for alle byggeperioder. Forståelse av avvik mellom målt og beregnet forbruk krever analyse av alle forskjellene mellom de normaliserte inputdata og de reelle driftsparametere. En slik kartlegging krever detaljert kunnskap om hvert bygg og faller utenfor oppdragets mandat. Angitt gjennomsnittsareal viser at det er blitt bygget stadig større bygg / butikker for alle forretningsbygningskategorier. Unntaket er de nyeste kjøpesentrene. Disse har gått litt ned i størrelse. Dette henger sannsynligvis sammen med kjøpesenterbestemmelsen fra 1999, som omtales nærmere i kap. 7.1.4. For eldre matvarebutikker er snittarealet spesielt lavt, men her er utvalget også svært lite. 29

5. Formålsdelt energibruk per forretningsbyggkategori Målet med denne delen av prosjektet har vært å kartlegge energibruk fordelt på formål; romoppvarming, ventilasjon, tappevann, belysning osv. Dette er gjort ved å analysere faktiske målte energibruksdata for et begrenset antall forretningsbygg. Forretningsbygg er en sammensatt gruppe bygg og det kan være store forskjeller i både samlet spesifikt forbruk [kwh/m² år] og formålsdelingen for ulike typer forretningsbygg. Matbutikker har eksempelvis et dominerende energibehov for kjøl/frys, - et formål som de fleste andre typer forretningsbygg ikke har. Det er også stor variasjon i størrelse og sammensetning av forretningsbygg, fra de meget store kjøpesentre, som kan inneholde handlegater og 100 butikker av forskjellig slag, til små faghandler som eksempelvis ligger i 1.etg på en bygård. 5.1 Normative referanser NVE ønsket en formålsdeling av energibruk som samsvarer med inndelingen definert i NS 3031 [5]. Det må presiseres at NS 3031 inneholder 2 inndelinger. Den ene, vist i Tabell 5.1, er tenkt i forhold til hva energien brukes til (netto energibudsjett). Den andre, vist i Tabell 5.2, inneholder energibærere som fører energien frem til bygget (energibudsjett for levert energi). Sistnevnte er et oppsett som ofte vil være til hjelp i formålsdelingen da noen energiposter kan være direkte knyttet til en energivare eller energimåler, eksempelvis en varmepumpe som i et gitt tilfelle leverer til rom- og ventilasjonsvarme. Tabell 5.1: Netto energibudsjett beskrevet i NS 3031:2007 a b Energipost 1a Romoppvarming 1b Ventilasjonsvarme a 2 Varmtvann 3a Vifter 3b Pumper 4 Belysning 5 Teknisk utstyr 6a Romkjøling 6b Ventilasjonskjøling Totalt netto energibehov, sum 1 6 Utendørs b Energibehov [kwh/år] Varmebehovet til frostsikring av varmegjenvinneren skal tillegges energipost 1b. Spesifikt energibehov [kwh/(m 2 år)] I tilfeller der utendørs energibehov for oppvarming/snøsmelting, utstyr, belysning eller lignende utgjør en betydelig del av bygningens energibruk, skal dette angis som en egen energipost under selve energibudsjettet. Men energibehov for dette skal ikke regnes inn i summen for totalt netto energibehov (sum 1-6). 30

Tabell 5.2: Oppsett (budsjett) for levert energi for ulike energikilder definert i NS 3031:2007 a 1 Elektrisitet a 2 Olje 3 Gass 4 Fjernvarme 5 Biobrensel Energivare 6 Annen energivare b, i Totalt levert energi, sum 1 6 Levert energi [kwh/år] Spesifikk levert energi [kwh/(m 2 år)] For elektrisitet kan denne posten eventuelt deles opp i fire underposter: 1a Direkte elektrisitet 1b, Elektrisitet til varmepumpesystemer, 1c Elektrisitet til solenergisystemer og 1d Elektrisitet til kjølesystemer (komfortkjøling). b I tilfeller der det er flere andre energivarer ut over elektrisitet, olje, gass, fjernvarme og biobrensel, kan også post 6 deles opp i flere underposter 6.a., 6.b. osv. Tallene som presenteres videre i rapporten er basert på eksisterende måledata fra enkelte forretningsbygg. Private energimålere er montert i energioppfølgings øyemed, dvs. primært for å ha kontroll over energikostnadene. Å installere og drifte energimålere i stort omfang er dyrt. Montering av energimålere vurderes derfor i forhold til kost-nytteverdien til måleren. Man ønsker dessuten ofte å plassere undermålere i en målerstruktur der hovedmåleren fra netteieren eller fjernvarmeselskapet ligger øverst. Hovedmålere gjenspeiler levert energi. Målere ligger under disse må følgelig forholde seg til levert energi. I Norge er det få bygninger som har en detaljert målerstruktur for måling av energibruk. Selv bygninger med svært godt detaljert målerstruktur inneholder ikke alltid like mange energipostene som Tabell 5.1. Dette skyldes at målere monteres med hensyn til energioppfølging og med tanke på mulighet for påvirkning av energibruken. Energibruk til pumper måles eksempelvis sjeldent separat. Det er flere grunner til dette. Den første grunnen er kostnaden av å installere en måler per pumpe. Alle bygg med vannbårne systemer inneholder mange små pumper. Om hver pumpe skulle ha sin egen måler hadde målerinstallasjonen vært svært kostbar. Den andre grunnen er at hver pumpe krever lite energi samtidig som driften av pumpene er vanskelig å endre/påvirke da den avhenger av en annen funksjon (behov for oppvarming eller kjøling). Energipostene brukt i kartlegging av formålsdelt energi er ikke helt identiske med inndelingen gjengitt i Tabell 5.1. Hovedtrekkene og tankegangen fra NS3031 er imidlertid forsøkt bevart i størst mulig grad. Formålsdelingen viser levert energi, og ikke netto energi. En presisering: Begrepet levert energi brukt her refererer til definisjon fra NS 3031 («levert energi: summen av energi, uttrykt per energivare, levert over bygningens systemgrenser for å dekke bygningens samlede energibehov inkludert systemtap som ikke gjenvinnes»). Så er det også enkelte "nye" energiposter som er naturlig å måle og vise separat. Det gjelder eventuelt utendørsforbruk for lys og snøsmelting, kjøl/frys i matvarebutikker, og heiser/rulletrapper i kjøpesentre. 31

5.2 Beregnet formålsdelt energibruk basert på byggteknisk forskrift I forbindelse med Potensial- og barrierestudie Norske næringsbygg [3] ble formålsdelt energibruk for forskjellige energistandarder beregnet. Tabell 5.3 og 5.4 viser beregnet formålsdeling av energibruken i forretningsbygg med utgangspunkt i de forskjellige versjoner av byggteknisk forskrift, men hvor det er forsøkt å finne mest mulig reelle verdier for alle inputparametere i beregningene med referanse i hva som var vanlig standard for bygg oppført i hver av de aktuelle periodene. Det vil blant annet si at man ikke har forholdt seg til standardverdi for belysning eller minste tillatte luftmengde i kontrollberegninger gitt av NS 3031, men benyttet representative reelle verdier. Merk at tallene som er beregnet henviser til netto energibudsjett iht. NS 3031. Fra TEK 1987 til dagens forskriftskravnivå går spesifikk energibruk ned, i takt med innstrammingene i byggeforskriftene. For tidligere byggeår skyldes lavere energiforbruk i hovedsak at det var lavere ventilasjonsluftmengder og for de eldste byggene var det sågar kun naturlig ventilasjon med beskjeden luftmengde. Tabell 5.3: Forretningsbygg - Beregnet netto energibudsjett basert på forskjellige versjoner av byggteknisk forskrift. Energipostene er uttrykt i [kwh/m² år]. Kilde: Multiconsult Energipost Energistandard Passivhus Lavenergi TEK 2010 Spesifikk energibruk [kwh/m² år] TEK 2007 TEK 1997 TEK 1987 TEK 1969 TEK 1949 Eldre Romoppvarming 17 20 53 61 72 58 72 142 157 Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 16 20 56 68 83 65 0 0 Oppvarming av tappevann 10 10 10 10 10 10 10 10 10 Vifter (ventilasjon) 19 25 39 48 84 96 26 0 0 Pumper 1 2 4 5 5 5 3 1 1 Belysning 28 28 45 56 56 105 105 105 105 Teknisk utstyr 4 4 4 4 4 4 4 4 4 Romkjøling 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Ventilasjonskjøling (kjølebatterier) 14 18 34 41 45 46 13 0 0 Sum netto energibudsjett 93 123 210 280 342 407 299 262 277 32

Tabell 5.4: Forretningsbygg - Beregnet netto energibudsjett basert på forskjellige versjoner av byggteknisk forskrift. Energipostene er uttrykt i [%]. Kilde: Multiconsult Energipost Energistandard Passivhus Lavenergi TEK 2010 Spesifikk energibruk [%] TEK 2007 TEK 1997 TEK 1987 TEK 1969 TEK 1949 Eldre Romoppvarming 18 % 17 % 25 % 22 % 21 % 14 % 24 % 54 % 57 % Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 % 13 % 10 % 20 % 20 % 20 % 22 % 0 % 0 % Oppvarming av tappevann 11 % 8 % 5 % 4 % 3 % 2 % 3 % 4 % 4 % Vifter (ventilasjon) 20 % 20 % 19 % 17 % 24 % 24 % 9 % 0 % 0 % Pumper 1 % 1 % 2 % 2 % 1 % 1 % 1 % 0 % 0 % Belysning 30 % 23 % 21 % 20 % 16 % 26 % 35 % 40 % 38 % Teknisk utstyr 4 % 3 % 2 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % Romkjøling 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Ventilasjonskjøling (kjølebatterier) 15 % 15 % 16 % 15 % 13 % 11 % 4 % 0 % 0 % Sum netto energibudsjett 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 5.3 Valg av forretningsbygg med målt formålsdelt energibruk Det ble valgt minst fem bygg innenfor de tre typer forretningsbygg definert av NVE: Kjøpesenter Matvarebutikk Annen enkeltstående butikk Entro og Multiconsult fikk tillatelse fra flere aktører for å bruke deres forbruksdata i oppdraget. Aksepten fra samtlige forutsetter imidlertid at forbruksdataene blir anonymisert i oppdragets rapport og eventuelt presentasjoner av oppdragets resultater. Detaljeringsnivået ønsket av NVE samsvarer ikke med detaljeringsnivået som er tilgjengelig i de best instrumenterte forretningsbyggene. For alle bygg der detaljeringsnivået i målerstrukturen var grovere enn ønsket, har målerdata blitt supplert med kartlegging av installert effekt og driftstider, i tillegg til dialog med driftere av byggene. Denne kartleggingen, koblet mot analyse av lastprofiler/timeverdier, tillater en begrunnet formålsdeling av målerdata. Energibruk for minst 3 år (2010 2012) er presentert for samtlige bygg. Varmeforbruk har blitt steds- og temperaturkorrigert. Bygninger som ligger andre steder i landet er flyttet til Oslo-klima som regnes som gjennomsnittsklima for Norge. Temperaturkorreksjon er utført ved hjelp av månedlige graddager iht. retningslinjer fra Sintef Fag 6 [10]. Basetemperatur for beregning av graddager er 17 C. Rom- og ventilasjonsoppvarming måles sjeldent atskilt. Derfor er disse to energipostene slått sammen videre i dette kapitlet. Målt energibruk til oppvarming er rapportert under energiposten «Rom- og ventilasjonsoppvarming». 33

Energibruk til vifter pleier ikke å ha egne energimålere, da strømmålere monteres for hele ventilasjonsaggregater. Denne energibruken rapporteres under energiposten «Ventilasjonsaggregater». Nedenfor følger en omtale av de tre byggkategoriene. 5.3.1 Kjøpesenter For å kartlegge formålsdelt energibruk i kjøpesentre ble måledata fra Entros database brukt. DnB Næringseiendom, KLP Eiendom og Olav Thon gruppen er tre eiendomsbesittere som eier kjøpesentre og benytter Entros energioppfølgingssystem. Alle tre ga samtykke for å stille deres forbruksdata til rådighet for prosjektet, forutsatt at kjøpesentre var anonymisert. Disse tre eiendomsbesitterne har til sammen ca. 20 kjøpesentre i Entros database med forskjellig detaljeringsnivå for målerstrukturen. Blant disse ble 6 kjøpesentrene med godt detaljert målerstruktur valgt ut. Energibruk i kjøpesentre måles og kostnadsføres som oftest todelt: 1. Energibruken relatert til felles arealer. Denne faktureres til senterets eier og viderefaktureres til leietakere, enten med egne energifakturaer eller gjennom leieutgiftene. Termisk energitilførsel til alle butikker (varme og kjøling) måles ofte av hovedmålere som tar for seg hele kjøpesentre. 2. Strømforbruk i butikkene er som oftest koblet til egne målere i leietakers navn og faktureres av nettselskapet direkte til leietakeren. Denne energibruken kalles videre i rapporten «strøm til leietaker». Den kan inneholde drift av ventilasjonsaggregater, men ikke nødvendigvis. Dette varierer med ventilasjonsløsningen i bygget (sentralisert vs. desentraliserte ventilasjonsaggregater). De 6 kjøpesentre som ble valgt pekte seg ut fordi de hadde forbruksdata for både felles arealer og for strøm til leietaker. Da formålsdelingen for de 6 kjøpesentrene ble klar, var det fortsatt vanskelig å konkludere om formålsdeling av energibruken for et representativt kjøpesenter. Av den grunn ble utvalget supplert med 4 andre kjøpesentre som kun hadde måledata over energibruk i felles arealer. 5.3.2 Matvarebutikk Måledata fra ICA Norge er brukt for å kartlegge formålsdelt energibruk i matvarebutikker. Multiconsult inngikk avtale med ICA Norge som stilte sine butikker tilgjengelig for dette analysearbeid. ICA Norge har god oversikt over energibruken i sine butikker. Det ble plukket ut 3 butikker som hadde et representativt spesifikt energiforbruk sammenlignet med gjennomsnittet for de øvrige butikkene, en butikk med et høyere forbruk og en butikk med noe lavere forbruk. I forbindelse med et enøk-prosjekt, med oppstart i 2004, installerte ICA private undermålere på de store energipostene kjøl/frys og ventilasjon på et stort antall butikker. Utvalget ble gjort blant disse butikkene med undermålere. På grunn av noen mangler i datasettet for undermålerne i 2010 er formålsdelingen i hovedsak basert på årene 2011 og 2012. For matvarebutikkene ble det gjennomført befaring i hver butikk for å blant annet registrere antall og typer kjøl/frys plug-in (frittstående kjøle/fryse-reoler og -disker som ikke er tilknyttet det sentrale 34

kjøl/frys-anlegget), installert belysning, ventilasjon med type varmegjenvinning etc. Butikksjefen ble spurt om tidligere tiltak / utskiftninger og driftsrutiner. Ved hjelp av mobile energimålere som settes i stikkontakt ble det gjennomført måling av energiforbruk på ulike produkttyper og størrelser av frittstående kjøl/frys plug-in, samt varmtvannsforbruk over en uke. Det ble altså ikke gjennomført en totalmåling som omfattet alt utstyret i alle butikkene over et år, men en ukesmåling på representativt utstyr i enkelte butikker. Disse målingene ble brukt til å oppskalere forbruket til det omfang av installert kjøl/frys plug-in som var i den enkelte butikk, samt til å beregne årsforbruk som går til dette utstyret under antagelsen om at dette forbruket ikke varierer / varierer lite over året. 5.3.3 Annen enkeltstående butikk Måledata fra Entros database ble brukt for å kartlegge formålsdelt energibruk i annen enkeltstående butikk. Eiere av butikkene er ikke navngitt fordi informasjon om energikostnader er forretningshemmelig. Butikkene ble valgt ut fra to kriterier: 1. Godt detaljeringsnivå i målerstrukturen 2. Minst 3 år med måledata. Gjennomgang av Entros database med disse kriterier ga 5 butikker. Den ene har svært lavt forbruk og anses som lite representativ for en gjennomsnittlig norsk butikk. Utvalget ble deretter supplert med en sjette butikk med høyt detaljeringsnivå i målerstrukturen, men kun 2 år med måledata. Entros database inneholder mange bygg. Likevel er det per i dag få butikker der eieren har investert i detaljerte målerstruktur for å ha bedre oversikt over energibruken. Dette kan forklares med at behov for energimålere for å identifisere de største energipostene (romoppvarming, varmtvann, ventilasjon, belysning, kjøling) kan være like stor i en liten butikk som i et kjøpesenter. Målerstrukturen bestemmes ikke av byggets areal. Det er antall energipostene man ønsker å skille, samt den eksisterende oppbygging av de elektriske kursene og de vannbårne kursene som bestemmer behovet for undermålere. I kjøpesentre og store bygg er den totale energibruken [kwh/år] stor. Besparelsespotensialet er større enn i små butikker (absolutt forbruk). Investering i undermålere er følgelig mer lønnsomt. Butikkene i utvalget er veldig store (fra 19.000 til 37.000m²) og gjenspeiler dessverre ikke en gjennomsnittlig norsk butikkbygning (snittareal mellom 1.150 og 5.200m² iht. tabell 4.1). 5.4 Målt formålsdelt energibruk i kjøpesentre Figur 5.1 viser steds- og temperaturkorrigert energibruk i perioden 2008-2012 for de 6 kjøpesentre i utvalget. Målt spesifikk forbruk (ikke korrigert) vises i Vedlegg E. For senter C var kun målerdata for de 3 siste årene tilgjengelig i Entros database. Senter F ble oppført i 2009 og hadde ingen komplette måledata før 2010. 35

Spesifikk energibruk for alle sentre ligger mellom 250 og 450 kwh/m² år. Snittet ligger rundt 330kWh/m² år og er noe høyere enn kartleggingen presentert i tabell 4.1. Det skyldes at senter A og B er fra 70-tallet og drar gjennomsnittet opp. Steds- og temperaturkorrigering av den målte energibruken viste at den totale spesifikke energibruken ble nesten uendret i senter B. I senter D, E og F ligger endringen på rundt 10 kwh/m² år, mens den er opptil 20 kwh/m² år i 2012 og 2010, for henholdsvis senter A og C. Dette tyder på et stort energibruk til oppvarming i senter A og C, en moderat energibruk til oppvarming i senter D, E og F og en liten energibruk til oppvarming i senter B. Kjøpesentre -Steds-og temperaturkorrigert forbruk med informasjon om byggeår/rehabiliteringsår og varmeforsyningskilde Spesifikk forbruk [kwh/m².år] 450 400 350 300 250 200 150 100 50 - Senter A (1971) El.kjel /Olje Senter B (1969) Fjernvarme Senter C (2003) Fjernvarme Senter D (1935) Fjernvarme Senter E (2009) Fjernvarme Senter F (2004) Fjernvarme 2008 2009 2010 2011 2012 Gj.snitt Figur 5.1: Steds- og temperaturkorrigert energibruk med informasjon om byggeår/rehabiliteringsår og varmeforsyningskilde i perioden 2008-2012 for 6 kjøpesentre. Kilde: Entros database. Den spesifikke energibruk i kjøpesentre A, B og F lå over 400 kwh/m² år i 2008 og har gått ned til 300-350 kwh/m² år fra 2008 til 2012. Dette er et resultat av bevisst energieffektiviseringsarbeid, dvs. både iverksettelse av energieffektiviserende tiltak og aktiv bruk av energioppfølgingssystemet til Entro. Senter E er den nyeste av alle og har nesten like lav forbruk som senter D som er den eldste i utvalget. Både senter C og F er bygget etter tusenårsskifte. Begge ligger på ca. 300 kwh/m² år som antas å være det gjeldende gjennomsnittet for norske kjøpesentre. Senter A og B, fra hhv. 1971 og 1969 har høyest forbruk. Dette samsvarer godt med forbrukstallene vist i Tabell 4.2 og 4.3. Tabell 5.5 oppsummerer kartleggingen av formålsdelt energibruk i 10 kjøpesentre. Merk at senter G til K ikke inneholder målinger av strøm til leietakere. Energipostene belysning og utstyr måles ikke i forhold til hva energien brukes til, men i forhold til hvor energien blir brukt. Det måles energibruk for lys og utstyr som går til felles arealer og energibruk for lys og utstyr som går til leietakere. Disse postene er bevart i tabellen. I sentere der energibruk til heis, rulletrapp og rullebånd er registrert med egne målere, vises forbruket som en egen energipost kalt «Heis, rulletrapp og rullebånd». Utfra alle målte dataene er det forsøkt å definere et representativt kjøpesenter. Tallene for det representative senteret vises i kolonnen som er mest til høyre i Tabell 5.5 samt i Figur 5.2. 36

Kartleggingen har avdekket følgende: Strøm til leietaker er den største energiposten. Denne går hovedsakelig til belysning i butikkene, evt. kjøkken, kjøleskap osv. hvis kjøpesenteret har restauranter. Der ligger trolig et stort energisparepotensial. Butikkene har mye fokus på utstillingsbelysning. Det brukes ikke energisparende utstyr til dette formålet. Suppleres den med energibruk til belysning og utstyr i felles arealer utgjør energiposten «Belysning og utstyr» ca. halvparten av energibruken i et kjøpesenter. Energi til oppvarming er det nest største energiposten. Kartleggingen viser at den kan varierer mye. I tabellen er det en faktor 30, fra senter G med 5 kwh/m² år til senter C med 153 kwh/m² år. Varmeforbruk i senter G er ikke representativ. For det første har bygget en varmepumpe, for det andre er energibruk i leietakernes areal ikke tilgjengelig, og kan inneholde noe varmeforbruk. Energi til ventilasjon er den tredje største energiposten og opptar 11 % av den totale energibruken. Denne andelen er lavere enn alle teoretiske inndelingene viser, uavhengig av forskriftsnivå (tabell 5.4). I de fleste yrkesbygg følger driftstiden til ventilasjonsaggregatene brukstiden til bygget. Det er det første energieffektiviserende tiltak som blir iverksatt når et bygg etablerer energioppfølgingsrutiner. Energi til kjøling er den fjerde og den siste av de store energipostene. Den står for ca. 8 % av den totale energibruken. Energi til kjøling varierer med en faktor 3 blant kjøpesentre kartlagt i prosjektet. Når det benyttes fjernkjøling blir kostnader til kjøling mye større enn når bygget disponerer egne kjølemaskiner. Fjernkjøleselskapet fakturerer kjøleenergi som leveres til bygget, ikke energien som går til kjølemaskiner. Kjøpesenter - Formålsdelt energibruk Spesifikk forbruk [kwh/m².år] 140 120 100 80 60 40 20-85 9 36 3 34 120 25 4 Rom- og ventilasjonsoppvarming Varmtvann Ventilasjonsaggregater Pumper Felles arealer, lys og utstyr Leietakerstrøm, lys og utstyr Kjøling Heis / rulletrapp / rullebånd 1 % 8 % 27 % 38 % 3 % 11 % 11 % 1 % Figur 5.2: Spesifikk energibruk til hver energipost i et kjøpesenter, energibruk er oppgitt i hhv. [kwh/m² år] og [%] på det øverste og det nederste diagrammet. Kilde: Entros database. 37

Tabell 5.5: Kartlegging av formålsdelt energibruk i 10 kjøpesentre. Sentere ført i kolonner med lysegrå bakgrunn inneholder ikke strøm til leietaker. Kilde: Entros database Energipost Senter A Senter B Senter C Senter D Senter E Senter F Senter G Senter H Senter J Senter K [kwh/m² år] [kwh/m² år] [kwh/m² år] [kwh/m² år] [kwh/m² år] [kwh/m² år] [kwh/m² år] [kwh/m² år] [kwh/m² år] [kwh/m² år] Representativ senter [kwh/m² år] Rom- og ventilasjonsoppvarming 96 50 153 27 77 95 5 91 110 65 85 Varmtvann 3 2 27 4 1 25 2 11 9 2 9 Ventilasjonsaggregater 91 36 13 40 15 44 43 18 35 26 36 Pumper n.a. n.a. n.a. n.a. n.a. n.a. n.a. 3 n.a. n.a 3 Felles arealer, lys og utstyr 56 76 6 20 7 42 33 37 47 20 34 Strøm til leietaker, lys og utstyr 126 177 80 139 72 123 n.a. n.a. n.a. n.a. 120 Kjøling 48 21 13 (1) 28 34 (1) 4 13 29 46 12 25 Heis / rulletrapp / rullebånd n.a. 7 n.a. n.a. 1 n.a. n.a. n.a. n.a. n.a. 4 Snøsmelting - 18 - - - 32 - - - - - SUM 420 387 291 260 208 364 97 188 246 124 316 Areal 24.512 6.191 5.157 7.100 7.452 3.825 11.994 42.600 11.000 29.502 Byggeår / Rehabilitering 1971 1969 2003 1935 2009 2004 1987 1999 1998 1999 Varmeforsyning El.kjel / Olje Fjernvarme Fjernvarme Fjernvarme Fjernvarme Fjernvarme Varmepumpe Varmepumpe Fjernvarme Fjernvarme Kjøling Kjølemaskin Kjølemaskin Fjernkjøling Kjølemaskin Fjernkjøling Kjølemaskin Kjølemaskin Kjølemaskin Kjølemaskin Kjølemaskin Luftmengde [m³/h.m²] 15,7 10,4 17,0 14,9 17,6 15,2 n.a. n.a. n.a. n.a. Varmegjenvinner ventilasjonsanlegg Åpningstid [timer i uke] Roterende / Plate / Batteri Ingen / Roterende / Plate Plate Omluft / Batteri / Plate Roterende Roterende / Plate / Batteri 63 64 38 69 58 48 n.a. n.a. n.a. n.a. n.a. n.a. n.a. n.a. (1) Ved tilkobling til fjernkjøling fakturerer energileverandør netto kjølebehov (antall kwh kjøling levert til bygget, ikke antall kwh brukt ved kjølemaskinen). For å kunne sammenligne energiposten «kjøling» på tvers av sentrene er fjernkjøling omregnet til et kjølemaskinforbruk der COP er antatt å være lik 3. 38

5.5 Målt formålsdelt energibruk i matvarebutikk Tilgjengelig målt spesifikk energibruk i perioden 2008-2012 for de 5 matvarebutikkene vises i Figur 5.3. Matbutikk A skiller seg ut med det høyeste spesifikke energiforbruket. Hovedårsaken er at dette er et supermarked med ferskvareavdeling og således noe mer/større tetthet med kjøl/fryse installasjoner. Matbutikk E har lavest spesifikk forbruk, dette til tross for lengst åpningstid, noe som tyder på at teknisk utstyr er moderne og driften god. Snittet ligger rundt 618 kwh/m² år og er noe høyere enn snittet fra NVEs energimerkedatabase som er på 458 kwh/m² år. Men så er også gjennomsnittlig areal høyere i NVEs database enn for snittet av de 5 utvalgte vi her ser på, noe som naturlig gir et lavere spesifikt forbruk (Ref. Figur 4.4) og derfor forklarer noe av forskjellen. Så er også antallet matvarebutikker i NVEs energimerkedatabase forholdsvis lite. ICA Norge startet et «enøk-program» i 2004. Energioptimalisering er oppnådd blant annet ved behovsstyrt ventilasjon basert på temperatur og åpningstider, styring av varmluftsporter, analyse av kuldedrift, osv. Av forbruksoversikten ser vi at spesielt matbutikk A, C og E har oppnådd forbruksreduksjon de siste årene. På Figur 5.3 vises steds- og temperaturkorrigering av den målte energibruken. Korrigeringen har svært liten betydning for forbrukstallene. Dette bekrefter at det er et lavt energibruk til oppvarming i matvarebutikker. Ingen av matvarebutikkene har installert romvarme, foruten varmluftsvifte på lager. Det har ikke vært mulig ut fra energianalysen å skille pumpeenergien fra teknisk utstyr som panteautomat, kassaapparater, kjøkkenutstyr, søppelpresse. Dette er derfor på felles energipost. Det antas imidlertid at pumpeenergien er langt større enn øvrig teknisk utstyr, på grunn av omfanget av pumper i det sentrale kjøl/frys-anlegget. Matvarebutikk - Steds- og temperaturkorrigert forbruk med informasjon om byggeår/rehabiliteringsår og varmeforsyningskilde 900 Spesifikk forbruk [kwh/m².år] 800 700 600 500 400 300 200 100 - Matbutikk A (2007/2012) El. Matbutikk B (1985/2000) El Matbutikk C (1987/2006) El. Matbutikk D (2002/- ) Fjernvarme Matbutikk E (1992/ -) El. 2008 2009 2010 2011 2012 Gj.snitt Figur 5.3: Steds- og temperaturkorrigert energibruk med informasjon om byggeår/rehabiliteringsår og varmeforsyningskilde i perioden 2008-2012 for 5 matvarebutikker. Kilde: ICA Norge / netteier. Bearbeiding av tallmateriale v/ Multiconsult. Tabell 5.6 og Figur 5.4 viser resultater av kartleggingen av formålsdelt energibruk i matvarebutikker. 39

Tabell 5.6: Kartlegging av formålsdelt energibruk i 5 matbutikker. Kilde: ICA Norge / netteier/ Multiconsult. Energipost Matbutikk A Matbutikk B Matbutikk C Matbutikk D Matbutikk E Representativt [kwh/m² år] [kwh/m² år] [kwh/m² år] [kwh/m² år] [kwh/m² år] [kwh/m² år] Rom- og ventilasjonsvarme 15 11 26 2 16 17 Varmtvann 20 9 9 9 9 12 Ventilasjonsaggregater 30 54 58 73 39 45 Pumper og teknisk utstyr 107 162 61 47 44 94 Belysning 148 136 120 119 125 131 Ventilasjonskjøling * 15 * 5 * 10 Kjøl/frys sentralanlegg 329 117 190 280 241 226 Kjøl/frys plug-in 63 73 96 49 44 65 Sum årlig spesifikk energibruk [kwh/m² år] 712 576 560 585 499 599 Tilleggsinformasjon Areal [m²] 1735 969 581 898 1070 Byggeår / Rehab. butikk 2007 / 2012 1985 / 2000 1987 / 2006 2002 / - 1992 / - Varmeforsyning El El El Fjernvarme El Varmegjenvinner ventilasjonsanlegg Varmegjenvinning fra kjøl/frys Roterende Roterende Roterende Roterende Roterende Ja Ja Ja Ja Ja Belysningsarmaturer T5 T8 T5 T8 T5 Åpningstid [timer i uke] 70 93 93 87 103 * ventilasjonskjøling inkludert i posten kjøl/frys sentralanlegg. Kartleggingen har avdekket følgende: Den desidert største energiposten er kjøl/frys sentralanlegg. Sammen med kjøl/frys plug-in utgjør kjøl/frys samlet sett nær halvparten (48 %) av totalt forbruk. Det er dels store variasjoner matbutikkene imellom på hvor store disse energipostene er (33-57 % av totalen). Det er noe forskjell på fordelingen mellom sentralanlegget og plug-in, noen har vesentlig flere / større tetthet av frittstående kjøl/frys plug-in i forhold til andre butikker. Alle matbutikkene har glassdører på kjølereolene, men ikke alle har overtrekk på kjøl/frys-diskene natterstid. Belysning er nest største energipost. Installert lyseffekt som grunnbelysning i butikklokalet er ca 30 W/m² (varierer fra 25-35 W/m²). I tillegg kommer effektbelysning på enkelte reoler etc. Det er viktig at varene er godt belyst. Og med butikkens lange åpningstid blir energiforbruket høyt. Tre matbutikker har moderne energieffektiv belysning (lysrør type T5 med elektronisk forkobling), mens to har eldre belysning (lysrør type T8 med mekanisk forkobling). Utvalget er lite og ukjente variable for stor til å si noe helt konkret om forskjellen i energibruk til belysning mellom T5 og T8 i dette tilfellet. Dernest kommer energibruk til pumper og teknisk utstyr. Pumpeenergien er naturlig nok betydelig på grunn av det sentrale kjøl/frys-anlegget. Rom- og ventilasjonsvarme, varmtvann og ventilasjonskjøling er til sammenligning beskjedne energiposter. Lokalene tilføres forvarmet og temperert ventilasjonsluft, og for øvrig er det store internlaster med kjøl/frys plug-in og belysning som avgir varme i butikklokalet. 40

Formålsdelt energibruk, matvarebutikk Spesifiikk forbruk [kwh/m 2 år] 250 200 150 100 50-17 12 45 94 131 10 226 65 Rom- og ventilasjonsvarme Varmtvann Ventilasjonsaggregater Pumper og teknisk utstyr Belysning Ventilasjonskjøling Kjøl/frys sentralanlegg Kjøl/frys plug-in 11 % 3 % 2 % 7 % 16 % 37 % 22 % 2 % Figur 5.4: Spesifikk energibruk til hver energipost i matvarebutikk, energibruk er oppgitt i hhv. [kwh/m² år] og [%] på det øverste og det nederste diagrammet. Kilde: ICA Norge / netteier / Multiconsult. Bearbeiding av tallmateriale v/ Multiconsult. 5.6 Målt formålsdelt energibruk i annen enkeltstående butikk Steds- og graddagskorrigert energibruk i perioden 2008-2013 for de 6 enkeltstående butikkene vises i Figur 5.5. Målt forbruk er tilgjengelig i vedlegg E. Temperaturkorreksjon hadde nesten ingen betydning for forbrukstallene, bortsett fra butikk B der korrigeringen utgjør ca. 10 kwh/m² år de årene der været har avviket mest fra et normalt år (2008, 2009, 2010 og 2011). Dette tyder på et lavt energibruk til oppvarming i alle butikker unntatt butikk B. Butikk F ble ferdigstilt i 2012. For denne butikken inneholder Entros database kun 2 år med målerdata. Spesifikk energibruk varierer mye blant de 6 butikkene; det er en faktor 3 mellom den laveste og den høyeste energibruken. Butikk D brukte mindre enn 100 kwh/m² år i 2012 og 2013. I butikk B nådde derimot spesifikk energibruk nesten 320 kwh/m² år i 2010. Snittet ligger rundt 180 kwh/m² år og er noe lavere enn gjennomsnittstallene fra SSB, Enova og Entros database (hhv. 214, 216 og 213kWh/m² år). Butikk D, E og F har et spesifikt forbruk under 130 kwh/m² år de to siste årene. Energibruk i butikk A og B ligger inntil 180 kwh/m² år fra 2011 til i dag. 41

Enkeltstående butikk -Steds-og temperaturkorrigert forbruk med informasjon om byggeår/rehabiliteringsår og varmeforsyningskilde Spesifikk forbruk [kwh/m².år] 350 300 250 200 150 100 50 - Butikk A (1988/2012) Fjernvarme Butikk B (1997) El.kjel Butikk C (2000/2010) Fjernvarme Butikk D (1975/2007) Varmepumpe Butikk E (2010) Fjernvarme Butikk F (2012) Varmepumpe 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Gj.snitt Figur 5.5: Steds- og temperaturkorrigert energibruk med informasjon om byggeår/rehabiliteringsår og varmeforsyningskilde i perioden 2008-2012 for 6 kjøpesentre. Kilde: Entros database. Spesifikk energibruk i de utvalgte butikkene er nokså lav. Dette har flere forklaringer: Byggeår/Rehabilitering Alle butikkene bortsett fra butikk B er bygget eller rehabilitert i løpet av de fem siste årene. Se informasjon om byggeår/år for rehabilitering i Figur 5.5. De nye byggene er bygget etter kravene i byggeteknisk forskrift TEK07 (butikk 5) og TEK10 (butikk 6), noe som bidrar til den lave energibruken. Rehabilitering Butikkene A, C og D har vært gjenstand for rehabilitering i henholdsvis 2012, 2010 og 2007. Rehabilitering besto av både oppgradering av butikkenes interiør og innretninger, samt en gjennomføring av energieffektiviserende tiltak. Butikk B er den eneste butikken av eldre dato som ikke har vært gjenstand for rehabilitering. Det er også den eneste butikken i utvalget som har batterivarmegjenvinner i ventilasjonsaggregatene. Alle andre aggregater har roterende varmegjenvinner. Bruksareal og bygningskropp Bruksareal til butikkene i utvalget ligger mellom ca. 20.000 og 35.000m². Butikkene har en kompakt bygningsform og lite bygningsskallsareal i forhold til gulvareal. Dette påvirker energibruken til oppvarming positivt. Som nevnt tidligere er utvalget arealmessig ikke representativ for en gjennomsnittlig stor norsk butikk. Varmeforsyning ved hjelp av varmepumpe Butikk D og F er forsynt med en bergvarmepumpe. Dette forklarer at spesifikk energibruk i disse butikkene er i nærheten av 100 kwh/m² år. Energiprogram i periode 2009-2012 Butikkene A til D deltok i et energiprogram i perioden 2009 til 2012. Energibruken ble markant redusert etter at programmet var blitt gjennomført. 42

Drift og energioppfølging I 2011 ble det kjørt et eget «målerprosjekt» for å etablere en detaljert målerstruktur i alle butikkene. Butikkene har alle mellom 20 og 50 energimålere med daglig overføring av timeverdier til energioppfølgingssystemet. Hensikten med energimålere er å hjelpe driftere til å finne årsaken ved eventuelt økning i energibruken, samt å oppdage avvikene raskest mulig. Alle butikkene har en dedikert drifter som også har ansvar for å følge energibruken. Avvik i forhold til ET-kurven kontrolleres ukentlig. Avvik i forhold til budsjett kontrolleres månedlig. Det avholdes månedlig energimøter og energibruken rapporteres sentralt månedlig. Butikkene i utvalget har stor interesse for på energieffektivisering, og har lang tradisjon for å følge opp energibruken. De har brukt energioppfølgingssystemet til Entro i over 10 år. Tabell 5.7 og Figur 5.6 viser resultater av kartleggingen av formålsdelt energibruk i enkeltstående butikker. Tabell 5.7: Kartlegging av formålsdelt energibruk i 6 enkeltstående butikker. Kilde: Entros database Representativ Energipost Butikk A Butikk B Butikk C Butikk D Butikk E Butikk F butikk [kwh/m² år] [kwh/m² år] [kwh/m² år] [kwh/m² år] [kwh/m² år] [kwh/m² år] [kwh/m² år] Rom- og ventilasjonsoppvarming 20 87 59 23 41 13 52 Varmtvann 3 7 5 4 2 4 4 Ventilasjonsaggregater 34 38 30 24 11 13 25 Pumper n.a. n.a. n.a. n.a. 11 n.a. 11 Lys 62 71 45 14 45 47 54 Teknisk utstyr / diverse el.forbruk 48 63 37 10 33 37 43 Kjøling (1) 1 5 3 6 4 3 4 Utelys / P-hus 3 4 13 n.a. 1 n.a. 5 Data 5 6 4 3 3 3 4 Sum årlig spesifikk energibruk [kwh/m² år] Tilleggsinformasjon Areal [m²] 177 280 195 84 151 119 202 19.337 19.320 31.979 34.677 36.007 37.376 Byggeår / Rehabilitering 1988/2012 1997 2000/2010 1975/2007 2010 2012 Varmeforsyning Fjernvarme El.kjel Fjernvarme Varmepumpe Fjernvarme Varmepumpe Luftmengde [m³/h.m²] 7,6 10,4 n.a. n.a. n.a. n.a. Varmegjenvinner ventilasjonsanlegg Roterende Batteri Roterende Roterende Roterende Roterende Belysningsarmaturer T5 T5 T5 Noe LED T5 T5 Åpningstid [timer i uke] 70 77 70 77 64 70 (1) Tallet som er rapportert for kjøling henviser til energien brukt til kjølemaskin, ikke energien som kjølemaskinen leverer. Kartleggingen har avdekket følgende: De 3 største energipostene utgjøres av belysning, energibruk til utstyr (kassakontorer, logistisk, utstyr for varemottak, informasjonsskjermer osv) og rom- og ventilasjonsoppvarming. I eldre bygg som ikke er rehabilitert er energibruk til oppvarmingen den aller største energipost. 43

Bruk av roterende varmegjenvinnere og bergvarmepumpe er energieffektive tiltak som påvirker energibruken til oppvarming i stor grad. Energibruk til ventilasjon er moderat (12 % av totalt forbruk). I butikker med fokus på energieffektivisering vil alltid ventilasjonsaggregatene slås av utenfor ansattes tilstedeværelse. Energibruk til belysning er betydelig, selv ved bruk av T5-armaturer som grunnbelysning. Som regel inneholder store butikker flere nivåer belysning: nødlys, vaskelys (grunnbelysning) og utstillingslys (spoter). Det er viktig at varene er godt belyst. For belysning er det tatt mer hensyn til markedssjefen sine behov enn til driftssjefens ønsker. Energibruk til kjøling utgjør bare 2 % av levert energi. I en av butikkene måles virkningsgraden til kjølemaskinen. Denne viser høye verdier: fra 3,44 til 5,23 i perioden fra mai til september. Samtidig er butikkene som inngår i utvalget store og har stor takhøyde. Dette hjelper til å begrense energibruk til kjøling, samt at takluker brukes til frikjøling om sommeren. Enkeltstående butikk, formålsdelt energibruk Spesifikk forbruk [kwh/m².år] 60 50 40 30 20 10-52 4 25 11 54 43 4 5 4 Rom- og ventilasjonsoppvarming Varmtvann Ventilasjonsaggregater Pumper Lys Teknisk utstyr / diverse el.forbruk Kjøling Utelys / P-hus 22 % 2 % 2 % 2 % 26 % 2 % 27 % 5 % 12 % Figur 5.6: Spesifikk energibruk til hver energipost i annen enkeltstående butikk, energibruk er oppgitt i hhv. [kwh/m² år] og [%] på det øverste og det nederste diagrammet. Kilde: Entros database. 44

5.7 Sammenligning formålsdelt energibruk i ulike typer forretningsbygg Det kan være interessant å sammenligne formålsdelt forbruk i de tre typene forretningsbygg vi har analysert og funnet representativt forbruk for. De tre typene har hatt noe ulik inndeling i formål, og det har derfor vært nødvendig å gjøre visse antagelser om disse for å samle alt forbruket i sammenlignbare poster: Kjøpesenter: Det antas at 90 % av postene "Felles arealer, lys og utstyr" og "Leietakerstrøm, lys og utstyr" er belysning. Posten "Heis / rulletrapp / rullebånd" legges under ny post "Teknisk utstyr". Matvarebutikk: Det antas at 70 % av posten "Pumper og teknisk utstyr" er pumpeenergi. Postene "Kjøl/frys sentralanlegg" og "Kjøl/frys plug-in" legges under ny post "Teknisk utstyr". Enkeltstående butikk: Postene " Teknisk utstyr / diverse el.forbruk" og "Data" legges under ny post "Teknisk utstyr". Posten "Utelys / P-hus" utelates i denne sammenheng. Resultatet er vist i Figur 5.7. Grunnet overnevnte antagelser og usikkerheten dette gir, er ikke de enkelte verdiene angitt, da hensikten bare er å vise omtrentlig størrelsesforhold mellom de ulike typer forretningsbygg sine energiposter. Sammenligning formålsdelt forbruk ulike typer forretningsbygg Kjøpesenter Matvarebutikk Enkeltstående butikk 350 300 250 200 150 100 50 0 Rom- og ventilasjonsvarme Varmtvann Ventilasjonsaggregater Spesifikk forbruk [kwh/m² år] Pumper Belysning Teknisk utstyr Klimakjøling Figur 5.7: Sammenligning formålsdelt forbruk i ulike typer forretningsbygg. Kartleggingen har avdekket følgende: Rom- og ventilasjonsvarme varierer betydelig, størst i kjøpesenter og minst i matvarebutikk. Varmtvannsforbruket er relativt lavt i alle typene forretningsbygg. Forbruk ventilasjonsaggregater har relativt små forskjeller. Pumpeenergien er betydelig i matvarebutikker, mens relativt beskjedent i øvrige. Belysning er meget store poster i kjøpesentre og matvarebutikker, noe mindre i enkeltstående butikker. Teknisk utstyr representerer svært stort forbruk i matvarebutikker (kjøl/frys), mens relativt beskjedent i øvrige. Klimakjøling er nokså beskjedent i alle typene, men størst i kjøpesentre. 45

6. Samlet energibruk i forretningsbygg Det finnes ikke noen god statistikk over energibruk for forretningsbygg spesielt, kun for yrkesbygg samlet sett. I Energibruk i Fastlands-Norge (rapport NVE 2011) er utviklingen i samlet energibruk i yrkesbygg presentert og analysert. Forbruksutviklingen er vist i Figur 6.1. I rapporten fremkommer at mens det fra 1976 til 1996 var en gjennomsnittlig årlig vekst i energibruken på nesten 3 prosent per år, har veksten avtatt til 1 prosent per år fra 1996 til 2009. Men ifølge NVE som kilde er det stor usikkerhet i tallmaterialet til SSB som statistikken baserer seg på. Figur 6.1: Energibruk i yrkesbygg innenfor tjenesteyting, bygg og anlegg og primærnæringene. Kilde: NVE / SSB I Potensial- og barrierestudie [3] er det med utgangspunkt i arealtall og spesifikk energibruk representativt for hver byggeperiode (TEK) funnet et teoretisk beregnet energibruk (levert energi) i 2010. Dette er presentert for forretningsbygg nedenfor. Samlet energibruk for forretningsbygg anslås til nær 11 TWh/år i 2010, og er med det den bygningskategorien som representerer det største energiforbruket på hele 30 % av samlet energibruk i yrkesbygg. Tabell 6.1: Teoretisk beregnet energiforbruk i forretningsbygg [GWh/år], 2010. Kilde: Potensial- og barrierestudie Norske næringsbygg Årsklasser Aktuell TEK Forretningsbygning (GWh i 2010) 2007-2010 TEK 07 367 1997-2006 TEK 97 1 856 1987-1996 TEK 87 3 532 1969-1986 TEK 69 3 778 1949-1968 TEK 49 1 177-1949 Eldre 144 SUM 10 855 46