Møteinnkalling Oppvekstutvalget Møtested: Rådhuset, Nygårdsgt. 16 møterom Gutzeit 4. Etg. Tidspunkt: Onsdag 09.09.2009, kl. 18:30 Eventuelle forfall meldes til Solveig Finstad, telefon 69 30 61 87, e-post sofi@fredrikstad.kommune.no, eller Marit Hexeberg e-post mahe@fredrikstad.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. [ Til utvalgets medlemmer: Utvalgets medlemmer møter kl 17:00 for en orientering om Økonomisk status per 31.07.2009 v/ Plan- og økonomikonsulent Marianne Bekker Sakliste PS 26/09 Referatsaker PS 27/09 Resultater fra elevundersøkelsen 2009 PS 28/09 Høring - forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven - bortvisning av elever PS 29/09 Endring i opplæringsloven og privatskoleloven med tilhørende forskrifter Fredrikstad 31.08.2009 Peter Kuran utvalgsleder
PS 26/09 Referatsaker RS 17/09 RS 18/09 RS 19/09 RS 20/09 RS 21/09 RS 22/09 Orientering om Helsevern for barn og unge v/ virksomhetsleder Kirsten Mostad Pedersen Svømmeopplæring i skolen - orientering v/ fagsjef skole Stein Krogsrud Prosjekt Spokus, informasjonsfilmen som viser aktivitetene i prosjektet Utviklingsprosessen ved barneverntjenesten i Fredrikstad - kopi av brev til Kontrollutvalget, datert 13.08.09 (sendes kun til utvalgsmedlemmene) Høringsnotat om endringer i barnehageloven - rett til barnehageplass for barn av asylsøkere. Kopi av vår høringsuttalelse, datert 24.07.09 (sendes kun til utvalgsmedlemmene) Kjæråsen barnehage - orientering v/ utvalgsleder Peter Kuran
FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2008/1422 Dokumentnr.: 4 Løpenr.: 89838/2009 Klassering: B00 Saksbehandler: Tor Ivar Strand Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Oppvekstutvalget 09.09.2009 27/09 Resultater fra elevundersøkelsen 2009 Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Oppvekstutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Resultater fra elevundersøkelsen 2009 tas til orientering Fredrikstad, 31.08.2009 Sammendrag Både på 7. og 10. trinn viser resultatene at Fredrikstad stort sett ligger likt med, - eller litt under -, resultater på nasjonalt og fylkesnivå. Totalt er det lite endring av resultatene fra 2008 til 2009 i Fredrikstad med unntak av området elevmedvirkning på 10.trinn hvor resultatet viser en negativ utvikling. Dette er en lite ønsket utvikling siden dette området er et av satsingsområdene etter elevundersøkelsen 2008. Vedlegg Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Det henvises til www.skoleporten.no Saksopplysninger Elevundersøkelsen er Utdanningsdirektoratets nettbaserte brukerundersøkelse som gir elever på 7. og 10. trinn mulighet til å si sin mening om læring og trivsel i opplæringen. Resultatene fra brukerundersøkelsene slettes ikke, men lagres forskriftsmessig, og benyttes av skoler, skoleeiere og den statlige utdanningsadministrasjonen som en hjelp til å analysere og utvikle læringsmiljøet. Data fra undersøkelsene kan også bli brukt til forskningsformål. Deler av resultatene fra Elevundersøkelsen publiseres på skoleporten.no Økonomiske konsekvenser Ikke relevant Ansattes medbestemmelse Ikke relevant
Vurdering I tabellene under er det beregnet gjennomsnittsresultat for hovedområdene i elevundersøkelsen (tilleggspørsmål ikke medtatt). På 7. trinn viser at resultatet for 2009 er relativt stabilt i forhold til 2008 i Fredrikstad. 7.trinn: Trivsel Motivasjon Læring Vurdering og veiledning Arbeidsmiljø Elevmedvirkning 2009 4,33 3,89 3,91 3,44 3,76 3,58 2008 4,33 3,92 3,90 3,49 3,74 3,61 Endring 0,00-0,04 0,01-0,05 0,01-0,03 Sett opp mot nasjonale og fylkesresultat ligger resultatet for Fredrikstad stort sett likt med nasjonale/fylkesresultat 7.trinn: Vurdering og Trivsel Motivasjon Læring veiledning Arbeidsmiljø Elevmedvirkning Nasjonalt 7. trinn 4,33 3,85 3,92 3,46 3,71 3,53 Østfold 7. trinn 4,35 3,88 3,91 3,45 3,74 3,58 Fredrikstad 7. trinn 4,33 3,89 3,91 3,44 3,76 3,58 Totalt er det lite endring av resultatene fra 2008 til 2009 for 10.trinn med unntak av området elevmedvirkning hvor resultatet viser en negativ utvikling. Dette er en lite ønsket utvikling siden dette området er et av satsingsområdene etter elevundersøkelsen 2008. 10. trinn: Trivsel Motivasjon Læring Vurdering og veiledning Arbeidsmiljø Elevmedvirkning 2009 4,22 3,43 3,77 3,30 3,63 2,53 2008 4,23 3,42 3,81 3,35 3,65 2,78 Endring -0,01 0,00-0,04-0,05-0,02-0,25 Sett opp mot nasjonale og fylkesresultat ligger resultatet på 10. trinn for Fredrikstad litt under de nasjonale resultatene. 10.trinn: Trivsel Motivasjon Læring Vurdering og veiledning Arbeidsmiljø Elevmedvirkning Nasjonalt 10. trinn 4,20 3,83 3,85 3,31 2,98 2,58 Østfold 10.trinn 4,19 3,78 3,79 3,30 2,95 2,58 Fredrikstad 10.trinn 4,22 3,76 3,77 3,30 2,95 2,53
FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2009/10377 Dokumentnr.: 3 Løpenr.: 85924/2009 Klassering: B0 Saksbehandler: Bjørnar Rødje Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Oppvekstutvalget 09.09.2009 28/09 Formannskapet Bystyret Høring - forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven - bortvisning av elever Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Oppvekstutvalget å avgi slik innstilling til Formannskapet: 1. Fredrikstad kommune ønsker at forslag om å endre bestemmelsene i opplæringsloven og privatskoleloven om delegering av myndighet til bortvisning av elever fra undervisningen ikke gjennomføres Fredrikstad, 26.08.2009 Sammendrag Kunnskapsdepartementet ønsker å endre opplæringsloven og privatskoleloven slik at rektor kan delegere myndighet til å bortvise elever i inntil en dag til lærere. Dette begrunnes med at dette vil være ett tiltak som styrker lærernes autoritet. Rådmannen deler ikke kunnskapsdepartementes syn på saken og går i mot lovendringen. Rådmannen frykter at en delegering av denne myndighet kan føre til svært ulik praksis mellom lærerne og skolene. Rådmannen har heller ikke registrert at skoleledere eller lærere i Fredrikstad kommune har ytret ønske om endringer av loven på dette punkt. Vedlegg Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 1. Høring Forslag til endring i opplæringsloven og privatskoleloven bortvisning av elever med høringsnotat Saksopplysninger Kunnskapsdepartementet ønsker å endre opplæringsloven og privatskoleloven slik at det åpnes for å delegere til lærere myndighet til å bortvise elever inntil en dag. Departementet begrunner endringsforslaget i at de ønsker å legge til rette for å bevare og styrke lærernes autoritet i undervisningssituasjon gjennom å åpne for at rektorenes myndighet til å fatte avgjørelse om bortvisning fra undervisning for inntil en dag kan delegeres til lærerne. Avgjørelser om bortvisning for mindre enn en dag vil ikke være å regne som et enkeltvedtak.
Følgende lovendringer foreslås : 1. Forslag til lovtekst opplæringsloven 2-10 (endring i kursiv) Kommunen kan fastsetje i ordensreglementet at elevar på årstrinna 8-10 som alvorleg eller fleire gonger bryt reglementet, kan visast bort frå undervisninga i inntil tre dagar, og at elevar på årstrinna 1-7 kan visast bort frå undervisninga for enkelttimar eller for resten av dagen. Rektor sjølv vedtek bortvisning etter å ha rådført seg med lærarane til eleven. Før det blir gjort vedtak, skal ein ha vurdert å bruke andre hjelpe- eller refsingstiltak. Foreldra til elevar på årstrinna 1-7 skal varslast før det blir sett i verk bortvisning for resten av dagen. Rektor kan bestemme at lærarane skal ha mynde til å treffe avgjerd om bortvisning frå undervisninga for inntil ein dag. 2. Forslag til lovtekst opplæringsloven 3-8 første ledd (endring i kursiv) Fylkeskommunen kan fastsetje i ordensreglementet at elevar som alvorleg eller fleire gonger bryt reglementet, kan visast bort frå undervisninga i inntil fem dagar. Rektor sjølv vedtek å vise bort ein elev etter leddet her etter å ha rådført seg med lærarane til eleven. Rektor kan likevel bestemme at lærarane skal ha mynde til å treffe avgjerd om bortvisning frå undervisninga for inntil ein dag. 3. Forslag til lovtekst privatskoleloven 3-10 (endring i kursiv) Skolen kan fastsetje i ordensreglementet at elevar som alvorleg eller fleire gonger bryt reglementet, kan visast bort frå undervisninga. På årstrinna 1-7 kan visast bort frå for enkelttimar eller for resten av dagen, og på årstrinna 8-10 kan elevar visast bort inntil tre dagar. Elevar i vidaregåande opplæring kan visast bort i inntil fem dagar. Den daglege leiaren av skolen vedtek sjølv bortvisning etter å ha rådført seg med lærarane til eleven.. Dagleg leiar kan likevel bestemme at lærarane skal ha mynde til å treffe avgjerd om bortvisning frå undervisninga for inntil ein dag. Foreldra til elevar på årstrinna 1-7 skal varslast før det blir sett i verk bortvisning for resten av dagen. Økonomiske konsekvenser En eventuell endring av opplæringsloven og privatskoleloven på dette området vil ikke medføre økonomiske konsekvenser for Fredrikstad kommune Ansattes medbestemmelse Ikke relevant. Ansattes organisasjoner er en del av høringsinstansene, slik at organisasjonene blir hørt der. Vurdering Departementet vurderer at bortvisning fra opplæringen for en kortere eller lengre tidsperiode er en alvorlig sanksjon. Rådmannen deler det synspunktet. Faktisk er bortvisning den sterkeste sanksjon som opplæringsloven åpner for. Og bortvisning for inntil en dag er maksimaltiden en elev på første til syvende årstrinn kan bortvises.
Rådmannen deler departementets syn på at en bør legge til rette for å bevare og styrke lærernes autoritet i undervisningssituasjon, men ser ikke at det å åpne for delegering av myndighet til bortvisning vil være ett godt virkemiddel for å oppnå dette. Rådmannen frykter at det ved en slik delegering av myndighet kan oppstå situasjoner hvor elever behandles ulikt fra lærer til lærer. Elever og foresatte vil oppleve dette som meget urettferdig og ingen vil være tjent med at så sterke virkemidler som bortvisning blir benyttet forskjellig fra lærer til lærer. I tillegg vil da avgjørelsen om bortvisning måtte fattes rask og ofte i en opphetet situasjon. Rådmannen anser at avgjørelsen om bortvisning vil være best ivaretatt dersom myndigheten forblir hos rektor. Rådmannen er heller ikke kjent med at rektorer eller lærere i kommunen noen gang har oppfattet gjeldende lovverk som en hindring på dette området, eller at det har medført problemer for noen av skolene i Fredrikstad. En anser heller ikke at dette skal ha vesentlig betydning verken i forhold til at enkeltlærerens autoritet opprettholdes eller i forhold til å få iverksatt sanksjoner i forhold til elever. Det er også i denne sak viktig å huske at bortvisning er opplæringslovens sterkeste straffereaksjon i forhold til elever og rådmannen anbefaler derfor at denne myndighet fortsatt tilhører rektor selv og at den ikke kan delegeres videre til lærere.
FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/13502 Dokumentnr.: 29 Løpenr.: 89251/2009 Klassering: B00 Saksbehandler: Terje Berg Alvheim Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samarb.- og arb.miljøutv. omsorgs- og oppv.seksjon Oppvekstutvalget 09.09.2009 29/09 Endring i opplæringsloven og privatskoleloven med tilhørende forskrifter Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Oppvekstutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Saken tas til orientering 2. I henhold til Opplæringslovens 13 10 utarbeides en årlig rapport om grunnskoleopplæringen. Rapporten inngår i kommunens årsrapport som legges frem for bystyret. Fredrikstad, 31.08.2009 Sammendrag Stortinget har med virkning fra 01.08.2009 vedtatt lovendringer i Opplæringslova og Privatskolelova. I tillegg har Kunnskapsdepartementet fastsatt nye forskrifter på to områder: - Individuell vurdering - Rett og plikt til fysisk aktivitet Rådmannen anbefaler at saken tas til orientering og at oppfyllelse av plikt til å utarbeide og legge frem en årlig rapport om opplæringstilbudet inngår i kommunens årsrapport. Vedlegg 1. Rundskriv F-12-09 fra Kunnskapsdepartementet Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger Stortinget har vedtatt lovendringer i opplæringslova pr. 01.08.2009. Endringene er blant annet oppfølging av tiltak varslet i St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen.
Lovendringene gjelder følgende områder: 1. Plikt til tidlig innsats i fagene. 1-3 Plikten presiserer skoleeieres plikt til tilrettelegging av tidlig innsats for elever på 1. 4. årstrinn i fagene norsk eller samisk, og matematikk. Innsatsen skal rettes mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning, blant annet ved økt lærertetthet. Plikten vil være en del av tilpasset opplæring. Lovendringene gir ikke elever individuelle rettigheter, og det er ikke knyttet enkeltvedtak til opplæringen. Retten til spesialundervisning forblir uendret og skal gjelde på samme måte som før. Formålet med plikten til tidlig innsats er å få flest mulig til å nå kompetansemålene i norsk eller samisk og matematikk, og at de elevene som har svakest grunnleggende ferdigheter får et faglig løft. 2. Endring i reglene om organisering av elevene i grupper sosial tilhørighet. 8-2 Endringene presiserer at elevene i opplæringen skal deles i klasser eller basisgrupper som ivaretar behovet for sosial tilhørighet. Etter endringen kreves det at en så stor andel av opplæringen skjer i klassen eller basisgruppen at elevenes grunnleggende behov for sosial tilhørighet ivaretas der. Kontaktlæreransvaret er ved lovendringen koblet direkte til klassen/basisgruppen, og de elevene som er der. 3. Plikt til å utarbeide årlig rapport om tilstanden innen for grunnskoleopplæringen og den videregående opplæringen. Opplæringslovens 13-10. Lovendringen innfører en plikt for kommuner, fylkeskommuner og private skoleeiere til å utarbeide en årlig rapport om tilstanden innenfor grunnskoleopplæringen og videregående opplæring. Rapporten skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan også bygges ut med annen omtale som skoleeierne mener er hensiktsmessig ut fra lokale behov. Rapporten skal drøftes av kommunestyret, fylkesting og øverste ledelsen ved private skoler. 4. Presisering av retten minoritetsspråklige elever har til utvidet tid i videregående opplæring. 3-1 Lovendringen presiserer den rettigheten minoritetsspråklige elever har til utvidet tid i dag. Bakgrunnen for presiseringen er innføringen av eget hjemmelsgrunnlag for retten til særskilt språkopplæring i videregående opplæring (gjeldende fra 1. august 2008) som nødvendiggjør en klarere formulering av gjeldende rett til utvidet tid i videregående opplæring. 5. Presisering av plikten til å kartlegge ferdigheten minoritetsspråklige elever har i norsk. Opplæringslova 2 8 og Privatskolelova 3-5 Lovendringen presiserer den gjeldende plikten kommuner og fylkeskommuner har til å kartlegge ferdighetene i norsk hos minoritetsspråklige elever før det blir fattet vedtak om å starte opp med eller avslutte særskilt språkopplæring, og plikten de har til slik kartlegging underveis i opplæringsløpet. Kartleggingen skal sikre at de elevene som har rett til særskilt språkopplæring får retten oppfylt, og den skal sikre at de elevene som har slik opplæring får realisert overgangen til ordinær undervisning når ferdighetene tilsier det. Dette er i samsvar med lovens intensjon. 6. Presisering av plikten til foreldresamarbeid i grunnskolen og videregående opplæring. 13 3 d Lovendringen presiserer den plikten til foreldresamarbeid som både kommunen og fylkeskommunen har i dag, men som ikke er formulert i egen bestemmelse men følger av ulike konkret lovregler. Ved organiseringen av det nærmere innholdet i foreldresamarbeidet skal det tas lokale hensyn. Departementet vil vurdere behovet for utfyllende regler i forskrift.
7. Lovfeste hjemmel for forskrifter om rett og plikt til fysisk aktivitet i grunnskolen. 1-3 Lovendringen innebærer en lovfesting av hjemmel for departementet til å gi forskrifter om aktiviteter som ikke er opplæring i fag, herunder fysisk aktivitet. Aktiviteten vil være en del av den lovfestede retten og plikten til grunnskoleopplæring. Med hjemmel i lovreglene vil det bli utarbeidet forskrifter om fysisk aktivitet i grunnskoleopplæringen. Departementet viser i denne forbindelse til at et forslag om forskrifter har vært på høring og nå er under behandling i Utdanningsdirektoratet. 8. Endring i reglene som gjelder private skoler som gir særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede. Privatskolelova flere lovparagrafer Lovendringene gir departementet hjemmel til å fastsette forskrifter om tilskuddsordningen for skoler som gir særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede etter privatskoleloven, og åpner samtidig for at slike skoler etter søknad kan få dispensasjon til å kreve inn skolepenger. Det innføres ikke krav om at skolene krever inn skolepenger, kun en mulighet for den enkelte skole til å søke om dette. 9. Lovfeste rett til refusjon for utgifter som er knyttet til opplæring i helseinstitusjoner. Opplæringslova 13 3 a. Lovendringen innebærer at fylkeskommunen der helseinstitusjonen ligger, får en rett til refusjon av utgifter som er knyttet til opplæring av barn og unge fra fylkeskommunen der pasienten er bosatt på det tidspunktet da pasienten ble innlagt. Refusjonsretten er avgrenset til å gjelde utgifter knyttet til opplæring av pasienter i institusjoner som tilbyr tverrfaglig, spesialisert behandling for rusmiddelavhengige og pasienter i institusjoner innen psykisk helsevern. Forslaget medfører ikke endringer i institusjonsfylkets helhetlige ansvar for opplæringen til pasienter i helseinstitusjon. Formålet er å medvirke til rimeligere fordeling av de økonomiske kostnadene knyttet til opplæringen. Departementet vil gi utfyllende bestemmelser om refusjonssatser i forskrift. Forskriftsendringene gjelder følgende områder: Rett og plikt til fysisk aktivitet i grunnskolen. Departementet har med virkning fra 1. august 2009 fastsatt nye forskrifter til opplæringslova og privatskolelova om at elever på 5.-7. årstrinn skal ha jevnlig fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsfaget. Hensikten med forskriftene er å legge til rette for en mer variert og aktiv skoledag for elevene. Fysisk aktivitet har positive effekter både for fysisk og psykisk helse, for læringsmiljø og læringsutbytte. Forskriftsendringer om individuell vurdering Departementet har med virkning fra 1. august 2009 fastsatt nye forskrifter til opplæringslova og privatskolelova om individuell vurdering i grunnopplæringen. De viktigste endringene/presiseringene i den nye forskriften er at det er innført: - ett felles kapittel om vurdering for grunnskolen og videregående opplæring - eget kapittel om vurdering for grunnopplæring særskilt organisert for voksne - tydelige krav til en underveisvurdering som har læring som mål - halvårsvurdering i hele grunnopplæringen for å styrke det systematiske vurderingsarbeidet. På 1.-7. trinn kan dette blant annet være et viktig verktøy for tidlig innsats. - planmessig samtale med eleven minst hvert halvår også i grunnskolen - tydelige krav til elevens, lærlingens og lærekandidatens medvirkning i vurderingsarbeidet i skolen
- grunnlag for vurdering i orden og oppførsel - grunnlag for karakterfastsetting på vitnemål - føring av fravær på vitnemålet Økonomiske konsekvenser Pkt 1: Plikt til tidlig innsats i fagene. Kommunen er gitt kompensasjon for økt lærertetthet i fagene på 1. 4. Trinn Pkt 5: Kommunen er gitt ansvar for kartlegging av norskferdighetene til minoritetsspråklige elever i private skoler. Dette vil medføre bruk av lærerressurser på skoler som ligger nær private skoler. Det er uklart hvor stort omfanget vil bli. Denne ressursbruken er ikke kompensert gjennom tilskudd fra staten. Pkt. 7: Rett og plikt til fysisk aktivitet. Det ser ut til at organiseringen av tilbudet vil kunne kreve en ressursinnsats som ligger over det som er kompensert fra staten. Ansattes medbestemmelse Saken legges frem for Samarbeids og arbeidsmiljøutvalget Vurdering Lovendringene tar utgangspunkt i Stortingsmelding nr 31, Kvalitet i skolen. Et av hovedfokusområdene for meldingen var: Hva gir høyere kvalitet i opplæringen? Tidlig innsats var ett av statsningsområdene en mente ville gi stor effekt. Dette uttrykkes bl.a. i Opplæringslovens 1-3. Tilpassa opplæring og tidleg innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning. Flere av de øvrige lovendringene ivaretar dette perspektivet. Oppvekstutvalget vedtok følgende i sak 48/08: Fredrikstad kommune innfører ordning med føring av fravær på vitnemål fra skoleåret 2009/2010. I de nye vurderingsforskriftene er dette tatt inn, og skolene forbereder seg nå på at fravær føres på vitnemålet for avgangselever fra 2010. Fra og med 8. årstrinn skal alt fravær føres på vitnemålet. Fravær skal føres i dager og enkelttimer. Eleven eller foreldre kan kreve at årsaken til fraværet blir ført på vedlegg til vitnemålet. Dette gjelder bare når det er lagt frem dokumentasjon på årsaken til fraværet. For inntil 14 dager i et opplæringsår kan eleven kreve at følgende fravær ikke blir ført på vitnemålet: - dokumentert fravær som skyldes helsegrunner - innvilget permisjon etter opplæringslovens 2 11. Disse bestemmelsene samsvarer med intensjonene i Oppvekstutvalgets vedtak i sak 48/08. I Opplæringslovens 13 10 heter det: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte.
Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. Den årlige rapporten som omtales her skal presenteres for kommunestyret og drøftes der. Rådmannen anbefaler at denne inngår i Årsrapporten som fremlegges for de aktuelle politiske organer i kommunen.