Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo

Smitteområde Vefsnaregionen

Flere store prosjekter i Vefsna Største elvebehandling i Norge (i volum) Største innsjøbehandling i verden? (380 mill m3) Største bevaringsprosjekt i Norge? Dyreste behandling og bevaringsprosjekt i Norge

Hovedutfordringer Koordinering av behandling, bevaring og genbank Sikkerhet og smittekontroll i alle ledd Utstyr og anleggskapasitet Personell/mannskap Tid (forberedelse, gjennomføring) NB! Penger

Bevaringsprosjektene omfatter 22 forskjellige fiskebestander fra 6 vassdrag 3 store fiskeanlegg (totalt nesten 2000 m 3 ) Genbank Bjerka (Statkraft, fra 1994) Krutåga (Statkraft, nyetablert 2011) Leirfjordanlegget (HK/DN, nyetablert 2012) 6 mindre fiskeanlegg (totalt ca 200 m 3 ) 4 fangstanlegg i trapper Merdanlegg i sjø (500 m 3 ) Brønnbåt, tankbil, lastebiler, traktor Nesten 2 mill i analysekostnader på stamfisk Over 1 årsverk totalt i vakthold

Nye fiskeanlegg, renovert og utvidet Leirfjord Krutåga

Fusta Alcoa

Leirfjord Drevja

Fiskebestander i Vefsnaregionen Bestander ivaretatt i Genbank eller kultiveringsanlegg Genbank Bjerka (Statkraft) Halsan og Hestdalselva Laks Vefsna Laks Fusta Laks Leirfjordanlegget (DN + Helgelandskraft) Fusta Sjøørret Klekkeri og settefiskanlegg for laks fra Bjerka Krutågaanlegget (Statkraft) Fusta, innsjøområdet stasjonær ørret og røye

Fiskebestander i Vefsnaregionen Andre bevaringstiltak oppflytting til ubehandlet eller forbehandlet område Leirelva i Leirfjord Sjøørret og Sjørøye Drevja- Sjøørret Fusta- Sjøørret Vefsna- Sjøørret Fusta innsjøområdet Stasjonær ørret Elvemuslig (også genbank) Ål

Bevaring og reetablering av Laks Genbank Innsamling av genetisk materiale fra laks til levende genbank siden 1994 til d.d. Innsamling til Sædbank/Frossen genbank siden 1986.

Innsamlet i Vefsnaregionen - 265 fam (Ne 454) Produksjonsfamilier i reetableringsperiode - 204 LEVENDE GENBANK Bestand Innsamling F0 Familier F1 Ne F1 Familier F2 og F3 Familier i produksjon Vefsna 1994-2012 138 268 66 85 Fusta 1994-2012 62 89 25 54 Halsanelva 2008-2011 40 59 0 40 Hestdalselva 2008-2010 25 38 0 25 Totalt 265 454 91 204 FROSSEN GENBANK Bestand Innsamling F0 Frysing F0 Frysing F1 Frysing F2 Totalt Vefsna 1986-2011 82 183 108 373 Fusta 1987-2011 51 81 109 241 Halsanelva 2008-2011 26 0 0 26 Hestdalselva 2008-2010 24 0 0 24 Totalt 183 264 217 664

Bevaring og reetablering av Laks -Gentesting av laks (NINA) Genetisk kartlegging siden 2002, også eldre stamfiskmateriale. Statkraft (Vefsna) og DN (Fusta) All laks fra Fusta og Vefsna innsamlet til Genbank er testet for stammetilhørighet Referansematerialer; Vefsna 1977, Fusta 1989-1994 Mangler referansemateriale i Halsan/Hestdals-elva Planlagt test på oppdrettsinnblanding før bruk Av 209 stamfisk av «laks» samlet inn til genbank i 2011 og 2012 var 35 artshybrider (16,75 %)

Planlagte utsettinger av laks Tall i tusener. Totalt ca 19 mill over 11 år Elv/år 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Vefsna Smolt 40 130 130 130 130 130 Yngel 100 100 100 100 100 100 300 Rogn 100 100 100 400 1000 1200 1500 1500 1500 1500 1500 Fusta Smolt 12 12 12 12 12 Yngel 200 50 50 50 50 50 100 Rogn 100 100 200 200 200 300 300 300 300 300 Drevja Smolt 15 8 8 8 8 8 Yngel 80 40 40 40 40 40 80 Rogn 50 50 50 100 100 100 200 200 200 200 200 Halsanelva Smolt 1,5 1,5 1,5 1,5 Rogn 50 200 200 200 200 200 Hestdalselva Smolt 1,5 1,5 1,5 1,5 Rogn 50 200 200 200 200 200 Hundåla Smolt 3 1,5 1,5 1,5 1,5 Yngel 10 10 10 10 Rogn 10 10 10 10 10 10 10 10 Totalt 598 705 1005 1455 2055 2250 2900 2010 2010 2010 2010 19006

Hovedstrategi rognplanting

Antall rognkorn Bevaring og reetablering av Laks -Prognoser Rognproduksjon i Vefsna basert på naturlig gyting og utsatt materiale 39 000 000 36 000 000 33 000 000 30 000 000 27 000 000 24 000 000 21 000 000 18 000 000 15 000 000 12 000 000 GBM Laksfors Rognproduksjon 20% fangst 40% fangst GBM Hele vassdraget 9 000 000 6 000 000 3 000 000 0 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 År

Bevaring av sjøørret og sjørøye Baseres fangst i trapper og oppflytting av fisk over sperrer/vandringshinder. All sjøørret ble genetisk artstestet før oppflytting for å luke ut hybrider (ikke Leirfjorden). All sjøørret saltbehandles i 2x30 min ved 33 før oppflytting. Sjørøye og sjøørret Leirfjord 1x45 min. Totalt funnet 24 artshybrider i sjøørretmaterialene (0,46 %, 2008-2011).

Bevaring av sjøørret og sjørøye -All sjøørret med individmerke og skjellprøve

Merking og prøvetaking i Laksforsen

Bevaring av sjøørret og sjørøye - 3-4 dager i «karantene» for artstest - Hybrider tatt ut før siste saltbehandling

Bevaring av sjøørret og sjørøye - - Oppflytting av gytefisk forbi etablerte sperrer År Sjøørret Sjørøye Vefsna Fusta Drevja Leirelva Leirelva 2008 329 297 264 2045 529 2009 864 994 372 1246 914 2010 313 134** 304 722 309 2011 639 191** 236 865 707 2012 150 134** 21 237 537 Samlet 2295 1750 1197 5115 2996 ** Sjøørret benyttet som stamfisk

Bevaring av sjøørret og sjørøye -Sperret fisketrapp i Drevja og Laksforsen

Bevaring av sjøørret, tillegg Flytting av over 2000 sjøørret ( 3,5 tonn) til sjømerd under behandlingene Hovedsakelig Fusta pga ingen oppflytting der Sammen med ca 300 stamlaks (Fusta/Vefsna) Totalt «ivaretatt» 12.263 individ av sjøørret og 2 996 individ av sjørøye. 459 av innsamlet sjøørret fra Fusta er benyttet til stamfisk, og avkommet er utsatt over anadrom sone i Fustvassdraget.

Transport av sjøørret og laks fra hvilemerd til sjømerd

Utsettingsområder sjøørretyngel

Utsett av sjøørretyngel i Fustvassdraget

Bevaring av stasjonær ørret og røye. -Ørret Genetisk kartlegging i innsjøområdet viste fem ulike genetiske hovedbestander av ørret i behandlingsområdet. En fra hver av innsjøene og en i hver av de to største innløpselvene I tillegg til var det 5 mindre bestander som viste genetisk variasjon i forhold til hovedbestandene.

Genetisk kartlegging Ørret Universitetet i Tromsø

Bevaring av stasjonær ørret og røye. -Ørret Til sammen er det samlet inn genetikk fra 426 individ fra de fem «hovedbestandene». Innsamlingen er fordelt på årene 2011 og 2012. Disse er strøket og avkommet lagt inn på Statkraft sitt kultiveringsanlegg ved Krutfjellet i Hattfjelldal. Beregnet utsatte ungfiskindivider fra innsamlet stamfisk 80.000

Bevaring av stasjonær ørret og røye. -Tillegg ørret Samlet inn til sammen 3 116 individer av stasjonær ørret fra de fem andre «bestandene». Ble saltbehandlet etter samme prosedyre som sjøørreten og satt i brakklagte dammer utenfor behandlingsområdet. Fisken kan fritt vandre ut eller «tappes» ut fra dammene.

Bevaring av stasjonær ørret og røye. -Røye Genetisk kartlegging av røye viste en bestand i hver av de tre store innsjøene (Universitetet i Tromsø). Til sammen er det samlet inn 257 individ fra de tre «hovedbestandene». Avkom er lagt inn på Statkrafts kultiveringsanlegg på Krutfjellet. Beregnet utsatt 65.000 1+ og 2+ i 2014

Genetisk kartlegging - Røye

Organisering av reetableringsarbeidet -Bevaringsplan Omforent bevaringsplan viktig! Rollefordeling og ansvarsfordeling Produksjon- og utsettingsplaner Dokumentasjon og evalueringer underveis Fiskebestemmelser i prosjektperioden Rapportering Lokal forankring og deltakelse!

Organisering av reetableringsarbeidet -Bevaringsplan

Organisering av reetableringsarbeidet -Bevaringsplan

Organisering av reetableringsarbeidet -Driftsplan 25 i Lov om laksefisk og innlandsfisk Felles og omforent driftsplan for, elver, innsjøer og indre basseng i Vefsnfjorden. Overbygning felles plattform Vefsnlaks (Thrust) - Alle skal med. - I dag kun Vefsna (Vefsnalaks) og Fustavassdraget (Fusam) - Jobbes for å få de øvrige vassdragene med i Vefsnlaks -

Organisering av reetableringsarbeidet -Driftsplan Driftsplanen baserer i stor grad på reetableringsplanen. - Delt i to faser: 1: Reetableringsfasen - Biologiske hovedmålsettinger for regionen. - Oppdatering av status for vassdragene - biologisk, organisering, rettighetsforhold og andeler i fisket 2: Driftsfasen - Fordelingsnøkler - Forvaltning - Overvåkning og oppsyn

Samarbeid er viktig God kommunikasjon lokalt Møtevirksomhet Arbeid med bevaring- og reetableringssplan Driftsplan Involverte lokale partnere i Vefsna Statkraft (anlegg, utstyr og kompetanse) Mosjøen og omegn næringsselskap (lokal koordinator) Helgelandskraft (Leirfjordanlegget) Alcoa (fiskeanlegg) FUSAM Vefsnlaks Grunneiere og interessenter Jeger- og fiskerforeninger

Takk for meg!