Arbeidsplan for Nei til EU 2017

Like dokumenter
Arbeidsplan for Nei til EU

Arbeidsplan for Nei til EU 2018

Arbeidsplan for Nei til EU

Arbeidsplan

Arbeidsplan Innledning. Politiske prioriteringer

Arbeids- og organisasjonsplan for Agder SV

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?

Landsmøtet, februar 2018

Arbeidsplan for Ungdom mot EU Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015.

Arbeidsplan for Ungdom mot EU

Arbeidsplan for Nei til EU Vedtatt på Nei til EUs Landsmøte Molde november

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Innlegg 07. juni Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Politisk plattform for Ungdom mot EU Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015.

Arbeidsplan for Nei til EU 2013

Rødts 3. Landsmøte mai SAK 4 HANDLINGSPLAN

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Arbeidsplan for Nei til EU

ARBEIDSPLAN

EØS-avtalen på Arbeiderpartiet.no

Innspill til regjeringsplattform Fra Europeisk Ungdom og Europabevegelsen

Nei til EUs innspill til partienes programarbeid

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

EUs energiunion og ACER

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden

Organisasjons- og arbeidsplan

Q&A Postdirektivet januar 2010

Arbeids- og organisasjonsplan for Østfold SV

EØS OG ALTERNATIVENE.

ARBEIDERPARTIETS ORGANISASJONSUTVALG Arbeiderpartiet - et bredt folkeparti

Arbeids- og organisasjonsplan for Agder SV

Handlingsplan Fagforbundet Helse Bergen. avd 081

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt.

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen

Arbeidsplan for Nei til EU Styrets innstilling 7. november 2014

Ungdom mot EUs politisk plattform

Landsstyrets forslag til Arbeidsplan Vedtatt av Ungdom mot EUs landsstyre

Mediestrategi for Fagforbundet

Mediestrategi for Fagforbundet

Handlingsplan

Internasjonalt samarbeid og EU

Arbeidsplan for Nei til EU

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA

innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte

Vedtekter for Nei til EU. Kapittel I: Sentrale ledd

Arbeids- og organisasjonsplan for Telemark SV

EU og arbeidslivet Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety?

By og land hand i hand

Arbeidsplan Attac Norge

ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPLAN FOR ØSTFOLD SV

GAMBIT H+K ANNE THERESE GULLBERG. EUs ENERGI- OG KLIMAPOLITIKK HVA BETYR DEN FOR NORGE?

Vedtekter for Nei til EU. Kapittel I: Sentrale ledd

Handlingsplan Fagforbundet Helse Stavanger HF avd 211

Internasjonale avtaler. Bjørn Gimming

Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

Arbeids- og organisasjonsplan for Agder SV

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN. Velkommen til SV TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER. Stavanger SV

TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester?

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede

Fagforbundets kommunikasjonsstrategi. omtanke solidaritet samhold

Vedtekter for Nei til EU. Kapittel 1: Sentrale ledd

Strategiprogram

Forslagstiller: Paul Magnus Gamlemshaug, medlem i Aust-Agder lokallag

En fornyet handelsavtale. Det er alternativet til dagens EØS-avtale

SCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer

Styrets innstilling til arbeidsplan for Attac Norge

Saksframlegg Arkivsaksnr : 15/ Saksbehandler: Arild Bustnes

STRATEGI. Org.nr: Postboks 7100 St Olavs Plass, 0130 Oslo

Humanistisk Ungdoms arbeidsprogram 2017/2018

TTIP, TISA. Hvor står vi nå?

Den faglige og politiske situasjonen

Handlingsplan Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring.

ANDRE- UTKAST TIL NY HANDLINGS- PLAN

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet?

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

4.1 Forslag til handlingsplan

«Det er uendelig viktig å ha en linje mellom den psykisk syke og hvem de egentlig er. Alle fortjener å være seg selv.»

INNSTILLING FRA FORBEREDENDE KOMITÉ FOR UTTALELSER FRA NEI TIL EUS LANDSMØTE 2015

Holdninger til Europa og EU

Prioriterte oppgaver for Teknas interesseforening ved skoleverket 2014

Arbeids- og organisasjonsplanen

* Ja til folkestyre! * Ja til miljø! * Ja til solidaritet!

Arbeidsprogram Sak: GF 08/09

Organisatorisk handlingsplan Innlandet. Arbeiderparti 2019

Arbeidsplan for Nei til EU

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

Tjenestedirektivet - Høringsvar fra Fagforbundet til LO

Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter

Arbeids- og organisasjonsplan for Agder SV

Migrasjon og asyl i Europa

Arbeids- og organisasjonsplan for Viken SV

Europeisk integrasjon

Juvente i 2015 Arbeidsplan

EUs tjenestedirektiv. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

Likestillingsplan. Til: Landsstyret Fra: Sunniva, Hege, Nils Tore, Marius og Ingeborg

Transkript:

Arbeidsplan for Nei til EU 2017 Styrets innstilling til landsmøtet 2016

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 1. Grunnlag Nei til EU kjemper mot at Norge skal bli medlem i Den europeiske union (EU) og mot udemokratisk EU-tilpasning av Norge. Vi samler EU-motstanden ved å ivareta rollene som medlemsorganisasjon, meningsbærer og som koordinator på neisiden, og arbeider for at Norge fortsatt skal ha en fri og selvstendig rolle i internasjonal politikk, for at grunnleggende demokratiske verdier blir ivaretatt, og for at våre naturressurser blir forvaltet og utviklet av norske myndigheter og institusjoner. Den politiske situasjonen Det har vært over ti års sammenhengende neiflertall i Norge. Dette er gledelig, men byr samtidig på en utfordring i å verve nye medlemmer og å vitalisere EU-debatten. EU opplever en økonomisk krise med krav om kutt i de hardest rammede medlemslandene. EU krever, sammen med IMF, innskrenkninger av faglige rettigheter, kutt i velferdsordninger og lønn med påfølgende sosial nød og arbeidsledighet. Samholdet mellom EUs medlemsland er blitt satt på en hard prøve, og støtten til eurosamarbeidet har dalt i EUs befolkning. Samtidig opplever EU sin største politiske krise noen gang som følge av voksende EUskepsis i mange medlemsland og Storbritannias utmelding. Til tross for to tapte folkeavstemninger og en tydelig utvikling i udemokratisk retning innen EU har ulike norske regjeringer søkt å intensivere norsk EU- tilpasning. Nei til EU må være forberedt på en kontinuerlig EU-kamp og på å ha en pådriverrolle i motstanden mot EØS-avtalen. 2. Folkebevegelsen og organisasjonen Nei til EU En bred folkebevegelse sikret nei-flertall i 1972 og 1994. For å opprettholde folkebevegelsen må fylkes- og lokallagene sikres økonomisk grunnlag til å drive aktivitet og debatt på grasrota, gjennom informasjons- og organisasjonsarbeid samt medlemsverving. EU-motstanden er avhengig av et bredt, tverrpolitisk alliansearbeid. Nei til EU skal derfor dyrke et tett samarbeid med fagbevegelsen, landbruksorganisasjoner og lag tilknyttet primærnæringer, globaliserings-, kvinne- og miljøbevegelsen. Samarbeidet med Ungdom mot EU er avgjørende for å sikre rekruttering av unge og ei framtid for neisiden. Nei til EU skal derfor støtte opp om Ungdom mot EUs arbeid og samarbeide i studentarbeidet for større rekruttering og en kritisk EU- og EØS-debatt i akademia. Nei til EU skal målbære vår sak i miljøer som er underrepresenterte i organisasjonen i dag. Nei til EU skal synliggjøre konsekvensene EU har for kvinner og rekruttere flere kvinner til organisasjonen. Vi skal fortsatt knytte kultur-norge til oss for å formidle neibudskapet på en bred og tilgjengelig måte. For den norske EU-motstanden er det en styrke å kunne vise til EU-kritiske initiativ ellers i Europa. Nei til EU skal derfor søke samarbeid med internasjonale initiativer som deler våre mål og verdier. Gjennomføre aksjonsuker for medlemsverving i hele organisasjonen.

43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 Opprette utvalg, nettverk og arbeidsgrupper tilpasset det langsiktige arbeidet og den aktuelle situasjonen, med et klart definert mandat og formål. Tilby organisasjonsskolering for tillitsvalgte gjennom fylkes- og lokallag, og skolere tillitsvalgte i trygg organisasjon. Styret setter ned en komité som skal gå gjennom Nei til EUs organisasjonsstruktur og organer og eventuelt foreslå endringer for å skape en enda mer slagkraftig organisasjon for å oppnå målsetningene våre. Komiteen bør ferdigstille sine vurderinger og forslag til styret i løpet av første halvår 2017. Skape treffpunkt mellom flere underrepresenterte grupper i Nei til EU. Ha fokus på å nå unge og kvinner, i metoder for profilering, medlemsverving og valg av tillitsvalgte. Det må være et mål å ha jamn kjønnsfordeling i alle utvalg, nettverk m.m. som oppnevnes av styret. Videreføre samarbeidet med EU-skeptiske partier og organisasjoner sentralt og lokalt, i Norge og i Europa. Følge opp og støtte Studenter mot EU, blant annet gjennom delfinansiering av en studentsekretærstilling hos Ungdom mot EU, samt å ha en kontaktansvarlig overfor UmEUs organisasjonsgruppe. Dele ut Dag Seierstad-stipendet; et mastergradstipend til gode oppgaver om EU og Norges forhold til EU. Arrangere kvinnekonferansen og markere den internasjonale kvinnedagen 8. mars. Bygge kvinnepolitisk nettverk internt i organisasjonen gjennom kvinnepolitiske kontakter i alle fylker, og fortsette vårt arbeid i FOKUS. Etablere og opprettholde kontakt med EU-motstandere i og utenfor EU, inkl. samarbeidet i TEAM, Alter Summit og Seattle to Brussels-nettverket. Lage en tiltaksplan for å sikre at Nei til EU blir en attraktiv organisasjon for unge voksne, både for å sikre nyrekruttering og at Studenter mot EU og Ungdom mot EU kan fortsette sitt engasjement i Nei til EU. 3. Kommunikasjon Nei til EU skal være en aktiv kommentator og en troverdig kunnskapskilde med tilgjengelige kildehenvisninger. Aktivt søke medieoppslag med uttalelser, debattinnlegg, kronikker og utspill, og være bevisst kvinneperspektivet i formidlingen. Tilby pressepakker og oppfølging av tillitsvalgte og fylkeslag i forbindelse med kampanjer. Videreføre medlemsavisen Standpunkt, skriftserien Vett og årboka for kunnskapsutvikling og kunnskapsspredning. Revidere nettsidene for bedre mobiltilpasning og tilgjengelighet samt opprettholde synligheten og deltakelsen i sosiale medier. 2

82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 Skolere tillitsvalgte i mediearbeid, nettvett og sosiale medier. Produsere materiell tilgjengelig for minoritetsspråklige. Tilby innledere, bistå innledere og utvikle en bedre bestillertjeneste for innledere fra neisiden. 4. Prioriterte politikkområder 4.1. Satsingsområde Ut av EØS Nei til EU skal jobbe for en folkeavstemning om EØS-avtalen. Vi tror et sterkt folkelig krav må til for å få gehør for oppsigelse av avtalen, og har derfor startet en underskriftskampanje som krever folkeavstemning om EØS-avtalen. Tradisjonelle alliansepartnere må overbevises om problemene med EØS-avtalen og om at det finnes et bedre alternativ for Norges forhold til EU. Fagbevegelsens holdning til EØSavtalen er helt sentralt. Nei til EU vil styrke informasjons- og kontaktarbeid rettet mot fagforbund sentralt og lokale fagforeninger. Parallelt skal det gjennomføres en grundig skolering av organisasjonen og alliansepartnere på EØS-saken. Dette må gå hånd i hånd med organisasjonsbygging. Det forhandles om flere internasjonale handels- og investeringsavtaler som setter demokratiet til side. TTIP-avtalen mellom EU og USA vil påvirke Norge gjennom EØS og er derfor et sterkt argument for at Norge må si opp avtalen. I 2016 arrangerte fylkeslagene åpne møter/konferanser med mål om å samle den brede neisida, skolere grunnplanet i Nei til EU og våre alliansepartnere. Møtene omfattet skolering om EØS og EUs styring over norsk hverdag, alternativet til EØS, TTIP og TISA. Møtene skal lede fram til en større nasjonal konferanse våren 2017. Drive et bredt alliansearbeid nasjonalt og lokalt For å få gjennomslag på LO-kongressen i 2017, må arbeid rettet inn mot grunnplanet i fagbevegelsen prioriteres kraftig opp. Fylkes-/lokallag må jobbe for å etablere lokale faglige utvalg med breiest mulig sammensetning. Samle underskrifter mot EØS og for kravet om folkeavstemning. Styret vedtar en plan for Nei til EUs arbeid i forbindelse med stortingsvalget 2017. Alle medlemmer skal ringes om EØS-oppropet i løpet av perioden. Nei til EU arrangerer en landsomfattende konferanse våren 2017, hvor alle deltakere på de lokale EØS-møtene i 2016 blir invitert. Bidra til å synliggjøre en fornyet handelsavtale som alternativ til EU og EØS. 4.2. EUs utvikling og dens konsekvenser En stadig større overføring av makt fra nasjonalstatene til EU preger EUs utvikling. EU delegerer beslutningsmyndighet til styringsorganer som opprettes på stadig nye områder, hvor mange er EØS-relevante. 3

119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 Innad i EU er det økende EU-skepsis. Dette kommer til uttrykk ved valg i stadig flere EUland. I de landene som er verst rammet av krisepolitikken, har protestpartiene stor framgang, og dette er i ferd med å endre det politiske landskapet. Den folkelige motstanden mot TTIP og TISA vil også i framtida kunne påvirke utviklingen i både EU og de enkelte landene. Storbritannias utmelding av EU som følge av folkeavstemningen i 2016, åpner debatten om EUs framtid. Britenes nye avtale med EU kan være et bedre alternativ også for Norge enn dagens EØS-avtale. Den vil uansett innhold skape ny debatt om Norges tilknytning til EU. Mens toneangivende land i EU ønsker å gå videre med unionsprosjektet, er det store problemer i EUs økonomiske og monetære union (ØMU). En lang rekke økonomer advarte mot euroen, blant annet på grunn av de store økonomiske og strukturelle forskjellene mellom landene og faren for asymmetriske sjokk. Nå brukes en krise som langt på vei er skapt av euroen og EUs kuttpolitikk, som argument for ytterligere sentralisering av makt i Den europeiske sentralbanken og EU-kommisjonen. ene som settes inn, er først og fremst ment å berge fellesvalutaen og ikke for å bedre situasjonen til befolkingen. Utviklingen i EU ser ut til å gå i retning av en indre kjerne som fortsetter integreringen, mens andre land ønsker en svakere binding. Dette kan dersom den politiske viljen er til stede gjøre det lettere for Norge å få unntak fra EU-regler. Samtidig kan utsiktene til en lettversjon av EU gi jasiden nye argumenter for medlemskap. Målsettingen om en stadig tettere union skaper både praktiske og konstitusjonelle problemer for Norge. Innføringen av ØMU har vært et politisk prosjekt uten solid økonomisk grunnlag. De store menneskelige konsekvensene er i større grad et resultat av EUs svar på krisa, enn av krisa selv. Vedvarende sosial nød, forverring av arbeids- og levekår og høy arbeidsledighet er blitt prisen å betale for elitenes prosjekt. Bidra til å stanse TISA og TTIP og belyse hvordan TTIP vil virke gjennom EØSavtalen. Understreke likheten mellom disse tre avtalene, og kommunisere at støtte til én av disse er støtte til alle tre. Forsvare nasjonal suverenitet mot EUs forsøk på overnasjonal institusjonsbygging. Synliggjøre hvordan pengeunionen og EUs krisepolitikk øker forskjellene mellom regioner og folkegrupper og skaper sosiale og politiske konflikter i EU, samt vise hvordan EUs krisepolitikk også påvirker Norge. Vise hvordan eurokrisen øker det demokratiske underskuddet i EU. 4.3. Verden er større enn EU Nei til EU ser verden som et større fellesskap enn bare det EU kan tilby. Norges egen stemme internasjonalt er avgjørende for at vi skal kunne innta en meklerrolle. Å stå utenfor EU er også en forutsetning for at Norge kan føre en selvstendig, solidarisk handelspolitikk og tale med en uavhengig stemme i internasjonale fora. EUs handelspolitikk overfor fattige land er preget av at EU tar del i et ressurskappløp for å 4

160 161 162 163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 179 180 181 182 183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 195 196 197 gjøre seg ledende i verdensøkonomien. Land i sør gis ikke mulighet til demokratisk forankret utvikling med sikte på å bygge egen industri og institusjoner. Nei til EU mener retten til å kontrollere egne grenser er en fundamental del av nasjonal selvråderett. Gjennom Schengen-avtalen avgir Norge suverenitet i både grensekontroll, overvåkning og sikkerhet. Gjennom Schengen-samarbeidet knyttes vi videre til usolidariske fellesordninger for flyktninger og asylsøkere som kommer til Europa. Med Dublin-forordningene legger Schengen ansvaret for flyktningene på land som Italia og Hellas, noe som fører til utilstrekkelig hjelp til mennesker i nød. Nei til EU mener Norge må gå ut av Schengen-samarbeidet, både for å gjenoppta nasjonal kontroll av våre egne grenser og for å føre en selvstendig asyl- og flyktningpolitikk. EU har nå lagt grunnlaget for en egen hær som organiseres som offensive kampstyrker og ikke en fredsbevarende styrke. Nei til EU er motstandere av norsk tilslutning til denne. Videreføre samarbeidet med miljøbevegelsen, kvinneorganisasjoner, solidaritetsorganisasjoner, globaliseringsbevegelsen og Our World Is Not For Salenettverket (OWINFS). Synliggjøre EUs manglende solidaritet med verdens fattige, blant annet gjennom å skape debatt om EUs frihandelsavtaler, investeringsavtaler og ressursavtaler. Tilby skolering og informasjonsmateriell om internasjonal solidaritet, både til egne lokallag og til andre organisasjoner. Kreve at Norge trekker sitt bidrag til EUs innsatsstyrker og går ut av EUs felles innkjøpsordning for militærmateriell. Arbeide for at Norge går ut av Schengen-samarbeidet og starte diskusjonen om alternative former for grensesamarbeid i Europa. 4.4. Forsvar av velferd og arbeidsliv EU anser en sterk fagbevegelse som et hinder for økonomisk vekst. Innføringen av EUs tjenestedirektiv og vikarbyrådirektivet har liberalisert arbeidsmarkedet, og EØS-avtalen påfører oss stadig nye direktiver som kan forverre arbeidsvilkår og lønnsforhold i Norge. Sosial dumping, arbeids- og skattekriminalitet gjør det derfor nødvendig å kjempe mot hele EØS-avtalen. EU og EØS-avtalen framtvinger liberalisering av norsk transportsektor. Innføring av EUs jernbanepakke IV vil splitte opp jernbanevirksomheten og konkurranseutsette all persontransport med statsstøtte. Dette gjør hele transportsektoren mer sårbar for sosial dumping. Styrke og videreutvikle vårt samarbeid med fagbevegelsen i Norge og i Europa. Det arrangeres faglig konferanse i perioden. 5

198 199 200 201 202 203 204 205 206 207 208 209 210 211 212 213 214 215 216 217 218 219 220 221 222 223 224 225 226 227 228 229 230 231 232 233 234 235 236 237 238 Synliggjøre sammenhengen mellom EU, EØS og presset mot arbeidstakerrettigheter, samt tilsidesettingen av ILO-konvensjonene. Bidra til å avdekke handlingsrommet mot sosial dumping innenfor EØS-avtalen, samt synliggjøre sosial dumping i kvinnedominerte yrker som konsekvens av EUtilpasning. Synliggjøre sammenhengen mellom velferdsstat og likestilling mellom kjønnene. Synliggjøre konsekvensene av EUs pasientdirektiv, samt sammenhengen mellom velferdsstat og likestilling mellom kjønnene. Informere om konsekvensene av arbeidslivsrelaterte direktiver og hva de fire EUdommene (Laval-kvartetten) vil bety for norsk arbeidsliv og nødvendige tiltak mot sosial dumping. Videreføre prosjektsamarbeidet med Fagforbundet. Tydeliggjøre konsekvensene av EUs anskaffelsesdirektiver og hvordan disse kan sette begrensninger for kommuner som ønsker å fjerne kommersielle drivere av kommunale tjenester. Være en tydelig stemme imot implementeringen av jernbanepakke IV og liberalisering av norsk transportnæring, samt arbeide mot EUs ønske om ytterligere frislipp av kabotasjekjøring. 4.5. Miljø og klima Regjeringen har besluttet at Norge skal tilslutte seg EUs klimapakke framfor å sette egne klimamål. Med dette reduserer vi ambisjonene som lå i klimaforliket fra 2008, og EUs klimapakke brukes som et påskudd for å redusere Norges egne forpliktelser. Kvotehandel har vært EUs eneste reelle klimatiltak. Men kvotene er uforholdsmessig billige og fører dermed til få utslippskutt og hindrer teknologiutvikling. Kvotesystemet tillater de rikeste landene å kjøpe seg ut av sitt historiske ansvar. Norge har et større handlingsrom i klimaforhandlinger og internasjonal klimapolitikk ved å stå utenfor EU, noe som gir mulighet til å spille en konstruktiv og avgjørende rolle. Kjempe for at Norge innehar en selvstendig og ambisiøs klimapolitikk, og motarbeide at klimasamarbeidet blir innlemmet i EØS-avtalen. Arbeide for at Norge erstatter EUs kvotesystem med reelle klimatiltak. Følge de internasjonale klimaforhandlingene, og bruke disse til å fremheve Norges uavhengige rolle. Vise hvordan TTIP vil være til hinder for land i gjennomføringen av nødvendige klimatiltak. Jobbe for at Norge bruker reservasjonsretten mot EU-direktiver som hindrer ambisiøs norsk klimapolitikk. Bidra til at Norge legger press på EU for mer ambisiøse tiltak mot klimagassutslipp i ikke-kvotepliktig sektor. Jobbe for at Norges tilknytning til EUs klimapakke ikke hindrer oss i å foreta kutt innenlands. 6

239 240 241 242 243 244 245 246 247 248 249 250 251 252 253 254 255 256 257 258 259 260 261 262 263 264 265 266 267 268 269 270 271 272 273 274 275 4.6. Distriktspolitikk og primærnæringer Nei til EU mener at en selvstendig landbruks- og fiskeripolitikk er grunnleggende for en aktiv distriktspolitikk. Et sterkere tollvern er avgjørende for landbruksnæringen, næringsmiddelindustrien og tilknyttete næringer. EØS-regelverket på mat, dyrehelse og dyrevelferd har også stor betydning for norsk landbruk og norske forbrukere. Gjennom den utvidete veterinæravtalen fra 1999 er Norge fullt ut underlagt EUs matvarelovgivning. Landbrukspolitikken er formelt unntatt EØSavtalen, men berøres gjennom EØS-avtalens artikkel 19 om handel med landbruksvarer og protokoll 3. Handel med fiskeprodukter følger reglene i protokoll 9 og ellers reglene om «fri flyt» med unntak av investerings- og etableringsfrihet i fiskeflåten, som er eksplisitt unntatt. En selvstendig fiskeripolitikk har ført til at Norge har verdens best forvaltete fiskebestander. Dette står i skarp kontrast til EUs ikke-bærekraftige forvaltning og gir oss et stort konkurransefortrinn. Næringsmiddel- og prosessindustri foredler naturressurser og er derfor viktige for primærnæringene. Nei til EU vil ha nasjonal forvaltning over naturressurser. Differensiert arbeidsgiveravgift er viktig for å stimulere til et allsidig næringsliv over hele landet. Innføringen av høy sats er en unødvendig og ødeleggende EU-tilpasning, på lik linje med innføringen av postdirektivet. Spre kunnskap om ny landbruks-, fiskeri- og distriktspolitikk i EU. Videreføre og styrke samarbeidet med organisasjonene i primærnæringene. Kjempe for at Norge får beholde vår rett til å hindre import og produksjon av genmodifisert mat, og utfordre regjeringen på bedre nasjonale prosesser for merking og høringer på mat- og veterinærområdet. Søke samarbeid med organisasjoner som arbeider for mattrygghet. Spre kunnskap om den norske landbruksmodellen som alternativ til CAP og nyliberal deregulering. Bidra til debatt om artikkel 19- og protokoll 3-forhandlingene, støtte kravet om å opprettholde dagens tollvern og bygge kunnskap om forutsetningene for fiskerinæringen med et alternativ til EØS. Jobbe for at Norge viderefører en differensiert arbeidsgiveravgift i sin opprinnelige form. Søke samarbeid med fagbevegelsen for å utfordre EØS-avtalens hindringer for å utvikle bedre rammevilkår for skogbruk og tilhørende næring. Vise hvordan EUs sentraliseringspolitikk rammer likestillingsarbeidet. 7