Adm. direktør har ordet

Årsmelding 2009 1

Adm. direktør har ordet Bygging av kraftlinjer er naudsynt for at samfunnet skal få nytte av ny fornybar energi. Året som har gått er prega av god drift og rekordhøgt resultat. Vi er stolte av å presentere eit årsresultat på 39 millionar kroner og investeringar på til saman 49 millionar kroner. Samstundes har det vore eit hektisk år der Sognekraft førebur vekst. Mellom anna er det gjennom heile året arbeidd med å utvike eit nytt kvalitetssystem som eit verkty for enno betre drift i framtida. Regjeringa si målsetjing for å møte klimautfordringar er å etablere ny fornybar kraftproduksjon på 12,5 TWh innan 2020. Ny vasskraftproduksjon og vindkraft er avgjerande for å nå dette målet. Vestlandet og Sogn og Fjordane har eit stort potensiale. føre til ny verdiskaping. Vidare vil utbygging bety stor vekst i anleggsbransjen. Samla vil nyttiggjering av dei fornybare ressursane, vere den største mogelegheita for auka verdiskaping til Sogn og Fjordane. Sognekraft planlegg investeringar i kraftlinjer på 400 millionar kroner. For å oppnå ein god nok leveringskvalitet er det naudsynt å modernisere linjenettet som vart bygd for over 50 år sidan. Samtidig byggjer vi nye kraftlinjer for både å kunne gjennomføre planlagde kraftutbyggingsprosjekt i eigen regi og gjere det mogleg for andre utbyggarar å realisere sine prosjekt. Utbyggingsplanane vil ikkje få samfunnsnytte med mindre linjekapasiteten mellom Sogn og Fjordane og andre deler av landet vert auka. I påvente av at regjeringa gjev løyve til 420 kv linja mellom Sogn og Møre (Sogndal Ørskog) har NVE stansa handsaminga av ny planlagt vasskraftproduksjon i fylket. Kraftlinja er avgjerande for å få tilstrekkeleg kapasitet til å overføre produksjonen i fylket ut til marknaden og få rett pris for produksjonen. No må Statnett få løyve av regjeringa til å byggje kraftlinja mellom Sogn og Møre. Sognekraft har planar for investering av 1,6 milliardar kroner i ny kraftproduksjon. Eksisterande planar for utbygging i fylket representerer investeringar for 3-4 milliardar kroner. Store delar av verdiskapinga frå ny kraftproduksjonen vil gå til lokalt eigarskap, som igjen vil 2

Innhald Om Sognekraft 4 Året 2009 5 Hovudtal 2005-2009 6 Selskapsstruktur 8 Verdiskaping 9 Lokal medspelar 10 Produksjon 12 Nett 15 Kraftsal sluttbrukar 18 Andre forretningsområde 19 Årsmelding frå styret 20 Resultatrekneskap 25 Balanse 26 Kontantstraumanalyse 28 Notar 29 Revisjonsmelding 35 3

Kort om Sognekraft HISTORIE Sognekraft vart skipa 14. mars 1947 av kommunar og kraftlag i midtre og indre Sogn, for å betre kraftforsyninga til innbyggjarar og næringsliv i bygdene i Sogn. DRIVKRAFT I SOGN Selskapet sin forretningsidé er å produsere, handle og distribuere miljøvenneleg energi i Sogn. Sognekraft har definert Tryggleik Trivsel Påliteleg - Nyskapande som kjerneverdiar. Verdigrunnlaget er ei rettesnor for å driva selskapet fram mot visjonen og fungerer som spelereglar for korleis tilsette og selskapet skal opptre. Tryggleik for liv og helse har alltid første prioritet, det er viktig å minne om i ein bransje der feilvurdering av mekaniske og elektriske krefter kan få alvorlege konsekvensar. Sognekraft ynskjer at trivsel skal kjenneteikne arbeidsmiljøet i selskapet. Vidare er Sognekraft påliteleg, vi skal halde det vi lovar, levere til rett tid og med rett kvalitet. Med visjonen drivkraft i Sogn er selskapet nyskapande. Sognekraft er utviklingsorientert, har rom for kreativitet og torer å satse. STRAUMNETTET Sognekraft har i dag konsesjon for straumnettet i kommunane Balestrand, Leikanger, Sogndal, Vik og Frønningen i Lærdal kommune. Staumnettet består av 586 km høgspentnett, 1 107 km lågspentnett, 6 sekundærstasjonar og 544 nettstasjonar. Forbruket i straumnettet utgjorde 242 GWh i 2009. PRODUKSJON Sognekraft eig og driftar Årøy kraftstasjon i Sogndal og er 12 % medeigar i Vikfalli. Middel årsproduksjon er 446 GWh. I 2009 var produksjonen på 455 GWh. HOVUDTAL I 2009 hadde selskapet ei omsetning på 221 mill. kroner og eit årsresultat på 39 mill. kroner. Ved utgangen av året hadde Sognekraft 62 tilsette. 4

Året 2009 KJØP AV ELKEM ENERGI BREMANGER I september 2009 var Sognekraft med å stifte selskapet Svelgen Kraft Holding AS, og det vart inngått ein samarbeidsavtale mellom SFE Produksjon AS (56 %), Tafjord Kraftproduksjon AS (34 %) og Sognekraft AS (10 %) vedrørande mogleg felles kjøp av 100 % av aksjane i Elkem Energi Bremanger AS. Den 30. september 2009 vart det inngått aksjekjøpsavtale mellom Elkem Energi Kraft AS og Svelgen Kraft Holding AS som omfattar kjøp av alle aksjane i Elkem Energi Bremanger AS. NVE har i brev til OED i desember 2009 tilrådd at Svelgen Kraft Holding AS får konsesjon etter industrikonsesjonslova. NY VASSKRAFTPRODUKSJON NVE har, i brev til OED 23. november 2009, gitt ei positiv tilråding for utbygging av Feios kraftverk (95 GWh). Vilkåra er tilfredsstillande, men med noko høgare minstevassføring om sommaren enn det som er føreslått i konsesjonssøknaden. Konsesjonssøknaden for Leikanger kraftverk (184 GWh) har vore på høyring med høyringsfrist juni 2009. I tillegg til folkemøte i regi av NVE har Sognekraft delteke på 4 informasjonsmøter i regi av ei lokal interessegruppe. Det er inngått utbyggingsavtale med Leikanger kommune på bakgrunn av positivt vedtak i Leikanger kommunestyre den 9. juni 2009. Sognekraft har, i brev av 18.12.2009 til NVE, gitt svar på høyringsfråsegnene til konsesjonssøknaden og konsekvensutgreiinga for Leikanger kraftverk. Melding og forslag til utgreiingsprogram for Offerdal kraftverk (111 GWh) har vore på høyring med høyringsfrist mai 2009. Det er frå fleire hald sett fram ynskje om at sjøkabel vert utgreia som alternativ til fjordspenn. Sognekraft har, i brev av 21.12.2009 til NVE, gitt kommentarar til alle høyringsfråsegnene. KONSESJON FOR FJERNVARMEANLEGG I SOGNDAL På grunnlag av søknad om konsesjon for bygging av fjernvarmeanlegg basert på fjordvarme i november 2009, fekk Sognekraft tildelt fjernvarmekonsesjon i Sogndal i mars 2010. Anlegget vil gi 20,5 GWh i energileveranse og er kostnadsrekna til 77, 5 mill. kr. Det er søkt om støtte på 20 mill. kr. frå Enova. NYTT ADMINISTRASJONSBYGG I VIK I 2009 vart det arbeidd med forprosjektering og detaljplanlegging av nytt hovudkontor i Vik. Samtidig med at bygget skal innehalde framtidsretta fasilitetar for selskapet, er det lagt vekt på at bygget skal tilføre kommunesenteret eit positivt element. Byggearbeida starta i slutten av november månad. GARANTERER 100 % FORNYBAR ENERGI Sognekraft tek miljøutfordringane på alvor, og gjennom varedeklarasjonar og opphavsgarantiar kunne Sognekraft for første gong i 2009 garantere alle sine kundar 100 % fornybar energi. Kundar som ikkje kjøper opphavsgarantert kraft vert omfatta av den nasjonale varedeklarasjonen, som synte at dei berre fekk 47,3 % fornybar energi i 2009. SIKKER STRAUMFORSYNING Reinvestering av 11 km luftleidning mellom Brattland og Kvamsøy starta opp i 2009. Linja er oppdimensjonert for å ta imot innmating frå lokal kraftproduksjon. 11 nettstasjonar vert på same strekning ombygt i medhald til krav om betjening frå bakkenivå. Sognekraft fekk i 2009 anleggskonsesjon for bygging av 132 KV-delen av linja Fjærland - Grindsdalen inklusivt trafostasjonar. Anleggskonsesjonen er anka til OED. STRATEGI FOR LØNSAM VEKST Arbeidet med å sikre selskapet tilgang til ny miljøvennleg energi som kan gje ny lønsam vekst held fram. Sognekraft har investeringsplanar på nær 2 mrd. kroner den komande tiårsperioden. Kvart prosjekt vil bli grundig vurdert før ein gjer vedtak om investering. I tillegg ser vi at prosessane for godkjenning av planar hjå sentrale myndigheiter tek noko lengre tid enn planlagt. Det kan føre til forskyvingar i investeringsplanane. 5

Hovudtal 2005-2009 Beløp i 1 000 kroner 2009 2008 2007 2006 2005 Sum driftsinntekter 220 727 209 836 167 650 195 268 185 509 Driftsresultat 96 303 84 340 58 446 78 892 75 857 Netto finanskostnad 8 621 5 784 6 597 6 803 8 632 Resultat før skattekostnad 87 682 78 556 51 849 72 089 67 225 Skattekostnad 48 680 45 502 23 678 40 408 31 888 Årsresultat 39 002 33 054 28 171 31 681 35 337 Investeringar 48 292 24 932 33 664 31 456 27 468 Eigenkapital 253 733 240 283 249 816 246 645 252 265 Totalkapital i balansen 511 357 505 595 481 936 509 691 489 479 Forbruk i eige område (GWh) 242 241 242 229 237 Marknadsdel i eige område 83 % 84 % 85 % 86 % 89 % Kraftproduksjon (GWh) 455 478 523 433 536 Tal årsverk 57 55 52 51 48 Økonomiske nøkkeltal Eigenkapitalrentabilitet 15,8 % 13,5 % 11,3 % 12,7 % 14,9 % Totalrentabilitet 9,7% 8,9 % 7,3 % 8,1 % 9,4 % Netto driftsmargin 43,6% 40,4 % 34,9 % 40,4 % 40,9 % Eigenkapitalandel 49,6% 47,5 % 51,8 % 48,4 % 51,5 % Likviditetsgrad 1 0,6 0,7 0,6 0,8 0,8 Rentedekningsgrad 9,5 8,2 7,4 9,3 8,1 Definisjonar: Eigenkapitalrentabilitet: Totalkapitalrentabilitet: Netto driftsmargin: Eigenkapitalandel: Likviditetsgrad 1: Rentedekningsgrad: Resultat før ekstraord. postar Skattekostnad / Gjennomsnittleg eigenkapital Resultat før ekstraord. postar - Skattekostnad + Finanskostnader / Gjennomsnittleg totalkapital Driftsresultat / Driftsinntekter Eigenkapital/ Totalkapital Omløpsmidlar/ Kortsiktig gjeld Resultat før ekstraordinære postar + finanskostnader / finanskostnader 6

7

Selskapsstruktur AKSJONÆRFORHOLD Sognekraft AS vart skipa av kommunar og lokale kraftverk i Sogn. Etterkvart har eigarforholda i selskapet endra seg noko. Selskapet har også i dag ein sterk lokal og regional forankring. Eigarstruktur pr. 31.12.2009 ADMINISTRATIV ORGANISERING Sognekraft er eit vertikalt integrert energiselskap og organisert i tre forretningsområde: produksjon, nett og marknad. Adm. direktør er Terje Bakke Nævdal. Tal aksjar % BKK AS 2 100 44,4 Vik kommune 935 19,8 Luster Energiverk A/S 610 12,9 Sogndal kommune 519 11,0 Luster kommune 325 6,9 Balestrand kommune 118 2,5 Leikanger kommune 118 2,5 Totalt 4 725 100,0 Det var 62 tilsette ved utgangen av 2009, inkludert 2 lærlingar. Det vart utført 57 årsverk, som er ein auke på 2 frå 2008. STYRET Styret har sju medlemmer. Fem blir valde av generalforsamlinga og to av dei tilsette. Styret bestod pr 31.12.2009 av følgjande: ERLING STADHEIM, STYRELEIAR Tidlegare ordførar i Vik kommune og tidlegare lensmann i Vik ATLE NETELAND, NESTLEIAR Konsernsjef i BKK AS AGNES LANDSTAD Direktør i Vestlandsforsking GEIR ARVE SANDVIK Bedriftseigar KAREN MARIE HJELMESETER Sjølvstendig næringsdrivande, formannsskapsmedlem i Sogndal kommune. Tidlegare ordførar i Sogndal kommune. RUNE ØEN Prosjektingeniør i Sognekraft JARAN SÆBØ Energioperatør i Sognekraft Adm. direktør Stab Produksjon Nett Marknad Årøy kraftverk Drift Plan 8

Verdiskaping 2009 ( tal i 1 000 kroner) 2009 2008 Tilsette 20 % Finansinstitusjonar 4 % Stat og kommune 45 % Totale driftsinntekter 220 727 209 836 - forbruk varer og tenester 60 846 66 811 Brutto verdiskaping 159 881 143 025 - ordinære avskrivingar 22 665 22 429 Netto verdiskaping 137 217 120 596 + finansinntekter 1 754 5 119 Eigarar 31 % Totale verdiar til fordeling 138 971 125 715 Fordeling av verdiskaping Tilsette Brutto lønn og sosiale ytingar 27 957 25 673 Samfunnsrekneskapet viser kva verdiar som er skapt gjennom innsats av arbeidskraft, kapital, kunnskap og teknologi, og korleis desse vert fordelt på dei ulike interessegruppene som har bidrege. Dei tilsette får sin del av verdiskapinga gjennom løn og sosiale ytingar. Eigarane får sin del gjennom utbytte og renter på ansvarleg lånekapital samt tilbakehalde overskot. Långivarane har krav på verdiskaping gjennom renter på lån. Stat og kommune får sin del gjennom skattar og avgifter som selskapet betalar inn. Kapitalinnskytarar Renter til långivarar 5 148 5 000 Utbetaling til eigarane 34 000 31 000 Stat, fylke og kommune Skatt 48 680 45 502 Eigedomsskatt 9 137 8 625 Arbeidsgjevaravgift 4 308 3 228 Andre offentlege avgifter 738 633 Selskapet Tilbakehalde overskot 9 002 6 054 Fordelte verdiar 138 971 125 715 9

Lokal medspelar SAMARBEID INFRASTRUKTUR FOR STRAUM OG BREIBAND Sognekraft satsar på eit godt samarbeid med lokale og regionale energiverk og byggjer ut infrastruktur for straum og breiband i regionen. LOKALE KRAFTUTBYGGINGSPROSJEKT Selskapet er initiativtakar eller støttespelar i lokale kraftutbyggingsprosjekt, der grunneigarar kan vere med å realisere utbygging. FORSKING OG UTVIKLING Gjennom ein avtale mellom energiselskapa i Sogn og Fjordane og Høgskulen i Sogn og Fjordane i samarbeid med Vestlandsforsking, medverkar Sognekraft til finansiering av eit professorat i fornybar energi ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Forskingsprogrammet Fornybar Energi skaper eit kompetansemiljø for fornybar energi i Sogn og Fjordane og byggjer på kunnskap om samfunnsmessige vilkår for auke av produksjon og bruk av fornybar energi. UTDANNING OG REKRUTTERING Det er viktig for Sognekraft si rekruttering at ungdom i regionen kan ta utdanning innan selskapet sine fagområde. Vi samarbeider godt med Sogndal vidaregåande skule om undervisningsmateriell, undervisning og tilbyr lærlingplassar. I tillegg tilbyr vi sommarjobbar, praksisplassar og informerer ungdom som skal ta utdanningsval om kva moglegheiter for jobb dei finn i Sognekraft. KLIMA- OG MILJØUTFORDRINGAR Sognekraft og bransjen har sett klima- og miljø på dagsorden. Grønn Boks er namnet på energibransjen si satsing for å finne løysingar på dei store klima- og miljøutfordringane. Bransjen inviterer samfunnet til ein klimadugnad, der fornybar energi og energieffektivisering er dei viktigaste tiltaka og energibedriftene dei viktigaste aktørane. Eit verkemiddel er varedeklarasjonar og opphavsgarantiar på kjøp av straum. Sognekraft sikrar alle sine kundar 100 % fornybar energi gjennom dette systemet. SPONSOR BORN OG UNGDOM Sognekraft støtter opp om frivillige organisasjonar og lag innan kultur og idrett i konsesjonsområdet. Selskapet støtter i første rekke born og unge, og for å nå flest mogleg støtter ein mest bredda. Idrettslag er døme på stader der ein treff mange unge, som og gjenspeglar seg i fordelinga av sponsormidlar. Også andre aktivitetar og arrangement vert tilgodesett med støtte. SOGNDAL FOTBALL OG FOSSHAUGANE CAMPUS Sogndal Fotball har gått i bresjen for ei utbygging som samlar idrett, forsking og utdanning på Fosshaugane Campus. Dette arbeidet skal fungere som ei drivkraft i utvikling av lokalsamfunn, skule og næringsliv i Sogn. Sognekraft støttar dette arbeidet. Sogndal Fotball er Sognekraft si største enkeltsponsoravtale. Vi er ein av fire hovudsponsorar og vert godt profilert gjennom mellom anna Sognekraft-tribuna, skilting og draktreklame. UNGT ENTREPRENØRSKAP Sognekraft har starta samarbeid med Ungt Entreprenørskap i Sogn og Fjordane om fornybar energi retta mot elevar i vidaregåande skule, ungdomsskule og barneskule. I prosjektet er og andre energiselskap i fylket med. REKRUTTERING TIL SOGN OG FJORDANE FRAMTIDSFYLKET AS Saman med Framtidsfylket AS arbeidar vi aktivt med å rekruttere ungdom tilbake til fylket. Gjennom deltaking i Framtidsfylket sine rekrutteringsmesser i Trondheim og Bergen har vi etablert kontakt med ungdom i utdanning, som er interessert i arbeidsmarknaden i fylket. 10

11

Produksjon Målt etter produksjon er Sognekraft det nest største energiselskapet tilhøyrande i Sogn og Fjordane. Selskapet eig Årøy kraftverk og er medeigar i Statkraft Vikfalli med 12 %. Middel årsproduksjon er 446 GWh. I 2009 vart produksjonen 455 GWh. Produksjonsseksjonen si oppgåve er å optimalisere produksjonen i Årøy kraftverk og omsetje den saman med produksjonen i Vikfalli med høgast mogleg inntening. Innan krafthandel skal seksjonen i tillegg sikre inntening på eksterne kontraktar og tradingportefølja. Seksjonen har og ansvaret for å starte og drive nye kraftutbyggingsprosjekt og delta i vindkraftutbygging på Vestlandet. DRIFT OG VEDLIKEHALD Kjerneaktiviteten i Årøy kraftverk er å sikre kraftproduksjonen gjennom førebyggande vedlikehald for å halde det elektromekaniske utstyret i god stand og redusere risikoen for uønska driftstans. Løpande oppdatering av støtteverktøyet JobTech er særs viktig. Større vedlikehald som krev driftsstans over lengre tidsrom vert utført i periodar med lite tilsig og aggregatet ikkje treng vera tilgjengeleg. Det er sett eit høgt krav til standard for helse, miljø, tryggleik, rydding og reinhald. Det vert sett sterk fokus på å halde på posisjonen som eitt av dei mest effektive kraftverka samanlikna med andre. KRAFTANLEGGA Middel produksjon GWh Installert effekt MW Produksjon 2008 GWh Produksjon 2009 GWh Byggjeår ÅRØY KRAFTVERK Årøy 1 Årøy 2 Gamle Årøy Totalt i Årøy 349 70 20 4 241 107 6 266 92 8 1983 1983 1943 Statkraft, Vikfalli 97 Tot. Vikfalli 175, 124 89 1963 Sum 446 115 478 455 PRODUKSJON Produksjonen i Sognekraft sine anlegg i Årøy og Vikfalli var i 2009 på 455 GWh. Normal årsproduksjon vart i 2007 oppjustert frå 436 til 446 GWh basert på nyare historiske data som syner større tilsig dei siste 10 åra. Produksjonen i 2009 utgjer 9 GWh meir enn eit normalår og er 23 GWh lågare enn i 2008. Produksjonen var 22 GWh lågare enn normalt i 1. halvår og 31 GWh høgare enn normalt i 2. halvår. 600 500 400 536 Produksjon 433 523 478 455 Nyttbart tilsig i 2009 for Sognekraft var samla på 466 GWh mot 463 GWh i 2008 og 503 GWh i 2007. Magasinbehaldninga ved utgangen av 2009 var på 38,5 GWh som representerer ein fyllingsgrad på 56 %. GWh 300 200 100-2005 2006 2007 2008 2009 12

Øre/ kwh KRAFTOMSETNAD Kraftprisane er den viktigaste faktoren for ei tilfredsstillande verdiutvikling for Sognekraft. Tilsiget påverkar elles resultatet år for år. 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 - Gjennomsnittleg områdepris 23,3 39,6 Gjennomsnittleg pris for fysisk levering (områdepris) var i 2009 på 29,5 øre/kwh mot 32,5 øre/kwh i 2008 og 20,6 øre/kwh i 2007. Som i 2008 fekk ein fallande prisar gjennom vinteren fram til og med mai månad. Prisane steig noko i juni, men fall frå juli til september. Resten av året fekk ein stigande prisar på grunn av aukande forbruk og ein strammare hydrologisk balanse. Høgaste månadspris var i januar med 37,9 øre/kwh og lågaste i september med 19,7 øre/kwh. Dei totale vasskraftreservane i Noreg, Sverige og Finland, inklusive grunnvatn og snøakkumulering, ved utgangen av året var på 139 TWh, om lag 14 TWh under normalen. Gjennomsnittleg pris for fysisk levering (områdepris) i 2009 var 9 % lågare enn 2008. Totale driftsinntekter utgjorde 158 mill. kr. som er 14 mill. kr. meir enn 2008. Driftsresultatet vart på 90,9 mill. kr. som er 17,0 mill. kr. meir enn 2008. NY VASSKRAFT Det vart i 2005 inngått avtalar mellom Veidekke og Sognekraft som sikrar vidare utvikling av Feiosvassdraget fram mot konsesjonshandsaming og utbygging. Sognekraft kjøpte 90 % av aksjane i Feios Kraftverk AS. BKK Produksjon AS har kjøpt 20 % av aksjane i Feios Kraftverk AS frå Sognekraft. Konsesjonssøknad vart sendt i 2006. Feios Kraftverk AS har oversendt sine kommentarar til høyringsuttalane til NVE i januar 2008, og det er gjennomført sluttsynfaring saman med NVE i juni 2008. NVE la fram si innstilling til OED 23.11.2009 med ei positiv tilråding om utbygging av Feios kraftverk. Basert på rettskraftig konsesjon i 2010, er det realistisk med anleggsstart våren 2011. Byggetida vil vera 32 månader. Årsproduksjonen vil bli i underkant av 100 GWh. Det vart i oktober 2006 inngått samarbeidsavtale mellom grunneigarar, som representerar 86 % av fallrettane i Henjadalen og Grindsdalen, og Sognekraft om utbygging 20,6 32,5 29,7 2005 2006 2007 2008 2009 og drift av Leikanger kraftverk. Melding med forslag til utgreiingsprogram vart sendt til NVE i 2007. Svar på høyringsfråsegner til meldinga vart oversendt NVE i februar 2008. Konsesjonssøknad og konsekvensutgreiing vart sendt i januar 2009. Årsproduksjonen vil bli om lag 184 GWh. Det vart i oktober 2008 inngått avtalar mellom Veidekke Entreprenør AS og Sognekraft som sikrar vidare utvikling av vassdraga i Indre og Ytre Offerdal i Årdal kommune fram mot konsesjonshandsaming og utbygging. Sognekraft kjøpte 90 % av aksjane i Offerdal Kraftverk AS frå Veidekke Entreprenør AS og vidareselde 10 % av aksjane til Årdal Energi KF. Melding med forslag til utgreiingsprogram vart sendt til NVE i desember 2008. Endeleg utgreiingsprogram er venta frå NVE i april 2010 og konsesjonssøknaden er planlagt innsendt i juni 2010. Årsproduksjonen er estimert til om lag 111 GWh. I tillegg vert det arbeida med å få i stand samarbeidsavtalar med grunneigarane for utnytting av fallet i aktuelle elvar innafor konsesjonsområdet. Det vart i 2007 inngått samarbeidsavtale med grunneigarane for utbygging og drift av Nyasetdalen kraftverk i Feios i Vik kommune. Årsproduksjonen utgjer om lag 5 GWh. I 2008 vart det inngått avtale med Sogndal fotball om utnytting av fallet i Ingafossen i Sogndalselvi. Årsproduksjonen utgjer om lag 5 GWh. I januar 2008 vart det inngått samarbeidsavtale med grunneigarane for utbygging og drift av Kråkeelvi kraftverk i Lånefjorden i Balestrand kommune. Årsproduk sjonen utgjer om lag 16 GWh. I september 2008 vart det inngått samarbeidsavtale med grunneigarane for utbygging og drift av Brekka kraftverk i Lånefjorden i Balestrand kommune. Årsproduksjonen utgjer om lag 12 GWh. KJØP AV ELKEM ENERGI BREMANGER Saman med SFE Produksjon AS og Tafjord Kraftproduksjon AS var Sognekraft i september 2009 med i prosessen om oppkjøp av Elkem Energi sine kraftverk i Svelgen. Gjennom det nystifta selskapet Svelgen Kraft Holding vart det inngått aksjekjøpsavtale med Elkem Energi Kraft AS som omfattar kjøp av alle aksjane i Elkem Energi Bremanger AS. Dette selskapet eig kraftverka Svelgen III og Svelgen IV samt Straumane kraftverk, som representerer ein middelproduksjon på 435 GWh. I tillegg har selskapet ein leigeavtale med Statkraft, med utløp 31.12.2030, for Svelgen I og Svelgen II som til saman representerer ein middelproduksjon på 240 GWh. Aksjekjøpet er godkjent av Konkurransetilsynet, NVE har gitt anleggskonsesjon i medhald av energilova og har tilrådd overfor OED at Svelgen Kraft Holding AS får konsesjon etter industrikonsesjonslova. VINDKRAFT Saman med Haugaland Kraft, Sunnhordland Kraftlag, BKK Produksjon, Sunnfjord Energi, SFE Produksjon og Tafjord Kraftproduksjon har Sognekraft stifta selskapet Vestavind 13

Kraft AS. Selskapet er stifta med ein eigenkapital på 21 mill. kr. der eigarane deltek med 1/7 kvar. Vestavind Kraft sitt forretningsområde er å utvikle, byggje, eige og drive vindkraftanlegg, konsulentverksemd og tenesteleveransar knytt til dette og delta i selskap med liknande føremål. Dei desidert største prosjekta Vestavind Kraft har engasjert seg i er Havsul I og Havsul II. Dette er to offshore vindkraftprosjekt med ein planlagt installasjon på inntil 350 MW for Havsul I og inntil 800 MW for Havsul II. OED stadfesta i september 2009 NVE sine vedtak vedrørande konsesjon for Havsul I og Havsul II. Dette inneber ein rettskraftig konsesjon for utbygging av Havsul I, medan ein ikkje ville gje konsesjon til Havsul II før ein hadde fått erfaringar om konsekvensar for fugl frå Havsul I. Med bakgrunn i at vindkraftprosjekta offshore skil seg frå landbaserte prosjekt ved at utviklings- og investeringskostnader, kompleksitet og risiko er langt større, bestemte eigarane i Vestavind Kraft seg i 2009 for å etablere eit eige selskap for satsinga til havs, Vestavind Offshore AS. Selskapet vart stifta med ein aksjekapital på 210 mill. kr., og Sognekraft deltek med ein eigarpost på 1 %. Vestavind Kraft sine aksjar i Havsul I AS og Havsul II AS vart selde til Vestavind Offshore. Vestavind Kraft eig framleis offshoreprosjekta Stadtvind, Testområde Stadt og FOU-aktivitetar knytt til desse prosjekta. Vestavind Kraft har sendt melding til NVE om planar for utbygging og drift av Stadtvind, eit flytande vindkraftanlegg utanfor kysten av Selje og Vågsøy i Sogn og Fjordane. Planlagt installert effekt er inntil 1.080 MW. Ein har i 2009 fått konsesjon for Testområde Stadt, som omfattar bygging og drift av inntil 3 flytande vindturbinar med ein samla installert effekt på mellom 12 og 25 MW. Saman med Statoil New Energy AS, har Vestavind Kraft stifta selskapet Lutelandet Energipark AS. Dette selskapet skal utvikle, bygge og drifte ein vindpark i Fjaler kommune med ein planlagt installert effekt på inntil 50 MW. I tillegg arbeidar Vestavind Kraft AS med utvikling av fleire nye vindkraftprosjekt i nært samarbeid med grunneigarar og lokalsamfunn. STAMFISKE OG SMOLTUTSETTING I ÅRØYELVA Kvar haust vert det gjennomført stamfiske etter laks i Årøyelva. Ein del av rogna vert brukt for å kultivera fram smolt og resten vert sendt til genbanken i Eidfjord. For å sikre god genetisk variasjon for den kultiverte fisken, får ein kvart år ein god del rogn tilbake frå genbanken. Fisken var merka med feitfinneklypping og hadde gått på antilusefôr 9 dagar før utsetjinga. FISK I REGULERTE VASSDRAG I FYLKET Saman med andre kraftselskap som har produksjon i fylket vårt og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, er Sognekraft med i samarbeidet om prosjektet Fisk i regulerte vassdrag i Sogn og Fjordane. Prosjektet samordnar fiskeribiologiske granskingar i regulerte vassdrag og er eit alternativ til at det vert gjeve enkeltpålegg om granskingar for kvar enkelt lokalitet. På bakgrunn av granskingane skal ein evaluere utsetjingspålegg og vurdere om det er nødvendig med tiltak for å styrke fiskebestandane. Direktoratet for naturforvaltning (DN), Energibedriftenes landsforening (EBL) og Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) er nære samarbeidspartnarar og har observatørstatus for prosjektet. FRAMTIDSUTSIKTER I internasjonale klimaforlik er utbygging av fornybar energi viktige tiltak, og avgiftspolitikken legg opp til høge avgifter på ureinande produksjon. Ein forventar at fornybar energi vil auke i verdi og selskapet prioriterer høgt å auka vasskraftproduksjonen i eigen regi. Utbyggingar i Feios, Leikanger, Offerdal og småkraftprosjekta vil til saman medføre ein auke i produksjonen på om lag 430 GWh i løpet av 5-10 år. Selskapet er engasjert i utvikling av vindkraft gjennom eigarskap i Vestavind Kraft AS og Vestavind Offshore AS. Etter innsending av konsesjonssøknad for fjernvarmeanlegg i 2009, har ein fått fjernvarmekonsesjon i Sogndal i mars 2010. RESULTAT Beløp i 1 000 kroner 2009 2008 Inntekter 158 032 143 874 Energikjøp 32 533 35 441 Sentralnettsavgifter 5 496 5 004 Løns- og personalkostnader 4 988 5 088 Avskrivingar 7 870 9 331 Øvrige driftskostnader 16 275 15 153 Driftsresultat 90 870 73 857 Under gode tilhøve, med ei vassføring på 44 m3/s, vart det sett ut 15.000 smolt den 19. mai 2009. Det vart sett ut 8.250 smolt i Prawn-hølen på vestsida av elva og 6.750 smolt fordelt på fleire hølar på strekninga Såta til Solskinnshølen på austsida av elva. Dagen etter at smolten var sett ut, vart vassføringa auka med 8 m3/s for å stimulere den naturlege utvandringa. 14

Nett Sognekraft sin områdekonsesjon omfattar drift av distribusjonsnettet i kommunane Balestrand, Leikanger, Sogndal og Vik samt Frønningen i Lærdal kommune. I tillegg har Sognekraft anleggskonsesjonar for regionalnettet i dei same kommunane og i Luster kommune. Sognekraft eig og driv eit omfattande lokal- og regionalnett. I hovudsak 22 kv (342 km), 66 kv (100 km), 647 km lågspentnett, 144 km kabelnett 22 KV og 460 km kabelnett lågspenning. Sognekraft driv 6 sekundærstasjonar og 544 nettstasjonar. Ein stor del av høgspentnettet er av eldre dato og krev meir vedlikehald enn nyare anlegg. Planar om utbygging av småkraft medfører at store deler av det gamle straumnettet vert erstatta med nytt nett med auka overføringskapasitet og betre driftsstabilitet. Det største prosjektet som vert arbeidd med er bygging/ forsterking av nettet for å ta imot kraftproduksjon i Fjærland. Her er det planar om investeringar i nettanlegg på om lag 80 mill. kroner for å ta imot produksjonspotensialet. Forbruket i området utgjorde 242 GWh i 2009, ein auke på om lag 0,5 GWh i forhold til 2008. OM NETT Straumnettet er monopolverksemd med tildelt inntektsramme styrt av Noregs Vassdrag og Energidirektorat (NVE). Driftsresultatet før skatt var 4,4 mill. kroner i 2009, som er 0,9 mill. kroner betre enn i 2008. Staten regulerer nettselskapa si verksemd, for å sikre at kraft vert overført med rett leveringskvalitet og pris, og at nettet vert utnytta og utbygd på ein sikker og samfunnsmessig rasjonell måte. 350 300 Forbruk i nettet DRIFT OG VEDLIKEHALD For utan ordinær drift og vedlikehald av nettanlegga, har det i 2009 mellom anna vore jobba ekstra med: Auka omfang av skogrydding er viktig for å redusere utkoplingar. Linjer som kryssar gjennom plantefelt med barskog, er spesielt utsett for trefall ved sterk vind. Nødvendig breidde på ryddebelte har vore undervurdert og behovet for å fella tre i randsona er nødvendig. Dermed opnar vi opp plantefeltet, og trea som står i utkanten tåler ikkje påkjenninga dei vert utsett for i uvær. Selskapet har derfor oppretthalde ein stor post på driftsbudsjettet i 2009 for å utføre skogrydding. Det vart rydda ca 7 km regionalnett og 42 km av distribusjonsnettet høgspenning. Samla vart det brukt 2,4 mill. kroner til skogrydding i 2009. Den årlege inspeksjonen av høgspenningsluftnettet vart utført ved bruk av helikopter. Det vart også gjennomført termofotografering under same flyginga. Nettselskap er pålagt å bygge om alle nettstasjonar innan 2015, der det ikkje kan utføre sikringsskift frå bakkenivå. I 2009 vart det bygt om 10 nettstasjonar. Det vert ei stor utfordring å innfri kravet innan tidsfristen. I samband med kontroll av nettstasjonane har vi også gjennomført termofotografering av 10 nettstasjonar i Balestrand sentrum. Dette for å avdekke varmgang og hinda brann i anlegga. I sekundærstasjonane er det skifta kontrollanlegg i Hustavenes koplingskiosk og på ein 22 KV avgang i Njøs. Det vart også starte opp arbeid med utskifting av kontrollanlegget for alle 22 KV avgangane i Årøy. Som førebyggjande vedlikehald er det gjennomført termofotografering i alle sekundærstasjonane. 250 237 229 242 241 242 200 GWh 150 100 50-2005 2006 2007 2008 2009 15

16

DRIFTSFORSTYRRINGAR Elektrisitet vert produsert, transportert og nytta samstundes. Alle som er knytt til det norske kraftsystemet påverkar i større eller mindre grad kvaliteten på den elektrisiteten som vert levert. Leveringskvalitet er eit samleomgrep som femnar om påliteleg levering, spenningskvalitet, og ikkje-tekniske element som kundeservice og informasjon. NVE regulerer leveringspålitelegheit i kraftsystemet gjennom ordninga med kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikkje levert energi (KILE). 2,5 2,0 KILE 1,7 2,0 konsesjonsområdet. Kravet i rammebrevet frå DSB er innfridd. Selskapet har også levert DLE teneste til Årdal Energiverk og utført deira plikter i forhold til krav frå DSB. FRAMTIDSUTSIKTER Sognekraft har om lag 100 km 66 KV nett med ein alder på dei ymse seksjonar som spenner frå 25 til 50 år. På 22 kv nettet har vi 342 km luftleidning der største parten av nettet er bygd på 1950-tallet. Sognekraft planlegg at delar av reinvesteringane kan gjennomførast i samband med endringar av nettstrukturen ved utbygging av kraftverk og fornying av delar av sentralnettet. Den største prosjektaktiviteten reknar vi med kjem på bygging av nett for å ta mot innmating frå dei mange potensielle kraftverka i konsesjonsområdet. mill. kroner 1,5 1,0 0,9 0,9 1,4 Sognekraft har fått anleggskonsesjon på 132 KV-delen av anlegget Fjærland Grindsdalen, men denne er anka inn til Olje- og energidepartementet. 0,5-2005 2006 2007 2008 2009 Det vil sei at Sognekraft som nettselskap kan ta inn mindre på nettleige om det er dårleg leveringskvalitet. I Sognekraft utgjorde KILE for 2009 1,4 mill NOK, mot 2,0 mill NOK i 2008. Avbrota i 2009 skuldast i hovudsak uver med lynoverspenning som øydela tre fordelingstransformatorar og sterk vind som fekk tre til å rotvelta og påførde luftnettet skade. INVESTERINGAR OG REINVESTERINGAR I 2009 er det investert for 19,1 mill. kroner. Med slik fordeling mellom kommunane: Vik kommune Balestrand kommune Leikanger kommune Sogndal kommune Utstyr/verktøy/bil 2,9 mill kr 2,6 mill kr 0,8 mill kr 9,0 mill kr 3,7 mill kr Det er investert i naudstraumsaggregat på 500 KVA og i ny lastebil for montørbasen i Vik. I Sogndal er innmatingsberedskapen mot Sogndal sentrum auka, ved at ein eldre kabelseksjon på 22 KV nettet er erstatta. I Balestrand er arbeidet med reinvestering i ny 22 KV luftlinje starta opp og anlegget vart ferdig prosjektert med oppstart byggearbeidet i 2010. Det moderne samfunn gjer seg stadig meir avhengig av sikker og stabil tilgang på elektrisk energi. Selskapet planlegg derfor forsyningsnettet slik at vi i kan gjenoppretta forsyninga etter første feil ved omkopling i nettet. Det er også ei langsiktig målsetjing at innmatinga til dei tyngste forbruksområda kan sikrast ved innmating frå to uavhengige matepunkt. RESULTAT Beløp i 1 000 kroner 2009 2008 Inntekter 57 700 53 398 Energikjøp 6 380 6 251 Sentralnettsavgifter 996 1 533 Løns- og personal- 12 965 9 588 Avskrivingar 11 204 10 592 Øvrige driftskostna- 21 721 21 894 Driftsresultat 4 434 3 540 DET LOKALE EL-TILSYN I det lokale elektrisitetstilsyn DLE er det gjennomført kontrollar på 346 anlegg. I tillegg har tilsynsingeniørane teke seg av deteksjon og fråkopling av jordfeil i anlegg tilkopla 230 volt-nettet. Det er og gitt informasjon om eltryggleik til 7-ande klassane i alle ungdomsskulane i 17

Kraftsal til sluttbrukar Kraftsal til sluttbrukar er det største produktområdet i Sognekraft og inngår i marknadsseksjonen si portefølje. Selskapet leverer kraft hovudsakleg i konsesjonsområdet. Marknadsdelen målt i tal kundar var ved utgangen av 2009 på 83 %. STRAUMPRODUKT Sognekraft har i overkant av 6.700 sluttbrukarkundar i eige område. Vi tilbyr kundane desse straumprodukta: Sognekraft Standardpris Sognekraft Marknadspris Sognekraft Innkjøpspris Sognekraft Fastpris Gjennom varedeklarasjon og opphavsgarantiar er kundane garantert 100 % fornybar energi. MARKNADSUTVIKLING Sluttbrukarmarknaden er prega av sterk konkurranse og mange tilbydarar. Forskjellane mellom dei ulike leverandørane sine prisar er over tid relativt små, men kan variere mykje gjennom året. FRAMTIDSUTSIKTER Sognekraft skal halde fram med å vere det trygge og lokale valet for privatkundar og næringslivet i Sogn. Selskapet skal utviklast på grunnlag av kundane sine ynskjer og behov. Det vert jobba kontinuerleg med å finne kundevennlege løysingar. Det set store krav til fleksibilitet, kompetanse og vilje til omstilling. Det vert satsa på å tilby fleire produkt som er ein del av eit integrert tilbod. RESULTAT Beløp i 1 000 kroner 2009 2008 Inntekter 46 453 53 214 Energikjøp 42 142 44 950 Løns- og personalkostnader 384 337 Øvrige driftskostnader 2 498 2 555 Driftsresultat 1 429 5 372 Gjennomsnittleg områdepris (spotpris på kraftbørsen Nord Pool) var 29,56 øre/kwh i 2009 mot 32,45 øre/ kwh i 2008. Høgste månadspris var i januar med 37,88 øre/kwh og lågaste i september med 19,72 øre/kwh. Prisane i sluttbrukarmarknaden vert påverka av prisane på kraftbørsen Nord Pool og konkurransesituasjonen elles. Ved val av produkt ser ein at stadig fleire kundar vel ulike spotprisprodukt framfor standard variable kraftpriskontraktar. På landsbasis aukar talet på spotpriskontraktar stadig, og 52 % av hushaldskundane har ved utgangen av 2009 valt dette produktet. Talet på standard variabel kontraktar vert samstundes redusert og delen hushaldskundar på landsbasis som har dette produktet er nede i 42 %. Den same trenden er i Sognekraft. Selskapet har og ein lågare del av hushaldskundane på fastpriskontraktar enn landsgjennomsnittet. 18

Andre forretningsområde VARMEPUMPER Varmepumper er eit populært og anerkjend produkt for oppvarming av bustader, kontor og offentlege bygningar. Sognekraft starta opp sal og montering av varmepumper i september 2006. Produktspekteret vart i 2008 utvida med luft-vatn varmepumper i tillegg til luft-luft pumpene. Marknaden for varmepumper er i nokre geografiske område i ferd med å flate ut då dekningsgraden er stor. Service- og ettermarknaden for utskifting til nyare modeller er derimot i vekst. ENTREPRENØRAKTIVITET Entreprenøraktivitet innan område i tilknyting til Sognekraft sin kjerneaktivitet er eit viktig satsingsområde for selskapet. I tillegg til å bidra til eit auka driftsresultat, gir dette rom for å auke montasjekapasiteten slik at sårbarheita ved til dømes sjukdom vert redusert. Eksempel på slike entreprenørtenester er sal av materiell og montasjetenester til småkraftverk og bygging og drift av nettanlegg for andre netteigarar. Sognekraft legg til rette for straumforsyning til større entreprenøranlegg. BRANN- OG INNBROTSALARM Marknaden for alarmtenester er framleis i vekst på landsbasis. Sognekraft starta sal av bustadalarmar i 2006, og har seinare utvida produktspekteret med landbruksalarmar. Alarmmarknaden treng modning i selskapet sitt område, men vi meiner at veksten vil kome. Brann rammar i alle fylker, kommunar, i tettbygd og i meir grisgrendte strok. I Sogn og Fjordane er det i snitt 45 brannar i året, 25 av desse er brannar i bustadhus. Det er enno ein stor del gardsbruk som ikkje er sikra i samsvar med krava. UTLEIGE AV LOKALE To etasjar i Sognekraft sitt bygg i Sogndal vert leigd ut til eksterne leigetakarar. OPPMÅLING Sognekraft utfører oppmåling med GPS både på land og i vatn der oppmålingsdata vert levert til kunden sine digitale kart. Oppmålinga vert utført med tilsvarande utstyr som selskapet nyttar til oppmåling av eigne linje og kabeltrasear. Oppmåling av sjøbotn vert utført med ekkolodd montert på liten motorbåt. Dette er ei nisje som har gjeve mange oppdrag. DET LOKALE ELTILSYN (DLE) Tilsynsaktiviteten er regulert av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Det vert laga ein plan for tilsynsaktiviteten som vert følgt opp av DSB. I 2009 utførte Sognekraft DLE kontrollen for Årdal Energiverk. VEGLYS Bygging, drift og vedlikehald av veglys er den tradisjonelle entreprenøraktiviteten til Sognekraft. Dei siste åra er det også skrifta ut armaturar som inneheld PCB. Kundane er private og offentlege veglyseigarar, der kommunane i forsyningsområdet har dei største og mest omfattande anlegga. RESULTAT Beløp i 1000 kroner 2009 2008 Inntekter 7 350 11 062 Varekjøp 2 424 2 574 Løns- og personalkostnader 2 704 3 660 Avskrivingar 1 191 943 Øvrige driftskostnader 1 581 2 314 Driftsresultat (550) 1 571 19

Årsmelding frå styret HOVUDPUNKT Selskapet sitt årsresultat vart på 39,0 mill. kroner. Dette er 5,9 mill. kroner betre enn året før, i hovudsak som fylgje av utløp av ein stor langsiktig kraftkontrakt med avtalepris lågare enn spotpris. Kraftproduksjonen vart på 455 GWh, som er 9 GWh høgare enn middelproduksjonen, men likevel 23 GWh lågare enn i 2008. Gjennomsnittleg spotpris i vårt område var 9 % lågare enn i 2008. Hovudpunkt i resultatet for 2009 samanlikna med 2008 (beløp i mill. kroner): HOVUDPUNKT 2009 ENDRING FRÅ 2008 Sal av energi 154,6 + 8,6 Inntekter frå kraftoverføring 56,5 + 3,4 Andre inntekter 9,6-1,2 Driftsresultat 96,3 + 12,0 Årsresultat 39,0 + 5,9 VERKSEMDA Sognekraft er eigd av kommunane Vik, Sogndal, Luster, Balestrand og Leikanger samt energiselskapa BKK og Luster Energiverk. Selskapet sine kjerneområde er produksjon, distribusjon og sal av elektrisk kraft. I tilknyting til kjerneområda tilbyr selskapet utleige av fiberkablar for breibandskommunikasjon, entreprenørtenester, varmepumper og alarm. Selskapet har hovudkontor i Vik i Sogn og anlegg i kommunane Vik, Balestrand, Leikanger, Sogndal, Luster og Lærdal. Selskapet vert drive med basis i kjerneverdiane: Tryggleik, Trivsel, Påliteleg og Nyskapande. Sognekraft sin visjon er å vere ei drivkraft i Sogn. Forretningsidéen er å produsere, distribuere og handle miljøvennleg energi i Sogn, samt å utvikle og tilby andre tenester knytt til eksisterande kjerneområde. For å oppnå stordriftsfordelar, få tilgang til utfyllande teknologi og kompetanse og ha nødvendig slagkraft, samarbeider Sognekraft med andre selskap i eigen og andre bransjar. ØKONOMISKE RESULTAT FORTSATT DRIFT I samsvar med Rekneskapslova 3-3 stadfestar styret at rekneskapet er avlagt under føresetnad om fortsatt drift og at selskapet har ei sunn økonomisk og finansiell stilling. mill. kroner mill. kroner ÅRSRESULTATET 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 - Resultat før skatt vart 87,7 mill. kroner, ein auke på 9,1 mill. kroner i forhold til 2008. Auken kjem i hovudsak som fylgje av høgare kraftprisar på grunn av utløp av ein langsiktig kontrakt. Skattekostnaden auka med 3,2 mill. kroner, medan årsresultatet auka med 5,9 mill. kroner. AVKASTNING Avkastning på totalkapitalen etter skatt var 9,7 % mot 8,9 % i 2008. Avkastning på eigenkapitalen var 15,8 % i 2009 mot 13,5 % året før. DRIFTSINNTEKTER 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 - Årsresultat 28,2 Driftsinntekter i mill. kroner 167,7 209,8 220,7 2007 2008 2009 Sognekraft hadde ei omsetning på 220,7 mill. kroner i 2009, ein auke på 10,9 mill. kroner samanlikna med 2008. Auken kjem i hovudsak som fylgje av utløp av ein langsiktig kontrakt. Inntektene frå kraftsal i engrosmarknaden vart på 108,1 mill. kroner, ein auke på 15,4 mill. kroner frå 2008. Produksjonen vart på 455 GWh i 2009 mot 478 GWh i 33,1 39,0 2007 2008 2009 20

2008. Sal til sluttbrukarar utgjorde 46,5 mill. kroner i 2009, ein reduksjon på 6,7 mill. kroner frå året før. Inntekter frå kraftoverføring vart på 56,5 mill. kroner mot 53,1 mill. kroner i 2008. Andre driftsinntekter vart 9,6 mill. kroner, mot 10,8 mill. kroner i 2008. Aktiviteten innan entreprenørområdet og sal av varmepumper vart noko mindre enn året før. DRIFTSKOSTNADER Selskapet sine driftskostnader vart på 124,4 mill. kroner i 2009, ein reduksjon på 1,1 mill. kroner frå året før. Energikjøp har gått ned med 3,2 mill. kroner som fylgje av lågare prisar. Lønskostnadene auka med 3,4 mill. kroner på grunn av generell lønsvekst og fleire utførte årsverk. Avskrivingar vart redusert med 1,0 mill. kroner på grunna av at enkelte større anleggsmidlar vart fullt avskrevne i 2008. mill. kroner DRIFTSRESULTAT 100,0 75,0 50,0 25,0 - Selskapet sitt driftsresultat vart på 96,3 mill. kroner i 2009, ein auke på 12,0 mill. kroner i forhold til 2008. Produksjon sitt driftsresultat vart auka med 17,0 mill. kroner. Nett sitt driftsresultat auka med 0,9 mill. kroner, medan sluttbruk sitt resultat vart redusert med 3,9 mill. kroner og andre forretningsområde vart redusert med 2,1 mill. kroner. FINANSPOSTAR 58,4 Driftsresultat Sognekraft er utsett for valutarisiko fordi kraftprisen på Nord Pool vert fastsett i euro. Finansiell handel vert gjort opp i euro og midlar er bundne i euro. Euroen styrka seg mot krona gjennom 4. kvartal 2008. Bundne midlar og netto fordringar i valuta genererte ei valutainntekt på 1,2 mill. kroner i 2008. I 2009 har krona igjen styrka seg mot euro. Den urealiserte positive verdiendringa ved utgangen av 2008, vart såleis reversert og inngår som finanskostnad i 2009. Finanskostnader er også belasta med 1,2 mill. kroner som gjeld nedskriving av akjseposten i Sognenett til verkeleg verdi. Rentekostnader vart redusert med 2,1 mill. kroner frå 2008 til 2009 som fylgje av lågare rentenivå i 2009 ettersom dei sterkaste verknadene etter finanskrisa avtok. 84,3 96,3 2007 2008 2009 SKATTAR Skattekostnaden i 2009 vart på 48,7 mill. kroner mot 45,5 mill. kroner i 2008. Høgare resultat før skatt medfører auka overskotsskatt på 2,7 mill. kroner og auka inntekter frå kraftproduksjon medfører auka grunnrenteskatt på 1,1 mill. kroner. Avsetning for skatt knytt til vedtak om endra likning for perioden 2004-2007 inngår i skattekostnaden for 2009, med 0,5 mill. kroner mot 1,2 mill. kroner i 2008. Vedtaket vart påklaga til skatteklagenemnda i juli 2008. Skatteprosenten er redusert frå 58 % i 2008 til 56 % i 2009. KONTANTSTRAUM OG BALANSE Netto kontantstraum frå operasjonelle aktivitetar i selskapet vart på 55,2 mill. kroner som er 25,0 mill. kroner mindre enn i 2008. Kontantstraum frå investeringar var -48,3 mill. kroner og finansieringsaktivitetar utgjorde -19,4 mill. kroner. Netto endring i likvidbehaldning vart såleis -12,5 mill. kroner. Selskapet tok i 2008 opp ei låneramme på 100 mill. kroner. Ved utgangen av 2009 var 20,9 mill. kroner utnytta til finansiering av investeringane i 2009. Sognekraft sin totalkapital var 511,4 mill. kroner ved utgangen av året. Eigenkapitalen utgjorde 253,7 mill. kroner. Dette gir ein eigenkapitalandel på 49,6 %, mot 47,5 % ved utgangen av 2008. Som fylgje av endra føresetnadar ved berekning av pensjonsforpliktelsar, er det tilført 3,8 mill. kroner i estimatavvik direkte mot eigenkapitalen. Marknadsverdien av produksjonsanlegga er vesentleg høgare enn den bokførte verdien. Renteberande gjeld utgjer 115,4 mill. kroner ved utgangen av 2009 mot 107,8 mill. kroner året før. Kortsiktig ikkje renteberande gjeld utgjer 105,0 mill. kroner, mot 108,5 mill. kroner ved inngangen av året. Av dette utgjer betalbar skatt 41,2 mill. kroner mot 42,4 mill. kroner ved utgangen av 2008. DISPONERING AV ÅRETS RESULTAT Sognekraft sitt rekneskap for 2009 viser eit resultat til disposisjon på 39,0 mill. kroner som styret føresler disponert slik: Avsett utbytte til eigarane Overført til annan eigenkapital 30,0 mill. kroner 9,0 mill. kroner Styret meiner årsrekneskapen gir eit rettvisande bilete av Sognekraft AS og selskapet sitt resultat, eigendelar, gjeld og finansielle stilling. ANDRE FORHOLD STYRET SITT ARBEID Styret har i 2009 hatt 9 møte, av dette var to telefonmøte. Selskapet sin strategi for auka verdiskaping på sikt vert 21

arbeidd med fortløpande. Lønsam ekspansjon gjennom auka kraftproduksjon har prioritet. Som følgje av at Sognekraft aukar aktiviteten på fleire område, aukar talet på tilsette. Dette gir større fleksibilitet, tilfører nødvendig kompetanse og gjer fagleg spesialisering mogleg. Alt dette posisjonerer Sognekraft for framtidige utfordringar. Etter innspel frå eigarane har styret vurdert omfanget av selskapet sitt engasjement innan vindkraft. I august og september vart det arbeidd mykje med kjøp av Elkem Energi Bremanger i Svelgen, saman med SFE og Tafjord Kraftproduksjon. I september vart det også gjort vedtak om bygging av nytt hovudkontor i Vik. Det var to endringar i styret si samansetning i 2009. Medlemmane Svein Halveg og Kai-Vidar Myrhol vart erstatta med Geir Arve Sandvik og Rune Øen. STYRING AV FINANSIELL RISIKO Sognekraft har etablert ei heilskapleg risikostyring, der det er fastsett ei samla risikoramme for selskapet som dannar grunnlag for rammene knytt til styring av dei viktigaste risikofaktorane. Sognekraft sin finansielle risiko er først og fremst knytt til endringar i kraftpris og volumrisiko knytt til kraftproduksjon og kraftomsetning. Det er gjennomført risikoanalyser som syner at kraftpris er den faktoren som er mest avgjerande for selskapet sitt resultat. Kraftprisane vert påverka av brenselprisar og prisar på CO 2-kvotar. Nedbørsforhold og temperatur betyr mykje og medfører store endringar i prisar og produksjonsvolum. Manglande transportkapasitet som fylgje av flaskehalsar i overføringsnettet, kan og føre til store prisutslag og forskjellar mellom kraftprisområda. Sognekraft styrer marknadsrisikoen gjennom terminsikring av delar av framtidig produksjon. Det er etablert fullmakter, rammer og rapportering for all handel. Sognekraft er eksponert mot valutasvingingar i samband med at euro er notasjonsvaluta på Nord Pool. Alle oppgjer for fysisk kjøp og sal av kraft er utført i norske kroner. Selskapet sine lån er i norske kroner. Verknaden av endringar i rentenivået er moderat og styret vurderer renterisikoen som akseptabel ut frå selskapet sin finansielle stilling. Selskapet sin tilgang på likviditet er god. Sognekraft sin kredittrisiko innan sal til sluttbrukarar og nett er liten. Risikoen innan engrossal er moderat, men er redusert gjennom clearing og etablerte grenser for motpartrisiko. Operasjonell risiko vert styrt gjennom prosedyrer og beredskapsplanar. Deler av risikoen er avlasta gjennom forsikring. I arbeidet med helse, miljø og tryggleik vert det arbeidd målretta med instruksar samt rapportering og analyse av uønska hendingar for å redusere risikoen for skader. Selskapet er i ferd med å ferdigstille og setje i drift eit kvalitetssystem der hovudprosessar vert fortløpande dokumentert og evaluert. Det er knytt risiko til selskapet og bransjen sine rammevilkår. Dette omfattar i hovudsak spesielle skattar og avgifter for energibransjen, regulering av nettverksemda og sakshandsamingstid i konsesjonsprosessen for bygging av nye kraftverk og nettanlegg. Styret sitt tilsynsansvar vert ivareteke gjennom månadleg rapportering av selskapet sin økonomiske status og prognosar samt rapportering av drift, økonomi og framdrift i større prosjekt til kvart styremøte. MILJØ Sognekraft bidreg til det globale miljøet gjennom ein kraftproduksjon der 100 % kjem frå fornybare kjelder. Selskapet sitt kraftsal til sluttbrukarar vert levert med opphavsgaranti. Etablering av kraftproduksjon og bygging av kraftlinjer påverkar elles naturen og miljøet. Selskapet søkjer difor å ta omsyn til natur og lokalmiljø ved gjennomføring av prosjekt. Vasskrafta er ein rein og fornybar ressurs utan utslepp som ureinar det ytre miljø. Gjennom kjerneverdiar og reguleringsføresegner syter Sognekraft for å ta omsyn til naturen i regulerte vassdrag. Det har ikkje vore uhell som har påført miljømessige skader. Selskapet er i dialog med grunneigarar og andre aktørar om avbøtande tiltak i samband med planlegging av vasskraftprosjekt. FOU Sognekraft medverkar til finansiering av forskingsprogrammet Fornybar energi ved Høgskulen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking. Forskingsprogrammet byggjer på kunnskap om samfunnsmessige vilkår for auke av produksjon og bruk av fornybar energi og skaper eit kompetansemiljø for fornybar energi i Sogn og Fjordane. ORGANISASJON Sognekraft sin aktivitet er organisert som aksjeselskap. Forretningsområda er organisert i tre seksjonar Produksjon, Nett og Marknad. I tillegg kjem fellesfunksjonar som er inkludert i Stab. Til saman hadde selskapet 62 tilsette ved utgangen av 2009, inkludert 2 lærlingar. Det vart utført 57 årsverk, som er ein auke på 2 frå 2008. Auken i talet på årsverk kjem som fylgje av auka aktivitet innan planlagde investeringar. Som fylgje av naturleg avgang dei næraste åra, i tillegg til store investeringsplanar, er det nødvendig å lukkast med rekruttering av fagkompetanse. Det vert arbeidd målretta med rekruttering gjennom fleire kanalar. Styret meiner at arbeidsmiljøet i selskapet er godt, men vurderer heile tida nødvendige forbetringstiltak. Styret vil takke dei tilsette i selskapet for den gode innsatsen som er vist gjennom 2009. 22