DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET INSTITUTT FOR HELSE- OG OMSORGSFAG Studieplan for Mastergradsprogram i helsefag - studieretning helsesøsterfag Studieplan godkjent av rektor på fullmakt fra Universitetsstyret 11.02.2011
INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0. MASTERGRADSSTUDIET I HELSEFAG...3 1.1. MÅLGRUPPE... 3 1.2. OPPNÅDD GRAD VED FULLFØRT STUDIUM... 3 1.3. OMFANG... 4 1.4. YRKESMULIGHETER... 4 1.5. OPPTAKSKRAV... 4 1.6. BESKRIVELSE AV STUDIEPROGRAMMET... 4 1.7. OPPBYGGING AV STUDIET... 5 1.8. LÆRINGSUTBYTTE... 5 1.9. UNDERVISNINGS- OG EKSAMENSSPRÅK... 5 1.10. UNDERVISNINGS- OG EKSAMENSFORMER... 5 1.11. EVALUERING AV STUDIET... 5 1.12. UTENLANDSOPPHOLD... 6 1.13. VIDERE STUDIER... 6 2.0. STUDIERETNING HELSESØSTERFAG...7 2.1. MÅLGRUPPE... 7 2.2. OPPTAKRAV... 7 2.3. YRKESMULIGHETER - KOMPETANSE... 7 3.0. STUDIERETNINGENS LÆRINGSUTBYTTE...8 4.0. ORGANISERING OG STRUKTUR...9 5.0. STUDIERETNINGENS INNHOLD...11 5.1. FØRSTE STUDIEÅR...11 5.2. ANDRE STUDIEÅR...11 5.3. TREDJE STUDIEÅR...12 5.4. PENSUM...12 6.0. UNDERVISNINGS-, LÆRINGS-, OG ARBEIDSFORMER...13 6.1. UNDERVISNING/FELLESSAMLING...13 6.2. FORELESNINGER...13 6.3. FERDIGHETSTRENING...13 6.4. SEMINAR OG GRUPPEARBEID...13 6.5. PRAKSISSTUDIER I HELSESØSTERDISTRIKT...13 6.6. EVALUERING...14 7.0. EKSAMEN OG VURDERING...15 7.1. MÅL FOR VURDERING...15 7.2. VURDERINGSKRITERIER...15 7.3. KRAV TIL STUDIEDELTAKELSE...15 7.4. PASSERINGSKRAV...15 7.5. ADGANG TIL EKSAMEN...15 7.6. VURDERINGSUTTRYKK...16 7.7. PRAKSISVURDERING...16 7.8. OVERSIKT OVER EKSAMENER...16 7.8.1 Følgende eksamener er fastsatt:...16 8.0. EMNEBESKRIVELSER...18 8.1. EMNEBESKRIVELSER AV FELLESEMNER...18 8.1.1. HEL-3100 Grunnlagstenkning i helsefagene (20 sp)...18 8.1.2. HEL-3120 Metoder, metodologi og forskningsetikk (10 sp)...20 8.2. EMNEBESKRIVELSER AV FAGSPESIFIKKE EMNER I STUDIERETNINGEN....22 8.2.1. HEL-3022 Helsesøsterfaglig kunnskap Barn og unge 0-20 år (20 sp)...22 8.2.2. HEL-3023 Helsesøsterfaglig tjenesteutøvelse 1. praksisperiode (7,5 sp)...24 8.2.3. HEL-3024 Helsesøsterfaglig tjenesteutøvelse 2. praksisperiode (7,5 sp)...26 8.2.4. HEL-3025 Helsesøsterfaglig ledelse, forsvarlighet og fagutvikling (15sp)...28 8.2.5. HEL-3903 Mastergradsoppgaven (40 sp)...29 2
1.0. MASTERGRADSSTUDIET I HELSEFAG Mastergradsprogrammet tilbys av det flerfaglige miljøet ved Institutt for helse- og omsorgsfag og retter seg mot studenter med utdanning i helse- og sosialfag på bachelornivå. Studiet legger stor vekt på sammenhenger mellom praktisk virksomhet, forskning og kunnskapsdannelse. En flerfaglig utdanning vil integrere fagmiljøene med tanke på samarbeid om pasienter/brukere med sammensatte problemstillinger og behov for koordinerte tjenester/oppgavefordeling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Mastergradsprogrammet ble etablert i 2003 med en flerfaglig studieretning, og er siden blitt utvidet med en studieretning i klinisk nevrologisk fysioterapi (2007) og en studieretning i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi (2010). Fra høsten 2011 integreres de tidligere ettårige videreutdanningene i helsesøsterfag, psykisk helsearbeid, relasjons- og nettverksarbeid, psykososialt arbeid med barn og unge og aldring og eldreomsorg som tre nye studieretninger på mastergradsstudiet. Gjennom integrering av disse kliniske spesialområdene og videreutdanninger i mastergradsstudiet har Universitetet i Tromsø innlemmet disse fagtilbudene i en helhetlig gradsstruktur fra bachelor-, mastertil PhD-nivå i helsefag, samtidig som kravene i rammeplaner og forskrifter er opprettholdt. Mastergradsprogrammet har fra høsten 2011 følgende studieretninger: 1 Flerfaglig studieretning <studieplan> 2 Studieretning helse- og omsorgstjenester til eldre <studieplan> 3 Studieretning helsesøsterfag <studieplan> 4 Studieretning klinisk nevrologisk fysioterapi <studieplan> 5 Studieretning psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi <studieplan> 6 Studieretning psykisk helse <studieplan> Studieretning 1 er tilpasset studenter som ønsker akademisk kompetanse uten å kombinere dette med klinisk spesialisering, og gir også anledning til fordypning i eget fag. Studieretningene 2-6 gir klinisk spesialisering innen valgt spesialområde i tillegg til at alle retningene gir akademisk kompetanse på masternivå i henhold til 3 i Forskrift for mastergrad. 1.1. Målgruppe Målgruppe er profesjonelle yrkesutøvere i helse- og sosialsektoren, pedagogisk virksomhet eller fagpersoner med annen relevant utdanning. 1.2. Oppnådd grad ved fullført studium Mastergrad i helsefag. 3
1.3. Omfang Studiet er samlingsbasert og kan tas som heltidsstudium over 2 år (studieretning 1 og 4) eller som deltidsstudium over 3 år (gjelder alle studieretninger unntatt studieretning klinisk nevrologisk fysioterapi). 1.4. Yrkesmuligheter Mastergradsprogrammet kvalifiserer for faglig ledelse og fagutviklingsstillinger i helsevesenet, undervisningsstillinger ved høgskoler og universitet og opptak til PhD-studier i helsevitenskap. Studieretningene 2-6 gir også klinisk spesialisering innen valgt spesialområde. Se studieplan for den enkelte studieretning. 1.5. Opptakskrav Opptakskravene varierer mellom studieretningene og fremgår av den enkelte studieplan. Følgende opptakskrav gjelder for alle studieretningene: Søkere må i tillegg til generell studiekompetanse ha oppnådd bachelorgrad, cand.mag.-grad, annen grad eller utdanningsløp av minimum 3 års omfang eller utdanning som i henhold til 3-4 i lov om universiteter og høyskoler er godkjent som jevngod med de nevnte grader eller utdanningsløp. Søkere med eldre utdanning av minimum 3 års omfang, må ha en utdanning som gir uttelling for 180 studiepoeng. Søkere med eldre utdanning som gir uttelling for mindre enn 180 studiepoeng, kan tas opp dersom de har tilstrekkelig med relevant videre- eller etterutdanning. Det stilles krav om fordypning i fag, emne eller emnegruppe av minimum 80 studiepoengs omfang eller integrert utdanning av minimum 120 studiepoengs omfang innenfor fagområdet for mastergradsstudiet. Det stilles krav om minimum 10 studiepoeng i vitenskapsteori, etikk og metode. For søkere med bachelorgrad i helsefag anses kravet som oppfylt. Søkere som ønsker innpass for tidligere utdanning må søke ordinært opptak til studiet. Søknad om innpass utformes og behandles etter at studenten er tildelt studieplass. Kvalifiserte søkere rangeres i tråd med forskrift om opptak til Universitetet i Tromsø, 13: http://www2.uit.no/ikbviewer/page/studenter/studiehverdagen/artikkel?p_menu=42427&p_lang=2&p _document_id=49774&p_dimension_id=88200. 1.6. Beskrivelse av studieprogrammet Mastergradsprogrammet i helsefag tar for seg helsefaglig praksis i ulike former i direkte møter med befolkningen, pasienter og helsepersonell, helsefaglig ledelse, fagutvikling og forskning, samt helsepolitikk. Studiene i mastergradsprogrammet består av en fellesdel (30 studiepoeng) og en spesifikk del for hver studieretning (90 studiepoeng). Fellesemnene inneholder grunnlagstenkning, vitenskapsteori, etikk, metodologi, metoder og forskningsetikk emner som både er grunnlag for og relatert til faglig fordypning og masteroppgaven. Kritisk refleksjon over sammenhenger mellom teoretiske perspektiv og fagutøvelse vektlegges sammen med å skape forståelse for forskjellige vitenskapelige metoders styrker og svakheter i forhold til både særtrekk ved helsefag og ulike forskningsprosjekter. Gjennom emnene som er spesifikke for studieretningene skal studentene utvikle spesialisert kompetanse innen eget fagområde (se de ulike retningenes studieplaner). Masteroppgaven gir fordypning i et nærmere avgrenset forskningsområde knyttet til eget fagfelt. Oppgaven utgjør 60 studiepoeng i flerfaglig 4
studieretning og 40 studiepoeng i de klinisk orienterte studieretningene. Oppgaven gjennomføres med basis i empiriske data eller som litteraturstudie. 1.7. Oppbygging av studiet Mastergradsprogrammets studieretninger består av fellesemner (30 sp.) og fagspesifikke emner (90 sp.). For utfyllende beskrivelse av studiets oppbygging henvises til den enkelte studieplan. 1.8. Læringsutbytte Etter avsluttet studium skal studenten kunne - analysere kritisk egen kompetanse og kunnskap formidlet via ulike informasjonskilder - undersøke kritisk sammenhenger mellom tenkning, fagutøvelse, fagspråk og fagformidling, faglig utviklingsarbeid og forskning - anvende avansert kunnskap, strategi og metoder i møtet med hele spekteret av helse og sykdom - ivareta brukerperspektivet og brukere med forskjellige kulturelle særtrekk innen helsefaglig arbeid - identifisere, strukturere og formulere faglige problemstillinger for å bidra til nytenkning og innovasjon i eget fagområde. - Kunne gjennomføre et avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer. - kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner på eget fagområde både med spesialister og til allmennheten i relevante kommunikative sjangere - redegjøre for fagets og utdanningens plass i og relevans for samfunnet Studenter ved klinisk orienterte studieretninger skal også kunne - utføre avanserte kliniske undersøkelser, vurderinger og tiltak i henhold til studieretningens fagområde - redegjøre for etiske implikasjoner av fagutøvelse og over egen rolle og funksjon i samhandling med pasienter og pårørende, og med andre faggrupper 1.9. Undervisnings- og eksamensspråk Det kan bli undervist på skandinaviske språk og engelsk. Der er også mulighet for å skrive masteroppgaven på disse språkene - utenom norsk etter avtale med veileder. Eksamensspråk er norsk. 1.10. Undervisnings- og eksamensformer Mastergradsprogrammet er samlingsbasert, og fundert på studentaktive læringsformer. Det forventes at studentene tar medansvar både for egen og medstudenters faglige utvikling og læring. Arbeidsformene i studiene veksler mellom forelesninger, seminar, gruppearbeid og veiledning. De kliniske studieretningene inneholder også ferdighetstrening og/eller praksisstudier. Videre informasjon finnes i studieplaner for de enkelte studieretningene. 1.11. Evaluering av studiet Studieprogrammet evalueres årlig. Emnene som inngår i studieretningene evalueres fortløpende. Studieprogram- og emneevaluering består av student- og faglærers evaluering, og godkjennes i Programstyret for mastergradsstudiet i helsefag. 5
1.12. Utenlandsopphold Studenter kan søke om å ta deler av studiet i utlandet. Utenlandsopphold skal fortrinnsvis være ved universitet som UiT har samarbeidsavtaler med. Nærmere bestemmelser er gitt i studieplaner for studieretningene. Endelig sammensetning av studieforløp skal godkjennes før studenten kan avlegge mastergradseksamen. 1.13. Videre studier Mastergraden kvalifiserer for opptak til doktorgradsprogram i helsevitenskap. 6
2.0. STUDIERETNING HELSESØSTERFAG Mastergradsprogram i helsefag, studieretning helsesøsterfag er en fagspesifikk og klinisk rettet utdanning, som utgjør 120 studiepoeng. Studieretning helsesøsterfag skal kvalifisere for den spesialsykepleie som har ansvar for og kan ivareta helsefremmende og forebyggende arbeid overfor barn og unge 0-20 år. Studieretningen skal kvalifisere for en sykepleietjeneste i kommunehelsetjenesten innenfor helsestasjons- og skolehelsetjeneste som spesifikt skal ivareta befolkningsrettet folkehelsearbeid overfor barn og unge. I studiet legges til grunn et utviklingsperspektiv med utgangspunkt i livsfasene svangerskap, spedbarns-, småbarns- og ungdomstid. Studiet innebærer etablering og utvikling av kompetanse innen individ, - og samfunnsrettet helsesøsterfaglig arbeid. Spesialiseringen krever helsefaglig kunnskap på et høyt og komplekst nivå, og gir kompetanse med et balansert forhold mellom praktisk og akademisk kunnskap. Den helsefaglige kompetansen innbefatter praktisk handlingskunnskap og fagkunnskap utviklet gjennom teoretiske studier og forskning. Helsesøsteryrket har lang tradisjon og er tydelig etablert i det norske helsevesen. Yrkesfeltet er primært knyttet til virksomhet overfor barn, unge og deres familie. Det forebyggende og helsefremmende arbeids fokus og oppgaver overfor målgruppene er uløselig knyttet til endringer i samfunnet. Ansvar, oppgaver, metoder, fag og forskning har alltid vært knyttet til det som til enhver tid har vært, og er, sentralt og viktig sett i et samfunnsperspektiv. Sykepleiens omsorgsdimensjon er et viktig grunnlag i helsesøsterfaget, og sykepleiens tradisjoner og verdiforankring videreføres og understrekes i en helsesøsterfaglig sammenheng. 2.1. Målgruppe Målgruppen for studiet er sykepleiere som ønsker faglig spesialisering i helsefremmende og forebyggende sykepleie (helsesøsterfag). 2.2. Opptakrav - Autorisasjon som sykepleier - Minimum ett års praksis som autorisert sykepleier - Bachelorgrad i sykepleie. Sykepleiere med eldre utdanning som ikke fyller kravet til en bachelorgrad, kan søke studiet under forutsetning av dokumentasjon av kunnskap på tilsvarende nivå. 2.3. Yrkesmuligheter - kompetanse Fullført utdanning kvalifiserer for helsesøsterstilling, lederstilling i helsesektoren/helseforetak og helsefaglige utviklingsprosjekt og forskningsprosjekt. De første 80 studiepoeng gir spesialisering i området helsefremmende og forebyggende arbeid (helsesøsterfag). Dette kvalifiserer for tilsetting i helsesøsterstilling i kommunehelsetjenesten. Videre kvalifiseres det for lederstillinger i relevante enheter i kommunal sektor. 7
3.0. STUDIERETNINGENS LÆRINGSUTBYTTE Mastergradsstudiet har som målsetting å videreutvikle kunnskap og gi spesifikk fordypning i sykepleiefagets helsefremmende og forebyggende funksjon. Funksjonen er innrettet mot målgruppen barn og ungdom innenfor ansvarsområdet som kommunal primærhelsetjeneste utgjør. Studiet skal utvikle helsefaglig kunnskap på høyt nivå, og gi spesialisert innsikt og kompetanse gjennom fordypning i eget fagfelt. Studiet skal også videreutvikle og understreke sykepleiens tradisjon og verdiorienterte kunnskapsgrunnlag, slik at en omsorgsbasert dimensjon ved arbeidet blir fremholdt og gjort tydelig. Det er et vesentlig mål å utdanne helsesøstre som både evner å være kritisk utviklingsorientert, og samtidig er i stand til å bevare og styrke de sykepleiefaglige kunnskaper som er verdiforankret og tradisjonsbundet. En overordnet målsetting for studiet er å stimulere og videreutvikle de mange innsikts- og kunnskapsformer i sykepleien, og hvor holdning, abstraksjon og ferdighet inngår som integrerte dimensjoner i fagkunnskap og - kompetanse. Etter endt studium skal studenten kunne: - ivareta helsefremmende og forebyggende sykepleie (helsesøsterfag) på en selvstendig og kompetent måte - ha evne til både selvstendighet og samarbeid gjennom praktisk og teoretisk orientert problemløsning. - velge kvalitetsmessige gode metoder og strategier i helsesøsterfaglig arbeid - kritisk vurdere egen kunnskap, tilnærming og strategi - lede og administrere helsesøsterfaglig arbeid i kommunal virksomhet - være i stand til saklig faglig å alltid søke best mulige løsninger, basert på relevante fremgangsmåter og metoder for både ledelse og administrasjon. Studenten skal kunne vurdere kvalitetsaspekter i faget og vise en kritisk holdning og reflektert adferd når anvendelse av ny kunnskap søkes implementert. - analysere fagets tradisjoner, sykepleiefaglige verdier, etikk- og kunnskapsgrunnlag - ha kunnskap om fagets historie og tradisjoner sammenholdt med dagens situasjon og utfordringer, - bidra til å synliggjøre og initiere fagutviklings- og forskningsområder i helsesøsterfaget - identifisere tjenestefeltets utfordringer med hensyn til kompetanseutvikling, og se behov og muligheter samt eventuelle begrensninger og vansker. 8
4.0. ORGANISERING OG STRUKTUR Planskisse masterstudie - studieretning Helsesøster Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1.sem (høst) HEL-3100 Grunnlagstenkning i helsefagene 2.sem (vår) 3.sem (høst) 4.sem (vår) 5.sem. (høst) HEL-3022 Helsesøsterfaglig kunnskap - Barn og unge HEL-3023 Helsesøsterfaglig tjenesteutøvelse 1. praksisperiode (7.5 sp ) HEL-3024 Helsesøsterfaglig tjenesteutøvelse 2. praksisperiode (7.5 sp) HEL-3903 Mastergradsoppgave med seminarer og veiledning (20sp) HEL-3022 Helsesøsterfaglig kunnskap Barn og unge HEL-3120 Metodologi, metoder, forskningsetikk HEL-3025 Ledelse, forsvarlighet og fagutvikling(15 sp) 6.sem. (vår) HEL-3903 Mastergradsoppgave med seminarer og veiledning (20sp) Studiet er organisert som et deltidsstudium over tre år (seks semestre), og er samlingsbasert. Studiet er organisert felles med andre studieretninger innen masterprogrammet i helsefag, med spesifikk organisering for studieretningen Helsesøster. Masterprogrammet i helsefag, studieretning Helsesøster er organisert i emneenheter og består av: Obligatoriske fellesemner som utgjør 30 sp - HEL 3100 Grunnlagstenkning i helsefagene (20 sp) - HEL 3120 Metode, metodologi og forskningsetikk (10 sp) Obligatoriske fagspesifikke emner som utgjør 50 sp: - HEL 3022 Helsesøsterfaglig kunnskap - Barn og unge 0-20 år (20 sp) - HEL 3023 Helsesøsterfaglig tjenesteutøvelse(praksisstudier)(7.5 sp) - HEL 3024 Helsesøsterfaglig tjenesteutøvelse(praksisstudier)(7.5 sp) - HEL 3025 Helsesøsterfaglig ledelse, forsvarlighet og fagutvikling(15 sp) 9
Mastergradsoppgave 40 sp - HEL 3903 Mastergradsoppgave Rammeplanens (2005) innhold for Helsesøsterutdanning er oppfylt når 80 studiepoeng er gjennomført og godkjent. 10
5.0. STUDIERETNINGENS INNHOLD Studiet fokuserer på helsesøsterfagets teorigrunnlag og vitenskapelige analyse- og tilnærmingsmåter i et helsefaglig perspektiv. Studiet har et fokus rettet mot fagets praksisdimensjon samtidig som grunnleggende rammer for fag og funksjon fremlegges og analyseres. Helsesøsterfagets spesifikke teorigrunnlag vektlegges både som en del av fellesemnene (30sp) og som fagspesifikk undervisning og veiledning (50sp). Studiet har totalt 15 studiepoeng helsesøsterfaglig veiledet praksis. Selvstendig analyse og faglig vurderingsevne er gjennomgående elementer i studiet. Dette innebærer vektlegging på refleksjon, egen studieplanlegging og faglig nytenkning. Fagets omsorgsdimensjon vektlegges og studiet fokuserer på personlig faglig kompetanseutvikling og etisk vurderingsevne. Studiet har 30 studiepoeng fellesemner sammen med masterstudiets ulike studieretninger. Fellesemnene omfatter grunnlagstenkning i helsefagene (20 sp) og metodologi, metoder og forskningsetikk (10sp). 5.1. Første studieår 1. semester - høst Emnet grunnlagstenkning i helsefagene består av a) vitenskapsteori og etikk b) ulike perspektiv på kropp, sykdom og funksjon. 2. semester - vår Emnet helsesøsterfaglig kunnskap barn og unge 0-20 år er delt i tre: a) Vekst, utvikling og helse hos barn og ungdom b) Helsefremmende og forebyggende arbeid på samfunnsnivå c) Helsefremmende og forebyggende arbeid på individnivå 5.2. Andre studieår 3. semester - høst Emnet metodologi, metoder og forskningsetikk utgjør 10 studiepoeng Emnene helsesøsterfaglig praksis er delt i to med 7,5 studiepoeng hver. Første periode tas i 3. semester, andre periode i 4. semester. Hele emnet utgjør 15 studiepoeng. Emnene er veiledet praksis i kommunehelsetjenesten i Nord-Norge. Studenten er i samme kommune/distrikt i begge perioder. 1. praksisperiode: Helsestasjon og skolehelsetjeneste barn 0-12 år. Kartlegging, vurdering og veiledning. Emnet er fem ukers fulltidsstudium og utgjør 7,5 studiepoeng. 11
4. semester - vår 2. praksisperiode: Helsestasjon og skolehelsetjeneste barn 12-20 år. Vurdering og veiledning, ledelse og fagutvikling. Emnet er fem ukers fulltidsstudium og utgjør 7,5 studiepoeng. Emnet helsesøsterfaglig ledelse, forsvarlighet og fagutvikling utgjør 15 studiepoeng Emnet er delt i tre: a) helsesøsterfaglig ledelse, b) helsesøsterfaglig forsvarlighet c) helsesøsterfaglig fagutvikling 5.3. Tredje studieår Emnet masteroppgave i helsefag studieretning helsesøster utgjør 40 studiepoeng. Emnet er et selvstendig fordypningsarbeid som også omfatter fremlegg i seminar og veiledning etter fastsatt program. Oppgaven utgjør 40 studiepoeng og skal utarbeides i løpet av 5. og 6. semester. 5.4. Pensum Pensum er på om lag 5000 sider. Obligatorisk pensum utgjør ca. 4000 sider, og det selvvalgte pensum tilknyttet mastergradsoppgaven er om lag 1000 sider. 12
6.0. UNDERVISNINGS-, LÆRINGS-, OG ARBEIDSFORMER Arbeidsformene i studiet søker integrering mellom teoribasert lærestoff og praksisbasert læring hvor analyse og anvendelse av relevant kunnskap vektlegges. Det er et hovedmål å styrke forbindelsen mellom tjenestefelt og utdanning, og dermed også arbeide konstruktivt med de mange utfordringer som eksisterer i forholdet praksis og forutsetninger for praksis. Studiet vektlegger avansert kunnskap i fagområdets teori og metodetilfang, og evnen til selvstendig analyse hos den enkelte student, både i muntlig og skriftlig form. Studiets arbeidsformer omfatter selvstudier, forelesning, gruppearbeid, ferdighetstrening og seminarer. Videre skriftlige arbeidskrav og muntlig fremlegg i gruppe og klasse. Helsesøsters faglighet og profesjonelle utøvelse av yrket inkluderer et personlig aspekt, hvor innlevelse, intuisjon og empati inngår. I helsesøsterfaget forutsettes det at ulike sider ved kunnskap utvikles på en integrert måte, hvor aspektene holdning og etikk - forståelse og abstraksjon - og ferdigheter sees på som en helhet. Målet er å formidle og utvikle fagkunnskap som innbefatter evne til selvstendig tenkning, initiativ, samarbeidende arbeidsinnsats og personlig engasjement. Selvstendig innsikt, vurderingsevne og faglig trygghet utgjør sentrale elementer i helsesøsterfaglig yrkeskompetanse. Dette betyr stimulering og utvikling av kunnskap gjennom øvelse og trening i samarbeid med andre. Studiet vektlegger en integrering av ulike kildetilfang som understøtter den individuelle læringsprosessen: kropp, følelse, og intellekt. Praktiske øvelser i grupper og refleksjon over erfaringer skal oppøve ferdigheter knyttet til observasjon, undersøkelse, vurdering, samtale, veiledning og undervisning. 6.1. Undervisning/fellessamling Undervisning/fellessamlinger vil være av ulik varighet og veksle i sin form. Undervisningen vil bli gitt i form av forelesning, ferdighetstrening, seminar og gruppearbeid. 6.2. Forelesninger Forelesninger vil belyse noen utvalgte tema slik at hovedpunkter og eksempler fremstår. Temaene vil være i overensstemmelse med studiets læringsmål, og kan danne grunnlag for det videre arbeid med lærestoffet både som selvstudier og i praksisstudier. Forelesninger vil kunne gi innsikt og oversikt i forhold til tema som i liten grad berøres i litteraturen, samt danne grunnlag for forståelse av og fordypning i forhold til pensumlitteraturen. 6.3. Ferdighetstrening Ferdighetstrening er basert på tenkning om helhetlig læring hvor hensikten er å forberede for praktisk erfaringslæring ved at studenten utvikler kunnskap gjennom øvelse og trening i samarbeid med andre. Ferdighetstrening vil være en veksling mellom praktiske øvelser og refleksjon over erfaringer som øvelsene gir og foregår primært i små grupper, samt en del i samlet klasse. 6.4. Seminar og gruppearbeid I seminar og gruppearbeid forutsetter det at studentene er aktive i diskusjoner som knyttes til tekster som inngår i studentenes pensum, eller tar utgangspunkt i konkrete og praksisrelaterte situasjoner. Det tilrettelegges for kunnskapsutvikling i samarbeid med andre. Oppøvelse i bruk av relevante informasjons- og kunnskapskilder hvor evne til å formulere faglige holdbare resonnement er sentral. Gruppeprosess og gruppedynamikk vil innebære muligheten for at den enkelte forstår sin egen uttrykks- og handlemåte i et fellesskap. 6.5. Praksisstudier i helsesøsterdistrikt Praksisstudiene gjennomføres i nordnorske kommuner og er veiledet av utdannet helsesøster. Praksisstudiene innebærer at studenten gradvis skal ivareta helsesøstertjeneste selvstendig. 13
Praksisstudiene skal være planlagte og målrettede samtidig som læringen knyttes til den situasjonsbestemte praksis. Studentene vil få erfaring i utøvelse av faget i et praksisfelt som ikke er ensartet. Mangfoldigheten i hvordan kommuner er organisert og dermed tjenestefeltet og hvordan faglig arbeid utføres, vil danne grunnlag for oppøvelse av studentens evne til kritisk tenkning og selvstendig vurdering av eget faglig ståsted og praksiskunnskap. 6.6. Evaluering Hensikten med evaluering er av pedagogisk og kvalitetsmessig karakter hvor evaluering i størst grad vektlegger veiledningsaspekt og læreprosess. Evaluering er en viktig del av undervisnings- og læreprosessen i løpet av studiet. Målet for evaluering er bevisstgjøring av sammenhengen mellom mål og midler, mellom innsats og utbytte, og de ulike sider av læreprosessen. Sist men ikke minst er målet med evaluering av undervisning og læring også et redskap for kommunikasjon mellom de berørte partene i studiesammenhengen. Åpenhet og saklighet fremholdes som idealer og krav i all evaluering. Evaluering skal også sikre at den enkelte student har utviklet kompetanse som er forenlig med god yrkesutøvelse og fagutvikling. Det er tilrettelagt for både muntlige og skriftlige evalueringer, underveis i løpet av studietiden, ved slutten av emneenheter, og ved studieslutt. Evalueringsarbeidet innebærer også at studentene deltar aktivt, både når det gjelder å vurdere egen og medstudenters læreprosess og resultater, i den hensikt å oppøve sin vurderingsevne med sikte på fremtidig arbeid. 14
7.0. EKSAMEN OG VURDERING 7.1. Mål for vurdering Hensikten med vurdering er av pedagogisk og kvalitetsmessig karakter, og vurdering vektlegger prøving og sluttresultat. Vurdering er en viktig del av undervisnings- og læreprosessen i løpet av studiet. Vurdering skal også sikre at den enkelte student har utviklet kompetanse som er forenlig med god yrkesutøvelse. 7.2. Vurderingskriterier Følgende vurderingskriterier benyttes gjennom hele studietiden: 1) Fremviser faglig innsikt (NB eget fag og andre fag) 2) Integrerer kunnskap (jf kunnskapens ulike kilder) 3) Reflekterer over kunnskapsinnhold og situasjon, innbefattet etiske overveielser 4) Reflekterer over egen og andres forståelse og mening 5) Stiller kritiske og undersøkende spørsmål 6) Fremviser kritisk og undersøkende vurdering 7) Er presis og nøyaktig 8) Er systematisk og saklig 9) Viser forståelse for ulike syn og innfallsvinkler 10) Fremmer egne meninger og kan argumentere for egne meninger 11) Gir konstruktiv kritikk og tilbakemelding 12) Vekker interesse og motivasjon hos andre 13) Viser selvstendighet 14) Viser evne til samarbeid 15) Er aktiv, tar initiativ og er deltakende 16) Er besluttsom 17) Har godt håndlag 18) Foretar analyse og tolkning basert på faglige vurderinger 19) Bruker pensumlitteraturen aktivt 20) Bruker forskningsbasert litteratur Det enkelte arbeid i studiet vurderes i forhold til minst to av de nevnte kriterier, og kriteriene som benyttes oppgis på forhånd. 7.3. Krav til studiedeltakelse Krav om studiedeltakelse peker også på det forhold at deler av studentens kunnskapstilegnelse ikke kan skje uten gjennom fremmøte ved fellessamlinger på universitetet og ved praksisstudier i helsesøsterdistrikt. Inntil 20 % fravær kan godkjennes. 7.4. Passeringskrav Dette er krav som studenten må oppfylle for å kunne følge normal studieprogresjon og fortsette studieløpet. 7.5. Adgang til eksamen For å få adgang til mastergrads eksamen må forutgående praksisstudier og eksamener være bestått og forutgående arbeidskrav være godkjent. 15
7.6. Vurderingsuttrykk Ved vurdering av eksamen benyttes det karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Skalaen bestått/ikke bestått brukes også. 7.7. Praksisvurdering Det er utarbeidet egen undervisningsplan for de to praksisstudieperiodene, en undervisningsplan som blant annet viser til studentens ansvar for skriftlig utforming av (a) personlige mål, (b) arbeidsplaner (ukeplaner), (c) skriftlige veiledningsgrunnlag hvor studentens egen praktiske fagutøvelse beskrives og analyseres, (d) vurdering av egen måloppnåelse. De skriftlige arbeidene utgjør en del av grunnlaget for vurdering av praksis Etter at den enkelte praksisstudieperiode er avsluttet vurderes studentens praksis til bestått/ ikke bestått. Praksisveileder gjennomfører evaluering i løpet av praksisstudietiden og gir uttalelse og anbefaling overfor utdanningen, og utdanningens lærer fatter beslutningen. Vurderingen skal bygge på evalueringer som er foretatt underveis i løpet av den enkelte praksisperiode, og hvor studenten også skal vurdere sin egen kunnskap. Ved halvveis gjennomført periode vil praksisveileder gi en skriftlig evaluering av studentens praksis. Studentens praksiskunnskap vurderes i forhold til vurderingskriteriene 1-20, og hvor det med hensyn til faglig nivå forutsettes et minimum som tilsvarer god praksiskunnskap. 7.8. Oversikt over eksamener Eksamensformen skal reflektere kompetansemål som er brukt i studiet. Utgangspunktet er at vurderingsordningene underveis i studiet skal gi den enkelte student informasjon om studenten holder et tilfredsstillende faglig nivå, og stimulere til best mulig læring. 7.8.1 Følgende eksamener er fastsatt: Oversikt emner, eksamen, praksisstudier og semestre Emne STP Arb.krav Eksamensform Vurdering Semester HEL - 3100 Skriftlig Karakter A-F Grunnlagstenkning i helsefagene 20 Seminar Fremlegg hjemme- eksamen 1.sem (høst) HEL 3022 Helsesøsterfaglig kunnskap - Barn og unge 0-20 år 20 Fremlegg Ferdighetsøvelser Skriftlige fagnotater Skriftlig skoleeksamen Karakter A-F 2.sem (vår) Individ samfunn HEL 3120 Metodologi, kunn- 10 Seminar Fremlegg Skriftlig hjemmeeksamen Karakter A-F 3.sem (høst) skapsteori og etikk 16
HEL -3023 Helsesøsterfaglig tjenesteutøvelse (praksisstudier) 7,5 Helsestasjon - og skolehelsetjeneste. (barn 0-12 år) Kartl, vurdering, veiledning Vurdert praksis- kunnskap Bestått/ ikke bestått 3.sem (høst) HEL -3024 Helsesøsterfaglig tjenesteutøvelse (praksisstudier) 7,5 Helsestasjon - og skolehelsetjeneste. (barn og unge 12-20 år) Vurdering og veil. Ledelse og fagutv. Vurdert praksis- kunnskap Bestått/ ikke bestått 4.sem (vår) HEL -3025 Helsesøsterfaglig ledelse, forsvarlighet og fagutvikling 15 Seminar Fremlegg Ferdighetsøvelser Prosjektskisse- masteroppgaven Skriftlig oppgave Bestått/ikke bestått 4.sem HEL 3903 Mastergrads oppgave 40 Seminar Fremlegg Masteroppgave og Muntlig høring Karakter A-F 5. og 6. sem i helsefag Emnebeskrivelsen gir nærmere omtale av innhold og krav ved den enkelte eksamen. 17
8.0. EMNEBESKRIVELSER 8.1. Emnebeskrivelser av fellesemner 8.1.1. HEL-3100 Grunnlagstenkning i helsefagene (20 sp) Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer Navn Grunnlagstenkning i helsefagene Emnekode og emnenivå HEL 3100 Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold 20 studiepoeng Som for opptak til masterprogrammet i helsefag Emnet er delt i to tematisk sammenhengende områder: a) Vitenskapsteori og etikk Emnet fokuserer på kunnskapsdannelsen innen helsefagene. I emnet drøftes ulike teoretiske perspektiver som bidrar til å forstå helsefaglig forskning, fagtradisjoner og praksis. Emnet skal legge grunnlag for på en kritisk og systematisk måte analysere og vurdere komplekse problemstillinger og situasjoner ut fra ulike former for helsefaglig kunnskap og teori. Sentrale retninger i etikk blir belyst og knyttet til fagenes vitenskapsgrunnlag, tradisjon og praksis. Fokus er vurdering av relevante problemstillinger knyttet til helsefagenes praksis og forskning. b) Ulike perspektiv på kropp, sykdom og funksjon Forståelsen av kropp, sykdom og funksjon er av grunnleggende betydning for helsefagene, som har sine særpreg i den måten de håndterer og tolker disse fenomenene på. Sentrale teorier om kropp, sykdom og funksjon blir tematisert. I tråd med studiets praktiske/kliniske profil legges hovedvekten på konkrete og praksisnære problemstillinger som utgangspunkt for drøfting og refleksjon. Det tas videre sikte på å etablere forbindelser mellom teoretiske perspektiv og praktisk/klinisk virksomhet. Relevans i studieprogram Læringsutbytte Felles og obligatorisk emne for alle studieretninger innen masterprogrammet i helsefag Kunnskap og forståelse - Kunne vise kunnskap og forståelse innen utvalgte perspektiv om helsefaglig praksis og forskning - Vise innsikt i de viktigste trekkene ved naturvitenskaplig, humanistisk og samfunnsvitenskapelig vitenskapsteori - Kunne anvende perspektiv hentet fra fenomenologi og hermeneutikk med særlig vekt på kommunikasjon, sykdoms- og helseforståelse i forhold til helsefaglige problemstillinger - Vise innsikt i sentrale retninger i etikk som dydsetikk, utilitaristisk etikk og nærhets- eller relasjonsetikk og hvordan de anvendes i en helsefaglig sammenheng Ferdigheter - Kunne diskutere teoretiske perspektiv fra emnet i forhold til eget praksisfelt, profesjon eller fagområde på en selvstendig måte 18
- Kunne forholde seg kritisk til praksis, forskning og teoriutvikling i eget fag og yrkesutøvelse - Kunne anvende ulike vitenskapsteoretiske perspektiv på kropp, helse, sykdom og funksjon og forstå disse perspektivenes begrensninger og muligheter - Kunne forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og formulere faglige resonnementer både skriftlig og muntlig - Kunne anvende publiseringsdatabaser og referanseverktøy Kompetanse - Kunne kommunisere om helsefaglig forskning og teori i tråd med fagområdets uttrykksformer - Kunne identifisere og vurdere ulike typer yrkes- og forskningsetiske problemstillinger mht forsvarlighet - Kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter innen vitenskapsteori og etikk på nye områder i gjennomføring av arbeidsoppgaver og prosjekter. Læringsformer og aktiviteter Eksamen og vurdering Emnet gjennomføres over 2 sammenhengende undervisningsperioder hver høst med forelesning og seminarvirksomhet. Undervisningen vil dekke ulike deler av pensum og læringsmål. Forelesningene legger vekt på å gi bakgrunn og eksempler til hjelp for å forstå helsefagenes grunnlagsspørsmål og relevans for praksis. Seminarene forutsetter studentengasjement og legger vekt på evnen til å forstå og formidle faglige problemstilling. Emnet avsluttes med en skriftlig hjemmeeksamen på et selvvalgt tema knyttet til teoretiske perspektiv hentet fra emnet. Det er utarbeidet egne utfyllende retningslinjer for skriving av oppgaver. Oppgaven vurderes ut fra karakterskalaen A-F av to interne sensorer der F er ikke bestått. Kontinuasjonseksamen Vurdering med flere deleksamener Kontinuasjonseksamen må avlegges innen utgangen av samme semester. Det gis anledning til å forbedre tidligere innlevert oppgave. Ved gjentatt stryk er neste mulighet for kontinuasjon ved neste ordinære eksamen. Ikke aktuelt Arbeidskrav Aktiv deltagelse i gruppeoppgaver og seminarer er påkrevd og godkjennes av faglærer. Praksis Ikke aktuelt 19
Undervisnings- og eksamensspråk Som for masterprogrammet. Pensum Se egne pensumlister Privatister Ikke aktuelt Andre bestemmelser Ikke aktuelt 8.1.2. HEL-3120 Metoder, metodologi og forskningsetikk (10 sp) Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer Navn Metode, metodologi og forskningsetikk Emnekode og emnenivå HEL-3120 Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte 10 sp Som for opptak til masterprogrammet i helsefag Emnet består av en felles og en fagspesifikk del. Emnet utdyper grunnleggende forutsetninger for ulike metodiske tilnærminger i helsefagene og omfatter forskningsmetoder og forskningsdesign av kvalitativ og kvantitativ karakter. Det legges vekt på de ulike metodenes anvendelsesområder. Forholdet mellom teori, empiri og praksis blir tematisert. Videre vektlegges forskningsetiske vurderinger, inkludert kunnskap om lover og retningslinjer på området. Emnet omfatter de ulike instanser som i hvert konkret tilfelle bør godkjenne forskningsprosjektet, og betydningen av disse instansers arbeid (Regionale etiske komiteer, Datatilsynet, Statens Helsetilsyn og lokale instanser). Emnet omfatter også et kurs i edb-basert analyseverktøy (SPSS). Emnet gir grunnlag for å søke og kritisk vurdere litteratur, samt for å utforme metodisk opplegg for masteroppgaven. Studentene skal etter bestått emne ha følgende læringsresultat: 20
Kunnskaper og forståelse: - vise inngående kunnskap i grunnleggende begreper innenfor kvalitativ og kvantitativ metode og kunne forankre disse i praksis - vise inngående innsikt i ulike forskningsdesign innenfor kvalitativ og kvantitativ metode - vise inngående innsikt i forskningsprosessen innenfor kvalitativ og kvantitativ metode med særlig vekt på planlegging, utvalg, produksjon, bearbeiding og analyse av data - ha kunnskap om og vise forståelse for ulike analysemetoder innenfor kvalitativ og kvantitativ metode Ferdigheter: - kunne redegjøre for sammenhenger mellom ulike vitenskapsteoretiske tradisjoner og forskningsmetoder, samt vise en kritisk forståelse for forskerposisjonen innenfor de ulike forskningsmetodene - kunne redegjøre for hovedprinsippene for etikk innenfor helsefaglig forskning og kunne gjøre etiske og forsvarlige vurderinger knyttet til forskningsprosessen - kunne gjennomføre systematiske litteratursøk og vurdere kritisk forskningslitteratur som bygger på både kvalitative og kvantitative studier Læringsformer og aktiviteter Kompetanse: - selvstendig kunne fortsette egen kompetanseutvikling - kunne kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner på eget fagområde både med andre faggrupper og til allmennheten. Forelesninger, seminarer, gruppeundervisning, praktiske øvelser og pc-lab. Dette varierer noe mellom de enkelte studieretninger. Eksamen og vurdering Kvalitetssikring av emnet: Se under studieprogrammet som helhet. Emnet avsluttes med en skriftlig hjemmeeksamen ut fra en gitt oppgavetekst som er knyttet til metode/metodologi og forskningsetikk. Det er utarbeidet utfyllende retningslinjer for oppgaven. Kontinuasjonseksamen Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav Karakterskala fra A-E for bestått og F for ikke bestått. Det tilbys kontinuasjonseksamen ved karakteren F i påfølgende semester. Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø. Studieretning klinisk nevrologisk fysioterapi har som obligatorisk arbeidskrav et seminarfremlegg i gruppe på bakgrunn av en gitt oppgave. 21
Praksis Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Se under studieprogrammet som helhet Pensum skal være på ca. 500 sider. Andre bestemmelser 8.2. Emnebeskrivelser av fagspesifikke emner i studieretningen. 8.2.1. HEL-3022 Helsesøsterfaglig kunnskap Barn og unge 0-20 år (20 sp). Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer Navn Helsesøsterfaglig kunnskap Barn og unge 0-20 år Barn og unge Individ og samfunn Emnekode og emnenivå HEL 3022 Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold 20 studiepoeng Undervisning: vår 2.semester Som for opptak til mastergradsprogrammet i helsefag Emnet er tredelt: Vekst, utvikling og helse hos barn og ungdom Emnet inneholder kunnskap om barn og unges utvikling. Kjennetegn på de ulike utviklingsstadier, samt vilkår og betingelser for tilfredsstillende vekst, utvikling, god helse og trivsel er sentralt. Ulike perspektiver på vekst, utvikling og helse, både basert på naturog samfunnsvitenskapelig kunnskap inngår. Emnet gir spesialisert kunnskap om barn og unges normalutvikling fysisk og psykisk. Psykologiske og psykososiale kunnskapskomponenter inngår med fokus på barnets tilknytning og samspill hvor utvikling fra avhengighet til selvstendighet vektlegges. Ernæringsfaglige tema knyttes til alle alderstrinn hvor kunnskap om ernæring og ernæringsfaglige arbeidsmetoder fokuseres. Ulike sider av barn og unges utvikling og oppvekstmiljø i familie, i gruppe, nærmiljø, barnehage og skole inngår. Barn og unges oppvekstmiljø og arena danner grunnlag for fokus på ressurs og mestringsorientering, samt risiko og negative utviklingsprosesser hos barn og unge. Et bredt forståelsesgrunnlag knyttes til normalutvikling, samtidig som fokuset er inngående kunnskap om tegn på sykdom, risikoatferd og utsettelse 22
for svikt fra omgivelsenes side. Gjennomgående vektlegges omgivelsers tilrettelegging og stimulering av barn og unges fysiske og kognitive behov sett i forhold til den enkeltes utviklingsnivå og individuelle behov. Helsefremmende og forebyggende arbeid på samfunnsnivå Emnet inneholder oversikt og innsikt i helsesøsterfaglig samfunnsrettet arbeid i form av kartleggings- og planleggingsarbeid. Det vil være fokus både på positive ressurser og negativ risiko. Emnet vil også innebære helsesøsterfaglig samfunnsrettet arbeid direkte knyttet til individuell omsorg for det enkelte barn og den enkelte ungdom. Helsefremmende og forebyggende arbeid på samfunnsnivå vil alltid være oppdatert og innstilt på sentrale helsemyndigheters aktuelle prioriteringer og satsningsområder. Etnisitet, kultur og identitet inngår gjennomgående i emnet Helsefremmende og forebyggende arbeid på individnivå Emnet inneholder helsesøsters ansvar for møter med det enkelte barn og den enkelte ungdom. Dette innebærer både individuelle og gruppebaserte konsultasjoner, hjemmebesøk, helsestasjonen, skolen eller andre arenaer. Helsefremmende og forebyggende arbeid på individnivå tar utgangspunkt i det som til enhver tid av sentrale helsemyndigheter er fastsatt som både standardprogram og utvidet tilbud i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Relevans i studieprogram Emnet omhandler spesialisert kunnskap om barn og unges utvikling, samt helsefremmende og forebyggende arbeid på individ - og samfunnsnivå. Læringsutbytte Kunnskap Studenten skal kunne: - redegjøre for kunnskap om hva som kjennetegner ulike utviklingsstadier hos barn og ungdom i alderen 0-20 år - redegjøre for vilkår og betingelser for tilfredsstillende vekst og utvikling, god helse og trivsel - drøfte forskningsbasert kunnskap i forståelse av barn og unges normale utvikling i et bredt perspektiv - redegjøre for kunnskap om risikofaktorer og utviklingsvansker hos barn og unge - analysere helsefremmende og forebyggende teorier, metoder og tilnærminger knyttet til målgruppen og samfunn Ferdigheter Studenten skal kunne: - anvende kunnskap om helsesøsterfagets oppgaver i helsestasjons- og skolehelsetjenesten 0-20 år - anvende kunnskap om helsestasjons - og skolehelsetjenestens oppgaver og ansvar overfor barn 23
Læringsformer og aktiviteter og unge med utvidet behov for hjelp og støtte - analysere ulike helsefremmende metoder og tilnærminger i faglige sammenhenger Generell kompetanse Studenten skal kunne: - vurdere valg av aldersrelevant tilnærming ut fra mål og sammenheng - kommunisere faglige problemstillinger om barn og unges vekst, utvikling og helse - anvende kunnskap om normalutvikling og utviklingsvansker i samarbeid med spesialist og brukere. Forelesning, skriftlig arbeid, seminarvirksomhet Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav Skriftlig skoleeksamen. Gradert karakter A-F Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø. Ikke aktuelt Fremlegg, ferdighetsøvelser, skriftlige fagnotat Praksis Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Nei Se under studieprogrammet som helhet Se egne pensumlister for studieretning helsesøsterfag Privatister Ikke aktuelt Andre bestemmelser Ikke aktuelt 8.2.2. HEL-3023 Helsesøsterfaglig tjenesteutøvelse 1. praksisperiode (7,5 sp) Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer Navn Helsesøsterfaglig tjenesteutøvelse (Praksisstudier) 1. praksisperiode Emnekode og emnenivå HEL 3023 Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold 7.5 studiepoeng Undervisning: høst 3.semester Bestått hovedemne HEL-3100 Grunnlagstenkning i helsefagene, HEL- 3120 Metodologi, metoder, forskningsetikk, HEL -3022 Helsesøsterfaglig kunnskap - Barn og unge Emnet består av veiledet praksis hvor studenten skal anvende 24
Relevans i studieprogram Læringsutbytte kunnskap om faktorer som fremmer helse og videreutvikle og anvender sykepleie og omsorg i helsefremmende og forebyggende arbeid med barn, unge og deres familier. Kunnskapsaspektene holdning, praktisk ferdighet, samhandling og kommunikasjon, refleksjon, selvstendighet og ansvar er sentrale i dette emnet. Svangerskapsomsorg og helsesøster i møte med det nyfødte barn og dets familie inngår som hovedtemaer. Andre sentrale temaer er individrettet arbeid til barn, unge 0-12 år og foreldre, ulike former for samtalearbeid, veiledning, rådgiving og undervisning. Anerkjennelse, stimulering og omsorg vektlegges. Helseundersøkelse, systematisk observasjon, vurdering, analyse og screening er sentralt. Skriftlig dokumentasjon og statistikkføring i tjenestefeltet inngår. Emnet vil også innebære befolkningsrettet arbeid som kartlegging av helsetilstand og hjelpebehov og iverksetting av tiltak. Smittevernarbeid og tverrfaglig og sektorovergripende samarbeid, samt brukermedvirkning og samarbeid med frivillige organisasjoner vektlegges. Emnet gir veiledet praksis hvor fagkunnskap og praktisk handlingskunnskap skal anvendes. Kunnskap Studenten skal kunne: - redegjøre for kartleggingsarbeid i kommunen - vise innsikt i svangerskapsomsorgens innhold - vise forståelse for barn og unges vekst, utvikling og helse - analysere relevant kunnskap i veiledning og rådgiving til foreldre, barn og unge ut fra en helsefremmende og forebyggende strategi - vise sammenhenger ved helsesøstertjenestens plassering i kommunal tjeneste Ferdigheter Studenten skal kunne: - kartlegge helsetilstand og hjelpebehov - utføre helsesøsterfaglige oppgaver knyttet til de sentrale og lokale utfordringer i svangerskapsomsorgen - ivareta hjemmebesøk til foreldre med nyfødt barn - ivareta helsestasjonsvirksomhetens oppgaver og ansvarsområder knyttet til aldersgruppen 0-5 år - ivareta skolehelsetjenestens oppgaver og ansvarsområder knyttet til aldersgruppen 6-12 år - samarbeide med aktuelle aktører i spesialist- og kommunal tjeneste. Generell kompetanse - vurdere valg av aldersrelevant tilnærming ut fra de mål og sammenhenger konsultasjonen innebærer - identifisere etiske problemstillinger - kritisk vurdere egen kunnskapsutøvelse i praksis 25
Læringsformer og aktiviteter Utarbeide personlig målsetting og planlegge egne praksisstudier i samarbeid med veileder. Praktisk utøvelse. Skriftlig arbeid. Ad-hoc og systematisk, regelmessig veiledning. Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav Praksis Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Privatister Praksis blir vurdert med vurderingsuttrykk: Bestått/ ikke bestått Påfølgende semester Ikke aktuelt Fem ukentlige skriftlige veiledningsgrunnlag. Beskrivelse og analyse av utvalgte praksissituasjoner Veiledet praksis i fem uker Se under studieprogrammet som helhet Se egne pensumlister for studieretning helsesøsterfag Ikke aktuelt Andre bestemmelser Ikke aktuelt 8.2.3. HEL-3024 Helsesøsterfaglig tjenesteutøvelse 2. praksisperiode (7,5 sp) Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer Navn Helsesøsterfaglig tjenesteutøvelse (Praksisstudier) 2. Praksisperiode Emnekode og emnenivå HEL 3024 Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Relevans i studieprogram Læringsutbytte 7.5 studiepoeng Undervisning: vår 4.semester Bestått hovedemne HEL-3100 Grunnlagstenkning i helsefagene, HEL- 3120 Metodologi, metoder, forskningsetikk, HEL-3022 Helsesøsterfaglig kunnskap - Barn og unge, HEL- 3023 Helsesøsterfaglig tjenesteutøvelse 1. praksisperiode Emnet er en videreføring av HEL-3023 Helsesøsterfaglig tjenesteutøvelse 1. praksisperiode hvor oppgavers grad av kompleksitet og mangfold er økende. Kunnskap Studenten skal kunne: - kritisk å anvende helsesøsterfaglig kunnskap i veiledning og rådgiving til barn, unge og foreldre - vise inngående kunnskap om ulike metoder og tilnærminger i helsesøstertjenesten 26
- vise kunnskap i ledelses - og kvalitetskrav som stilles til helsesøstertjenesten Ferdigheter Studenten skal kunne: - kartlegge og planlegge helsesøstertjeneste - ivareta skolehelsetjenestens oppgaver og ansvarsområder - ivareta konsultasjoner med ungdom knyttet til samliv, seksualitet og prevensjon - iverksette tiltak for barn og unge som har behov for spesiell oppfølging - prioritere mellom arbeidsoppgaver og gi begrunnelser for de valg som er foretatt - fremvise selvstendighet i fagutøvelsen Generell kompetanse - kritisk å vurdere valg av aldersrelevant tilnærming ut fra de mål og sammenhenger konsultasjonen innebærer - analysere ulike etiske problemstillinger i utøvelse av helsesøsterfag - analysere og kritisk vurdere samarbeid med brukere, kollegaer og samarbeidspartnere i den hensikt å arbeide mot felles mål og en koordinering av ulike tiltak - kritisk vurdere egen kunnskapsutøvelse i praksis - initiere drøftinger innen for sentrale faglige og etiske spørsmål - identifisere fagutviklingsområder i tjenestefeltet. Læringsformer og aktiviteter Utarbeide personlig målsetting og planlegge egne praksisstudier i samarbeid med veileder. Praktisk utøvelse. Skriftlig arbeid. Ad-hoc og systematisk, regelmessig veiledning Eksamen og vurdering Praksis blir vurdert med vurderingsuttrykk: Bestått/ ikke bestått Kontinuasjonseksamen Vurdering med flere deleksamener Påfølgende semester Ikke aktuelt Arbeidskrav Praksis Fem ukentlige skriftlige veiledningsgrunnlag Beskrivelse og analyse av utvalgte praksissituasjoner Veiledet praksis i fem uker Undervisnings- og eksamensspråk Se under studieprogrammet som helhet 27
8.2.4. HEL-3025 Helsesøsterfaglig ledelse, forsvarlighet og fagutvikling (15sp) Navn Helsesøsterfaglig ledelse, forsvarlighet og fagutvikling Emnekode og emnenivå HEL 3025 Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold 15 studiepoeng Undervisning: vår 4.semester Bestått hovedemne HEL-3100 Grunnlagstenkning i helsefagene, HEL- 3022Helsesøsterfaglig kunnskap - Barn og unge, HEL-3023 Helsesøsterfaglig tjenesteutøvelse 1. praksisperiode og HEL-3024 Helsesøsterfaglig tjenesteutøvelse 2. praksisperiode, HEL 3120 Metodologi, metoder, forskningsetikk Emnet er delt i tre tematisk sammenhengende områder: Helsesøsterfaglig ledelse: Emnet omhandler ledelse av eget fag og helsesøsters ledelsesansvar i tjenestefeltet. Forståelse rundt forholdet mellom administrativt og faglig lederansvar vektlegges. Ulike modeller for organisering av tjenester fokuseres, og fagenes muligheter og begrensninger knyttet til samordning og samarbeidsforhold granskes og drøftes. Helsesøsterfaglig forsvarlighet: Faglig utvikling og fagets kvalitet vektlegges og knyttes både til ledelsesaspektet i organisasjonen og yrkesfeltets fagutvikling for den enkelte tjenesteutøver. Plan og evalueringsarbeid i helsesøstertjenesten samt systematisering, dokumentasjon, saksbehandling og utredning presenteres og analyseres. Relevans i studieprogram Læringsutbytte Helsesøsterfaglig fagutvikling: Helsesøsterfagets kunnskapsgrunnlag og praksis danner grunnlag for analyse av faglige problemstillinger knyttet til utvikling av faget. Studenten skal i løpet av emnet kunne arbeide selvstendig med en individuell oppgave som skal fokusere på metodologiske og kunnskapsmessige sentrale sider ved helsesøsterfaget. Utvelgelsen av temaområder skal være knyttet til yrkets sentrale praksisutfordringer. Emnet gir grunnlag for helsesøsterfaglig ledelse, kvalitetssikringsarbeid og helsesøsterfaglig fagutvikling. Kunnskap og forståelse Studenten skal kunne: - redegjøre for kunnskap om ledelse av eget og andres fag - analysere kunnskap knyttet til kvalitetsutvikling og evaluering i helsesøsterfaget hvor samhandling og samarbeid i sektoren også inngår - analysere faglige problemstillinger knyttet til helsesøsterfagets kunnskapsgrunnlag og praksis Ferdigheter Studenten skal kunne: - anvende kunnskap om ledelse og administrasjon - anvende kvalitetssikringssystemer - gjennomføre faglig utviklingsarbeid - analysere fagområdets utfordringer knyttet til metodologiske og kunnskapsmessige sentrale sider ved helsesøsterfaget 28