SAMLET PLAN FOR VASSDRAG SØR-TRØNDELAG FYLKE VASSDRAGS RAPPORT PROSJEKT: 499.26 HENVOLA våren 1984 ISBN 82-7243-400-8
Forord Denne vassdragsrapporten er utarbeidet sam del av Samlet Plan-arbeidet i Sør-Trøndelag fylke. Rapporten redegjør for mulige vannkraftplaner i vassdraget, beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved en eventuell utbygging av prosjektet. Kap. 5 inneholder en kort oppsurmnering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi for de ulike brukerinteressene uavhengig aven eventuell utbygging. Videre er det i skjemaet foretatt en vurdering av konsekvensene ved en eventuell utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene, vil vi understreke at disse er foreløpige, og har skjedd ut fra en vurdering av prosjektet isolert. Sær"lig når det gjelder interessene naturvern, friluftsliv, vilt og kulturminner, er det nødvendig å se prosjektet i sammenheng med andre Samlet Plan-prosjekter, eventuelt også vernede vassdrag i området. De foreløpige konsekvensvurderingene kan bli endret når en foretar regionale vurderinger hvor alle prosjekter/vassdrag i et område sammenlignes. Vassdragsrapporten er sanmenstilt og redigert av Samlet PlanIS medarbeider i Sør-Trøndelag fylke, Jan Habberstad. En rekke fagmedarbeidere har bidratt på ulike fagområder i prosjektet, jfr. bidragslisten bakerst i rapporten. Rapporten sendes på høring til berørte kamnuner, lokale interessegrupper m. v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av Henvola-prosjektet i Samlet Plan. KontaktgrupPen for Samlet Plan i Sør-Trøndelag fylke er orientert an vassdragsrapporten. Trondheim, 8.5;1984 /7 / c: riftv, j4{~~ '/ Jan HabMerstad / /
INNHOLDSFORTEGNELSE Side: l NATURGRUNNIAG OG SAMFUNN l-l I.l Naturgrunnlag l-l 1.1.1 Beliggenhet 1.1.2 Geologi 1.1.3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold 1.1.4 Vegetas jon 1.1.5 Arealfordeling 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1-5 1.2.1 Befolkning, bosetning og kcmnunikas jon 1.2.2 N~ingsliv og sysselsetting 1.2.3 Kommunale ressurser 2 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2-1 2.0 Is og vanntemperatur 2-1 2.1 Naturvern 2-1 2.2 Friluftsliv 2-2 2.3 Vilt og jakt 2-4 2.4 Fisk og fiske 2-5 2.5 Vannforsyning 2-6 2.6 Vern mot forurensning 2-6 2.7 KultunTIinnevern 2-7 2.8 Jordbruk og skogbruk 2-8 2.9 Reindrift 2-9 2.10 Flom- og erosjonssikring 2-9 2.11 Transport 2-9 3 VANNKRAFTPROSJEKTET 3-1 3.1 Utbyggingsplaner 3-1 3.1.1 Kraftverksprosjektene 3.2 Hydrologi og reguleringsanlegg 3-4 3.3 Vannveger og falthøyder 3-10 3.4 Kraftstasjoner 3-12 3.5 Anleggsveger, anleggskraft, tipper, masseuttak 3-16 3.6 Kompenserende tiltak 3-18 3.7 Innpassing i produksjonssystemet, linjetilknytning 3-19 3.8 Kostnader 3-20 3.9 Anleggsperioden 3-22 3.10 Kombinerte utbygningsplaner 3-22 Bilag til kap. 3
4 VIRKNINGER AV UTBYGGING 4. O Virkninger for naturmiljøet 4-1 4-1 4.0.1 Arealkonsekvenser 4.0.2 Hydrologiske virkninger 4.0.3 Lokale klimaendringer 4.0.4 Is og vanntemperaturer 4.1 Naturvern 4.2 Friluftsliv 4.3 Vilt og jakt 4.4 Fisk og fiske 4.5 Vannforsyning 4 6 Vern mot forurensning 4. 7 Kultunninnevern 4.8 Jordbruk og skogbruk 4.9 Reindrift 4.10 Flom- og erosjonssikring 4.11 Transport 4.12 Regional økoncmi 4-6 4-6 4-7 4-8 4-8 4-9 4-9 4-10 4-11 4-11 4-12 4-12 5 OPPSUMMERING 5. O Utbyggingsplan 5.1 Konsekvenser ved eventuell utbygging 5-1 5-1 5-2 6 KILDER 6-1
Fortegnelse over kartbilag TEMA Utbyggingsplan, anleggsveier, tipper, linjer Bosetting/kommunegrenser Naturvern Friluftsliv Vilt og jakt Fisk og fiske Vannforsyning Vern mot forurensning KultUIlllinnevern KARTBIIAG NR. 3.2.A og 3.2.B l 2 3 4 5 6 7 8 Landbruk/reindrift 9 Flan- og erosjonssikring Transport * * alt.b Is/vanntemperatur/klima 10 *For denne/disse interessene er det ikke utarbeidet tema.kart. Alle kartbilagene er samlet bakerst i rapporten, med unntak av kartbilagene 3.2.A, og 3.2.B san følger etter kap. 3.
l-l l NATURGRUNNIAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag Utbyggingsprosjektet er lokalisert til Tyavassdraget i Tydal kommune. Tya har sitt utspring fra Stugusjøen i Tydal konmune og munner ut i samløp med Nea ved As sentrum. Prosjektet omfatter 2 alternative overføringer av Tya. Den ene overføringstunnelen har inntak i Stugusjøen, mens den andre har inntak i Esfossen. Utslipp skjer i Nea ved Aune. Kraftstasjonen blir liggende under Henvola. 1.1.2 Qe2.1.29l:. 1.1.2.1 Berggrunnsgeologi Stugusjøen ligger i amfibolitter med lag av glimmerskifer. Vest for amfibolittene kiler en grågrønn leirskifer ut fra nord. Nordover blir sonen med leirskifer forholdsvis bred. Området der Tya renner sammen med Nea ligger i denne sonen. Vestover, opp mot Henvola, ligger grågrønn fyllitt og gråvakke. Vest for denne sonen ligger en sone med hornblendegabbro. Alle disse sonene har en hovedutstrekning nordøst-sydvest. 1.1.2.2 Geamorfologi/storformer Tya renner fra Stugusjøen nordover til samløpet med Nea, ved 0sttun. Tya danner den østlige avgrensingen av det undersøkte området, mens Nea ned til Sørrberghølen danner den nordlige avgrensningen. Fjellområdene vestover og sørover fra disse elvene er vide, åpne og slakt avrundete former sem strekker seg opp til vel 800 moh. Den største sideelva er Hena, sideelv til Nea. Tyas dal er forholdsvis slak og åpen ned til Mosjøen. Herfra snevres den inn nordover til en trang dalgang med bratte dalsider før den ved Brotvollen igjen vider seg ut i fortsetningen ned til samløpet med Nea. Dalgangen er klart iserodert med u-profil, terskler og basseng. Neas dalgang videre vestover fra samløpet er slak og åpen med 2-300 m høye dalsider. Dalen er klart isutformet. Henas dal er sterkt nedskåret i terrenget. Løpet nordover fra samløpet med Svartåa har en gjellignende utforming, men er også tydelig påvirket av is i utformingen. En markert terskel (dalende) finnes vel 2 km opp i dalen, ved Henfallet. Nænuere geomorfologiske undersøkelser i dette området vil sikkert påvise flere ulike dalgenerasjoner.
1-2 1.1.2.3 K~geologi/løsrnasser Onrådet ble isfritt for omlag 9000 år siden. Under maksimum av siste nedising gikk brestrernmen over området mot nordvest. Denne brest.rørmen var uavhengig av topografien. Mot slutten av istiden ble isbevegelsene mer topografisk styrt. Avsetningsfonner i området vitner om en dynamisk aktiv is helt opp mot slutten av isavsmeltingen. Den dominerende jordarten innen området er morene. Stedvis ligger den sam et mektig, sammenhengende dekke. Ut mot de høyeste fjellpartiene tynner den ut og blir til et usammenhengende, tynt rnorenedekke mellom fjellblotninger. De høyeste fjellområdene er bart fjell med noe forvitringsrnateriale og enkelte flyttblokker. Innen områdene med tykke morenedekker har isen etterlatt seg flere klare formelementer. Rogenrnorener, langstrakte, litt uregelmessige rygger sam overveiende består av bunnrnorene, finnes sørvest for Grønsjøen. Vest for disse ligger en godt markert esker bestående av sand og grus. Hauget rnorenelandskap finnes sør for Grønsjøen. Godt markerte spylrenner finnes i Svartåa og Hena. området sør for samløpet mellom Drumliner er langstrakte, ofte fint strøulinjefonnete rygger. Disse består vanligvis av morenernateriale, men fonnene kan også være dannet i fjell. Ryggene er som regel flere hundre meter lange og fra få til 40 m høye. Godt utviklete fonner av denne typen finnes ved Buråsfloen/Iangfloen. I dette området forekcmær også langstrakte furer i overflaten (fluted surface ) og spylrenner. Spesielt fin er drumlinen ved Buråsfloen. Denne drumlinen er foreslått vernet av Sollid og Sørbel (1981). Breelv- og elveavsetninger finnes hovedsakelig langs Tyas og Neas løp og ved innosene i de fleste vannene i området. Godt utviklete delta finnes ved sørøst-enden av Mosjøen og ved sør-enden av Grønsjøen. Fra Brøtvollen og nordover er Tyas dalgang preget av breelvavsatt og elveavsatt materiale. Enkelte steder stikker fjellet i dagen. Store deler av de åpne og slake områdene, både i dalbunnene og fjellområdene, er myr- og torvdekket. l.l.3.1 Klima Tydal har innlandsklima med lange, kalde vintre og korte sorrmere. Dette er mest typisk i de østlige områder. Lengre vest jevner det seg mer ut da vestaværet dominerer og fører med seg nedbør. Foruten vest/nordvest er sørlig vind fremherskende. Det er normalt ca 210 døgn sam det forekorrmer nedbør i i året. Nedbøren er nokså jevnt fordelt over hele året med maksimum i månedene juni - september. Nonnal årsnedbør er ca 800 rrm. De normale månedsmiddeltemperaturene varierer mellom 13 0C og -8oC. De laveste temperaturene om vinteren forekonmer i dalbunnen, og her har det enkelte steder forekorrmet maksimumtemperaturer rundt 3OOC.
1-3 Tabell 1.3. Midlere temperatur- og nedbørsforhold i Stugudal, 615 m.o.h. og Aune 302 m.o.h. Hoi-sept. Okt.-opril Årsmiddel Nedbør 368 mm 321 mm 689 (860) mm Temerotur 8,8 C -3,7 c 1,5 OC, Fig. 5. Hidceltemperctur 1. Stugudcl. c 12 12,3 8 4 O - 4-8 I J F. M A M J J A S O N D Fig. 6. Middelnedbør i Stugudcl Nedbør, mm. 100 80-60 40 20 fo.89 81 81 83-65 45 44 41 42 37 34. 47 J F M A H J J A S o N D
1-4 1.1.3.2 Dagens forhold Når det tappes fra Stugusjøen, går Tya åpen et stykke nedover, lengden av den åpne strekningen varierer med vær-forholdene og vassføringen. Ved Håen er elva for det meste islagt. Ved utløpet av Henvola kraftverk er Nea alltid isfri. Vanligvis går Nea åpen ned til Heggsetrnagasinet. Observasjoner på Stugusjøen i Perioden 1950-77 viser at sjøen i median da ble islagt 26.november og var isfri 28.mai. 1.1.3.3 l!yqr9.10ji:.s~e_ogli.!!!n9.l0ji:.s~e_f9.rhold_ Midlere avrenning i nedbørfeltet varierer mellom 31 og 34 l/sek km 2 og er størst i nordøstlig del. Vannkvaliteten i Tya er ikke kjent. Det er flere vann og elver i Tya's og Nea's nedbørfelt: I vest ligger Hena hvor Stor-Hena har sin kilde i Veunsjøen kote 1062 vest for Blåstøten. Svartåa Løper sanrnen med Stor-Hena syd for Henfallet. Hena løper ut i Nea ved Aune. Grøna har sitt utspring vest for Riasten. Den løper gjennom Grøns jøen kote 741 og ut i Tya ved Mosjøen. Øvlingåa har sin kilde i Øvlingen kote 844. Den renner langs vegen Moen-Riasten og løper ut i Grøna nær Mosjøen. Stugusjøen (regulert mellom kote 611,8 og 603,5) har tilsig fra en rekke større og mindre bekker i nedslagsfeltet mellom Nesjøen, Svenskegrensen og Langen. Tya kanmer fra Stugusjøen og løper gjennom Mosjøen kote 587. Ved sakrismoen tar Tya opp Kvernbekken som korrmer fra syd. Ved Håen er Tya idag overført til Sellisjøen. Tya løper sammen med Nea ved As. I det berørte området er glimmerskifer og leirskifer de viktigste bergartene. Stugusjøen ligger i fjellbjørkeskogsregionen, grensen ned mot granskogsregionen går omtrent ved Esfossen. Herfra og nedover dalen er gran det klart dominerende treslaget. Tya er regulert i Stugusjøen, men har betydelig vannføring store deler av året. Esfossen har derfor betydning både som landskapselement og som økologisk faktor. ankring fossen er det blandingsskog av bjørk og gran med rik undervegetasjon, vesentlig av høgstauder. Nærmest fossen er det; utviklet en særpreget vegetasjon som følge av den stadige vannspruten. Tykke matter av gråmose dekker fjellsiden, og i mosernattene står fuktighetselskende arter som gulsildre, kvann og jåblom.
1-5 Berggrunnen er ved Hena glimmerskifer på vestsiden, leirskifer på østsiden. Hena er et utpreget barskogsvassdrag, med gran som viktigste treslag. Det meste av skogsarealet er blåbærgranskog. I lier med god nær-ingstilgang finnes små områder med høgstaudegranskog. På tørre steder forekommer lyngrik furuskog, og på overgangen mot myr står fuktfuruskog. Innimellom finnes mindre myrområder. Det meste av myrene er fattige, men små arealer med rikrnyr er vanlig. Hendalen er et dalføre som er lite påvirket av menneskelig aktivitet. Skogen har derfor et sterkere preg av urskog enn det er vanlig å finne i Trøndelag. 1.1.5 ~ealf~r~eli!!9_ Tya' s nedbørfelt er totalt på 290 km 2 Ved fremstilling av arealbruken i tabell Ol har en valgt å benytte den eller de grunnkretser som best dekker nedbørfeltet. Det totale areal blir derfor justert deretter. Arealet utenfor nedbørfeltet som er medtatt i grunnkretsen består vesentlig av fjell og heiområder. Tyavassdragets utstrekning innen nedbørfeltet er på ca 13 km. Tabell l. Arealbruk i Tya Jordbruksareal i drift Produktiv barskog Produktiv løvskog Vann Fjell og annet areal 'Ibtalt 0,9 km 2 2,8 km2 213,7 km2 217,4 km 2 Kilde: Landbrukstellinga 1979. 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1.2.1 ~fol:k!li.ggl p~e!pin9. ~_k9!d!!!ugi~~j2.n~r_ Anleggsv;i.rksamheten vil foregå i Tydal korrmune. DagPendlingsområdet kan i tillegg bestå av Selbu kommune. Som fellesbetegnelse på kc:mnunene i dagpendlingsanrådet bruker vi heretter "regionen". T~bell 1.1 Utuiklin9 i folk.t~ll.t fri 1900 fri. til 198Z, utøinøen iu ~ret.. ------------------------------------------------~--~-- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Selbu Tyd~l Reøionen Ar ------------------------------------------------------------------------------------ 1900' 1946 1970 1980 1982 4607 4659 3929 3903 3999 881 799 986 958 981 5488 5458 4915 4861 4980 ------------------------------------------------------------------------------------ KildeJ St~tistisk s.ntrilbyri
1-6 l.bell 1.2 ~.turli9 tilvfkst, flyttin9 09 s.~l. tilvfkst i 4, 9jfnnomsnitt for ~rfnf 1980-82 ---------------------------------------------~-------- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Sflbu Tyd..l Fylket N.turlig ------------------------------~-----------------------------------------~------------- tilvekst -0.3-0.1 0.3 Nette. flvttir'9 1.4 0.6 0.1 S.ml.. t r l ve k st 1.2 0.5 0.4 -=---~-=---~------~-----------------------=----------- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Kilde: St..tistisk sentrilbyr~ Fylkesplanen for 84-87 uttaler: Både Røros og Selbu tilhører en gruppe av kcmnuner med jevn vekst og stabil sysselsettingsutvikling. En rekke bedrifter har lokalisert seg ut i disse kcmnunene de senere årene. Deter av industrien er imidlertid konkurranseutsatt. På tross av dette gir det helhetlige naringslivsbildet grunn til fortsatt optimisme. Sett på bakgrunn av den ugunstige aldersanmensetningen i Selbu med over 20% over 67 år vil det i årene fremover være nødvendig å legge forholdene til rette for ny næ:-ingsvirksomhet som i større grad kan gi sysselsetting for unge mennesker. Hvilken rolle landbruk og lokalressursbasert virksomhet kan spille i den sanmenheng i årene fremover er uklart, men antakelig av avgjørende betydning for befolkningsutviklingen. Tydals folketall har i de senere årene stabilisert seg i underkant av 980 innbyggere. De senere års utbygging av mindre industriell virksomhet og innen reiselivsnaringen/hyttebyggingen er i ferd med å dempe noe av inntrykket av det ensidige naringslivet. Korrmunen synes fortsatt å ha ressurser både i reiselivssammenheng og i utmarkssanmenheng som kcmnunen trenger virkemidler til for å utløse. Hvilke konsekvenser en bygging av helårsveiforbindelse med Røros vil kunne få for utviklingen er usikre, men at en slik forbindelse vil bedre grunnlaget for deler av næ:'ingslivet og dempe inntrykket av Tydal som utkant i fylket er udiskutabelt. For å kunne opprettholde og videreutvikle den samfunnsservice som idag er bygd opp bør folketallet i kommunen ikke gå under nåværende nivå. T.bell 1.3 Folketallet i ko unene pr 31.1Z.1982 o~ tra.skrivin9 iu tolketallet i ko unene. tordeit pi alderskl~sser. Alt. Kl S2 - Niturlig tilvekst pluss tlyttio9 ut fra tlyttetendenseo siste 3 ir. KOI,Il,ur.e 1982 1990 ZOOO -------o:-l~:--- -------o:-l~:--- -------O:-lb:--- Tot 15 66 67+ Tot 15 66 67+ Tot 15 66 67+ Se ---~-------------------------------------------------- Ibu - - - - - - - - - - - - - 3999 ZO 60 20 4000 20 59 21 4049 Zl 61 IS Tydil 981 2Z 64 14 963 ZO 63 17 953 ZO 61 19 --~------------------------------------------------------------~--- 4980 20 61 19 4963 ZO 60 20 5002 21 61 18
1-7 Korrmunikas joner Fra As i Tydal til kc:mmmesenteret i Selbu er det 45 km langs riksveg 705. Det går fylkesveg fra As langs Tya og utbyggingsområdet frem til Stugusjøen, denne avstanden er ca 21 km. Det går sommerveg fra Stugusjø over til Brekken i Røros kommune, samt sommerveg fra Moen til Reitan/Alen over Riasten (35 km). Lokalt er det veg over Nea ved Aune, over Tya ved Neatun, Håen, Sakrisrnoen, Mosjøen og ved dam Stugusjøen. T.bell 1.4 Yrkes.ktiue. lb ~r 00 ouer. etter nzrino o~ kjønn, 1970 (i p.rentes) 09 i9s0. Ouer 500 ti~er. e~2~~~~_i_~~~i~g~2~~~~~r _ Pri~zr Ber9u. BY99/ V.reh.Tr.nsp.Off/priu Kommune Menn Kuinner Tot.lt nzrin9 indust nle99 ~.m. tjeneste ------------------------------------------------------------------------------------------------- Selbu 967( 11411 4S2C SZZI 1449C 16631 Z4C4&1 19(14) 15(IZ) SC 6) S( 5) 28(15) Tyd.l 264( 2911 137( 114) 40lC 405) 20(34) 3C Il 32(32) 6( 6) 6( 71 32( 16) ~i~i(,r.ir.------l~~11--14~~1---b191---6361--185å1--io681-131441-161111-191161--71-61--61-61-291151- FYlket 60756( 652241 3bb73C 21297) 97429C 945211 9(15) 17(20) 9( 9) 15(15) 9(10) 39(27) Ri1oe:-ro1re~-o~-toliøle11ir.øer.e-l~'n-og-19~O~-~SB-----------------------------------~----------- T.bell 1.5 Arbeidskr.ltregnsk.p lor ko unfnf. All, t.ll lor 1980 ------------------------------------------------------------------------------------ Selbu Tyd.l ------------------------------------------------------------------------------------ Tilbud arb.kraft 1490 4Z0 - Arbeidshshet 41 19 Sysselutte bo- Sil tt i koø'it.unen 1449 401 - Utpendling 171 61 + Inr,pendlir,g 47 4 Ettersp. lrb.kr.lt 13Z5 344 ------------------------------------------------------------------------------------ Kilde: Folke- og boli~tellin~l 1980, SSB
1-8 PriJn::erna:ringene Nøkk~lt.ll (~r pri.zr~zrinqlnl. S l,t.ll (or rlqionln. Tot.lt jordbruksireil Ir 35405dii. Au dettlir Cio 95. ~rostnt (ulldyrket. Gjennomsnittliø bruksst.rrilsl er Cio 66. dii. lo. prosent iu brukene h.r.er enn 100 di. jordbruksireil. SD. prosent.u eiendo fne hir.indre enn 250 d produktivt skoq.r'il. mens 2l. prosent hir.,r Inn 1000 d.å skopirlil. Ant.ll Andll iu (iaili,ns nettointekt 50. kom.er (ri bruket bruk presen t Kilde: Lindbrukst,llinpi 1979 Grunnkretsdata. Tydal kornnune: Grunnkrets 0102 Kirkvold 0104 As Ant. bruk i drift 13 15 Areal i i daa 902 1031 drift Skogareal i daa Kilde: Landbrukstellinga 1979. Industri, bygge- og anleggsvirksanhet Tydal konrnune har ervervet og delvis opparbeidet et industriområde på ca 50 da. Qnrådet ligger på Berggårdsmyra like ved fylkesvegen 2 km fra As. Qnrådet har følgende virksanhet: Industribygg I: Bygget på 1000 m 2 ble reist i til A/S Linjetjeneste og Dagfinn østbyhaug. 1971 og er bortleid Industribygg Il: Bygget på 1000 m 2 ble reist i 1977. Det er nylig tatt i bruk og er bortleid til Tydalshus A/S og Sollie's Mek. Verksted A/S. Disse to bedriftene skaper 10-12 arbeidsplasser i første omgang. Tydalshus A/S produserer hytter og er den eneste produksjonsbedrift i karrnunen. Sagbruk: Sagbruket ble innkjøpt i 1973 og er under oppføring av karmunen. Det vil bli drevet i samband med hus-/hytte-bygging. Etter de planer det arbeides med, vil det gi 4 heltids arbeidsplasser. Tilsamnen vil da virksanheten på Berggårdsmyra gi ca 35 arbeidsplasser. Industribyggene eies og leies bort av Tydal Industrier A/S. Tydal har en entreprenør i klasse A,B,Cl, dvs småhus i tre og mur samt enklere betongarbeider, med 4 fast ansatte.
1-9 På anleggssektoren er det en større bedrift, Als Linjetjeneste, scm tar oppdraq innen rydding, vegbygging, gravearbeider, rørlegging TIm. De fleste oppdraq hentes utenfor korrnnunen. Bedriften har 15 ansatte. I tillegg er det 6-7 mindre entreprenører som driver med vegbygging, graving, nydyrking, temnerkjøring m.m. 1.2.3 Kommunale ressurser Seltou Tyd.. l Fylket Folket..ll 31.12.1981 3955 972 245406 (Kr. pr. innby9ger l Sk..tter (Ill.. lill. iov9i t t, 3568 8595 4167 S kiot te ut.j "/Tln. 961 O 456 Oved. til ur,dervi sno 973 835 800 Driftsinnt.* 8260 14114 80';'1 Driftsut9 u 8147 13762 7901 Ut!J. nytoy!j\3/ f,ye arolep\3** 1009 2487 1231 Une\3Jeld 5038 5526 Renter/..vdr. i I...v sl;..tter 0!J sk..tteutj. 13 9 I. tilskudd. Undervisn. 80 50 Kilde: St..tistisk sentrlltoyr~ * Inkl. sk..tter~ ouerf_rinqer, tkskl. ko unens forretnin9sdrift *~ Ekskl. ko unens forretninøsdrift Tabell l.7 Skatteanslag og skatteinngang i komnunene i Sør-Trøndelag 1980-83. Kornnune 1980 S.ans1. S.inng. budsj. reqnsk, 1981 S.ans1. S.inng. budsj. recmsk. 1982 S.ans1. S.inng. budsj. r'eqnsk, 1983 S.ans1. S.inng budsj. l.h. år Selbu Tydal Il.730 5.600 11.548 5.633 12.500 6.000 13.532 6.211 15.000 7.030 15.114 9.957 13.900 10.200 8.026 5.042 Tabell 1. 8 Netto driftsutgifter i fylkets korrmuner basert på budsjett 1982, regnskap 1982 og budsjett 1983. blji-lil"ie: ~ l.l-l. l.h,.l.l. l.kap.l.'. Ill."'"lo..ok.,.l.'. 1I.~.,.10,...hp.1.1. IAp.l.It. Und.,...l... ".1 " 60'. e, U..IL. Of Utbytt 'o,.uc.1l1~':.,"c.c......,.,4 kull\l"..u, dl'uc. J... 1'1" S_ l'''' 1-.11'. s_ ~.,. s_ N. s- I'" 1-... JC':l3 '" Ll'U\D. 101" Il:" I""b. :.,~ I.r oa ''''It.,,.,..., e.l 1ft"'tI. lt"l..., v &1111\,,..., 'l\i\b. '"" s_, e, 1""". 1~",.1""' saso L '.UII,".,10 I.UII L.Jl, ml a l.ml ",,.e 1.HO I.&ll 11.1.. 1.00&:. III : 1.0.. 17' 1.1)7'. "" :1.Q:JU III I '.1'1 1.)71 l.ltg l.'" "Il :J' l. Il~i no 1.111 '''' ~:~~ i :::~: I O.Olt.1'C'1 1.7tO I."...., :11 '.11& '" 1.'11 IlO."tl,'. )11. 17,., l "'0I..~ t.:11 1:'.111 1 Jo 1 l. )C) : 1 ~ :111 1.1"/1.;.. J O.UI a.'" 1.1"'1 l. ~ " :" I :n 1."" t.h'..' "'~ 1VI;A~, O.J" 0.707 l. ~, ) l.ue l" I" 1.:" I.'" "a 7_: l.'" l.'" 1.1" /1.1,. 111' III I 'Ol li> U!_., li li 1."1 Lill Ill' 1, r
1-10 Boligbyggingen i konmunene har variert noe fra år til år, noe son fremgår av tabell 1.9. Tabell 1.9 Igangsatte boliger Ar 1980 1981 1982 Tydal 5 9 13 Selbu 53 30 52 I Tydal kommune er det lagt opp til at den fremtidige boligbygging kan skje på følgende steder: Tabell1.10.l. Planlagte boliger i Tydal Felt Utbyggbare 83-86 Utbyggbare 87-94 Byggeklart Græsli Asgrinda Husvoldlia Storekra Berggård Stugudal Spredt boligbygg. 8 5 7 5 4 6? la 5 Il 13 15 6? Delvis ja ja nei ja ja Kilde: Arealstatstikk, Sør-Trøndelag. Fra Generalplan 1978-89 TYDAL kcmnune (stadfestet i opplyses: departementet) kan Industrianråder Det er svært vanskelig å beregne arealbehovet for den fremtidige industriutbyggingen da den avhenger aven rekke faktorer scm kcmnunen ikke har herredømme over. Det bør imidlertid reserveres arealer slik at eventuelle industrietableringer ikke blir hindret av andre utbygginger. I generalplanen er det tilsarrmen avsatt 60 da til industrifonnål. As Berggårdmyra vil bli kcmnunens viktigste industrianråde i planperioden. De ncermeste årene er det naturlig å konsentrere innsatsen om dette området bl.a med tanke på å skape et miljø. På Berggårdsrnyra er 51 da regulert til industriområde. Av dette er ca 30 da ledig. På andre siden av fylkesvegen har TEV sin vedlikeholdsavdeling med verksted og lager. Her er det et ledig areal på anslagsvis la da som også er avsatt til industrifonnål.
1-11 Grasli Med bakgrunn i målsettingene om å bevare bosettingsmønsteret og skape arbeidsplasser i utkantene, er det reservert et industriområde på 20 da i Grasli. Området ligger i et tømt grustak bak filialen 200 m fra Rv 705. Det er meget gunstig plassert mht vann, avløp og byggegrunn. Ved en eventuell bergverksdrift i Grasli må behovet for industriarealer, boligtomter mm vurderes på nytt. Reiselivsbedrifter Reiselivsbedriftene i Tydal er små, og flere har noe lav standard. I alt er det l turiststasjon, 5 campingplasser, 3 spisesteder, 4 turisthytter samt diverse utleiehytter og rom. De daninerende bedrifter ligger i Stugudal hvor det er et ganske variert tilbud med bl.a Væktarstua Turiststasjon og et ridesenter som har organiserte fjellturer. Trondhjerns Turistforening (TT) har flere hytter og et godt utbygd rutenett som henger sammen med Svenska Turistforeningens ruter i Sylama- Helags. r tillegg har kcmnunen ca 800 private hytter og en del mer tilfeldig utleie av rom, setrer, etc. Sengekapasitet i reiselivsnæringen 1976 Anleggstype Turiststasjon/pensjonat Utleiehytter Utleie av rom, setrer, hytter etc Turisthytter (TT) Private hytter (800 stk a 5 senger) Sum Antall senger 120 200 240 140 4000 4700 For ur em, setrer, hytter etc U er tallet et grovt anslag. Tabellen viser at private hytter daninerer overnattingskapasiteten. Reiselivsbedrifter har bare ca 15% av det totale sengetall. Andre tjenesteytelser Med Tydals befolkningsgrunnlag må tilbudet av ulike private tjenester nødvendigvis bli begrenset. De aller fleste tjenester kjøpes utenfor korrmunen, for det meste i Trondheim, men også i Stjørdal, Selbu og Røros. Tjenesteytelser i Tydal Dagligvarer Bensinutsalg Bilservice Installering Rørlegging Bakeri f Kafe, kafeteria Selskapslokaler Turiststasjon, pensjonat, etc Grasli l As 2 2 2 l l l l l Stugudal l l 2 2 l
1-12 Arealbruk, utbyggingsmønster Korrmunen har i dag et markert senter, As/østby/Kirkvold, her kalt As, med ca 600 innbyggere. 'lb mindre sentra, Graæli 13 km nedenfor As og Stugudal 23 km ovenfor As, har begge ca 120-130 innbyggere. De øvrige grendene, Hilmo, Aune og Løvøya, er bygd opp ankring primærrnædngene og har ingen sentrumsfunksjon, bortsett fra kirke og museum på Aune. Graæli Graæli er et lite senter i nedre del av bygda. Bosettingen er hovedsakelig tilknyttet primærnæringene, men det fins også noe spredt boligbebyggelse med en liten konsentrasjon i området Graælivollen Stenletet. Videre er det et titall fritidshus i anrådet. Arbeidsplasser utenfor prirnæmæringene fins ikke. Stedet ligger ved riksveg 705 og fungerer san grendesenter for Hilma, Graæli og delvis Aune. sentrumsfunksjoner er en dagligvareforretning, ungdanshus, idrettsplass og lysløype. Skolen er nedlagt. Aune Dagens situasjon Aune var tidligere et grendesenter mellan As og Graæli. I dag er de viktigste sentrumsfunksjonene, skolen og dagligvarebutikken, nedlagt. Bosettingen er tilknyttet gårdsbruk med noen få spredte boliger i tillegg. Tydal kirke og Tydal bygdemuseum ligger her. Rv 705 går gjennan området. Fremtidig utbygging Det synes ikke realistisk å bygge ut nye sentrumsfunksjoner på Aune. Behovet for boligbygging er lite og må baseres på fradeling av enkelttanter. Offentlige formål Tydal kirke har nylig utvidet kirkegården noe i forbindelse med bygging av bårehus Arealet er tilstrekkelig i planperioden. Ved Tydal bygdemuseum er det reservert et mindre område hvor Storaunstuggu fortsatt skal stå. Bygdetun Det arbeides med planer an å bygge opp et bygdetun ankring den gamle gården Brekka. Det er reservert ca 37 da til formålet. Av dette er 5-6 da dyrka, men denne jorda vil trolig ikke bli andisponert ved en slik bruk.
1-13 Turisme Like ved Brekka ligger en mindre campingplass, Eggen Camping. Her er det reservert ca la da for utvidelser. Ca. haivpar-cen av dette er dyrka jord av dårlig kvalitet. Dersom det blir aktuelt å utvide driften, bør denne jorda brukes til teltplass uten å bebygges. Det er nå bygget alpinanlegg ved Mos jøen. As Dette er komrrnmens sentrumsområde som har ca 60% av innbyggerne i Tydal. Rv 705 og fylkesveg U-992 til Stugudal går gjennom anrådet. Det sanme gjør fylkesvegen til Østby. Jordbruksarealene og bebyggelsen ligger hovedsakelig langs disse vegene i en strekning på 4-5 km. De fleste sentrumsfunksjonene ligger relativt konsentrert på en 0,5 km lang strekning langs Rv 705 i As. Her er det dagligvarebutikk, bensinutsalg, bilverksted, turistkontor, kafe, bakeri, barne- og ungdansskole, idrettshus med svørmehal.l., herredshus og alders- og sykehjem. Dette området har de fleste arbeidsplassene i servicenæringene. Arbeidsplassene i sekundærnaringene ligger i Kirkvold-området, 2-3 km fra sentrum. Komrrnmens industrianråde og Trondheim E-verks vedlikeholdsavdeling ligger ved Berggårdsmyra og TEV I s driftsavdeling ved Kirkvold Eldre boliger ligger som spredt randbebyggeise til riks- og fylkesvegene. Av boligkonsentrasjonen har en Asgrinda, Rønningsgjerdet, Husvoldlia og Neabyen i en avstand av 0,8-3 km fra sentrum. Det er utarbeidet reguleringsplan for Husvoldlia boligområde, Berggårdsmyra industrianråde og TEV I S anlegg på Husvollbakken. Reguleringsplan for llsgrinda boliganråde er under behandling. Stuqudal Også i Stugudal er bosettingen hovedsakelig tilknyttet gårdsbruk som ligger spredt på en 7-8 km lang strekning langs fylkesvegen nord og øst for Stugusjøen. På Stuguvollmoen er det en liten ansamling av boliger. I dette anrådet ligger også sentrumsfunksjonene: Dagligvareforretning med bensinutsalg, Stugudal kapell, tre turistbedrifter og et ridesenter. l km lengre vest ligger et ungdanshus og l,5 km mot sør en idrettsplass. Skolen er nedlagt. Dette er det sentrale anrådet for turistnæringa i karrnunen og flere av servicefunksjonene er direkte avhengig av denne. Rotåodden er mye brukt som badeplass og friluftsanråde, og er innkjøpt med offentlige midler.
2-1 2 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGEr 2. O Is og vanntemperatur (kartbilag 10) Bruk av isen Eventuell bruk av isen på Tya og Stugusjøen antas vesentlig å vær-e forbundet med friluftsliv. 2.1 Naturvern (kartbilag 2) Onrådets egenart Hoveddelen av området faller inn under "Fjellregionen i fjellkjeden", underregion "Trøndelags fjellområder". søndre del av Landskapet i vassdraget er typisk for regionen. Terrenget er tydelig iserodert og er gjennangående forholdsvis slakt, med åpne fonner. Et unntak dannes av Hena som skjarer seg skarpt gjennom terrenget. Ca 2 km etter samløpet med Svartåa finnes en markert terskel i elveløpet. Den dannet Henfallet, den høyeste fossen i Sør-Trøndelag. Jordsmonnet domineres av morenejord, selv om betydelige myrområder finnes. Berggrunnen gir grunnlag for botanisk rike områder. Skogen dannes i stor grad av bjørk, men områder med innblanding av rogn og gran forekcmner. En del furumoer finnes også mellom Hena og Svartåa. Bjørkeskogen er stedvis rik med høgstander. Langs en del elvestrekninger finnes frodig vierkjerr. I Grøns jøen og Svartåsjøen finnes svart rike våtmarksområder. Crntrent tilsvarende områder finnes også ved Mosjøen og Håen. Dette er meget viktige viltområder, og foruten å ha gode bestander av de vanlige fugleartene, forekommer flere arter som må betegnes som sjeldne. Nedslagsfeltet har god elgbestand, og rypeproduksjonen betegnes som god. I Gransjøen finnes bever. Flere truede sårbare dyre- og fuglearter forekcmner innenfor området. Onrådet er et godt helårsområde for elg, og de omtalte våtmarksområdene danner gode hekkebiotoper for vannfugl De øvrige funksjoner området måtte ha, er lite kjent. Variasjonen i naturtyper er forholdsvis stor, området dekker et vidt spekter av bi.otoper og må sies å ha et rikt dyre- og fugleliv. Onrådet må betraktes som del av et større viktig fjellområde. Onrådet er noe preget av inngrep. Stugusjøen er regulert tidligere, og noen kraftledninger finnes. Ved Mosjøen og Stugusjøen er det store hyttebyer, og en del hytter finnes også nord for Gransjøen. Verneverdige områder og forekomster Det finnes ingen vernede områder innenfor nedslagsfeltet. En spesielt fint utfonnet drumliner ved Buråsfloen er imidlertid foreslått vernet.
2-2 Det synes også klart at Henfallet, Sør-Trøndelags høyeste fossefall, burde skånes mot utbygging. Hena er en av de svært få urørte elvene i dette anrådet. Våtmarksanrådene i Grønsjøen, Svartsjøen, l'1osjøen og Håen bør undersøkes nærmere med hensyn til verneverdier. Qnrådet er generelt for dårlig undersøkt til at mulige verneverdier kan avskrives. Referanseanråder Store deler av anrådet er urørt, bl.a. de to elvene Hena og Svartåa. Uregulerte elver er det etter hvert få av i anrådet, og referanseverdien må i så henseende sies å vare betydelig. I Stugusjøen har det gjennom lengre tid vært foretatt undersøkelseer av fisket. Selv om sjøen er regulert, har den likevel en viss referanseverdi, bl.a. gjennom utsettingene av Mysis Relicta som er foretatt i de senere år. Deler av området er forholdsvis lett tilgjengelige, og en del av naturverdiene i området må derfor sies å ha pedagogisk verdi, bl.a. kvartær'geologisk. Vurdering av vassdraget Qnrådet er en del aven større sanmenheng. Det har stor variasjon i naturtyper og biotoper, og det biologiske mangfold er forholdsvis stort. Flere truede/sårbare dyre- og fuglearter forekorrmer innen anrådet. Vassdraget har en del geologiske og landskapsmessige verneverdier som er sjeldne i fylket. Flere våtmarksområder virker svart interessante og bør undersøkes nærmere med hensyn til verneverdier. Qnrådet er noe preget av inngrep, bl.a. regulering av Stugusjøen, noen kraftledninger og to større hyttebyer. Totalt sett er imidlertid Lnnqzepene små og de gjenvarende naturverneverdiene forholdsvis store. 2.2 Friluftsliv (kartbilag 3) Vilkår for friluftsliv Hovedtrekkene i landskapet er typiske for indre strøk av fylket og for regionen. Terrenget bærer preg av iserodering og har stort sett slake avrundete fonner. Et unntak dannes av elva Hena som skjærer seg gjennom terrenget med bratte dalsider. ca. 2 km etter samløpet med Svartåa er det en markert terskel i elveløpet. Den danner Henfallet, den høyeste fossen i fylket. Blåhamaren sørvest for Grønsjøen er den høyeste t.oppen i anrådet med 1312 m, Qnrådene forøvrig ligger på 6-700 m.ovh, Det største vatnet i området, Stugusjøen, er regulert tidligere, men to uregulerte elver finnes i anrådet. Skogen dannes av bjørk, men både gran og furu finnes på sine steder. Store anråder er imidlertid uten skog.
2-3 CInrådet er rikt på dyr og fugler og byr på muligheter for både jakt og opplevelser forøvrig. Det er fiskemuligheter flere steder. Nedslagsfeltet er velegnet for friluftsliv både scmner og vinter. Det er naturlig at en ser anrådet i sanmenhenq med anråder lenger sør og øst. I en slik sanmenheng er anrådene velegnet både for dagsturer og lengre turer. CInrådet er lettilgjengelig gjennan en del veier, og Trondhjerns Turistforening ('IT) har merket løype bl.a fra Stugusjøen til Kjølifjellet og østover mot Neadalen. Jakt og fiske er regulert gjennom kortsalg. Det er to større hyttebyer i anrådet, og en del mer spredt hyttebebyggelse. Bruk cmrådet benyttes svært mye til friluftsliv både sorrmer og vinter. Brukerne kemner delvis fra Selbu/Tydal, men i økende grad utnyttes området av folk fra Stjørdal og Trondheimsanrådet. (De fleste hyttene eies av ut.enbyqdsboende ). Det er gode muligheter for bcerplukking, fotturer, skiturer, bading, jakt og fiske. Både i nordenden av Stugusjøen og på Rotåtangen er det offentlige badeplasser. Det er også opparbe.idet; flere parkeringsplasser med offentlige midler (Reitan bru, Mobrua og Håen). Jakt og fiske reguleres gjennom kortsalg. Adkanstmulighetene til dette store fjellanrådet må anses å vare meget gode. Med den cmfattende bruk en i dag har av disse anrådene, er det svart vanskelig å se gode alternativer. Vurdering CInrådet har kvaliteter san gjør det velegnet for friluftsliv både Samler og vinter. Nedslagsfeltet og anrådene ankring må vurderes som meget viktige friluftsanråder både lokalt og regionalt, idet en stor del av de mange hyttene eies av folk bl.a fra Trondheimsregionen. området; inneholder karakteristiske landskapskvaliteter, har forholdsvis store variasjoner i biotyper og er rikt med hensyn på vilt og fisk. Nedslagsfeltet er noe preget av inngrep, men har fortsatt store verdier i urørt natur. Med den cmfattende bruk anrådet har idag, må det sies å vare av stor verdi for friluftsinteressene, på tross av de inngrep som eksisterer. Gode alternativer er vanskelige å se.
2-4 2. 3 Vilt og jakt (kartbilag 4) Elg forekamner i god helårsbestand innen området. Onrådet rundt Langfloen (øst for Hena) betraktes scm et viktig vinter/helårsområde for elg. Hjort opptrer spredt og sporadisk i ornrådet, mens rådyr opptrer vanlig. Gaupe og jerv forekorrmer san streifdyr i området. på to lokaliteter i området er det årlig påvist bever. Et mindre antall individer ble utsatt i ornrådet 1974. Storfuglbestanden har gått noe tilbake etter 1980/81 da bestanden var relativt bra. Sæ::'lig gode storfuglområder finnes rundt Henas nedre del. Orrfuglbestanden i området synes relativt bra og terrenget rundt Stugusjøen er betraktet som gode orrfuglcrnråder. Lirypebestanden er relativt god og området rundt Svartåa og Henas nedre del betraktes som gode lirypeanråder. Fjellrypa er også vanlig innen området. Onrådet crnfatter lokaliteter scm er viktige for flere dagrovfugl- og uglearter som fjellvåk, kongeørn, spurvehauk, tårnfalk, dvergfalk, haukugle, jordugle og perleugle. Onrådet omfatter flere etter måten svært viktige våtmarkslokaliteter der arter san bl.a horndykker og stjertand er observert. Canadagås er observert i et så stort antall som 25 individer på en gang. Forekcrnsten av andre vannfuglarter er også relativt stor både kvalitativt og kvantitativt sett. Spurvefuglene er representert med de for regionen vanlige artene. Representativitet Alle tradisjonelt jaktede viltarter for regionen finnes i anrådet. Biotoptypespekteret er relativt stort fra barskogslier til høyfjell. Referanseverdi Stugusjøen er tidligere regulert. Flere kraftlinjer berører området, scm ellers må sies å være forholdsvis uberørt uten vei og hyttebebyggelse. Det er tidligere gjort undersøkelser av fuglefaunaen i crnrådet og info:rmasjon fra lokalt hold, vedrørende viltforholdene er særlig god. Produksjonsverdi Det ble i 1982 gitt tillatelse til å felle 26 elg i crnrådet (fordelt på 5 vall), hvorav 20 ble felt. Det felles et svært lite antall rådyr av de Il dyr san tillates felt - selv em produksjonen sies å være god. Rypeproduksjonen i crnrådet er god. Bruksverdi De lavereliggende deler av området «900 m o.h.) er i privat eie. Grunneierne jakter selv storvilt, mens småviltjakta bortleies. De øvrige deler av området er bygdealmenning, hvor det selges ubegrenset med jaktkort for småvilt.
2-5 2.4 Fisk og fiske (kartbilag 5) Generelt Stugusjøen har en begrenset bestand av aure og røye. Lakebestanden har i de senere årene tatt seg opp, mens røyebestanden har gått tilbake. Utsetting av Mysis relicta har medført at artssammensetningen er blitt vesentlig forskjøvet. Det settes årlig ut 10.000 stk. somnergamnel settefisk av aure i vatnet. Fisket er godt organisert, og det fiskes med garn (grunneiere) og sportsfiskeredskap. Mosjøen har en bestand av aure og røye. En del røye blir tilført fra Stugusjøen. for aure. Tilveksten på fisken er god. Grøna fungerer sem gyteelv Det utøves et begrenset fiske med garn og sportsfiskeredskap. ~ fra Stugusjøen og ned til Håen har en bestand av aure og røye. Der elva danner loner og kulper kan det foregå et fiske, og elva er ikke uten interesse hva angår sportsfiske. Hena (Storhena) representerer små fiskeinteresser på de deler som vil bli berørt av reguleringen. Representativitet Vassdraget er tidligere regulert, og med sin artssammensetning av aure/røye/lake kan det sies å ~e representativt for større vatn øst i komnunen. Referanseverdi Utsettingen av Mysis relicta har medført vesentlig bestandsforskyvning i vassdraget og dette innel:::ærer at referanseverdien har økt. Produksjonsverdi Tidligere reguleringer har begrenset produksjonen i området vesentlig, og områdets produksjonsverdi kan i dag betegnes som relativt liten. Bruksverdi Vassdraget ligger sentralt og bruksverdien av de to vatnene, og sær-lig Stugusjøen, kan betegnes san middels. Samlet verdivurdering Tidligere regulering innebarer at området i dag kan sies å ha middels verdi.
2-6 2.5 Vannforsyning (kartbilag 6) Bruksverdi Ås vannverk med Skarsåtjønna Og Langfallia vannverk med Langfallsjøen som kilde forsyner i alt ca 500 personer iområdet Neatun - Ås - Aune. Forsyningsområdet strekker seg ned til elva Væla vest for Aune og Henmogårdene på sydsiden av Nea er også forsynt. Vannverket er av nyere dato. Ved Sakrismoen/Løvøya har 4 gårdsbruk + 2 hytter felles forsyning fra Kvernbekken (?). Ved Stugudal er Rotla vannkilde for ca 100 pe. Ellers er det bare enkeltanlegg i dalføret. Bruksverdien av Tya på den aktuelle strekning er liten. Så langt en har oversikt over, synes det ikke å være eksisterende vannanlegg langs Tya eller ved tilløpselvene. Alternative vannforsyningskilder Eksisterende vannverk (As og Langfallia) antas å kunne utvides. 2.6 Vern mot forurensning (kartbilag 7) Bruksverdi Stugusjøen, Tya og øvre del av Nea er hovedresipienter for Tydal korrmune. Tydal korrmune er en liten kcrnnune med 962 innbyggere. Korrmunesenteret ligger i Ås ved samløpet mellom Tya og Nea. Tydal er en typisk jordbruks- og kraftverkskorrmune og har i liten grad industrivirksomhet. Fra tettstedene Grasli og Ås blir Nea tilført forurensning fra jordbruket, boliger, forretninger, servicebygg og skole. Både As og Grasli har godt utbygde avløpsnett. I As er det bygd en slamavskiller dimensjonert for 100 pe., men denne er i dag overbelastet (nærmere 300 pe). Det er for tiden under vurdering enten å bygge en biologisk dam eller et mekanisk-kjemisk-biologisk renseanlegg for As. Nedre del av Tya mottar sigevann fra Tydal kcmm.male avfallsplass. anfanget av renovasjonsordningen i Tydal er relativt beskjeden. Avfallsmengde behandlet siste år var ca 150 tonn. Korrmunen arbeider imidlertid med å finne alternative renovasjonsordninger. Det er bl.a. vurdert å etablere et forbrenningsanlegg i området sørvest for As i tilknytning til det området der biodanmene er tenkt plassert. Langs Tya er det 4 gårdsbruk og 2 fellessetre. Det er dessuten en del hyttebebyggelse som drenerer mot Tya. I nedre del av Tya ligger et hyttefelt med 31 hytter som har innlagt vann, men ikke vannklosett.
2-7 Ved Stugusjøen ligger i alt 11 gårder med et oppdyrket areal på tilsarnnen 870 da. Stugusjøen har en fast bosetning som teller 95 personer. Ved Stugusjøen er det totalt ca 600-700 hytter. Et fåtall av disse har innlagt vann fra bekkeinntak og egne brønner. Vannklosett er ikke tillatt installert. Fra turiststasjonen Vaktarstua er det lagt en ca 2 km lang kanrnuna.l avløpsledning nordover langs sjøen. Ved enden ligger en biodam dimensjonert for 450 pe som har avløp til Stugusjøen. Alternative resipientmuligheter Det foreligger ikke alternative resipientrnuligheter for de deler av Tya og Nea som blir berørt av utbyggingen. 2.7 Kultunninnevern (kartbilag 8) 2 7.1 QllEåQe!. 3:.eQ.e.Eelt_ De eldste funn i Tydal er fra steinalderen. I forbindelse med de store utbyggingene av Tya- og Nea-vassdragene er flere boplasser samt andre typer kultunninner, spesielt samiske, derrmet ned. Gravhauger og funn viser at det har vart fast bosetting i Tydal siden jernalderen. Et sjeldent skattefunn med over 2000 se.lvmyrrter, en fuglefonnet spenne og sølvbiter, er gjort på gården Græsli. Skatten må vare nedlagt ca år 1090 e.kr. Den antyder at Tydal har vært et kryssingspunkt eller et gjennomfartssted for handeisferder i vikingtid/middelalder. Det er rimelig å anta at det store overskuddet har bakgrunn i jakt- og fangsprodukter. Utmarksressurser må ha hatt stor betydning for bosettingen. Mange pilespisser fra gravfunn viser jaktens betydning. Fangstgropsystemer er kjent flere steder, blant annet i Hendalen. Langs østbredden av Hena, tvers overfor Storhendalsvollen rett før elva møter Svartåa, ligger 2 systemer med tilsarrmen minst 37 groper, sannsynligvis beregnet på elg. I nærheten av det østlige systemet ligger en ødestøi, kalt Frernrevollen. Et interessant spørsmål er hvor langt tilbake seterbruket går, og forholdet mellan denne ressursutnytting og bruken av fangstgroper. Det er også et åpent spørsmål om fangstgroper ble brukt av den norske eller den samiske befolkning, eller begge. Andre utmarksressurser san kan ha hatt betydning langt tilbake i tid, er jern og tjær-e. Slaggfunn i andre områder i bygda viser at det ble utvunnet jern av mynnalm. Fremstilling av jern i forhistorisk tid er et viktig tema i historien som er lite utforsket i Trøndelag. På 1700-tallet begynte en omfattende gruvedrift i området. Nær- Grøna ligger flere gruver, blant annet Allergot gruve. Det er kjent to typer tjaremiler i bygda. Blant annet ved Sellisjøen ligger det plattinger i myr, san er en tjær-emiletype som ble brukt iallfall tilbake til middelalderen. En tjær-ehjell fra dette århundre ligger ved Tya nedenfor Fossan.
2-8 Kulturrninnebestanden fra nyere tid er ellers typisk for anrådet med gardsbosetting i hoveddalen og setre i høyden langs sideelvene. Den øverste delen av hoveddalen er også gamnelt seteranråde. I dalføret til Svartåa ligger flere setervoller med blant annet sel fra l700-tallet. Fjellanrådene her er tradisjonelt sørsamisk brukscmråde som strekker seg på tvers av riksgrensen, og en må regne med å kunne finne samiske kulturminner her. På Finnøyvollene kan det ha vært gamle samiske boplasser. Qnrådet inngår nå i D2 Riast - Hylling reinbeitedistrikt. 2.7.2 yu!:d~rin.9. Qnrådet har en kulturrninnebestand med stort mangfold som dokumenterer ulike utnyttelsesformer over et langt tidsrom av ulike etniske grupper. De store utbyggingene har ødelagt kulturhistorisk kildemateriale, det san er bevart er desto viktigere. Kulturrninnene har stor kunnskapsverdi i regional samnenheng, pedagogisk verdi og opplevelsesverdi og identitetsverdi, og er ledd i levende kultur. 2.8 Jordbruk og skogbruk (kartbilag 9) Jordbruk Nædngsmessig betydning Na:ringsgrunnlaget i Tydal kcmnune er stort sett jord- og skogbruk. P.g.a. klimatiske forhold er husdyrproduksjon den dominerende faktor. Utviklingsmuligheter Det er i Tydal kcmmme betydelige arealer med dyrkbar mark. I vassdraget som blir berørt av denne utbygging kan man spesielt nevne arealene ved Buråsfloen. Grunnen til at disse anråder ikke har vært oppdyrket, er mangel på adkanstmuligheter. Skogbruk Det er tildels betydelige mengder skog i anråder der en regulering vil finne sted. Sæt"lig kan en peke på de store områdene med vanskelig tilgjengelig hogstmoden skog i Rendalen og på sørsiden av Tya. I Tydal finnes ca 100 da produktiv barskog og ca 83.000 da produktiv løvskog. En stor del av skogen er eid av Thanas AngelIs Stiftelser.
2-9 Utviklingsmuligheter Sam for jordbruket er det for skogbruket store utviklingsmuligheter, og da spesielt i Hendalen og på sørsiden av Tya. Disse cmrådene har til nå hatt liten avvirkning p.g.a. manglende adkomstmuligheter. Disse forhold kan rettes på ved at det lages en transportplan for skogbruket langs Tya og Stor-Hena som viser hvordan temnerfløtingen delvis kan avløses ved vegbygging. 2.9 Reindrift (Kartbilag 9) Reguleringsområdet ligger nord i Riast/Hylling - og sør i Essand reinbeitedistrikt. Grensen mellan disse følger Tya fra Stugusjøen og inngrepene vil således skje i Riast/Hylling distrikt. Riast/Hylling har 11 driftsenheter og ca. 4500 rein, og Essand har la driftsenheter og ca. 4000 rein. Tya fungerer som en naturlig sperre mellan distriktene. I og med at Tya allerede har sterkt redusert vannføring nedenfor Håen, har også Hena en viktig sperrefunksjon. Det berørte området i Riast/Hylling brukes på våren og forsarmeren. Qnrådet fra Blåhamarn og nordover er selve hovedkalvingslandet i distriktet. Essand bruker de sørligste delene av distriktet sam høstog forvinterland og blir bare berørt av den reduserte vannføringen i Tya og Hena. Distriktene er fra før belastet med en rekke inngrep san har beslaglagt beiteland, sperret sentrale flytte-/trekkleier og ført til økt ferdsel inn i beiteområdene. 2.10 Flan- og erosjonssikring (kartbilag 9) Av nær-ingsinteresser er det vesentlig landbruks- og utrnarksnædnger som berøres av flan- og erosjonsforholdene i Tya-vassdraget. Det er ikke kjent at disse interesser er sarlig utsatt for flan- og erosjonsskader. Det er ikke utført erosjons- og eller flornsikringstiltak i Tya for statsmidler på vassdragsbudsjettet. På den nederste del av sideelva Grøna foreligger det plan for et sikringstiltak. Nedenfor samløpet med Tya er det i Nea utført et sikringstiltak. 2.11 Transport TEV har avtale med grunneierne i Tya fra Esfossen og nedover an fløtningsansvar. Det fløtes ellers ikke i Hena.
3-1 3,1 UTBYGNINGSPLANER I TYA I NEA/NIDELVVASSDRAGET, Nea/Nidelvvassdraget, som i alt vesentlig ligger i Sør Trøndelag fylke, har sitt utspring på svensk side av grensen i Sylene. Tya er en sideelv til Nea med et nedbørfelt på ca. 290 km 2. Hovedvassdraget går gjennom kommunene Tydal, Selbu, Klæbu og Trondheim. Vassdragets nedbørfelt ved utløpet i Trondheimsfjorden er 3097 km 2 med en midlere vassføring på ca. 110 m 3/sek. Vassdraget er tidligere regulert, og det er i alt bygget 13 kraftstasjoner. Trondheim Elektrisitetsverk har bygget 11 av disse mens Selbu kommune har bygget to. Trondheim Elektrisitetsverk begynte allerede ved århundreskiftet å utnytte kraftressursene i Nea/Nidelva. Med større eller mindre mellomrom har det pågått utbygging fram til våre dager med Bratsberg kraftverk som det sist fullførte anlegg i 1977. Midlere årsproduksjon i Nea/Nidelvverkene er ca. 2300 GWh. Gjenværende økonomisk utnyttbare kraftressurser i vassdraget regnes i dag å være vel 600 GWh, hvorav Garbergelva med ca. 200 GWh er foreslått varig vernet av Sperstadutvalget. Slind kraftverk (47 GWh) er under bygging og Nedre Nea kraftverk (207 GWh) er til konsesjonsbehandling. I de øvre deler av vassdraget finnes det dessuten flere utbyggingsmuligheter for å utnytte regulert og uregulert tilsig bedre. Felles for de fleste utbyggingsplanene er at de berører eksisterende produksjonssystem og ofte har et innbyrdes komplisert forhold til disse. Nytteverdien er i mange tilfelle marginal. Den utbyggingsplan som behandles i denne utredning, tar sikte på å utnytte fallet mellom Stugusjøen og Gresslifossmagasinet bedre enn i dag. Det er sett på to alternative
3-2 løsninger med samme stasjonsplassering, men med inntak henholdsvis i Stugusjøen (Alt. Al og ved Esfossen (Alt. Bl. For Stugusjøalternativet er det dessuten sett på forskjellige installasjonsstørrelser, 55MW (A-I) og 82,5MW (A-Il). I tilknytning til dette prosjektet er en utvidelse av overføringskapasiteten GarnmelvollsjØen-SellisjØen sett i sammenheng med tanke på å redusere flomtapet i eksisterende system. I nåværende produksjonssystem blir avløpet ifra Stugusjøen og deler av Tya overført til Sellisjøen og utnyttet i det såkalte "Tya-aggregatet" i Nea kraftverk. Den nye utbyggingsplanen innebærer å utnytte vannet i større fallhøyde gjennom Henvola kraftverk. For prosjektet gjelder disse hoveddata: Henvola kraftverk Alt. A Alt. B Ny effektinstallasjon 82,5 MW 53 MW Innvunnet kraftproduksjon 156 GWh 124 GWh kalkulert kapitalbehov (01.01.1982) 358 mill. kr. 247 mill. kr. 3.1.A KRAFTVERKSPROSJEKTER ALT. A Bilag Bilag 3.1.A 3.2.A VU-skjerna kart 3.1.1.A HENVOLA KRAFTVERK-INNTAK STUGUSJØEN. Hoveddata Alt. A I Il Ny effektinstallasjon ~. Innvunnet produksjon...... Fordeling vinter/sommer. Kostnad pr. 01,01.1982. Utbyggingspris. 55 13 'fi 45/55 325 2,42 82,5 MW 156 GWh 38/62 % 358 mill.kr. 2,29 k r/k~ ;'h