Arendalsvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 19 Fylker: Telemark og Aust-Agder Areal, nedbørfelt: 25 km 2 Regulering: Sterkt regulert (Nisser, Fyresvatn, Nesvatn, flere elvekraftverk på strekningen Nisser-Rygene). Spesifikk avrenning: 28,3 l/s/km 2 Middelvannføring: 115 m 3 /s Kalket siden: Gradvis opptrapping lokalt, med innsjøkalking av Nisser i 199 og Fyresvatn i 1997. Lakseførende strekning: 22 km til Eivindstad kraftverk, med vandringshinder og -forsinkelse ved Helle/Rygene pga lav vannføring, feilvandring til omløpstunnel, trefiberutslipp og gassovermetning. 1.3 Kalking i 27 Kalkdosereren ved Bøylefoss doserte 7 tonn kalksteinsmel (NK3) i 27 mot 387 tonn i 2. Dosereren ved Kiland i Rorevassdraget doserte kun 15 tonn kalksteinsmel (NK3) i 27, mot 8 tonn i 2. Se Tabell 1.1 for tidligere kalkforbruk. Tabell 1.1. Kalkforbruk i tonn i Arendalsvassdraget i perioden 25 til 27. Det ble benyttet kalktype NK3 ved både dosererne og ved innsjøkalkingen. Tallene i parentes er antall innsjøer. År 25 2 27 Doserer v/ Bøylefoss -* 387 7 Doserer v/ Kiland 287 8 15 Innsjøer Aust-Agder 177 (1) 18 (1) 53 (3) Innsjøer Telemark 799 (1) 799 (1) 7 (197) Sum 123 5132 95 * doserer satt i drift høsten 25 1.2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Arendalsvassdraget har mistet sin laksebestand og bestanden av bleke (Nelaug), samt at flere innlandsfiskebestander er tapt, er svake eller har vist tilbakegang. Kalkingsplan: Hindar (1989). Biologisk mål: Langsiktig mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Tiltaket bygges trinnvis opp mot dette målet. Vannkvalitetsmål: ph,2 i perioden 15.2-31.5, ph, resten av året. Kortsiktig mål for de tre store innsjøene. ph,-,2 Kalkings-strategi: De to store innsjøene Nisser og Fyresvatn ble kalket vinteren 199/97 og høsten 1997 med hhv. 1 og 8 tonn kalk. Samtidig er vannkvaliteten i Nesvatn bygget opp ved tiltak oppstrøms. Disse tiltakene skulle suppleres med dosererkalking for at vannkvaliteten skal komme opp i laksekvalitet, jrf. revidert kalkingsplan (Hindar og Larssen 2) Doserer ved Bøylefoss er satt i drift 25. Rorevassdraget doseres ved Kiland. Tre innsjøer (Austlandsvatnet og Rosevatnet i Grimstad og Mjønevatn i Åmli) ble kalket med til sammen 53 tonn kalksteinsmel (NK3) i september 27. Til sammenlikning ble det forrige år kun kalket en innsjø i Arendalsvassdraget på Aust-Agder siden med 18 tonn kalk (SK3). I 27 ble 197 innsjøer i Telemarksdelen av vassdraget kalket med til sammen 7 tonn kalksteinsmel (NK3). Dette er en nedgang på 59 tonn sammenliknet med tidligere. Kalkingsdataene er innhentet fra Fylkesmannen v/miljøvernavdelingen i Aust-Agder og i Telemark.
Borsæ Skafså Vråvatn Som vist i Figur 1.2 var nedbøren meget høy i januar, juli og desember, noe som forventes å kunne ha betydning for vannkvaliteten. Torsdalsmag. Fjone 1.5 Stasjonsoversikt Fyresvatn Nesvatn Nisser Kjørull Stasjonsnett for prøvetaking av vannkjemi i Arendals vassdraget er vist i Figur 1.3. Øvrige prøvestasjoner er ikke kartfestet. Gjøv Åmli Nelaug Doserer v/ Bøylefoss N Syndle Doserer v/ Kiland Rore Grimstad Arendal Rygene Dam 2 2 Kilometer Figur 1.1. Arendalsvassdraget med nedbørfeltet ned til Rygene. 1. Hydrologi 27 Meteorologisk stasjon: 3723 Tveitsund (Figur 1.2) Årsnedbør 27: 992 mm Normalt: 99 mm % av normalen: 99,7 St.1 2 18 1 27 TVEITSUND 3723 Normal 1-9 mm nedbør 1 12 1 8 2 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 1.3. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi i Arendalsvassdraget. Stasjon 1 og 12 er tatt ut av programmet, mens stasjon 1 er en del av den nasjonale sur nedbør overvåkingen. Figur 1.2. Månedlig nedbør i 27 og normal månedsnedbør for perioden 191-199 ved meteorologisk stasjon Tveitsund (sørenden av Nisser) (DNMI, 28). 2
2 Vannkjemi Forfatter: Mona Weideborg og Milla Juutilainen Aquateam Norsk vannteknologisk senter AS, Postboks 875 Rodeløkka, 5 Oslo 2.1 Innledning Datasammenstillingen er gjort av Mona Weideborg, og Milla Juutilainen, Aquateam. Prøvetakere for elvene har vært Bjørn Jørgensen for Nidelva ovenfor Rygene og Hans Fløystad/Kai Bakken for Bøylefoss oppstrøms doserer. Prøvene er tatt som stikkprøver på tilnærmet faste datoer. Ansvarlig for gjennomføring av prøvetakingen i innsjøene har vært Torun Lynnebakken med prøvetaker Jon Egil Vinje, Multiconsult. Sammenstilling av ph fra automatisk prøvetaking er gjort av Rolf Høgberget, NIVA. De kjemiske analysene er gjort av Analycen. Arendalsvassdraget hadde før kalking små variasjoner i vannkvalitet i ulike deler av feltet. De store innsjøene Nisser og Fyresvatn hadde ph-verdier på 5,3-5,5, mens det var surere i Nesvatn-området og nærmere kysten (Rorefeltet). Den vannkjemiske overvåkingen av Arendalsvassdraget i forbindelse med kalking ble igangsatt i 199. Endringer ble innført i september 21, da de to stasjonene Nobbenuten og Sigridnes ble tatt ut av undersøkelsen. Likeledes ble antall prøvetakinger i innsjøene Nisser, Fyresvatn og Nesvatn redusert fra to til en f.o.m. 22. I dette vass draget er det ikke opprettet referansestasjon for vannkjemi. Det skyldes at det kalkes høyt oppe i vassdraget, og at det derfor er vanskelig å finne egnet referanse til hovedvassdraget. Men referansestasjoner i Vegårvassdraget i sørøst og i Tovdalsvassdraget i vest, anses å kunne være relativt representative for Arendalsvassdraget i ukalket tilstand. 2.2 Resultater 2.2.1 Nisser, Fyresvatn og Nesvatn Det ble tatt prøver på fire dyp i alle innsjøene én gang i slutten av november 27. Ønsket vannkvalitetsmål i Nisser er ph,-,2. ph i 27 lå noe under dette (middel-ph=5,9) og på nivå med foregående år. Kalsiumkonsentrasjonene var litt lavere enn året før, og lå i området,97-1,2 mg/l (Tabell 2.1, Figur 2.1). Verdiene for aluminium (Al) har variert noe fra år til år, men har hatt en generell reduksjon gjennom måleperioden. Denne reduksjonen ser nå ut til å ha stoppet. Konsentrasjonene av reaktivt Al (RAl) og labilt Al (LAl) i 27 var hhv. 35-5 µg/l og 15-2 µg/l. Konsentrasjonen av LAl var høyere i 27 enn i 2. ph i Fyresvatn i 27 var 5,7-,1 og kalsium konsentrasjonene var,91-,9 mg/l. både ph og Ca-konsentrasjonen synes å ha avtatt noe fra 2 til 27. Konsentrasjonene av reaktivt Al (1-3 µg/l) og labilt Al (21-2 µg/l) lå på samme nivå som Nisser. Konsentrasjonen av LAl var som for Nisser høyere i 27 enn i 2. ph i Nesvatn (5,8-5,9) synes å ha økt noe de siste årene. Middelverdien for kalsium var,8 mg/l,. Det ble målt høyere konsentrasjonen av reaktivt og labilt Al i Nesvatn enn i Nisser og Fyresvatn, og betydelig høyere enn året før. Ca-konsentrasjonen i Nesvatn i 27 var tilsvarende som i 2. Vannkvaliteten i Nesvatn har vært relativt stabil til tross for at kalking i fem oppstrøms beliggende innsjøer ble avsluttet i forsøkssammenheng. Effekten av redusert kalking (reduksjon 7 tonn kalk i 25 for nedbørfeltet til Nesvatn) kan muligens bli tydeligere i årene framover. Kalsiumkonsentrasjonen er klart redusert i Nisser og Fyresvatn etter kalking, og resultater fra 27 viser at det er fare for denne reduksjonen fortsetter. Spesielt gjelder dette Nisser (Figur 2.1). ph har stabilisert seg på omkring ph, i Fyresvatn. Den relativt stabile vannkvaliteten er et resultat av mindre forsuring, innsjøkalking oppstrøms og den lange oppholdstida i innsjøene (Hindar og Larssen 2). Men det er bekymringsfullt at ph og Ca avtar i Nisser samtidig som LAl øker, og at det også ser ut til at LAl øker også i de andre to innsjøene. Ettersom analysematerialet fra innsjøene er sparsomt (kun en årlig undersøkelse) må konklusjonene anses å være noe usikre. 3
Tabell 2.1. Primærtabell for vannkjemi for de tre innsjøene Nisser, Fyresvatn og Nesvatn for 27. Nr. Stasjon Dato Dyp ph Ca Alk-E RAl ILAl LAl Kond m mg/l mmol/l µg/l µg/l µg/l ms/m 3 Nisser sør 12.11.7 1 5,9,97,3 35 2 15 1,3 Nisser sør 12.11.7 1 5,9,98, 2 21 21 1,38 Nisser sør 12.11.7 3,,97, 2 22 2 1, Nisser sør 12.11.7 15,2 1,2, 5 19 2 1, 5 Fyresvatn 1.11.7 1 5,9,91,3 3 22 21 1,3 Fyresvatn 1.11.7 1,,93,3 1 2 21 1,3 Fyresvatn 1.11.7 3,1,9, 3 19 2 1,38 Fyresvatn 1.11.7 2 5,7,9,5 1 19 22 1,3 7 Nesvatn 12.11.7 1 5,8,7,3 1 29 32 1,12 Nesvatn 12.11.7 1 5,9,8,3 3 3 1,13 Nesvatn 12.11.7 3 5,8,8,9 59 28 31 1,1 Nesvatn 12.11.7 5,9 1),7,8 28 32 1,87 1) 1) Prøven anses ikke å være representativ, den inkluderer sannsynligvis noe bunnslam. Ca, mg/l ph 2, 1,5 1,,5, 199 1998 2 22 2 2 28 7,,5, 5,5 Nisser Fyresv. Nesv. Nisser Fyresv. Nesv. 2.2.2 Hovedvassdraget og lakseførende strekning Figur 2.3, Figur 2. og Tabell 2.2 viser resultater fra den manuelle prøvetakingen ved Rygene på den anadrome strekningen. Middelverdien for ph ved stasjonen på Rygene var, (,1-,7) i 27. Dette er høyere enn året før (ph=,2). En meget høy ph-verdi målt i februar er utelatt fra datamaterialet. Verdiene for labilt aluminium (LAl) i 27 varierte i intervallet 5-19 µg/l. ANC konsentrasjonene i 27 varierte mellom 17 og 7 µekv/l, og verdier under 2 µekv/l ble påvist kun i to prøver (Figur 2.). For 27 lå middelkonsentrasjonen av kalsium i de manuelle prøvene ved Rykene på 1, mg/l, altså tilsvarende året før. Redusert forsuring og kalking har bidratt til en vannkvalitetsforbedring på denne stasjonen over tid, og vannkvaliteten i 2 og 27 er klart forbedret etter oppstart av kalkdoseringsanlegget ved Bøylefoss i 25. 5, 199 1998 2 22 2 2 28 Figur 2.1. Kalsium (Ca) og ph på 1 meters dyp i de tre store innsjøene i perioden 199-27. NB! Basert på en årlig prøveserie. Den automatiske ph-overvåkingsstasjonen på Rygene viser at kalkingen av den lakseførende strekningen var meget effektiv (Figur 2.2). Det var ingen tilfeller av for surt vann i forhold til de mål som til enhver tid gjaldt. Til tider var det noe høy ph i elva. Dette kan skyldes noe kraftig dosering fra kalkdoseringsanlegget på Bøylefoss. Det er til dels dårlig samsvar mellom automatiske og manuelle målinger da stasjonene ligger et stykke fra hverandre. Kontinuerlig ph måles i vann fra om lag 3 m dyp i demningen ved Rykene, mens stikkprøvene tas like under overflaten på oversiden av demningen. Men ingen av de manuelle målingene viste verdier under ph-målet.
Tabell 2.2. Vannkvalitet ved Rygene dam og Bøylefoss i Arendalsvassdraget i 27. Nr. Stasjon ph Ca Alk-E LAl TOC ANC mg/l µekv/l µg/l mg/l µekv/l 1 Nidelva, Rygene Mid, 1, 1 11 3,3 7 Min,1 1,1 5 2,7 17 Max,7 2, 3 19, 7 N 1 17 17 17 13 13 1 Bøylefoss oppstrøms dos. Mid,,9 9 15 Min 5,5,8 Max,3 1, 32 35 N 19 19 19 19 ph 7,5 ph Lab-pH ph-mål ph Nidelva, ph oppstrøms og nedstrøms dosering Oppstrøms dos. Rygene 7,5 5,5 5,5 des. mar. 7 jul. 7 okt. 7 5,5 1.jan 3.mar 3.mai 3.jul 2.sep 2.nov Figur 2.2. Data fra automatisk ph-overvåkingsstasjon i målområdet for kalkingsvirksomheten i Arendalsvassdraget (Rygene). Målinger av ph i stikkprøver fra den vannkjemiske overvåkingen er også lagt inn (lab-ph). ph-målet gjennom året er også markert. Lal (µg/l) Nidelva, LAl oppstrøms og nedstrøms dosering Oppstrøms dos. Rygene 5 3 2 1 des. mar. 7 jul. 7 okt. 7 ph Ca, mg/l 7,,5, 5,5 5,,5 2, 1,5 1,,5 Utvikling av ph i Nidelva ved Rygene Utvikling av Ca-konsentrasjon i Nidelva ved Rygene ANC (µg/l) 1 8 2 Nidelva, ANC nedstrøms dosering des. mar. 7 jul. 7 okt. 7 Rygene, 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 21 23 25 27 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 21 23 25 27 Figur 2.. Resultater for ph, LAl og ANC ved Rygene dam og Bøylefoss oppstrøms kalkdosering i 27. LAl, µg/l Utvikling av aluminium-konsentrasjon i Nidelva ved Rygene 2 15 1 5 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 21 23 25 27 Figur 2.3. ph, kalsium og labilt aluminium ved Rygene i perioden 1981-27. 5
Kalkdosereren ved Kiland har som i tidligere år vist ustabil vannkvalitet (ph-variasjoner i området 5,1-,75) (Figur 2.5). Målingene ble stoppet i juli, slik at man ikke har kjennskap til videre utvikling i ph og kalsium. ph 7,5 5,5 5,5 jan.7 ph - Kiland 27 ph oppstrøms ph nedstrøms mar.7 mai.7 jul.7 mg Ca/l Ca - Kiland 27 5 Ca oppstrøms Ca nedstrøms 3 2 1 jan.7 feb.7 mar.7 apr.7 mai.7 jun.7 jul.7 Figur 2.5. Resultater for ph og kalsium fra DNs dosererkontroll på stasjonene oppstrøms og nedstrøms (utløp Kilandsvann) doserer ved Kiland i Rorevassdraget (data fra M-lab AS).
3 Fisk Forfattere: Svein Jakob Saltveit 1, Åge Brabrand 1, Hans Mack Berger 2, Trond Bremnes 1, Einar Kleiven 3, Henning Pavels 1 1 LFI, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Postboks 1172 Blindern, 318 Oslo 2 Berger feltbio, Flygt., 75 Stjørdal 3 Norsk institutt for vannforskning Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 879 Grimstad 3.1 Innledning Arendalsvassdraget har mistet sin opprinnelige laksebestand på grunn av forsuring. Bestanden av bleke (i Nelaug) og flere innlandsbestander av aure er enten tapt eller har vist sterk tilbakegang. Undersøkelser av ungfisk før kalking er bare gjennomført i sidebekker til vassdraget (Simonsen 1995). I forbindelse med kalkingstiltak ble det høsten 199 startet en overvåking av ungfiskbestandene av laks og aure i hovedvassdraget opp til Bøylefoss (Hindar et al. 1997), og denne ble gjennomført etter samme opplegg fram til 2. I perioden 21 til 25 er det ikke rapportert fra undersøkelser på ungfisk. Det foregår ingen utsetting av laks eller aure i vassdraget, men det gjennomføres tiltak i form av utlegging av gytegrus og rognplanting (Barlaup et al. 2). 3.2 Metode Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat på til sammen 9 stasjoner. Stasjonene ligger på strekningen Bøylestad (st 1) til Øyestad (st 9). Laks kan i dag vandre opp til Eivenstad. Stasjon 1 ligger ovenfor lakseførende strekning, mens stasjon 9 ligger rett ovenfor sone påvirket av saltvann. Stasjon 3, 7 og 8 er de samme som benyttes i forbindelse med forsøk på økt rekruttering gjennom utlegging av gytegrus og rogn (se Barlaup et al. 2). Arealene på stasjonene ble avfisket tre ganger (gjentatte uttak) (Bohlin et al. 1989). All fisk ble artsbestemt og lengdemålt til nærmeste mm i felt, og et utvalg av fisken ble konservert for senere aldersbestemmelse. Det er skilt mellom årsunger (+) og eldre fiskeunger ( 1+). Der det ble påvist laksefisk ble det foretatt bestandsberegning. Der det ikke er påvist laks- eller aureunger er tettheten på disse stasjonene satt lik null fisk/1 m 2. Tetthet er oppgitt som antall fisk pr. 1 m 2, og er beregnet for alle enkeltstasjoner og for hele vassdraget basert på sum fangst for alle stasjonene samlet. I 27 ble undersøkelsen gjennomført i første uke i september. 3.3 Resultater 3.3.1 Ungfisk Til sammen ble det fanget 7 laksunger og 15 aureunger (Tabell 3.1). Laksunger ble påvist på alle stasjonene med unntak av stasjon, mens det ble fanget aureunger på bare tre av lokalitetene. Antall aureunger må karakteriseres som lavt. På noen av stasjonene var antallet laksunger relativt høyt. Det ble fanget årsunger av laks på alle stasjonene med unntak av stasjon 2 og, mens eldre laksunger ble funnet på fem av lokalitetene (Tabell 3.1). Av andre fiskearter ble det påvist gjedde og ål. Laksungene var mellom 38 og 15 mm (Figur 3.1). Gjennomsnittslengden til årsunger (+) var 7,9 ± 3, mm og statistisk signifikant mindre enn i 2 da de var 55,3 mm. Årsungene var minst på stasjon 3 der de målte i gjennomsnitt 3,2 mm, mens de på stasjon 2 og var henholdsvis 55,7 mm og 57, mm. Aureungene var mellom 57 og 213 mm (Figur 3.1), og det ble fanget bare en årsunge. To av aureene var sjøaure. PROSENT PROSENT 1 8 2 1 8 2 LAKS + Eldre 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 AURE + LENGDE I MM Eldre N= 7 N= 15 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 LENGDE I MM Figur 3.1. Prosentvis lengdefordeling hos laks- og aureunger fanget i Nidelva i september 27. 7
Tabell 3.1. Antall fisk av ulike arter fanget og bestandstetthet av laks og aure i Arendalsvassdraget i september 27. Stasjon Areal i m 2 Antall fisk Laks N/1 m 2 Aure N/1 m 2 Laks Aure Abbor Gjedde Ål + eldre + eldre 1 223 2 2 1,9,, 2 18 2,7 3 1 2 2, 1 9 1 7,3 1, 5 7 19 1 1 1,3 29,9 13, 1 1 7 125 11 8,8 8 15 3 3 2,9 9 1 2 3 2 2, 3,1 Totalt 1 7 15 2 7 2,9 ±,3 3,8 ±,,1 1,2 Totalt ble det beregnet 2,9 individer + laksunger pr.1 m 2 (Figur 3.2). Den høyeste tettheter av + laks ble beregnet på stasjon 3, ved Espeland (Tabell 3.1). Stasjon 3 ligger i et område der det er lagt ut grus og rogn. På stasjon ble det kun fanget en gjedde i 2, mens det nå ble funnet både årsunger og eldre laksunger. Den høyeste tettheten av eldre laksunger ble beregnet i sidebekken Songa, stasjon 5. Det ble ikke påvist aure eller laks på stasjon som ligger nedenfor Rykene, mens stasjon 7 og 8 nå hadde årsunger av laks, noe som ikke var tilfelle i 2. På stasjon 7 og 8 er det lagt ut grus. På stasjon 9 ble det fanget to eldre laksunger og tettheten ble beregnet til 2, fisk pr. 1 m 2 (Tabell 3.1). Antall pr.1 m 2 1 8 2 LAKS Tettheten av aureunger var svært lav (Figur 3.2). Årsunger ble bare funnet på stasjon 1, mens det var eldre aureunger på stasjon 1 og i bekken Songa, stasjon 5. Aureungene her besto av to årsklasser; 1+ og 2+. Tettheten av eldre aure i Songa ble beregnet til 13, fisk/1 m 2. 199 1998 2 22 2 2 1 AURE + Eldre 8 Antall pr.1 m 2 2 199 1998 2 22 2 2 Figur 3.2. Tetthet av laks- og aureunger i Nidelva (Arendalsvassdraget) i perioden 199 til 27. Det foreligger ikke data for perioden 21 til 25. 8
3.3.2 Fangststatistikk Fangstene av laks og sjøaure var minimale fram til 198. Den største økningen i fangst skjedde imidlertid først fra 1993. Det ble altså tatt relativt store fangster av laks også før kalkingen kom i gang for fullt i 199/97 (Figur 3.3). De høyeste fangstene før 2 var mellom og 7 kg. Den hittil høyeste fangsten kom i 2, da det ble fanget hele 128 kg laks. Selv om fangsten i 27 var betydelig lavere enn i 2, må den i forhold til de øvrige år karakteriseres som meget god. Fangsten i 27 var 713 kg og er den nest høyeste i perioden og på samme nivå som i 23 da det ble tatt 711 kg. Fangstene av sjøaure er små, og det ble tatt mest sjøaure i perioden 1992 til 199, altså før kalking. Fangsten av sjøaure økte imidlertid i 2 og ytterligere i 27, og er de høyeste siden 199. Vekt i kg 12 1 8 2 Laks Aure 19 1971 197 1981 198 1991 199 21 2 Figur 3.3. Fangst av laks- og sjøaure i Nidelva i perioden 19 til 27. Den siste rapporterte undersøkelsen på fisk i Nidelva er fra 2 (Larsen et al. 21). Gjennomsnittlig tetthet for laksunger i Nidelva har vært svært lav i perioden 199 til 2, med mindre enn 5 laksunger pr. 1 m 2. Selv om hovedårsaken til liten reproduksjon antas å være forsuring, kan flere begrensende faktorer trekkes fram for å forklare de lave tetthetene av laks- og aureunger i vassdraget. Vassdraget er sterkt regulert, og på lange strekninger er det lav vannhastighet med bunn bestående av sand og grus og det finnes predator fisk i form av abbor og gjedde. I 2 ble det på grunn av mye vann og tilløp til flom bare fisket på stasjonene nedenfor Rykene. Det ble da fanget til sammen ni årsunger av laks og tettheten ble beregnet til 2, ind. pr. 1 m 2, hvilket var høyere enn på samme strekning i 2, men det var da bare årsunger på den nederste stasjonen. Dette til tross for at det her er lagt ut gytegrus og plantet rogn. Tettheten av eldre laksunger i 2 ble beregnet til bare,5 fisk pr. 1 m 2 i 2, mens det i 2 ikke ble funnet laksunger eldre enn +. I 27 ble det fanget årsunger i sidebekken Songa og på langt flere stasjoner i elva enn i 2. Eldre laksunger ble også påvist i selve Nidelva, også nederst, men de største tetthetene ble funnet i sidebekken Songa. Det ble i 2 funnet små arealer med godt gyte- og oppveksthabitat mellom Rygene og Helle (Ugedal et al. 21). I tillegg forekommer også her predator fisk som abbor og gjedde. Elva renner langsomt og på en strekning med få egnede områder for laks, vil derfor abbor og gjedde gjøre at laksungene ikke kan utnytte områdene fullt ut. 3. Diskusjon På grunn av dårlig vannkvalitet er det lite sannsynlig at Arendalsvassdraget hadde en egen selvreproduserende laksestamme på 198- og 199 tallet (Sættem & Boman 1985, Matzow 1995, Simonsen 1995), men det har i hele denne perioden vært oppvandring av laks, men av ukjent stamme. I perioden 1992-2 var årlig gjennomsnittsfangst ca. kg laks, mens gjennomsnittet i perioden 2 til 2 har vært 55 kg. I 2 var fangsten hele 128 kg laks, hvilket var en formidabel økning i forhold til tidligere år. Fangstene i 27, 713 kg, er altså høyere enn gjennomsnittsavkastningen årene før. Det er i perioden 2 til 25 tatt i gjennomsnitt ca. 28 laks pr. år. I 2 var antallet 557 laks, mens det i 27 ble fanget 21 laks Fangsten av laks er i overkant av hva som kan forventes ut fra den lave reproduksjonen som er påvist i elva, eller omvendt, tetthetene av laksunger er langt lavere sett i forhold til antall gytefisk. Reguleringen påvirker her i betydelig grad også reproduksjonsmulighetene. Minstevannføringen er lav om vinteren (Simonsen 1995), noe som kan ha konsekvenser for gyting, eggoverlevelse og oppvekst. Det kan derfor være flere andre begrensende faktorer for produksjon av laksunger i tillegg til vannkvalitet. Laks og sjøaure forhindres eller forsinkes i oppvandringen i løpet med minstevannføring opp til Rygene kraftverk (Thorstad et al. 1998; 2). Ovenfor Rygene er det stort sett gytemulighetene begrenset (Simonsen 1995, Ugedal et al. 21). De beste områdene for gyting og oppvekst finnes trolig ved Espeland (Hindar et al. 1999, Ugedal et al. 21). I 1999 ble tettheten her beregnet til 22 individer + pr. 1 m 2. De høyeste tetthetene av årsunger ble i 2 beregnet på stasjon 3, ved Espeland. Det er imidlertid lagt ut rogn og gytegrus her, og funn av årsunger kan derfor alene tilskrives naturlig rekruttering. Så langt synes dette å være det beste området ovenfor Rykene for produksjon av laksunger. 9
Tettheten av eldre laksunger er svært lav hele elva sett under ett, noe som skyldes at egnede oppvekstområder for større fisk er mangelfull. Lave tettheter kan også skyldes predasjon fra gjedde og abbor. Eldre laksunger ble i 2 bare funnet i sidebekken Songa, stasjon 5, men i 27 i lave tettheter på flere stasjoner i selve elva. Manglende positiv respons i form av økt tetthet av laksunger som en følge av at antall gytefisk har økt (basert på oppgang i fangst), skyldes sannsynligvis en begrensning i oppvekstområder både for + og eldre laksunger. Tiltak som kan bidra til økt overlevelse, bør derfor være et prioritert tiltak i elva, både ovenfor og nedenfor Rykene. Elva har et svært begrenset tilbud av egnet habitat, ikke bare for større laksunger, men også for +. Aure Aure har hatt vellykket rekruttering på alle stasjonene ovenfor Eivindstad fram til 2. I 2 ble det ikke funnet aure her (Saltveit et al. 27), mens det i 27 ble fanget to individer. Eldre aureunger ble som i 2 bare tilfeldig påtruffet i selve Nidelva, og antallet er lavt, noe som kan skyldes de samme forhold som for laks. Aureunger ble i 27 bare funnet i relativt store tettheter i sidebekken Songa (st. 5). Det er også tidligere rapportert om bare tilfeldige funn og svært lave tettheter av årsunger og eldre aureunger i selve Nidelva (Larsen et al. 21), men selvsagt kan bestanden av ungfisk være større i sidebekker, slik resultatet fra Songa indikerer. Nidelva har aldri hatt mye sjøaure, men noe sjøaure går opp og gyter i et par sidebekker nedstrøms Rygene (Larsen et al. 21). 1
Samlet vurdering.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse.1.1 Vannkjemi Kalsiumkonsentrasjonen i Nisser, Fyresvatn og Nesvatn er klart redusert etter kalking, og resultater fra 27 viser at det er fare for at reduksjonen fortsetter. ph ligger i underkant av de kortsiktige målene som ble satt (ph,-,2). Når det gjelder hovedvassdraget har kalking og redusert forsuring bidratt til en vannkvalitetsforbedring over tid (høyere ph og lavere konsentrasjon av giftig aluminium), og vannkvaliteten i 2 og 27 er klart forbedret etter oppstart av kalkdoseringsanlegget ved Bøylefoss i slutten av 25. Vannkvaliteten i 27 holdt de oppsatte ph-målene (ph,-,2). Verdiene for giftig aluminium (LAl) i 27 varierte i intervallet -35 µg/l. Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) var i 27 under 2 µekv/l i kun to prøver. Nedenfor kalkdosereren i sidevassdraget fra Rore var vannkvaliteten som i tidligere år ustabil (ph 5-7,5). Årsaken er sannsynligvis utilstrekkelig dosering..2 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Det ble registrert en liten nedgang i kalsiuminnholdet i innsjøene, og en mulig økning av labilt aluminium. Den årlige undersøkelsen av vannkvalitet i innsjøene må fortsette slik som i 27. Det kan være behov for å kalke på nytt om få år. ph-målet på lakseførende strekning ble nådd og det ser ut som om kalkdosereren i nedre del av Nidelva ved Bøylefoss fungerer etter hensikten. Sommeren og høsten 27 lå ph godt over målet. Stabil drift av kalkdosereren vil være helt nødvendig for a) å unngå episodisk gjennombrudd av dårlig vannkvalitet i nedre del av hovedelva og b) å bygge opp vannkvaliteten på lakseførende strekning til et nivå for laks, dvs. ph mellom, og,..3 Øvrige anbefalte tiltak Alle primærdata må foreligge (for eksempel i en database hos DN) slik at de blir lett tilgjengelig for senere bruk. Styringsgruppa for Arendalsvassdraget vurderer andre tiltak som kan føre Nidelva tilbake til en god lakseelv. I første omgang er det prioritert å arbeide med effekten av vassdragsregulering fra Rygene og ned til sjøen..1.2 Fisk Det ble til sammen funnet fire fiskearter. Tettheten av laksog aureunger var svært lav, men tettheten av laksunger var høyere enn i 2, spesielt gjelder det eldre laksunger. Antall lokaliteter med laksunger økte også. Lave tett heter og spredt utbredelse har sannsynligvis flere årsaker. Vassdraget er sterkt regulert og Nidelva har store områder som er langsomtstrømmende med bunn av sand og grus, og derfor uegnet for laks og aure. I tillegg finnes predator fisk som abbor og gjedde. Fangstene av laks og sjøaure var minimale fram til 198. Den største økningen i fangst skjedde imidlertid først fra 1993. Det ble altså tatt relativt store fangster av laks også før kalkingen kom i gang for fullt i 199/97. De høyeste fangstene før 2 var mellom og 7 kg. Den hittil høyeste fangsten kom i 2, da det ble fanget hele 128 kg laks. Selv om fangsten i 27 var betydelig lavere enn i 2, må den i forhold til de øvrige år karakteriseres som meget god. Fangsten i 27 var 713 kg og er den nest høyeste i perioden og på samme nivå som i 23 da det ble tatt 711 kg. Fangstene av sjøaure er små, og det ble tatt mest sjøaure i perioden 1992 til 199, altså før kalking. Fangsten av sjøaure økte imidlertid i 2 og ytterligere i 27, og er den høyeste siden 199. 11
5 Litteratur Barlaup,B.T. Skoglund,H.,Gabrielsen,S.E., Wiers, T., Kleiven, E., Hårvardstun, J. 2 Utlegging av gytegrus for laks i Nidelva, undersøkelse av gytegroper og ungfisk 23-2. LFI-Unifob rapport nr. 135. Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Saltveit, S.J. 1989. Electrofishing - Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173: 9-3. Direktoratet for naturforvaltning 27. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 2. Notat 27-2. Direktoratet for naturforvaltning 2. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 25. Notat 2-1. DNMI 28. Nedbørhøyder for 27 fra meteorologisk stasjon Tveitsund, samt normalperioden 191-199. Meteorologisk institutt, Oslo Fiskeristyrelsen Statens Naturvårdsverk 1981. Kalkning av sjöar og vattendrag. Information från Søtvattenslaboratoriet, Drottningholm (1981) : 1-21. Hesthagen, Trygve, redaktør. 2. Reetablering av laks på sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet 25. DN-utredning 2-. Hindar, A. 1989. Prosjektering av kalkingstiltak i Nisser og Arendalsvassdraget. O-891, NIVA. Kalking av surt vann, rapport 8/89. 28 s. Hindar, A. og Larssen, T. 2. Forsuringsutvikling og behov ytterligere kalking i Arendalsvassdraget. NIVArapport 873-2. 35 s. Hindar, A., Lamberg, A. & Thorstad, E. 1999. Revidert kalkingsplan for Arendalsvassdraget. Rapport 1-7-99, NIVA, Oslo. 5 s. Hindar, A., Walseng, B., Lindstrøm, E.A., Brandrud, T.E., Larsen, B.M. & Skiple, A. 1997. Arendalsvassdraget. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 199. DN-Notat 19971, s. 28-1. Høgberget, R. 28. Sammenstilling av ph fra automatisk prøvetaking. Kroglund, F., Hesthagen, T., Hindar, A., Raddum, G.G., Staurnes, M., Gausen, D. & Sandøy, S. 199. Sur nedbør i Norge. Status, utviklingstendenser og tiltak. Utredning for DN, nr. 199-1. 98 s. Kroglund, F., Rosseland, B.O. 2. Effekter av episoder på parr og smoltkvalitet til laks. NIVA Rapport L. nr. 797. Larsen, B.M., Berger,H.M., Enerud, J., Kleiven, E. og Kvellestad, A. 21. Arendalsvassdraget. 3 Fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 2. DN-notat 2-21: s. 2-2. Matzow, D. 1995. Rygene kraftverk i Nidelva, Aust- Agder. Vurdering av gassovermetning, minstevannføring og fisketrapp. Fylkesmannen i Aust-Agder, Miljøvernavdelingen. Notat 1-1995. 1 s. Raddum, G. & Fjellheim, A. 198. Acidification and early warning organisms in freshwater in Western Norway. Verh. Internat. Verein. Limnol. 22: 1973-198. Sættem, L.M. & Boman, E. 1985. Tilslamming av Nidelva og Rore på grunn av kanaliseringsarbeider ved utvidelse av Evenstad kraftstasjon 1983. Rapport nr. 3. Fiskeribiologiske studier i nedre del av Nidelvassdraget i tidsrommet 18.august 1983 til 11.mai 198. Oppfølgende undersøkelser av fysiske, kjemiske og bakteriologiske forhold. Fylkesmannen i Aust-Agder, Miljøvernavdelingen. 7 s. Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Berger, H. M., Kleiven, og Pavels, H 27. Arendalsvassdraget. 3 Fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 2. I DN-notat 2-27: s. Simonsen, J.H. 1995. Nidelva. Fiskebiologiske undersøkelser 1993-199 og 1989-199. Rapport. s. Thorstad, E.B., Økland, F. & Kroglund, F. 1998. Vandring hos laks og sjøaure ved Rygene kraftverk i Nidelva, Aust-Agder - telemetriundersøkelser 1997. NINA- Oppdragsmelding 55: 1-25. Thorstad, E.B., Økland, F., Berger, H.M. & Kroglund, F. 2. Vandring hos laks ved Rygene kraftverk i Nidelva, Aust-Agder - telemetriundersøkelser 1999. NINA-Oppdragsmelding 5: 13. Weideborg, M. 27. 2. Vannkjemi. Arendalsvassdraget. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av Større prosjekter 2. DN-notat 27-2. Ugedal, O., Lamberg, A., Thorstad, E.B. & Johnsen, B.O. 21. Tiltaksplan for reetablering av laks i Nidelva (Arendalsvassdraget). NINA Oppdragsmelding 81: 1-3. 12
Vedlegg A. Primærdata vannkjemi 27 Forkortelser: Ca Kalsium TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid Tot-P Total fosfor Alk-E Alkalitet Kond Konduktivitet SO Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet RAl Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 -N Nitrat Si Silisium ILAl Ikke-labilt aluminium Na Natrium NH -N Ammonium LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-N Total nitrogen Nr Stasjon Dato ph Ca Alk Alk-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO NO 3 -N Tot-N Tot-P ANC Si mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l mg/l 5.1 Rygene 2.1.27,2 1,2,5 21 7 5 1 3, 1,,21 1,8,22 1, 1, 1 355 3 1, 5.1 Rygene 5.2.27 7, 1) 1,12,9 3 71 11 3,3 1,79,19 1,5,18 1,8 2 151 227 5 17 1,7 5.1 Rygene.3.27, 1,58,5 21 5 8 2,9 1,77,21 1,13,21 1, 1,8 173 31 3 5 1, 5.1 Rygene 2.3.27, 1,95,5 21 8 73 11 3,3 1,87,25 1,31,22 1,8 2 17 285 11 7 1,18 5.1 Rygene 25..27,7 1,55, 1 1 5 1 2,7 1,71,17 1,18,17 1,2 1,7 12 35 <3 7,93 5.1 Rygene 3..27, 1,7,5 21 3 17 1,73 5.1 Rygene 7.5.27,7 1,8, 1 55 5 1 2,9 1,77,2 1,3,17 1,5 2,2 157 3 3 5,92 5.1 Rygene 15.5.27, 1,38,3 5 39 11 1,5 5.1 Rygene 21.5.27, 1,, 1 52 1 11 1,8 5.1 Rygene 29.5.27,3 1,5,3 51 3 8 1,7 5.1 Rygene..27, 1,2,3 58 39 19 3,2 1,83,22 1,5,23 2 1,7 17 28 7,87 5.1 Rygene 2.7.27,5 1,25,3 3 31 5 3, 1,3,19 1,2,22 1, 1,8 11 22 <3 9,75 5.1 Rygene.8.27,1 1,1,3 8 8 3,7 1,,2,98,23 1,8 1,8 121 2 3 2,82 5.1 Rygene 3.9.27, 1,, 1 8 55 13, 1,7,22 1,,95 1,29 1,59 15 21 1 55,957 5.1 Rygene 1.1.27,3 1,1,3 38 3 8 2,9 1,3,21 1,,23 1, 1,7 152 3 39,933 5.1 Rygene 5.11.27,2 1,17, 1 57 7 1 2,9 1,7,23 1,3,23 3,23 1,1 17 33 3 17 1,2 5.1 Rygene 3.12.27,2 1,28, 32 73 5 8 3,9 1,81,2 1,31,35 1,59 1,7 1 35 17 59 1,31 13
Nr Stasjon Dato ph Ca Alk Alk-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO NO 3 -N Tot-N Tot-P ANC Si mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l mg/l 1 Bøylefoss, oppstr. dos. 9.1.27,9, 1 75 35 1, 1 Bøylefoss, oppstr. dos. 19.1.27 5,,88, 1 8 2 2 1,5 1 Bøylefoss, oppstr. dos. 27.2.27,1,9,3 51 9 1,3 1 Bøylefoss, oppstr. dos. 23.3.27 5,9 1,,3 87 8 19 1,5 1 Bøylefoss, oppstr. dos. 2..27,3,89,3 75 55 2 1,3 1 Bøylefoss, oppstr. dos. 3..27 5,,87,2 1 23 1,32 1 Bøylefoss, oppstr. dos. 7.5.27,95, 32 58 39 19 1,28 1 Bøylefoss, oppstr. dos. 1.5.27 5,5,98,1 51 3 15 1,3 1 Bøylefoss, oppstr. dos. 21.5.27,95,2 7 3 13 1,27 1 Bøylefoss, oppstr. dos. 29.5.27 5,7 1,1 55 1 1 1,3 1 Bøylefoss, oppstr. dos. 5..27,1,92,5 21 52 31 21 1 Bøylefoss, oppstr. dos. 11..27,2,8, 32 5 1 9 3,2 1,32,15 1,,1 1,3 1,8 95 3 3 22,73 1 Bøylefoss, oppstr. dos. 21..27,2,85,3 7 3 1,32 1 Bøylefoss, oppstr. dos. 2.7.27,2,92,2 35 3 5 1,1 1 Bøylefoss, oppstr. dos..8.27,2,8,3 1 1,33 1 Bøylefoss, oppstr. dos..9.27 5, 1,2,3 7 1 1, 1 Bøylefoss, oppstr. dos. 1.1.27,1,9, 1 2 33 9 1,37 1 Bøylefoss, oppstr. dos. 5.11.27 5,9 1,1, 32 5 35 1 1, 1 Bøylefoss, oppstr. dos. 3.12.27 5,9,89,5 21 2 9 13 1, 1) Denne høye ph-verdien er ikke realistisk, og er derfor tatt ut av databasen. 1