Kvinavassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i 2007

Transkript

1 Kvinavassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 25 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 1444,9 km 2 før regulering (etter reg.: 645,2 km 2, inkl. Litlåna 229,2 km 2 ) Regulering: 799,7 km 2 (55 %) overført til Sira. Mindre reguleringer i nedre del. Spesifikk avrenning: 56,3 l/s/km 2 før regulering (etter reg.: 54,7 l/s/km 2 ) Middelvannføring: 81,3 m 3 /s før regulering (inkludert Litlåna) Kalket siden: 1994 (Lindeland, Mygland), 2 (Nyland) Lakseførende strekning: Til Rafoss, 13 km opp i Kvina og til Åmot, 1 km opp i Litlåna (Figur 1.1) Tabell 1.1. Kalkforbruk i tonn i Kvinavassdraget i perioden 25 til 27. Tallene i parentes viser antall innsjøer. År Doserer v/ Lindeland 112* 732* 469* Doserer v/ Mygland 561* 524* 371 Doserer v/nyland 4184** 2759*** 2456*** Innsjøer 171 (13)** 97 (7)** 11 (7)* Sum * NK3, ** SK3; *** Biokalk-kalkslurry Det ble benyttet mye mindre kalk til dosering i 27 enn tidligere år. Ettersom det i 27 var omtrent 4% mindre nedbør enn forrige år, forventes det lavere kalkinnhold i vannet i 27 enn i forrige år. 1.2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Kvinavassdraget var forsuret, med ph-verdier i området 4,5-5,2. Vannkvaliteten var for dårlig til at laks og sjøaure kunne leve og reprodusere i elva (Hindar 1992). Kalkingsplan: Hindar (1992) Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 15/2-31/3: ph 6,2, 1/4-31/5: ph 6,4, 1/6-14/2: ph 6,. Oppstrøms Nyland: ph 5,7 Kalkingsstrategi: Vassdraget kalkes i dag med én kalkdoserer i Kvina ved Lindeland bru, én doserer i Litlåna ved Mygland og én doserer i nedre del av Kvina (Nyland). I tillegg blir enkelte innsjøer i nedbørfeltet kalket. Ny doserer nederst i Litlåna vil komme i drift i løpet av neste år. 1.3 Kalking i 27 Kalkingsdata er mottatt fra Fylkesmannen i Vest-Agder v/ miljøvernavdelingen: Kalk benyttet ved de ulike dosererne de siste 3 årene er vist i Tabell 1.1. Figur 1.1. Kvina med uregulert restfelt.

2 1.4 Hydrologi 27 Som vist i Figur 1.2 var nedbøren meget lav i februar, juni, oktober og november og meget høy i januar, mars, april, juli og desember, noe som forventes å ha betydning for vannkvaliteten. Meteorologisk stasjon: 4252 Risnes i Fjotland (Figur 1.2) Årsnedbør 27: Normalt: % av normalen: 1.5 Stasjonsoversikt Stasjonsnett for prøvetaking av vannkjemi, fisk, bunndyr og vannvegetasjon i Kvina er vist i Figur 1.3. Risnes mm nedbør 2168 mm 182 mm 12 Norm jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 1.2. Månedlig nedbør i 27 og normal månedsnedbør for perioden ved meteorologisk stasjon Risnes i Fjotland (Meteorologisk institutt, 28). Figur 1.3. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi, fisk, bunndyr og vannvegetasjon i Kvinavassdraget (undersøkelser av bunndyr samt makrovegetasjon foretas hvert 2. år). 2

3 2 Vannkjemi Forfatter: Mona Weideborg og Milla Juutilainen Aquateam Norsk vannteknologisk senter AS, Postboks 6875 Rodeløkka, 54 Oslo 2.1 Innledning Datasammenstilling er gjort av Mona Weideborg og Milla Juutilainen, Aquateam. Sammenstilling av ph fra automatisk prøvetaking er gjort av Rolf Høgberget, NIVA. Prøvetaker har vært: Samuel Egenes, Kvinesdal. De kjemiske analysene er gjort av Analycen. Kvinavassdraget var svært surt før kalking, med ph-verdier i området 4,5-5,2. De lave ph-verdiene, samt høye konsentrasjoner av labilt aluminium (LAl) førte til at laks og sjøaure ikke kunne reprodusere naturlig i elva. Elva har blitt kalket fra to kalkdoserere siden 1994, og i 2 ble det etablert ytterligere et anlegg ved Nyland. Den doserte kalkmengden i vassdraget ble redusert i 27 i forhold til året før. Det ble gjennomført 12 prøvetakingsrunder for stasjonene i denne rapporteringsperioden, og i tillegg ble det tatt ukentlige prøver fra midten av april til ut mai på st. 4B Kloster. 2.2 Resultater Resultater for 27 Resultater fra den manuelle prøvetakingen i 27 er vist i primærtabellen i Vedlegg A. Noen viktige data er også sammenstilt i Tabell 2.1. De målte verdiene for ph og kalsium i Litlåna før Kvina er noe lavere i 27 enn i 26. Disse parametrene har vært nesten uforandret på de øvrige stasjonene i 27. Alkaliniteten var høyere i 27 på alle stasjoner med unntak av Litlåna oppstrøms doserer. Labilt Al var høyere i Litlåna oppstrøms doserer, og lavere i Litlåna før Kvina i 27. Det ble målt høyere verdier for TOC på de to målte stasjonene i 27. I 27 var ANC verdiene noe høyere i Kloster, mens de var fortsatt lave i Litlåna oppstrøms doserer. De manuelle kontrollmålingene fra DNs dosererkontroll er kuttet ut i 27, ettersom man mener at automatisk phmåling gir sikrere resultat. Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier for stasjoner i Kvinavassdraget i 27. Nr. Stasjon ph Ca Alk-E LAl TOC ANC mg/l µekv/l µg/l mg/l µekv/l 3 Kvina nedstr. Trælandsfoss Mid 6,4 1, , Min 6,1 1, , Max 6,9 2, , N b Kloster Mid 6,3 1, ,7 59 Min 5,8 1,2, 3 2,4 37 Max 6,7 2, ,9 83 N Litlåna oppstr. doserer Mid 4,9, ,8-11 Min 4,6,2 24 2,5-81 Max 5,2, ,5 15 N Litlåna før Kvina Mid 5,9 1, Min 5,,8 1 Max 6,6 1, N

4 2.2.2 Vannkjemisk måloppnåelse i Ukalkede deler av vassdraget Automatisk ph i overvåkingsstasjon på Kloster viste også i 27 mangelfull effekt av kalkingsvirksomheten i lakseførende strekning av elva. Det var lange perioder med for lav ph i forhold til de mål som var satt. Data fra deler av januar mangler på grunn av defekte elektroder og ph- elektroden stående i luft. Urealistiske verdier i begynnelsen av mai er også fjernet. ph viste gjennomgående lave verdier fra midt på sommeren til november i forhold til ph-målet (ph 6,). Store variasjoner i avlest ph i sommerhalvåret skyldes unaturlig mye slam og partikler på elektrodene. Dette påvirket måleresultatene slik at avlest ph avtok relativt raskt etter vedlikehold, se Figur 2.1. Forholdene har sannsynligvis sammenheng med bunnforholdene i elva. Deler av elvebredden er i området dekket av slagg fra gammel industriproduksjon. Det er mulig at økt klogging på elektrodene har sammenheng med elvesedimentene på stedet. Det arbeides for tiden med å utrede alternative plasseringer av stasjonen. ph 7 6,5 6 5,5 1.jan 3.mar 3.mai 3.jul 2.sep 2.nov ph Lab-pH ph-mål Referansestasjonen oppstrøms kalking i Litlåna, st. 5, har fortsatt svært surt vann. De 12 prøvene i 27 hadde phverdier i området 4,6-5,2 (Figur 2.2) og ligger i omtrent samme område som prøver fra 26 og tidligere (Figur 2.3). Gjennomsnittsverdien på ph i 27 var 4,9 som var noe lavere enn i 26 då gjennomsnittsverdien var 5,5. Konsentrasjonene for labilt aluminium (LAl) i prøvene i 27 var høyere enn året før da gjennomsnittlig LAl konsentrasjonen var 66 µg/l. Med en maksimalverdi på 97 µg/l i 27, var verdiene om lag som verdiene for 23. ANC verdiene lå under 2 µekv/l hele året (Figur 2.2). Verdiene for TOC var noe høyere, og verdiene for syrenøytraliserende kapasitet (ANC) var, som forventet, gjennomgående lave Kalkede deler av vassdraget I kalket del av Litlåna, st. 8, lå ph-verdiene i intervallet 5, - 6,6 (Figur 2.2). Kalkdosereren ved Mygland ligger høyt oppe i vassdraget, og grunnet sure tilførsler fra et stort ukalket felt nedstrøms dosereren, må det kompenseres med bruk av relativt høye kalkdoser ved anlegget. Ettersom det har vært vanskelig å holde en stabil vannkvalitet helt ned til samløpet med Kvina på denne måten, har spredningen i ph vært stor (Figur 2.3). De målte ph, kalsium og labilt aluminium verdiene før stasjonene Kvina nedstrøms Trelandsfoss og Kloster er nesten uforandret fra 26. Før begge stasjonene var alkaliniteten meget lavere i 27 enn i 26. ANC og TOC var meget lavere i Kloster i 27 enn i 26. ANC verdiene i Kloster var høyere enn 2 µekv/l hele 27 (Figur 2.2). Figur 2.1. Data fra automatisk ph-overvåking i målområdet nederst i Kvina. Stasjonen er plassert på Kloster. ph-verdier i vannprøver fra elva er markert med kvadrater. ph-målet gjennom året er også markert. Figuren viser at elva i lange perioder ikke nådde de mål som er satt for ph. 4

5 ph Lal (µg/l) ANC (µg/l) Kvina, ph oppstrøms og nedstrøms dosering Kloster Litleåna oppstr. dos. 7 6,5 6 5,5 5 4,5 4 des. 6 mar. 7 jul. 7 okt. 7 Kvina, LAl oppstrøms og nedstrøms dosering Kloster Litleåna oppstr. dos des. 6 mar. 7 jul. 7 okt. 7 Kvina, ANC oppstrøms og nedstrøms dosering 1 Kloster Litleåna oppstr. dos. 5-5 ph ph LAl, µg/l 8, 7, 6, 5, Litleåna oppstr. doserer Litleåna før innløp Kvina 4, jan.1 jan.2 jan.3 jan.4 jan.5 jan.6 jan.7 jan.8 8, 7, 6, 5, Kvina nedstr. Trælandsfoss Kloster 4, jan.1 jan.2 jan.3 jan.4 jan.5 jan.6 jan.7 jan Litleåna oppstr. doserer Kloster jan.1 jan.2 jan.3 jan.4 jan.5 jan.6 jan.7 jan.8 Figur 2.3. Utvikling av ph og labilt aluminium i Kvina for perioden des. 6 mar. 7 jul. 7 okt. 7 Figur 2.2. Utvikling av ph, labilt aluminium og ANC i 27 i Litlåna oppstrøms dosering og i målområdet (Kloster). 6 Kloster Litleåna oppstr. doserer ENa*, µekv/l jan.96 jan.98 jan. jan. jan.4 jan.6 jan.8 Figur 2.4. Utviklingen av ikke-marin natrium ved to stasjoner i Kvinavassdraget i perioden

6 3 Fisk Svein Jakob Saltveit 1, Åge Brabrand 1, Trond Bremnes 1, Hans Mack Berger 2, Einar Kleiven 3, Henning Pavels 1 1 LFI, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Postboks 1172 Blindern, 318 Oslo 2 Berger feltbio, Flygt.6, 75 Stjørdal 3 Norsk institutt for vannforskning Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 4879 Grimstad 3.1 Innledning Kvina var i sin tid et meget godt laksevassdrag. På slutten av 18-tallet ble det tatt fangster på flere tonn. Reguleringen av Sira/Kvina førte til en overføring av to tredeler av vannføringen. Det er bygget terskler og konsekvensene for gyte- og oppvekstområdene i vassdraget har vært betydelige. I tillegg har vassdraget vært kraftig påvirket av forsuring. Vassdragets opprinnelige bestand av laks betraktes som utdødd (Sivertsen 1989). I en periode på ca. 2 år etter 197 var fangstene nær null. For noen år finnes faktisk ikke fangstoppgaver. I 1985 ble det ikke funnet laksunger i vassdraget (Ousdal & Haraldstad 1986). Den årlige overvåkingen av Kvina startet i 1995 etter at kalkingen var kommet i gang i 1994 (Larsen 1998). I 24 ble det i tillegg gjennomført en undersøkelse av ungfisk på strekningen mellom terskelen nedenfor Kvinesdal stadion og utløpet i sjøen nedenfor Klosterøyna (Larsen et al. 25). Det er ikke gjennomført noen form for kultiveringstiltak i Kvina etter kalking, og det er ikke satt ut yngel eller smolt verken av laks eller aure i vassdraget etter 199. Dette gjør det mulig å følge utvikingen i vassdraget der eneste tiltak er kalking. 3.2 Metode Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat på 1 stasjoner i den lakseførende del av vassdraget i september 27 (Figur 1.3). I tillegg ble det fisket ovenfor lakseførende strekning; i Litleåna på 4 stasjoner mellom Mygland og Åmot (stasjon 21-24) og i Kvina på 4 stasjoner mellom Øvre Kvinlog og Rafoss (stasjon og 29). Arealene på stasjonene ble avfisket tre ganger (gjentatte uttak) (Bohlin et al. 1989). All fisk ble artsbestemt og lengdemålt til nærmeste millimeter i felt, og et utvalg fisk ble tatt med for aldersbestemmelse. I beregningene av tetthet er det skilt mellom årsunger (+) og eldre ungfisk ( 1+). Tetthet er oppgitt som antall fisk pr. 1 m 2, og er beregnet for alle enkeltstasjoner og for hele vassdraget. For hele vassdraget er tettheten beregnet basert på både sum fangst for alle stasjonene samlet og basert på gjennomsnittet av beregnet tetthet på alle enkeltstasjonene. 3.3 Resultater Ungfiskundersøkelser På den anadrome strekningen i Kvina, dvs. opp til Rafossen, ble det fanget til sammen 321 laksunger og 66 aureunger (Tabell 3.1). Antallet må karakteriseres som lavt. Laksunger ble påvist på samtlige stasjoner, men antallet var lavt på noen, spesielt stasjon 2, 3 og 8. Aure ble som i 26 ikke fanget på de tre nederste stasjonene og antallet var lavt der aure ble funnet. Andre fiskearter i denne delen av vass draget var trepigget stingsild, nipigget stingsild, ørekyt og ål. Stingsild var spesielt tallrik på stasjon 8 (trepigget) og 9 (nipigget). Dette er første gang ørekyt påvises på lakseførende strekning i Kvina. Tidligere er arten bare påvist ovenfor lakseførende strekning i Litleåna. Ovenfor lakseførende strekning i Kvina besto fiskematerialet kun av aure og det ble fanget til sammen 135 fisk (Tabell 3.1). I Litleåna ovenfor lakseførende strekning ble det fanget aure og ørekyt. Aure ble påvist på alle de fire stasjonene, mens det ikke var ørekyt på stasjon 23. Antall aure var relativt beskjedent, men antallet var langt høyere enn i 26. Antall ørekyt var betydelig på de to øverste stasjonene, men mindre enn i 26 (Tabell 3.1). Laks Laksungene i Kvina var mellom 4 og 14 mm (Figur 3.1). Det var et tydelig skille i lengde frekvensfordelingen mellom årsunger (+) og eldre laksunger. Største + målte 75 mm. Gjennomsnittslengden til årsungene var 59,8 ±,8 mm. Den totale tettheten av årsunger (+) ble beregnet til 22,2 fisk pr. 1 m 2 (Figur 3.2). Tettheten av eldre laksunger var bare 7,9 fisk pr. 1 m 2. For begge kategorier tilsvarer det tetthetene beregnet i 26. De absolutt høyeste tetthetene av årsunger ble funnet på stasjon 4, 5 og 9, som alle hadde mer enn 4 laksunger pr. 1 m 2. I 26 var det ikke laksunger på stasjon 9, mens stasjon 2 var blant stasjonene med høyest tetthet. Årsaken til lave tetthet på stasjon 2 i 27 er gravearbeid. De høyeste tetthetene av eldre laksunger ble funnet på stasjon 1, 5 og 6, som var de eneste med tettheter på ca. 2 fisk pr. 1 m 2. Laksunger eldre enn + ble ikke funnet på stasjon 9 og tettheten var generelt lav på de øvrige stasjonene (Tabell 3.1). 6

7 Tabell 3.1. Antall fisk av ulike arter fanget og bestandstetthet av laks og aure på ulike stasjoner i Kvinavassdraget i september 27. På stasjon 9 og 1 både trepigget og nipigget stingsild (St.s.), og her er det også fanget skrubbe. Stasjon Areal i m 2 Antall fisk Laks N/1 m 2 Aure N/1 m 2 Laks Aure Ørekyt St.s Ål + eldre + eldre ,5 24,1 2, ,6 6,3 3, ,9 2,6 7,6 6, ,3 2,9 1, 2, ,3 21,7 3,3 5, ,1 18,2 13,3 8, ,1 4,7 2,7 2, ,7, , ,5 1, ,2 ± 1, 7,9 ±,3 4, ±,2 2,1 ±,2 Gj.sn. 22,6 ± 1,3 8,3 ± 5,8 4,1 ± 2,9 2,6 ± 1, ,5 19, ,6 12, ,2 14, ,3 2, ,4 ± 1,1 1,6 ±,5 Gj.sn. 11,2 ± 4,3 12,4± 7, ,3 6, ,3 8, ,2 19, ,5 3, ,5 ± 3, 9,5 ± 1,3 Gj.sn. 28,1 ± 8,6 9,4 ± 6,9 7

8 PROSENT PROSENT LAKS LAKS AURE + Eldre LENGDE I MM Eldre LENGDE I MM N= 321 N= 66 Figur 3.1. Prosentvis lengdefordeling av laks- og aureunger på lakseførende strekning i Kvina i september Eldre Aure Aureungene på lakseførende strekning målte fra 57 til 18 mm (Figur 3.1). Årsungene (+) var i gjennomsnitt 65,3 ± 2, mm. Dette er 1 cm lengre enn i 26. Det ble bare funnet aureunger på seks av lokalitetene på lakseførende strekning i Kvina. Den totale tettheten av års unger (+) av aure ble beregnet til bare 4, fisk pr. 1 m 2, mens tettheten av eldre aureunger også var svært lav, kun 2,1 fisk pr. 1 m 2 (Figur 3.2). Den høyeste tetthet av årsunger ble beregnet på stasjon 4 og 6. I Kvina ovenfor lakseførende strekning besto materialet av aure som var mellom 5 og 165 mm. Gjennomsnittslengden til årsungene (+ aure) var 67,1 ± 1,5 mm, dvs. ikke signifikant forskjellig fra lakseførende strekning nedenfor. Tettheten av aure var høyere her enn på den anadrome strekningen, men for + er betydelig lavere enn det den var i 26 (Figur 3.3). Tettheten av årsunger ble beregnet til bare 26,5 aure pr. 1 m 2. Den har ikke vært lavere siden 2. De høyeste + tettheten ble beregnet på stasjon 25 og 29, som hadde flere enn 3 + aure pr. 1 m 2. Tettheten av eldre aureunger økte imidlertid sammenlignet med de seneste år og er den høyeste som er beregnet etter 2 (Figur 3.3). 4 Antall pr. 1 m Antall pr. 1 m KVINA + Eldre 5 AURE + Eldre Antall pr. 1 m Figur 3.2. Tetthet av laks- og aureunger i lakseførende strekning i Kvina i perioden 1995 til 27. Data fra før 26 fra Larsen et al. (26). Figur 3.3. Tetthet av aureunger i Kvina ovenfor lakseførende strekning i perioden 1995 til 27. Data fra før 26 fra Larsen et al. (26). I Litleåna ovenfor lakseførende strekning var aureungene 5 og 15 mm. Tettheten av aure på strekningen må karakteriseres som lav, men den var både for + og eldre høyere enn i 26 (Figur 3.4). For eldre aureunger er dette den nest høyeste tetthet beregnet siden 2. Bare 23 hadde høyere tetthet. Den totale tettheten av årsunger ble beregnet til 9,4 aure pr. 1 m 2, mens tettheten av aureunger eldre enn + var 1,6 fisk pr. 1 m 2. Tettheten var høyest på den øverste lokaliteten. 8

9 Antall pr. 1 m LITLEÅNA + Eldre Figur 3.4. Tetthet av aureunger i Litleåna i perioden 1995 til 27. Data fra før 26 fra Larsen et al. (26) Fangststatistikk I en 25-årsperiode etter 197 var fangstene av anadrom fisk i Kvina ytterst små eller så små at det ikke foreligger fangstoppgaver (Figur 3.5). Gytefisk av sjøaure gikk imidlertid opp både i Kvina og i sidevassdraget Litleåna (Haraldstad 1987), og laks ble fanget sporadisk i vassdraget også på 198-tallet uten at dette ble rapportert (Ousdal & Haraldstad 1986). Fra 1993 er det igjen ført årlig fangststatistikk fra Kvina. De første laksene som da ble fanget var hovedsaklig oppdrettsfisk (Larsen et al. 26). Etter starten av kalkingstiltaket kom de første fangstene av egenprodusert laks i vassdraget i 1998, og det har siden da av vært en betydelig økning i fangstene av laks (Figur 3.5) med et toppår i 26 da det ble fanget 2,5 tonn laks. Fangstene i 27, 1452 kg, er imidlertid betydelig lavere, men likevel fjerde største fangst siden kalking. Fangstene av sjøaure økte også de første årene etter kalking, og kom opp i ca. 4 kg i 1999 og 2. Deretter har utbyttet gått nedover og det ble i 26 tatt bare 113 kg sjøaure. Fangsten av sjøaure økte i 27 og det ble tatt 161 kg. Vekt i kg Laks Aure Figur 3.5. Fangst av laks og sjøaure i Kvina i perioden 197 til Diskusjon Bare deler av større elver lar seg avfiske med elektrisk fiskeapparat og resultatene vil derfor referere seg til en begrenset del av elva nær land. En sammenligning av tettheter mellom år er derfor vanskelig, fordi vannføring og derved det areal som undersøkes sjelden er det samme ulike år. En medvirkende faktor til de årlige variasjonene i fisketetthet som dokumenteres i Kvina kan derfor være slike forhold, der lav vannføring gir høyere tettheter, mens høy vannføring kan gi lavere tettheter og et inntrykk av at det er mye eller lite fisk i elva. Variasjoner i tetthet mellom år må derfor brukes med forsiktighet, da andre årsaker enn endret rekruttering og overlevelse kan være årsak til at det enkelte beregnes mye fisk og andre år lite fisk i elva. Det foreligger imidlertid ikke oversikt over vannføring de ulike år, og det er derfor ikke mulig å vurdere i hvilken grad noen av variasjonene i tetthet skyldes forhold knyttet til vannføring. Effekt av vannføring kan i større grad gjøre seg gjeldende for + enn for eldre fisk, siden + i hovedsak finnes på grunne flate områder, der selv små endringer i vannføring får betydning for størrelsen på det vanndekkete arealet med egnet substrat. De noe lavere tettheter som beregnes for + i 26 og 27 lar seg imidlertid ikke forklare med høy vannføring under elektrofisket. For laks var + tetthetene lavere sammenlignet med perioden 22 til 25, men på samme nivå som i 2 og 21. Bestandstettheten i elva er beregnet på to måter, både på grunnlag av fangst fra alle lokalitetene samlet og basert på gjennomsnitt av beregnet bestand fra de enkelte lokalitetene. Begge beregningsmetoder ga tilnærmet samme tetthet for elva, men usikkerheten i estimatet basert på gjennomsnitt av de enkelte stasjonene er stort (stort konfidensintervall) og gjør denne beregningsmetoden uegnet i vurderingene. Gjennomsnittlig tetthet av laksunger var lav de første årene etter kalking, men økte etter Den totale tettheten av årsunger av laks beregnet i 27, 22 fisk pr. 1 m 2, var ikke signifikant forskjellig fra tettheten i 26 da det ble beregnet 23 fisk pr. 1 m 2. Begge tetthetene er imidlertid lavere enn 25, som var året med den hittil høyeste tetthet av +. Det var imidlertid ikke signifikante forskjeller mellom tettheten i 26/7 og i 24, og den var tilnærmet lik den i 2 og 21 (Larsen et al. 26). De lavere tetthetene i 26 ble relatert til at det da ikke ble funnet årsunger på de tre nederste stasjonene (Saltveit et al. 27). Årsaken i 27 er blant annet at det på stasjon 2 (i Litleåna) har foregått gravearbeid. Ved tidligere undersøkelser har tettheten av + laks her vært til dels svært høye. Stasjonen var blant de med høyest tetthet i både 25 og 26, med 9

10 henholdsvis 79,5 og 66,5 + pr. 1 m 2. Det er funnet + på alle stasjonene i Kvina fra og i 27, men ikke i 26 (Larsen et al. 26, Saltveit et al. 27). Første året etter kalking (1995) ble det ikke funnet eldre laksunger i noen del av elva, og dette indikerte at det ikke var laksunger i Kvina før kalkingen startet. Eldre laksunger ble funnet på alle stasjonene første gang i 25 (Larsen et al. 26), men det var ikke eldre laksunger på alle stasjonene, verken i 26 eller 27. Tettheten av eldre laksunger i 27 ble beregnet til 7,9 fisk pr. 1 m 2. Dette var en svak økning fra 26 som igjen hadde signifikant høyere tetthet av eldre laksunger enn i 25. Tettheten av eldre laksunger både i 26 og i 27 er blant de høyeste tetthetene som er beregnet av eldre laksunger i Kvina. Sammenlignet med flere av de andre elvene som inngår i prosjektet, er imidlertid ikke tettheten for eldre fisk i Kvina spesielt høy og generelt må tettheten av eldre fisk i elva karakteriseres som lav. Det er heller ingen sammenheng mellom tetthet av årsunger og eldre laksunger påfølgende år i Kvina. Sett i forhold til tidligere år, må + tettheten i 26 og 27 karakteriseres som tilfredsstillende, selv om det var en nedgang i forhold til 25. Manglende positiv respons i form av økt tetthet av eldre laksunger på økt + tetthet kan skyldes en bergrensning i oppvekstområder for eldre laksunger. Det synes som om de største begrensningene for produksjon av laksunger finnes mellom terskelen ved stadion og utløpet i sjøen ved Klosterøyna (Larsen et al. 26). Tiltak som kan bidra til økt overlevelse, bør derfor være et prioritert tiltak i elva, og bør kanskje prioriteres i de nedre deler. Imidlertid er dette vanskelig. Den sterke reguleringen av Kvina skaper problemer med å iverksette effektive tiltak. Det er i den nedre delen anlagt terskler. Vannhastigheten her er lav og det er få egnede oppvekstområder for laks. For eksempel har Litleåna som renner inn nederst i Kvina lite egnede habitat for større fiskeunger. Selv om tettheten av årsunger generelt her er svært høy, er enten tettheten av eldre fisk svært lav eller ikke påvist. Det reproduksjonspotensialet som finnes i Litleåna kunne vært utnyttet ved å bedre forholdene for eldre laksunger i selve Kvina. Forholdene og tiltak i nedre deler av Kvina er imidlertid vurdert av Larsen et al. (25). Reguleringen av Kvina har ført til sterkt regulert vannføring i hovedvassdraget. Laveste vintervannføring på 1,3 m 3 /s vil virke begrensende på vassdragets produksjon av laksunger og smolt (Ugedal et al. 24). Hvis lav vintervannføring skjer samtidig med kaldt vær, vil sannsynligheten øke for at egg og yngel fryser inne og dør. Lav vintervannføring vil også påvirke overlevelsen til eldre laksunger. Om sommeren vil også lav vannføring være et problem, spesielt i perioder med høy lufttemperatur. Høy vanntemperatur kan da gi lite løst oksygen i vannmassene og gi økt dødelighet av laksunger. Det foreligger ikke målinger som støtter en slik antagelse, men lav vannføring om sommeren i perioder med varme og høy innstråling gjør at vannet kan nå kritisk høye temperaturer, og kan være en annen årsak til lave tettheter i 26 (Saltveit et al. 27). Biotopforbedrende tiltak og økt minste vintervannføring vil sannsynligvis bidra til å stabilisere og øke elvas produksjon av anadrom fisk (Larsen et al. 25). Det ser ut til at effekten av reguleringene nå kan bety mer for endringene i tettheten av ungfisk enn de endringene som skjer i vannkvalitet fra år til år. Aure Det er en klar nedadgående trend i tettheten av + aure i Kvina, fra nær 3 fisk pr. 1 m 2 i 1995 til 3 fisk pr 1 m 2 i 23 (Larsen et al. 26). Tettheten av + aure tok seg imidlertid opp noe i 24 og 25, men sank igjen i 26 og var i 27 nær den tettheten som beregnes i 23. Det var svært lave tettheter av aure i den lakseførende delen av Kvina også på 198-tallet (Ousdal & Haraldstad 1986), og det må ha skjedd en naturlig økning i antall aureyngel fram til midten av 199-tallet. Selv om tettheten økte noe de senere år, er den nå på et lavmål. Årsunger ble funnet på alle stasjoner fram til 22. I 26 og 27 var det + bare på 6 av stasjonene. På noen, for eksempel stasjon 2, kan fravær i 26 og lave tettheter andre år skyldes konkurranse med laks. Reduksjonen i tetthet av + har vært størst på strekningen fra Liknes til utløpet i fjorden, stasjon 8-1, og årsaken kan være de samme som for laks. Eldre aureunger manglet også på fire av lokalitetene, tre av disse var de samme som for +. Tettheten av eldre aureunger har vært stabilt lav i hele undersøkelsesperioden, og det er beregnet lave tettheter av eldre aure, også i den perioden det ble beregnet høye + tettheter. Tettheten i 27 var på samme nivå som i 26, altså noe høyere enn i 24 og 25. I Kvina ovenfor lakseførende strekning ble det fisket på til sammen fire stasjoner. Det ble bare funnet aure, og det var årsunger og eldre aureunger på alle stasjoner. Årsunger dominerte, og tettheten av + ble i 27 beregnet til 26,5 fisk pr. 1 m 2. Dette er en betydelig reduksjon i tetthet i forhold til i 26 som igjen bare hadde litt, men ikke statistisk signifikant, lavere tetthet enn i 25. Det er imidlertid relativt store variasjoner i tetthet av aure + på strekningen, og flere år har tettheter nær de beregnet i 27. Tettheten av eldre aure i 27 var imidlertid høyere enn i 26 som igjen var litt høyere enn i 25. Det dokumenteres ikke store endringer i forhold til tidligere år, men tettheten av eldre aureunger må karakteriseres som liten og det er ingen sammenheng mellom + tetthet og tetthet av eldre 1

11 aure påfølgende år. Selv om det her er en klar positiv utvikling i tettheten av eldre aureunger etter 1995, gir en nærmest dobling av + tetthet ingen tilsvarende respons på tetthet av eldre aure. Tettheten av aure ovenfor lakseførende del av Litlåna er generelt lavere enn den ovenfor lakseførende del i Kvina. Gjennomsnittlig tetthet av årsunger og eldre aureunger var henholdsvis 9,4 og 1,6 individ pr. 1 m 2 i 27. Dette er for begge alderskategorier en økning i forhold til 26 som igjen hadde de laveste tettheter som er beregnet for aureunger siden 21 (Larsen et al. 26, Saltveit et al. 27). Spesielt for årsunger, som siden 21 har hatt en økning i tetthet, var reduksjonen i 26 dramatisk og økningen i 27 er heller liten. En tilsvarende kraftig reduksjon som i 26 fant imidlertid sted fra 2 til 21. Noen konkret årsak er ikke trukket fram. Ørekyt I Litlåna har det vært en voldsom økning i mengden ørekyt, og arten finnes nå på samtlige stasjoner ovenfor lakseførende strekning i Litleåna. Ørekyt ble i 27 for første gang påvist i selve Kvina idet arten ble funnet på stasjon 7, 9 og 1. De første funn av ørekyt ble gjort sommeren I 25 ble den påvist i høye tettheter på de to øverste lokalitetene, henholdsvis ca. 2 fisk pr. 1 m 2 på stasjon 21 og ca. 6 fisk pr. 1 m 2 på stasjon 22 (se Figur 3.7 i Larsen et al. 26). Tettheten på disse to stasjonene var høy også i 26, ca. 34 fisk 1 m 2 på stasjon 21 og ca. 315 fisk 1 m2 på stasjon 22 (Saltveit et al. 27). På stasjon 23 ble ørekyt i 26 funnet nedenfor stasjonen, mens det på stasjon 24 var noen flere og tettheten ble beregnet til ca. 6 fisk 1 m 2 i 26. I 27 ble den heller ikke funnet på stasjon 23, men det var høye tettheter på stasjon 21 og 22. Fangst Totalfangstene av anadrom fisk er nå relativt høy og i nyere tid må man tilbake til midten av 194-tallet for å finne tilsvarende fangster. Selv om fangstene av sjø aure i elva ikke har vært høye, heller ikke før kalking, tyder fangstutvik lingen og utviklingen i tetthet på en reduksjon av aurebestanden i Kvina. Etter 22 har fangstene av sjø aure utgjort mindre enn 2 % av totalfangsten i elva. Sjøaure utgjorde bare 4 % i 26, men andelen økte til 1 % i 27 (Figur 3.6). Det gjenstår å se om dette er en trend. Vekt i kg Total fangst % Laks % Aure Figur Samlet fangst av laks- og sjøaure i Kvina i perioden 197 til 27 og andelen laks og sjøaure i fangstene Prosent Ørekyt får i mange vassdrag store konsekvenser for aureproduksjonen (Taugbøl et al. 22). Ørekyt er mer euryøk enn aure, og tåler både høyere vanntemperatur og et lavere oksygeninnhold. Tilstedeværelsen av ørekyt vil derfor skape problemer for reetableringen av aure i Litlåna. I tillegg er også vannkvaliteten dårligere her enn i Kvina ovenfor lakseførende del. Forsuringsepisoder er trukket fram som forklarende faktor for reduksjoner i tetthet, spesielt den i 21. Begge alderskategorier aure finnes fremdeles på alle stasjoner. 11

12 4 Bunndyr Forfatter: S.J.Saltveit, T.Bremnes, J.E.Brittain LFI, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Postboks 1172 Blindern, 318 Oslo 4.1 Innledning Undersøkelsene av bunndyr i Kvina startet i 1999 (Fjellheim 26). Det er ikke foretatt systematiske innsamlinger og det foreligger bare resultater fra 1999, 22 og 24. Innsamlingene er imidlertid da gjort hver vår og høst fra et fast stasjonsnett. Hensikten er å overvåke utviklingen og endringer i bunnfaunaen og relatere dette til forsuring og effekter av kalking. Figur 4.1. Stasjon Metode foto: S. J. Saltveit Stasjonene for innsamling av bunndyr i 27 var de samme som er benyttet tidligere (se Figur 4.2). Prøvene ble tatt 6. juni og 1. september. Det ble tatt sparkeprøver fra til sammen 1 lokaliteter der 6 er kalkete og 4 er ukalkete lokaliteter (referanselokaliteter). Prøvene ble tatt med håv, maskevidde på 25 µm, konservert på etanol, og sortert under lupe i laboratoriet. Forsuringsnivået er beregnet ut fra forsuringsindekser basert på tilstedeværelse eller fravær av mer eller mindre sensitive arter av bunndyr. Forsuringsindeks 1 og 2 er beregnet etter Fjellheim & Raddum (199) og Raddum (1999). Verdien 1 for Forsuringsindeks 1 antyder et bunndyrsamfunn som ikke er forsuringsskadet, mens verdien her betyr et samfunn som er sterkt skadet. Når det er arter som er lite tolerante tilstede, benyttes Forsuringsindeks 2 beregnet fra formelen,5 + D/S. D = antall individer av forsuringsfølsomme døgnfluer (på en lokalitet), S = antall individer forsuringstolerante steinfluer (på en lokalitet). Maksimumsverdien for indeksen blir satt til 1, som indikerer liten eller ingen forsuring. Laveste verdi,,5, oppnås når det ikke finnes forsuringsømfintlige arter (Kroglund et al. 1994). 4.3 Resultater og diskusjon Det ble registrert 6 døgnfluearter, 12 steinfluearter, minst 13 arter/slekter av vårfluer og tre arter elve biller i Kvinavassdraget i 27 (Tabell 4.1 og Tabell 4.2). Fjorten av registrerte arter/grupper av bunndyr var sensitive overfor forsuring (i følge Fjellheim & Raddum 199). Dette er en økning i forhold til i 24, da det ble funnet ni sensitive arter (Fjellheim 25). Gjennomsnittsverdien for Forsuringsindeks 1 i for de kalkete stasjonene i vassdraget var,92 vår og høst. Dette er på samme nivå som ble beregnet i 24 og som igjen var ganske likt det som ble registrert i 22 (Figur 4.2) (Fjellheim 25). For den ukalkete delen av vassdraget var verdiene for Indeks 1 henholdsvis,44 og,56 for vår og høst. Vårverdiene tilsvarer tidligere beregnete verdier i vassdraget, mens det om høsten i 27 var en lavere verdi i gjennomsnitt enn tidligere. Forsuringsindeksene i den ukalkete delen av vassdraget hadde bedret seg markant om høsten sammenlignet med 1999, men er nå tilbake på 1999 nivået. Vår verdiene holder seg på et nivå langt bedre enn i 1999, men viser ingen ytterligere forbedring. Indeksene viser at bunndyrsamfunnene på de ukalkete referanse stasjonene og derved de deler av vassdraget som ikke er kalket er sterkt påvirket av dårlig vannkvalitet. Siden verdiene er lavest om våren er påvirningen på vassdraget størst i løpet av vinter tidlig vår. En av de ukalkete referanse lokalitetene, stasjon 7, hadde Baetis på våren, mens denne og stasjon 4 hadde Baetis på høsten. De fleste kalkete stasjonene hadde verdi 1, for Indeks 1 både vår og høst. Imidlertid manglet forsuringssensitive arter av døgnfluer på en kalket stasjon henholdsvis vår og høst (Vedlegg B). For stasjon 3 kan det forklares ut fra substrat, store stein, blokk og fjell. Dette trekker indeksverdiene ned, som ellers ville ha indikert ingen forsuringsskader. 12

13 Forsuringsindeks Forsuringsindeks Kvina, Indeks 1 1,9,8,7,6,5,4,3,2,1 Kalket Referanse V 99 H 99 V 2 H 2 V 4 H 4 V 7 H 7 Kvina, Indeks 2 1,9,8,7,6,5,4,3,2,1 Kalket Referanse V 99 H 99 V 2 H 2 V 4 H 4 V 7 H 7 Figur 4.2. Gjennomsnittlig forsuringsindekser for stasjonene i Kvinavassdraget vår (V) og høst (H) i 1999, 22, 24 og 27. Data fra før 27 fra Fjellheim (26). Verdien for Indeks 2 var i gjennomsnitt henholdsvis,72 og,78 for vår og høst på den kalkete delen (Figur 4.2). Dette er lavere verdier enn tidligere beregnet for denne indeksen i Kvina. Det er bare våren 1999 som har lavere verdier (Fjellheim 26). Årsaken er et langt lavere antall Baetis på flere av de kalkete lokalitetene sett i forhold til antall steinfluer. Spesielt var verdiene lave på stasjon 3 og 6 om våren og på stasjon stasjon 3 og 9 på høsten. På stasjon 9 er det et meget høyt antall forsuringstolerante steinfluer som trekker denne indeksen ned. Verdiene i kalket del er fremdeles for lave til å si at vassdraget er restituert. Det forventes en økning i både biologisk mangfold og økt utbredelse og tetthet av sensitive bunndyr dersom kalkingen av vassdraget opprettholdes (Fjellheim 26). Andre kalkingsprosjekt viser at reetablering av fauna tar tid. Tilstedeværelse av sensitive arter er en ting, men først når en levedyktig bestand er etablert er vassdraget restituert. Flere grupper av sensitive bunndyr, som snegl, igler, og mange arter av døgnfluer som normalt skulle forekomme i vassdraget, mangler i Kvina. Det forekommer imidlertid arter av vårfluen Hydropsyche og elvebiller som er moderat følsomme for forsuring. 13

14 5 Vegetasjon Forfatter: Øivind Løvstad Limnoconsult, Ole Messelts vei 34A, 676 Oslo 5.1 Innledning Lokalitetene for undersøkelse av vannvegetasjonen er stedfestet ved hjelp av UTM-koordinater (ED5) i undersøkelsen i 25, uten kartfesting eller beskrivelse av lokalitet. Dette medfører at plasseringen av feltene som ble undersøkt i 27 kan avvike noe fra tidligere undersøkelser. Stasjonsoversikt (se Figur 1.3 for lokalisering av stasjonene): Vedlegg C viser mulighetene for forekomst av blågrønnbakterier innenfor forskjellige ph-intervaller (modifisert fra Lindstrøm et al. 24). Et liknende system kan lages for kiselalger og andre alger. Generelt kan det sies at noe forsurede vassdrag som har lavt humusinnhold og relativt lavt kalsiuminnhold har stor dominans av spesielle blågrønnbakterier. Når ph øker som følge av kalking kan mange av disse forsvinne, spesielt hvis ph overstiger 6.. I intervallet ph vil helt andre blågrønnbakterier og alger kunne overta dominansen. Innslaget av kiselalger vil kunne øke. Ved ph > 6.5 vil mer normale algesamfunn opptre. Med økende eutrofiering vil blågrønnbakterier som Tabell 5.1. Lokaliteter for undersøkelse av vannvegetasjon i 27. Stasjoner i Kvinavassdraget Kode Lokalitetsnavn Kart-blad x-koord. y-koord. Sone Kart-ref. MYG Mygland i Litleåna oppstr. doserer 1412 III V ED5 GAL Oppstrøms Galdal 1411 IV V ED5 GALI Galdalsvatnet 1411 IV V ED5 JER Jerdal 1411 IV V ED5 NET Netlandsnes 1312 II V ED5 NETB Netlandsbassenget 1312 II V ED5 NETN Nedstrøms Netlandsbassenget 1312 II V ED5 NARV Narvestadbassenget vest 1311 I V ED5 NARØ Narvestadbassenget øst 1311 I V ED5 NYLO Nyland oppstrøms doserer 1311 I V ED5 NYLN Nyland nedstrøms doserer 1311 I V ED5 RAF Rafossbassenget 1411 IV V ED5 TRE Trelandsfoss 1311 I V ED5 5.2 Begroingsalger Innledning Undersøkelsen av dette vassdraget i 27 ble foretatt etter andre retningslinjer enn tidligere. Siste undersøkelse av begroingsalger i Kvina ble gjort i 22 (DN, 23). I stedet for å legge hovedvekt på indekser, ble det i 27 lagt mer vekt på populasjonsdynamikk og økologisk status. Som tidligere ble det imidlertid lagt vekt på blågrønnbakterier og alger, spesielt kiselalger og makroalger. Det ble samlet inn blågrønnbakterier (blågrønnalger) og alger etter standardisert prosedyre. Vegetasjonen i Kvina ble sist undersøkt i 22, og dette var første undersøkelse av vassdraget i forbindelse med kalkingsovervåkingen. (Oscillatoria og Phormidium) overta og det blir også et mer eutroft kiselalgesamfunn. Lokaliteter med mye humus vil ofte ikke ha det typiske blågrønnbakteriesamfunnet som i klarvannssystemer. Forslag (utkast) til klassifikasjonssystem for begroingsalger er også vist i Vedlegg C. Det er første gang at dette nye klassifiseringssystemet anvendes for dette vassdraget. Det vil bli lagt vekt på kun å bruke arter/slekter som er lett identifiserbare for andre konsulenter. Det vil bli utarbeidet en egen bestemmelsesnøkkel for disse. Det er viktig å være oppmerksom på at mange arter ikke kan bestemmes etter tilsetning av det vanligst benyttede konserveringsmiddelet for alger; lugols løsning (en jodoppløsning). 14

15 Utviklingen av ph nederst i Kvina har vist en økende ph til opp mot ph i 27. Dette skulle indikere at det typiske blågrønnbakteriesamfunnet for sure lokaliteter er i ferd med å bli noe svekket. Litt lenger oppe i Kvina er ph betydelig lavere enn Resultater 27 Tabell 5.2 viser begroingsalgene på forskjellige stasjoner i 27 (Vestre del med nederste stasjon TRE lengst til venstre og øverste stasjon NET til høyre i tabellen, Østre del med nederste stasjon JER lengst til venstre og øverste stasjon MYG til høyre i tabellen). Vestre del. De to nederste stasjonene har en algesammensetning som tyder på eutrofiering og høyere ph. Det ble observert lite blågrønnbakterier her. De øverste stasjonene har et algesamfunn som er typisk for litt sure vassdrag, med stort innslag av forsuringstolerante blågrønnbakterier. Det ble i liten grad funnet forsuringsintolerante arter (se Tabell 5.2). Østre del (Litleåna). Disse stasjonene har et algesamfunn som er typisk for litt sure vassdrag, med stort innslag av forsuringstolerante blågrønnbakterier. Det ble i liten grad funnet forsuringsintolerante arter (se Tabell 5.2). Masseforekomst av grønnalgen Bulbochaete kan indikere gode næringsforhold. Tabell 5.2. Begroingsalger på forskjellige stasjoner i Kvinavassdraget. x= vanlig. xxx= dominant VASSDRAG: Vestre del Østre del STASJON: TRE RAF NYLN NYLO NARØ NARV NETN NETB NET JER GALI GAL MYG ÅR: BLÅGRØNNALGER: Stigonema mamillossum xxx xxx xxx x Stigonema minutum x Calothrix x Hapalosiphon x Gloeocapsa x Merismopedia x Tolypothrix x x x Schizothrix xxx x xxx x Chamaesiphon x x x Smale BG tråder x x x KISELALGER Eunotia x x xxx x x x xxx x x x x Tabellaria flocculosa xxx x xxx xxx x x xxx x xxx xxx x xxx xxx Achnanthes x x Frustulia rhomboides x x x x x x x x Små båtform. kiselalger x x x x x x x Cymbella spp. x x x x x x Cocconeis x Gomphonema store x Pinnularia x x x x Navicula x GRØNNALGER Desmidiaceer små x x x x x xxx x Meugeotia x x x x x Bulbochaete xxx x x x xxx xxx Microspora sp. x x xxx x xxx x x ANDRE FORHOLD Slam x x x 15

16 6 Samlet vurdering 6.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse Vannkjemi Referansestasjonen oppstrøms kalking i Litleåna har fortsatt svært surt vann (ph 4,6 5,2). I kalket del av Litleåna, lå ph-verdiene i intervallet 5, - 6,6. Kalkdosereren ved Mygland ligger høyt oppe i vassdraget, og grunnet sure tilførsler fra et stort ukalket felt nedstrøms dosereren, må det kompenseres med bruk av relativt høye kalkdoser ved anlegget. Det har vist seg å være vanskelig å holde en stabil vannkvalitet helt ned til samløpet med Kvina på denne måten, slik at spredningen i ph var stor. De målte ph- og kalsiumverdiene før stasjonene Kvina nedstrøms Trælandsfoss og Kloster er nesten uforandret fra 26. Høyeste konsentrasjon av giftig aluminium (LAl) målt på stasjonene Trælandsfoss og Kloster var 17 µg/l. LAl-konsentrasjonene i nedre del av Litleåna lå i intervallet 1-48 µg/l. Dette er klart ugunstig med tanke på aluminiumsblandsoner og giftighet for fisk i nedre del av Kvina. Det kan ved høyere verdier enn 2 µg/l oppstå betydelig skade på laksesmolt og moderat dødelighet når fisken vandrer ut i sjøen. Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i målområdet nederst i vassdraget lå over 2 µekv/l i 27. Etableringen av kalkdoseringsanlegget ved Nyland våren 2 har gitt en klar forbedring av vannkvaliteten i de nedre delene av Kvina de senere årene, men den automatiske overvåkingen ved ved målområdet ved Kloster nederst i vassdraget viser at det er lange perioder med for lav ph i forhold til de mål som var satt. ph viste gjennomgående lave verdier fra midt på sommeren til november i forhold til ph-målet. Store variasjoner i avlest ph i sommerhalvåret skyldes unaturlig mye slam og partikler på elektrodene Fisk For laks har kalkingen i Kvina gitt økt produksjon av ungfisk og økte fangster. For aure synes det å være en avtagende tendens i størrelsen på ungfiskbestanden og fangstene av voksen fisk er redusert. Samlet fangst av fisk er imidlertid betydelig, og på 19-tallet var det bare noen år på midten av 194-tallet at det ble tatt tilsvarende fangster av fisk. Sett i forhold til tidligere år må tettheten av årsunger (+) av laks karakteriseres som tilfredsstillende. Manglende positiv respons i form av økt tetthet av eldre laksunger på økt + tetthet, kan skyldes en begrensning i oppvekstområder for eldre laksunger i Kvina. Reguleringen av vassdraget reduserer potensialet for fiskeproduksjon. En bedre måloppnåelse i form av økt smoltproduksjon kan trolig oppnås gjennom biotopjustering og endret vannføring. Tilstedeværelsen av ørekyt skaper problemer for reetableringen av aure i sideelva Litleåna. I tillegg er også vannkvali teten dårligere her enn i hovedelva ovenfor lakseførende del, der tettheten av aureunger var langt høyere enn i Litleåna og på lakseførende strekning av hovedelva Bunndyr Bedret vannkvalitet som følge av kalkingen har gitt en økning i antall forsuringssensitive bunndyrarter. Artsmangfoldet er imidlertid fortsatt lavt. Den ukalkete delen av vassdraget viser tydelige tegn på forsuringsskader ved fravær av sensitive arter. Dette er klare indikasjoner på at god vannkvalitet kun kan opprettholdes ved fortsatt kalking. Det er spesielt forsuringssensitive bunndyr innen gruppene snegl, igler og døgnfluer som kan forventes få sterkere bestander i den kalkete delen av Kvina ved bedret kalkingsstrategi. 16

17 6.1.4 Begroingsalger Vegetasjonen i Kvina ble sist undersøkt i 22, og dette var første undersøkelse av vassdraget i forbindelse med kalkingsovervåkingen. Algesamfunnet besto den gang i alt vesentlig av arter som trives i næringsfattig, noe surt vann. Hovedelva (Kvina) De to nederste stasjonene hadde i 27 en algesammensetning som tyder på eutrofiering og høyere ph. Det ble observert lite blågrønnbakterier her. De øverste stasjonene hadde et algesamfunn som er typisk for litt sure vassdrag med stort innslag av forsuringstolerante blågrønnbakterier. Det ble i liten grad funnet forsuringsintolerante arter. 6.3 Øvrige anbefalte tiltak Alle primærdata må foreligge (for eksempel i en database hos DN) slik at de blir lett tilgjengelig for senere bruk. Mer samordning mellom de forskjellige kjemiske og biologiske undersøkelsene vil gi et bedre grunnlag for bestemmelse av nåtilstand og endringer i den økologiske status på de forskjellige stasjonene. Det bør tas vannprøver til fosforanalyser samtidig med algeundersøkelsene. Ettersom man i de siste årene har registret flere sjøsaltepisoder, og man ikke kan regne med færre slike episoder i framtiden, bør DN utarbeide en strategi for håndtering av sjøsaltepisoder (varsling og beredskap). Sideelva Litleåna Stasjonene her hadde i 27 et algesamfunn som er typisk for litt sure vassdrag, med stort innslag av forsuringstolerante blågrønn-bakterier. Det ble i liten grad funnet forsuringsintolerante arter. Masseforekomst av grønnalgen Bulbochaete kan indikere gode næringsforhold. 6.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Kalkingsstrategien i Litleåna har ikke vist seg å være tilstrekkelig da det er vanskelig å nå vannkvalitetsmålene nedenfor samløpet med hovedelva under flomforhold selv med optimal drift på Nyland-anlegget. Ny doserer i nedre del av Litleåna vil komme i drift i løpet av neste år. Gjennom driftskontrollen er det gitt forslag til tiltak for å optimalisere driften ved Nyland- og Lindeland-anleggene (Kaste & Høgberget 26). 17

18 5 Referanser Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Saltveit, S.J Electrofishing - Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173: Fjellheim, A Kvinavassdraget. 4 Bunndyr. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 24. Direktoratet for naturforvaltning. 27. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 26. DN-notat 27-2 Direktoratet for naturforvaltning. 26. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 25. DN-notat 26-1 Direktoratet for naturforvaltning. 23. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 22. DN-notat Haraldstad, Ø Vassdragsområder og kalkingsprosjekter I Vest-Agder. Fylkesmannen i Vest-Agder. Hindar, A. og Enge, E. 26. Sjøsaltepisoder under vinterstormene i 25 påvirkning og effekter på vannkjemi i vassdrag. NIVA-rapport 5114, 48 s. Høgberget, R. (26): Sammenstilling av ph fra automatisk prøvetaking, 27. Kaste, Ø. & Høgberget, R. 26. Driftskontroll av kalkdoseringsanlegg i Kvina. Statusrapport for 25. NIVA-rapport , 17 s. Larsen, B.M Kvina. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN-notat : Larsen, B.M., Berger, H.M., Forseth, T. & Johnsen, B.O. 25. Yngel- og ungfiskundersøkelser i nedre del av Kvina (Vest-Agder) i 24. NINA Rapport 5. 28pp. Larsen, B.M., O.T. Sandlund, H.M. Berger & T. Hesthagen. 26a. Invasives, introductions and acidification: the dynamics of a stressed river fish community. - Water, Air & Soil Pollution. Larsen, B.M., Berger, H.M., Hårsaker, K., Kleiven, E., Kvellestad, A. og Simonsen, J.H. 26. Kvinavassdraget. Fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 25. DN-notat 26-1: Meteorologisk institutt 28. Nedbørhøyder for 27 fra meteorologisk stasjon Risnes i Fjotland, samt normalperioden Ousdal, J-O. & Haraldstad, Ø Fiskeribiologiske undersøkelser på strekningen Homstølvann - Liknes i Kvina høsten Forslag til framtidige utsettinger. Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen. Rapport s. Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Berger, H. M., Kleiven, E. og Pavels, H. 27. Kvinavassdraget. 3 Fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 26. DN-Notat 2-27, 4 s. Sivertsen, A Forsuringstruede anadrome laksefiskbestander og aktuelle mottiltak. NINA Utredning 1: Taugbøl, T., Hesthagen, T., Museth, J., Dervo, B. & Andersen, O. 22. Effekter av ørekyteintroduksjoner og utfiskingstiltak en vurdering av kunnskapsgrunnlaget. NINA Oppdragsmelding 753: Ugedal, O., Berger, H.M., Larsen, B.M. & Hoem, S.A. 24. En vurdering av produksjonspotensialet for anadrom fisk i Kvina. NINA Oppdragsmelding pp. Weideborg, M. 27. Kap. 2 Vannkjemi. Kvinavassdraget. Effektkontroll av større prosjekter. DN-notat

19 Vedlegg A. Primærdata vannkjemi 27 Forkortelser: Ca Kalsium TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid Tot-P Total fosfor Alk-E Alkalitet Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet RAl Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 -N Nitrat Si Silisium ILAl Ikke-labilt aluminium Na Natrium NH 4 -N Ammonium LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-N Total nitrogen Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk Alk-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 -N Tot-N Tot-P ANC Si mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l mg/l 3 Kvina nedst. Trælandsfoss ,5 1,97, ,85 3 Kvina nedst. Trælandsfoss ,9 2,4, ,43 3 Kvina nedst. Trælandsfoss ,9 2,55, ,59 3 Kvina nedst. Trælandsfoss ,3 1,92, ,27 3 Kvina nedst. Trælandsfoss ,8 2,1, ,75 3 Kvina nedst. Trælandsfoss ,7 1,98, ,82 3 Kvina nedst. Trælandsfoss ,1 1,24, ,18 3 Kvina nedst. Trælandsfoss ,3 1,59, ,35 3 Kvina nedst. Trælandsfoss ,4 1,7, ,4 3 Kvina nedst. Trælandsfoss ,2 2,1, , 2,81,29 2,6,29 4,1 1, Kvina nedst. Trælandsfoss ,1 1,76, ,9 3 Kvina nedst. Trælandsfoss ,1 1,51, ,12 4b Kloster ,9 1,37, ,3 2,97,37 2,93,25 5,6 1, b Kloster ,4 1,79, ,8 4,29,51 4,24,33 8,4 1, b Kloster ,2 2,6, ,4 4,87,67 4,91,5 9,1 2, b Kloster ,1 1,54, ,7 3,3,42 3,84,27 6, b Kloster ,2 1,46, ,9 3,3,45 3,79,35 6,4 1, b Kloster ,4 1,6, ,13 4b Kloster ,6 1,84, ,1 3,2,41 3,14,32 5,6 1, b Kloster ,5 1,67, ,9 19