Bakgrunn for kalking:

Transkript

1 Kvinavassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr: 025 Fylke(r): Areal, nedbørfelt: Vassdragsregulering: Spesifikk avrenning: Middelvannføring: Kalket siden: Lakseførende strekning: Vest-Agder 1 444,9 km 2 før regulering (etter reg.: 645,2 km 2, inkl. Litlåna 229,2 km 2 ) 799,7 km 2 (55 %) overført til Sira. Mindre reguleringer i nedre del 56,3 l/s/km 2 før regulering, 54,7 l/s/ km2 etter regulering 81,3 m 3 /s før regulering (inkludert Litlåna), 32 m 3 /s etter regulering 1994 (Lindeland, Mygland), 2000 (Nyland) Til Rafoss, 13 km opp i Kvina og til Åmot, 1 km opp i Litlåna Bakgrunn for kalking: Kvinavassdraget var forsuret, med phverdier i området 4,5-5,2. Vannkvaliteten var for dårlig til at laks og sjøaure kunne leve og reprodusere i elva. Kalkingsplan: Hindar (1992) Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vann organismer. Vannkvalitetsmål: Kalkingsstrategi: Lakseførende strekning: 15/2-31/3: ph 6,2, 1/4-31/5: ph 6,4, 1/6-14/2: ph 6,0. Oppstrøms Nyland: ph 5,7 Vassdraget kalkes i dag med én kalkdoserer i Kvina ved Lindeland bru, én doserer i Litlåna ved Mygland og én doserer i nedre del av Kvina (Nyland). I tillegg blir enkelte innsjøer i nedbørfeltet kalket. Ny doserer nederst i Litlåna er kommet i drift i løpet av 2009 (Steindør). 1.3 Kalking 2009 Kalkingsdata er mottatt fra Fylkesmannen i Vest- Agder v/miljøvernavdelingen: Kalk benyttet ved de ulike dosererne de siste 5 årene er vist i tabell 1.1. Tabell 1.1 Kalkforbruk (tonn) i Kvina i perioden Reell tonnasje for ulike kalktyper anvendt er omregnet til 100 % kalk. Tallene i parentes er antall kalkede innsjøer. År Doserer v/ Lindeland 870* 630* 403* 792* 177* Doserer v/ Mygland 482* 451* 319* 335* 101* Doserer v/nyland 3 473*** 1 931*** 1 719*** 1 530*** 1 759*** Doserer v/steindør Sum kalk doserere Innsjøer 142** (13) 81** (7) 84* (7) 79* (7) 76* (6) Sum kalk totalt * NK3, ** SK3; *** Biokalk-kalkslurry 1

2 Det ble benyttet mye mindre kalk ved dosereren på Lindeland og Mygland, og noe mer kalk på Nyland til dosering i 2009 enn forrige år. En ny doserer nederst i Litlåna (Steindør) er kommet i drift i løpet av 2009, så den totale mengden kalk benyttet i vassdraget i 2009 er omlag den samme som i Nedbøren var ca 20 % lavere i 2009 enn forrige år. mm nedbør Risnes normal jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2009 og normal månedsnedbør for perioden ved meteorologisk stasjon Risnes i Fjotland (Meteorologisk institutt, 2010). Som vist i figur 1.2 var nedbøren høy i juli og august og meget lav i perioden september desember, unntatt i november som var veldig nedbørrik. Kalkdoserer Laksens vandringsstopp Figur 1.1. Kvinavassdraget med nedbørfelt. 1.4 Nedbør 2009 Meteorologisk stasjon: Risnes i Fjotland (figur 1.2) Årsnedbør 2009: mm Normalt: mm % av normalen: 114 2

3 1.5 Stasjonsoversikt Stasjonsnett for prøvetaking av vannkjemi, fisk, bunndyr og vannvegetasjon i Kvina er vist i figur 1.3. Figur 1.3. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi, fisk, bunndyr og vannvegetasjon i Kvinavassdraget (undersøkelser av bunndyr samt makrovegetasjon foretas hvert 2. år). 3

4 2 Vannkjemi Forfatter: Mona Weideborg og Milla Juutilainen Aquateam Norsk vannteknologisk senter AS, Postboks 6875 Rodeløkka, 0504 Oslo 2.1 Innledning Datasammenstilling er gjort av Mona Weideborg og Milla Juutilainen, Aquateam. Sammenstilling av ph fra automatisk prøvetaking er gjort av Rolf Høgberget, NIVA. Prøvetaker har vært Alf Magne Midtbø, Kvinesdal. De kjemiske analysene er gjort av Eurofins. Kvinavassdraget var svært surt før kalking, med phverdier i området 4,5-5,2. De lave ph-verdiene, samt høye konsentrasjoner av labilt aluminium (LAl) førte til at laks og sjøaure ikke kunne reprodusere naturlig i elva. Elva har blitt kalket fra to kalkdoserere siden 1994, og i 2000 ble det etablert ytterligere et anlegg ved Nyland. I tillegg er en ny doserer nederst i Litlåna (Steindør) kommet i drift i løpet av året. Den doserte kalkmengden i vassdraget i 2009 var om lag som året før. Det ble gjennomført prøvetakingsrunder for stasjonene i denne rapporteringsperioden, og i tillegg ble det tatt ukentlige prøver i april og mai på st. 4b Kloster. Se figur 2.1 for plassering av prøvestasjonene. 2.2 Resultater Resultater for 2009 Resultater fra den manuelle prøvetakingen i 2009 er vist i primærtabellen i vedlegg A. Noen viktige data er også sammenstilt i tabell 2.1. Steindør Kalkdoserer Laksens vandringsstopp Figur 2.1. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi i Kvinavassdraget. 4

5 Tabell 2.1. Sammendrag av vannkvaliteten for fire stasjoner i Kvinavassdraget i Nr. Stasjon ph Ca Alk-E LAl TOC ANC mg/l µekv/l µg/l mg/l µekv/l 3 Kvina nedstr. Trælandsfoss Mid 6,3 1, Min 5,3 1,0 0 3 Max 6,6 2, N b Kloster Mid 6,3 1, ,4 71 Min 5,4 1, ,1 41 Max 6,7 2, ,2 104 N Litlåna oppstr. doserer Mid 5,1 0, ,9 16 Min 4,7 0, ,1-25 Max 6,2 1, ,0 77 N Litlåna før Kvina Mid 6,2 1, Min 5,4 0,9 0 3 Max 7,0 3, N Vannkvaliteten i 2009 var om lag tilsvarende som forrige år både i den ukalkede referansestasjonen og i de kalkede stasjonene. I Litlåna nedstrøms doserer var ph verdiene i 2009 noe lavere enn i ,0 6,5 Kontinuerlig ph, NIVA ph-mål Lab-pH Vannkjemisk måloppnåelse i 2009 Automatisk ph i overvåkingsstasjon på Kloster viste noe bedre effekt av kalkingsvirksomheten i lakseførende strekning av elva enn i Men det var fortsatt lange perioder med for lav ph i forhold til de mål som var satt. Årsaken til de bedrete forholdene skyldes sannsynligvis oppstart og ordinær drift av det nye kalkdoseringsanlegget i lakseførende del av elva. Begroing av elektroder er et stort problem på stasjonen ved Kloster. Dette påvirker måleverdiene. I forbindelse med vedlikehold av elektrodene viser derfor ph-kurven store svingninger over korte tidsintervaller. Ved lang tid mellom rensing av elektroder, kan loggen vise for lave verdier i forhold til reelt ph-nivå Ukalkede deler av vassdraget Referansestasjonen oppstrøms kalking i Litlåna, st. 5, har fortsatt svært surt vann, og resultatene for 2009 er om lag de samme som året for. De 12 prøvene i 2007 hadde ph-verdier i området 4,7 6,2 (figur 2.3). Bortsett fra den høyeste ph verdien ph 6,0 5,5 5,0 01.jan 03.mar 03.mai 03.juli 02.sep 02.nov Figur 2.2. Data fra automatisk ph-overvåking i målområdet nederst i Kvina (stasjonen ved Kloster). phverdier i vannprøver fra elva er markert med kvadrater. ph-målet gjennom året er også markert. (6,2) var ph verdiene i 2009 omtrent de samme som i prøver fra 2008 (ph 4,8-5,6) (figur 2.4). Gjennomsnittsverdien på ph var 5,1, og er uforandret fra Gjennomsnittskonsentrasjonen av labilt aluminium (LAl) i prøvene i 2009 (43 µg/l) var noe høyere enn året før, da gjennomsnittlig LAl konsentrasjonen lå på 36 µg/l. ANC verdiene lå under 20 µekv/l mesteparten av året (figur 2.3), men grunnet to høye ANC verdier, var gjennomsnittet mye høyere i 2009 enn året for. 5

6 2.2.4 Kalkede deler av vassdraget I kalket del av Litlåna (st. 8) lå ph-verdiene i intervallet 5,4-7,0. Dette var noe høyere enn året for (5,1 6,8). Den totale mengden kalk brukt i Litlåna i 2009 var mye høyere enn i 2008, grunnet den nye dosereren ved Steindør, som kom i drift vinteren Kalkdosereren ved Mygland ligger høyt oppe i vassdraget, og grunnet sure tilførsler fra et stort ukalket felt nedstrøms dosereren, er det blitt kompensert med bruk av relativt høye kalkdoser ved anlegget. Ettersom det har vært vanskelig å holde en stabil vannkvalitet helt ned til samløpet med Kvina på denne måten, har spredningen i ph vært stor (figur 2.4). Med den nye dosereren ved Steindør, burde dette etter hvert jevnes ut. Lal (µg/l) ph ANC(µekv/l) Kloster Litlåna oppst. dos. 7 6,5 6 5,5 5 4,5 4 1/ Jan. 12/ Mar. 21/ May. 30/ Jul. 8/ Oct Kloster Litlåna oppst. dos. G/M 0 1/ Jan. 12/ Mar. 21/ May. 30/ Jul. 8/ Oct. 17/ Dec Kloster Litlåna oppst. dos / Jan. 12/ Mar. 21/ May. 30/ Jul. 8/ Oct. 17/ Dec. Figur 2.3. Utvikling av ph, labilt aluminium og ANC i 2009 i Litlåna oppstrøms dosering og i målområdet (Kloster). G/M: grenseverdi god/moderat tilstand iht EUs vannrammedirektiv. De målte ph, kalsium og labilt aluminium verdiene for stasjonene i Kvina nedstrøms Trælandsfoss og Kloster i 2009 er nesten uforandret i forhold til 2008 (figur 2.4). ANC verdiene i prøvene fra Kloster var fortsatt i 2009 høyere enn 20 µekv/l (figur 2.3), og LAl konsentrasjonene var generelt under 20 µg/l med unntak av i april (20 µg/l) og i desember (39) µg/l. Det er ikke blitt observert noen markant trend i vannkvalitet de siste 10 årene verken i kalkede elle ukalkede deler av elva. ph ph LAl, µg/l 8,0 7,0 6,0 5,0 Litlåna oppstr. doserer Litlåna før innløp Kvina 4, ,0 7,0 6,0 5,0 Kvina nedstr. Trælandsfoss Kloster 4, Litlåna oppstr. doserer Kloster Figur 2.4. Utvikling av ph og labilt aluminium på to lokaliteter i Kvina (Litlåna oppstrøms dosering og i målområdet ved Kloster) for perioden ENa*, µekv/l Kloster Litlåna oppstr. doserer Figur 2.5. Utviklingen av ikke-marin natrium ved to stasjoner i Kvinavassdraget (Litlåna oppstrøms dosering og i målområdet ved Kloster) i perioden

7 3 Fisk Svein Jakob Saltveit 1, Åge Brabrand 1, Trond Bremnes 1, Einar Kleiven 2, Henning Pavels 1 1 LFI, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Postboks 1172 Blindern, 0318 Oslo 2 Norsk institutt for vannforskning - Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 4879 Grimstad 3.1 Innledning Kvina var i sin tid et meget godt laksevassdrag. På slutten av 1800-tallet ble det tatt fangster på flere tonn. Vassdraget har vært kraftig påvirket av forsuring, og den opprinnelige bestand av laks betraktes som utdødd (Sivertsen 1989). I en periode på ca. 20 år etter 1970 var fangstene nær null, og for noen år finnes det ikke fangstoppgaver. I 1985 ble det ikke funnet laksunger i vassdraget (Ousdal & Haraldstad 1986). Vassdraget er også berørt av regulering. Reguleringen av Sira/Kvina førte til at to tredeler av vannføringen i Kvina ble overført til Siravassdraget, noe som har ført til redusert vannføring i Kvina. Det er bygget terskler og konsekvensene for gyte- og oppvekstområdene har vært betydelige. Kalkingen kom i gang i 1994, og den årlige effektovervåkingen av Kvina startet i 1995 (Larsen 1998). I 2004 ble det gjennomført en undersøkelse av ungfisk på strekningen mellom terskelen nedenfor Kvinesdal stadion og utløpet i sjøen nedenfor Klosterøyna (Larsen et al. 2005). En undersøkelse i 2007 tok sikte på å fremme biotopjusterende tiltak i Kvina (Gjelmestad 2008, Bremset et al. 2008). Det er ikke gjennomført noen form for kultiveringstiltak i Kvina etter kalking, og det er ikke satt ut yngel eller smolt verken av laks eller ørret i vassdraget etter Dette gjør det mulig å følge utvikingen i vassdraget der eneste tiltak er kalking. Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat på 10 stasjoner i den lakseførende del av vassdraget i september 2009 (figur 3.1). I tillegg ble det fisket ovenfor lakseførende strekning; fire stasjoner i sideelva Litleåna mellom Mygland og Åmot (stasjon 21-24) og i hovedelva på fire stasjoner mellom Øvre Kvinlog og Rafoss (stasjon og 29). Figur 3.1. Kart over Kvina med lokaliteter for innsamling av fisk avmerket. 7

8 3.2 Resultater Ungfiskundersøkelser På den anadrome strekningen i Kvina, dvs. opp til Rafossen, ble det fanget til sammen 177 laksunger og 34 ørretunger (tabell 3.1). Antallet av både laks og ørret er svært lavt. Laksunger ble funnet på samtlige stasjoner. På alle stasjonene var det årsunger (0+), men antallet var lavt. Eldre laksunger ble funnet på åtte stasjoner og antallet var lavt, men høyere enn i Ørret ble fanget på syv stasjoner og antallet var lavt der ørret ble funnet. Andre fiskearter i denne delen av vassdraget var trepigget og ni pigget stingsild, ørekyt og ål. Stingsild var spesielt tallrik på stasjon 10. Ørekyt ble første gang påvist her i 2007, men antallet har ikke økt fra Tidligere er arten bare påvist ovenfor anadrom strekning i Litleåna. Antall ål var betydelig redusert fra tidligere år. Ovenfor anadrom strekning i Kvina besto fiskematerialet kun av ørret og det ble fanget til sammen 128 fisk, noe som er mer enn en halvering i forhold til 2008 (tabell 3.1). I Litleåna ovenfor anadrom strekning ble det fanget ørret og ørekyt. Ørret ble også her påvist på alle de fire stasjonene og i et redusert antall i forhold til Reduksjonen i antall fisk skyldes i begge elvene mindre 0+, mens antall eldre har økt. Det ble ikke funnet ørekyt på stasjon 24. Antall ørekyt er ytterligere redusert i forhold til tidligere år (tabell 3.1). Laks Den totale tettheten av årsunger (0+) ble beregnet til bare 11 fisk pr. 100 m2 (figur 3.2). Tettheten av eldre laksunger var 8 fisk pr. 100 m 2. For årsunger er dette den laveste tettheten som er beregnet siden Tettheten av eldre laksunger i 2009 er sammen med tettheten beregnet i 2000 den høyeste som er beregnet i vassdraget. De høyeste Tabell 3.1. Antall fisk av ulike arter fanget og bestandstetthet av laks og ørret på ulike stasjoner i Kvinavassdraget i september På stasjon 9 og 10 er det også fanget skrubbe. Stasjon Areal i m 2 Antall fisk Laks N/100m 2 Ørret N/100m 2 Laks Ørret Ørekyt St.s Ål 0+ eldre 0+ eldre ± 2 8 ± 1 1 ± 1 4 ± 1 Gj.sn. 12 ± 6 9 ± 5 1 ± 1 3 ± ± 2 18 ± 1 Gj.sn.. 13 ± 9 20 ± ± 3 14 ± 1 Gj.sn. 19 ± ± 6 8

9 tetthetene av årsunger ble funnet på stasjon 4 og 6. I 2006 var stasjon 2 blant stasjonene med høyest tetthet, mens den var lav her både i 2007 og 2008, og ubetydelig i LAKS 0+ Eldre Årsaken til lave tetthet på stasjon 2 i 2007 var gravearbeid, mens det i 2009 trolig skyldes erosjon som følge av høy vannføring. De høyeste tetthetene av eldre laksunger ble funnet på stasjon 1, 5 og 6, som var de eneste med tettheter på mer enn 10 fisk pr. 100 m 2. Laksunger eldre enn 0+ ble ikke funnet på stasjon 2 og 10 (tabell 3.1). Ørret Det ble funnet ørretunger på syv av lokalitetene på lakseførende strekning i Kvina. Den totale tettheten av årsunger (0+) ble beregnet til bare 1 fisk pr. 100 m 2,som er den laveste tetthet av 0+ ørret som er beregnet. Tettheten av eldre ørretunger var også lav, 4 fisk pr. 100 m 2, men sett i forhold til tidligere år er den den nest høyeste som er beregnet (figur 3.2). Bare tettheten i 1996 var høyere, men ikke statistisk signifikant. Den høyeste tetthet av eldre ble beregnet på stasjon 3. Kvina Tettheten av ørret ovenfor lakseførende strekning i Kvina var høyere enn på den anadrome strekningen, men betydelig lavere enn tidligere (figur 3.3). Dette skyldes en reduksjon i tettheten av 0+, som ble beregnet til bare 16 fisk pr. 100 m 2. Dette er den laveste 0+ tetthet beregnet siden De høyeste 0+ tettheten ble beregnet på stasjon 26 og 29, som hadde flere enn ørret pr. 100 m 2. Det har vært en gradvis økning i tetthet av eldre ørret siden 2005, og den er nå den høyeste som er beregnet siden undersøkelsene startet (figur 3.3). I Litleåna ovenfor anadrom strekning har tettheten av ørret variert betydelig i perioden undersøkt. I 2009 ble det også i Litleåna beregnet en lav tetthet av 0+. Denne var imidlertid ikke signifikant lavere enn i 2006 og 2007, men en betydelig reduksjon i forhold til 2008 (figur 3.4). Tettheten av årsunger var da den høyeste som er beregnet siden undersøkelsene startet. Tettheten av eldre ørret økte også her i 2009, og er den høyeste tetthet som er beregnet (figur 3.4). Den totale tettheten av årsunger ble beregnet til 11 ørret pr. 100 m 2, mens tettheten av ørretunger eldre enn 0+ var 18 fisk pr. 100 m 2. Tettheten var høyest på stasjon 23. Antall pr.100 m 2 Antall pr.100 m ØRRET 0+ Eldre Figur 3.2. Beregnet tetthet av laks- og ørretunger i Kvina i perioden 1995 til Data fra før 2006 er hentet fra Larsen et al. (2006). Piler angir tidspunkt for start kalking. Antall pr.100 m KVINA 0+ Eldre Figur 3.3. Beregnet tetthet av ørretunger i Kvina ovenfor anadrom strekning i perioden 1995 til Data fra før 2006 er hentet fra Larsen et al. (2006). 9

10 Antall pr.100 m LITLEÅNA 0+ Eldre Figur 3.4. Beregnet tetthet av ørretunger i Litleåna i perioden 1995 til Data fra før 2006 er hentet fra Larsen et al. (2006). Ørekyt De første funn av ørekyt ble gjort i Litlåna sommeren Den ble funnet i et lite antall på stasjon 21 i 1998 og på stasjon 22 i På disse to stasjonene var det en kraftig økning i mengden ørekyt, men tettheten har variert noe (figur 3.5). Det har vært en generell nedgang i tettheten av ørekyt i Litleåna de senere år. Tettheten som beregnes i Litleåna er de laveste siden Ørekyt ble for første gang observert på lakse førende strekning i 2005 (Larsen et al. 2006). I 2009 var det ørekyt på de fire nederste stasjonene på lakseførende strekning (tabell 3.1). En av disse ligger ovenfor samløp med Litleåna. Det var kun en beskjeden økning i tetthet av ørekyt fra Antall fisk pr.100 m Fangststatistikk I en 25-årsperiode etter 1970 var fangstene av anadrom fisk i Kvina ytterst små eller så små at det ikke foreligger fangstoppgaver (figur 3.6). Gytefisk av sjøørret gikk imidlertid opp både i Kvina og i sidevassdraget Litleåna (Haraldstad 1987). Laks ble fanget sporadisk i vassdraget også på 1980-tallet uten at dette ble rapportert (Ousdal & Haraldstad 1986). Fra 1993 er det igjen ført årlig fangst statistikk fra Kvina. De første laksene som da ble fanget var hovedsaklig oppdrettsfisk (Larsen et al. 2006). Etter starten av kalkingstiltaket (1994) kom de første fangstene av egenprodusert laks i vassdraget i 1998, og det har vært en betydelig økning i fangstene av laks (figur 3.5). En hittil topp i fangst kom i 2006, da det ble fanget 2,5 tonn laks. Fangstene etter 2006 er imidlertid betydelig lavere, men fremdeles større enn før kalking. Imidlertid er det tegn til en nedadgående tendens i laksefangsten. Fangstene av sjøørret økte også de første årene etter kalking, og kom opp i ca. 400 kg i 1999 og Deretter har utbyttet gått jevnt nedover og det ble i 2009 tatt 110 kg sjøørret, som er en dobling i forhold til 2008, men en ytterligere reduksjon i forhold til årene før. 3.3 Diskusjon Bare deler av større elver lar seg avfiske med elektrisk fiskeapparat og resultatene vil derfor referere seg til en begrenset del av elva nær land. En sammenligning av tettheter mellom år er derfor vanskelig, dersom vannføring og derved det areal som undersøkes ikke er det samme ulike år. En medvirkende faktor til de årlige variasjonene i fisketetthet som dokumenteres i Kvina kan derfor Vekt i kg 3000 Laks 2500 Ørret Figur 3.5. Tetthet av ørekyt på ulike stasjoner i Litleåna i perioden 1997 til Data fra før 2006 fra Larsen et al. (2006). Figur 3.6. Fangst av laks og sjøørret i Kvina i perioden 1970 til Piler angir tidspunkt for start kalking. 10

11 være slike forhold, der lav vannføring gir høyere tettheter, mens høy vannføring kan gi lavere tettheter pr. arealenhet, og derved et inntrykk av at det er mye eller lite fisk i elva. Andre årsaker enn endret rekruttering og overlevelse kan derfor være årsak til at det enkelte år beregnes mye fisk og andre år lite fisk i Kvina. Effekt av vannføring kan i større grad gjøre seg gjeldende for 0+ enn for eldre fisk, siden 0+ i hovedsak finnes på grunne flate områder, der selv små endringer i vannføring får betydning for størrelsen på det vanndekkete arealet med egnet substrat. Bestandstettheten i elva er beregnet på to måter, både på grunnlag av fangst fra alle lokalitetene samlet og basert på gjennomsnitt av beregnet bestand fra de enkelte lokalitetene. Begge beregnings metoder ga tilnærmet samme tetthet for elva, men usikkerheten i estimatet basert på gjennomsnitt av de enkelte stasjonene er stor, og denne metoden er ikke brukt i vurderingene. Figur 3.7. Kvina stasjon 8. Foto: S. J. Saltveit De noe lavere tettheter som beregnes for 0+, både laks og ørret, i 2006 og 2007 og de svært lave tetthetene i 2009 lar seg imidlertid ikke forklare med høy vannføring under elektrofisket. Tetthetene i 2006 ble relatert til at det da ikke ble funnet årsunger på de tre nederste stasjonene (Saltveit et al. 2007), og årsaken var etter all sannsynlighet fiskedød som følge av lite vann og høy temperatur (se senere). Årsaken i 2007 er blant annet at det på stasjon 2 (i Litleåna) har foregått gravearbeid. Ved tidligere undersøkelser har tettheten av 0+ her vært til dels svært høye. Stasjon 2 var blant de med høyest tetthet i både 2005 og 2006, med henholdsvis 80 og laks pr. 100 m 2. Tettheten av 0+ beregnet i 2009 er den laveste som er funnet i Kvina siden Forklaringen ligger ikke bare i at det også i 2009 var få 0+ på stasjon 2. Laks Gjennomsnittlig tetthet av laksunger var lav de første årene etter kalking, men økte etter Den har den alle år fram til 2008 vært høyere enn 20 fisk pr. 100 m 2. Tettheten av årsunger av laks var i fisk pr. 100 m 2, som var den nest høyeste tettheten av 0+ som er beregnet siden undersøk elsene startet (Larsen et al. 2006). Tettheten beregnet i 2009 er imidlertid blant de laveste som er beregnet i Kvina, og bare årene 1995 til 1998 hadde lavere tettheter av 0+ laks. Årsaken til dette er trolig ikke knyttet til mangel på gytefisk. Dersom fangst brukes som et mål på antall gytefisk, var ikke antallet lavere i 2008 enn det det var i 2007, som ga opphav til høy 0+ tetthet i Årsak kan være forhold knyttet til regulering, lav vintervannføring og økt sedimentering. Det er funnet 0+ på alle stasjonene i Kvina etter 2002, men ikke i 2006 (Larsen et al. 2006, Saltveit et al. 2007). Sett i forhold til tidligere år, må 0+ tettheten i 2009 karakteriseres som svært lite tilfredsstillende. Første året etter kalking (1995) ble det ikke funnet eldre laksunger i noen del av elva, og dette indikerte at det ikke var laksunger i Kvina før kalkingen startet. Det var deretter en økning i tettheten av eldre laksunger fram til Tettheten er imidlertid generelt stabilt lav, mellom 4 og 8 fisk pr. 100 m 2. Tettheten av eldre laksunger i 2009 var 8 fisk pr. 100 m 2, og blant de høyeste som er beregnet av eldre laksunger i Kvina. Eldre laksunger ble funnet på alle stasjonene første gang i 2005 (Larsen et al. 2006), men det har ikke vært eldre laksunger på alle stasjonene i årene deretter, heller ikke i Sammenlignet med flere av de andre elvene som inngår i prosjektet, er ikke tettheten for eldre fisk i Kvina spesielt høy og generelt må tettheten av eldre fisk i elva karakteriseres som lav. Manglende positiv respons i form av økt tetthet av eldre laksunger på økt 0+ tetthet kan skyldes en begrensning i oppvekstområder for eldre laksunger. Det synes som om de største begrensningene for produksjon av laksunger finnes mellom terskelen ved stadion og utløpet i sjøen ved Klosterøyna (Larsen et al. 2006). Det er i den nedre delen anlagt terskler. Vannhastigheten her er lav og det er få egnede oppvekstområder for laks. For eksempel har Litleåna som renner inn nederst i Kvina lite egnede habitat for større fiskeunger i nedre del. Selv om tettheten av årsunger generelt her har vært svært høy, er enten tettheten av eldre fisk svært lav eller de er ikke påvist. Det reproduksjonspotensialet som finnes 11

12 i Litleåna kan utnyttes ved å bedre forholdene for eldre laksunger i selve Kvina. Forholdene og tiltak i nedre deler av Kvina er imidlertid vurdert av Larsen et al. (2005). Reguleringen av Kvina har ført til sterkt redusert vannføring i hovedvassdraget. Laveste vintervannføring på 1,3 m 3 /s vil virke begrensende på vassdragets produksjon av laksunger og smolt (Ugedal et al. 2004). Hvis lav vintervannføring skjer samtidig med kaldt vær, vil sannsynligheten øke for at egg og yngel fryser inne og dør. Lav vintervannføring vil også påvirke overlevelsen til eldre laksunger. Om sommeren vil også lav vannføring være et problem, spesielt i perioder med høy lufttemperatur. Høy vanntemperatur kan da gi lite løst oksygen i vannmassene og gi økt dødelighet av laksunger. Det foreligger ikke målinger som støtter en slik antagelse, men lav vannføring om sommeren i perioder med varme og høy innstråling gjør at vannet kan nå kritisk høye temperaturer, og kan være en årsak til lave tettheter i 2006 (Saltveit et al. 2007). I 2009 ble det observert mye sand på enkelte av lokalitene. Mye nedbør kan ha gitt økt tilførsel av sedimenter, men fravær av flommer fra høyereliggende deler av vassdraget gjør at dette ikke vaskes ut. Dette kan ha gitt endringer på oppvekstområdene eller til tetting av elvebunn inkludert gytegroper, som kan ha gitt økt dødelighet på rogn og derved lav tetthet av 0+. Uttak av masse, for eksempel i Litleåna ovenfor anadrom strekning (på bunndyrstasjon 6), kan også ført til mer sand og grus lenger ned i Litleåna og i de nedre deler av Kvina. Biotopforbedrende tiltak og økt minste vintervannføring vil sannsynligvis bidra til å stabilisere og øke elvas produksjon av anadrom fisk (Larsen et al. 2005). Det ser ut til at effekten av reguleringene nå kan bety mer for endringene i tettheten av ungfisk enn de endringene som skjer i vannkvalitet fra år til år. Ørret Det var ørret på den lakseførende delen av Kvina også på 1980-tallet om enn i svært lave tettheter (Ousdal & Haraldstad 1986), og det må ha skjedd en naturlig økning (uavhengig av kalking) i antall ørretunger fram til midten av 1990-tallet, siden den høyeste tettheten beregnes første år etter kalking og siden det var eldre ørretunger tilstede allerede i Det er en klar nedadgående trend i tettheten av 0+ ørret i Kvina, fra nær 30 fisk pr. 100 m 2 i 1995 til 3 fisk pr 100 m 2 i 2003 (Larsen et al. 2006). Tettheten av 0+ ørret tok seg noe opp i 2004 og 2005, men sank igjen i 2006 mot et lavmål i 2009, 1 fisk pr. 100 m 2. Årsunger ble funnet på alle stasjoner fram til I 2006 og 2007 var det 0+ bare på seks av stasjonene, mens det i 2009 bare var 0+ i et lite antall på halvparten av lokalitetene. Eldre ørretunger manglet på fem av lokalitetene i 2009, fire av disse var de samme som for 0+. Tettheten av eldre ørretunger har vært stabil og svært lav i hele undersøkelsesperioden, men det var en svak økning i 2009, noe som skyldes mye ørret på stasjon 3. Det er beregnet lave tettheter av eldre ørret, også i den perioden det ble beregnet høye 0+ tettheter. Tettheten i 2009 er den høyeste beregnet siden I Kvina ovenfor lakseførende strekning ble det som tidligere fisket på til sammen fire stasjoner. Det ble bare funnet ørret, og det var årsunger og eldre ørretunger på alle stasjoner i Tettheten av årsunger og eldre var nesten like, henholdvis 16 og 14 fisk pr. 100 m 2. For eldre ørretunger er dette er en svak, men ikke statistisk signifikant økning i forhold til Tettheten av eldre ørret har vist en jevnt økende tendens siden 2004 og tettheten beregnet i 2009, 14 fisk pr. 100 m 2, er den høyeste som er beregnet i denne delen av Kvina siden undersøkelsene startet. I 2007 var det en betydelig reduksjon i tetthet av 0+ i forhold til i 2004, 2005 og 2006, og i 2009 er det en ytterligere nedgang. Tettheten i 2009, er den laveste siden Sett i forhold til tidligere år må tettheten av eldre ørretunger nå karakteriseres som tilfredsstillende. Det er ingen sammenheng mellom 0+ tetthet og tetthet av eldre ørret påfølgende år. Tettheten av ørret ovenfor lakseførende del av Litlåna er generelt lavere enn den ovenfor lakseførende del i Kvina. Gjennomsnittlig tetthet av årsunger og eldre ørretunger var henholdsvis 11 og 17 individ pr. 100 m 2 i For årsunger er dette en betydelig reduksjon i forhold til 2008, da den høyeste tetthet av 0+ ørret som er beregnet i denne delen av vassdraget, men på samme nivå 2006 og For eldre ørret er det en ytterligere økning og tettheten i 2009 er den høyeste som er beregnet i Litlåna. Noe av dette kan kanskje skyldes mindre konkurranse fra ørekyt, som hadde en betydelig reduksjon i tetthet i 2008 og ytterligere i 2009 (se nedenfor). 12

13 Ørekyt De første funn av ørekyt i vassdraget ble gjort sommeren 1997 i Litlåna. Alder på enkelte av individene tydet på at ørekyt hadde vært der noen år. Den ble funnet i et lite antall på stasjon 21 i 1998 og i 2002 på stasjon 22. På disse to stasjonene var det vært en voldsom økning i mengden ørekyt, men tettheten har variert noe (Figur 3.6). Nedgangen i tetthet i 2001 på stasjon 21 ble satt i sammenheng med dårlig vannkvalitet vinteren 2000/2001 (Larsen et al. 2006). Dårlig vannkvalitet, som kan ha ført til rekrutteringssvikt, er trolig også årsaken til den nåværende sterke nedgangen i tetthet. Ørekyt har ikke tidligere blitt funnet på stasjon 23, men ble i 2009 funnet noen få individ. På stasjon 24 ble den funnet første gang i 2006 og senere i 2007, begge år i lave tettheter. Arten ble ikke funnet her i 2008 og Den høyeste tettheten i 2009, 25 fisk pr. 100 m 2, ble funnet på lokaliteten nærmest kalkingsanlegget. Ørekyt ble for første gang observert på lakseførende strekning i 2005 (Larsen et al. 2006), og ble første gang fanget på tre av lokalitetene i 2007 og på fem i 2008 (Saltveit et al. 2008, 2009). I 2008 var det ørekyt på de fire nederste stasjonene på lakseførende strekning (Tabell 3.1) og tettheten er svakt økende. Ørekyt er ikke funnet på de to nederste stasjonene i den lakseførende delen av Litleåna (stasjon 1 og 2). Ørekyt får i mange vassdrag store konsekvenser for ørretproduksjonen (Taugbøl et al. 2002). Ørekyt er mer euryøk enn ørret, og tåler både høyere vanntemperatur og et lavere oksygeninnhold. Tilstedeværelsen av ørekyt vil derfor skape problemer for reetableringen av ørret i Litlåna. I tillegg er også vannkvaliteten dårligere her enn i Kvina ovenfor lakseførende del. Forsuringsepisoder er trukket fram som forklarende faktor for reduksjoner i tetthet. Fangst Totalfangstene av anadrom fisk er nå relativt høy og i nyere tid må man tilbake til midten av 1940-tallet for å finne tilsvarende fangster. Selv om fangstene av sjøørret i elva aldri har vært høye, heller ikke før kalking, tyder fangstutviklingen og utviklingen i tetthet på en reduksjon av ørretbestanden i Kvina. Etter 2005 har fangstene av sjøørret utgjort mindre enn 10 % av totalfangsten i elva. Sjøørret utgjorde bare 3,5 % i 2008 som til nå er den laveste andelen. I 2009 var andelen sjøørret 8,5 %. Dette skyldes både en svak økning i ørretfangstene, men også en nedgang i fangsten av laks, som nå viser en nedadgående tendens. 4 Bunndyr Forfatter: S.J. Saltveit, T. Bremnes, J.E. Brittain LFI, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Postboks 1172 Blindern, 0318 Oslo 4.1 Innledning Undersøkelsene av bunndyr i Kvina startet i 1999 (Fjellheim 2006). Det er ikke foretatt årlige innsamlinger og det foreligger bare resultater fra 1999, 2002, 2004 og Innsamlingene er gjort hver vår og høst fra et fast stasjonsnett. Hensikten er å overvåke utviklingen og endringer i bunnfaunaen og relatere dette til forsuring og effekter av kalking. Stasjonene for innsamling av bunndyr i 2009 var de samme som er benyttet tidligere (se figur 4.2). Prøvene ble tatt 4. juni og 16. oktober fra til sammen 10 lokaliteter der 6 er kalkete og 4 er ukalkete lokaliteter (referanselokaliteter). Figur 4.1. Stasjon 6 i Litleåna oktober Foto: S. J. Saltveit 4.2 Resultater og diskusjon Det ble registrert 4 døgnfluearter, 10 steinflue arter, minst 13 arter/slekter av vårfluer og fire arter elvebiller i Kvinavassdraget i 2009 (tabell 4.1 og tabell 4.2 ). Tretten av registrerte arter/grupper av bunndyr var sensitive overfor forsuring (i følge Fjellheim & Raddum 1990). Dette er nær det samme som i 2007 da det ble funnet fjorten sensitive arter/grupper. Det var en økning i forhold til i 2004, da det ble funnet ni sensitive arter (Fjellheim 2005). Det har derfor ikke vært en økning i antall sensitive arter/grupper etter Gjennomsnittsverdien for Forsuringsindeks 1 i for de kalkete stasjonene i vassdraget var 1 på våren og 0,92 på høsten. Vårverdiene er 13

14 men var i 2007 på 1999 nivået. Vårverdiene holder seg på et nivå langt bedre enn i 1999, men viser gradvis forbedring. Vårverdien for For suringsindeks 1 er den hittil høyeste som er beregnet. Indeksene viser imidlertid at bunndyrsamfunnene på de ukalkete referansestasjonene og derved de deler av vassdraget som ikke er kalket er påvirket av dårlig vannkvalitet. Siden verdiene er lavest om våren er påvirningen på vassdraget størst i løpet av vinter tidlig vår. En av de ukalkete referanselokalitetene, stasjon 7, hadde døgnflueslekten, Baetis på våren og høsten, mens en annen referansestasjon, stasjon 4, hadde Baetis på høsten. De fleste kalkete stasjonene hadde verdi 1,0 for Indeks 1 både vår og høst. Imidlertid manglet forsuringssensitive arter av døgnfluer på en kalket stasjon henholdsvis vår og høst (vedlegg B). For stasjon 3 kan det forklares ut fra substrat, store stein, blokk og fjell. Dette trekker indeksverdiene ned, som ellers ville ha indikert ingen forsuringsskader. Verdien for Indeks 2 var i gjennomsnitt henholdsvis 0,83 og 0,78 for vår og høst på den kalkete delen (figur 4.3). Vårverdien var høyere enn i 2007 og var sammen med den i 2004 den høyeste som er beregnet. Høstverdien var den samme som i 2007 og dette er lavere verdi enn tidligere beregnet for denne indeksen i Kvina om høsten. Årsaken er et langt lavere antall Baetis på flere av de kalkete Indeks 1 1 Figur 4.2. Prøvetakingsstasjoner for bunndyr i Kvinavassdraget. Forsuringsindeks 0,75 0,5 0,25 0 V 99 H 99 V 02 H 02 V 04 H 04 V 07 H 07 Kalket Referanse V 09 H 09 en økning i forhold til 2007, mens høstverdiene var de samme som i I forhold til tidligere år er det en økning i vårverdien, mens verdien om høsten tidligere år har vært 1,0, med unntak av i 2007 da den også var 0,92. Årsaken til lavere høstverdi var ved begge anledninger at det ikke ble registrert forsuringsømfintlige døgnfluer på stasjon 3 (figur 4.3) (Fjellheim 2005, Saltveit et al. 2008). For den ukalkete delen av vassdraget var verdiene for Indeks 1 0,56 og 0,88 for henholdsvis vår og høst. For begge verdiene er det en økning i forhold til Forsuringsindeksene i den ukalkete delen av vassdraget hadde bedret seg markant om høsten, Forsuringsindeks 0,75 0,25 Indeks 2 1 0,5 0 V 99 H 99 V 02 H 02 V 04 H 04 V 07 H 07 Kalket Referanse V 09 H 09 Figur 4.3. Gjennomsnittlig forsuringsindekser for stasjonene i Kvinavassdraget vår (V) og høst (H) i 1999, 2002, 2004, 2007 og Data fra før 2007 fra Fjellheim (2006). 14

15 lokalitetene sett i forhold til antall steinfluer. Spesielt var verdiene lave på stasjon 3 og 9. På stasjon 3 er det fravær av Baetis, mens det på stasjon 9 er det et meget høyt antall forsuringstolerante steinfluer som trekker denne indeksen ned. Verdiene i kalket del er fremdeles for lave til å si at vassdraget er restituert. Det forventes en økning i både biologisk mangfold og økt utbredelse og tetthet av sensitive bunndyr dersom kalkingen av vassdraget opprettholdes (Fjellheim 2006). Andre kalkingsprosjekt viser at reetablering av fauna tar tid. Tilstedeværelse av sensitive arter er en ting, men først når en levedyktig bestand er etablert er vassdraget restituert. Flere grupper av sensitive bunndyr, som snegl, igler, og mange arter av døgnfluer som normalt skulle forekomme i vassdraget, mangler i Kvina. Det forekommer imidlertid arter av vårfluen Hydropsyche og elvebiller som er moderat følsomme for forsuring. 5 Vannvegetasjon Forfatter: Øivind Løvstad Limnoconsult, Ole Messelts vei 34A, 0676 Oslo 5.1 Innledning Lokalitetene for undersøkelse av vannvegetasjonen er stedfestet ved hjelp av UTM-koordinater (WGS84) i undersøkelsen i 2005, uten kartfesting eller beskrivelse av lokalitet. Dette medfører at plasseringen av feltene som ble undersøkt i 2009 kan avvike noe fra tidligere undersøkelser. Det er her gitt en beskrivelse av lokalitetene som gjør det lettere senere å finne tilbake til stasjonene (tabell 5.1). Stasjonsoversikt (se figur 5.1 for lokalisering av stasjonene): Tabell 5.1. Lokaliteter for undersøkelse av vannvegetasjon i Stasjoner i Kvinavassdraget Kode Lokalitetsnavn Kart-blad x-koord. y-koord. Sone Kart-ref. MYG Mygland i Litleåna oppstr. doserer 1412 III V ED50 GAL Oppstrøms Galdal 1411 IV V ED50 GALI Galdalsvatnet 1411 IV V ED50 JER Jerdal 1411 IV V ED50 NET Netlandsnes 1312 II V ED50 NETB Netlandsbassenget 1312 II V ED50 NETN Nedstrøms Netlandsbassenget 1312 II V ED50 NARV Narvestadbassenget vest 1311 I V ED50 NARØ Narvestadbassenget øst 1311 I V ED50 NYLO Nyland oppstrøms doserer 1311 I V ED50 NYLN Nyland nedstrøms doserer 1311 I V ED50 RAF Rafossbassenget 1411 IV V ED50 TRE Trelandsfoss 1311 I V ED50 15

16 kalt blågrønnalger) og alger, spesielt kiselalger og makroalger. Det ble samlet inn blågrønnbakterier og alger etter en standardisert prosedyre. Det var forholdsvis stor vannføring i vassdraget under årets undersøkelse som kan ha vanskeliggjort innsamlingen av begroingsalgene. Vedlegg D viser mulighetene for forekomst av blågrønnbakterier innenfor forskjellige ph-intervaller (modifisert fra Lindstrøm m.fl. 2004). Et liknende system kan lages for kiselalger og andre alger. Generelt kan det sies at noe forsurede vassdrag som har lavt humusinnhold og relativt lavt kalsiuminnhold har stor dominans av spesielle blågrønnbakterier. Når ph øker som følge av kalking kan mange av disse forsvinne, spesielt hvis ph overstiger 6.0. I intervallet ph vil helt andre blågrønnbakterier og alger kunne overta dominansen. Innslaget av kiselalger vil kunne øke. Ved ph > 6.5 vil mer normale algesamfunn opptre. Med økende eutrofiering vil blågrønnbakterier som Oscillatoria og Phormidium overta og det blir også et mer eutroft kiselalgesamfunn. Lokaliteter med mye humus vil ofte ikke ha det typiske blågrønnbakteriesamfunnet som i klarvannssystemer Resultater Tabell 5.2 viser begroingsalgene på forskjellige stasjoner i 2009 (Vestre del med nederste stasjon TRE lengst til venstre og øverste stasjon NET til høyre i tabellen, Østre del med nederste stasjon JER lengst til venstre og øverste stasjon MYG til høyre i tabellen). Figur 5.1. Prøvetakingsstasjoner for vannvegetasjon i Kvinavassdraget. 5.2 Begroingslager Innledning Undersøkelsen av dette vassdraget i 2009 ble foretatt etter andre retningslinjer enn tidligere, men tilsvarende som i I stedet for å legge hovedvekt på indekser, ble det lagt mer vekt på populasjonsdynamikk og økologisk status. Som tidligere ble det imidlertid lagt vekt på blågrønnbakterier (tidligere Vestre del: Den nederste stasjonen har en algesammensetning som tyder på eutrofiering og høyere ph. Det ble observert lite blågrønnbakterier her. De øverste stasjonene har et algesamfunn som er typisk for litt sure vassdrag, med innslag av forsuringstolerante blågrønnbakterier. Det ble i liten grad funnet forsuringsintolerante arter (se tabell 5.2). Det har skjedd relativt liten endring i algesam funnet siden Østre del: Disse stasjonene hadde tidligere et algesamfunn som er typisk for litt sure vassdrag, med stort innslag av forsuringstolerante blågrønnbakterier. Disse er nå forsvunnet på stasjon MYG Det ble i liten grad funnet forsuringsintolerante arter (se tabell 5.2). Masseforekomst av grønnalgen Bulbochaete kan indikere gode næringsforhold. Det har skjedd relativt liten endring i algesamfunnet siden

17 Tabell 5.2. Begroingsalger på forskjellige stasjoner i Kvinavassdraget. x= vanlig, xxx= dominant. VASSDRAG: KVINA vestre del (Kvina) østre del (Litlåna) STASJON: TRE RAF NYLN NYLO NARØ NARV NETN NETB NET JER GALI GAL MYG ÅR: sept BLÅGRØNNALGER: Stigonema mamillossum xxx x Stigonema minutum x Calothrix Hapalosiphon Gloeocapsa Merismopedia Tolypothrix Schizothrix x x x x Chamaesiphon x x Smale BG tråder x x x KISELALGER Eunotia x x x x x x x x x Tabellaria flocculosa x x x x x x xxx x xxx x x x x Achnanthes Frustulia rhomboides x x x x x x x x Små båtform. kiselalger x x x x x x x Cymbella spp. x x x x x Cocconeis x Gomphonema store x Pinnularia x x x x Navicula GRØNNALGER Desmidiaceer små x x x x x Meugeotia x x x x x Bulbochaete x x x xxx x Microspora sp. x x x x x x x x x Zygnema x x x x Spirogyra x ANDRE Batrachospermum x 17

18 6 Samlet vurdering 6.1 Vannkjemi Etableringen av doseringsanlegget ved Nyland våren 2000 har gitt en klar forbedring av vannkvaliteten i de nedre delene av Kvina de senere årene, men den automatiske ph overvåkingen ved Kloster viste også i 2009 mangelfull effekt av kalkingsvirksomheten i lakseførende strekning av elva. Det var lange perioder med for lav ph i forhold til de mål som var satt, også i smoltperioden. Forbedringen av vannkvaliteten ved Kloster skyldes sannsynligvis etableringen av det nye kalkdoseringsanlegget i Litlåna. De målte verdier for ph (laboratoreverdier), kalsium og labilt aluminium for stasjonen Kloster er nesten uforandret fra Referansestasjonen oppstrøms kalking i Litlåna har fortsatt svært surt vann (ph 4,8-5,6), men det synes som om det har skjedd en vannkvalitetsforbedring de to siste årene. I kalket del av Litlåna, st. 8, lå phverdiene i intervallet 5,4 7,0. Den nye dosereren nederst i Litlåna har økt ph i elva. 6.2 Anadrom fisk For laks har kalkingen i Kvina gitt gode resultater både i form av økt reproduksjon og økte fangster. Laksefisket i elva er i stadig bedring, mens det for ørret synes å være en nedadgående trend både i størrelsen på ungfiskbestanden og avkastningen av voksen fisk. Samlet fangst av anadrom fisk er imidlertid betydelig, og på 1900-tallet var det bare noen år på midten av 1940-tallet at det ble tatt tilsvarende fangster av anadrom fisk. Sett i forhold til tidligere år må 0+ tettheten av laks karakteriseres som svært lite tilfredsstillende. Årsaken til lav tetthet av 0+ i 2009 er imidlertid ikke dårlig vannkvalitet. Tettheten av eldre laksunger var blant de høyeste beregnet. Manglende positiv respons i form av økt tetthet av eldre laksunger på økt 0+ tetthet, kan skyldes en begrensning i oppvekstområder for eldre laksunger i Kvina. Reguleringen av elva skaper også et problem. En bedre måloppnåelse av kalking i form av økt smoltproduksjon kan derfor best oppnås gjennom andre tiltak i vassdraget, biotopjustering og endret vannføring. 6.3 Bunndyr Artsrikdommen av bunndyr i Kvina var lav. Det var en økning i antall sensitive arter fram til 2007, men ikke ytterligere i Resultatene fra overvåkingen viser at kalkingen av Kvina har en positiv effekt på bunndyrsamfunnene og derved vannkvaliteten. Den ukalkete delen av vassdraget viser tydelige tegn på forsuringskader, fravær av sensitive arter og svært lave verdier både for indeks 1 og 2. Dette er klare indikasjoner på at god vannkvalitet kun kan opprettholdes gjennom fortsatt kalking. Det er spesielt sensitive bunndyr innen gruppene snegl, igler og døgnfluer som ventes å kolonisere og få sterkere bestander i den kalkete delen av Kvina. Stasjonene oppstrøms Mygland består av mye stein og fjell, og bør vurderes tatt ut. 6.4 Vannvegetasjon Hovedelva (Kvina) Den nederste stasjonen hadde i 2009 en algesammensetning som tyder på eutrofiering og høyere ph. Det ble observert lite blågrønnbakterier her. De øverste stasjonene hadde et algesamfunn som er typisk for litt sure vassdrag med innslag av for suringstolerante blågrønnbakterier. Det ble i liten grad funnet forsuringsintolerante arter. Det har skjedd relativt liten endring i algesamfunnet siden Sideelva Litleåna Stasjonene her hadde i 2009 et algesamfunn som er typisk for litt sure vassdrag, med stort innslag av forsuringstolerante blågrønn-bakterier. Det ble i liten grad funnet forsuringsintolerante arter. Masseforekomst av grønnalgen Bulbochaete kan indikere gode næringsforhold. Det har skjedd relativt liten endring i algesamfunnet siden

19 6.5 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Det er gode resultater av kalkingen og forbedringen av vannkvaliteten ved Kloster skyldes sannsynligvis etableringen av det nye kalkdoseringsanlegget i Litlåna. Kalkingen bør fortsette som hittil. Tiltak for å optimalisere driften ved Nyland- og Lindeland-anleggene er gitt i årsrapport for driftskontrollen i vassdraget (Kaste & Høgberget 2006). 6.6 Øvrige anbefalte tiltak Alle primærdata må foreligge (for eksempel i en database hos DN) slik at de blir lett tilgjengelig for senere bruk. Ettersom man i de siste årene har registret flere sjøsaltepisoder, og man ikke kan regne med færre slike episoder i framtiden, bør DN utarbeide en strategi for håndtering av sjøsaltepisoder (varsling og beredskap). 7 Referanser Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Saltveit, S.J Electrofishing - Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173: Fjellheim, A Kvinavassdraget. 4 Bunndyr. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter Direktoratet for naturforvaltning Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll i Notat Direktoratet for naturforvaltning Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll av større prosjekter Notat Direktoratet for naturforvaltning Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter DN-notat Direktoratet for naturforvaltning Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter DN-notat Direktoratet for naturforvaltning Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter DN-notat Fjellheim, A. og Raddum, G.G Acid precipitation: Biological monitoring of streams and lakes. The Science of the Total Environment 96: Fjellheim, A. og Raddum, G.G Audna. 4 Bunndyr. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter DN-Notat ; , s. 84. Haraldstad, Ø Vassdragsområder og kalkingsprosjekter I Vest-Agder. Fylkesmannen i Vest-Agder. Hindar, A. og Enge, E Sjøsaltepisoder under vinterstormene i 2005 påvirkning og effekter på vannkjemi i vassdrag. NIVA-rapport 5114, 48 s. Høgberget, R. (2010): Sammenstilling av ph fra automatisk prøvetaking, Kaste, Ø. & Høgberget, R Driftskontroll av kalkdoseringsanlegg i Kvina. Statusrapport for NIVA-rapport , 17 s. Larsen, B.M Kvina. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DNnotat :

20 Larsen, B.M., Berger, H.M., Forseth, T. & Johnsen, B.O Yngel- og ungfiskundersøkelser i nedre del av Kvina (Vest-Agder) i NINA Rapport 5. 28pp. Larsen,B.M., O.T. Sandlund, H.M. Berger & T. Hesthagen. 2006a. Invasives, introductions and acidification: the dynamics of a stressed river fish community. - Water, Air & Soil Pollution. Larsen, B.M., Berger, H.M., Hårsaker, K., Kleiven, E., Kvellestad, A. og Simonsen, J.H Kvinavassdraget. 3 Fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter DN-notat : Lindstrøm, E-A m.fl Vannvegetasjon i norske vassdrag. Kritiske grenseverdier for forsuring. Effekter av kalking. NIVA. Meteorologisk institutt Nedbørhøyder for 2009 fra meteorologisk stasjon Risnes i Fjotland, samt normalperioden Ousdal, J-O. & Haraldstad, Ø Fiskeribiologiske undersøkelser på strekningen Homstølvann - Liknes i Kvina høsten Forslag til framtidige utsettinger. Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen. Rapport s. Raddum, G. G Large scale monitoring of invertebrates: Aims, possibilities and acidifi cation indexes. In Raddum, G. G., Rosseland, B. O. & Bowman, J. (eds.) Workshop on biological assessment and monitoring; evaluation of models. ICP-Waters Report 50/99, pp.7-16, NIVA, Oslo. Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Berger, H. M., Kleiven, E. og Pavels, H Kvinavassdraget. 3 Fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter DN-Notat Schneider, S. and Lindstrøm, E.A. (2009): Bioindication in Norwegian rivers using non-diatomaceous benthic algae: The acidification index periphyton (AIP). ECOIND-490. Schneider, S. Hobæk, A. and Wright, R. (2009): Ny indeks basert på begroingsalger som kan brukes til å overvåke forsuring og kalking I norske elver et eksempel fra Yndesdalsvassdraget i Hordaland og Sogn og Fjordane. Sivertsen, A Forsuringstruede anadrome laksefiskbestander og aktuelle mottiltak. NINA Utredning 10: Taugbøl, T., Hesthagen, T., Museth, J., Dervo, B. & Andersen, O Effekter av ørekyteeintroduksjoner og utfiskingstiltak en vurdering av kunnskapsgrunnlaget. NINA Oppdragsmelding 753: Ugedal, O., Berger, H.M., Larsen, B.M. & Hoem, S.A En vurdering av produksjonspotensialet for anadrom fisk i Kvina. NINA Oppdragsmelding pp. Weideborg, M. og Juutilainen, M Vannkjemi. Arendalsvassdraget. Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll i DN Notat Økland, J Lakes and snails. Universal book services, Oegstgeest. 20