Restaurering av vassdrag og våtmarker, 30. 31. August. Miljødirektoratet, Trondheim Restaurering av kantvegetasjon langs elver i jordbrukslandskapet Anne Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no)
Økt matproduksjon Politisk målsetning (20%, økt selvforsyning) Vanndirektivet Biologi, hydromorfologi, kjemi Endret klima Flom, erosjon, økt avrenning Restaurering og tiltak må fylle flere funksjoner Foto: E. Skarbøvik 12.09.2016 2
Ulike typer kantvegetasjon Åker (ingen kantsone) Grasdekt buffersone Ugjødslet randsone i eng eller beitemark Naturlig vegetasjon (trær, skog, busker) Mekanisk forbygging A GBBlankenberg A GBBlankenberg Foto: A GBB Foto: E. Skarbøvik 12.09.2016 3
kan ha ulike FUNKSJONER Matproduksjon Rensefilter Redusere kanterosjon Fordrøye eller bremse flomvann Biodiversitet i vann og på land Estetisk element 12.09.2016 4
Hva slags kanter ønsker bonden? Grasproduksjon utfordringer? Maskiner (har selv, innkjøp, lån av nabo, andre høster) Gras brukbart og benyttet? For mye slam? Bruke selv, «nabo ordning», salgsordning. Forbygging er bra! Redusert erosjon og rettere strekninger på egen eiendom Beiting OK Trær ikke populært: Skygge på åker Økt fare for ugras Økt bruk av plantevernmidler 5 12.09.2016 5 Foto: E. Skarbøvik
FUNKSJONER forts. Matproduksjon Rensefilter / buffer (næringsstoffer, pesticider, partikler) Redusere kanterosjon Fordrøye eller bremse flomvann Biodiversitet i vann og på land Estetisk element 12.09.2016 6
BUFFERSONER SOM RENSEFILTER Ulike typer vegetasjonsdekke kan være effektive tiltak for å redusere tilførsler av næringsstoffer og jord til vannforekomster www.nibio.no/tiltak 12.09.2016 7
MANGE PROSESSER OG MYE SOM PÅVIRKER! Ill. A-G B. Blankenberg Restaurering av vassdrag og våtmarker, 30. 31. Aug. Miljødirektoratet, Trondheim Eva 12.09.2016 8
RENSEEFFEKT I ETABLERTE BUFFERSONER PÅVIRKES BL.A. AV Bredden på buffersoner P Al status i jorda Liu et al. 2008 Foto: A G B Blankenberg Avhengig av helling- og hellingslengde vil vanligvis bredde på 5-10 m være tilstrekkelig for å oppnå maksimal renseeffekt. Tidsperspektiv? A G.B.Blankenberg 12.09.2016 9
RENSEEFFEKT Partikler: 40-100 % Fosfor: 40-95 % Nitrogen: 25-90 % Foto: A G B Blankenberg 12.09.2016 10
FUNGERER GRASDEKTE BUFFERSONER SOM TILTENKT? A G.B.Blankenberg A G.B.Blankenberg 12.09.2016 11
Fra Skarbøvik og Blankenberg 2014 12.09.2016 12
FUNKSJONER forts. Matproduksjon Rensefilter / buffer Redusere kanterosjon Fordrøye eller bremse flomvann Biodiversitet Estetisk element 12.09.2016 13
Trefelling Haldenvassdraget April 2012 Foto:E Skarbøvik 12.09.2016 14
Tidlig vår 2013: E-verk hogde ned trærne Foto: E. Skarbøvik 12.09.2016 15
Juli 2013, økt erosjon langs kanten Foto: E. Skarbøvik 12.09.2016 16
November 2013: Ca. 20 m 3 jord ut i elva = ca. 30 tonn SS og ca. 20 kg totalfosfor Foto: E. Skarbøvik 12.09.2016 17
Dessuten: Økt erosjon mot motsatt banke pga økt vannhastighet trangere løp, og mer ustabilt nedstrøms. Foto: Eva Skarbøvik 12.09.2016 18
Hva er best for å redusere kanterosjon? Foto: E. Skarbøvik Restaurering av vassdrag og våtmarker, 30. 31. Aug. Miljødirektoratet, Trondheim Eva Foto: E. Skarbøvik 12.09.2016 19
Fordeler og ulemper med trær i kantsonene Mekanisk forsterking av jorda Suger opp vann > tørrere kanter Vekten av trærne gir jordsig Tre velt kan gi økt erosjon Økt hastighet på vannet rundt røttene (virvler) øker erosjonen Foto: E. Skarbøvik 12.09.2016 20
Bekk før opprydding Foto: AG B Blankenberg 12.09.2016 21
Og etter Hva med nedstrøms forhold? Trær kan bremse flomvannets hastighet. Fordrøying kan bli stadig mer viktig. Foto: AG B Blankenberg Foto: AG B Blankenberg 12.09.2016 22
Forsøk med ulike typer erosjonssikring for å redusere erosjonsfosfor tilført fra kanterosjon: Steinlegging, spunting, kokosmatter m.m. i Svinna, Morsavassdraget. Samarbeid bl.a. mellom Vannområdet og NVE. Restaurering av vassdrag og våtmarker, 30. 31. Aug. Miljødirektoratet, Trondheim Eva 12.09.2016 Foto: E. Skarbøvik 23
Tverrprofilet og stabilitet av elveløp i leirjord I skog ofte grunnere og bredere profil I gras: Løpsform i leirevassdrag ofte bratte kanter, underkutting av kantene. 12.09.2016 24
Er dette en naturlig løpsform i leire med graskanter? Flomdemping nedstrøms? Renseeffekt? Skjul for fisk? Biodiversitet? Vanntemperatur? Kostnadseffektivitet? Leirskred Flere hensyn Avveining 12.09.2016 25
Ulike FUNKSJONER, forts. Matproduksjon Rensefilter / buffer (næringsstoffer, pesticider, partikler) Redusere kanterosjon / Armere bekkekanten Fordrøye eller bremse flomvann Biodiversitet i vann og på land Estetisk element 12.09.2016 26
Biodiversitet og artsrikdom E Trær/skog beste valg: Terrestrisk biologi viltkorridorer Akvatisk biologi (skygge og skjul for fauna, nedfall fra trær) Pollinatorer 12.09.2016 Foto: E. Skarbøvik 27
Oppsummering 12.09.2016 Foto: E. Skarbøvik 28
Redusert erosjon Matproduksjon Renseeffekt Flomfordrøyning Biodiversitet Gress Skog Gress med enkelte trær Åker Steinlegging (Basert på vår erfaring, subjektivt og kan diskuteres.) Positiv effekt Litt effekt Ingen eller negativ effekt 12.09.2016 29
På tide å tenke nytt? Frukttrær? Bærbusker? Piletrær? Endre tilskuddsordninger? Krever mer FoU Foto: E. Skarbøvik 12.09.2016 30
Vi takker våre finansieringskilder, herunder Landbruksdirektoratet, LMD (SIS), Miljødirektoratet, Vannområde Haldenvassdraget og FM i Rogaland. 12.09.2016 Foto: E. Skarbøvik 31