Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Kunnskapsdepartementet 0026 dep, Oslo. Oslo, 01.06.2016 Høringsinnspill fra Abelia: Stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning. Abelia er NHOs landsforening for kunnskaps- og teknologibedrifter. Abelias visjon er: Drivkraft for kunnskapssamfunnet. Abelia har 1800 medlemsbedrifter med til sammen ca. 45.000 årsverk. Abelia viser til departementets nettsider av 18.februar 2016 hvor statsråden ber om innspill til stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning. Innledning Kunnskapsintensivt næringsliv står i dag for hver femte arbeidsplass i Norge, og vi må forvente at andelen øker etter hvert som norsk næringsliv tar stadig større grad tar form av en kunnskapsøkonomi. Abelia er derfor svært fornøyd med at regjeringen prioriterer en egen stortingsmelding om kvalitet ved norske høyere utdanningsinstitusjoner. Rett investering i morgendagens riktige kompetanse er særdeles viktig for fremtidig verdiskaping, og ikke minst er det viktig for kunnskaps og teknologibedriftene som skal forvalte arbeidsplassene i kunnskapsøkonomien. Kompetansepolitikken må ta utgangspunkt i Norges særegne omstillingsbehov. Akselererende bruk av teknologi, aldrende befolkning, press på velferdsordninger, klimautfordringer og forskyvninger i maktforhold i verden vil få stadig større betydning for et lite land med en åpen og utadvendt økonomi. Sammen med rask teknologisk utvikling påvirker dette betingelsene for vekst og verdiskaping: Fra et næringsliv i entydige bransjer til kombinasjoner av globale, verdiskapende aktiviteter. Fra internasjonal konkurranse på produkt og pris til konkurranse også om attraktiv lokalisering. Fra innovasjon innen virksomheter til innovasjon både i og mellom virksomheter. Fra utdanning som forbereder til bestemte oppgaver og profesjoner til kontinuerlig læring gjennom livet. Fra et nasjonalt arbeidsmarked til internasjonale arbeidsmarkeder. Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett eller olje og gass som hovednæringer i Norge, kan ingen med sikkerhet spå om de neste 50 årene. Men noe vet vi: Vi skal leve av kunnskap. For å konkurrere internasjonalt må Norge ha den beste kompetansen. Kunnskap og kunnskapsarbeidere lokaliseres der betingelsene for å utvikle ny kunnskap er best. Norge må være en attraktiv lokalisering for kunnskapsintensive bedrifter. Norges næringspolitikk må legge til rette for kunnskapsbasert nyskaping, omstilling og innovasjon. Abelias kommentarer til de fem foreslåtte faktorer for kvalitet. 1) Vi må ha høye ambisjoner på studentenes vegne.
Abelia er enig med regjeringen om at undervisning og utdanning må ha høye ambisjoner på studentenes vegne, og dette er minst like viktig for arbeidsgiverne studentene søker seg til når de kommer ut i arbeidslivet. Vi støtter regjeringens planer for økt studentutveksling, og mener det må settes konkrete prosentmål for den økningen man ønsker i studentmassen. Når det snakkes om studentutveksling snakkes det mye om hvor mange norske studenter som reiser ut, og kanskje mindre om hvem og hvor mange som kommer inn. Norge må ha gode forutsetninger for at både studenter og akademisk ansatte som ønsker å forelese eller studere i Norge. Dette gjøres gjennom gode informasjonstjenester, flere studietilbud på engelsk, og ikke minst forutsigbare godkjenningssystemer for utdanning. Abelia mener NOKUT fortsatt bør tillegges ansvaret for godkjenning av utenlandsk utdanning innen fagutdanning, fagskoleutdanning og høyskole- og universitetsutdanning. En felles faglig institusjon for godkjenning vil medføre forutsigbart og rettferdighet, både ovenfor arbeidsgivere og for studentene. For å kunne ha høye ambisjoner om studentenes utdanning må vi kunne vurdere utdanningen. Bruken av læringsutbyttebeskrivelser for alle studier innen høyere utdanning danner et godt grunnlag for å diskutere hvilke kvalifikasjoner kandidatene skal ha etter endt utdanning. Slike vurderinger bør jevnlig diskuteres mellom representanter fra de akademiske miljøene, og med arbeidslivet utenfor institusjonene. Abelia mener det er viktig at læringsutbytte-beskrivelser brukes aktivt og oppdateres jevnlig i takt med kompetansebehovet i arbeidslivet. Vektleggingen av læringsutbytte som bærende prinsipp for metodebruk, og organisering av utdanningsprogrammer gir større muligheter for måling og sammenligning. Det eksisterer omfattende målesystem for forskning i UH-sektoren, mens undervisning og grad av involvering av arbeidslivet ikke prioriteres i samme grad. Abelia mener det er viktig å heve statusen til undervisning ved universitet og høyskoler. Det bør derfor utvikles et tilsvarende helhetlig system for merittering av undervisning. Abelia vil fremheve at også i fagskoleutdanningene er det viktig å styrke kvaliteten. Høsten 2016 leveres stortingsmeldingen om fagskoleutdanning, og vi forventer at den omhandler kvalitet. Fagskoleutdanning er tertiær utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning. Abelia mener at kvalitetsutvikling i hele den tertiær sektoren må ses i sammenheng, og at meldingen om kvalitet i høyere utdanning må reflektere dette. Utover innspillene ovenfor støtter Abelia, NHO i sine vurderinger av et økt fokus på karriereveiledning og en endring av finansieringssystemet. Det kan ikke være slik at det er ulønnsomt for institusjonene å opprette mer kostbare og utstyrskrevende studier som f.eks. flere IKT studier. Særlig når vi vet at dette er kompetanse Norge trenger. 2) Vi må tilby aktiviserende og varierte læringsformer. I Studiebarometeret 2016 sier studentene at læringsutbytte og undervisning (og veiledning) er viktig for deres overordnede tilfredshet, men at de er mindre tilfreds med disse faktorene. Det kan tyde på at det er for få aktiviserende og varierte læringsformer under studiene. Et sterkere fokus på reelle problemstillinger (og oppgaver) som man vil møte gjennom yrkeskarrieren, samt hyppigere møter med arbeidslivet under studiene, mener vi vil bidra positivt til studentenes læring og motivasjon.
I tillegg til at studentene rapporterer relevante læringsutbytter som viktig faktor, er dette også svært viktig for arbeidsgiverne. En av mange tilbakemeldinger vi mottar fra våre bedrifter er et ønske om at utdanningsinstitusjonene i større grad tar i bruk den teknologi som benyttes i næringslivet. Økt bruk av teknologi i utdanning, og bedre digital forståelse vil ruste studentene bedre for det arbeidslivet som møter de etter endt utdanning, samt at de også vil være rustet for ytterligere teknologisk utvikling som vi vet vil komme i fremtiden. Produktivitetskommisjonen 1 og Digital Agenda 2 påpeker også at digital kompetanse vil være en av de grunnleggende forutsetningene for å løse viktige samfunnsmessige utfordringer, og for at norsk næringsliv skal kunne møte den økende globale konkurransen. Det er også store og mange ubrukte muligheter i å utvikle gode metoder og pedagogikk ved bruk av digitale læremidler og systemer for læringsanalyse. Her er det et stort potensial for å utvikle mer fleksible og aktive læringsmetoder. 3) Vi må skape en kvalitetskultur og en tydelig utdanningsledelse. Abelia har spilt inn flere momenter til strukturen i norsk høyere utdanning. Vi mener flere av våre innspill er relevant for kvalitet, da vi tror riktig struktur og en tydeligere ansvarsavklaring vil gi grobunn for å dyrke frem en kvalitetskultur. Vårt første innspill omhandler styring av utdanningsinstitusjonene, som vi best tror gjøres ved en ansatt rektor og en ekstern styreleder. I strukturmeldingen legges det opp til at ansatt rektor skal være normalen, men med mulighet for unntak. Abelia mener det ikke bør være mulighet for unntak, og mener sektoren bør praktisere en modell. Både ansatt rektor og styreleder kan bli tillegges resultatmål, og tilsyn på de kriterier som fastlegges av politisk ledelse, og som vil kunne innebære mål om kvalitet på institusjonen. Ansatt rektor og styreleder vil også være mer forutsigbart da ingen av rollene vil ha en tilhørighet til en del av institusjonen, på denne måten vil det kanskje være lettere å ta krevende, men nødvendige beslutninger på vegne av institusjonen. Abelia mener det er positivt med en politisk styring av sektoren, men samtidig mener vi at det også er viktig å gi stor grad av ekstern frihet og selvstendighet for universitetene med handlingsrom til å gjøre prioriterte valg. Ved å åpne handlingsrommet gir man også institusjonene mulig til å forme egne spesialiserte fagfelt (uten av de bør gå i konkurranse med nærliggende institusjoner), og man vil da oppleve en større konsentrasjon på fag. Det vil medføre til en større grad av spesialiserte institusjoner, som kan konkurrere internasjonalt. Strukturreformen må følges opp slik at den ikke bare blir en administrativ reform, men også en reform som fører til faglig sterkere miljøer med forskjellige spesialiseringer slik at de også kan hevde seg og være interessante samarbeidspartnere i en internasjonal sammenheng. 1https://www.regjeringen.no/contentassets/8a608b27101d4df9a0d1402cd788400e/lysark_prod_rapp_11022016.pdf 2 https://www.regjeringen.no/contentassets/fe3e34b866034b82b9c623c5cec39823/no/pdfs/stm201520160027000dddpdfs.pd 2 https://www.regjeringen.no/contentassets/fe3e34b866034b82b9c623c5cec39823/no/pdfs/stm201520160027000dddpdfs.pd f
Abelia mener det er viktig at UH-sektoren fremskaffer kvalitetsindikatorer som gjør næringslivet i stand til å velge de beste kompetanseleverandørene nasjonalt og internasjonalt. Dette vil styrke bedriftenes beslutningsgrunnlag for anskaffelse og utvikling av kompetanse. En kombinasjon av kvantitative og kvalitative tilnærminger er ofte nødvendig for å få et helhetlig bilde av hva som konstituerer et godt studiemiljø i høyere utdanning. Studiebarometeret, Kandidatundersøkelsen og Tilstandsrapporten er gode tilskudd til slike målinger. Forskning og statistikk vil, i tillegg til nasjonale og internasjonale akkrediteringsprosesser, være med på å heve bevisstheten rundt en kvalitetskultur i sektoren. Private utdanningsinstitusjoner som BI har god erfaring med å være en del av internasjonale akkrediteringssystem. De erfarer at ved å utsette seg for eksterne evalueringer, blir det tydeligere hva som må jobbes med for å heve kvaliteten ytterligere. 4) Vi må integrere studentene i det akademiske felleskapet. Abelia er enig om at studentaktiv forskning er et godt grep for å få studentene til å ta del i det akademiske felleskapet. Vi vil imidlertid peke på at en slik ordning må utbredes i UHsektoren, til å også inkludere forskningsinstituttene. I instituttsektoren vil studentene kunne oppnå en bredere forståelse av forskningen, samt en mulighet til å større grad erfare bruk av, og samhandling mellom, forskning for og av næringslivet. Dette fordrer at instituttsektoren mottar økonomisk kompensasjon for en slik ordning, da dette er noe de ikke har i dag. Forståelsen av UH-sektorens ansvar for formidling og forskning syns klart i dag, men vi opplever at forståelsen av kommersialisering er nedprioritert på institusjonene. Vi tror imidlertid at studentene ville ha stor nytte av å delta i kommersialisering og innovasjon. Vi mener derfor at student-initiert innovasjon og kommersialisering bør få et større fokus hos institusjonene. Se også utdypende kommentarer senere i innspillet. 5) Vi må sikre et større samspill med arbeidslivet. Abelia mener det er viktig med et tettere samarbeid mellom universitet/høyskoler og næringsliv. Samarbeidet mellom UH-sektoren og arbeidslivet bør settes i system igjennom utviklingsavtaler hvor institusjonene jevnlig måles på dette. En måte å sikre arbeidslivsrelevans på, er å supplere RSA med bransjeråd som knytte opp mot relevante fagområder. Disse kan gi innspill og komme med konkrete forslag til forbedring av eksisterende studier og utvikling av helt nye studier. Videre kan de brukes om utgangpunkt for å avtale praksis i bedrift og prosjektoppgaver for studentene i samarbeid med bedrifter og organisasjoner. Det må utvikles indikatorer for å måle omfang og kvalitet for samarbeid mellom arbeidslivet, og universiteter og høyskoler. Disse indikatorene må gi uttelling i finansieringssystemet for å stimulere til bedre og mer omfattende samarbeid. I samarbeid med blant andre NHO har vi flere metoder for hvordan samspillet kan fungere bedre. Vi anbefaler regjeringen å se på følgende: Operativt Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) Alle institusjoner er nå pålagt å ha egne Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). RSA kan spille en nøkkelrolle når det gjelder å utforme den enkelte institusjons profil. Men det er utfordrende at finansieringsordningen i for liten grad belønner opprettelse av
studieprogrammer etter arbeidslivets behov. Vår erfaring er at det er varierende hvorvidt rådene oppleves som operative møteplasser for UH-sektoren og næringslivet. Flere universiteter og høyskoler har strategier eller handlingsplaner for arbeidslivsrelevans eller samarbeid med arbeidslivet, eller innovasjonsstrategier. Vi mener RSA bør spille en viktig rolle som rådgiver for styret i oppfølgingen av slike målsetninger. For å tilrettelegge for bedre utvikling av RSA mener vi det bør opprettes en modell for å dele gode erfaringer mellom rådene. Det kan skje gjennom en felles nettside eller felles møteplasser. Gjesteforelesere fra næringslivet Ved å knytte til seg gjesteforelesere vil man kunne synliggjøre relevans i fagstoffet på en god måte for studentene. Hvis høyskolene og universitetene knytter til seg gjesteforelesere fra arbeidslivet, vil man også kunne heve synligheten av forskning ved institusjonen for samfunnet generelt, og fremtidige arbeidsgivere for studentene spesielt. Professor 2-stillinger (inntil 20% stilling) Professor 2-stillinger er en fin måte å knytte til seg spesialkompetanse fra personer som har sin hovedbeskjeftigelse på annet hold, eller styrke samarbeidet med andre fagmiljøer. Dersom man åpner for å invitere inn fagpersoner fra næringslivet som gjesteforelesere, er dette en god start. Professor 2-stillinger kan også fungere godt for å øke innslaget av reelle og faktiske problemstillinger fra arbeidslivet, samt å knytte dette opp mot pensumlitteratur. Det er vanskelig å si noe om hvordan selve ansettelsesprosessen av professorer til høyskoler og universitet bør være, men en vektlegging av erfaring fra næringslivet og arbeidslivet utenom akademia er naturlig i en slik prosess. For eksempel har Abelias medlem, Handelshøyskolen BI, lang tradisjon for å vekte akademiske og praktiske kompetanse på en hensiktsmessig måte, ved sine ansettelser. Bachelor og masteroppgave (i samarbeid med bedrift.) I de senere år er det enkelte steder blitt etablert ordninger der bedrifter og læresteder samarbeider om masterutdanning. En student på en slik «bedriftsmaster» vil være ansatt i bedriften for en tre års periode og tar parallelt en master ved et samarbeidende lærested. Abelia mener slike modeller for samarbeid er positive, og håper dette utvides, slik at flere kan skrive både bachelor- og masteroppgave i samarbeid med bedrift. I tillegg anbefaler vi å hente erfaringer fra fagskolene som har lange tradisjoner og erfaring med et aktivt samarbeid med arbeidslivet. Dette omfatter alt fra læringsaktiviteter for studentene til utvikling av studier som møter kompetansebehov i arbeids- og næringslivet. Vi viser i den forbindelse til dokumentet om kvalitet i fagskoleutdanningen som Nasjonalt Fagskoleråd har utviklet og oversendt Kunnskapsdepartementet. Abelias øvrige kommentarer til høringsbrevet. Økt satsning på innovasjon og entreprenørskap i utdanningene Abelia observerer at vi i Norge har en sterk kultur for å utdanne studenter inn i en jobb, fremfor å utdanne de til å skape sin egen. Økt konkurranse og nye forretningsmodeller vil øke produktiviteten. Myndighetene har gitt universitetene økonomiske insentiver for to av sektorens formål (utdanning og forskning), men ikke til det tredje (bidra til at kunnskapen tas
i bruk). Abelia har tatt til ordet for at kommersialisering må inn i etatsstyringen som et verktøy for å høyne statusen for denne ansvarsoppgaven, og da er det naturlig at studentene også inkluderes i et slikt mål. I tillegg til en generell inkludering i innovasjon og kommersialisering i relevante utdanninger, er det minst like viktig å settes fokus på entrepenørskaps-utdanningene. All entreprenørskapsutdanning må innebære reelle forsøk i praksis, på verdiskaping gjennom etablering av ny virksomhet - enten i form av nye bedrifter eller innenfor rammene av eksisterende bedrifter. Konkurranse på forskning vil føre til høyere kvalitet både i forskning og utdanning. Norge må bygge verdensledende miljøer på de viktige samfunnsområdene som er prioritert i planen, og som kan løse utfordringer både Norge og det internasjonale samfunnet står overfor. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er et godt verktøy for prioritering av forskning. Skal Norge ha ambisjoner om verdensledende utdanninger, må vi også ha flere gode miljø for forskning, inkludert anvendt forskning. For mange studenter er forskning en del av et lengre studieløp, de er morgendagens forskere. Da er det ønskelig at forskningen ikke bare ansees som en arbeidsplass, men en arbeidsplass hvis formål er å bidra til fremtidig verdiskaping. Veksten i offentlige forskningsmidler må brukes på anvendt forskning som skal bidra til å løse store samfunnsutfordringer. Forskningsmidlene bør formidles gjennom Forskningsrådets konkurransearena. En åpen og transparent konkurranse om forskningsmidler sikrer finansiering for miljøene som holder høyest kvalitet og prosjektene som har størst relevans. Slik styrer vi fellesskapets midler mot den forskningen som har best kvalitet og gir størst samfunnsnytte, og vi bygger internasjonalt konkurransedyktige forskningsmiljøer, som igjen vil bidra til å løfte kvaliteten også på de studier som har eller etableres gode samarbeid med forskningsmiljøene. *** Abelia vil avslutte med å takke for muligheten til å komme med innspill til departementet og ønsker dere lykke til i det videre arbeidet med stortingsmeldingen.