Prioriteringer for Statsbudsjettet 2010

Til Kopi til Landsstyret Sentralstyret, Generalsekretæren, Desisjonskomiteen, Valgkomiteen, Styret i Operasjon Dagsverk sentralstyremedlem Pål Thygesen Fra Dato 4. desember 2008 Saksnr. LS099-08/09 Prioriteringer for Statsbudsjettet 2010 Bakgrunn Elevorganisasjonens landsstyre skal vedta Elevorganisasjonens satsingspunkter for Statsbudsjettet 2010. I den nåværende politiske situasjonen, med flertallsregjering, viser erfaringene at arbeidet må startes så tidlig som mulig. Forskjellen på en flertallsregjering og en mindretallsregjering, er at flertallsregjeringen vet at regjeringens budsjettforslag kommer til å bli vedtatt i Stortinget uten store endringer. En mindretallsregjering må forhandle med andre partier, og Elevorganisasjonen kan påvirke i gangene på Stortinget. Budsjettene til den rød-grønne regjeringen blir skrevet bak lukkede dører. Derfor må vi være tidligere ute og påvirke. Budsjettet 2009 Landsstyret vedtok følgende budsjettprioriteringer i prioritert rekkefølge februar 2008: 1. EO krever at det settes av nye midler til opprustning av skolebygg. 2. EO krever at klasseinndelingstallet gjeninnføres med lovfestet 20 elever per undervisningsgruppe på allmenne fag og tilsvarende 15 yrkesfag. Statsbudsjettet 2009 må satse for å gjøre denne målsettingen realistisk. 3. Elevorganisasjonen krever at det settes av midler til flere læreplasser i det offentlige, og at det offentlige pålegges å tilby læreplasser. Regjeringen iscenesatte en budsjettlekkasje et par uker før budsjettet ble presentert for Stortinget, hvor det kom fram at rentekompensasjonsordningen gjeninnføres med 15 milliarder over 8 år, hvorav 2 milliarder i 2009. Dette er nesten det samme som Elevorganisasjonen krevde, men ordningen skal nå også omfatte svømmebasseng og nybygg. Elevorganisasjonen uttrykte at dette er problematisk ettersom behovet for oppussing er enormt. Rentekompensasjonsordningen er en ordning hvor skoleeiere kan ta opp rentefrie lån av Staten. De reelle kostnadene på Statsbudsjettet, blir kun renteutgiftene, 62 millioner per år, med en rente på 6,2 %. 100 millioner per år med en rente på 10 %. osv. I Statsbudsjettet for 2009 satset regjeringen også på rekruttering til lærerutdanning, noe Elevorganisasjonen applauderte. Regjeringen fortsatte filosofien med Tidlig Innsats, og økte timetallet i flere fag på barneskolen. Postadresse: Postboks 8964 Youngstorget 0028 Oslo Besøksadresse: Møllergata 28 5. etasje Telefon: 22 99 37 00 Telefaks: 22 99 37 01 E-post: Internett: elev@elev.no www.elev.no Org.nr.: Bankgiro: 981 070 151 6011.05.84337

Elevorganisasjonen hadde godt gjennomslag, og arbeidet med Statsbudsjettet 2009 er i saksbehandlers øyne vellykket. Saksbehandler vil trekke fram følgende faktorer som utslagsgivende: - Realistisk krav - Tidlig påvirkning av regjeringen - Bred front - Godt mediearbeid, også i andre saker Realistisk krav Et realistisk krav til Statsbudsjettet øker sjansen for gjennomslag. Problemet her, er at de midlene som er kommet til oppussing av skolebygg er bare en dråpe i det havet som må fylles. Saksbehandler mener at Elevorganisasjonen har to tankesett å velge mellom i arbeidet med budsjetter: 1. Realistiske krav som gir raske resultater, men som ikke nødvendig vis dekker behovet. 2. Langsiktige krav som ikke gir resultater på kort sikt, men som får stor betydning når kravet innfris Rentekompensasjonsordningen er et eksempel på det første, mens gratis skolebøker er et eksempel på det siste. Tidlig påvirkning av regjeringen Elevorganisasjonen fikk ikke innfridd noen av sine krav til Statsbudsjettet 2008, hvor videreføring av rentekompensasjonsordningen var en av prioriteringene. Landsstyret vedtokk ikke Elevorganisasjonens krav til dette budsjettet før i oktober, og Saksbehandler mener å se en klar sammenheng. Bred front Elevorganisasjonen gikk sammen med regjeringspartienes ungdomspartier, Sosialistisk Ungdom, Arbeidernes Ungdomsfylking og Senterungdommen, og formulerte et felles skolepolitisk krav til Regjeringen. (Rentekompensasjonsordning på 2 mrd) Ungdomspartiene hadde allerede laget et felles skriv hvor rentekompensasjonsordningen var nevnt som viktigste skolesak, så Elevorganisasjonen var heldige her. Samarbeidet fikk ikke medieomtale, men sendte klare signaler til Regjeringen. Igjennom dette samarbeidet fikk saken etter all sannsynlighet også drahjelp fra ungdomspartiene, som har unik tilgang på Regjeringens medlemmer. Godt mediearbeid, også i andre saker Fastsettelsen av rentekompensasjonsordningen kom, i følge Elevorganisasjonens kilder, inn i Statsbudsjettet på regjeringens siste budsjettskonferanse i august. Forslaget hadde ligget inne lenge, takket være Elevorganisasjonens tidlige påvirkning mot regjeringen, men ble ikke stadfestet før på dette tidspunktet. Vi vet også at forslaget som lå inne, var på 1 milliard, mens resultatet var 2 milliarder i år og 15 milliarder over 8 år. Saksbehandler mener at årsaken til dette, er Elevorganisasjonens eksepsjonelle mediearbeid i perioden etter 1. juli. Ikke siden kampen mot Nasjonale Prøver i 2005 har Elevorganisasjonen hatt flere medieoppslag. Dette signaliserer til Regjeringen at vi kommer til orde, og gir oss dermed økt innflytelse. Elevorganisasjonen har også truffet bra med den delen av mediearbeidet som omhandlet Statsbudsjettet. En dobbeltside i Dagbladet, og flere timer som hovedsak på www.vg.no i tillegg til en mengde mindre notiser, et nettmøte og en MMS-aksjon hvor VG oppfordret leserne til å sende inn bilder av sin forfallne skole, for å nevne noe. Dette var essensielt for å få gjennomslag for kravet. 2

Prioritet 2010 Når Landsstyret skal fastsette krav for Statsbudsjettet 2010, oppfordrer saksbehandler til å ta de ovenfornevnte elementene i betraktning. En kombinasjon av realistiske og langsiktige krav er viktige elementer i kampen for å lykkes. Vi trenger krav hvor det lar seg gjøre å knytte en ny bred front, og krav hvor det er mulig å drive godt mediearbeid. Helheten i kravene bør etter saksbehandlers mening oppfylle disse kravene i ikke-prioritert rekkefølge. Landsstyret bør også ta i betraktning at trenden i dagens meningsmålinger gjør spørsmålet om en ny rød-grønn regjering etter neste valg helt åpen. Vi kan få ny rød-grønn regjering, en ren APregjering (er sannsynelig i følge valgeksperter) eller en, per i dag, ukjent konstellasjon til høyre. Landsstyret bør vedta allsidige krav som kan brukes i det tidlige arbeidet med budsjettet, så vell som i det avsluttende arbeidet hvor det kan være et nytt flertall på Stortinget som endelig vedtar budsjettet etter neste valg. Rentekompensasjonsordningen Den første rentekompensasjonsordningen kom på plass under Stoltenberg I i 2001 og skulle betale skoleeieres renteutgifter for oppussing av skolebygg for 15 milliarder over 8 år. Ordningen overlevde de skiftende regjeringene og ble avsluttet når Stoltenberg II nådde målet om 15 milliarder allerede i 2007, og var derfor ikke en del av Statsbudsjettet 2008. Slik oppfylte Regjeringen Soria Moria, men det var ikke nok penger. Elevorganisasjonen likte ikke at ordningen ikke ble utviddet. Rentekompensasjonsordningen er et veldig kjekt verktøy for politikerne. Ettersom kommunene skal betale tilbake lånesummen, trenger den ikke å bevilges over Statsbudsjettet. Det er kun rentene som dekkes av staten. Med en flytende rente på 6,2 % vil kostnaden for å låne ut 1 milliard kroner dermed kun være 62 millioner i året. Med dette systemet kan politikerne kunne si at de har bevilget 2 milliarder kroner når de egentlig ikke har tatt mer enn 124 millioner i Statsbudsjettet. Tall fra Barneombudet viser at 40 % av skolebyggene i Norge bryter Opplæringslova 9a om elevenes arbeidsmiljø, samt at vedlikeholdsetterslepet øker for hvert år. Det vil si at skolene forfaller raskere enn de pusses opp. Etter press fra blant andre Elevorganisasjonen ble ordningen gjeninnført med 15 nye milliarder for 15 nye år. Men denne gangen skulle pengene også dekke nybygg og svømmehaller. 15 milliarder ble regnet for å være en dråpe i havet, men sett i lys av den nye økonomiske situasjonen er det naturlig å tro at pengene vil rekke lenger, men det er også naturlig å tro at renteutgiftene vil stige. Det kan sies at det er en idé for Elevorganisasjonen å holde et øye med rentekompensasjonsordningen og se til at den består. Alle partier på Stortinget var positive til ordningen når den ble gjeninnført (Høyres representant prøvde å stjele æren for ideen.) og det bør derfor holde at Elevorganisasjonen påpeker at vi holder et øye til dem. Det kan også være et poeng å prøve å justere ordningen slik at den ikke omfatter nybygg, en oppgave kommunene klarer selv, og svømmehaller, som ikke er annet enn valgflesket til Jens. Elevorganisasjonen har også en fordel av at økonomiske teorier som tidligere har vært forkastede i det politiske miljøet har fått sin rennesanse med finanskrisen. Argumentet om at Staten skal bruke penger for å skape arbeidsplasser i nedgangstider har fått fotfeste hos partier som tidligere mente at Staten aldri skal blande seg i økonomi. Det lover godt for rentekompensasjonsordningen. 3

Finansiering av skolen Den største trusselen mot norsk skole i dag, slik saksbehandler ser det, er sviktende finansiering. Med finanskrisen er budsjettene i kommunene og fylkeskommunene blitt mindre forutsigbare og det er varslet store kutt i skolen, selv om andelen frie midler økte i Statsbudsjettet 2009. En årsak til innsparingene i fylkeskommunene, er ikke at finanskrisen har spist opp sparepengene til kommunene enda, men at fylkesmennene opplever fremtiden som usikker, og derfor ønsker å ha penger på bok. Underfinansiering av skolen er en reel trussel. Fra skoleåret 03/04 til skoleåret 07/08 steg antallet elever per lærer steget fra 7,9 til 8,7. Tallene fra 08/09 er ikke klare, men prognosen for befolkningsvekst viser en økning i antallet mennesker i Norge i alderen 16-18 i år samtidig som det ikke er meldt om uvanlig stor vekst i nyansettelser av lærere. Når skolen allerede i dag ikke har nok midler til å oppfylle elevenes rett til rådgivning, tilpassa opplæring og timeantall må, det kunne ses på som et prioritetsområde å sikre finansiering av skolen. I dag utgjør videregående utdanning godt over halvparten av fylkeskommunenes budsjetter. Skolen er dermed i en utsatt posisjon når det må kuttes i budsjettene. Saksbehandler ser det som et langsiktig satsningskrav å sørge for at skolen blir spart når finanskrisa rammer Norge i årene som kommer. Om man skjermer skolen, vil det også sikre den for nedskjæringer uavhengig av finanskrisen. Fra Politisk Måldokument: B.1.1 Fylkeskommunen og kommunen Fylkeskommunene og kommunene er best egnet til å ivareta videregående opplæring. Dette sikrer lokal forankring og nærhet mellom elever og skoleeiere. Fylkeskommunen må også stimulere offentlige og private virksomheter til å ta inn lærlinger. Det skal ikke være kostnader for en bedrift til andre innstanser for å ha lærlinger i sin bedrift. B.1.2 Overføringer til fylkeskommunene og kommunene Fylkeskommunene og kommunene må sikres tilstrekkelig statlig tilskudd til å drive en god skole. Dårlig kommuneøkonomi går på bekostning av utdanningen til elevene, noe som er svært uheldig. B.1.2, andre setning slår fast at det er uheldig at dårlig kommuneøkonomi går på bekostning av elevenes utdanning. Saksbehandlers forslag til vedtak går ut på at midlene til utdanning skal øremerkes i form av rammetilskudd. Da kan kommunene og fylkeskommunene disponere rammetilskuddet slik de ønsker innenfor rammen utdanning. En slik ordning ble foreslått av Kvalitetsutvalget i 2003 1 En konsekvens av at midlene som går til utdanning skal komme som rammetilskudd, er omstrukturering av finansieringene av fylkeskommunene. I dag kommer pengene i form av fylkeskommunal skatt (frie inntekter) og rammetilskudd. Dersom alle midlene som skal gå til utdanning skal være rammetilskudd, vil dette rammetilskuddet bli så stort at de frie inntektene til fylkeskommunene vil måtte reduseres. Kort sagt vil pengene flyttes fra frie inntekter til rammetilskudd. 1 NOU 2003/16 kap 24.4 side 285 4

Gjennomslag på dette punktet vil sikre at kommunene og fylkeskommunene ikke kan nedprioritere skole. Men det er fremdeles behov for mer penger. Kommunepreposisjonen kommer hvert år, og gir et bilde på behovene. Konkrete krav for økning av overføringene vil ikke kunne fastsettes før det. Saksbehandler foreslår derfor et vedtak F3 med et krav om nok penger, men uten eksakt tall. En konsekvens av F2, er at kravet omfatter hele det kommunale og fylkeskommunale utdanningssystemet, grunnskoler og videregående skoler. Elevorganisasjonen har per i dag få ungdomsskoler som medlem, og organiserer ikke barneskoler. Samtidig har gir Elevtinget politikk på hele feltet utdanning. Saksbehandler mener dette kravet også bør omfatte barneskolen fordi det vil bli lite helhetlig dersom kommunen får rammetilskudd kun til ungdomsskolen og må finansiere barneskolen etter dagens modell. Landsstyret må vurdere om dette er en riktig avveining. Utdanningsstøtte Fra politisk måldokument: A.5.1 Fullstipendiering Elever og lærlinger skal ikke være avhengige av tilleggsjobber eller foreldres økonomi for å ta videregående utdanning. Alle elever og lærlinger skal motta et stipend som fullt ut dekker utgifter til bøker, utstyr, materiell og skyss til og fra opplæringsstedet. Det er spesielt viktig at barn i fosterhjem sikres denne retten. Også for sosiale aktiviteter som inngår i skolehverdagen, bør det finnes gode anonyme stipendordninger. Elever som må bo borte i forbindelse med videregående utdannelse, skal i tillegg få et stipend som dekker bolig og livsopphold, samt et reisestipend som dekker minst to hjemreiser. Reisestipendets beløp bestemmes på bakgrunn av avstanden fra hjemplass til ny bopel anskaffet i forbindelse med skole/lærlingarbeid. All studiestøtte må justeres i tråd med prisstigningen i samfunnet. I 2008/2009 er maksimalt stipend til borteboer: Grunnstipend: 1 810 kroner per måned Læremiddelstipend: 370 kroner per måned Bostipend: 3 600 kroner per måned Sum: 5 780 kroner per måned Det er også mulig å søke om et lån på opptil 1 260 kroner per måned, men etter EOs syn er det ikke særlig heldig at elever under videregående opplæring tar opp lån. Om borteboerstipendet holder mål kan vi enkelt sammenligne med SIFOs standardbudsjett. Det gjennomsnittelige forbruket for en gutt i alderen 14-17 år er 6 798 kroner i måneden, for en jente i samme alder beregner SIFO 6 455 kroner i måneden. Dette er høyere enn maksimal støtte gjennom stipend. Det er viktig å presisere at dette er eksklusiv utgifter til eventuelt skolemateriell og bolig (husleie og strøm). Regjeringen foreslår at alle satser i utdanningsstøtteordningen blir prisjustert med 3 % fra undervisningsåret 2009-2010, tilsvarende den forventede økningen i konsumprisindeksen. Det blir med andre ord ingen reell økning av utdanningsstøtten. I Soria Moria-erklæringen sier regjeringen at den vil øke borteboerstipendet. Dette vil ikke bli realisert igjennom budsjettforslaget for 2009. 5

Selv om stipendene ikke tar hensyn til SIFOs standardbudsjett, er det verdt å legge merke til at bostipendet, som er ment å dekke bo-utgifter for borteboere, er betydelig lavere enn de reelle kostnadene knyttet til å bo borte. Gjennomsnittlig leiepris for leilighet med ett rom per 2008 2006 2007 2008 Oslo 4 384 4 861 5 137 Bergen, Trondheim, Stavanger og 3 669 4 014 3 867 Tromsø Tettsted med over 20 000 innbyggere 3 602 3 784 4 184 Tettsted med 2 000 20 000 3 117 3 538 3 367 innbygger Bostøtten reguleres i henhold til konsumprisindeksen. Indeksen for 2008 er ikke klar, men man kan sammenligne 2006 med 2007. Fra 2006 til 2007 var den generelle prisstigningen i samfunnet 2,78 %. Hvis leien i Oslo skulle økt med 2,78 % fra 2006 til 2007, ville den vært 4 506 kroner i måneden i 2007. Men lein øker mer enn som så, noe som gir en reel husleieøkning på 355 kroner per måned i 2007. Det er grunn til å tro at konsumprisindeksen for 2008 vil være høyere enn for 2007, men vi kan ganske sikkert slå fast at det er en stor reel prisøkning også i år. Denne grafen fra Statistisk Sentralbyrå viser hvordan konsumprisindeksen (totalindeksen) utvikler seg i forhold til bolig, lys og brensel. Et konkret punkt i Soria Moria og dokumentasjon på at stipendene minker i forhold til prisutviklingen i boligmarkedet, gir grunnlag for et realistisk krav på Statsbudsjettet 2010. Her vil det være mulig å knytte en bred front, samt at gjennomslag på dette punktet vil bety mye for den delen av Elevorganisasjonens medlemsmasse som stiller svakest økonomisk. Punkter til diskusjon - Er det andre faktorer bak gjennomslaget på Statsbudsjettet 2009? 6

- Hvor stor vekt bør legge Elevorganisasjonen på et langsiktig budsjettkrav? - Bør barneskolen være inkludert i forslag F2 - Er det riktig å kun prioritere bostipendet blant stipendene? Sentralstyrets innstilling til vedtak: Ikke-prioritert rekkefølge: S A K S F R E M L E G G F1: Elevorganisasjonen krever at rentekompensasjonsordningen videreføres innenfor den fastlagte utlånsrammen, men begrenses til kun å gjelde opprustning av skolebygg. F2: Elevorganisasjonen krever at finansieringen av grunnskolen og videregående utdanning utelukkende skal komme i form av rammetilskudd. F3: Elevorganisasjonen krever at bostipendene økes slik at de dekker elevenes faktiske boutgifter. Bostipendet skal differensieres etter boprisene i de forskjellige delene av landet. Med vennlig hilsen Pål Thygesen Sentralstyremedlem 7