Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: K46 Arkivsaksnr: /1879-0 Saksbehandler: Anne Fløgstad Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Miljø-, landbruks- og utmarksutvalget 11.12. Målsettinger for elgforvaltningen i Tana kommune i perioden 2015-2018. Rådmannens forslag til vedtak Tana kommune fastsetter følgende målsettinger for elgforvaltningen i perioden 2011-14: 1. Hovedmål: Elgbestanden i Tana skal reduseres i perioden 2015-2018, sett i forhold til bestandsstørrelsen i. Det skal foretas en reduksjonsavskytning som reduserer dagens bestand før jakt (estimert til 907 dyr) med 25 % innen utgangen av planperioden. Formålet med reduksjonsavskytningen er å forbedre kvaliteten i bestanden og bedre trafikksikkerheten. Jaktrettshaveren bes om å fremme forslag til årlig jaktuttak ved hjelp av avskytningsmodeller. 2. Delmål: Mål-parameter Mål for Dagens tilstand () Mål for planperioden (2015-2018) Årlig jaktuttak Bestandstetthet 217 dyr Fremmes i forbindelse med kvotesøknad Sett ku per okse Kjønnsfordeling 0,94 1,0 i bestanden Sett kalv per ku Produktivitet 0,75 0,75 Sett kalv per kalvku Produktivtet 1,28 1,28 Slaktevekt for kalv Kondisjon 54,2 kg 67 kg Slaktevekt for kvige Kondisjon 115,7 125 kg Slaktevekt for ungokse Kondisjon 121,8 127 kg Mål for sett-elg per jegerdagsverk fastsettes når bestandsplanen godkjennes.
Saksopplysninger 1. Bakgrunn for saken: Gjeldende bestandsplan for elg i Finnmark gikk ut i. Det er derfor behov for å rullere planen for en ny periode (2015-2018). Jaktrettshaveren (Finnmarkseiendommen) er etter hjorteviltforskriftens 14 ansvarlig for å utarbeide planen. Kommunenes rolle er å: «stimulere og legge til rette for jaktrettshavernes bestandsplanlegging» godkjenne bestandsplanen og gi en samlet fellingstillatelse for hele planperioden som valgfrie dyr. Hjorteviltforskriften stiller krav om at planen skal inneholde en målsetting for bestandsutviklingen. Finnmarkseiendommen (FeFo) har bedt de respektive kommunene om å fatte vedtak innen 15. desember med hensyn til mål for bestandsutviklingen for den kommende planperioden (2015-2018). Det bør settes mål for bestandens størrelse, sammensetning og produksjonsevne/kvalitet. Framdriftsplanen for det videre arbeidet med bestandsplanen vil deretter være følgende: Januar 2015: FeFo utarbeider et utkast til ny plan. Februar 2015: Møte i bestandsplangruppa for Tana-Varangerstammen. Planutkastet ferdigstilles. Mars 2015: Bestandsplan og søknad om plankvote (4 år) oversendes fra FeFo til kommunen innen 6. mars. April 2015: Elgjakta lyses ut innen 11. april. De overordnete målsettingene bør fastsettes med bakgrunn i de bestandsdata som foreligger, samt en vurdering også av samfunnsøkonomiske forhold ut over jaktutbytte (f.eks hensyn til vegetasjon og andre viltarter, risiko for trafikkulykker osv). De bestandsdata som foreligger for delbestanden i Tana er nærmere presentert nedenfor. De ulike data er vurdert etter følgende tre parametre: a) bestandstetthet, avgang og struktur, b) bestandskondisjon og c) beiteforhold. En samlet oversikt over gjeldende målsettinger (årene 2013 og ) er gitt i punkt 4 nedenfor. For bestandsdata ut over det som er presentert i dette saksframlegget, se www.hjorteviltregisteret.no I tillegg til datagjennomgangen nedenfor vil det bli gjennomført et folkemøte på Tana rådhus, mandag 8. desember for å få innspill til målsettingene. Bestandsplangruppen for Tana- Varangerstammen vil også ha et felles møte den 9. desember for å drøfte det videre arbeidet. 2. Bestandstetthet, avgang og struktur I Norge er det vanligst å bruke endringer i jaktuttak og antall sett elg per jegerdagsverk (observasjonsraten) som mål på endringer i bestandstetthet (økende, stabil eller redusert bestand). Disse parameterne, inkludert fallviltdata, er vurdert nedenfor. Jaktuttaket i Tana har hatt en eventyrlig vekst siden begynnelsen av 1990-tallet, hvor det ble felt
TANA 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 under 25 elg (Fig. 1). Data for hele fylket tilbake til 60-tallet (Fig. 2) viser en eksponensiell vekst i uttaket. Innen gjeldede bestandsplanperiode (2011-) har avskytningen variert mellom 190 og 224 dyr i Tana (tabell 1). Fellingskvoten har vært høyere, men jaktlagene har ikke klart å ta ut et høyere antall dyr. 250 200 Felt elg Tana 2000-14 Fig. 1: Utviklingen i antall felte elg i Tana kommune (1990-2010) 150 100 50 0 Tabell 1. Tildelte kvoter, felte dyr og fellingsprosent, delbestand Tana 2007-14. ÅR TILDELTE KVOTER FELTE DYR FELLINGSPROSENT fridydyr okse ku ung- kalv till.- okse dyr ku ungokse kvige kvote fellings- felte fellings-% fellings-% okse ku kalv/ totalt mål totalt kvote mål 1,5 år+ 2,5 år+ ungdyr Målprofil 2007-10: 2007 80 80 120 44 48 30 28 68 280 240 218 78 % 91 % kalv FELLINGSPROFIL 2008 60 60 100 39 38 27 31 63 220 200 198 90 % 99 % max max min min 2009 60 60 10 33 14 23 19 34 130 130 123 95 % 95 % 55 % 20 % 50 % 25 % 2010 60 60 110 26 37 51 46 60 230 210 220 96 % 105 % Fellingsprofil 2007-10: Totalt 260 260 340 142 137 131 124 225 860 780 759 88 % 97 % 51 % 18 % 63 % 30 % 2011 106 70 124 53 38 34 24 50 300 250 199 66 % 80 % Målprofil 2013-14*: 2012 108 71 121 62 33 34 38 50 300 250 217 72 % 87 % max max min min 2013 108 71 81 55 34 27 29 57 260 220 202 78 % 92 % 60 % 30 % 40 % 25 % 132 47 81 58 48 34 27 57 260 220 224 86 % 102 % Fellingsprofil 2011-14: Totalt 454 259 407 228 153 129 118 214 1120 940 842 75 % 90 % 57 % 18 % 55 % 25 % kalv Fig. 2. Felte elg i Finnmark (1960-2010)
Fig 3. Utvikling i sett-elg per jegerdagsverk, delbestand Tana 1993-. Når det gjelder sett-elg per jegerdagsverk indeksen har denne avtatt de siste planperiodene fra 0,70 (2007-2010 ) til 0,61 i gjennomsnitt (2011-)(fig.3). I er sett elg per jegerdagsverk på 0,58 i Tana. Målsettingen for planperioden er ikke oppnådd: reduksjon ned til nivå på en settelg indeks på 0,50. I en elgbestand har jaktuttaket stor betydning for bestandstettheten. Utviklingen i sett-elg indeksen samsvar med nivået på uttaket (fig. 2). I perioden 2005-7 var eksempelvis avskytningen høy, og man kan i etterkant se at sett-elg indeksen synker. I 2009 ble fellingskvotene satt lavere enn forutgående år, og man ser at 2010 indeksen (0,85 per jegerdagsverk) som er resultat av dette er høyere enn i 2009 (0,6). Basert på en sammenligning av sett-elg indeksen og jaktuttaket over tid kan man anslå at et uttak på 200-220 dyr i Tana bidrar til en stabilisering av bestanden. Det vil si at man kun høster av overskuddet. Dersom det er ønske om å redusere bestandsnivået må jaktuttaket være høyere. Tabell 2. Antall elg drept i trafikken i Tana kommune. Jaktår 2005/2006 2006/200 7 07/2008 2008/200 9 2009/201 0 2010/201 1 2011/201 2 2012/201 3 2013/ Totalt fallvilt (elg) 12 11 8 4 21 17 24 22 23 Trafikkdrepte elg 12 10 3 3 7 10 8 10 8 Totalt antall elgulykker -- -- 7 7 8 17 11 15 19
Når det gjelder antallet elg drept i trafikken, har dette variert noe i perioden 1993-2010 (tabell 2). Antallet påkjørsler (< 10 dyr) har vært større de siste 4 jaktårene enn tidligere, til tross for at Tana kommune har iverksatt siktrydding langs mange strekninger. Andelen av de påkjørte dyrene som ble drept har variert mellom 3-12 dyr i perioden 2005-. Datamaterialet er relativt lite og omfatter indikatorer som er følsomme overfor klimatiske forhold (bla. snøforhold) slik at det kan ikke bør brukes som et uttrykk for bestandstettheten. Statistikken kan imidlertid brukes til å vurdere trafikksikkerhet. Bør bestandstettheten reduseres som et tiltak for å forebygge viltulykker og bedre trafikksikkerhet? Data knyttet til øvrig fallvilt er usikre da datagrunnlaget er relativt lite og de ikke er mulig å ha en oversikt over naturlig avgang osv. Kommunen registrerer imidlertid alle hendelser man får kjennskap til. Bestandens struktur (kjønnsfordeling) ser ut til å ha endret seg de siste årene. Bestanden har tidligere bestått av om lag 30 % okser, 40 % kyr og 30% kalver. -data viser grovt beregnet 47 % okser, 20 % kyr og 34 % kalver. Data kan variere som følge av tilfeldigheter, så data må ses i sammenheng med det øvrige datamaterialet. Vi kan ut ifra en helhetsvurdering imidlertid dokumentere at antallet andel kyr er redusert de siste årene til fordel for okser (sett ku per okse, tabell 3). Målsettingene i planperioden var å øke sett ku per okse fra 1,06 til 1,2. Målet er ikke oppnådd. I stedet er indeksen redusert til 0,96. Tabell 3. Sett ku per okse (1997-) 3. Bestandskondisjon Endringer i bestandskondisjonen overvåkes best ved å følge utviklingen i slaktevekter for kalv og åringsdyr, samt utviklingen i kalveproduksjonen fra sett-elg. Slaktevektene både for kalver og ungdyr i Tana viser en klart synkende tendens over mange år (fig.4). Slaktevektene for kalv i var på kun 54,2 kg. i, noe som tilsvarer dårlige
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 beiteforhold 1. For kviger og ungokser var det tilsvarende lave slaktevekter, henholdsvis 115, 7 og 121,8 kg. Reduserte slaktevekter og redusert kalveproduksjon kan ofte settes i sammenheng med høy bestandstetthet og redusert mengde mat tilgjengelig per individ. Kalveproduksjonen hos elg i Tana er imidlertid stabil samtidig som slaktevektene reduseres (fig. 5). Sett kalv per ku var på 0,75 i. 72 70 68 66 64 62 60 58 56 54 52 50 Gj.sn.sl.vekt for kalv, Tana 2000-14 kalv 150 145 140 135 130 125 120 115 110 105 100 Gj.sn.sl.vekt for ungdyr, Tana 2000-14 ungokse kvige Fig. 4. Utvikling i slaktevekter for kalv og ungdyr i Tana (2000-14). 2,00 1,80 1,60 Sett elg - produksjonsdata Tana 2000-14 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 Sett ku per okse Sett kalv per ku Sett kalv per kalvku 0,00 Fig. 5. Produksjonsdata, delbestand Tana (2000-14). Tidligere studier har vist at kyr ved økende bestandstettheter opprettholder produksjonen på bekostning av vekt 2. Normalt vil en indeksverdi på sett kalv per ku på 0,75 tilsvare gode 1 Hjeljord, O. 2008. Viltet. Biologi og forvaltning. Tun forlag.
beiteforhold 3, men det er ikke sikkert at det kan legges til grunn i Tana hvor elgen fremdeles er i en koloniseringsfase. 4. Beite- og miljøforhold Vanligvis baseres elgforvaltningen også på vegetasjonsdata fra elgens beiteområder, for eksempel skogstakseringer. I Tana finnes det ikke nyere data fra skogstakseringer. Siste taksering ble gjennomført i 1999. Rådmannen legger derfor til grunn at erfaringsdata samt produktivitetsindekser (se punkt. 3) må brukes til å vurdere effekter på beitene. De senere år har skogen i deler av kommunen vært sterkt angrepet av lauvmakk (bjørkemåler), noe som har medførte betydelige vegetasjonsendringer. Lauvverk i tre- og busksjiktet og alle vedaktige planter og flere urter har blitt sterkt redusert. Det er allerede observert at reinen ser ut til å sky områder som har vært sterkt påvirker av lauvmakk 4. Med bakgrunn i dette vurderes det som sannsynlig at angrepene også har hatt stor innvirkning på elgens beitebruk. 5. Vurdering av måloppnåelse: inneværende periode (2013-). Målsettingene for innebærende planperiode (2013-) framgår av tabell 4 nedenfor, inkludert en kolonne med data fra -jakten som sammenligningsgrunnlag. Tabell 4. Måloppnåelse (2013-). Mål-parameter Målsettinger for 2013- -data Måloppnåelse Sett-elg per jegerdagsverk 0,5 0,58 Ikke oppnådd (reduksjonsmål) Jaktuttak per år Økt avskytning Økt avskytning Delvis oppnådd Sett ku per okse 1,2 0, 96 Ikke oppnådd Slaktevekt for kalv 67 kg 54,2 Ikke oppnådd Slaktevekt for kvige 125 kg 115,7 Ikke oppnådd Slaktevekt for ungokse 127 kg 121,8 Ikke oppnådd Sett kalv per ku 0,81 0,75 Ikke oppnådd Sett kalv per kalvku 1,33 1,28 Forbedring. Delvis måloppnåelse Andel ku med kalv av alle kyr 61 % 51 % Ikke oppnådd 2 Fjellaksel, S.E. 2010. Temporal change in life history traits of a newly colonized population of moose in Finnmark County, Northern Norway. Master thesis, University of Tromsø. 3 Hjeljord, O. 2008. Viltet. Biologi og forvaltning. Tun forlag. 4 Jepsen, J. U., Biuw, M., Ims, R. A., Kapari, L., Schott, T., Vindstad, O. P. L., & Hagen, S. B. (2013). Ecosystem impacts of a range expanding forest defoliator at the forest-tundra ecotone. Ecosystems, 16, 561 575.
Beregning av bestandsstørrelse før jakt Det er foretatt en beregning av bestandtettheten vha. en modell fra prof. emeritus Olav Hjeljord ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (UMNB). Modellen baserer seg på observasjonsdata fra sett-elg registreringer. En forutsetning er stabil bestandsstørrelse i perioden. Sett-elg er noe redusert i perioden så det må legges til grunn at beregningene er beheftet med usikkerhet. Vi har lagt til grunn gjennomsnitt for flere år for å redusere feilkilder. Beregningene gir en gjennomsnittlig bestandsstørrelse før jakt er på 908 dyr for planperioden 2011-. I den endelig bestandsplanen bør et større datasett legges til grunn for eventuelle tiltaksforslag. Tabell 5. Beregning av bestandsstørrelse før jakt (2011-). Bestandsparametre 2011 2012 2013 Gjennomsnitt Felte dyr 199 205 190 217 203 Kalv per produktiv 1,23 1,31 1,36 1,25 1,29 ku (fødselsrate) Andel produktive 15,5 % 19 % 17, 4% 17, 3 % 17, 3% dyr Bestand før jakt 1042 823 805 1006 907 Vurdering Bestandsstørrelse og elgens kondisjon Vektutviklingen for elg i Tana over tid viser en klar synkende tendens. Rådmannen vurderer at det er behov for en reduksjon av bestanden for å kunne bedre dyrenes kondisjon og bedre trafikksikkerheten. Forskning viser imidlertid at kondisjonen (slaktevekter) kan bli liggende lavt i mange år selv med en kraftig bestandsreduksjon 5. Rådmannen vil anslå at en halvering av bestanden i løpet av den nye planperioden (-2015) vil være nødvendig for å kunne forbedre slaktevektene. Beregninger av bestandsstørrelsen viser en bestand før jakt i Tana på 907 dyr (gjennomsnitt 2011-). En halvering av bestanden til 450 dyr vil måtte innebære kraftig økning i dagens kvoter og jaktuttak. Av organisatoriske hensyn vurderer vi det som vanskelig å halvere bestanden innen en planperiode. Rådmannen foreslår derfor at bestanden reduseres med 25 % til 680 dyr. Det eksakte jaktuttaket for perioden må beregnes nærmere etter ulike avskytningsmodeller og er noe man vil måtte komme tilbake til. Forslaget vil måtte innebære en omorganisering av jakten i Tana. Erfaringsmessig har man kun klart å ta ut et gjennomsnittlig antall dyr på om lag 210 årlig. Dette bidrar etter rådmannens vurdering ikke til en reell bestandsreduksjon, men kun til å ta ut overskuddet fra bestanden. 5 Hjeljord, O.. Elgen rundt Oslofjorden- lærdom til nytte for dagens elgforvaltning? Fagtidsskriftet Hjorteviltet,.
Bestandens sammensetning Bestanden har i dag et lavt ku/okse forhold. Et høyt ku/okse forhold gjør at bestanden vokser raskere. Tatt i betraktning at bestandstettheten vurderes som for høy for samfunnet, anbefales det å beholde et lavt ku/okse forholdet i inneværende periode. På lengre sikt kan andelen produktive dyr økes ytterligere, men vil være uforsvarlig med nåværende bestandstettheter. Rådmannen foreslår derfor at det settes mål om at dagens kjønnsbalanse opprettholdes (1:1). Følgende forvaltningsmål foreslås: Mål-parameter Dagens tilstand () Mål for perioden 2015-2018 Sett ku per okse 0,96 1,0 Produksjonsevne og kvalitet Når det gjelder produktivitet, er sett kalv per ku, sett kalv per kalvku (tvillingprosenten) og andel ku med kalv innenfor normalverdier. Rådmannen foreslår at det settes som mål at dagens produksjonsevne opprettholdes, dvs. at sett kalv per ku og sett kalv per kalvku er stabile i perioden. Indeksen andel ku med kalv foreslås utelatt. Årsak er et ønske om å forenkle og redusere antallet delmål. For slaktevekter foreslås det en videreføring av målsettingene i inneværende periode. Disse vurderes som realistiske dersom tiltak for bestandsreduksjon iverksettes. Følgende forvaltningsmål foreslås: Mål-parameter Dagens tilstand () Mål for perioden 2015-2018 Sett kalv per ku 0,75 0,81 Sett kalv per kalvku 1,28 1,33 Slaktevekt for kalv 54,2 kg 67 kg Slaktevekt for kvige 115,7 125 kg Slaktevekt for ungokse 121,8 127 kg