Deanu gielda - Tana kommune

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg for utmark og næring Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , eller på e-post til postmottak@tana.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Tana 5. februar 2018 Odd Erik Solbakk (sign.) Leder 1

2 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 1/2018 PS 2/2018 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 3/2018 Godkjenning av protokoll fra PS 4/2018 Tana kommunes innspill til bestandsplanmøte for for Tana-Varanger Bestandsplanområde. PS 5/2018 Rebeke Tapio - Søknad om støtte til bedriftsutvikling X 223 PS 6/2018 Retningslinjer Primærnæringsfond - rullering V18 PS 7/2018 Referatsaker/Orienteringer HUN RS 1/2018 Planlegging av snøskuterløyper og hensynet til reindriften RS 2/2018 Avtale - påfyll av næringsfond for RS 3/2018 Forslag til endring av fiskeregler K60 RS 4/2018 Svar på søknadsskjema Fadderordning hos Regnskapsfører RS 5/2018 HUN-rapport K46 K01 U01 3

4 PS 1/2018 Godkjenning av innkalling PS 2/2018 Godkjenning av saksliste PS 3/2018 Godkjenning av protokoll fra

5 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: K46 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Erlend Eide Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for utmark og næring 4/ Tana kommunes innspill til bestandsplanmøte for for Tana-Varanger Bestandsplanområde. Vedlegg 1 Grunnlag bestandsplanmøter Tana-Varanger bestandsplanområde Rådmannens forslag til vedtak Alternativ 1: A. Tana kommune støtter FeFo s forslag for Tanavaldet med fellingskvote på 240 dyr og fellingsmål på 210 dyr for B. Tana kommune ønsker ikke utvidet jakttid for 2018 i forhold til tidligere av hensyn til reindriftsnæringen. Jakttiden blir da 25. September til 31. oktober. Alternativ 2: A. Tana kommune støtter FeFo s forslag for Tanavaldet med fellingskvote på 240 dyr og fellingsmål på 210 dyr for B. Tana kommune støtter forslaget om jakttid for 2018 fra 25. September og fram til og med 4. November for å få med en ekstra helg. 5

6 Saksopplysninger Tana kommune deltar på bestandsplanmøte 13. Februar der grunneier og jaktrettshaver FeFo legger fram forslag til fellingskvote og jakttid. Tana kommune kan komme med innspill som danner beslutningsgrunnlag for FeFo er siste året for gjeldende bestandsplan for Tana-Varanger bestandsplanområde Tallene fra siste jakt i Tana-valdet viser vesentlige endringer for flere viktige parametre, og relativt lav fellingsmåloppnåelse. Det gjøres derfor en vurdering i forhold til punkt 4 i bestandsplanvedtaket fra : Tana kommune forutsetter at fellingskvoten og fordelingen av kvoten på ulike typer dyr justeres årlig med bakgrunn i det faktiske jaktuttaket, vurdert opp mot de kommunale delmålene for sett-elg indeksen og slaktevekter. Vesentlige avvik i forhold til de kommunale målsettingene forutsetter ny kommunal behandling etter hjorteviltforskriften 19. Det skal foretas en vurdering årlig i planperioden om reduksjonsmålsettingene kan nås innen Vesentlig avvik i forhold til målprofilen (fordelingen på kjønn og alder i uttaket) fordrer også ny godkjenning etter hjorteviltforskriftens 19. Hjortevilt forskriften ble endret i tilsvarer i dag det som ovenfor refererer til 19. Det er også naturlig å gjøre vurderinger i forhold til endring av jaktiden i forhold til tidligere. For inneværende bestandsplanperiode er det satt følgende mål: Hovedmål: Bestanden skal reduseres fra 907 dyr til 800 dyr, beregnet etter Hjeljords modell. Omregnet i prosent tilsvarer dette en reduksjon på 11,8 %. Delmål: Mål-parameter Dagens tilstand (2014) Mål for perioden Sett kalv per ku 0,75 0,81 Sett kalv per kalvku 1,28 1,33 Slaktevekt for kalv 54,2 kg 67 kg Slaktevekt for kvige 115,7 125 kg Slaktevekt for ungokse 121,8 127 kg Samlet totalkvote for alle fire år er satt til 1120 valgfrie dyr. 6

7 Data for Tana-valdet frem til og med 2017: Tabell 1: Sett-elg-data for Tana-valdet (FeFo) TANA Antall observasjoner Sett elg per jegerdagsverk 0,49 0,57 0,60 0,85 0,53 0,65 0,61 0,58 0,57 0,60 0,46 0,59 0,54 Sett elg per 8-timers dag 0,55 0,61 0,66 0,95 0,57 0,64 0,65 0,60 0,60 0,66 0,50 0,61 0,58 Sett kalv pr ku 0,64 0,79 0,89 0,76 0,74 0,84 0,77 0,75 0,71 0,75 0,62 0,78 0,69 Sett kalv pr kalvku 1,19 1,25 1,34 1,31 1,23 1,31 1,36 1,25 1,33 1,28 1,23 1,29 1,28 Andel ku med kalv 0,56 0,61 0,66 0,57 0,56 0,62 0,55 0,58 0,53 0,58 0,49 0,58 0,53 Sett ku per okse 1,25 1,24 1,21 1,24 0,95 1,10 1,06 0,94 1,12 1,00 1,27 1,01 1,12 Andel kalv i bestanden 26 % 31 % 33 % 30 % 26 % 30 % 28 % 27 % 27 % 27 % 26 % 28 % 27 % Andel okse i bestanden 33 % 31 % 31 % 31 % 38 % 33 % 35 % 38 % 34 % 36 % 33 % 36 % 35 % Tabell 2: Tildelte kvoter, felte dyr og fellingsprosent i Tana-valdet Røde tall er avvik fra målprofilen. (FeFo) TANA ÅR TILDELTE KVOTER okse ku kalv ungokse fridyr till.- dyr okse ku FELTE DYR ungdyr kvige kalv FELLINGSPROSENT FELLINGSPROFIL kvote fellings- felte fellings-% fellings-% okse ku kalv/ totalt mål totalt kvote mål 1,5 år+ 2,5 år+ ungdyr % 91 % Målprofil : % 99 % max max min min % 95 % 55 % 20 % 50 % 25 % % 105 % Fellingsprofil : Totalt % 97 % 51 % 18 % 63 % 30 % % 80 % Målprofil *: % 87 % max max min min % 92 % 60 % 30 % 40 % 25 % % 102 % Fellingsprofil : Totalt % 90 % 57 % 18 % 55 % 25 % % 101 % Målprofil : % 95 % max max min min % 82 % 55 % 20 % 50 % 30 % 2018 Fellingsprofil : Totalt % 92 % 57 % 15 % 60 % 26 % kalv Felt elg Tana-valdet Figur 1: Felte elg i Tana-valdet (FeFo). 7

8 1,0 0,9 0,8 Sett elg per jegerdagsverk* Tana-valdet 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0, Figur 2: Sett elg per jegerdagsverk for Tana-valdet (FeFo) *For årene etter 2002 er sett-elg per 8-timers-dag brukt Gj.sn.sl.vekt for kalv Tana-valdet Gj.sn.sl.vekt for ungdyr Tana-valdet kalv ungokse kvige Figur 3: Gjennomsnittlige slaktevekter for kalv, ungokse og kvige i Tana-valdet (FeFo). Vurdering Bestandsplan og fellingsmål Hjeljords modell forutsetter stabil bestand. Etter siste års reduksjon er ikke forutsentingen til stede for å bruke denne modellen. Det er derfor mer formålstjenlig å bruke sett elg pr 8- timersdag til sammmenligning. Etter denne parameteren er bestanden redusert med 16,7 % i forhold til 2014, siste år i forrige bestandsplanperiode. Sammenligner man gjennomsnittet fra forrige bestandsplanperiode, , med gjennomsnittet så langt i denne perioden er nedgangen på 4,9 %, men siden siste år skiller seg mye fra foregående er det naturlig å legge mest vekt på det siste året. 8

9 Det har vært relativt høg avskytning de 2 siste årene forut for siste års jakt. Den relativt store reduksjonen i bestanden, som blei registrert under siste jakt, kan likevel sannsynligvis i hovudsak tilskrives en snørik og lang vinter forut for siste jakt. Tallene for Sett kalv per ku og Andel ku med kalv underbygger dette ved at de er redusert fra 2016 til 2017, med henholdsvis 0,75 til 0,62 og 0,58 til 0,49. Dette er utslag man kan forvente av forholdsvis harde vintre. Det er således sannsynligvis heller ikke en kollaps i bestanden pga synkende kondisjon man er vitne til. Det er ikke hensiktsmessig å legge vekt på delmålene etter en spesielt hard vinter. Oppnåelsen for disse bør vurderes etter at tilstanden har stabilisert seg etter et normalår. Ku/okseforholdet i bestanden er gått opp fra 2014 og fram til 2017, fra 0,94 til 1,27, mens andel kalv i bestanden har vært stabil. Antall kuer er således ikke redusert like mye som bestanden forøvrig. Basert på en sammenligning av sett-elg indeksen og jaktuttaket over tid kan man anslå at et uttak på dyr i Tana bidrar til en stabilisering av bestanden. Fefo foreslår en kvote på 240 dyr med et fellingsmål på 210 dyr. Tana kommune finner ikke grunn til å foreta ny behandling etter hjorteviltforskriftens 16. Jakttid Etter forskrift for jakt- og fangstider 1. April mars er jakttiden på elg nå 25. September til 23. desember. FeFo kan som grunneier fastsette jakttiden innenfor rammen i forskriften. Tana kommune vedtok for 2017 å følge forslaget fra FeFo om jakttid fra 25. September til 5. November som en prøveording. Denne skulle evalueres. Det endelige vedtaket ble fattet for sent til at det kunne bli realitet. FeFo vil etter det vi forstår foreslå jakttid fra 25. september og frem til og med 4. november (første helgen etter 31. Oktober) for Dette medfører at man får 6 hele helger under jakten. Mot tidligere 5 hele helger eller 5 helger og en helgedag. Tana JFF og Tana elgjegerforening går inn for denne utvidelsen i forhold til tidligere. (pers. med.) Reinbeitedistrikt 7 og 9 er imot denne utvidelsen pga forstyrrelser i beiteområdet og under paringstiden (pers. med.). 9

10 Tana kommune ba i forbindelse med utarbeiding av ny forskrift for jakt- og fangstider om at det skulle bli vurdert framskyndet jakt i Tana kommune. Det ble ikke gjort en slik vurdering. Etter den nye forskriftens 7, Dispensasjon, kan Tana kommune søke om framskynding av jakttiden. Å gå inn for en utvidelse av jakttiden i bakkant vil kunne undergrave en slik mulig søknad ved at man gjør det motsatte av det man da søker om. På bakgrunn av ovenstående legges det fram alternative forslag til vedtak: 1. Tana kommune støtter forslaget om jakttid for 2018 fra 25. September og fram til 4. November for å få med en ekstra helg. 2. Tana kommune ønsker ikke utvidet jakttid i forhold til tidligere for 2018 av hensyn til reindriftsnæringen. Jaktiden blir da 25. September til 31. oktober. 10

11 BESTANDSPLANMØTER 2018 for TANA-VARANGER BESTANDSPLANOMRÅDE Grunnlag bestandsplanmøter i Varangerbotn og Kongsfjord, februar 2017 SAKSLISTE Sak 1. Bestandsplangruppa 2018 sammensetning og kontaktinfo Sak 2. Bestandsstatistikk og kvote 2018 Sak 3. Trekning av stjernefelt 2018 Sak 4. Eventuelt SAK 1 - Bestandsplangruppa Bestandsplangruppa for Tana-Varanger bestandsplanområde består i 2018 av følgende medlemmer: Ansgar Aslaksen Tana kommune Erlend Eide Tana kommune Harald Persen Tana EJF Birger Dervo Tana JFF Saga Svavarsdottir Nesseby kommune Jan Hansen Nesseby kommune Tor Gunnar Henriksen Nesseby EJF Torbjørn Bernhardsen Vadsø kommune Rune Stock Vadsø JFF Trond A. Bernhardsen Vestre Jakobselv JFF Knut Svendsen Berlevåg kommune Sigve Franzen Berlevåg JFF Tony Pettersen Båtsfjord kommune Jon Ivar Kvivesen Båtsfjord JFF (meldt forfall*) Lena Kristiansen Finnmarkseiendommen (meldt forfall**) Anders Aarthun Ims Finnmarkseiendommen *Elisabeth Kvivesen deltar på møtet i Kongsfjord på vegne av Jon Ivar Kvivesen. **Steinar N. Christensen deltar på møtet i Varangerbotn på vegne av Lena Kristiansen. 11

12 TANA/VARANGER-STAMMEN SAK 2 Bestandsstatistikk og ny kvote for TANA-VARANGER BESTANDSPLANOMRÅDE Tabell 1.1 gir en oversikt over målsetninger fastsatt i bestandsplan for de ulike valdene (delbestandene) i Tana-Varanger bestandsplanområde. Tabell 1.1. Målsetninger i bestandsplan for de ulike valdene (delbestandene) i Tana-Varanger bestandsplanområde, planperiodene og Endrede bestandsmål er markert med rødt. VALD/DELBESTAND BESTANDSMÅL BESTANDSMÅL PRODUKTIVITETSMÅL Tana redusere bestand 1 redusere bestand 2 ku/okse holdes på 1:1 / øke slaktevekter 3 Nesseby stabilisere bestand/redusere litt stabilisere bestand ku/okse fra 1:1 til 1,5:1 / øke kalvevektene Vadsø øke bestand øke bestand ku/okse fra 1:1 til 1,5:1 / øke kalvevektene Berlevåg redusere bestand stabilisere bestand ku/okse fra 1:1 til 1,5:1 / øke kalvevektene Båtsfjord moderat øke bestand stabilisere bestand ku/okse fra 1:1 til 1,5:1 / øke kalvevektene 1 Opprinnelig mål (fra 2011) i Tana var å redusere til 2002-nivå. Seinere (fra 2013) ble målet revidert til ytterligere reduksjon. 2 Bestanden i Tana skal reduseres moderat fra estimert 907 dyr i 2014 til 800 dyr i Målvekter satt til 67 kg (kalv), 125 kg (kvige) og 127 kg (ungokse) Som tabell 1.1 viser er det satt målsetning om stabile bestander i Nesseby, Berlevåg og Båtsfjord. Siden det neppe lar seg gjennomføre å holde en vill hjorteviltbestand stabil i størrelse fra det ene året til det neste, velger FeFo å tolke stabiliseringsmålsetningen som at bestanden i gjennomsnitt gjennom planperioden skal holdes på omtrent samme nivå som siste år i foregående planperiode. For små bestander brukes gjennomsnittstall også for den første planperioden. Tabellene 1.2 og 1.3 samt figurene 1.2, 1.3 og 1.4 viser fellings-, sett-elg- og slaktevektdata for Tana/Varanger bestandsplanområde bakover i tid. Tabell 1.2. Tildelte kvoter, felte dyr og fellingsprosent i Tana-Varanger bestandsplanområde ÅR ungokse fridyr TILDELTE KVOTER okse ku kalv Som referansegrunnlag for å vurdere om bestandsutviklingen går i ønsket retning, legger FeFo primært til grunn endringer i «sett-elg per jegerdagsverk» mellom siste år i hver planperiode. For mange bestander i Finnmark er imidlertid datagrunnlaget såpass begrenset at det er nødvendig å se på trender over tid og i stedet bruke gjennomsnittstall fra hver av planperiodene som referansegrunnlag. till.- dyr okse ku FELTE DYR ungdyr kvige kalv FELLINGSPROSENT FELLINGSPROFIL kvote fellings- felte fellings-% fellings-% okse ku kalv/ totalt mål totalt kvote mål 1,5 år+ 2,5 år+ ungdyr % 81 % Målprofil er satt for delbestander, % 90 % ikke for hovedbestand % 92 % % 96 % Fellingsprofil : Totalt % 89 % 75 % 8 % 59 % 39 % % 84 % Målprofil er satt for delbestander, % 90 % ikke for hovedbestand % 94 % % 94 % Fellingsprofil : Totalt % 90 % 56 % 16 % 59 % 26 % % 100 % Målprofil er satt for delbestander, % 94 % ikke for hovedbestand % 82 % 2018 Fellingsprofil : Totalt % 92 % 59 % 13 % 61 % 26 % kalv 12

13 Felt elg Tana-Varanger-stammen Figur 1.2. Felt elg i Tana-Varanger bestandsplanområde Tabell 1.3. Sett-elg-data for Tana-Varanger bestandsplanområde TANA-VARANGER-STAMMEN Antall observasjoner Sett elg per jegerdagsverk 0,33 0,40 0,44 0,55 0,46 0,53 0,48 0,45 0,46 0,46 0,36 0,48 0,43 Sett elg per 8-timers dag 0,36 0,42 0,47 0,61 0,48 0,54 0,53 0,48 0,49 0,50 0,39 0,50 0,46 Sett kalv pr ku 0,63 0,79 0,79 0,74 0,73 0,83 0,71 0,76 0,75 0,78 0,60 0,76 0,71 Sett kalv pr kalvku 1,21 1,26 1,34 1,29 1,25 1,31 1,30 1,26 1,34 1,30 1,23 1,28 1,30 Andel ku med kalv 0,52 0,61 0,58 0,55 0,55 0,62 0,53 0,58 0,55 0,59 0,47 0,57 0,54 Sett ku per okse 1,27 1,25 1,28 1,24 0,99 1,13 1,10 0,98 1,09 0,96 1,28 1,05 1,09 Andel kalv i bestanden 26 % 31 % 31 % 29 % 27 % 31 % 27 % 27 % 28 % 28 % 25 % 28 % 27 % Andel okse i bestanden 33 % 31 % 30 % 32 % 37 % 33 % 35 % 37 % 34 % 37 % 33 % 35 % 35 % 1,0 0,9 0,8 Sett elg per jegerdagsverk* Tana-Varanger-stammen 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Figur 1.3. Sett elg per jegerdagsverk for Tana-Varanger bestandsplanområde *For årene etter 2002 er sett-elg per 8-timers-dag brukt. 13

14 TANA/ VARANGER Gj.sn.sl.vekt for kalv Tana-Varanger-stammen Gj.sn.sl.vekt for ungdyr Tana-Varanger-stammen kalv ungokse kvige Figur 1.4. Gjennomsnittlige slaktevekter for kalv, ungokse og kvige i Tana-Varanger bestandsplanområde Tabell 1.4. Aggregerte slaktevekter for Tana-Varanger bestandsplanområde (sammenslått for hver planperiode). ÅR GJENNOMSNITTLIGE SLAKTEVEKTER (kg) kalv kvige ungokse ku 2 år+ okse 2 år , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,3 231 Kommentar: De siste års sett-elg data for Tana/Varanger bestandsplanområde som helhet indikerer at bestanden har blitt redusert det siste året (se fig. 1.3). Statistikken viser videre er at ku/okseforholdet har økt og at produktiviteten har gått ned (se tab. 1.3). Oksedominert avskyting over flere år, og lavere kalvetilgang som følge av en ekstraordinær vinter, er viktige forklaringsfaktorer her. Videre framgår det av datamaterialet at slaktvektene for kalv og ungdyr har avtatt over tid, og at gjennomsnittsvektene fra de siste årene ligger vesentlig lavere enn tidlig på 2000-tallet (se fig. 1.4). Selv om vektnedgangen synes å ha stoppet opp, foreligger det ennå ingen entydige indikasjoner i det statistiske materialet om at vektene er på tur oppover igjen. 14

15 TANA 2.0. TANA-VALDET Bestandsplanens mål for Tana-valdet er at bestanden skal reduseres moderat fra estimert 907 dyr i 2014 til 800 dyr i Ku/okse-forholdet skal holdes på 1:1, mens «sett kalv per ku» og «sett kalv per kalvku» skal holdes på henholdsvis 0,8 og 1,3. Det er et mål å øke slaktevektene til 67 kg for kalv, 125 kg for kvige og 127 kg for ungokse. Tabellene 2.2 og 2.3 samt figurene 2.2, 2.3 og 2.4 viser fellings-, sett-elg- og slaktevektdata for Tana-valdet bakover i tid. Tabell 2.2. Tildelte kvoter, felte dyr og fellingsprosent i Tana-valdet Røde tall er avvik fra målprofilen. ÅR TILDELTE KVOTER okse ku kalv ungokse fridyr till.- dyr okse ku FELTE DYR ungdyr kvige kalv FELLINGSPROSENT FELLINGSPROFIL kvote fellings- felte fellings-% fellings-% okse ku kalv/ totalt mål totalt kvote mål 1,5 år+ 2,5 år+ ungdyr % 91 % Målprofil : % 99 % max max min min % 95 % 55 % 20 % 50 % 25 % % 105 % Fellingsprofil : Totalt % 97 % 51 % 18 % 63 % 30 % % 80 % Målprofil *: % 87 % max max min min % 92 % 60 % 30 % 40 % 25 % % 102 % Fellingsprofil : Totalt % 90 % 57 % 18 % 55 % 25 % % 101 % Målprofil : % 95 % max max min min % 82 % 55 % 20 % 50 % 30 % 2018 Fellingsprofil : Totalt % 92 % 57 % 15 % 60 % 26 % kalv *Grunnet måljustering i 2013 ble målprofilen litt endret for (okseandelen ble justert opp fra 55% til 60%) Felt elg Tana-valdet Figur 2.2. Felte elg i Tana-valdet Tabell 2.3. Sett-elg-data for Tana-valdet TANA Antall observasjoner Sett elg per jegerdagsverk 0,49 0,57 0,60 0,85 0,53 0,65 0,61 0,58 0,57 0,60 0,46 0,59 0,54 Sett elg per 8-timers dag 0,55 0,61 0,66 0,95 0,57 0,64 0,65 0,60 0,60 0,66 0,50 0,61 0,58 Sett kalv pr ku 0,64 0,79 0,89 0,76 0,74 0,84 0,77 0,75 0,71 0,75 0,62 0,78 0,69 Sett kalv pr kalvku 1,19 1,25 1,34 1,31 1,23 1,31 1,36 1,25 1,33 1,28 1,23 1,29 1,28 Andel ku med kalv 0,56 0,61 0,66 0,57 0,56 0,62 0,55 0,58 0,53 0,58 0,49 0,58 0,53 Sett ku per okse 1,25 1,24 1,21 1,24 0,95 1,10 1,06 0,94 1,12 1,00 1,27 1,01 1,12 Andel kalv i bestanden 26 % 31 % 33 % 30 % 26 % 30 % 28 % 27 % 27 % 27 % 26 % 28 % 27 % Andel okse i bestanden 33 % 31 % 31 % 31 % 38 % 33 % 35 % 38 % 34 % 36 % 33 % 36 % 35 % 15

16 TANA ,0 0,9 0,8 Sett elg per jegerdagsverk* Tana-valdet 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Figur 2.3. Sett elg per jegerdagsverk for Tana-valdet *For årene etter 2002 er sett-elg per 8-timers-dag brukt Gj.sn.sl.vekt for kalv Tana-valdet Gj.sn.sl.vekt for ungdyr Tana-valdet kalv ungokse kvige Figur 2.4. Gjennomsnittlige slaktevekter for kalv, ungokse og kvige i Tana-valdet Tabell 2.4. Aggregerte slaktevekter for Tana-valdet (sammenslått for hver planperiode). ÅR GJENNOMSNITTLIGE SLAKTEVEKTER (kg) kalv kvige ungokse ku 2 år+ okse 2 år , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,5 173 Vurdering: Sett-elg-data for Tana tyder på at bestanden er redusert det siste året etter å ha ligger på et nokså stabilt høyere nivå i lenger tid (se fig. 2.3). Vi må helt tilbake til 2003 for å finne en lavere sett-elgindeks. En klar nedgang i fellingsprosent underbygger inntrykket av at bestanden er redusert. Så langt i planperioden (per ) er det for Tana registrert en avgang utenom fellingskvote på 32 dyr, hvorav 15 er trafikkdrept. For inneværende planperiode gir det et snitt på 11 fallvilt per år. For planperioden ble det til sammenligning registrert 14 fallvilt per år. Bestandsmålet i gjeldende bestandsplan er en moderat reduksjon fra et beregnet tall på 907 dyr i 2014 til 800 dyr i Det vil si en bestandsreduksjon på ca % i forhold til bestandsstørrelsen i En nedgang på ca. 15% % i «sett-elg per jegerdagsverk» fra 2014 til 2017 gir en pekepinn at bestanden allerede før jakta 2017 trolig var redusert til bestandsmålsetningen og 16

17 vel så det. Et forvarsel på dette fikk vi allerede under jakta høsten 2016, da det ble felt uventet mye kyr tidlig i jakta. Et liknende fellingsmønster var det også Fellingsprofilen er hittil i planperioden delvis innenfor målprofilen, med noe avvik for okse og kalv (se tab. 2.2). «Sett ku per okse» har økt fra 1,0 til 1,3 (se tab. 2.3). Økningen kan for en stor del tilskrives ekstra stor andel okse i uttaket i Ku/okse-forholdet overskrider dermed planmålsetningens balanserte kjønnsforhold (1:1), som sett i lys av av reduksjonsmålsetningen kan innebære en i overkant produktiv bestand. På den annen side har «sett kalv per ku» og «sett kalv per kalvku» falt til henholdsvis 0,6 og 1,2, som begge er under målsetningen i planen (0,8 og 1,3). Svakere nedgang i «sett kalv per kalvku» (tvillingraten) enn «sett kalv per ku» indikerer at det i større grad var yngre, mindre produktive kyr som ikke fikk fram kalv siste år. Nedgangen kan nok i stor grad tilskrives den ekstraordinære vinteren i Ved kvotefastsetting bør vi derfor vurdere tiltak for å redusere ku/okse-forholdet, men uten at det går på bekostning av andelen produktive kyr blant hodyrene. Det vil i praksis si at lite produktive hodyr, herunder kviger, bør beskattes i større grad. En sammenligning av gjennomsnittvekter mellom planperiodene (se tab. 2.4) viser at vekta har har gått litt opp for kalv (58 kg), kvige (119 kg) og ku (160 kg) og litt ned for ungokse (122 kg). For kalv og ungdyr er det et godt stykke igjen til målene satt i bestandsplan (67 kg for kalv, 125 kg for kvige og 127 kg for ungokse. Forhåpentligvis vil vektene øke ytterligere i årene framover dersom bestanden stabiliseres på et lavere nivå. Ut fra en samlet vurdering av fellings- og sett-elg-data vil vi konkludere med at siste års bestandsnedgang dels kan tilskrives de rekordstore fellingstallene i de foregående årene (237 dyr i både 2015 og 2016), og dels den reduserte kalvetilgangen i På bakgrunn av målsetningen om moderat bestandsreduksjon (10-15 %), og siste års utvikling i sett og felt elg, foreslår FeFo å redusere fellingsmålet for 2018 og innføre lavere andel fridyr og høyere andel ungdyr på kvoten. Jaktlag bør oppfordres til spare produktive kyr (som har eller har hatt kalv) og heller felle kviger og ikke-produktive kyr. Dette for å redusere ku/okse-forholdet uten samtidig å redusere andelen produktive hodyr. Endring i jakttidsbestemmelsene fra og med 2017 har gitt FeFo mulighet til selv å regulere jakttida innenfor perioden For 2018 foreslår FeFo i utgangspunktet å videreføre samme jakttid som før ( ). Dersom bestandsplangruppa ønsker forlengelse fram til (første helga i november), vil FeFo før utlysning ta kontakt med reindrifta for å innhente deres syn på en slik utvidelse. Forslag til fellingskvote for Tana-valdet: På grunnlag av bestandsplan vedtatt med hjemmel i Forskrift om hjortevilt, og løpende vurderinger underveis, reduseres fellingsmål fra 250 til 210 dyr og kvotestørrelse fra 280 dyr til 240 dyr. Kvotefordeling blir som følger: Kvote 2017: 102 fridyr + 90 ungdyr + 48 tilleggsdyr = 240 dyr totalt 112 fridyr + 70 ungdyr + 98 tilleggsdyr = 280 dyr totalt Jaktlag oppfordres til å spare produktive kyr. Kvoten fordeles på 51 jaktlag, med grunnkvote på 3 eller 4 dyr per lag. Alt. 1: Jakttida settes til Alt. 2: Jakttida settes til Reindrifta høres om utvidelsen før jakttida er endelig. 17

18 NESSEBY 3.0. NESSEBY-VALDET Bestandsplanens mål for Nesseby-valdet er at bestanden skal holdes stabil. En moderat høy produktivitet skal sikres gjennom et ku/okse-forhold på mellom 1:1 og 1,5:1. Det er videre et mål å øke kalvevektene. Tabellene 3.2 og 3.3 samt figurene 3.2, 3.3 og 3.4 viser fellings-, sett-elg- og slaktevektdata for Nesseby-valdet bakover i tid. Tabell 3.2. Tildelte kvoter, felte dyr og fellingsprosent i Nesseby-valdet For foregående planperioder og så langt i inneværende planperiode er fellingsprofilen innenfor målprofilen. ÅR TILDELTE KVOTER FELTE DYR FELLINGSPROSENT FELLINGSPROFIL fridydyr dyr okse totalt mål totalt kvote mål 1,5 år+ 2,5 år+ ungdyr ung- ung- kvote fellings- felte fellings-% fellings-% okse ku kalv/ okse ku kalv till.- okse ku kvige kalv kalv % 63 % Målprofil : % 81 % max max min min % 98 % 55 % 20 % 50 % 25 % % 88 % Fellingsprofil : Totalt % 78 % 50 % 14 % 69 % 25 % % 104 % Målprofil : % 107 % max max min min % 100 % 60 % 20 % 50 % 25 % % 87 % Fellingsprofil : Totalt % 99 % 50 % 13 % 72 % 28 % % 97 % Målprofil : % 94 % max max min min % 72 % 60 % 15 % 50 % 25 % 2018 Fellingsprofil : Totalt % 88 % 60 % 11 % 66 % 25 % Felt elg Nesseby-valdet Figur 3.2. Felte elg i Nesseby-valdet Tabell 3.3. Sett-elg-data for Nesseby-valdet NESSEBY Antall observasjoner Sett elg per jegerdagsverk 0,20 0,29 0,35 0,39 0,43 0,41 0,35 0,33 0,26 0,29 0,18 0,38 0,24 Sett elg per 8-timers dag 0,22 0,30 0,36 0,43 0,45 0,44 0,39 0,37 0,28 0,30 0,20 0,41 0,26 Sett kalv pr ku 0,69 0,77 0,68 0,64 0,72 0,80 0,65 0,76 1,05 0,90 0,63 0,74 0,86 Sett kalv pr kalvku 1,25 1,24 1,28 1,20 1,28 1,29 1,15 1,28 1,43 1,34 1,28 1,25 1,36 Andel ku med kalv 0,52 0,61 0,52 0,51 0,53 0,61 0,56 0,59 0,70 0,62 0,48 0,57 0,60 Sett ku per okse 1,35 1,52 1,29 1,43 1,19 1,24 1,34 1,14 1,12 0,75 1,74 1,23 1,09 Andel kalv i bestanden 28 % 32 % 28 % 27 % 28 % 31 % 27 % 29 % 36 % 28 % 29 % 29 % 31 % Andel okse i bestanden 30 % 27 % 32 % 30 % 33 % 31 % 31 % 33 % 30 % 41 % 26 % 32 % 33 % 18

19 NESSEBY ,0 0,9 0,8 Sett elg per jegerdagsverk* Nesseby-valdet 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Figur 3.3. Sett elg per jegerdagsverk for Nesseby-valdet *For årene etter 2002 er sett-elg per 8-timers-dag brukt Gj.sn.sl.vekt for kalv Nesseby-valdet Gj.sn.sl.vekt for ungdyr Nesseby-valdet kalv ungokse kvige Figur 3.4. Gjennomsnittlige slaktevekter for kalv, ungokse og kvige, Nesseby-valdet Tabell 3.4. Aggregerte slaktevekter for Nesseby-valdet (sammenslått for hver planperiode). ÅR GJENNOMSNITTLIGE SLAKTEVEKTER (kg) kalv kvige ungokse ku 2 år+ okse 2 år , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,3 39 Vurdering: Sett-elg-data for Nesseby indikerer en bestand som har vært svakt avtakende siden 2011 (se fig. 3.3). I forrige planperiode ( ) var dette en ønsket utvikling. Siste års markerte fall i både «sett-elg per jegerdagsverk» og i fellingsprosent indikerer en klar bestandsnedgang. Så langt i planperioden (per ) er det for Nesseby registrert en avgang utenom fellingskvote på 7 dyr (ingen dyr så langt i 2017/18), hvorav 5 er trafikkdrept. For inneværende planperiode gir det et snitt på 2,3 fallvilt per år, som er samme nivå som i planperioden

20 FeFo tolker bestandsplanens stabiliseringsmålsetning som at bestanden i gjennomsnitt for 4-årsperioden skal holdes på samme nivå som siste år i planperioden Gjennomsnittlig «settelg per jegerdagsverk» for planperioden så langt ligger nå godt under 2014-nivå. Det er videre verdt å merke seg at bestanden bestandspila peker klart nedover, og at siste års sett-elg-indeks er den laveste som er registrert siden Dette indikerer at bestanden allerede før jakta 2017 var redusert til under bestandsmålsetningen. Bestandsutviklingen er med andre ord ikke i samsvar stabiliseringsmålsetningen. Fellingsprofilen er fortsatt innenfor målprofilen (se tab. 3.2). Kjønnsfordelingen i bestanden («sett ku per okse») har imidlertid økt sterkt, fra 0,8 i 2016 til 1,7 i 2017 (se tab. 3.3). Høy andel hanndyr i avskytingen i 2016 er trolig viktigste årsak til denne dreiningen i kjønnsfordeling. Ku/okse-forholdet overskrider nå bestandsplanens målsetning (mellom 1,0 til 1,5). På den annen side tyder nedgang i både «sett kalv per ku» og «sett kalv per kalvku» på dårlig kalveproduksjon i Svakere nedgang i «sett kalv per kalvku» enn i «sett kalv per ku» indikerer at det i større grad har vært yngre, mindre produktive kyr som har tapt kalven. Produksjonssvikten kan nok i stor grad tilskrives den ekstraordinære vinteren i En tilleggsforklaring kan være den høye andelen av voksen ku blant felte hodyr i 2016 (se tab. 3.2), som igjen kan ha ført til aldersmessig forskyvning mot yngre, mindre produktive hodyr. Ved kvotefastsetting bør vi derfor vurdere tiltak for å redusere ku/okse-forholdet, men uten at det går på bekostning av andelen produktive kyr blant hodyrene. Det vil i praksis si at yngre, lite produktive hodyr, herunder kviger, bør beskattes i større grad. For slaktevekter viser statistikken at det over tid har vært en negativ utvikling (se fig. 3.4). Dersom vi går ned på tidsskalaen og i stedet sammenligner de to siste planperiodene (se tab. 3.4), ser vi en fortsatt negativ utvikling. Et lyspunkt kan imidlertid spores i siste års data, der vekta har økt for alle kategorier unntatt ku. I bestandsplanen er det satt som målsetning at kalvevektene skal økes. Så langt i inneværende planperiode er gjennomsnittlig kalvevekt 0,5 kg under nivået fra perioden Ut fra en samlet vurdering av fellings- og sett-elg-data vil vi konkludere med at siste års bestandsnedgang dels kan tilskrives store fellingsuttak de foregående årene (62 dyr i 2015 og 60 dyr i 2016) og dels redusert kalvetilgang i Vi kommer heller ikke utenom at det i Nesseby også jaktes på elg som kommer trekkende fra Tana, og at den jaktbare bestanden i Nesseby derfor påvirkes av avskytingen og bestandsutviklingen i Tana. På bakgrunn av målsetningen om stabil bestand, og siste års utvikling i sett og felt elg, foreslår FeFo å redusere fellingsmål og kvotestørrelse for Reduksjonen foreslås tatt av kvotene for voksendyr og tilleggsdyr, som medfører at andelen ungdyr på kvoten økes. Tiltaket vil kunne forsterkes ved å omgjøre en del av ungdyrkvoten til kalv. Kalv på fastkvoten framfor tilleggskvoten reduserer risikoen for å overbeskatte bestanden enda et år. For å etterstrebe en viss reduksjon i ku/okse-forholdet uten samtidig å redusere andelen produktive kyr, bør hodyravskytingen innrettes mot kviger og lite produktive kyr. Det kan derfor være også aktuelt å gjøre deler av ungdyrkvoten om til kvige, alternativt oppfordre jaktlagene om å spare produktive kyr (kyr som har eller har hatt kalv) og i tillegg tildele tilleggsdyr som kvige dersom kjønnsfordelingen blant felte dyr underveis i jakta peker i feil retning. FeFo foreslår at jaktfeltene øst for Bergebyelva heller ikke i 2018 tildeles fridyr, verken på fastkvoten eller som tilleggsdyr, og at jaktlag med fridyr igjen på kvoten ikke får flytte dit. FeFo har videre fått innspill fra lokalt hold om på at det bør settes en regulering på både antall tildelte tilleggsdyr og antall felte dyr per felt. Konkret innebærer forslaget 2 dyr på fastkvoten og begrensninger på ett tilleggsdyr per jaktlag og maksimalt 4 felte dyr per jaktfelt. FeFo kan gå med på en slik ordning. FeFo har også fått tilbakemelding fra flere om at felt 13-Nieidavarri de siste årene har fungert mindre bra som jaktfelt. FeFo foreslår derfor at at felt 13 slås sammen med felt 12-Allevei. Endring i jakttidsbestemmelsene fra og med 2017 har gitt FeFo mulighet til selv å regulere jakttida innenfor perioden FeFo foreslår jakttida , dvs. medregnet den første helga i november på samme vis som i FeFo vil før utlysning ta kontakt med reindrifta for å innhente deres syn på en utvidet jakttid utover NB! Ankesaken på utmarksdomstolens domsavsigelse i Nesseby-saken er for tiden til behandling i Høyesterett. Endelig dom i saken vil trolig foreligge i løpet av mars. Kvotestørrelse, fellingsmål og fordeling på jaktlag er derfor inntil videre satt på grunnlag av nåværende forvaltningsregime. 20

21 Forslag til fellingskvote for Nesseby-valdet: På grunnlag av bestandsplan vedtatt med hjemmel i Forskrift om hjortevilt, og løpende vurderinger underveis, reudseres fellingsmål fra 60 dyr til 45 dyr og kvotestørrelse fra 80 dyr til 60 dyr. Kvotefordeling blir som følger: Kvote alt. 1: Kvote alt. 2: Kote 2017: 6 okser + 14 fridyr + 10 ungdyr + 10 kalv + 20 tilleggsdyr = 60 dyr totalt 6 okser + 14 fridyr + 20 ungdyr + 20 tilleggsdyr = 60 dyr totalt 8 okser + 34 fridyr + 21 ungdyr + 17 tilleggsdyr = 80 dyr totalt Jaktlag oppfordres til å felle kviger/uproduktive kyr og unngå å felle produktive kyr. Kvoten fordeles på 20 jaktlag, med grunnkvote på 2 dyr per lag. Hvert jaktlag kan tildeles ett tilleggsdyr. Det kan felles inntil 4 dyr per jaktfelt. Jakttida settes til Reindrifta høres om utvidelsen før jakttida er endelig. 21

22 VADSØ 4.0. VADSØ-VALDET Bestandsplanens mål for Vadsø-valdet er at bestanden skal økes. En moderat høy produktivitet skal sikres gjennom et ku/okse-forhold på mellom 1:1 og 1,5:1. Det er videre et mål å øke kalvevektene. Tabellene 4.2 og 4.3 samt figurene 4.2 og 4.3 viser fellings- og sett-elg-data for Vadsø-valdet bakover i tid. Tabell 4.2. Tildelte kvoter, felte dyr og fellingsprosent for Vadsø-valdet Røde tall er avvik fra målprofilen. ÅR TILDELTE KVOTER FELTE DYR FELLINGSPROSENT okse ku kalv fridyr ungdyr till.- dyr okse ku ungokse kvige kalv FELLINGSPROFIL kvote fellings- felte fellings-% fellings-% okse ku kalv/ totalt mål totalt kvote mål 1,5 år+ 2,5 år+ ungdyr % 84 % Målprofil : % 65 % max max min min % 66 % 60 % 20 % 50 % 25 % % 59 % Fellingsprofil : Totalt % 70 % 62 % 15 % 52 % 18 % % 72 % Målprofil : % 94 % max max min min % 94 % 60 % 15 % 60 % 20 % % 65 % Fellingsprofil : Totalt % 81 % 57 % 9 % 72 % 18 % % 130 % Målprofil : % 90 % max max min min % 175 % 70 % 10 % 60 % 20 % 2018 Totalt % 129 % Fellingsprofil : 83 % 61 % 17 % kalv Felt elg Vadsø-valdet Figur 4.2. Felte elg i Vadsø-valdet Tabell 4.3. Sett-elg-data for Vadsø-valdet VADSØ Antall observasjoner Sett elg per jegerdagsverk 0,25 0,13 0,17 0,09 0,12 0,18 0,11 0,09 0,20 0,10 0,24 0,12 0,17 Sett elg per 8-timers dag 0,26 0,14 0,18 0,10 0,12 0,20 0,12 0,10 0,21 0,11 0,26 0,13 0,19 Sett kalv pr ku 0,44 0,91 0,64 0,83 0,91 0,90 0,39 0,77 0,33 0,88 0,36 0,73 0,47 Sett kalv pr kalvku 1,14 1,48 1,64 1,27 1,43 1,38 1,17 1,25 1,00 1,56 1,00 1,32 1,19 Andel ku med kalv 0,36 0,58 0,39 0,61 0,64 0,62 0,33 0,62 0,33 0,56 0,33 0,54 0,39 Sett ku per okse 1,40 0,96 1,75 0,50 0,58 0,95 1,20 0,72 0,78 1,00 0,69 0,85 0,77 Andel kalv i bestanden 20 % 31 % 29 % 22 % 25 % 31 % 18 % 24 % 13 % 30 % 13 % 25 % 17 % Andel okse i bestanden 33 % 35 % 26 % 52 % 48 % 35 % 38 % 44 % 49 % 35 % 52 % 40 % 47 % 22

23 ,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Sett elg per jegerdagsverk* Vadsø-valdet Figur 4.3. Sett elg per jegerdagsverk for Vadsø-valdet *For årene etter 2002 er sett-elg per 8-timers-dag brukt. Vurdering: Sett-elg-data for Vadsø-bestanden er noe begrenset og må derfor tolkes med varsomhet. Sett-elgog fellingsdata fra høsten 2017 indikerer en oppgang i bestanden (se fig. 4.3). Vi må helt tilbake til 2007 for å finne tilsvarende høy sett-elg indeks. Så langt i planperioden (per ) er det for Vadsø registrert en avgang utenom fellingskvote på bare 1 dyr (en ungokse felt ulovlig i 2017). Til sammenligning var det en samlet irregulær avgang på 3 dyr i FeFo tolker bestandsplanens økningsmålsetning som en økning i gjennomsnittlige «sett-elg per jegerdagsverk» fra perioden til perioden Så langt er gjennomsnittlig sett-elg indeks høyere for inneværende planperiode, slik at utviklingen må kunne sises å være i samsvar med målsetningen. Fellingsprofilen ser grei ut i forhold til innretning av kvoten (se tab. 4.2), med unntak av at det er felt litt for lite kalv. På tross av sterkt hanndyrdominert avskyting har «sett ku per okse» ikke tatt seg opp enda (se tab. 4.3). «Sett ku per okse» for 2017 er på bare 0,7 og fortsatt godt under målsetningen i bestandsplan (mellom 1,0 og 1,5). Dette kan ha sammenheng med at hanndyravskytingen i 2016 ikke ble like ensrettet som i 2015, ved at det ble felt 3 kviger på oksekort i Vadsø samt 3 voksne kyr på fridyrkort i de østligste feltene i Nesseby. Dette ble forsøkt rettet opp i 2017, hvor det totalt bare ble felt 1 kvige på østsiden av Tomaselv. Forhåpentligvis vil den ensidige hanndyravskytingen i 2017 bidra til et høyere ku/okse-forhold i Produktivitetsindeksene («sett kalv per ku» og «sett kalv per kalvku») har også gått ned i Det har trolig sammenheng med tap av kalv som følge av den ekstraordinære vinteren i Ut fra en samlet vurdering av fellings- og sett-elg-data vil vi konkludere med at siste års registrerte bestandsøkning henger sammen med en forsiktig avskyting over flere år, der hovedfokus har vært å skjerme både voksne kyr og kviger. Økningen har kommet på tross av redusert kalvetilgang i På bakgrunn av målsetningen om bestandsvekst og de siste års utvikling i sett og felt elg, foreslår FeFo at fellingsmål, kvotestørrelse og kvotefordeling videreføres for Det vil også si en videreføring av den særskilte begrensningen om at det ikke skal skal felles kvige på oksekort i Vadsø, samt at det ikke tildeles fridyr i de østligste feltene i Nesseby. FeFo foreslår for øvrig en videreføring av de samme jaktfelt som i Endring i jakttidsbestemmelsene fra og med 2017 har gitt FeFo mulighet til selv å regulere jakttida innenfor perioden FeFo foreslår jakttida , dvs. medregnet den første helga i november på samme vis som i FeFo vil før utlysning ta kontakt med reindrifta for å innhente deres syn på en utvidet jakttid utover

24 Forslag til fellingskvote for Vadsø-valdet: På grunnlag av bestandsplan vedtatt med hjemmel i Forskrift om hjortevilt, og løpende vurderinger underveis, videreføres fellingsmål på 8 dyr og kvotestørrelse på 16 dyr. Kvotefordeling blir som følger: 6 okser + 6 ungokser + 4 kalver = 16 dyr totalt Kvoten fordeles på 6 jaktlag, med grunnkvote på 2 eller 3 dyr per lag. På oksekort skal det ikke felles kvige. Jakttida settes til Reindrifta høres om utvidelsen før jakttida er endelig. 24

25 BERLEVÅG 5.0. BERLEVÅG-VALDET Bestandsplanens mål for Berlevåg-valdet er at bestanden skal holdes stabil i forhold til 2014-nivå. En moderat høy produktivitet skal sikres gjennom et ku/okse-forhold på mellom 1:1 og 1,5:1. Det er videre et mål å øke kalvevektene. Tabellene 5.2 og 5.3 samt figurene 5.2 og 5.3 viser fellings- og sett-elg-data for Berlevåg-valdet bakover i tid. Tabell 5.2. Tildelte kvoter, felte dyr og fellingsprosent i Berlevåg-valdet Røde tall er avvik fra målprofilen. ÅR TILDELTE KVOTER FELTE DYR FELLINGSPROSENT FELLINGSPROFIL fridydyr dyr okse totalt mål totalt kvote mål 1,5 år+ 2,5 år+ ungdyr ung- kvote fellings- felte fellings-% fellings-% okse ku kalv/ okse ku kalv till.- ung- okse ku kvige kalv kalv % 75 % Målprofil : % 50 % max max min min % 125 % 60 % 15 % 60 % 30 % % 90 % Fellingsprofil : Totalt % 86 % 62 % 16 % 68 % 32 % % 80 % Målprofil : % 80 % max max min min % 100 % 55 % 30 % 40 % 25 % % 30 % Fellingsprofil : Totalt % 73 % 60 % 14 % 55 % 31 % % 50 % Målprofil : % 100 % max max min min % 33 % 60 % 20 % 60 % 30 % 2018 Fellingsprofil : Totalt % 58 % 75 % 14 % 71 % 43 % 20 Felt elg Berlevåg-valdet Figur 5.2. Felt elg i Berlevåg-valdet Tabell 5.3. Sett-elg-data for Berlevåg-valdet BERLEVÅG Antall observasjoner * Sett elg per jegerdagsverk * 1,05 0,78 0,46 0,45 0,71 0,47 0,08 0,20 0,46 0,15 0,37 0,25 Sett elg per 8-timers dag * 1,24 0,97 0,49 0,46 0,83 0,62 0,07 0,24 0,51 0,15 0,40 0,27 Sett kalv pr ku * 0,33 0,43 1,08 1,17 1,43 0,75 0,50 0,60 1,20 0,33 0,94 0,77 Sett kalv pr kalvku * 1,00 1,29 1,22 1,40 1,67 1,20 1,00 1,00 1,50 1,00 1,35 1,25 Andel ku med kalv * 0,33 0,33 0,69 0,83 0,86 0,63 0,50 0,60 0,80 0,33 0,70 0,62 Sett ku per okse * 0,60 2,63 1,08 0,67 1,00 1,60 2,00 0,71 1,67 3,00 1,18 1,18 Andel kalv i bestanden * 11 % 24 % 36 % 32 % 42 % 32 % 25 % 20 % 43 % 20 % 34 % 29 % Andel okse i bestanden * 56 % 21 % 31 % 41 % 29 % 26 % 25 % 47 % 21 % 20 % 30 % 32 % 25

26 ,4 1,2 Sett elg per jegerdagsverk* Berlevåg-valdet 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Figur 5.3. Sett elg per jegerdagsverk for Berlevåg-valdet *For årene etter 2002 er sett-elg per 8-timers-dag brukt. Vurdering: Datagrunnlaget for sett elg er begrenset i en så liten bestand som Berlevåg, og må derfor tolkes med varsomhet. Sett-elg indikerer en bestand som mer eller mindre har avtatt i størrelse siden 2008 (se fig. 5.3). For 2017 ble det i tillegg observert lite kalv i valdet (se tab. 5.3), som gir indikasjoner om tilsvarende svikt i kalvetilgang som også er registrert i resten av Tana/Varanger. FeFo tolker bestandsplanens stabiliseringsmålsetning som at bestanden i gjennomsnitt for planperioden skal holdes på samme nivå som i perioden Så langt ligger gjennomsnittlig «sett-elg per jegerdagsverk» godt under nivået fra foregående periode (se tab. 5.3). Dette på tross av at det bare ble felt 3 dyr både i 2015 og 2016 (se tab. 5.2). I 2016 ble kvoten også redusert fra 6 til 3 dyr. Den reduserte kvoten ble videreført også for 2017, men det ble bare felt ett dyr i Bestandsutviklingen synes med andre ord ikke å være i samsvar stabiliseringsmålsetningen. På bakgrunn av målsetningen om stabil bestand og de siste års utvikling i sett og felt elg, foreslår FeFo en ytterligere reduksjon av av fellingsmål og kvotestørrelse. Endring i jakttidsbestemmelsene fra og med 2017 har gitt FeFo mulighet til selv å regulere jakttida innenfor perioden FeFo foreslår jakttid , dvs. medregnet den første helga i november på samme vis som i Forslag til fellingskvote for Berlevåg-valdet: På grunnlag av bestandsplan vedtatt med hjemmel i Forskrift om hjortevilt, og løpende vurderinger underveis, reduseres fellingsmål og kvotestørrelse fra 3 dyr til 2 dyr. Kvotefordeling blir som følger: Kvote 2017: Kvoten fordeles på 1 jaktlag. 1 okse + 1 kalv = 2 dyr totalt 2 okse + 1 kalv = 3 dyr totalt Jakttida settes til

27 BÅTSFJORD 6.0. BÅTSFJORD-VALDET Bestandsplanens mål for Båtsfjord-valdet er at bestanden skal holdes stabil. En moderat høy produktivitet skal sikres gjennom et ku/okse-forhold på mellom 1:1 og 1,5:1. Det er videre et mål å øke kalvevektene. Tabellene 6.2 og 6.3 samt figurene 6.2 og 6.3 viser fellings- og sett-elg-data for Båtsfjord-valdet bakover i tid. Tabell 6.2. Tildelte kvoter, felte dyr og fellingsprosent for Båtsfjord-valdet Røde tall er avvik fra målprofilen. ÅR TILDELTE KVOTER FELTE DYR FELLINGSPROSENT FELLINGSPROFIL okse ku kalv ungokse fridyr ungdyr till.- dyr okse ku kvige kalv kvote fellings- felte fellings-% fellings-% okse ku kalv/ totalt mål totalt kvote mål 1,5 år+ 2,5 år+ ungdyr % 100 % Målprofil : % 120 % max max min min % 80 % 60 % 15 % 60 % 30 % % 100 % Fellingsprofil : Totalt % 100 % 69 % 10 % 60 % 35 % % 40 % Målprofil : % 25 % max max min min % 60 % 60 % 15 % 60 % 30 % % 100 % Fellingsprofil : Totalt % 58 % 75 % 18 % 36 % 27 % % 100 % Målprofil : % 100 % max max min min % 100 % 60 % 20 % 60 % 30 % 2018 Fellingsprofil : Totalt % 100 % 73 % 12 % 65 % 35 % kalv Felt elg Båtsfjord-valdet Figur 6.2. Felte elg i Båtsfjord-valdet Tabell 6.3. Sett-elg-data for Båtsfjord-valdet BÅTSFJORD Antall observasjoner Sett elg per jegerdagsverk 0,38 0,43 0,27 0,21 0,13 0,09 0,62 0,70 1,29 0,53 0,27 0,41 0,57 Sett elg per 8-timers dag 0,40 0,52 0,28 0,20 0,14 0,09 0,70 0,78 1,57 0,71 0,31 0,45 0,70 Sett kalv pr ku 1,00 0,73 0,00 0,67 0,00 0,00 0,04 0,76 0,89 0,86 0,14 0,35 0,74 Sett kalv pr kalvku 2,00 1,17 * * * * 1,00 1,60 1,45 1,33 * 1,55 1,40 Andel ku med kalv 0,43 0,55 0,00 0,44 0,00 0,00 0,04 0,48 0,61 0,64 0,00 0,22 0,51 Sett ku per okse 0,50 0,92 0,82 1,29 0,33 0,50 0,67 0,95 0,75 1,00 0,78 0,71 0,83 Andel kalv i bestanden 25 % 26 % 0 % 27 % 0 % 0 % 2 % 27 % 28 % 30 % 6 % 13 % 25 % Andel okse i bestanden 50 % 39 % 55 % 32 % 75 % 67 % 59 % 37 % 41 % 35 % 53 % 51 % 41 % 27

28 ,8 1,6 1,4 Sett elg per jegerdagsverk* Båtsfjord-valdet 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Figur 6.3. Sett elg per jegerdagsverk for Båtsfjord-valdet Sett-elg-indeksen bygger på sett-elg per 8-timers-dag. Vurdering: Datagrunnlaget for sett elg er begrenset i en så liten bestand som Båtsfjord, og må derfor tolkes med varsomhet. «Sett elg per jegerdagsverk» indikerer en bestandsøkning i perioden og en reduksjon deretter (se fig. 6.3). FeFo tolker bestandsplanens stabiliseringsmålsetning som at bestanden i gjennomsnitt for planperioden skal holdes på samme nivå som i perioden Indeksfallet siste 2 år kan være tilfeldige utslag av tynt datamateriale. På den annen side bør to år på rappen med negative sett-elg-utslag og svikt i kalvetilgangen («sett kalv per ku», se tab. 6.3) gi grunnlag for å legge en føre-var tilnærming til grunn når kvoten for 2018 skal settes. At bestandspila peker nedover etter 2015 er noe overraskende på bakgrunn av at hele kvoten relativt greit har blitt felt både i 2015, 2016 og 2017 (se tab. 6.2). På den annen side ble det knapt observert kalv i valdet, som gir indikasjoner på den samme svikten i kalvetilgangensom også er registrert resten av Tana/Varanger. På bakgrunn av målsetning om stabil bestand og de siste års litt overraskende utvikling i sett og felt elg, foreslår FeFo å redusere fellingsmål og kvotestørrelse for Endring i jakttidsbestemmelsene fra og med 2017 har gitt FeFo mulighet til selv å regulere jakttida innenfor perioden FeFo foreslår jakttid , dvs. medregnet den første helga i november på samme vis som i Forslag til fellingskvote for Båtsfjord-valdet: På grunnlag av bestandsplan vedtatt med hjemmel i Forskrift om hjortevilt, og løpende vurderinger underveis, reduseres fellingsmål og kvotestørrelse fra 6 dyr til 3 dyr. Kvotefordeling blir som følger: Kvote 2017: Kvoten fordeles på 1 jaktlag. Jakttida settes til okse + 1 ungdyr + 1 kalv = 3 dyr totalt 2 okser + 1 ungdyr + 1 kalv + 2 tilleggsdyr = 6 dyr totalt 28

29 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: V18 Arkivsaksnr: 2018/237-0 Saksbehandler: Terese Nyborg Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for utmark og næring 6/ Retningslinjer Primærnæringsfond - rullering Vedlegg 1 Primærnæringsfond - Retningslinjer for bruk og forvaltning. Vedtatt i KST Rådmannens forslag til vedtak Primærnæringsfond - Retningslinjer for bruk og forvaltning Formål Formålet med primærnæringsfondet er å skape bærekraftige og lønnsomme primærnæringer i kommunen gjennom produksjon og bearbeiding av primæringsressurser og eventuelt andre tilgjengelige ressurser lokalt, og gjennom dette bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret i kommunen. Tiltak som er nyskapende, øker rekrutteringen, øker verdiskapningen og sysselsetting i primærnæringene skal prioriteres. Med primærnæringer menes jordbruk, fiske, reindrift og utmarksnæringer. Fellesbestemmelser Hensikten med fondet er å gi støtte til tiltak hvor det enten ikke finnes andre støtteordninger, eller hvor andre støtteordninger ikke er tilstrekkelig til å sikre økonomisk bærekraft. Andre støtteordninger må i størst mulig grad være utprøvd før søknad om støtte sendes til primærnæringsfondet. Tiltak som det gis støtte til må være i samsvar med målsettingen og med eventuelle prioriterte tiltak for primærnæringene i kommuneplanens samfunnsdel. En bør ved fordeling av fondsmidler til de ulike primærnæringer ta sikte på å bevare Tana som en jordbruks-, reindrifts- og fiskerikommune, samt styrke tilleggsvirksomhet og utmarksnæringer. Det kan kun gis tilskudd til investeringer. Det kan ikke gis lån eller garantier for lån. Det kan ikke gis tilskudd til tiltak som allerede er gjennomført. 29

30 Søknad skrives på fastsatt skjema og må inneholde alle opplysninger av betydning for å behandle søknaden. Ved større investeringer bør det foreligge både teknisk plan og økonomiplan (driftsplan, forretningsplan el). Primærnæringsfondet evalueres i sin helhet etter 3 år. Utbetaling av tilskudd Fristen for å gjennomføre tiltaket er 3 år regnet fra dato for første gangs delutbetaling. Tilbakebetaling og ubenyttede tilsagn tilbakeføres fondet. Det kan delutbetales 75% av tilskuddet når prosjektet er dokumentert igangsatt. Resterende tilskudd utbetales når tiltaket er gjennomført og godkjent av kommunen. Ved eventuelle endringer i investerings- og eller finansieringsplanen i forhold til godkjent kostnadsoverslag i tilsagnet, kan utbetalt tilskudd reduseres forholdsmessig i forhold til kostnadene. Utbetalt tilskudd kan kreves helt eller delvis tilbakebetalt dersom støttemottaker flytter ut av kommunen eller støtteobjektet det er gitt tilskudd til, blir solgt eller tatt i bruk til annet formål enn forutsatt innen fem år fra tilsagnet er gitt. Tilskuddsmottaker plikter på forhånd å søke fondet om tillatelse til salg eller bruksendring i dette tidsrom. Etter særskilt søknad vil utbetalt tilskudd bli vurdert ikke krevd tilbakebetalt dersom støttemottaker selger/overdrar gården for videre produksjon. Forvaltning av fondet Hovedutvalg for utmark og næring utgjør fondsstyret. Fondsmidlene plasseres på rentebærende konto slik at midlene er disponible til enhver tid. Retningslinjene kan bare endres av kommunestyret. Særbestemmelser for tilskudd til jordbruk Krav til bruket Bruket må ha et jordbruksareal på minst 35 da med bolig og nødvendige driftsbygninger. Forøvrig må kravene i "Generell forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket" være oppfylt. Det kan gis kommunalt tilskudd til: 1. Nydyrking og oppdyrking av tidligere dyrket jord. Tilskudd kan innvilges med inntil kr 2000,- pr. da ved nydyrking og inntil kr. 800,- pr. da ved opparbeiding av tidligere dyrket mark. Tilskuddet er ikke gradert. Som nydyrking i denne forbindelse regnes opparbeiding av jord som tidligere ikke har vært oppdyrket. Tidligere oppdyrket mark er areal som er tilvokst av kratt og ildtuer og som må opparbeides på nytt for å kunne høstes maskinelt. Det kan ikke ha vært søkt om arealtilskudd på arealet de siste 5 år. Tidligere oppdyrket jord gjelder også leid areal. Leieforholdet må være regulert i skriftlig avtale av minst 10 års varighet. Søknad fremmes på eget søknadsskjema samtidig som det søkes om samtykke til nydyrking. Ved vurdering av søknaden skal arealbehovet for brukets driftsopplegg vurderes. Det samme gjelder drifta av brukets øvrige dyrkede areal. Det gis ikke tilskudd utover 100 da pr bruk i løpet av en 5-års periode. 30

31 2. Etableringstilskudd ved generasjonsskifte og ved kjøp av landbrukseiendom. Til kjøp av eiendommen kan innvilges tilskudd med inntil 20% av kjøpesummen. Øvre grense settes til kr ,- Til kjøp av buskap kan innvilges tilskudd med inntil 50% av kjøpesummen. Øvre grense settes til kr ,-. Samlet tilskudd fra det kommunale primærnæringsfond for å overta bruk bør settes til kr ,-. Fristen for å fremme søknad er 1 år regnet fra tidspunkt for overtakelse av eiendommen. Forsterkning av kraftforsyningen til bruket ved investering i bygg og anlegg som krever større strømkapasitet. Tilskudd kan innvilges med inntil 60 % av kostnad. 3. Tilskudd ved oppstart av tilleggsnæringer. Økt satsing på og overgang til nye driftsformer med tilleggsnæringer, videreforedling, direktesalg og markedsføring krever ny og annen kompetanse og kunnskap. Til oppstart av tilleggsnæringer med mer kan det innvilges tilskudd med inntil 30 % av godkjent kostnadsoverslag. Øvre grense er kr ,-. Det aksepteres samfinansiering fra det øvrige virkemiddelapparat. 4. Kjøp av melkekvoter Ved generasjonsskifte og/eller investering i ny eller utvidet driftsbygning vil det kunne innvilges tilskudd til kjøp av melkekvote. Tilskudd kan gis med inntil kr. 2,50 pr liter. Særbestemmelser for tilskudd til fiskerinæringen Det kan gis kommunalt tilskudd til: 1. Kjøp av fiskefartøy Søkeren må være oppført i fiskerimantallet i Tana kommune enten på blad A eller blad B. Fiskefartøy som skal nyttes til fiske eller fangst skal være innført i merkeregisteret. Det kan gis tilskudd til kjøp av nytt eller brukte fiskefartøy. Ved kjøp av nytt fiskefartøy kan det gis tilskudd inntil 20 % av kjøpesum/kjøpekontrakt, begrenset oppad til kr ,-. Ved kjøp av brukt fiskefartøy kan det gis tilskudd inntil 15 % av kjøpesum/kjøpekontrakt, begrenset oppad til kr ,-. Det kan ikke gis tilskudd til andregangs kjøp av fiskebåt før det har gått 5 år. Støtte til kjøp av fiskefartøy skal først og fremst bidra til at nødvendig krav til egenkapital blir oppfylt. 2. Tilskudd til modernisering og effektivisering Betydelige påkostninger/ombygging av fiskefartøy kan støttes dersom ombyggingen fører til et mer hensiktsmessig og moderne fiskefartøy. Tilskudd inntil 20 % av kostnadsoverslaget. 3. Tilskudd til serviceanlegg/landanlegg/mottakstasjon 31

32 Det kan ytes tilskudd med inntil 20 % men maksimalt kr ,- til etablering av felles anlegg. Det kan også gis støtte til drift av fellesanlegg som for eksempel drift av mottaksstasjon. En eventuell driftsstøtte skal medvirke til at driften vil være bedriftsøkonomisk lønnsom. Tilskudd til dette formål kan samfinansieres med andre offentlige støtteordninger. Maksimal driftsstøtte pr. år kr ,-. Særbestemmelser for tilskudd til reindrift Det kan gis tilskudd til tiltak i reindriftsnæringen som bidrar til å effektivisere driften, øke verdiskapingen og styrke økonomien. Det kan også gis et engangstilskudd til ungdom under etablering. Søker må tilhøre siidaandel i reinbeitedistriktene 7 Rákkonjárga eller 9 Čorgaš. Det kan ytes tilskudd inntil 30% av godkjent kostnadsforslag. Øvre grense settes til kr ,- Særbestemmelser for tilskudd til utmarksnæringsutøvere Utmarksnæring er avgrenset til innlandsfisk, småvilt, utnyttelse og videreforedling av ville bær, urter og sopp og kultivering av ville vekster og fiskevann, og som utnytter ressursene i utmarka til å skape og omsette produkter og tjenester av et visst omfang og som er egnet til å gi et overskudd over tid. Utmarksnæringsutøvere kan søke om støtte fra primærnæringsfondet til gjennomføring av tiltak i samsvar med handlingsdel i Utmarksplan for Tana kommune. Det kan søkes om støtte til: Verdiskapning av lokal mat med grunnlag i høsting av utmarksprodukter i Tana. Utvikling i utmarksnæringer med fokus på videreforedling av utmarksprodukter og kompetanseheving innen fangst/høsting, produksjon og salg av utmarksprodukter. Utvikling og tilskudd til opplevelsestilbud/turisme i kombinasjon med utmarkshøsting kan gi grunnlag for tilskudd. Saksopplysninger I HUN-møte den ble det, i samband med at søknader om midler fra primærnæringsfondet ble behandlet, bedt om at Retningslinjer for primærnæringsfondet skulle rulleres. Endrede retningslinjer for primærnæringsfondet ble sist vedtatt av Kommunestyre den I formål for primærnæringsfondet står det at Tiltak som er nyskapende, øker rekrutteringen, øker verdiskapningen og sysselsetting i primærnæringene skal prioriteres. Teksten i formål er ikke endret. Det ble i 2013 satt inn en tekstdel om bestemmelser for tildeling av midler til utmarksnæring. Utformingen av tiltakene for utmarksnæringer har tok utgangspunkt i handlingsdelen i Utmarksplan for Tana kommune. I Utmarksplan for Tana kommune er utmarksnæring 32

33 definertsom Næring som utnytter ressursene i utmarka til å skape og omsette produkter og tjenester av et visst omfang og som er egnet til å gi et overskudd over tid. I Sametingets sluttbehandling av Melding om utvikling av utmarksnæringer er utmarksnæring avgrenset til innlandsfisk, småvilt, utnyttelse og videreforedling av ville bær, urter og sopp og kultivering av ville vekster og fiskevann. Innlandsfisk inkluderer både fangst og videreforedling, samt oppdrett og oppforing. Utmarksbasert turisme er inkludert i meldingen. Næring betinger inntektsgivende virksomhet. I handlingsdelen av Utmarksplanen nevnes bl a Verdiskapning av lokal mat med grunnlag i høsting av utmarksprodukter i Tana. Utvikling i utmarksnæringer med fokus på videreforedling av utmarksprodukter og kompetanseheving innen fangst/høsting, produksjon og salg av utmarksprodukter. Det er ikke blitt søkt om midler til tiltak innen utmarksnæring i perioden Det ble i 2013 satt inn en tekstdel i retningslinjene om tilskudd til reindriftsnæringen. Tidligere var reindriften kun nevnt i formål med Primærnæringsfondet. Det hadde frem til da vært få søknader fra reindriften til primærnæringsfondet, og det hadde derfor ikke kommet frem hvilke tiltak reindriften hadde behov for å søke om støtte til, utover de ordninger som ellers finnes for reindriftsnæringen. Særbestemmelsene for tilskudd til reindrift i Retningslinjene i primærnæringsfondet ble da formulert som «Det kan gis tilskudd til tiltak i reindriften som bidrar til å effektivisere driften og styrke økonomien. Søker må tilhøre siidaandel i reinbeitedistriktene 7 Rákkonjárga eller 9 Čorgaš.». Det har så i 2016 og 2017 blitt søkt om og innvilget midler til reindriftsnæringen. I behandling av søknadene har der vært en usikkerhet i hvordan avgrensingen i bestemmelsen «Søker må tilhøre siidaandel i reinbeitedistriktene 7 Rákkonjárga eller 9 Čorgaš» skal tolkes, om de som søker må inneha eget merke eller ikke. Målsetting med formuleringen i særbestemmelsen kom for å avgrense hvilke som kan søke om støtte fra det kommunale primærnæringsfondet. At ikke distrikter som ikke er hjemmehørende i Tana skulle kunne søke, og at ikke enhver som arbeider tilfeldig i reindrifta vil ha anledning å søke. Bevilgning, tildeling og fordeling av midler til primærnæringsfondet i perioden Bevilgning til primærnæringsfond, budsjett: Tilsagn totalt, primærnæringsfond: * * Restbeløp overført til Fordeling: % til fiske 29 % 29 % 61 % 0 % % til jordbruk 71 % 71 % 5 % 68 % % til reindrift 0 % 0 % 34 % 32 % 33

34 Søknader til primærnæringsfondet i perioden antall søkere satt i parentes, (x). LANDBRUK 2014 (14) 2015 (12) 2016 (1) 2017 (18) søkt tilsagn søkt tilsagn søkt tilsagn søkt tilsagn Kjøp av gård Kjøp av grunn Kjøp av livdyr Kjøp av melkekvoter Nydyrking Forsterking av kraftforsyning Annet FISKE 2014 (6) 2015 (5) 2016 (4) 2017 (0) søkt tilsagn søkt tilsagn søkt tilsagn søkt tilsagn Kjøp av fiskefartøy Kjøp av redskaper Oppgradering fiskefartøy Kjøp av fiskekvoter Bedriftsutvikling Reindrift/utmark (2) 2017 (4) søkt tilsagn søkt tilsagn søkt tilsagn søkt tilsagn redskaper/kjøretøy Tillegsnæring Etablering

35 Vurdering Retningslinjer for primærnæringsfondet med foreslåtte endringer markert med uthevet og kursiv tekst i rødt. Primærnæringsfond - Retningslinjer for bruk og forvaltning Formål Formålet med primærnæringsfondet er å skape bærekraftige og lønnsomme primærnæringer i kommunen gjennom produksjon og bearbeiding av primæringsressurser og eventuelt andre tilgjengelige ressurser lokalt, og gjennom dette bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret i kommunen. Tiltak som er nyskapende, øker rekrutteringen, øker verdiskapningen og sysselsetting i primærnæringene skal prioriteres. Med primærnæringer menes jordbruk, fiske, reindrift og utmarksnæringer. Fellesbestemmelser Hensikten med fondet er å gi støtte til tiltak hvor det enten ikke finnes andre støtteordninger, eller hvor andre støtteordninger ikke er tilstrekkelig til å sikre økonomisk bærekraft. Andre støtteordninger må i størst mulig grad være utprøvd før søknad om støtte sendes til primærnæringsfondet. Tiltak som det gis støtte til må være i samsvar med målsettingen og med eventuelle prioriterte tiltak for primærnæringene i kommuneplanens samfunnsdel. En bør ved fordeling av fondsmidler til de ulike primærnæringer ta sikte på å bevare Tana som en jordbruks-, reindrifts- og fiskerikommune, samt styrke tilleggsvirksomhet og utmarksnæringer. Det kan kun gis tilskudd til investeringer. Det kan ikke gis lån eller garantier for lån. Det kan ikke gis tilskudd til tiltak som allerede er gjennomført. Søknad skrives på fastsatt skjema og må inneholde alle opplysninger av betydning for å behandle søknaden. Ved større investeringer bør det foreligge både teknisk plan og økonomiplan (driftsplan, forretningsplan el). Primærnæringsfondet evalueres i sin helhet etter 3 år. Utbetaling av tilskudd Fristen for å gjennomføre tiltaket er 3 år regnet fra dato for første gangs delutbetaling. Tilbakebetaling og ubenyttede tilsagn tilbakeføres fondet. Det kan delutbetales 75% av tilskuddet når prosjektet er dokumentert igangsatt. Resterende tilskudd utbetales når tiltaket er gjennomført og godkjent av kommunen. Ved eventuelle endringer i investerings- og eller finansieringsplanen i forhold til godkjent kostnadsoverslag i tilsagnet, kan utbetalt tilskudd reduseres forholdsmessig i forhold til kostnadene. Utbetalt tilskudd kan kreves helt eller delvis tilbakebetalt dersom støttemottaker flytter ut av kommunen eller støtteobjektet det er gitt tilskudd til, blir solgt eller tatt i bruk til annet formål enn forutsatt innen fem år fra tilsagnet er gitt. Tilskuddsmottaker plikter på forhånd å søke fondet om 35

36 tillatelse til salg eller bruksendring i dette tidsrom. Etter særskilt søknad vil utbetalt tilskudd bli vurdert ikke krevd tilbakebetalt dersom støttemottaker selger/overdrar gården for videre produksjon. Forvaltning av fondet Hovedutvalg for utmark og næring Miljø-, landbruks og utmarksutvalget utgjør fondsstyret. Fondsmidlene plasseres på rentebærende konto slik at midlene er disponible til enhver tid. Retningslinjene kan bare endres av kommunestyret. Særbestemmelser for tilskudd til jordbruk Krav til bruket Bruket må ha et jordbruksareal på minst Nytt forslag: 35 daa med bolig og nødvendige driftsbygninger. Forøvrig må kravene i "Generell forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket" være oppfylt. Det kan gis kommunalt tilskudd til: 5. Nydyrking og oppdyrking av tidligere dyrket jord. Tilskudd kan innvilges med Nytt forslag: inntil kr 2000,- pr. da ved nydyrking og Nytt forslag: inntil kr. 800,- pr. da ved opparbeiding av tidligere dyrket mark. Tilskuddet er ikke gradert. Som nydyrking i denne forbindelse regnes opparbeiding av jord som tidligere ikke har vært oppdyrket. Tidligere oppdyrket mark er areal som er tilvokst av kratt og ildtuer og som må opparbeides på nytt for å kunne høstes maskinelt. Det kan ikke ha vært søkt om arealtilskudd på arealet de siste 5 år. Tidligere oppdyrket jord gjelder også leid areal. Leieforholdet må være regulert i skriftlig avtale av minst 10 års varighet. Søknad fremmes på eget søknadsskjema samtidig som det søkes om samtykke til nydyrking. Ved vurdering av søknaden skal arealbehovet for brukets driftsopplegg vurderes. Det samme gjelder drifta av brukets øvrige dyrkede areal. Det gis ikke tilskudd utover 100 da pr bruk i løpet av en 5-års periode. 6. Etableringstilskudd ved generasjonsskifte og ved kjøp av landbrukseiendom. Til kjøp av eiendommen kan innvilges tilskudd med inntil 20% av kjøpesummen. Øvre grense settes til kr ,- Til kjøp av buskap kan innvilges tilskudd med inntil 50% av kjøpesummen. Øvre grense settes til Nytt forslag: kr ,-. Samlet tilskudd fra det kommunale primærnæringsfond for å overta bruk bør settes til Nytt forslag: kr ,-. Fristen for å fremme søknad er 1 år regnet fra tidspunkt for overtakelse av eiendommen. Forsterkning av kraftforsyningen til bruket ved investering i bygg og anlegg som krever større strømkapasitet. Tilskudd kan innvilges med inntil 60 % av kostnad. 7. Tilskudd ved oppstart av tilleggsnæringer. Økt satsing på og overgang til nye driftsformer med tilleggsnæringer, videreforedling, direktesalg og markedsføring krever ny og annen kompetanse og kunnskap. 36

37 Til oppstart av tilleggsnæringer med mer kan det innvilges tilskudd med inntil 30 % av godkjent kostnadsoverslag. Øvre grense er kr ,-. Det aksepteres samfinansiering fra det øvrige virkemiddelapparat. 8. Kjøp av melkekvoter Nytt forslag: Ved generasjonsskifte og/eller investering i ny eller utvidet driftsbygning vil det kunne innvilges tilskudd til kjøp av melkekvote. Tilskudd kan gis med inntil kr. 2,50 pr liter. Særbestemmelser for tilskudd til fiskerinæringen Det kan gis kommunalt tilskudd til: 1. Kjøp av fiskefartøy Søkeren må være oppført i fiskerimantallet i Tana kommune enten på blad A eller blad B. Fiskefartøy som skal nyttes til fiske eller fangst skal være innført i merkeregisteret. Det kan gis tilskudd til kjøp av nytt eller brukte fiskefartøy. Ved kjøp av nytt fiskefartøy kan det gis tilskudd inntil 20 % av kjøpesum/kjøpekontrakt, begrenset oppad til kr ,-. Ved kjøp av brukt fiskefartøy kan det gis tilskudd inntil 15 % av kjøpesum/kjøpekontrakt, begrenset oppad til kr ,-. Det kan ikke gis tilskudd til andregangs kjøp av fiskebåt før det har gått 5 år. Støtte til kjøp av fiskefartøy skal først og fremst bidra til at nødvendig krav til egenkapital blir oppfylt. 2. Tilskudd til modernisering og effektivisering Betydelige påkostninger/ombygging av fiskefartøy kan støttes dersom ombyggingen fører til et mer hensiktsmessig og moderne fiskefartøy. Tilskudd inntil 20 % av kostnadsoverslaget. 3. Tilskudd til serviceanlegg/landanlegg/mottakstasjon Det kan ytes tilskudd med inntil 20 % men maksimalt kr ,- til etablering av felles anlegg. Det kan også gis støtte til drift av fellesanlegg som for eksempel drift av mottaksstasjon. En eventuell driftsstøtte skal medvirke til at driften vil være bedriftsøkonomisk lønnsom. Tilskudd til dette formål kan samfinansieres med andre offentlige støtteordninger. Maksimal driftsstøtte pr. år kr ,-. Særbestemmelser for tilskudd til reindrift Det kan gis tilskudd til tiltak i reindriftsnæringen som bidrar til å effektivisere driften, øke verdiskapingen og styrke økonomien. Det kan også gis Nytt forslag: et engangstilskudd til ungdom under etablering. Søker må tilhøre siidaandel i reinbeitedistriktene 7 Rákkonjárga eller 9 Čorgaš. Forslag tillegg: Det kan ytes tilskudd inntil 30% av godkjent kostnadsforslag. Øvre grense settes til kr ,-. 37

38 Særbestemmelser for tilskudd til utmarksnæringsutøvere Utmarksnæring er avgrenset til innlandsfisk, småvilt, utnyttelse og videreforedling av ville bær, urter og sopp og kultivering av ville vekster og fiskevann, og som utnytter ressursene i utmarka til å skape og omsette produkter og tjenester av et visst omfang og som er egnet til å gi et overskudd over tid. Utmarksnæringsutøvere kan søke om støtte fra primærnæringsfondet til gjennomføring av tiltak i samsvar med handlingsdel i Utmarksplan for Tana kommune. Det kan søkes om støtte til: Verdiskapning av lokal mat med grunnlag i høsting av utmarksprodukter i Tana. Utvikling i utmarksnæringer med fokus på videreforedling av utmarksprodukter og kompetanseheving innen fangst/høsting, produksjon og salg av utmarksprodukter. Utvikling og tilskudd til opplevelsestilbud/turisme i kombinasjon med utmarkshøsting kan gi grunnlag for tilskudd. 38

39 Deanu gielda - Tana kommune Primærnæringsfond - Retningslinjer for bruk og forvaltning Formål Formålet med primærnæringsfondet er å skape bærekraftige og lønnsomme primærnæringer i kommunen gjennom produksjon og bearbeiding av primæringsressurser og eventuelt andre tilgjengelige ressurser lokalt, og gjennom dette bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret i kommunen. Tiltak som er nyskapende, øker rekrutteringen, øker verdiskapningen og sysselsetting i primærnæringene skal prioriteres. Med primærnæringer menes jordbruk, fiske, reindrift og utmarksnæringer. Fellesbestemmelser Hensikten med fondet er å gi støtte til tiltak hvor det enten ikke finnes andre støtteordninger, eller hvor andre støtteordninger ikke er tilstrekkelig til å sikre økonomisk bærekraft. Andre støtteordninger må i størst mulig grad være utprøvd før søknad om støtte sendes til primærnæringsfondet. Tiltak som det gis støtte til må være i samsvar med målsettingen og med eventuelle prioriterte tiltak for primærnæringene i kommuneplanens samfunnsdel. En bør ved fordeling av fondsmidler til de ulike primærnæringer ta sikte på å bevare Tana som en jordbruks-, reindrifts- og fiskerikommune, samt styrke tilleggsvirksomhet og utmarksnæringer. Det kan kun gis tilskudd til investeringer. Det kan ikke gis lån eller garantier for lån. Det kan ikke gis tilskudd til tiltak som allerede er gjennomført. Søknad skrives på fastsatt skjema og må inneholde alle opplysninger av betydning for å behandle søknaden. Ved større investeringer bør det foreligge både teknisk plan og økonomiplan (driftsplan, forretningsplan el). Primærnæringsfondet evalueres i sin helhet etter 3 år. Utbetaling av tilskudd Fristen for å gjennomføre tiltaket er 3 år regnet fra dato for første gangs delutbetaling. Tilbakebetaling og ubenyttede tilsagn tilbakeføres fondet. 39

40 Det kan delutbetales 75% av tilskuddet når prosjektet er dokumentert igangsatt. Resterende tilskudd utbetales når tiltaket er gjennomført og godkjent av kommunen. Ved eventuelle endringer i investerings- og eller finansieringsplanen i forhold til godkjent kostnadsoverslag i tilsagnet, kan utbetalt tilskudd reduseres forholdsmessig i forhold til kostnadene. Utbetalt tilskudd kan kreves helt eller delvis tilbakebetalt dersom støttemottaker flytter ut av kommunen eller støtteobjektet det er gitt tilskudd til, blir solgt eller tatt i bruk til annet formål enn forutsatt innen fem år fra tilsagnet er gitt. Tilskuddsmottaker plikter på forhånd å søke fondet om tillatelse til salg eller bruksendring i dette tidsrom. Etter særskilt søknad vil utbetalt tilskudd bli vurdert ikke krevd tilbakebetalt dersom støttemottaker selger/overdrar gården for videre produksjon. Forvaltning av fondet Miljø-, landbruks og utmarksutvalget utgjør fondsstyret. Fondsmidlene plasseres på rentebærende konto slik at midlene er disponible til enhver tid. Retningslinjene kan bare endres av kommunestyret. Særbestemmelser for tilskudd til jordbruk Krav til bruket Bruket må ha et jordbruksareal på minst 20 da med bolig og nødvendige driftsbygninger. Forøvrig må kravene i "Generell forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket" være oppfylt. Det kan gis kommunalt tilskudd til: 1. Nydyrking og oppdyrking av tidligere dyrket jord. Tilskudd kan innvilges med kr 2000,- pr. da ved nydyrking og kr. 800,- pr. da ved opparbeiding av tidligere dyrket mark. Tilskuddet er ikke gradert. Som nydyrking i denne forbindelse regnes opparbeiding av jord som tidligere ikke har vært oppdyrket. Tidligere oppdyrket mark er areal som er tilvokst av kratt og ildtuer og som må opparbeides på nytt for å kunne høstes maskinelt. Det kan ikke ha vært søkt om arealtilskudd på arealet de siste 5 år. Tidligere oppdyrket jord gjelder også leid areal. Leieforholdet må være regulert i skriftlig avtale av minst 10 års varighet. Søknad fremmes på eget søknadsskjema samtidig som det søkes om samtykke til nydyrking. Ved vurdering av søknaden skal arealbehovet for brukets driftsopplegg vurderes. Det samme gjelder drifta av brukets øvrige dyrkede areal. Det gis ikke tilskudd utover 100 da pr bruk i løpet av en 5-års periode. 40

41 2. Etableringstilskudd ved generasjonsskifte og ved kjøp av landbrukseiendom. A. Til kjøp av eiendommen kan innvilges tilskudd med inntil 20% av kjøpesummen. Øvre grense settes til kr ,- B. Til kjøp av buskap kan innvilges tilskudd med inntil 50% av kjøpesummen. Øvre grense settes til kr ,-. Samlet tilskudd fra det kommunale primærnæringsfond for å overta bruk bør settes til kr ,-. Fristen for å fremme søknad er 1 år regnet fra tidspunkt for overtakelse av eiendommen. 3. Forsterkning av kraftforsyningen til bruket ved investering i bygg og anlegg som krever større strømkapasitet. Tilskudd kan innvilges med inntil 60 % av kostnad. 4. Tilskudd ved oppstart av tilleggsnæringer. Økt satsing på og overgang til nye driftsformer med tilleggsnæringer, videreforedling, direktesalg og markedsføring krever ny og annen kompetanse og kunnskap. Til oppstart av tilleggsnæringer med mer kan det innvilges tilskudd med inntil 30 % av godkjent kostnadsoverslag. Øvre grense er kr ,-. Det aksepteres samfinansiering fra det øvrige virkemiddelapparat. 5. Kjøp av melkekvoter Tilskudd kan gis med inntil kr. 2,50 pr liter. Særbestemmelser for tilskudd til fiskerinæringen Det kan gis kommunalt tilskudd til: 1. Kjøp av fiskefartøy Søkeren må være oppført i fiskerimantallet i Tana kommune enten på blad A eller blad B. Fiskefartøy som skal nyttes til fiske eller fangst skal være innført i merkeregisteret. Det kan gis tilskudd til kjøp av nytt eller brukte fiskefartøy. Ved kjøp av nytt fiskefartøy kan det gis tilskudd inntil 20 % av kjøpesum/kjøpekontrakt, begrenset oppad til kr ,-. Ved kjøp av brukt fiskefartøy kan det gis tilskudd inntil 15 % 41

42 av kjøpesum/kjøpekontrakt, begrenset oppad til kr ,-. Det kan ikke gis tilskudd til andregangs kjøp av fiskebåt før det har gått 5 år. Støtte til kjøp av fiskefartøy skal først og fremst bidra til at nødvendig krav til egenkapital blir oppfylt. 2. Tilskudd til modernisering og effektivisering Betydelige påkostninger/ombygging av fiskefartøy kan støttes dersom ombyggingen fører til et mer hensiktsmessig og moderne fiskefartøy. Tilskudd inntil 20 % av kostnadsoverslaget. 3. Tilskudd til serviceanlegg/landanlegg/mottakstasjon Det kan ytes tilskudd med inntil 20 % men maksimalt kr ,- til etablering av felles anlegg. Det kan også gis støtte til drift av fellesanlegg som for eksempel drift av mottaksstasjon. En eventuell driftsstøtte skal medvirke til at driften vil være bedriftsøkonomisk lønnsom. Tilskudd til dette formål kan samfinansieres med andre offentlige støtteordninger. Maksimal driftsstøtte pr. år kr ,-. Særbestemmelser for tilskudd til utmarksnæringsutøvere Utmarksnæring er avgrenset til innlandsfisk, småvilt, utnyttelse og videreforedling av ville bær, urter og sopp og kultivering av ville vekster og fiskevann, og som utnytter ressursene i utmarka til å skape og omsette produkter og tjenester av et visst omfang og som er egnet til å gi et overskudd over tid. Utmarksnæringsutøvere kan søke om støtte fra primærnæringsfondet til gjennomføring av tiltak i samsvar med handlingsdel i Utmarksplan for Tana kommune. Det kan søkes om støtte til: 1. Verdiskapning av lokal mat med grunnlag i høsting av utmarksprodukter i Tana. 2. Utvikling i utmarksnæringer med fokus på videreforedling av utmarksprodukter og kompetanseheving innen fangst/høsting, produksjon og salg av utmarksprodukter. 3. Utvikling og tilskudd til opplevelsestilbud/turisme i kombinasjon med utmarkshøsting kan gi grunnlag for tilskudd. Særbestemmelser for tilskudd til reindrift Det kan gis tilskudd til tiltak i reindriftsnæringen som bidrar til å effektivisere driften, øke verdiskapingen og styrke økonomien. Det kan også gis tilskudd til ungdom under etablering. Søker må tilhøre siidaandel i reinbeitedistriktene 7 Rákkonjárga eller 9 Čorgaš. 42

43 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2016/357-0 Saksbehandler: Frode Gundersen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for utmark og næring 7/ Referatsaker/Orienteringer HUN Rådmannens forslag til vedtak Saken tas til orientering. Saksopplysninger Det kan i møte bli gitt orienteringer. Vurdering 43

44 «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Trondheim, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2017/11233 Saksbehandler: Marit Johanne Birkeland Planlegging av snøskuterløyper og hensynet til reindriften Motorferdselloven 4a og forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 4a gir kommunene adgang til å fastsette snøskuterløyper for fornøyelseskjøring. Lov og forskrift gir rammer for hvor løyper kan legges, hvilke hensyn kommunen plikter å ta i planleggingen, samt krav til prosess fram mot fastsetting av løyper. Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 4a fjerde ledd, fastslår følgende: "Løypene skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep." Reindrift er en arealavhengig næring. Naturforhold og reinens behov varierer gjennom året, og dette gjør det nødvendig å flytte reinen mellom ulike beiteområder i de ulike deler av beitesesongen. Reindriftens arealer er reindriftens viktigste ressurs, og i henhold til reindriftsloven 1 er det et nasjonalt ansvar å sikre reindriftens arealer. Dette ansvaret påhviler både innehavere av reindriftsretten, øvrige rettighetshavere og myndighetene. Snøskuterløyper kan komme i konflikt med hensynet til reindriftsnæringen. Motorisert ferdsel kan medføre forstyrrelser for reinen, herunder påvirke reinens forflytninger og beiteadferd. På vinteren trenger reinen ro for å begrense tapene av energi, protein og mineraler. Dette brevet vil gi kommunene veiledning til hvordan interesser knyttet til reindrift skal ivaretas i prosessene knyttet til planlegging av snøskuterløyper. Brevet gjelder både for planlegging av nye snøskuterløyper og prosesser for å få fastsatt eksisterende løyper etter nytt regelverk. I de tilfeller kommunene utreder for å videreføre eksisterende løyper vil trolig kommunene allerede ha et kunnskapsgrunnlag om hvordan løypene fungerer i forhold til reindriftsnæringen. Hva menes med "vesentlig skade og ulempe" for reindriften? Motorferdselloven har et absolutt krav som tilsier at snøskuterløypene ikke skal være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. Løyper som virker inn på reindriftens særverdiområder og minimumsområder vil normalt anses for å Postadresse: Postboks 5672, Torgarden, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se

45 være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. Med særverdiområder menes flyttlei, brunstland, kalvingsland, sentrale luftingsområder, samt områder i og ved anlegg til merking, skilling og slakting. Minimumsbeiter er det årstidsbeitet som begrenser distriktets reintall. Kommunen skal ta hensyn til viktige vinterbeiteområder. Overnevnte føringer framkommer av Klima- og miljødepartementets merknader til 4 a fjerde ledd i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, og det er forutsatt at kommunene følger disse. Ivaretaking av reindriften Etablering av snøskuterløyper krever medvirkning, samarbeid, offentlighet og informasjon. Det er viktig at kommunen tidlig i prosessen tar kontakt med fylkesmannen og aktuelle sektormyndigheter som Vegvesenet, NVE, politiet med videre, for å finne mulighetsrommet for hvor løyper kan legges uten at de kommer i konflikt med de hensyn kommunene plikter å ta. Kommunene må vurdere konsekvensene for reindriften allerede ved oppstart av planarbeidet. Så tidlig som mulig skal kommunen innhente et kunnskapsgrunnlag om reindriftsinteressene gjennom å: sjekke reindriftskart innhente informasjon fra Fylkesmannen om mulige reindriftsinteresser som vil kunne bli berørt kontakte berørte reinbeitedistrikt for å sikre seg utfyllende informasjon om reindriftsinteressene i det aktuelle arealet. Reindriftens arealbrukskart kan være et nyttig verktøy ved oppstart av planarbeidet. Kartet viser beitebruken med en inndeling i 5 årstidsbeiter; vår-, sommer-, høst, høstvinter/førjuls- og vinterbeite, og er også kategorisert etter hvor intensiv bruken er. Kartene viser også områder for samling, flytting og trekkleier, plasseringen av reindriftsanlegg, samt de administrative grensene for reinbeiteområdene og reinbeitedistriktene. Reindriftskartene er likevel utarbeidet som oversiktskart og i stor målestokk. Informasjonen i reindriftskartene må derfor brukes med forbehold om at denne er veiledende. Det er i denne sammenhengen viktig at supplerende informasjon om bruk av områdene innhentes fra reindriftsforvaltningen hos den enkelte Fylkesmann og hos reinbeitedistriktene. Tidlig dialog med reindriftsinteressene vil bidra til å hindre unødige konflikter. Kommunens planlegging av løyper etter nytt regelverk skal skje i samråd med berørte reinbeitedistrikter. Kommunene må være oppmerksomme på at reindriftens arealbruk ofte foregår på tvers av kommune- og fylkesgrenser, og at de ulike årstidsbeitene ofte er i ulike kommuner. Samtidig er det viktig å være bevisst at reindriftens arealbruk ikke er statisk, og at endringer i beitetilgang, snøforhold med videre kan medføre store endringer i arealbruk i enkelte år eller over tid. Ved utredning av løypene må det avklares hva som er å anse som normaltilstand, men også ha fleksibilitet til å møte spesielle situasjoner. Gjennom tidlig dialog med Fylkesmann og reinbeitedistriktene bør kommunen avklare: Områder i kommunen der det ut fra reindriftshensyn vil være uaktuelt å legge snøskuterløyper, og der snøskuterløyper med stor sannsynlighet vil utløse klage fra 45 2

46 reindriftsinteressene, jf. kravet om at løyper ikke skal være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. Områder i kommunen der snøskuterløyper kan legges på vilkår. Dette kan være områder som er viktige for reindriften i kortere perioder og der tiltak som ivaretar reindriften kan iverksettes. Kommunen kan for eksempel gi bestemmelser i løypeforskriftene om at løypene stenges på forlangende av reinbeitedistriktet, i perioder der dette ansees som nødvendig av reindriftshensyn. Dette kan for eksempel være aktuelt i forbindelse med flytting av rein. Kommunen vil være ansvarlig for at stengning blir gjort kjent. For å redusere behovet for stengning kan kommunen også fastsette bestemmelser om tidspunkt for åpning og stengning av løyper som erfaringsmessig og etter innspill fra reindriftsnæringen vil kunne komme i konflikt med reindriftsinteressene i gitte tidsrom. Områder i kommunen der det ut fra reindriftshensyn vil være uproblematisk å fastsette snøskuterløyper. Kunnskap om reindriftsinteressene, sammen med kunnskap om de øvrige interessene som regelverket skal ivareta, må danne grunnlaget for vurdering av eventuelle snøskuterløyper og hvor disse kan lokaliseres. Etter utarbeiding av konkrete forslag til løypetraseer, samt bestemmelser om bruk, skal kommunen sende sitt forslag på høring jf. forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 4a, 3. ledd. Det er en forutsetning at berørte interessegrupper gis anledning til å uttale seg i høringsprosessen, herunder også reindriftsnæringen. Kommunen kan i sine forskrifter sette vilkår som sier at løypen vil stenges etter behov fra reindriften. Dette kan være et resultat av en dialog med reindriftsnæringen som ivaretar flere hensyn samtidig. Uavhengig av en slik bestemmelse vil fylkesmannen også ha adgang til å forby motorferdsel i løypene. Dette følger av 9 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, som gir fylkesmennene adgang til å forby motorferdsel når det ansees nødvendig for å ivareta reindrifts- eller viltinteresser, eller andre interesser som motorferdselloven skal ivareta. Miljødirektoratet vil samtidig oppfordre kommunene til å ha løpende dialog og godt samarbeid med reindriftsnæringen også etter at løypene er fastsatt. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent Ivar Myklebust avdelingsdirektør Terje Qvam seksjonsleder Tenk miljø - velg digital postkasse fra e-boks eller Digipost på

47 Kopi til: Fylkesmannen i Finnmark / Finnmárkku Statens hus 9815 Vadsø Fylkkamánni Fylkesmannen i Troms / Romssa Fylkkamánni Postboks Tromsø Fylkesmannen i Nordland Moloveien Bodø Fylkesmannen i Nord-Trøndelag / Noerhte- Postboks Steinkjer Trööndelagen fylhkenålma Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 Trondheim Fylkesmannen i Hedmark Postboks Hamar Fylkesmannen i Oppland Postboks Lillehammer Fylkesmannen i Buskerud Postboks Drammen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Njøsavegen Leikanger Fylkesmannen i Møre og Romsdal Postboks Molde Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Norske reindriftssamers landsforbund Sametinget 47 4

48 Vår dato: ArkMwde: 223 Gradering: Vår ref Deres ref: SaksbehandlerBjørg Sabbasen Telefon: Avtale om påfyll av næringsfond for 2017 mellom Tana kommune og Finnmark fylkeskommune Tilsagn nr: RUP KNF Generelt Fylkesutvalget i Finnmark har i møte 13. februar 2017, sak 8/17 Fordelingav RUP- midler 2017 vedtatt fordeling av tilskudd til kommunale næringsfond for Tana kommune tildeles kommunalt næringsfond for 2017 på kr ,- Det stilles krav om at midlene skal brukes i samsvar med gjeldende planer/strategier for næringsutvikling vedtatt av kommunen. Kommunens planer/strategier og retningslinjer for bruk av tilskuddsmidler skal være i tråd med både de nasjonale og regionalpolitiske mål og strategier. Bruken av midlene skal forankres i RUP og bidra til utvikling i ønsket retning. Det vises her til gjeldende Regionalt Utviklingsprogram «Fremtidens Finnmark » samt oppdragsbrev for 2017 fra Kommunal- og modemiseringsdepartementet (KMD) datert inklusiv vedlegg. Dette brevet inklusiv vedlegg finnes på en.no under «Dokumentrfildelingsbrev og årsrapportar/kommunal- og moderniseringsdepartementet/ Fylkeskommunene/2017. Det bes om en oversikt på gjeldende planverk som kommunen legger til grunn ved bruk av det kommunale næringsfondet. Dersom planverket ikke er oppdatert, ber vi om å få en tidsplan/status på prosess i forbindelse med nye planer/strategier for næringsutvikling i kommunen. Forskrift retnin slin'er for distrikts- o ional litiske virkemidler Fra (med endring fra ) trådde forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler og reviderte retningslinjer for kap. 550, postene 62 og 64, kap. 553, postene 60, 63 og 65 i kraft. I forskriften er det fastsatt overordnede tildelingskriterier. Av forskriften fremgår det bl.a. at det fra og med 2014 er obligatorisk for alle tilskuddsforvaltere å kunngjøre tilskuddsordninger på ionalforvattnin.no og obligatorisk for alle søkere å bruke søknadsmodulen i dette systemet. Retningslinjene fastsetter bestemmelser for alle tilskuddsforvaltere. De inneholder også generelle bestemmelser som følger av andre gjeldende lover og regelverk. Vi ber kommunene om å sette seg inn i regelverket og påse at alle tilskudd tildeles i samsvar med reglene om offentlig støtte. Tilskuddsmidlene skal forvaltes i samsvar med disse retningslinjene, forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler og gjeldende lover/regelverk, herunder blant annet forvaltningsloven, offentlighetsloven og regelverk for offentlig anskaffelser. Fylkeskommunen er tildelt ansvar for å sanksjonere overfor kommuner som bruker midlene feil, og kan når som helst be om innsyn i bruken av midlene. 48

49 Forholdettil Innovas'onNor e InnovasjonNorgeog kommunalenæringsfondharbeggesomformålå utviklenæringslivet.forå skapeenkelhetfor bedrifteneleggerfinnmarkfylkeskommuneog InnovasjonNorgeopptil at søknadersomer på underkr i "myke"investeringerogsøknadersomer på under kr i fysiskeinvesteringerbehandlesav kommunene.søknadermedsøknadsbeløpsom overstigerdetteanbefalervi at næringslivetsendervideretil InnovasjonNorge. Bedriftsrettet støttegittfra kommunaltnæringsfondskalgisi henholdtil EØS-regelelverket for bagatellmessigstøtte(de minimis)og de gjeldendegruppeunntakene. Ramortering KMD kreverrapporteringpå brukenav næringsfondfra kommunene.kommuneneskalrapportere via ionalforvaltnin.no.fristforrapporteringfor brukav næringsfondsmidler for2017 er 8. januar Dersomkommuneneikkerapportererbrukenav midleneinnentidsfristen,vilfylkeskommunen kunnetilbakeholdeutbetalingav eventuellemidlerfor2018. Utbetaling Tilskuddetil næringsfondfor2017 utbetalesvedanmodningom utbetaling.det må vedlegges bekreftelsepå at vilkårenei denneavtaleer oppfyltog at rapporteringav næringsfondsmidlene for 2016 er gjennomført. Dersomfylkeskommunenikkeharmottattanmodningom utbetalinginnen15. november2019 fallertilsagnetbort.dokumenteri følgendelenkerinngårsomen del av denneavtalen: Forskriftforkap.550, postene62 og64 ogkap.553, postene60, 63 og65 htt s://www. re.erin en.no/contentassets/db7b582d34e8489e91f88e22f23ded33/vedle 6-forskrift-for-dsitrikts--o -re ional olitiske-vi df Retningslinjer forkap.550, postene62 og64 ogkap.553, postene60, 63 og65 htt s:// "erin en.no/contentassets/db7b582d34e8489e91f88e22f23ded33/vedle 7-retnin slin.er-for-distrikts -re ional olitiske Avtalen er utferdiget i to eksemplarer, hvorav partene beholder hvert sitt. For Finnmark fylkeskommune For kommune Vadsø, , nærings-og nordområdesjef '------a,ti2. 7 ordfører -1-,`----- Deanu gielda Tana kommune Såtnejodiheaddji- Ordforeren 9845 Tana 49

50 Vår dato Vår ref: Arkivkode: 223 Deres ref: Gradering: SaksbehandlerBjerg Sabbasen Telefon bjorg.sabbasen%,fflc.no Avtale om påfyll av næringsfond for 2017 mellom Tana kommune og Finnmark fylkeskommune Tilsagn nr: RUP KNF Generelt Fylkesutvalget i Finnmarkhar i møte 13. februar 2017, sak 8/17 Fordeling av RUP- midler 2017 vedtattfordelingav tilskuddtil kommunalenæringsfondfor2017. Tana kommunetildeles kommunaltnæringsfondfor 2017 på kr ,- Det stilleskravomat midleneskalbrukesi samsvarmedgjeldendeplaner/strategier for næringsutviklingvedtattav kommunen,kommunensplaner/strategierog retningslinjer for brukav tilskuddsmidler skalvære i trådmed bådede nasjonateog regionalpolitiskemålog strategier. Brukenav midleneskalforankresi RUP og bidratil utviklingi ønsketretning.det visesher til gjeldenderegionaltutviklingsprogram«fremtidensfinnmark »samtoppdragsbrevfor 2017 fra Kommunal-og modemiseringsdepartementet (KMD)datert inklusivvedlegg. Dettebrevetinklusi vedleggfinnespå *erinen.nounder«dokumentifildelingsbrevog årsrapportar/kommunalog modemiseringsdepartementet/ Fylkeskommunene/2017. Det besomen oversiktpå gjeldendeplanverksomkommunenleggertilgrunnved brukav det kommunalenæringsfondet.dersomplanverketikkeer oppdatert,bervi om å få en tidsplan/status på prosessi forbindelsemednyeplaner/strategier fornæringsutvikling i kommunen. Forskrifto retnin slin'er for distrikts- o ional olitiske virkemidler Fra (medendringfra )tråddeforskriftfor distrikts-og regionalpolitiske virkemidlerog reviderteretningslinjer forkap. 550, postene62 og 64, kap.553, postene60, 63 og 65 i kraft. I forskriften er det fastsatt overordnede tildelingskriterier. Av forskriften fremgår det bl.a. at detfra og med2014 er obligatoriskfor alletilskuddsforvaltere å kunngjøretilskuddsordninger på ionalforvaltnin.no og obligatoriskfor allesøkereå brukesøknadsmoduleni dette systemet. Retningslinjenefastsetterbestemmelserfor alletilskuddsforvaltere. De inneholderogsågenerelle bestemmelsersomfølgerav andregjeldendeloverog regelverk.vi ber kommuneneom å sette seg inni regelverketog påseat alletilskuddtildelesi samsvarmed regleneom offentligstøtte. Tilskuddsmidleneskalforvaltesi samsvarmeddisseretningslinjene, forskriftfor distrikts-og regionalpolitiskevirkemidlerog gjeldendelover/regelverk,herunderblantannetforvaltningsloven, offentlighetslovenog regelverkforoffentliganskaffelser. Fylkeskommunener tildeltansvarfor å sanksjonereoverforkommunersombrukermidlenefeil, og kannår somhelstbe om innsyni brukenav midlene. 50

51 Forholdettil Innovas'onNo e InnovasjonNorgeogkommunalenæringsfondhar beggesomformålå utviklenæringslivet.forå skapeenkelhetfor bedrifteneleggerfinnmarkfylkeskommuneog InnovasjonNorgeopptil at søknadersomer på underkr i "myke"investeringerogsøknadersomer på under kr i fysiskeinvesteringerbehandlesav kommunene.søknadermedsøknadsbeløpsom overstigerdetteanbefalervi at næringslivetsendervideretilinnovasjonnorge. Bedriftsrettetstøttegittfra kommunaltnæringsfondskalgisi henholdtil EØS-regelelverket for bagatellmessigstøtte(de minimis)og de gjeldendegruppeunntakene. Rapportering KMD kreverrapporteringpå brukenav næringsfondfra kommunene.kommuneneskalrapportere viawww.re ionalforvaltnin.no.fristforrapporteringfor brukav næringsfondsmidler for2017 er 8. januar Dersomkommuneneikkerapportererbrukenav midleneinnentidsfristen,vilfylkeskommunen kunnetilbakeholdeutbetalingav eventuellemidlerfor2018. Utbetaling Tilskuddetil næringsfondfor2017 utbetalesvedanmodningomutbetaling.det må vedlegges bekreftelsepå at vilkårenei denneavtaleer oppfyltog at rapporteringav næringsfondsmidlene for 2016 er gjennomført. Dersomfylkeskommunenikkeharmottattanmodningom utbetalinginnen15. november2019 fallertilsagnetbort.dokumenteri følgendelenkerinngårsomen del av denneavtalen: Forskriftforkap.550, postene62 og64 ogkap.553, postene60, 63 og65 htt s://wmw.re.erin en.no/contentassets/db7b582d34e8489e91f88e22f23ded33/vedle 6 - forskrift - for - dsitrikts o - re ional olitiske - vi df Retningslinjer forkap.550, postene62 og64 ogkap.553, postene60, 63 og65 htt s:// en.no/contentassets/db7b582d34e8489e91f88e22f23ded33/vedle 7-retnin slin'er-for-distrikts -re ional olitiske f Avtalen er utferdiget i to eksemplarer, hvorav partene beholder hvert sitt. For Finnmarkfylkeskommune Vadsø, nærings-og nordområdesjef a e< For kommune 2o17_ h ordfører Deanu gielda Tana kommune Såtnejodiheaddji - Ordføreren 9845 Tana 51

52 52

53 53

54 54