Føreropplæringen fra 1.1.2005
DISPOSISJON Ny føreropplæring bakgrunn Prinsipper Trinnvis modell Obligatoriske veiledningstimer Rapportering når trinnet er gjennomført Trinn 2 Tekniske ferdigheter Trinn 3 Trafikal ferdighet Trinn 4 Avsluttende opplæring Handlings. og vurderingstendenser Selvinnsikt Planlegging og forberedelse før kjøring
Didaktisk relasjonsmodell
NASJONAL TRANSPORTPLAN Behov for en helhetlig behandling av hele føreropplæringen og for en styrking av opplæringen i alle klasser Satsingen på en bedre føreropplæring er et viktig bidrag i arbeidet med nullvisjonen. Hva, hvordan og hvorfor..
Obligatorisk opplæring Noen av opplæringsmålene som skal bidra til trafikal kompetanse, er vanskelig eller for tidkrevende å vurdere ved en prøve. Andre opplæringsmål er for vanskelig/farlig å gjennomføre i privat opplæring. For å sikre at disse emnene likevel får en plass i opplæringen, er det fastsatt obligatoriske kurs.
Kapittel 1 i læreplanene Begrunnelsene for valgene er samlet i kapittel I Generell del. Læreplanens øvrige kapitler må leses i sammenheng med dette kapitlet. For den som skal planlegge undervisningen, er det helt nødvendig å kjenne forutsetningene for trinnmålene, temaene og kursmålene i læreplanen.
Oppgaven Den som skal føre et kjøretøy på en sikker og miljøvennlig måte, må ha en omfattende kompetanse. Hva skal vi kalle denne kompetansen?
Trafikal kompetanse Trafikal kompetanse kan sees på som de kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon føreren trenger for å mestre trafikkmiljøet på en sikker måte. Hvordan kan vi tilrettelegge slik at elevene får denne kompetansen? Hvordan lærer vi?
Trafikal kompetanse læres gjennom.. imitasjon, forståelse, praktisering og forsterkning. Viljen til å kjøre sikkert kan skapes gjennom å gi føreren kunnskap om konsekvenser av å velge en sikker kjøreatferd og en risikofylt kjøreatferd. Å utvikle trafikal kompetanse er en prosess som skjer over tid. Altså: kunnskap må ligge i bunnen
Kunnskap Kunnskapen forteller føreren hva som bør gjøres, og det fattes en beslutning som så fører til en handling. Hvor hensiktsmessig en valgt handling er, vil i stor grad avhenge av kunnskapen føreren har fra før.. Teoretiske kunnskaper vektlegges...men
Kjøretekniske ferdigheter må være automatisert i en rimelig grad før eleven starter treningen med å løse mer komplekse problemer. Læring skjer i hovedsak gjennom bevisst bearbeiding av informasjon. Hvis elevene håndterer de enkle problemene gjennom automatiserte handlinger, frigjøres kapasitet til bevisst bearbeiding av nye oppgaver.. Kunnskaper, ferdigheter likevel ikke nok?
Trafikal kompetanse også holdninger og motivasjon Er det forskjell på - å ha riktig holdning - å være motivert?
Hvilke temaer vil samlet bidra til at eleven får - kunnskaper - ferdigheter - holdninger - motivasjon og dermed trafikal kompetanse??
Temaer i trafikkopplæringen Lover, regler og trafikken som system Kjøreteknisk ferdighet Trafikal ferdighet Økonomisk og miljøvennlig kjøring Handlings- og vurderingstendenser Selvinnsikt Planlegging og forberedelse før kjøring Hvordan få dette inn i opplæringen?
Planlegging og forberedelse før kjøring vektlegges mer enn tidligere valg må tas fordi en skal kjøre et kjøretøy gode rutiner med hensyn til ernæring, søvn, alkohol, valg av reiseruter, planlegging av reisetidspunkt temaet passer best til teoretisk undervisning og diskusjon størst plass i den avsluttende delen også under den trafikale treningen og når elevene skal kjøre selvstendig
Prinsipper for ny føreropplæring Fortsatt mengdetrening Satsing på grunnleggende ferdighet før kandidaten slippes ut i trafikken Styring underveis ved hjelp av trinn Modulbasert slipper det samme lærestoffet flere ganger lette klasser: trafikalt grunnkurs felles Tunge klasser: de fleste obligatoriske kursene felles
Trinnvis modell Førerprøve Trinn 3 Trinn 4 Avsluttende opplæring Trafikal trening Trinn 2 Trinn 1 Kjøreteknisk trening Grunnkurs
Trinn 1 Trinnet er obligatorisk Hva vet vi om lærestoffet?
Trinn 2 tekniske ferdigheter En god fører har.. gode, automatiserte kjøretekniske ferdigheter.. skal kunne gire, bremse og styre.. nødvendig for å kunne rette oppmerksomheten mot andre trafikanter Viktig at elevene har fått så mye kjøreteknisk trening at grunnleggende handlinger er tilstrekkelig automatisert før den trafikale treningen begynner
Trinn 3 Trafikal ferdighet vanligvis den mest omfattende delen av opplæringen - sentral plass i opplæringen skal gradvis lære seg å samhandle med andre trafikanter kunnskap om lover og regler og god teknisk kjøreferdighet er en forutsetning for effektiv trafikal trening de erfaringer kjøretreningen gir, er viktige for innsikt i egne handlinger og vurderinger
Obligatoriske veiledningstimer Ønskelig at opplæringen til en viss grad er strukturert Gjennomføres etter trinn 2 og 3 Eleven og læreren tar sammen stilling til i hvilken grad målene for trinnet er nådd Lærerens tilrådning skal bidra til å utvikle elevens selvinnsikt, evne til å vurdere egne sterke og svake sider
Veiledningstimer forts. eleven kan selv velge om lærerens tilrådning skal følges ikke krav om ny veiledningstime først ved gjennomføring av den praktiske obligatoriske opplæringen kan en elev avvises når det oppstår tvil om en elev har tilstrekkelige kjøreferdigheter til å gjennomføre den praktiske obligatoriske opplæringen på en meningsfull måte regler om dette er fastsatt i forskriften
Trinn 4 avsluttende opplæring De fleste obligatoriske timene Eleven skal ha nådd et relativt høyt nivå stimen etter trinn 3 viktig
Rapportering når trinnet er gjennomført Elektronisk rapportering Verktøy for veiledning/tilsyn Gir muligheter for statistikk og oppfølging
Undervisningen Undervisningen skal legges opp på en slik måte at elevene utvikler evne til refleksjon, til å ta andres perspektiv og til å samarbeide i trafikken. Den skal påvirke elevenes bevissthet, oppfatning og holdning til risiko, vilje til å ta ansvar og til å ta forholdsregler og velge kjøremåter som reduserer risiko for ulykke eller uhell.
Handlings- og vurderingstendenser Gjennom hele opplæringen, men særlig i den trafikale ferdighetstreningen. øving i å reflektere over egne handlings- og vurderingstendenser. derved få en dypere forståelse av det å ferdes i trafikken. temaet bør vektlegges både i starten og i avslutningen av opplæringen..
Hvordan jobbe med - Handlings- og vurderingstendenser? - Selvinnsikt?
Handling - vurdering? Blir du utålmodig når du står i kø? Hva tenker du når en person sniker foran deg i køen? Oppfører du deg forskjellig når du er sulten eller mett? Hvordan er du når du renner på ski? Hva mener du egentlig om tollkvoter? Hva mener du egentlig om fartsgrenser?
Problemorientert undervisning. hode, hjerte, hånd... kognitive, affektive, motoriske mål se høre si gjøre
Den skjulte læreplan Noen bruker begrepet skjult læreplan om læring som skjer i en undervisningssituasjon, når læringen har et innhold som ikke er uttalt i læreplanen