Regionalt bygdeutviklingsprogram Hordaland 2013 2017
Regionalt bygdeutviklingsprogram Innleiing I Landbruksmeldinga (Meld.St.9, 2011-2012 - Melding om landbruks- og matpolitikken) blei det lagt opp til Regionale bygdeutviklingsprogram for å bidra til meir regionalt tilpassa landbrukspolitikk. Dei regional bygdeutviklingsprogramma skal innehalde regionale planar og verkemidlar for å fremme både landbruksbasert næringsutvikling og et miljø- og klimaarbeid i sektoren. Ein vil på denne måten leggje til rette for at midlane til både miljø og næringsutvikling i større grad blir forvalta regionalt. Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBP) inneheld fylgjande tre hovudelement; 1. Regionalt næringsprogram (RNP) 2. Regionalt miljøprogram (RMP) 3. Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Fylkesmannen har hatt ansvaret for å leie arbeidet med å utvikle og gjennomføre Regionalt bygdeutviklingsprogram. For å sikre auka målretting og betre regionale tilpassingar av innsatsen, skjer arbeidet i samarbeid med regionalt partnarskap der Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Innovasjon Norge og næringsorganisasjonane er viktige aktørar. I landbruksmeldinga er mattryggleik, landbruk over heile landet, auka verdiskaping og berekraftig landbruk løfta fram som dei overordna måla i landbruks- og matpolitikken. Det blir anslått ei innbyggjarauke på 20 % i Noreg dei neste 20 åra. Ein vil leggje til rette for at landbasert matproduksjonen kan auke i takt med etterspurnaden til ein aukande befolkning, noko som svarar til 1 % auke i matproduksjonen kvart år. Distrikts- og småskalafordeler i produksjonane krev ein aktiv bruk av verkemidlar for å kunne nå målet om eit fortsatt aktivt jordbruk over heile landet. Regjeringa peikar på at det er særleg viktig å oppretthalde produksjonane som utnyttar grasareala i alle delar av landet. Meldinga set og fokus på at det er trong for eit investeringsløft i landbruket. Dette inneber auka prioritet til investeringsverkemidlar over jordbruksavtalen med ein distriktspolitisk prioritering ved fordeling av midlane. Regional handlingsfridom i prioritering av midlane skal førast vidare. Arbeidet med det regionale bygdeutviklingsprogrammet i Hordaland har vore eit prioritert arbeid med Landbruksavdeling i 2012 og vi har lagt opp til ein brei prosess og deltaking med Innovasjon Norge, Hordaland fylkeskommune, faglaga og kommunane i fylket. I tillegg har Kulturlandskapsgruppa utarbeidd strategiar og tiltak knytt til det regionale miljøprogrammet gjennom eit breitt samarbeid med ulike fagmiljø i fylket. Arbeidet med å gjennomføre dei tre programmane har vore med å styrke det regionale partnarskapet og tilpassa nasjonal politikk til regionale utfordringar. Heile bygdeutviklingsprogrammet med næringsprogram, miljøprogram og skog- og klimaprogram: http://www.fylkesmannen.no/landbruk-og-mat/ Framsidebilete: Dirk Kohlmann Andre bilete: Øyvind Vatshelle
Hovudtrekk i Regionalt bygdeutviklingsprogram Hordaland 2013-2017 I Regionalt bygdeutviklingsprogram blir nokre satsingsområde prioritert høgare, mellom anna der ein ser stort potensiale for utvikling eller satsingar ein ser på som ekstra viktige. Det har vore viktig å få til ei koordinering ved å styrke koplinga mellom strategi og tiltak i dei ulike programma. For nokre satsingar finst særskilte økonomiske verkemiddel, medan Utviklings- og tilretteleggingsmidlane kan vere aktuelle for andre tiltak. Auka matproduksjon Auka matproduksjon er sterkt fokus i Regionalt næringsprogram. Satsingane rettast etter moglegheitene i marknaden. Etterspurnaden etter frukt og bær er større enn dagens produksjon. Det er til dømes eit mål å auke epleproduksjonen i fylket med 30 % (1000 tonn) i femårsperioden for bygdeutviklingsprogrammet. God agronomisk kunnskap er sentralt for å få høgare avlingar. Auka fornyingstakt, nye dyrkingsteknikkar og produksjon tilpassa marknaden blir følgt opp i retningslinene for dei bedriftsretta BUmidla. Det er eit mål at mest mogleg av eigna areal i fruktområda skal vere i bruk til fruktdyrking. REGIONALT NÆRINGSPROGRAM (RNP) Visjon: Det vi vil får vi til! Hovudmål: Lønnsam verdiskaping, attraktive arbeidsplassar, livskraftige bygder og berekraftig arealforvalting. Fem delmål kort sagt: 1. Meir mjølk i Hordaland 2. Auka produksjon av lammekjøtt av god kvalitet 3. Auka produksjon av kvalitetsfrukt i Hordaland med god lønnsemd 4. Ta Hordalandsskogen i bruk 5. Utvikle bygdenæringar Innan mjølkeproduksjonen er det eit mål å produsere 94 % av tilgjengeleg kvote i Hordaland i større grad, tilsvarande 8 % auka produksjon (6 mill. liter) i planperioden. Produksjonen er viktig for å sikre levering til nytt meieri i Bergen. Ein ser det som viktig å få betre grovfôravlingar og å optimalisere drifta for å auke innteninga for mange av føretaka. Det er viktig å sikre gode byggeløysingar. Ved investeringstilskot blir auka produksjonskapasitet og/eller nybygg prioritert. Ein ønskjer å ta vare på ein variert bruksstruktur, og mindre utbetringar innan dagens driftsomfang kan òg prioriterast. Dei bedriftsretta BU-midla har dessutan eit aukande fokus på kjøttproduksjon av storfe. Fagkunnskap i produksjonane vil få auka fokus i planperioden, både i høve til rådgjeving og FoU. Auka produksjon av mjølk og frukt er blant måla i Regionalt bygdeutviklingsprogram.
Produksjonen av lammekjøtt i Hordaland skal aukast med 10 % (160 tonn) innan 2017. Intensiv produksjon med høgtytande rasar og vinterfôring er den ønska driftsforma der tilhøva ligg til rette. Hordaland har ein unik moglegheit med store fjellbeite av god kvalitet og utan rovdyr. For at tradisjonen med beite i utmark skal kunne halde fram trengst god organisering. Ein er avhengig av både store og små føretak, og det skal i større grad enn tidlegare vere mogleg å få tilskot til investeringar på sauebruk. Gode bygningsløysingar med fornuftig økonomi er avgjerande. Auka kompetanse innan fôrkvalitet, dyrehelse, kvalitet og økonomi kan gi betre utnytting av moglegheitene i drifta. Ekstensiv produksjon av lammekjøtt bør berre vere knytt til skjøtsel av spesielle naturverdiar eller produkt med særskilte kvalitetar. Rekruttering er avgjerande for å sikre vidare oppbygging av produksjonsapparata på føretaka i Hordaland. Tiltak for omdømmebygging, hjelp til eigarskifte, stabile moglegheiter for avløysing og vidareutvikling av driftsopplegga vil vere viktig. Regionalt miljøprogram støttar opp om auka matproduksjon Vanskeleg drivne teigar, kantar og beiteareal går ut av drift i Hordaland. Dette får konsekvensar for dei natur- og kulturhistoriske verdiane i landskapet og for opplevinga av landskapet. I Regionalt miljøprogram (RMP) er det no auka fokus på beite i utmark. Tilhøyrande økonomiske verkemiddel innan organisert beitebruk og prosjektet Landskap i drift blir utforma slik at ein støtter driftsmåtar som kan gi auka produksjon av lammekjøtt. Klima og forureining har òg fått auka fokus i RMP. Fleire tiltak går på betre utnytting av nitrogen, noko som òg kan vere bedriftsøkonomisk lønnsamt og gi grunnlag for auka produksjon. Miljøprogrammet vil framleis prioritere drift av bratt areal, noko som kan vere viktig produksjonsgrunnlag på mange bruk. Verkemiddel til miljøtiltak skal framleis vere målretta mot miljøutfordringane, helst i større grad en før. Bygdeutviklingsprogrammet legg til rette for auka produksjon av lammekjøtt basert på utmarksbeite, og auka fokus på lokale produkt tilpassa ein veksande marknad. Marknadsorientering og utnytting av lokale fortrinn I matproduksjonen er det eit mål å nytte den veksande marknaden for produkt med unike kvalitetar som grunnlag for å kunne ta ut høgare pris på produkta. I Regionalt Næringsprogram ser ein behov for å styrke mellom anna smarte distribusjonsløysingar, marknadsføring og mangfaldet i råvarer og matprodukt. Ein vil støtte utvikling av produkt med auka opplevd kvalitet, også basert på identitet,
historie og tilknyting til bygder og landskap som opphav til produkta. For å utnytte desse moglegheitene kan det bli auka behov for lokalt slakteri og foredlingsanlegg slik at produsentar kan ta hand om heile verdikjeda, gjerne i samarbeid. Kunnskap, kvalitet og samarbeid er viktige stikkord for å lukkast med utvikling innan bygdenæringane. Den aukande marknaden for eit mangfald av tenester, opplevingar og varer gir moglegheiter for utvikling av Inn på tunet-tenester og landbruksbasert reiseliv. Landbruksbasert reiseliv bør vere kopla til lokal mat og matkultur. Tettleiken av ulike tilbod er viktig. I næringsprogrammet ønskjer ein å stimulere til brei lokal mobilisering og nettverksbygging for å utvikle nye og livskraftige bygdenæringar. Landskapsparkar blir løfta fram som gode samarbeidsmodellar for kulturlandskap og bygdenæringar. (Bilete: Stalheim oppleving.) Miljøtiltaka skal bli meir målretta ut frå registrering av verdiane og fokus på at dei rette tiltaka blir utført, til dømes sviing av kystlynghei. I Regionalt Miljøprogram (RMP) kjem prioriteringar om samarbeidsløysingar fram ved å stimulere til auka aktivitet i landskapsparkar og auka samarbeid om beitebruk og nye driftsmessige løysingar. Eit velskjøtta og innhaldsrikt kulturlandskap og ny bruk av gamle bygningar er ein viktig faktor i utvikling av produkt, tenester og opplevingar på garden. REGIONALT MILJØPROGRAM (RMP) Mål 1. Å få miljøarbeidet i jordbruket meir målretta. 2. Å gjere miljøinnsatsen i landbruket meir synleg. Sterkare målretting av miljøinnsats I Regionalt miljøprogram (RMP) er det eit mål om tydelegare prioriteringar for å større miljøeffekt. Ein legg i større grad enn før opp til tiltak knytt til dokumenterte verdiar, til dømes registrert biologisk mangfald og registrerte kulturminne/bygningar. Tiltak innan kystlynghei, må til dømes bli prioritert ut frå eksisterande kartleggingar og vurdering av areal. Ein ønskjer å leggje til rette for tiltak knytt til stølar i drift. Geografiske avgrensingar kan vere aktuelt å kunne Åtte strategiar 1. Samarbeid om beite og beitebruk 2. Sikre eit utval av verdifule kulturlandskap, biotopar, kulturmarkstypar og kulturmiljø 3. Kulturlandskap og næringsutvikling 4. Gjere kulturlandskapet tilgjengeleg 5. Klima og forureining 6. Økologisk landbruk 7. Kompetanseheving 8. Tilskotsordningar prioritere. I tilskotsordningane blir det generelt sett større krav til vilkår for skjøtsel. RMP inneheld òg strategiar utan tilhøyrande tilskotsordningar, men som like fullt er grunnlag for kommunale strategiar og anna målretting av miljøarbeidet.
Med bygdeutviklingsprogrammet vil ein leggje til rette for auka uttak av skog i Hordaland. Utbetring av infrastrukturen er ein føresetnad. (Bilete: Rune Mikkelsen.) Vi har mål om å redusere forureining og klimagassutslepp frå jordbruket i Hordaland. Blant tiltaka er betre utnytting av husdyrgjødsla. (Bilete: Norsk Landbruksrådgiving Hordaland.) Utvikling av skogbruket Hordaland har store skogressursar som etter kvart er klar for hausting. Infrastruktur er ein særskilt utfordring som blir prioritert i Regionalt skog- og klimaprogram og i næringsprogrammet. Det er behov for utbygging av skogsvegar, kaier og utbetring av offentleg vegnett. Forynging etter hogst får auka fokus. Aktuelle økonomiske verkemiddel er eigne tilskot til skogkultur, skogbruksplanlegging, skogsvegbygging og drift i vanskeleg terreng samt kystskogmidlar. Klima I Regionalt skog- og klimaprogram blir det vist til den betydinga produktiv skog har for binding av karbondioksid. Det er ein aktiv debatt om kor stor verknaden er og korleis dette skal bereknast. Dersom ein skal plante skog av omsyn til klimatiltak, må dette vurderast i høve til andre verdiar på arealet. Det kan vere aktuelt å prioritere ulike område i kommunale planar. Hordaland har offensiv satsing på bruk av tre i byggenæringa, noko som gir varig binding av karbondioksid. REGIONALT SKOG- OG KLIMAPROGRAM (RSK) To hovudmål 1. Eit skogbruk til beste for skogeigarane, verdikjeda og samfunnet 2. Eit skogbruk som tek omsyn til biologisk mangfald, landskapet og er positivt for klimaet Tre delmål 1. Leggje til rette med infrastruktur, skogkulturtiltak og utvikling av marknaden med tanke på eit framtidig berekraftig produksjonsnivå på 500 000 kubikkmeter i året 2. Eit skogbruk som tek fleirbruksomsyn og har eit godt omdøme 3. Eit skogbruk med optimal økonomisk forteneste for skogeigar Klimatiltak innan jordbruket har høgare fokus enn i førre planperiode, særleg med mål om å redusere utslepp av lystgass. Ein vil prioritere meir effektiv utnytting av nitrogen. Areal Av jordbruksareal i Hordaland er om lag 17 % utan drift. Også innan skogbruket er det vesentlege areal som ikkje er i produksjon. Gjeldande areal har gjerne lite interesse for biologisk mangfald, men blir heller ikkje teke i vare for vidare produksjon. Arealpress frå utbygging er stort. Det er eit mål å ta i bruk større del av landbruksareala i fylket til aktiv produksjon.