Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 29. oktober 2010 v/jon Gauslaa
Generelle oppgavetekniske utfordringer - domsanalyseoppgaver Unngå referat av rettens argumentasjon. Vær bevisst på ikke å referere domsgrunnene og passivt gjenfortelle det retten uttaler. Ikke bruk uttrykk som retten tar deretter for seg, så viser retten til..., etter dette uttaler retten Formen blir for refererende Ikke fjern deg for langt fra dommen. Da blir det ingen analyse, men mer en generell teoretisk drøftelse. Å analysere er å redegjøre selvstendig for hvordan retten argumenterer for å komme fram til resultatet. Hvilke faktiske og rettslige forhold vektlegges, og hvorfor anser retten dette som sentralt?
Spesielle oppgavetekniske utfordringer - analyse, vurdering, drøftelse av Rt. 1991 s. 220 Dommen gjelder avtaletolkning. Man skal ikke analysere rettens bruk av rettskildefaktorer, men dens bruk av ulike faktiske og rettslige forhold som momenter ved avtaletolkningen. Foruten å analysere og vurdere domsgrunnene, skal man drøfte dommens rekkevidde, dvs. si noe om dens prejudikatverdi. Oppgaveteksten er språklig sett noe tvetydig: skal man først analysere og vurdere domsgrunnene, og dernest drøfte rekkevidden, eller skal rekkevidden analyseres, vurderes og drøftes? Den førstnevnte forståelsen er mest nærliggende, og åpner for det bredeste opplegget.
1. Innledning Innledningen bør begrenses til en oversikt over: Saksforholdet (helt kort) Partsforhold (Sollia borettslag mot Risvollan borettslag) Rettslig hovedproblem (tolkning eller revisjon av en avtale om levering av fjernvarme og økonomisk oppgjør), jf. førstvoterendes presisering (på s. 224): Tolkningsspørsmålet i saken er om avtalen gir Risvollan grunnlag for å kreve at Sollia gjør opp for den fjernvarme som faktisk er mottatt og registrert ved måler, eller om Sollia kan kreve forbruket avregnet etter bygningsareal uavhengig av at det faktiske forbruket er vesentlig større. Dette er samtidig et spørsmål om og i hvilken grad avtalen garderer mot at det oppstår ulikheter som konkret vil innebære at Risvollan må subsidiere den fjernevarme som leveres til Sollia. Domsresultatet (Risvollan vant frem).
2. Analyse av domsgrunnene Fokuser på de rettslige og faktiske forholdene retten trekker inn som momenter ved avtaletolkningen. Viktig å få frem på hvilken måte retten bruker de ulike momentene (vis til konkrete utsagn i dommen). Hold gjerne rettens argumentasjon opp mot alminnelige prinsipper for avtaletolkning. Vurdering: fortløpende eller samlet til slutt. Fortløpende vurdering mest elegant, men kan forsvinne i analysen. Avsluttende vurdering; flere tråder kan samles. I fortsettelsen nevnes en del forhold som kan omtales.
2. Analyse av domsgrunnene Utgangspunktet for tolkningen. Avtalens ordlyd Ordlyden taler for at avtalen sikter på å hindre ulikheter som innebærer at Risvollan må subsidiere Sollias fjernvarme. Avtalens pkt. 2, 1. punktum om at varmeprisen skal beregnes etter selvkost blir tatt til inntekt for dette (s. 224). Kontekstuell tolkning Førstvoterende anser protokollen til avtalens punkt 2 som en del av avtalen, og foretar en bredere kontekstuell tolkning. Passussen om at Sollia skal betale 0,9 av gjennomsnittlig m 2 -pris får ikke avgjørende betydning, bl.a. fordi det i protokollen også er uttalt at ingen skal tape eller tjene penger (s. 225, jf. s. 224). Bestemmelsene uttrykker at varmesentralen er et felles foretak hvor partene i økonomisk henseende står på like fot (s. 224).
2. Analyse av domsgrunnene Rimelighetsbetraktninger [F]orutsetningen om at ingen skulle tjene eller tape i forbindelse med levering av fjernvarme, harmonerer med hva som må anses som rimelig og naturlig (s. 224-25). Avtalens formål Retten viser til at det skulle drives uten fortjeneste og med fordeling av utgifter uten gevinst/tap, og at det synes å ha vært et overordnet hensyn å unngå skjevheter (s. 225).
2. Analyse av domsgrunnene Partenes (antatte) forutsetninger/felles forståelse Partenes intensjoner var at det ikke skulle oppstå skjevheter. Retten avviser at bestemmelsen om at Sollia skulle betale 0,9 av gjennomsnittlig m 2 -pris var avtalt risikofordeling og resultat av forretningsmessig tautrekking (s. 225) Partene var sterkt opptatt av å finne den mest pålitelige metode for å fastslå faktisk forbruk og at beregning etter areal ble valgt fordi det ble ansett som mer pålitelig enn måling (s. 225). For å underbygge dette bevismessig vises det bl.a. til utsagn fra ingeniørene Skoglund (s 224) og Røssegg (s. 225) Når måling likevel viser seg å være mest pålitelig, tilsier partsforutsetningene at man går over til denne metoden, og at avtalen justeres i samsvar med dette.
2. Analyse av domsgrunnene Partskonstellasjonen Sakens parter er to borettslag, og ikke typiske næringsdrivende, hvis hovedformål er å tjene penger, jf. uttalelsen om at partene representerer en form for sosial boligbygging (s. 225). Dette kan ha gjort det lettere å undergi avtalen en rimelighetstolkning, enn om de involverte hadde vært profesjonelle aktører innen fjernvarmebransjen. Avtaletypen Det var tale om en langsiktig samarbeidsavtale, og ikke om en mer utpreget forretningsmessig avtale. Også dette kan ha gjort det lettere å foreta en rimelighetstolkning.
2. Analyse av domsgrunnene Bristende forutsetninger/revisjon Når forutsetningene [om at ingen skulle tjene eller tape] ikke slår til, kan [avtalen] ikke stenge for overgang til andre og mer pålitelige metoder å fordele utgiftene etter (s. 226). Forutsetningslæren brukes ikke som direkte rettsgrunnlag Forholdet til avtaleloven 36 Kan være en flytende overgang mellom tilfeller der avtalen gir grunnlag for revisjon og hvor det må forankres i 36 (s. 225-226). Uttales med henvisning til at Risvollan ikke før Høyesteretts behandling har ment å kunne bygge sitt krav på avtaletolkning. 36 brukes ikke direkte, men avtalen synes tolket i lys av 36. Retten oppnår rimelighet ved tolkning av avtalen. Indirekte rimelighetssensur. Før det er aktuelt å bruke 36 må avtalen tolkes. Først hvis avtalen er urimelig også etter tolkning, kan 36 få direkte anvendelse.
3. Vurdering av domsgrunner og resultat Viktig at eventuell kritikk har en nøktern og saklig form. Metoden samsvarer med alminnelige prinsipper for avtaletolkning og gir neppe grunnlag for tunge innvendinger. Domsresultatet synes rimelig, og er godt begrunnet. Kan det være betenkelig ut fra hensynet til forutberegnlighet at retten ikke holder seg mer strikt til avtalens ordlyd om avregning etter areal? Ut fra formål og partsforutsetninger mv. kan Sollia neppe ha noen berettiget forventning om at Risvollans subsidiering skal fortsette på ubestemt tid. Burde heller retten anvendt 36 direkte? Ville ikke gitt større forutberegnlighet. Risvollans prinsipale påstand for Høyesterett er revisjon med grunnlag i tolkning, og subsidiært med grunnlag i 36. Når retten bygger på tolkning holder den seg innenfor partenes påstander (disposisjonsprinsippet). Lagmannsretten var dristigere, men revisjon med grunnlag i tolkning kan anses som mindre vidtgående enn direkte bruk av 36.
4. Dommens rekkevidde En dom avgjør tvisten mellom sakens parter, men den kan også tillegges vekt for løsningen av liknende saker. Det er det siste som bør drøftes (dommens rettskildemessige vekt). Dommens alder Etter 19 år har den rettsoppfatningen dommen gir uttrykk for, fått tid til å feste seg, jf. vinprinsippet. Dette styrker vekten. Dommen er enstemmig Også dette styrker dommens generelle vekt. Dommens generelle kvalitet Domsgrunnene er entydige (de fleste momentene underbygger resultatet) og holder bra kvalitet (kanskje rom for redaksjonelle forbedringer, men rettsanvendelsen er god).
4. Dommens rekkevidde Dommen avgjør ikke et generelt tolkningsspørsmål, men er begrunnet konkret ut fra avtalen, partenes forutsetninger mv. Den konkrete begrunnelsen innsnevrer dommens generelle rekkevidde; den vil bare ha konkret relevans i ganske få tilfeller. Dommen har ingen tydelig uttrykt ratio decidendi (dvs. en generell rettssetning med overføringsverdi til andre saker). Dette svekker dens generelle vekt og rekkevidde. Det er ikke lett å trekke mer generelle rettsprinsipper ut av dommen.
4. Dommens rekkevidde Dommen har en plass i juridisk litteratur og viser at en avtale kan tolkes i lys av 36 også om 36 ikke anvendes direkte. Den viser samspillet mellom avtaletolkning og 36. Uttalelsen om forholdet mellom revisjon i lys av avtalen selv og revisjon etter 36 er et interessant rettskildemessig aspekt. Selv om dommen neppe er noe egentlig prejudikat for dette, viser den at 36 har en indirekte rekkevidde. Plasseringen av utsagnet om 36 tilsier at det er et obiter dictum, men det er neppe en tilfeldig slengbemerkning, Generelt kan det nok derfor sies at dommen har atskillig vekt, men at dens rekkevidde er mer begrenset. Den kan nok imidlertid bli trukket inn ved tolkningen av liknende langsiktige samarbeidsavtaler mellom ikke-kommersielle aktører.
Takk for oppmerksomheten! Lykke til på eksamen!