Kodespørsmål. F10.1 og F10.2. F1x.1 F1x.2 Se ICD-10. Olavsgårdseminar 2009. Hva legges i skadelig bruk av F1X.1, når brukes den i stedenfor F1x.

Like dokumenter
Sverd- og stjernekoder. Olafr Steinum Sverige - med hjelp av Gunnar Henriksson

Svar: Ved utredning av pasient for årsak til urinveisinfeksjon som er kurert og ikke lenger forårsaker symptomer brukes koden Z09.8 Etterundersøkelse

Ortogeriatriske problemstillinger

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Medisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt pasientklassifisering?

DRG forum mars Spørsmål om koding. Olafr Steinum

Dekningsgradsanalyser Hva kan de brukes til? Erfaringer fra Nasjonalt register for leddproteser (NRL)

Dekningsgradsanalyse. Nasjonalt hoftebruddregister (N HBR ) 1 Oversikt. Kategori. Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013

Fru Persen, 67 år, innlegges i ortopedisk avdeling fordi en kontroll av hennes håndleddsbrudd har vist re-dislokasjon av frakturen.

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer

Postoperativ infeksjon. Sykepleiekongress Stavanger 18.April 2015 v/terje Meling

Akuttkirurgisk virksomhet ved UNN Harstad og Narvik, 2014 des. 2015

Skjema for årskontroller 1 år 2år 5år 10år

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Spørsmål om koding. Viktig nyhet ICD

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER

1-2b og 3-7. Formler for dekningsgrad kun NBHR + begge registre Dekningsgrad NBHR = kun NPR + kun NBHR + begge registre. Dekningsgrad NPR =

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KAD en pasientfelle?

GI Kurs Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert.

Nummer 1. Smerter i skulderregionen bilateralt. Poliklinisk pasient. Hvilke bilder vil du ta?

Kirurgi i skulderen. Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus

Kasuistikk for juni 12. Overlegene Stein Arve Lund og Jon Egge Haugesund Sjukehus

Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016

Ulike forbruksmønstre og behandlingsstrategier i ortopedi i Helse Nord

AKUTT ABDOMEN. Bjørn S Nedrebø Avd sjef/avdoverlege gkir avdeling Dr med

DRG 483 Tanker om andre løsninger for finansiering av intensivmedisinen. Sidsel Aardal, Spesialrådgiver, dr. med. Helse Bergen


Barneortopedi. Kongress for sykepleiere med interesse for ortopedi NFSO-NSF kongress. Anne Kristin Reve LIS i D-grenstilling PhD kandidat

Overekstremitets fracturer I. Lars G. Johnsen Overlege traumeseksjonen Ortopedisk avdeling St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim

Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen,

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KØH Vennesla/Iveland kommune

Veiledning til NCMP 2008 Innledning

Enhetlig koding på tvers av sykehus og foretak, en utfordring. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Helse Bergen

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Arthrex-plater DFU-0192 NY VERSJON 5

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

Svar fra ehelse på innsendte spørsmål fra HNT. Bente Sofie Nessan, Spesialrådgiver Helse Nord-Trøndelag

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler Avd. helsefaglige kodeverk informerer DRG-forum

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

EN ULYKKE KOMMER SJELDEN ALENE

Gallesteinsykdom. Olve Steinsholt LIS, Kirurgisk avd, Diakonhjemmet sykehus Kurs allmennpraktikerne 2015

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Personnummer: Henvisningsdato:.. Poliklinikkdato:..

Radiologisk utredning av mann, 72 år, ortopediradiologi (IIC) Forfatter

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling

Pårørende - kan de bidra ved analyse av hendelser? Olav Røise Forskningsleder og professor, Ortopedisk klinikk, OUS Gardermoen 15.

Opplæring i koding / klassifikasjon ved SUS. Aase Lode Kalberg, overlege

Presentert av. Andreas Früh Overlege Barnehjerteseksjonen Oslo Universitetssykehus / Rikshospitalet

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem Stephan Sudkamp

Dokumentasjonskrav i forbindelse med medisinsk koding. Øystein Hebnes, avdeling standardisering

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Endringsdokumentasjon for full tekst koderegister

Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål. November 2012 Hans Olav Fekjær

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer

Rapport om reoperasjoner etter kirurgi ved tykktarmskreft ved Sørlandet sykehus HF, Arendal (SSA) og Kristiansand (SSK)

INTERVENSJONSPROSEDYRER PÅ GALLEVEIER

Styresak NOIS årsrapport nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

Kasuistikker - prioritering. Rehabiliteringskonferansen 2010 Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Legevaktsarbeid med kasuistikker. Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø

Gjennomført kodepilot ved Sykehuset Telemark HF. Resultater Seksjon for plastikkirurgi Prosjektleder Silje Adele Angell

Nye kodeveiledninger for kreft og fødsler

Pasienter med høyt forbruk av vanedannende medikamenter og tilsynsspøkelset på skuldrene våre

Referat fra møte i Avregningsutvalget 13. mai 2011, kl , Radisson Blu Hotell, Trondheim Lufthavn Værnes

Reoperasjoner, Infeksjoner, Sverd/Stjerne. St. Olavs Hospital Roar Juul

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013.

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss

Dekningsgradsanalyse for Nasjonalt Hoftebruddregister Sammenstilling av data fra Nasjonalt Hoftebruddregister og Norsk pasientregister

Hoften fra kirurgens ståsted. Palli van Buren Ortopedisk avdeling Namsos Sykehus

Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast

Underekstremitets fracturer I. Lars G. Johnsen Overlege traumeseksjonen Ortopedisk avdeling St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF

Spontan blødning fra leverlesjon

Når kniven må til - operativ behandling av trykksår. Christian Tiller Plastikk- og håndkirurgisk avdeling Stavanger Universitetssykehus

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

SKJELETTRADIOLOGI Rigmor Lundby Klinisk stipendiat, Bilde- og intervensjonsklinikken Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF og Universitetet i Oslo

NSH - Kvalitetssikring av med. og adm. koding

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Hva viser dataene hvordan kan de brukes? Assisterende direktør Rolf Gunnar Jørstad

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER

Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen

Pasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport"

Tanker fra sykehus som er revidert

Overlege ZEIAD AL-ANI

Noen nyheter i kodeverkene 2011 T-koder Sekvensiell tverrfaglig utredning Cytostatikakurer

Generell henvisningspraksis/ gjennomgang av regionale henvisningsråd

Styresak NOIS-resultater 3. tertial 2016

Transkript:

Kodespørsmål 1: Schwannomer, hvor klassifiseres de? Har et forslag på D32.9... Kommer an på hvor de sitter! I perifer nerve f eks D36.1 Kodespørsmål Olavsgårdseminar 2009 Ikke medfødt levercyste, noen god klassifisering for den? Absolutt! Under K76.8 kodas levercyste. Men behøver den kodes? Pancreascyste, ikke medfødt, noen god klassifisering for den? Om cysten i det hele tatt skal kodes, finnes K86.2 Cyste i bukspyttkjertel eller K86.3 Pseudocyste i bukspyttkjertel T06.8 ønskes på mitt sykehus at brukes som en tilleggskode for å vippe traumer over i signifikant multitraume T06.8 Andre spesifiserte skader som omfatter flere kroppsregioner er ikke T06.0 Skader på hjerne og hjernenerver med skader på nerver og ryggmarg T06.1 Skader på nerver og ryggmarg som omfatter andre kombinasjoner av kroppsregioner T06.2 Skader på nerver som omfatter flere kroppsregioner T06.3 Skader på blodkar som omfatter flere kroppsregioner T06.4 Skader i muskler og sener som omfatter flere kroppsregioner T06.5 Skader i intratorakale organer med skade i organer i bukhule og bekkenorganer Kod skadene hver og en for seg. Det er bare når man ikke kan peke ut en enkelt skade som viktigst som T-kodene skal brukes. Kodespørsmål 2: Jeg oppfattet på kurset at T06.8 og andre først i kapitlet (T00.0-T14.9) var dødsårsakskoder og ikke skulle brukes? Stemmer dette? Samtidig sitter jeg med inntrykk av at man ønsker å bruke fra T00-T14.9 for å vippe over i multitraume grupperingen, noe jeg mener er feil bruk. Det er riktig. På sykehus skal man beskrive skadene hver for seg. Det burde DRG-messig gi samme resultat. F10.1 og F10.2 Hva legges i skadelig bruk av F1X.1, når brukes den i stedenfor F1x.2 F1x.1 F1x.2 Se ICD-10.1 Skadelig bruk Bruk av psykoaktive stoffer i et mønster som gir helseskade. Skaden kan være somatisk, eller psykisk Inkl:misbruk av psykoaktivt stoff.2 Avhengighetssyndrom En rekke atferdsmessige, kognitive og fysiologiske fenomener som utvikler seg etter gjentatt stoffbruk. Skadelig bruk og avhengighet er to ulike tilstander. De kan forekomme enkeltvis eller i kombinasjon Vanligvis har brukeret sterkt ønske om å ta stoffet, vansker med å kontrollere bruken av den, fortsatt bruk til tross for skadelige konsekvenser, stoffbruken får høyere prioritet enn andre aktiviteter og forpliktelser, økt toleranse og noen ganger en fysisk abstinenstilstand. Avhengighetssyndromet kan dreie seg om et spesifikt psykoaktivt stoff (f eks tobakk, alkohol eller diazepam), om en gruppe stoffer (f eks opiater) eller et bredere spekter av farmakologisk forskjellige psykoaktive stoffer. 1

SAH regime I SAH regime så skal det bestrebes væskeoverbelastning/positiv væskebalanse, skal dette kodes med E87.7? Angioseal Ved bruk av Angioseal skal det da kodes for sutur av arteria...? Dette gjør at man havner i 477 når pas har vært inne for en coiling av en hjernearterie, og de bruker angioseal for lukking av hull i lysken. Sannsynligvis skal dette ikke kodes. Om man gir væske iv, er det en prosedyre og om det er en naturlig del av behandlingen skal den ikke kodes Svar: Nei. Dette er en del av prosedyren coiling og skal ikke kodes separat. Slik som at man ikke koder separat ligatur eller sutur av kar ved aneurysmeoperasjon. Kodespørsmål 4A: Mann født i -47. Operert for abdominalt aortaaneurysme med Y-graft i 2004, samme år opr med åpen cholesystectomi.har urinsyregikt. I ettertid utviklet et stort ventralhernie med periodevis inkarserering. Innkommer akutt den 13.09. 08 med en subileustilstand, tarmpassasje viser overgang til colon etter 7,5 timer. Opereres den 16.09 med åpen brokkplastikk med innleggelse av nett og adheranseløsning. Ukomplisert postoperativt forløp. Får brokkbind og reiser hjem den 19.09. Kodespørsmål 4B samme mann: Innkommer på nytt den 03.10.08 etter at han mandag den 29.09.08 fjernet sting hos fastlegen. Det begynte da å væske fra en åpning i såret. Ikke følt seg dårlig, ingen feber. Man velger å legge pasienten inn og åpner såret og evakuerer store mengder puss. Han hadde en svær sårinfeksjon med en stor sårhule i nettet. Ble behandlet med VAC skifte x flere inntil såret ble lukket. Under denne innleggelsen ble den første operasjonen gjort på operasjonsstuen uten narkose reoperasjon for dyp infeksjon og etablering av VAC. De fleste andre VAC skiftene har foregått i "i lettere smertestillende rus" og så er det den siste operasjonen som foregår i generell anestesi: Lukkingen av såret og rekonstruksjon av bukvegg. Kan jeg være så snill å få hjelp med kodingen av disse oppholdene, legene her har tusen forskjellige teorier om bl a dette med VACskifte og prosedyrekoder kontra diagnosekoder Postoperativ sårinfeksjon T85.7 Y83.1 evt med tillegg L03.3 T85.7 om implantatet nettet var infisert! VAC-behandling og sårskifte er en prosedyre og ikke en diagnose og skal kodes med prosedyrekoder. Kodespørsmål 5A: 50-år gammel mann Utredet i -03 for ufrvillig vekttap, magesmerter og diare av ukjent årsak. Under utredning fant man en tumor i venstre binyre, fjernet i 2004, ingen malignitet. Ble senere samme år opr for adheranseileus. 2006 gjort en Roux-en-Y bypass på mistanke om arteria mesenterica superior syndrom. Vedvarende smerter og han ble opr på nytt med ventrikkel reseksjon på mistanke om dysfunksjonell ventrikkel. Nå akutt oppståtte magesmerter venstre side. Utredning med rtg og bl.prøver uten forklaring på smertene. Betydelig dårligere etter to døgn, høy CRP og hard buk. Umiddelbart operert med funn av perforasjon i entero entero anastomosen. Perforasjonen lagt ut som stomi. Pga tarmlekkasjen til buk fikk pasienten et septisk sjokk med tilhørende respirasjonssvikt og sirkulasjonssvikt med deretter langvarig opphold på intensivavdelingen med langsom framgang. Kunne etterhver ekstuberes etter å ha fått tracheostomi. Det lange intensivoppholdet skyldtes også en uavklart infeksjonstilstand som etter hvert manifesterte seg i bukabscesser og som ble drenert suksessivt. Overflyttet til sengepost etter en mnd på intensiv. Langsom fremgang på sengeposten, ernært delvis parenteralt og dels med sonde i stomien. Fortsatt bukabscesser under pågående antibiotikabehandling. Utskrevet til hjemmet den 17.10.08 og fortsetter med Kabiven hver annen dag. Bl.prøver ved utreise: Hb 9,3. Albumin 31,9 og CRP 71. 2

Kodespørsmål 5B: Kodeforslag Kodespørsmål 6: Kodinga som er satt av lege er: H K63.1 Perforasjon av tarm B A41.9 Uspes sepsis B R57.8 Annet spesifisert sjokk (septisk) B J96.0 Akutt respirasjonssvikt B Z93.0 Status med tracheostomi. OK. Koding av pas som overflyttes fra UUS og hit etter ACB operasjon. Kith har jo gitt ut retningslinjer mht overflyttinger etter PCI og hvordan disse skal kodes, men ikke ACB opererte. Diskusjon: Akutt postoperativ respirasjonssvikt J95.2 Trakeostomi er en prosedyre GBB00 KITH Svarer? Samme prinsipp som ved PCI? I så fall er I25.1 den aktuelle koden Kodespørsmål 7: Er det slik at når man koder sverd og stjerne = en tilstand, at man må kode sverdkoden for seg selv i tillegg, for at denne koden/grunntilstanden skal komme frem på rapportene? Lege hos oss som var på kurs i november mente at hun hadde fått beskjed om dette...? Men selv er hun usikker... Jeg kan ikke huske å ha hørt noe om dette... Eksempel på Sverd- og stjernekoder Postinfeksiøs artritt pga Yersinia enteritt A04.6 M03.2* M03.2* Andre postinfeksiøse leddlidelser ved sykdommer klassifisert annet sted A04.6 Enteritt som skyldes Yersinia enterocolitica ved skal tolkes som på grunn av, forårsaket av Eksempel på Sverd- og stjernekoder Diabetisk retinopati hos pas med DM type 1 E10.3 H36.0* H36.0* Diabetisk retinopati E10.3 Diabetes mellitus type 1 med øyekomplikasjoner Eksempel på bruk av sverd-stjernekombinasjoner: Brystkreft med spredte metastaser C79.5 Skjelett metastaser C50.9 Ca mammae operata C79.5, M90.72* Patologisk fraktur humerus C79.5, D63.0* Anemi pga skjelettmet C79.5, M49.5* Ryggvirvelkompresjon ved skjelettmet C79.5, G99.2* Myelopati ved skjelettmet 3

Forts. * Om dette gjelder bør også det omvendte gjelde, at om en pasient med anemi pga skjelettmetastaser av en bortoperert brystcancer kommer in for transfusjon med 2 enh erytrocyttkonsentrat. C79.5, D63.0* C79.5 C50.9 Kodespørsmål 8: Pas. behandlet for distal radiusfractur hø. side konservativt mars-08. I etterforløpet problemer med bevegelsessmerter og dels stivhet i håndleddet. Særskilt ved volar fleksjon. Blir operert med NCK55 Osteotomi i distale radius med aksekorreksjon og NCN09 Autotransplantasjon av bein. NCJ65 Osteosyntese av distale radiusfractur Diagnose gitt av legen: T92.2? (Det kan vel ikke være hoveddiagnosen? T92.2 Følgetilstander T92.2 er ikke en diagnose men en kode Be legen formulere en diagnose. Var dette en feil tilheling av fraktur, så kode på den. For eksempel M84.0 Forøvrig har du rett i att T92.2 ikke skal stå først av kodene Kodespørsmål 9: Pas. involvert i en ulykke 11.02.08. Fikk ve. skulder ut av ledd og ble reponert. Først ikke påvist noen skjelettpatologi. Smerter. MR har så påvist fractur i glenoid med en viss diastase og step. Plages av stivhet og smerter i skulderen. Opr 02.12.08.: NBA11/NBF11/NBM79 Arthroscopi ve. skulder med partiell synovectomi og fjerning av bursa. (har kopi av opr. beskrivelsen) (Diagnose gitt av legen: T92.3 og T92,1 Sequele skulderluxasjon ve. side og Sequele avulsjonsfractur av glenoid ve.side) Sequele - følgetilstander Svar: M75.8, T92.3 Y85.9 Sequelet kodes først Kodespørsmål 10: Kodespørsmål 11: Pas. fikk totalprotese i hø. hofte 1991 pga. dysplasi. Acetabulum ble revidert hø hofte 2001. Økende plager fra hø. hofte og koppen er nå løs. Opr.: NFU 10/NFJ13/NFJ43/NFN19 NFC40 Fjerning av totalprotese hø. hofte. Implantasjon av Reflection sementert kopp med ben pakking. Fiksasjon av femurfractur med cerclage. Implantasjon av Reactive femurprotese. I forbindelse med prøvereponeringen ble det en sprekk i proximale femur. Fracturen er i to deler. Den ene delen innebærer trochanter major massivet og den andre delen går fra trochanter minor på medialsiden til nedre del av vinduet som man har laget på femur. (har kopi av opr. beskrivelsen) Pas. har fra tidligere i 2006 hatt en distal radiusfractur på hø. side som er fiksert med LC plate. Han syklet nå på isen den 10.12.08 og landet på samme hånd. Rtg. viste antebrachiumfractur proximalt for platen på radius samt fractur i ulna i samme nivå. Opr. Åpen reposisjon av antebrachiumfractur. NCU49 Fjerning av osteosyntese distale radius. /NCJ16 Åpen reposisjon av antebrachiumfractur./ NCJ66 Fiksasjon med LC plate på radius og ulna. Diagnose gitt av legen: S5240 Høyresidig antebrachiumfractur V1n2r Pas.sto på Dalacin og Ciproxin inntil negative dyrkningssvar. Pga.lav hb fikk han transfusjon med SAG (REGG00) Diagnose gitt av legen: T84.0 /Y83.1 Løs protese høyre hofte. T84.8 Fracturering av femur under inngrep. D62 Posthemorrhagisk anemi. (+S-kode) 4

Kodespørsmål 12: Kodespørsmål 13: Operasjon på feil side for collum femorisfractur. F10.2 Alkoholavhengighet. J45.9 Asthma. J44.9 KOLS. Pas. ble ved en feiltagelse opr. i hø. hofte med NFJ80 2-hulls DHS plate. og siden opr. ve. hofte mednfj01 Tentamen lukket reposisjon. NFJ11 Åpen reposisjon og NFJ61 en 2-hulls DHS plate. Skal det her være tilleggsdiagnoser for skade av den friske hoften, eks. S79.7 eller S79.8? med T81.2/Y60.0??? Diagnose gitt av legen: S7200 Fractura colli femoris sin. W0n60. T84.9 Pas. innlagt med smerter under hø. costalbue, i ryggrad og i brystet. Gjennomført ERCP og flere stener ble fjernet gjennom den tidligere gjennomførte papillotomien. Pga. stigende infeksjonstegn pga. cholecystitt ble det den 11.12.gjennomført en laparoscopi. Det viser seg at det finnes et Mirrizzisyndrom slik at man konverterte til en åpen operasjon. Galleblæren ble fjernet Fistelen blir etter at flere steiner ut av DHCèn ble fjernet og en T-dren ble plassert i DHC-en oversydd. (har kopi av opr. beskrivelsen) Diagnose gitt av legen: Mirrizzi-syndrom med fistel fra galleblæren ned på ductus hepaticus communis. Flere stener i gallegangen. KODE??? Kodespørsmål 14: 1. Operasjon Pas. med brudd i distale ende av radius S52.50 W0nxy. Opr. først med lukket reposisjon og gips. NCJ05 og TND33. Kom tilbake 7 dg. senere og opr. emd NCJ17 og NCJ67. Regnes det som reoperasjon med koden NCW99? Nei, dette er ikke reoperasjon. Se definisjon i NCSP 5