Trafikkskilt Kurs i drift og vedlikehold Mars 2015 Oslo Øystein Buran Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen Seksjon for trafikkforvaltning
Nå Formålet med skilting Prinsipper og regelverk for skilting Viktige drifts- og vedlikeholdsoppgaver
Formålet med de offentlige trafikkskiltene er å dekke trafikantenes behov for informasjon og samfunnets behov for regulering av trafikken Korrekt anvendelse av trafikkskilt kan ha god virkning på Trafikksikkerhet Framkommelighet Varierende virkninger betyr at hensiktsmessigheten alltid må vurderes kritisk For å kunne fylle sin oppgave må skiltingen være utført på en ensartet og konsekvent måte over hele landet, i samsvar med gjeldende regelverk gode faglige vurderinger
Regelverk for trafikkskilt: Håndbok N300 Skiltnormaler (6 deler) anvendelse & utforming Håndbok N301 Arbeid på og ved veg krav til deres vegarbeid Håndbok R310 Trafikksikkerhetsutstyr tekniske krav Del 1 Faste trafikkskilt Del 2 Variable trafikkskilt Del 5 Oppsettingsutstyr Håndbok V320 Planlegging og oppsetting av trafikkskilt En veileder som samler de viktigste bestemmelsene og faglige problemstillinger innenfor planlegging, forvaltning, samt drift og vedlikehold av skilting
Håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold Beskriver hvilken standard vegholder skal holde på vegutstyret som trafikkskilt o.a. Lærebok - Drift og vedlikehold av veger O.a. http://www.vegvesen.no/fag/publikasjoner/handboker
Skiltparken 2012 (Kilde:NVDB) I Norge utgjør den offentlige trafikkskiltparken på hovedvegene (RV og FV) ca. 800 000 skilt og representerer en verdi på ca. 2 milliarder kroner Skilttettheten på landsbasis er ca. 15 skilt/km, men vil variere avhengig av hvor i landet man befinner seg m.m.
Oppgaven består altså i: holde orden på og videreutvikle et GEDIGENT INFORMASJONSSYSTEM
Drift og vedlikehold: Skiltene skal kunne virke for trafikantene i dagslys, i mørke, sommer og vinter 24 timer i døgnet dette er en utfordrende oppgave!
Noen grunnleggende krav og prinsipper som gjelder for korrekt og funksjonell skilting Et trafikkskilt skal overbringe et nødvendig budskap til trafikantene og budskapet skal resultere i en ønsket adferd eller handling.
Dersom dette skal fungere må trafikantene under alle rådende trafikk og synsforhold kunne: Oppdage skiltet Oppfatte og forstå skiltbudskapet Tro på og respektere skiltingen Vurdere og reagere på skiltbudskapet Dette er en stor utfordring for myndigheten å ivareta
Leseavstand skiltstørrelser og teksthøyder Det er strengere krav til minste leseavstand på veger med høyere fartsnivå (utenfor tettbygd strøk) enn det er på veger med lavere fartsnivå. De viktigste årsakene til at det er stilt strengere krav ved høyere fart er at tiden til disposisjon for å lese og oppfatte skiltbudskaper er kortere samtidig som det er behov for informasjonen tidligere på grunn av lengre reaksjon og bremsestrekning.
Det er viktig at det anvendes korrekt teksthøyde på visningsskilt og korrekt størrelser (LS-MS-SS) på de normerte skiltene (N300) Det er uakseptabelt at hensynet til f.eks. estetikk prioriteres foran skiltets funksjon. Det er i så fall bedre å la være å gjennomføres skiltingen. Dette gjelder visningsskiltene i særdeleshet.
Hvem skal det legges til rette for? Hvem er den dimensjonerende trafikant: Lokalkjent/ikke lokalkjent Personbilkjørende/Lastebil/MC/andre kjørende Ungdom/Voksen/Godt voksen (60+) De løsninger som velges må ha innebygd tanken om at produktet skal fungere ikke bare for gjennomsnittsbilisten, men også for den svakeste brukeren av vegtrafikksystemet. (Seksjon for trafikantadferd)
Illustrasjon av alder og trafikanters visuelle verden Dimensjonsgivende Trafikant - Trafitec Lene Herrstedt 1.oktober 2008
Trafikantene skal lese skiltene mens de er i bevegelse Dimensjonsgivende Trafikant Trafitec Lene Herrstedt 1.oktober 2008
Skiltet skal fungere i dagslys og mørke Følgende skilttyper er vanlige å benytte: Skilt med reflekterende folie Innvendig belyste skilt Utvendig belyste skilt Variable skilt (mekanisk variable eller lysende billedpunktskilt som f.eks. LED) Det mest vanlige er å benytte skilt med reflekterende folie. Det benyttes 3 typer reflekterende skiltfolier benevnt som klasse 1, klasse 2 og klasse 3 Foliene har ulike lystekniske egenskaper
Skiltene skal kunne leses under alle lysforhold (dagslys og mørke) Der skiltene ikke er spesielt belyst er det kun skiltfoliens reflekterende egenskaper belyst fra kjøretøyenes billykter som muliggjør synbarhet og lesbarhet i mørket
R310 Trafikkutstyr Del 1 Faste trafikkskilt Valg av folieklasser på trafikkskilt
De viktigste oppgavene innenfor drift og vedlikehold. Utskifting av skilt som følge av alder For at skilt skal kunne fungere etter hensikten må de fungere i dagslys og i mørke. Det er derfor nødvendig å skifte ut gamle skilt som følge av at skiltfoliens tekniske tilstand er for dårlig. I tillegg til at de reflekterende egenskapene reduseres ved elde, vil også trykkfargene som anvendes i folien falmes over tid og redusere skiltets lesbarhet. På bakgrunn av erfaringer anbefales i dag følgende utskiftingsintervall på skilt som følge av aldring: Folieklasse Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Levetid 10 år 14 år 16 år
Krav til frisikt Fjerne snø og vegetasjon Skilt skal være lesbart for de trafikantene de gjelder for Krav til frisikt (m) foran skiltet (inkl. snø/vegetasjon) Fartsgrense Vegvisningsskilt Andre skilt 30 75 40 50 100 70 80 140 110 100 230 140
Skader Undersøkelser som er gjort viser at det er brøyteskader fra vinterdriften som er den dominerende årsaken når det gjelder skiltskader. Det er derfor viktig at skiltets plassering og valg av oppsettingsutstyr vurderes også i lys av dette. Man kan unngå skader ved å flytte skiltet lengre fra vegen. Personell som utfører vinterdriften må også vise varsomhet ved passering av skilt ved snørydding. Oppretting, utskifting og reparasjon av skadde skilt, stolper, fundament, o.a. skiltutstyr
Rengjøring av skilt Vasking og rengjøring av skilt bør utføres regelmessig for at skiltene skal kunne virke etter sin hensikt. Antall vaskefrekvenser vil avhenge av bl.a. trafikkmengde, værforhold, snø som fester seg på skiltet etter snøbrøyting, salting m.m. Følgende generelle anbefalinger er gitt for hvordan høytrykksspyling av trafikkskilt bør utføres: 1. Trykket bør ikke overstige 100 bar 2. Avstand fra dyse til skilt skal være 50 cm 3. Varmt vann med maks. 60 0 på skiltoverflaten 4. Dysen skal holdes normalt (90 0 ) på skiltoverflaten 5. Skiltet skal vaskes fra midten og ut mot kantene(nedenfra og oppover dersom det benyttes kjemikalier)
n eksempel på meget uheldig utforming av vegvisningsski
i kombinasjon med en meget uheldig plassering.
Det er viktig at det anvendes korrekte størrelser Størrelser (LS-MS-SS) på de normerte skiltene
Teksthøyde visningsskilt Teksthøyder (mm) 105 126 140 175 210 280 350
Overdimensjonert valg av skiltstørrelse/teksthøyde skilt 713 Overdimensjonert valg av oppsettingsutstyr Mulig å slå sammen visningsmål med samme vegnummer Mer kritisk med bruk av serviceskiltingen
Teksthøyde underskilt
Noen ganger lar det seg ikke gjøre å løse et informasjonsbehov med ett trafikkskilt
Systemfeil - satt sammen kombinasjoner av vanlige vegvisere
Underskilt : Gjelder ikke det meste
Horisontal avstand avstand asfaltkant til skiltet
Høyde over kjørebanen skal være max. 2,0 m. Skilt på venstre side av vegen har en ugunstig plassering mht synbarhet
For lavt plassert Risiko for hodeskade
For lavt plassert i forhold til vinterdrift
Midlertidig oppheving av skilt Midlertidig oppheving Skilt som ikke er aktuelle eller ikke skal gjelde skal settes ut av kraft Vurder permanent fjerning Skilt som det ikke er behov for skal tildekkes/fjernes
Skiltparken generelt Skilt som det ikke er behov for skal fjernes
Skiltplan/bestillingen må også avklare andre vilkår som skal gjelde: Valg av skiltstolpe eller skiltmast Dimensjonerende laster som skal gjelde Vindlast Dynamisk brøytelast (snøbrøyting) Sikkerhetsavstand Fundamenter Skiltplate
Oppsummering Oppgaven vil i uoverskuelig framtid bestå i å holde orden på og videreutvikle bruk av tradisjonell skilting og skiltparken som i dag. ITS (informasjon, varsling og GPS-systemer) som kommunisere direkte inn i kjøretøy vil ikke erstatte behovet for god skilting, men vil være et viktig hjelpemiddel og supplement.