Kva, kven og kvifor FRI? Ein informasjonsbrosjyre om FRI

Like dokumenter
Kva, kven og kvifor FRI? Ein informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Barnerettane i SKULEN

BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?

Medie og informasjonsplan. Utarbeidd januar 2016 av TIBE Samfunn as i tett samspel med Fylkesmannen Møre og Romsdal

Informasjonsbrosjyre til føresette ved skular som deltek i Two Teachers

Kafédialog Ungdommens kommunestyre

Ungdomsskuleelevar i Granvin kommune. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande:

Rettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar

Elevundersøkinga 2016

Kvalitetskriterium i PP-tenesta

Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006.

UTVIKLINGSPLAN Bø skule

Arbeidshefte om kommunereforma for ungdomsskulane i Bremanger

Læreplan i mat og helse

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Til deg som bur i fosterheim år

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag

Valfag Ulstein ungdomsskule 2017/18

Undersøkinga repeterte hovuddelen av spørsmåla frå dei tidlegare undersøkingane. Slik kan ein måle eventuell endring over tid på følgjande område:

VURDERING. fordi vi stiller krav og vi bryr oss

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

Læreplan i klima- og miljøfag

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule

Pedagogisk plattform

VEDLEGG: TILTAKSPLAN. 6.1 Kompetanseheving hos barn og unge i matematikk

Alle grunnskular. Fagavdeling barnehage og skole

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

felles fag på 6. og 7. årssteget

Trafikksikringsplan Hillestveit skule

Vidaregåandeelevar i Førde kommune. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?

Vidaregåandeelevar i Gloppen kommune. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?

FORELDREHEFTE. 6-åringar på skuleveg

Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 9 Klasse/steg: 9A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun, Øystein Jarle Wangen

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse

Lytt til hjertet ditt

Lærarsvar A 1. Kva meiner du var den viktigaste årsaka (årsakene) til at vi gjorde dette?

Reglement for Ungdommens fylkesting og Ungdomspanelet i Møre og Romsdal

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Rettleiing. Nasjonale prøver i rekning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, nynorsk

BARN I FLEIRSPRÅKLEGE FAMILIAR. Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring INFORMASJONSHEFTE

Svara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla.

Tiltak frå førebyggande helse; Jordmor, helsestasjon og skulehelsetenesa


Rettleiing del 3. Oppfølging av. resultata frå. nasjonal prøve i rekning. 8. steget

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR TRINN

Trafikksikringsplan Hillestveit skule

Spelet varer om lag ein dobbeltime og kan enkelt setjast opp i klasserommet. Talet på spelarar bør vere minst ti elevar.

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon

Vidaregåandeelevar i Sogn og Fjordane. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?

Trafikksikringsplan Moster skule

TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Årsplan for Samfunnsfag 9 trinn 2018/2019

Reglement for Ungdommens Fylkesting og Ungdommens Fylkesutval

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

TILSYNSRAPPORT Opplæringslova 2-15 om rett til gratis offentleg grunnskuleopplæring. Kvinnherad kommune Husnes ungdomsskule

Manifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing.

Trygg og god overgang mellom barnehage og skole

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Valfag Ulstein ungdomsskule 2018/19

Elev- og lærlingombod i HFK

Vel nynorsk for barnet ditt!

Møtereferat Orstad FAU Dato Til stades Møteleiar Referent Saker Sak Omtale Evaluering av Temakveld. Temakveld med Barnevakten nettmobbing.

Vigra skule BESKRIVING AV PROSEDYREN. Ansvar

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan Blhbs.DOCSide 1 av 6

Elevane sitt val av framandspråk på ungdomsskulen Nasjonalt senter for engelsk og framandspråk i opplæringa - Notat 12/2018.

RAPPORT FRÅ FORSØK MED ANONYME PRØVAR

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule

Heile IOP skal arkiverast i elevmappa i P360

PLAN FOR EIT INKLUDERANDE BARNEHAGE- OG SKULEMILJØ

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

Spelet varer om lag ein dobbeltime og kan enkelt setjast opp i klasserommet. Talet på spelarar bør vere minst ti elevar.

Forsand skule. der læring og trivsel går hand i hand PLAN FOR HEIM-SKULE SAMARBEIDET

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane. Skuleåret 2019/20

Transkript:

Kva, kven og kvifor FRI? Ein informasjonsbrosjyre om FRI 01

Kva, kven og kvifor FRI? FRI er eit undervisningsprogram for ungdomsskulen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Målet er å førebyggje bruk av snus og røyk. Metodane elevane lærer seg handlar om korleis dei kan ta sjølvstendige val og sette eigne grenser. Ti gode grunnar til å velje FRI: FRI-verdiar: hjelper lærarane å nå kompetansemåla i læreplanen Sjølvstende, meistring handlar om trygge val og fridom til å gjere handlar om sosial meistring eigne val kan vere eit godt verkty for å betre miljøet i klassen er dokumentert å ha effekt når det gjeld å førebyggje bruk av røyk og snus er det største tobakksførebyggjande programmet er enkelt å bruke krev lite tid for å ha effekt (ca 5 timer per år) er anbefalt av Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er gratis Korleis melder du på klassen? Lærarane melder på klassen på www.fristedet.no Dette gjerast som regel på 8. trinnet, og klassen er med ut ungdomsskulen. Ein kan også melde seg på både på 9. og 10. trinnet. Kva består FRI av? undervisningsperm med DVD Internett www.fristedet.no med elevoppgåver elevmateriell tobakksfrikontrakt (snus og røyk) 2.

Allsidig og interaktiv undervisning Leksjonane i FRI er forklarte pedagogisk og klare til bruk. Læraren treng ikkje bruke mykje tid på å førebu undervisninga. I undervisningsopplegget høyrer dette med: ein undervisningsperm for alle dei tre ungdomsskuletrinna (fem leksjonar per trinn). I permen ligg det ein DVD med filmsnuttar som inneheld utfordrande og underhaldande element. Dei fleste filmsnuttane finst også på Internett. ei eiga nettside for programmet: www.fristedet.no. Her finst det mellom anna utdjupande oppgåver til elevane, spel, quizar, informasjon og konkurransar. premiering og diverse temaeffektar. Det blir arrangert konkurransar med premiering undervegs. ein tobakksfrikontrakt (FRI-kontrakt) som elevane kan signere saman med sine føresette for eitt år om gongen. Elevar som held seg tobakksfrie i eitt år, kan vinne ein premie på slutten av skuleåret. Meir informasjon og tips om undervisningsopplegget, elementa, FRI-kontrakten og premieringa finn du ved å gå inn på www.fristedet.no FRI spennande undervisningstimar for elevane Ei tydeleg kopling til Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) FRI byggjer direkte på LK06, og undervisningsprogrammet kan brukast som ei konkretisering av hovudmomenta i fleire fag. FRI er eit undervisningsopplegg som ikkje kjem i tillegg til, men i staden for anna undervisning. Ved å gjennomføre FRI oppnår ein fleire kompetansemål i LK06. Eksempel på kompetansemål som er knytte til FRI: Mål for opplæringa er at elevane skal kunne analysere utviklinga av rusmiddelbruk og røyking i Noreg og reflektere over haldningar til rusmiddel (Samfunnsfag, Samfunnskunnskap). Mål for opplæringa er at elevane skal kunne gjøre greie for hvordan livsstil kan føre til sykdom og skader, og hvordan det kan forebygges (Naturfag, Kropp og helse). Kva, kven og kvifor FRI? 3.

FRI dekkjer fleire kompetansemål i Kunnskapsløftet Læring også til bruk på andre område Den kompetansen elevane skaffar seg gjennom FRI, kan dei også nytte på andre område. Gjennomføringa av opplegget har vist seg å verke samlande på elevane og ha ein positiv innverknad på skulemiljøet. I særleg grad er det den sosiale, digitale og munnlege kompetansen som blir oppøvd gjennom undervisningsopplegget. FRI eit program med mange medspelarar Kven er med i FRI? Programmet legg opp til eit samspel mellom lærarar, helsepersonell, foreldre og lokalmiljøet med eleven naturleg i sentrum. FRI byggjer direkte på Kunnskapsløftet, LK06 Lærarane er tilretteleggjarar for FRI FRI byggjer på sosial læringsteori og blir lagt til rette av lærarane på ungdomsskulen. Dei har pedagogisk bakgrunn, representerer kontinuitet og kjenner elevane godt. Vi vil rå skulane, og spesielt lærarane, til å samarbeide med skulehelsetenesta ved gjennomføringa av FRI. Gjennom FRI kan læraren vere med på å skape ein tobakksfri generasjon Skulehelsetenesta kan ha ei viktig rolle i FRI Skulehelsetenesta er ein viktig ressurs i det helsefremjande og sjukdomsførebyggjande arbeidet på skulen. Alle skulehelsetenestekontor får tilsendt FRI-permen, slik at dei kan setje seg inn i den rolla dei kan ha i programmet. Det er viktig at lærarane inviterer skulehelsetenesta med på gjennomføringa, og at skulehelsetenesta sjølv er ein aktiv pådrivar i samband med programmet. 4.

Engasjement og involvering frå føresette er viktig for å lykkast Føresette deltek aktivt Undersøkingar viser at der dei føresette engasjerer seg, blir resultata mykje betre. Det gjeld jamvel om dei vaksne røykjer eller snusar sjølve. Det er viktigaste er å ta eit klart standpunkt mot tobakk. Kvart år får føresette tilsendt ein informasjonsbrosjyre der dei blir oppmuntra til å snakke med borna sine om tobakk. Brosjyren inneheld ein FRI-kontrakt og praktiske råd om korleis ein bør handtere ulike situasjonar. FRI-sekretariatet sender ut informasjon til dei organa som føresette og elevar er med i. FRI på lag med lokalmiljøet FRI-nettverk blir organiserte av Fylkesmannen i kvart fylke. FRI har potensial til å bli ei sak som engasjerer og samlar ulike grupper i lokalmiljøet. Eit FRI-nettverk kan omfatte lærarar, elevråd, foreldreutval (KFU/FAU), tidlegare kursleiarar for VER røykfri, folkehelse koordinatorar, ressursgrupper som arbeider med spørsmål knytte til tobakk, ungdommens fylkesting o.a. FRI eit fellesprosjekt for heile lokalmiljøet Elevane i sentrum Elevane er aktive i gjennomføringa av programmet, både ved å gå inn på www.fristedet.no og gjennom sjølve undervisningsopplegget. Det er viktig at læraren opnar for ein god elevmedverknad og syter for at medverknaden frå elevane si side er knytt opp mot verdiane i FRI-programmet: sjølvstende, meistring og det å vere fri til å gjere eigne val. Alle elevar skal i arbeidet med faga få møte utfordringar som dei kan meistre på eiga hand eller saman med andre (Læringsplakaten). Kva, kven og kvifor FRI? 5.

FRI eit program som fungerer! Kvifor FRI? Tobakk er ein av dei faktorane som i størst grad medverkar til helseskadar og dødsfall i samfunnet. Ein kan bli avhengig av tobakk i tidleg alder; mange blir det allereie i ungdomsskulen. Erfaring viser at det er enklare å førebyggje at ungdom begynner å bruke tobakk, enn å hjelpe dei til å slutte seinare. Størst i Noreg nokon gong VER røykfri blei landsomfattande hausten 1997. Over 120 000 ungdommar, eller over 60 prosent av alle ungdomsskuleelevar, deltek i programmet kvart år. VER røykfri (no FRI) er dermed det mest omfangsrike systematiserte tobakksførebyggjande tiltaket retta mot ungdom som nokon gong er blitt sett i gang i Noreg. FRI-sekretariatet ligg i Sosial- og helsedirektoratet. Programmet blir distribuert i samarbeid med Utdannings direktoratet. Blant elevane som deltek i FRI, er det om lag halvparten så mange som røykjer og snusar, samanlikna med elevar som gjennomfører annan type tobakksundervisning. FRI (tidlegare VER røykfri) er eit treårig undervisningsprogram om tobakk for ungdomsskulen byggjer direkte på Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) er tverrfagleg inneheld tema og arbeidsmetodar som kan overførast til andre område kan vise til dokumentert effekt er gratis blir tilrådd i Rapport om forebyggende innsatser i skolen (2006) blir tilrådd av Helse- og omsorgsdepartementet blir tilrådd av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet er det største systematiserte tiltaket mot tobakksbruk retta mot ungdom som nokon gong er blitt lansert FRI til: - å gjere eigne val - å vere den du er - å tenkje sjølv 6.

Kunnskap hos elevane nøkkelen til å lykkast Her følgjer ei kort oversikt over kjernepunkta for kvart FRI-år. Kva skal elevane kunne etter 8. trinn? verdsetje personleg fridom og sjølvstende forstå kva Barnekonvensjonen inneber for si klasse/gruppe argumentere for kvifor eit stort fleirtal vel å vere fri frå tobakk, og forstå kvifor færre røykjer i dag enn tidlegare vere medvitne om at dei påverkar andre, og at dei sjølve blir påverka utvikle personlege alternativ til tobakk i konkrete situasjonar seie nei til tobakk på konstruktive måtar sjå at det er mange moglege måtar å oppnå det ein ønskjer seg på vere medvitne om kortsiktige konsekvensar av tobakksbruk etter 9. trinn? vere medvitne om ulike pressituasjonar og diskutere tiltak for å redusere press forstå kva motiv som ligg bak tobakksindustrien si marknadsføring forstå at det er vanskelegare å slutte å bruke tobakk enn det mange trur forstå at bruk av tobakk har mange konsekvensar sjå endå fleire fordelar ved å vere tobakksfri og etter 10. trinn? sjå at dei har endra seg sidan 8. trinn oppdage at dei kan påverke andre til å vere tobakkfri gjennomskode og skjerme seg mot forsøk på påverknad frå tobakksindustrien si side forstå at ein blir sterkt avhengig av snus drøfte ulike handlingsalternativ og konsekvensar av ulike val forstå at lungekreft berre er éin av mange konsekvensar tobakksbruk har for helsa sjå at dei sjølve kan påverke si eiga helse setje eigne grenser vere medvitne om den rolla dei har som førebilete for yngre ungdommar Kva, kven og kvifor FRI? 7.

Vil du vite meir? For meir informasjon om FRI kan du gå inn på www.fristedet.no FRIstedet.no er ein eigen nettstad for FRI-programmet. Her ligg det spennande informasjon og interaktive ressursar til bruk for elevar, lærarar og andre med interesse for tobakksførebyggjande arbeid.