Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo kommunale skolehager Historisk læringsarena for fremtiden 1 0 0
2 Oslo kommunale skolehager Oslo kommunale Oslo kommunale skolehager En viktig målsetting for skolehagene er at elevene opplever gleden ved naturen. Det settes fokus på å utvikle elevenes evne til å føle ansvar, respekt og forståelse for dyre- og plantelivet, samt å engasjere seg i naturvern og miljøforebyggende tiltak. Skolehagen kan være en læringsarena i arbeidet med forskjellige fag, for eksempel naturfag, og for Aktivitets skolen (SFO). I 2009 er det siden den første offisielle kommunale skolehagen ble etablert på Geitmyra i Oslo. Siden oppstarten har det vokst frem skolehager i hele Oslo, og i dag er det nærmere 30 skolehager som drives og brukes av rundt 40 skoler. I tillegg til at elevene kan lære å arbeide med jorda og dyrke mat, er det naturlig å fokusere på aktuelle temaer som økologisk mat, kortreist mat, miljø og klima, samt kultur og mangfold. Dette er temaer i flere læreplaner som matematikk, språk og naturfag. Skolehagene kan bidra med praktiske eksempler. Dette er nærmere beskrevet i denne brosjyren. Skolehagene kan være en samlingsplass og inspirasjonskilde for læring og lek for elever på barnetrinnet. I brosjyren er det hentet ut kompetansemål fra læreplanen som egner seg for undervisning i skolehagen. Til hjelp for skolene og lærerne er midtsidene utformet som et lite informasjonshefte med praktisk informasjon om hva skolehagene er, hva man kan gjøre der, hvor de ligger og de kan tas i bruk. Ta gjerne ut disse fire sidene og bruk dem i videre planlegging av aktiviteter. Velkommen inn i skolehagen!
Oslo kommunale skolehager 3 Samspillet mellom økonomi, økologi og teknologi stiller v tid overfor særlige kunnskapsmessige og moralske utfordringer for å sikre en bærekraftig utvikling. Opplæringen må følgelig gi bred kunnskap om sammenhengen i naturen og om samspillet mellom mennesket og natur. Fra Kunnskapsløftet læreplan for grunnskolen Hva er skolehagene i dag? Skolehagen er en læringsarena som kan gi elever impulser til å bli glad i naturen, respektere alt levende og få innsikt i økologiske sammenhenger. I skolehagen har elevene mulighet til å lære ved å gjøre. Her kan de kultivere jorda, dyrke grønnsaker og høste frukt. Læreplaner i Kunnskapsløftet dekker flere fag og områder hvor skolehagen kan benyttes. Hvor er skolehagene? I dag er det nærmere 30 skolehager som drives og brukes av rundt 40 skoler i Oslo. En oversikt over skolehagene og hvilke skoler som benytter den enkelte skolehage, finnes på midtsidene, eller du kan gå inn på www.utdanningsetaten. oslo.kommune.no/skolehager/.... og hva kan de bidra med? Målsettingene med de kommunale skolehagene i Oslo er blant annet å: > Gi elevene kunnskap om naturen > Utvikle elevenes evne til å oppleve og glede seg over naturen > Utvikle elevenes evne til å føle ansvar, respekt og forståelse for dyre- og planteliv i naturen > Utvikle elevenes engasjement i naturvern og miljøforebyggende tiltak I tillegg skal skolehagene bidra til økte kunnskaper i tverrfaglige emner, basiskunnskaper om matens opprinnelse og videreføring av kulturarven. Geitmyra er den største skolehagen og er dessuten hovedbase for skolehagevirksomheten. Du kan lese mer om Geitmyra på side 11.
4 Oslo kommunale skolehager kunnskapsløftet kunnskapsløftet og skolehagen Læreplanen i Kunnskapsløftet kan brukes aktivt for å utvikle spennende aktiviteter i skolehagen. Det gjelder i nær sagt alle fag. Bioforsk Økologisk* har utarbeidet en oversikt over noen kompetansemål i læreplanen som egner seg godt for undervisning i skolehagen. Norsk Etter 4. strinn skal eleven kunne: > skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst > beherske et tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kunnskap, erfaring, opplevelser, følelser og egne meninger Etter 7. strinn skal eleven kunne presentere et fagstoff muntlig med mottakerbevissthet, med eller uten hjelpemidler. Engelsk Etter 4. strinn er det et mål for opplæringen at eleven skal kunne forstå og bruke vanlige engelske ord og uttrykk knyttet til dagligliv, fritid og interesser og uttrykke dette både muntlig og skriftlig. For 7. strinn er det følgende mål: > eleven skal kunne forstå ulike muntlige og skriftlige framstillinger om selvvalgte emner > eleven skal kunne gi en kort muntlig og skriftlig presentasjon av et emne Samfunnsfag Geografi Kompetansemål etter 7. strinn: Eleven skal kunne forklare hvordan produksjon og forbruk kan ødelegge økosystem og forurense jord, vann og luft og drøfte hvordan dette kan hindres og repareres. Samfunnskunnskap Det er et mål at eleven etter 7. strinn skal kunne velge et tema, forme spørsmål og kaste lys over dem ved å bruke ulike kilder. Naturfag Forskerspiren Etter 2. strinn er det et mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen. Kompetansemål etter 4. strinn er at eleven skal kunne: > bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter > innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler > bruke enkle måleinstrumenter til undersøkelser Alle læringsmålene for 7. strinn er aktuelle for skolehagen. Kropp og helse Kompetansemål etter 2. strinn er at eleven skal kunne: > beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne Fenomener og stoffer Elevene skal etter 4. strinn kunne: > beskrive hvordan og drøfte hvorfor vi kildesorterer > gi eksempel på et kretsløp i naturen med utgangspunkt i biologisk nedbrytning
Oslo kommunale skolehager 5 Mangfold i naturen På det 2. strinnet er det et mål for opplær ingen at eleven skal kunne gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter. Kompetansemål etter 4. strinn er at eleven skal kunne: > samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter > observere og notere hva som skjer over tid med et tre eller en annen flerig plante > fortelle om dyr og samtale om hva god dyrevelferd er > argumentere for forsvarlig framferd i naturen Eleven skal etter 7. strinn kunne: > undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare funksjonene til de ulike plantedelene > undersøke og beskrive faktorer som påvirker frøspiring og vekst hos planter > fortelle om hvordan noen plante-, sopp- og dyrearter brukes i ulike tradisjoner, blant annet den samiske Teknologi og design Det er et kompetansemål etter 4. strinn at eleven skal kunne planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt. Matematikk Svært mange av læringsmålene har relevans for skolehagearbeidet. For eksempel oppmåling av areal, beregning av antall frø ut fra frøvekt, gjennomsnitt av avlinger, beregne antall planter på et areal og estimere tidsforbruk ved en arbeidsoppgave. Tenke globalt, spise lokalt: Det er en viktig oppgave å gi barn og ungdom informasjon om maten vi spiser. Alle trenger å få erfaring med egen dyrking og bruk av egne planter og vekster.
6 Oslo kommunale skolehager Mat og helse Læringsmål innenfor mat og livsstil, mat og forbruk og mat og kultur. Mat og livsstil Mål for opplæringen etter 4. strinn er at eleven skal kunne sette sammen og lage frokost, skolemåltid og mellommåltid i tråd med anbefalinger for et sunt kosthold. Mat og forbruk Kompetansemål etter 4. strinn er at eleven skal kunne: > undersøke ulike matvarer med tanke på smaksopplevelser > fortelle om en utvalgt råvare og hvordan denne inng i matvaresystemet, fra produksjon til forbruk Etter 7. strinn skal eleven kunne utvikle, lage og presentere et matprodukt. Visuell kommunikasjon For 2. strinn er det et mål at eleven skal kunne uttrykke egne opplevelser gjennom tegning. Design Etter 4. strinn skal eleven kunne: > planlegge og lage enkle bruksgjenstander > lage enkle gjenstander ved å strikke, veve, filte, sy, spikre og skru i ulike materialer Kroppsøving For temaet Aktivitet og livsstil er det et mål for opplæringen at eleven skal kunne gjøre greie for sammenhenger mellom ulike fysiske aktiviteter, livsstil og helse. Eksempler på aktiviteter og tema som kan knyttes til skolehagen Hvorfor økologisk drift og kortreist mat? Hvor kommer matpakka fra før den åpnes på skolen? Hvor kommer melet, brødet og eplet fra? Har vi dyrket og laget det selv, her i Norge, eller kommer det fra Asia eller Australia? Hva betyr det at melet og eplene har reist tusenvis av kilometer for å komme frem til min matpakke eller vt spisebord? En slik reise har en konsekvens for miljøet vt og klimaet. Transport og nedkjøling av mat medfører energiforbruk som slipper ut store mengder klimagasser. Matproduksjon og klimagasser Nå er det ikke bare transport av matprodukter over store avstander som fører til utslipp av klimagasser. Det kommer også an på type matprodukt og hvordan maten er produsert. Grønnsaker som er produsert i veksthus der det brukes energi til oppvarming, gir et mye større CO 2 -utslipp enn grønnsaker som dyrkes på friland. Og grønnsaker gjødslet med kunstgjødsel bidrar med mer utslipp av klimagasser enn grønnsaker som gjødsles med naturgjødsel. Det er også mer energikrevende å produsere kjøtt og melk enn grønnsaker. Mangfold i dyre- og planteliv Artsmangfold, både n det gjelder planter og dyr, er viktig for å sikre stabile økosystemer. Også innenfor landbruket er det viktig å opprettholde et mangfold av dyre- og plantearter. Og innenfor hver planteart kan det være et stort mangfold som det er verdifullt å ta vare på. Potet er en vekst som er spesielt godt egnet for å demonstrere genetisk mangfold. Elevbedrift > Salg av grønnsaksplanter for utplanting > Salg av urter og sommerblomster > Salg av grønnsaker og poteter > Produksjon og salg av syltetøy, chutney og saft * Hentet fra Skolehagen v! Av Kirsty McKinnon og Liv Birkeland, Bioforsk. Støttet av Møre og Romsdal fylke.
Oslo kommunale skolehager 7 En skolehage vokser frem Noen skolehager ligger der og venter på å bli tatt i bruk av ivrige lærere og elever. Andre kanskje ønsker å lage en ny skolehage som ligger litt nærmere deres skole. Uansett, så kan det være nyttig med tips og rettledning underveis for å komme i gang. På de neste sidene finner du en oversikt som viser hvor du finner skolehagene, en plan for hvordan dere driver en liten hage, samt litt praktisk informasjon. Disse fire sidene kan du gjerne ta ut og beholde som et lite informasjonshefte om bruk og drift av skolehagene. I tillegg vil hver skole og Aktivitetsskole få tilsendt en ressursperm med nyttig materiell, med fokus på fagene naturfag og mat og helse. Noen opplegg kan knyttes til undervisning i skolehagene. Skolene mottar permen i løpet av høsten 2009. På de fleste klassetrinn og i mange fag er det gode muligheter til å bruke skolehagen som ledd i å arbeide med kompetansemålene i den nye læreplanen. Matematikk, naturfag, kroppsøving og mat og helse er eksempler på fag som enkelt kan knyttes til arbeidet i hagen. Mulighetene er nesten ubegrenset for den som har lyst til å ta med elevene ut. Men undervisningen må planlegges og følges opp slik at eleven f et godt læringsutbytte.
KOMM SKOL UNAL EHAG E ER å r 9 200 1909 KOMM SKOL UNAL EHAG E ER 1909 200 0 10 9 0 10 skolehagene i oslo 2009 Grefsen Kapellveien 78 Grefsen skole Areal: 1,6 Oversikt og beskrivelse av den enkelte skolehage i Oslo, og hva de kan tilby. Brobekk Refstadveien Maridalen Gml. Maridalsvei Maridalen skole Areal: 0,2 Vahl og Lakkegata skole Areal: 20 Smestad Konventveien 27 Smestad (Vinderen) skole Areal: 3,2 Marienlyst Tusentrippen Voksen Arnebråtveien 120 Voksen skole Areal: 8 Huseby Sørkedalsveien 167 Hullbergmyra Lilleakerveien 60b Lilleaker skole, Bestum skole Areal: 4,3 Huseby skole Areal: 0,2 Bjørnsletta Åsjordet 3 Bjørnsletta skole Areal 0,1 Skøyen Monolittveien 6 Skøyen skole Areal: 0,2 Hengsenga Hengsengveien 1 Ruseløkka Skole Areal: 3 Uke 18-20 Sette poteter og løk ute og såing av squash inne. Uke 10-11 Såing av løvemunn og timian inne. Uke 20-21 Utplanting av løvemunn, timian, purre, persille, blomkarse, solsikke og blomsterert. Uke 23-24 Utplanting av squash, issalat og sukkerert. Uke 4 Dyrk karse på bomull i vinduskarmen. Godt på brødskiva. Uke 12-13 Såing av purre og persille inne. Greiner fra beskjæring av frukttrær, sibirkornell og gullbusk kan drives inne. Uke 16-17 Såing av solsikke, blomsterert og blomkarse inne. Uke 21 Såing av issalat og sukkerert inne. Uke 25 St.Hans og skoleslutt Evt plastdekking mot ugras. Januar Mars April Mai Juni Uke 27-32 Nyt sommeren og luk og vann litt. juli ALE MUN ER KOM EHAG SKOL ALE MUN ER KOM EHAG SKOL 00 9 Marienlyst skole Areal: 2,6 1909 2 1909 2 00 9
Skolehagen er den ideelle skolestue en friluftsskole. Vi har der det felt som, rett utnyttet, kan bli skolens beste anskuelsesmiddel. Med utgangspunkt i dyrkningsarbeidet kan man komme inn på nær sagt alle disipliner i skolen Henrik Solheim, bestyrer av Kristiania folkeskolers skolehager fra 1911-1923 Stig Garver Ytterborgs vei 145 Stig skole Areal: 2 Høybråten Bekkevoldveien 5 Lutvann Dr.Dedichens vei 75 Lutvann skole Areal: 1,2 Høybråten skole Areal: 1,3 Geitmyra Kierschowsgate 9 Bjølsen, Lilleborg, Grünerløkka, Sagene, Ila, Majorstua, Bolteløkka, Ullevål, St. Sunniva og Lønnebakken skole, Marienlyst PUH, Sogn/Svebu, Oslo Montesorri, Friskolen i Oslo, Høyskolen i Oslo Areal:40 Haugenstua Smiuveien 255 Bryn Teisenveien 31 Ullevålsveien Bolteløkka alle 8 Ullevålsveien skole Areal: 0,1 Trasop (Oppsal) skole Areal: 4,2 Gamlebyen Egedes gt 3 Bryn skole Areal: 2 Kampen Normannsgate 57 Kampen skole Areal: 1,3 Gamlebyen skole Areal: 0,3 Rustad Paal Bergs vei 30 Høyenhall Traktorveien 15 Høyenhall skole Areal: 2 Lambertseter Glimmerveien 42 Lambertseter skole Areal: 2 Haugenstua skole Areal: 5 Trasop Hellerudveien Manglerud Plogveien 22 Manglerud skole Areal: 9,8 Karlsrud Masteområde Rustad skole Areal: 4,5 Østensjø Østensjøveien 112 Østensjø Skole Areal: 0,1 Kastellet skole Areal: 2 Uke 36 Høsting av poteter, persille og løk, samt mer sukkerert, squash og timian. Uke 34 Høsting av squash, issalat, sukkerert og timian. Uke 38-40 Høsting av purre og resten av grønnsakene. Rydde, gjødsle og spavende. Tulipaner kan settes nå. Uke 40-~ Høstferie nå kan vinteren komme. Uke 46 Hyasinter, tulipaner, narsisser og krokus kan nå drives i potter inne for blomstring til jul. Uke 51 Husk småfuglene. August September Oktober November Desember
10 Oslo kommunale skolehager Å komme i gang Oslo kommunale skolehager gir i dag et godt og variert tilbud til skoler og Aktivitetsskolen (SFO), blant annet: > Kurs i skolehagestell > Råd og veiledning for skolene > Hjelp til å finne egnet areal > Driftsmidler (vanligvis kr 2000, pr skole) > Hjelp til pløying og fresing > Innkjøp av settepoteter, stikkløk, gjødsel og kalk > Ferdige planter fra skolehagens eget gartneri, klare til utplanting > Visning av demonstrasjonsfelt på Geitmyra Før sesongstart blir det hvert sendt ut et rundskriv til samtlige grunnskoler der det er mulighet for påmelding på kurs, bestilling av driftsmidler, m. m. Aktivitetsskolen (SFO), forskerspiren og skolehagen I forbindelse med innføringen av ny rammeplan for Aktivitetsskolen, skal skolene gjennomføre aktiviteter innen ulike målområder, deriblant natur, teknikk og miljø og mat og helse. Skole hagene passer godt til aktiviteter knyttet til disse målområdene. Mange skoler er miljøsertifiserte. Pedagogisk bruk av skolehagene er en naturlig innfallsvinkel i dette arbeidet. Gjennom temaområdet forskerspiren i naturfag er Kunnskapsløftet med på å konkretisere og fremheve forskertrangen hos barn og ungdom. Nysgjerrigpers arbeidsmetode er en forenklet variant av den hypotetisk-deduktive metode. Elevene setter opp mulige forklaringer om saken til et problem og samler opplysninger som de stiller opp mot hypotesene. N opplysningene er grundig diskutert og vurdert, skal elevene trekke konklusjoner om hva som kan være saken til fenomenet de har observert. I skolehagen er det uendelige muligheter for å studere, forske og stille spørsmål. Les mer om Aktivitetsskolen (SFO) på > www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/ aktivitetsskolen_sfo Les mer om Nysgjerrigpermetoden på > www.nysgjerrigper.no Du kan lese mer om skolehagene i Oslo på > www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/ skolehager/. Du kan også kontakte Tore Faller, leder for skole hagene i Oslo, på tel; 22 38 25 20 eller e-post; tore.faller@ude.oslo.kommune.no. Dyrkingstips: Så i melkekartonger og plant deretter ut. Slik blir plantene tidligere modne. På den måten kan dere også følge utviklingen på nært hold i klasserommet.
Oslo kommunale skolehager 11 Geitmyra senter for skolehagene i Oslo Geitmyra skolehage, eller Gjedemyren som det het den gang, ble etablert i 1909. Allerede fra starten var Geitmyra hjerte og sentrum for all skole - hage virksomhet i Oslo. Siden oppstarten for siden har det vært skolehagedrift på Geitmyra, som i dag er Norges største og nest eldste eksisterende skolehage. Bryn skolehage er fra 1907. Den ligger som en oase sentralt i Oslo og er læringsarena for opptil 15 skoler. Her finnes det en unik samling av 350 frukttrær, som også fungerer som genbank for frukttrær. Geitmyra er faglig og pedagogisk senter for skolehagevirksomheten i Oslo. Her kan man få hjelp og råd til etablering og drift av sin skolehage og det holdes kurs for lærere og ansatte ved Aktivitetsskolen. Fremtidens skolehage Geitmyra er ikke bare et historisk og kommunalt senter for skolehagene i Oslo, men vil også bidra til å være et senter for videreutviklingen av fremtidens skolehager. For å være en ressurs må temaer og undervisningsopplegg være interessante og aktuelle for dagens og fremtidens elever. Geitmyra og andre skolehager i Oslo er viktige møteplasser og populære fristeder for elever, familier og andre som søker frodige grøntområder midt i en travel by. Skolehagene er en unik kulturarv og en historisk læringsarena for fremtiden. Alle i arbeid, i skolehagen f både kropp og sjel sitt. Kristiania folkeskoles skolehave: Her er det eldste bildet fra "Gjetemyrsveien skolehage" fra 1911.
12 Oslo kommunale skolehager Hvordan det hele startet Idéen bak skolehagene er svært gammel, og kan ledes så langt tilbake som til kong Salomo, som levde ca 0 før Kristus. Fra kong Salomo, via Venezia på 1500-tallet og Tyskland på 16-1700-tallet, vokste det etter hvert også frem en kjennskap til og bevissthet rundt skolehagenes betydning og muligheter i Norge mot slutten av 1800-tallet. Grunnlaget legges i 1880-ene Allerede i 1856 ga Henrik Wergelands gode venn, professor Schübeler ut Havebog for Almuen, som var spesielt tilegnet den norske lærerstand. Så allerede den gang var det fokus på verdien av skolehager som et pedagogisk verktøy for skolene. I 1890-ene utmerket de to Oslo-lærerne Henrik Solheim og Johannes Smith seg med sin interesse og sitt arbeid for lærerhagene, som de ble kalt på den tiden. Disse to gjennomførte også flere studiereiser for å høste erfaringer fra andre lands arbeid med skolehager i Skandinavia og Europa, som de brakte med seg hjem og gjorde kjent....men man bare lo av mig, da jeg foreslog, at byens kostbare grund skulde tas til skolehaver og lægges op til de nye skolehuser, som ble bygget den gang. Og da det ikke nyttet det minste, at jeg stadig skrev og mindet om, hvilket betyningsfuldt arbeide, som kunne tas op paa dette felt, bestemte jeg meg til at ta fat selv og vise i gjerning, hvad her kunde gjøres. Intervju med Marie Jørstad i Dagbladet, 1909 I august 1900 søkte Hitterø skolestyre Kirkedepartementet om å få lov til å bruke to dager lig til hagedyrking med skolebarn under veiledning av lærere. Departementet innvilget søknaden, og dette representerer starten på etableringen av offentlige skolehager i Norge. Midlene sikres til anlegg av skolehager Den gang, som nå, kostet det en del penger å etablere og drive skolehager. I 1903 fremmet Norges lærerforening et forslag om endring i skoleloven, som skulle sikre kommunene midler til anlegg av skolehager. Forslaget Oslos første skolehage med Gyldenløvesgate i bakgrunnen anno 1906. Denne gutten prydet forsiden på den første norske boken om skolehagen: Skolehagen som undervisnings- og arbeidsfelt skrevet av Johannes Smith og utgitt i 1906.
Oslo kommunale skolehager 13 Henrik Solheim Skolehagepionér Marie Jørstad Skolehagepionér Skolehagen er den ideelle skolestue en friluftsskole. Vi har der det felt som, rett utnyttet, kan bli skolens beste anskuelsesmiddel. Med utgangspunkt i dyrkningsarbeidet kan man komme inn på nær sagt alle disipliner i skolen. Henrik Solheim, bestyrer av Kristiania folkeskolers skolehager fra 1911-1923 vant frem, og fra 1908 ble det gitt mulighet for bidrag fra amtskassen. En annen pionér fra den første tiden var Marie Jørstad. Hun var skribent og redaktør for sitt eget blad, Husmoderen, og begynte allerede i 1885 å skrive om skolehager. I 1906 fikk hun på privat initiativ lov til å bruke et jorde på gden Lille Frogner, kalt Bondejordet, vederlagsfritt av hoffsjef Løvenskiold. Der holdt hun på frem til 1913, da hun var blitt 80.
009 14 Oslo kommunale skolehager med skolehager i Oslo 1909 Arbeidet med Gjedemyren skolehave startet 25. mai. Den første tiden ble driften finansiert gjennom private bidrag og arrangementer. Overlærer Henrik Solheim fikk ansvaret for planlegging og opparbeidelse. Den første sommeren var det 700 elever fra seks skoler som jobbet der. 1946 50 Etter krigen ble det rift om de gode tomteområdene i Oslo, og flere skolehager måtte vike plassen for byggearbeidene som tok til. Selv om flere av disse fikk stilt nye områder til disposisjon, krevde det mye penger og arbeid for å få skolehagene i gang igjen. N vi i dag kan rive ned gjerdene rundt parkene i Oslo, n blomsterrabattene i parke og rundt nybygg f stå i fred, så skyldes dette ikke minst skolehagene. Den unge slekt som i skolehagen har lært å stelle med og å verne om planter og trær, g ikke etterpå ut og gjør hærverk. Intervju med bestyrer Hæreid i Norsk Skoleblad, 5. Juni 1937 1911 Oslo kommune overtar de ordinære utgifter for Geitmyra og øvrige spredte tiltak ved enkelte skoler. Henrik Solheim tilsettes som første bestyrer for skolehagene i Oslo. Det ansettes egen gartner og skolehagene utvikles, med hovedfokus på Geitmyra. 1923 Lærer Hans Waale overtar som bestyrer for skolehagene i Oslo. Systemet med fellesfelter for skolene innføres og utvikles. 1935 Anders Hæreid overtar som bestyrer. Dette et er det 3059 elever som deltar i undervisningen, opp fra 960 i 1912. Videre sterk utvikling av skolehagene frem mot 2. verdenskrig. 1940 45 Krigen medførte uro i forhold til etablering og drift av skolehagene, men hagene var svært viktige for matforsyning og kosthold. Søkningen til skolehagene var derfor stor under krigen, fra 2866 barn i 1940, til 6041 i 1941, men antallet gikk ned til 3113 i 1946. 1951 Per Vikdal blir styrer for de kommunale skolehager i Stor-Oslo. 1952 Skolehagene i Aker og Oslo slås sammen under én ledelse, med Per Vikdal som styrer. Et stort arbeid iverksettes for å sette skolehagene i Aker i stand, etter lengre tids forfall. I 50-ene, med stor utbredelse av bebyggelsen i Oslo, og behov for stadig nye skoler, økte også behovet for utvidelse av eksisterende og etableringen av nye skolehager. N Vikdal g av i 1962, er det skolehageundervisning ved 42 barneskoler i Oslo. 1963 88 Olav Løvold overtar som styrer. I de drøyt 20 ene han virker som styrer videreutvikles og utvides skolehagevirksomheten betydelig, slik at det er 82 grunnskoler som har adgang til skolehager.
Oslo kommunale skolehager 15 1989 2000 På begynnelsen av 90-tallet sank antallet skolehager drastisk og det var fallende interesse for å drive skolehagevirksomhet i Oslo. I 1989 nedlegges drift av gammel modell og skolehagen har ingen ansatte. Arbeidet blir delvis drevet av ulønnede ildsjeler, ivrige skoler, pensjonister og frivillige. I 1993 bevilget byrådet igjen penger til drift og en stilling til skolehagene. Tore Faller blir ansatt som leder. Driften har siden da ligget på omtrent samme nivå som dagens nivå, altså i overkant av 40 skoler som benytter seg av skolehagene i vanlig undervisningstid. 2009 Oslo kommunale skolehager feier -s jubileum. De senere har vi opplevd en gryende renessanse for skolehagene og for økologisk og rettferdig jordbruk. I løpet av depresjons- og krigsene ble skolehagene viktig for matforsyningen og kostholdet i Oslo. Det meste som kunne dyrkes ble benyttet. Hvilken mat som er bra for helsa er et spørsmål som alle er opptatt av. Hva vi spiser er et resultat av kulturen vi lever i, og henger nøye sammen med v identitet. Mat og helse er et prioritert målområde i rammeplan for Aktivitetsskolen. V Vi feirer! I 2009 feirer vi at Oslo kommunale skolehager er. Dette vil bli gjort på forskjellig vis i løpet av et. Her er en oversikt over de største begivenhetene: 19. mai Kjenn din by arrangement i regi av Bymuseet med jord under neglene, Geitmyra skolehage lever og jubilerer! Vandring ledes av Tore Faller. Frammøte: Ved porten i Kierschows gate, klokken 19:00 25. mai Det er siden spaden ble satt i jorda på Geitmyra for første gang. Landbruks- og mat minister Lars Peder Brekk deltar på feiringen sammen med byråd Torger Ødegaard og representanter fra Osloskolen. Elever og lærere fra Bjølsen, Ila og Sagene viser skolehagedrift fra ulike epoker. Frukttre nr 351 blir plantet. 13. september Geitmyradagen 2009 jubileumsarrangement Det inviteres til den lige familiedagen på Geitmyra søndag 13. september klokken 12:00-16:00. Det blir økologisk besøkshage, hest og vogn, natursti med overraskelser, besøk av kaniner og høner, salg av selvlagede produkter fra skolehagene og potet plukking til eget bruk. Kafémeny med vafler, kaker, drikke og grønnsaksuppe kokt på bål. Gratis adgang. Arrangører er Geitmyra Skolehage, Hageselskapet Oslo og Oslo Bygdekvinnelag.
Utdanningsetaten Strømsveien 102 Pb 6127 Etterstad, 0602 Oslo Tlf: 02 180 Faks: 22 65 79 71 Design og illustrasjoner: Creuna og Ohyeahstudio Foto: Side 10, 11 og 15: Tore Faller. Side 5: Henriksen, AV-sentral (1973). Side 8-9: Ole Walter Jacobsen. Side 13: Wilse (1907), tilhørende Oslo bymuseum, portrett fra Skolehave saken, Beretning 1919-1923. Side 15: Severin Worm-Petersen/Teknisk museum www.ude.oslo.kommune.no postmottak@ude.oslo.kommune.no O E R Kontaktinformasjon: Tore Faller, leder Kierschows gate 9 0462 Tlf: 22 38 25 20 E-post: tore.faller@ude.oslo.kommune.no Web: www.ude.oslo.kommune.no/skolehager 1 0 0 Kreditering: MetaBook 6 pt